Pluss Råmelkserstatning hos BondeKompaniet

Nyhet!

Nå kan du få Pluss Råmelkserstatning hos BondeKompaniet

TEKST: Martha Grøseth, Produktutvikler drøvtyggerfôr, Felleskjøpet Fôrutvikling FOTO: May-Linda Schjølberg

For lite eller for dårlig råmelk kan gi både produksjonstap, helseutfordringer som luftveissykdommmer og diare, og i verste fall død for å nevne noen av konsekvensene. I tillegg til å være viktig for dyrevelferd, produksjonsresultater (på kort og lang sikt) og økonomi, er god råmelkstilførsel til rett tid og av rett mengde og kvalitet viktig for å redusere antibiotikaforbruket.

RÅMELK – HELT RÅ! En del dyreslag som kalv, lam og kje er avhengige av passiv overføring av immunstoffer via råmelk ved fødsel fordi de ikke får tilførsel av dette via morkaka. Det er ofte mye fokus på innholdet av immunstoffer når man snakker om råmelk, men det er også viktig å nevne at råmelka inneholder en betydelig høyere konsentrasjon av mange andre viktige næringsstoff som fett, mineraler og vitaminer i forhold til vanlig melk. Den er en viktig matpakke for å få en god start på livet. Nedenfor viser en tabell et typisk næringsinnhold i råmelk og vanlig melk fra storfe.

Legg merke til forskjellen i tørrstoff-/ næringsstoffinnhold! Vær også oppmerksom på at innholdet varierer både mellom dyr og dyreslag.

RÅDENDE ANBEFALINGER OM TILFØRSEL AV IMMUNSTOFFER: 100 G IGG FOR KALV OG 20 G IGG FOR LAM Siden dyra ikke klarer å få i seg ubegrensa mengder råmelk, har dette derfor ført til at man har en anbefalt konsentrasjon av immunstoffer i råmelka, kommer man under den er det ikke sikkert man klarer å få i dyret nok melk til å nå anbefalt inntak av immunstoffer. Jo lavere innhold jo mer må du tilføre.

VANLIG RÅMELK ER OFTE BEST (OG BILLIGST) I utgangspunktet anbefales det å bygge opp en råmelksbank, om du har mulighet til det selv (mest vanlig på melkebruk), eller å få/kjøpe fra andre gårdbrukere som har til overs. Det er lov å gi/selge råmelk fra en gård til en annen, så sant dyra ikke er syke og det brukes til fôring av dyr. Råmelk av god kvalitet fra samme dyreslag er klart det beste alternativet om man har mulighet til å velge. Råmelka er gull verdt så det er viktig å ta godt vare på den om du selv har til overs eller har mulighet til å få /kjøpe fra andre produsenter. Det kan imidlertid være utfordrende å få tak i overskuddsråmelk av ulike årsaker og da kan det være bra å vite om alternativene:

RÅMELKSERSTATNING OG RÅMELKSSUPPLEMENT I BAKHÅND Det finnes i dag ulike alternativer eller tilskudd til vanlig råmelk. Disse kan deles i råmelkserstatning og råmelkssupplement avhengig av om de inneholder tilstrekkelige mengder immunstoffer,- her i form av IgG. Pluss Råmelkserstatning kan brukes dersom annen råmelk mangler eller i tilfeller der man har for liten mengde eller om det man har er av dårlig kvalitet. Da kan råmelka erstattes helt eller delvis av Pluss Råmelkserstatning og bør gis innen 6 timer etter fødsel. 1 pakke er nok til en kalv eller 5 lam/kje og holdbarheten er på hele 30 måneder.

