Utvikler morgensdagens svinefôr tidligere har sett, sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) som i slutten av januar avsluttet fôrforsøket på gris i samarbeid med Topigs Norsvin i forsøkshuset i Klepp i Rogaland

Utvikler morgendagens svinefôr

– Forsøket viser en daglig tilvekst vi aldri tidligere har sett, sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) som i slutten av januar avsluttet fôrforsøket på gris i samarbeid med Topigs Norsvin i forsøkshuset i Klepp i Rogaland.

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: May-Linda Schjølberg

dagens svinefôr

Knut Røfl o Innføringen av ny genetikk på gris de siste fem årene har skapt et behov for nye fôrresepter. Antall avvente smågris per purke har i perioden 2015 til 2019 økt fra 25,2 til 27,9. Det betyr at purka må melke mer og derfor også trenger mer energi.

FELLESKJØPET LEDER AN I PURKEFÔRING Norge har i flere tiår stått i en særstilling når det gjelder gris og fôreffektivitet. Knut Røflo trekker det så langt som å si at Format purkefôr fra Felleskjøpet leder an i utviklingen. – For noen år siden skulle vi gjøre et fôringsforsøk i Nederland der en diskusjon oppstod fagfolkene imellom. Ingen trodde at ei purke kunne ha et fôropptak som vi foreslo, smiler Røflo som tror at noen av Fôrutviklingens anbefalinger etter hvert har blitt praksis. – Slike erfaringer er artige å ha med seg, men det beste av alt er jo at dette baseres på praksis. Vi foreslo et fôringsregime basert på praktisk bruk hos norske bønder. Felleskjøpet har kunder som er flinke til å ta kunnskapen i bruk, påpeker Røflo.

DET GENETISKE POTENSIALET MÅ TAS UT PÅ SLAKTEGRIS Felleskjøpet Fôrutvikling jobber aktivt med utviklingen av nye fôrresepter for å imøtekomme den nye genetikken og er meget godt fornøyd med de ferske resultatene fra forsøket i Klepp. – Vi skal ligge i forkant og forstå hva framtidens genetikk betyr for hvordan vi skal fôre grisen i morgen, fastslår han.

Nå analyseres data fra forsøket i Klepp som deles med Topigs Norsvin. For dem er denne kunnskapen viktig når de skal gi fôringsråd til sine globale kunder i 55 land over hele verden. – Vår oppgave er å anvende kunnskapen fra dette forsøket med tanke på sammensetningen av næringsstoffer i fremtidige fôrresepter, sier Røflo som poengterer:

SMÅ, MEN VIKTIGE SKRITT – Å sørge for at såvel dagens som morgendagens griser får tatt ut sitt genetiske potensiale samtidig som det skaper god økonomi for bonden, er en hovedoppgave. – Hva har dere gjort i dette forsøket for å oppnå denne tilveksten dere aldri før har sett maken til?

– Vi bruker kjente teknikker og den omfattende innsikten vi har tilegnet oss etter snart hundre fôringsforsøk i grisehuset i Klepp de siste tjue årene.

Ifølge Røflo er det ikke de radikale grepene som er gjort, men: – Det handler om å ta små skritt, om å ha kontroll på hva du tilfører av næringsstoffer og på å forstå hva grisen behøver. – Det blir lagt merke til at vi jobber framtidsrettet. Derfor kom også Topigs Norsvin til oss når de ønsket å få mer kunnskap om framtidens genetikk på slaktegris, påpeker han. – Når vil det nye fôret være på markedet? – Grisen vil nok endres gradvis i løpet av noen år. Vi skal sørge for at vi har det fôret som er best tilpasset den genetikken som til enhver tid råder i markedet, svarer fôrutviklingsdirektøren som nylig deltok i en høring i Stortingets miljø- og energikomité.

ATTRAKTIV SAMARBEIDSPARTNER – Akkurat nå samarbeider vi med en ledende aktør innen tilskuddsfôr til gris, der vi ser at vi kan oppnå samme tilvekst med redusert bruk av protein i kraftfôret. Dette er et vesentlig bærekraftselement og derfor svært interessant.

Knut Røflo karakteriserer den korte veien mellom norsk landbruksforskning og praktisk bruk som unik. – Dette gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner. Vi kommer til å komme med nye klimarelaterte løsninger der norske bønder er en stor og viktig ressurs! De følger med, de er interesserte og de har kompetanse, fastslår han og legger til at akkurat dette poenget også ble fanget opp av flere stortingspolitikere.