Vårt Felleskjøp

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2019

Ung satsing:

PERFEKT START I PURKERING SIDE 7

Dieselgaranti fra JD SIDE 26

Lever det gode liv på Træ Gården SIDE 30

Årets grovfôr SIDE 14

Nye tilpasninger i landbruket SIDE 4

Tøffere tider D

et er tøffere tider i landbruket. Tørkesommeren i fjor var en vekker på hva som kan skje når hele Nord-Europa ble rammet i en og samme vekstsesong. Krav om endring i forhold til miljø, klima, dyrevelferd, kjøttforbruk og redusert melkeproduksjon blir tydeliggjort gjennom utallige innslag på nett, tv og aviser.

Forbrukerne gir oss tydelige signaler på retning. Det rammer også FKRA. Akkurat nå er den store bekymringen at norsk melkeproduksjon skal ned. Det skyldes bortfall i eksport av Jarlsbergost, redusert melkeforbruk og økt import av melkeprodukter.

Melkeproduksjon er en av bærebjelkene i norsk landbruksproduksjon. Grasområdene og kornområdene er gjensidig avhengig av hverandre. Først og fremst er det alvorlig for melkeprodusentene som de siste årene har satset mye på å bli mer effektive gjennom økte melkekvoter, lausdriftsfjøs og automatisert melking.

Store kornavlinger i Norge gjør det nødvendig å øke bruken av norsk korn i kraftfôret, og kornprodusentene er helt avhengig av at vi finner gode bruksområder for alt norsk korn som blir tilgjengelig. At kraftfôrforbruket går vesentlig ned, vil gi noen utfordringer.

Felleskjøpene har alltid vært den beste garantisten for at balansen mellom korn og kraftfôr blir opprettholdt.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og Anne Linn Olsen FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 23, november 2019 FORSIDEBILDE: Solvor og Leif Rune Sundfør FOTO: ANNE LINN OLSEN

Bildet på denne siden er tatt av May-Linda Schjølberg.

FKRA må allikevel tilpasse seg den gjeldende situasjonen, og akkurat nå prøver vi etter beste evne å se inn i glasskula. Hvilke konsekvenser får det når kraftfôrsalget til drøvtyggere faller med 10%, 15% eller kanskje opp mot 20-30%? Melkeprodusentene utgjør en betydelig portefølje for FKRA både ved investeringer i maskin og redskap, samt kjøp av kraftfôr og andre driftsmidler.

Ledelsen og styret i FKRA har signalisert kostnadsjakt. Signalet på årets medlemsmøter er å være føre var. Våre verste antagelser slår ikke alltid til, men vi må planlegge for det.

Denne utgaven av Vårt Felleskjøp handler litt om tøffere tider, men først og fremst skal vi prøve å spre optimisme med det Felleskjøpet Rogaland Agder har å tilby av produkter og tjenester. Vi i redaksjonen tror vi har lykkes godt med det denne gang.

Velkommen til nytt magasin – god lesning.

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

FAGARTIKLER

KUNDEBESØK

14 Årets grovfôr

10 God ventilasjon og godt team­arbeid betaler seg

16 Ammeku

26 Dieselgaranti til Lista-bonde

22 Grisens velferd og produktutvikling i Felleskjøpet

30 Det gode liv på Træ Gården

12 Standard ventilasjonskontroll fra Felleskjøpet

40 Rabatter og fôrforbruk er viktig for fôringsøkonomi 48 Husk å rengjøre silo og fôrings­­anlegg 50 Brasil brenner, og vi bryr oss!

54 Lønsamt å fôre opp lam som ikkje er slaktemodne

DET SKJER I FKRA

4 Nye tilpasninger i landbruket 24 Vil halting i slaktegrisbesetninger til livs 36 Formelfjøset etter fem måneders drift 38 FKRA tilbyr solcelleanlegg

7 Perfekt start i purkering

39 Gode erfaringer med to dekksett

DIVERSE

18 Kraftfôrmøtet: – Vi må følge med i timen 28 Møt våre kraftfôrkonsulenter!

34 Stor, internasjonal previsning på Jæren 42 Vil ha flere produsenter på banen 44 Hvordan redusere fosforutslipp fra enmaga dyr?

46 FKRA – totalleverandør til bonden 52 Ny møteplass for matinteresserte i Stavanger

51 Godt kornår

55 Aktuelle produkter som kan gi deg økt lønnsomhet

56 Spennende tider i AM Nutrition 57 Husk å mate småfuglene!

58 Nytt fra FK butikken

D E T SK J ER I FKR A

Nye tilpasninger i BETHI DIRDAL JÅTUN

Store endringer og omstillinger i landbruket forhindrer ikke FKRAs satsing på digital utvikling, og selv om administrerende direktør Per Harald Vabø varsler kostnadskutt, øyner han samtidig nye muligheter.

– Jo tidligere vi kommer i gang, jo mindre brutalt behøver dette å bli, sier FKRA-direktøren og viser til at den veksten landbruket de siste årene har opplevd nå er i ferd med å flate ut. Omstilling er påkrevd.