Eksempler på gode råmelkssupplement er Pluss Kalvepasta til kalv og Pluss Amigo til lam. Et råmelkssupplement inneholder ikke nok immunstoffer til å kunne gi anbefalt overføring av immunstoffer, men de kan f. eks inneholde mindre mengder immunstoffer i form av en viss andel tørka råmelk eller immunstoffer i form av IgY fra eggepulver som kan virke positivt for immunforsvaret og/eller tarmhelsa. I tillegg er generell næringstilførsel viktig i form av energi, protein, mineraler, vitaminer, som

omtalt tidligere under den generelle virkningen av råmelk. Forsøk med ulike råmelkssupplement har kunnet vise til at både helse og tilvekst hos disse dyra har vært på nivå med de som fikk vanlig råmelk, men det er nok grunn til å tro at dette kan være litt situasjonsbetinget. Uansett hva du velger bør du ha planen klar ved fødsel slik at du ikke mister dyrebar tid.

PLUSS RÅMELKSERSTATNING – UTVIKLA I TRÅD MED ANBEFALINGER FRA KOORIMP Råmelk er et spesielt produkt når det gjelder hygienisk kvalitet og må varmebehandles på en spesiell måte for å ivareta innholdet av immunstoffer. Fordi det ikke er norsk kommersiell produksjon av tørket råmelk for dyrefôr i dag, er Pluss Råmelkserstatning laget av tørka råmelk fra sykdomsfrie besetninger i Frankrike og Tyskland. Råmelken blir samlet inn nedfryst fra besetningene ut fra hvor mye de ulike bestningene har til overs. Den blir så tørket på egne anlegg og skånsomt varmebehandlet og strålet i henhold til regelverket. Deretter testes den for sykdommene det ikke skal være spor av, og heller ikke antistoffer mot, slik at det ikke utgjør en fare for den dokumenterte dyrehelsa i Norge.Utover de lovgitte kravene til slike besetninger har det fra KOORIMP (norsk husdyrnærings koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import av levende dyr samt produkter) og veterinærinstituttet vært anbefalt å i tillegg velge råmelk fra besetninger som også kunne vise til at de er fri for IBR, BVD og paratuberkulose. Denne anbefalingen innfrir Pluss Råmelkserstatning.

RÅMELK

(fra råmelk til helmelk)

HELMELK

Utmelkingsnummer 1 2 3 6

Tørrstoff (%) 23,9 17,9 14,1 12,9

Fett (%)

6,7 5,4 3,9 4,0 Total protein (%) 14,0 8,4 5,1 3,1 Kasein (%) 4,8 4,3 3,8 2,5

Albumin (%)

6,0 4,2 2,4 0,5 Immunglobuliner (%) 6,0 4,2 2,4 0,09 IgG (g/l) 81 58 17 0,6

Laktose (%) 2,7 3,9 4,4 5,0

IGF-I (μg/L) Insulin (μg/L) Aske (%) 341 242 144 15

65,9 34,8 15,8 1,1

1,11 0,95 0,87 0,74

Kalsium (%) 0,26 0,15 0,15 0,13

Magnesium (%)

0,04 0,01 0,01 0,01 Sink (mg/100 mL) 1,22 - 0,62 0,3 Mangan (mg/100 mL) 0,02 - 0,01 0,004 Jern (mg/100 mL) 0,2 - - 0,05 Kobolt (μg/100 g) 0,5 - - 0,1 Vitamin A (μg/100 mL) 295 190 113 34 Vitamin E (μg/g fett) 84 76 56 15 Riboflavin (μg/mL) 4,83 2,71 1,85 1,47 Vitamin B12 (μg/100 mL) 4,9 - 2,5 0,6 Folsyre (μg/100 mL) 0,8 - 0,2 0,2 Kolin (mg/mL) 0,7 0,34 0,23 0,13

Kilde tabell: Taralrud, 2017

OBS! Man kan ikke med sikkerhet måle forbedringen av IgG mengde med refraktometer da tørking og stråling endrer lysbrytningsegenskapene noe for råmelka selv om de ernæringsmessige egenskapene og immunstoffenes egenskaper bevares.

Sau og lam:

Støttefôring og tilskotsfôr på innmarksbeite

Godt å rikelig vårbeite står høgt på ønskelista til sauebonden. Ungt beitegras om våren har ein svært høg næringsverdi og lamma er i ein alder der potensiale for tilvekst er høgst.

