Kraftfôrblandingene optimeres av næringsstoffer som er det viktigste når kraftfôrblandingene utvikles, eller optimeres, som det heter på fagspråket. Men optimererne i FKRA har også flere andre hensyn å ta

Keilih Nyback Hagen, direktør innkjøp og optimering.

Flere ytre faktorer krever også plass når KRAFTFÔRBLANDINGENE OPTIMERES

I utgangspunktet er det sammensetningen av næringsstoffer som er det viktigste når kraftfôrblandingene utvikles, eller optimeres, som det heter på fagspråket. Men optimererne i FKRA har også flere andre hensyn å ta.

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

– I dag, med bærekraft, klima og utnytting av lokale innsatsfaktorer på agendaen, er for eksempel mange forbrukere opptatt av norske råvarer og hvordan vi kan bruke alternative proteinråvarer til soya, sier Keilih Hagen.

Ti år som optimerer i FKRA har ikke bare gitt henne verdifull erfaring i reseptutformingsarbeidet som sådan, men også i hvordan stadig flere ytre faktorer spiller inn i norsk kraftfôrproduksjon. Dette kommer godt med når Hagen nå har gått over i stillingen som direktør for innkjøp og optimering i FKRA, noe som gir henne en langt mer strategisk rolle.

RIMELIGST MULIG Et landbruk i utvikling, med store sprang i de fleste produksjoner, krever mer av optimeringsarbeidet som blir stadig mer komplekst. – I utgangspunktet skal vi lage et best mulig produkt til en lavest mulig pris. Alle råvarene vi setter sammen etter spesifikke krav i hver enkelt resept, er gjort med tanke på å produsere den rimeligste blandingen for bonden. Så kan man stramme inn eller løse opp med utgangspunkt i denne, forklarer Hagen. – Når premissene for kraftfôret endres, betyr det imidlertid at vi må ta flere hensyn som ikke nødvendigvis verken gagner bondens økonomi eller produksjonsresultatene som sådan. Så lenge norske forbrukere i dag er opptatt av bærekraft, kortreist mat og klima, får det innvirkning på innholdet i kraftfôret der vi de siste årene har gått over til sertifiseringsordninger som Pro Terra, RTRS og RSPO for blant annet soya og palmeolje, fortsetter hun.

I TETT SAMARBEID FKRA har i dag to optimerere som utvikler fôrreseptene til FKRA i tett samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og konsulentene på kraftfôr og marked. – Vår jobb er å utnytte råvarene til fulle. I tillegg skal vi lytte til markedets behov og rette oss etter nye myndighetskrav, slår Hagen fast.

De ulike reseptene baseres i all hovedsak på næringsinnhold, det vil si sammensetningen av protein, stivelse, fett, vitaminer og mineraler. – Vi ser ikke bare på næringsstoffene i seg selv, men også på hva de består av. I tillegg kommer selve råvaresammensetningen, forklarer hun.

Hva den enkelte kraftfôrresept gir av energi til dyret og hva det klarer å ta opp, er selvsagt også styrende.

– VI BRUKER ALT NORSK VI KAN Det ligger en del klare rammebetingelser rundt tilgjengeligheten av de ulike råvarene som benyttes i norsk kraftfôrproduksjon. For eksempel er kraftfôrprodusentene pålagt å bruke alt tilgjengelig norsk korn i reseptene sine, hvert eneste år. Importkvotene på karbohydrater bestemmes ut fra hvor mye norsk korn det til enhver tid er tilgang på. – Når det i dag påpekes at norskandelen av kornet må opp, så er det samtidig viktig å understreke at alt norsk korn som produseres hvert år, brukes, sier den nye FKRAdirektøren.

Norsk kraftfôr skal i utgangspunktet bestå av rundt 72 prosent karbohydrater som stort sett kommer fra norsk bygg, havre og hvete. Utover det benyttes importerte råvarer som mais, hvetekli og melasse. – Reseptene skal ikke utelukkende bestå av typiske kornråvarer, men også av nødvendige proteinråvarer. Disse er vanskeligere å dyrke i Norge, noe som gjør det hensiktsmessig å importere proteinkilder som supplementer til det norske kornet, fortsetter Keilih.

ALLTID UTGANGSPUNKT I FAKTISKE VERDIER I tillegg til mengden råvarer, må optimererne også forholde seg til endringer i andelen av for eksempel protein og stivelse i råvarene. – Når vi optimerer, tar vi utgangspunkt i næringsinnholdet i hver eneste råvare, ikke i tabeller eller fjorår, men i de faktiske verdiene, understreker Hagen. Optimeringsarbeidet er ikke automatisert. Her går man nøye til verks i alle råvarepartier, hver eneste gang. De siste årene har også et omfattende arbeid blitt gjort både i forhold til næringsstoffer og uønskede stoffer som for eksempel antinæringsstoffer og mykotoksiner, som kan variere innen det enkelte råvareparti og også mellom sesongene.

HVERT DYRESLAG SIN GRUNNRESEPT Som landbruket har utviklet seg, har også kraftfôrreseptene gjort det, både i næringsinnhold og antall resepter. – Vi jobber utfra en grunnresept for hvert dyreslag, levert av Felleskjøpet Fôrutvikling. Så tas det hensyn til hvilken produksjonsform det er snakk om og til slutt hvor i produksjonssyklusen dyret befinner seg. Hver resept har en spesifikk hensikt, forklarer Hagen.

En ting er større kunnskap om hva dyrene trenger i den livs- og produksjonssyklusen de er i, en annen ting er etterspørselen etter forskjellige sluttprodukter. – Ta eggproduksjon som eksempel. Her tilbyr FKRA tre sortimenter forholdsvis like i sammensetning og næringsinnhold, men med forskjeller som gir ulik farge på eggeplomma. Her er det altså sluttbruker som påvirker fôrresepten, fastslår optimeringsdirektøren.

DET HANDLER OM HVA DU OG JEG VIL SPISE Kraftfôrproduksjon handler med andre ord også om hva forbrukerne vil spise og om hvordan maten ser ut og/eller smaker.

Keilih Hagen er tydelig på veien videre: – Vi skal sørge for at bonden har så lave produksjonskostnader som overhodet mulig, med de krav, påbud og behov som hele tiden kommer og som vi må forholde oss til. Det er et utfordrende oppdrag, men samtidig også det som gjør det så givende å jobbe med.