TEKST: Ådne Undheim, fagkonsulent storfe, småfe, hest og tilskuddsfôr FOTO: May-Linda Schjølberg

Ein sau med tvillinglam kan produsera 600 – 800 gram lammetilvekst under gode forhold på beite. Den produksjonen krev 3 – 4 FEm. Og sjølvsagt er 1 FEm beite, som dyra nyttar seg av sjølv, langt billegare å produsera enn 1 FEm surfôr frå rundballe. Tidleg slepp på vårbeite gir mindre smittepress og betre dyrevelferd, dersom vêret er bra.

STØTTEFÔRING OM VÅREN SIKRAR TILVEKSTEN I vår del av landet skiftar vêret fort, og tilveksten på beite vert uviss med lågare temperaturar. Samstundes har søyene ulik mjølkeevne genetisk. For å sikra tilveksten om våren er støttefôring ei god forsikring.

Tidleg tilvenning med Formel Lam frå fødsel i lammegøymer gjer at lamma lærar av kvarandre å eta kraftfôr. Kraftfôret utviklar drøvtyggjarfunksjonen og sikrar tilveksten.

Når lamma har lært å eta kraftfôr inne, vil støttefôringa på beite gå greitt om beitetilgangen eller mjølkeevna til søya går ned. Trillinglam vil få ein jamnare tilvekst.

Målet må vera ein tilvekst på minst 300 gram dei første 50 - 60 dagane. Høg tilvekst om våren er den beste garantien for ei god haustvekt.

TILSKOTSFÔR PÅ

INNMARKSBEITE

Lam som manglar kobolt av å gå på godt stelte innmarksbeite er ei velkjend problemstilling. Desse lamma sluttar å vekse etter midtsommar og må få tilført kobolt for å verte slaktemodne. I seinare tid har det stadig kome meldingar om blodprøvar som syner låge verdiar også for andre sporstoff, som til dømes kopar og selen. Blodprøvane er for det meste tekne av lam med dårleg tilvekst. Desse manglane oppstår ikkje om ein støttefôrar med fri tilgang på Formel Lam.

Det finst dei som ser sauen som eit beitedyr som må klara seg utan kraftfôr på innmarksbeite, men mineral, sporstoff og vitaminar er livsviktige byggesteinar for dyra. Sporstoff eller mikromineral som kobolt, sink, kopar og selen er viktige for immunsystemet og kroppen si evne til å ta opp og danne vitaminer. Men det er òg viktig for å unngå mastitt (jurbetennelse) og tilbakehalden etterbyrde, og omsynet til hud og det å unngå klauvlidingar, diaré og muskeldegenerasjon. Makromineral som kalsium, fosfor og magnesium er òg viktige for muskulaturen, hjartet, fordøyingssystemet, appetitten, fôrutnyttinga, mjølkeproduksjonen og for førebygging av sjukdomar som mjølkefeber og graskrampe.

Den sikraste måten å tilføra desse stoffa på, er å bruka det allsidige vitamin- og mineralpreparatet Pluss Sau i pulver. Dette kan gjevast i fri tilgang ute på beite. Får dyra saltslikkestein (naturell) i tillegg, vil opptaket liggja ein stad mellom 10 -20 gram per dyr og dag.

Utan saltslikkestein kan opptaket av Pluss Sau auka og dyra kan eta meir enn trongen. Vi anbefaler alltid å ha saltsteinar (fleire variantar) på beite.

Mineraltrongen kan også dekkjast med å bruka Pluss VM-blokk, Pluss mineralstein og Pluss Saltslikkestein med mikromineral, men opptaket frå desse åleine vert i praksis for lite.

Sørg for god og allsidig fôring

Vårt Formelsortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov.

Formel Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. Tilsatt ekstra E-vitamin for søyer med 3 lam eller mer, og metionin for mer levedyktige lam. Formel Sau Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam. Formel Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam. Formel Lam Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, mens de går sammen med mora og dier på beite.