MINDRE SALG AV DRØVTYGGERFÔR I slutten av august kom meldingen fra konsernledelsen i Tine om kutt av kostnader med én milliard kroner som følge av Jarlsbergostens eksportstopp. Dette får store konsekvenser ikke bare for Tine-konsernet som sådan, men i aller høyeste grad også for melkeprodusentene. Håpet om at produktutvikling og markedsføring skulle demme opp for produksjonstapet slo ikke til, tvert imot har det totale melkekonsumet i Norge gått ned og osteimporten økt i omfang.

– For FKRA betyr dette at markedet for salg av drøvtyggerfôr kommer til å bli mindre, samtidig som vi opplever at totalmarkedene for svin- og fjørfefôr flater ut. Men samtidig som endring og omstilling er krevende, åpner det også for nye muligheter. Det må vi ikke glemme, sier Vabø som understreker at de må jobbe enda mer bevisst og være tettere på markedet framover.

Vi må ta på oss norske briller når vi leser rapporten.

Ellers blir det hele veldig generelt, noe ingen av oss er tjent med.

Per Harald Vabø, administrerende direktør i FKRA

4 VÅRT FELLESKJØP

NY NETTBUTIKK – I fjor avsluttet 25 personer sitt arbeidsforhold hos oss.

Trolig opplever vi en nedbemanning under normale omstendigheter også framover i tid, noe som gjør at vi kan slippe å gå til oppsigelser.

Vabø ser for seg at de kan gjøre flere arbeidsprosesser enklere og utnytte ressursene mer optimalt. Disse aspektene ivaretas ikke minst gjennom organisasjonens storsatsing på digital utvikling.

Tidlig på nyåret lanserer kraftfôrprodusenten ny nettbutikk. Der tilbyr vi en sterkt utvidet «Min side»funksjon hvor bøndene ikke bare kan bestille kraftfôr og få oversikt over hva og hvor mye de tidligere har bestilt, men også et sted der de kan lagre, finne og bestille grovfôrs­ analyser, jordanalyser, enkle fôrplanleggingsprogram osv.

Muligheten for en sømløs kopling til andre programmer eller samarbeidspartnere av FKRA er også mulig, eksemplifiserer Vabø, som mener at dette er å dra digitaliseringen ut mot landbruket enda et hakk videre.

– Bonden får her en butikk som er åpen døgnet rundt og som han kan handle i når det måtte passe. Det gjør det lettere å planlegge dagen, sier han og påpeker at den nye nettløsningen i en overgangsperiode vil kreve mer ressurser, men at det deretter vil stabilisere seg og gi effektiviseringsgevinster.

Den nye nettbutikken er først og fremst lagt til rette for bøndene, men den vanlige forbruker kan selvsagt også handle i den nye nettbutikken.

– De fleste kjøp starter på nettet i dag. Nettbutikken er derfor ikke bare opprettet med tanke på å være en salgskanal, men blir også en viktig markedsføringskanal for oss, sier han.

DATTERSELSKAPER GJØR DET BRA I omskiftelige tider med krav om endring, er det godt å kunne konstatere at FKRAs datterselskaper gjør det godt.

Her står AM Nutrition i en særstilling.

– Vi har datterselskaper som bidrar positivt til resultatet i konsernet og ser for oss at de i denne strategiperioden bare skal kunne bidra enda mer, sier Vabø og viser til AM Nutrition som det mest fremgangsrike. Selskapet selger protein og stivelse, prosessert av erter. Proteinet går blant annet til pet food i Europa.

– Etterspørselen etter protein fra erter til humant konsum både til erstatning av soya i vanlige blandingsprodukter og til rene vegetarprodukter, er også sterkt økende i det europeiske markedet, noe vi merker, fortsetter han.

I likhet med resten av landbruket reagerer Vabø på at produksjon av rødt kjøtt gjøres til en klimaversting: UNYANSERTE SYNSPUNKTER – Det er tragisk at så mange har så sterke formeninger om denne produksjonen uten å vite hva de snakker om. Vi har en fantastisk landbrukspolitikk i Norge, der vi dyrker korn i kornområdene og gras i grasområdene. Hele forutsetningen for å få noe ut av produksjonen i grasområdene er at vi produserer rødt kjøtt fra ku, sau og storfe. Og her trenger vi kraftfôr til å utnytte ressursene. Dessuten, kornet som ikke kan gå til humant konsum, går til kraftfôr, og så er vi selvforsynt med melk, kjøtt fra svin, fjørfe og egg. Skal Norge kunne være selvforsynt og slik bidra i global sammenheng, kan ikke disse grasområdene brukes til så mye annet enn kjøtt fra beitedyr. Slik er det.

FKRA-direktøren mener at mange leser FNs klimarapport med feil briller.

– Vi må ta på oss norske briller når vi leser rapporten.

Ellers blir det hele veldig generelt, noe ingen av oss er tjent med, fastslår han.

VIKTIGE MØTER MED GRASROTA Vårt Felleskjøp treffer direktøren i FKRA midt i medlemsmøteperioden. To er så langt unnagjort, - i går kom han ikke hjem før rundt midnatt.

landbruket

– Det merkes, sier han og tar en stor slurk kaffe.

Men møtene vil han på ingen måte korte ned på: – Prat og meningsutveksling står sentralt. Vi får ærlige tilbakemeldinger, og folk følger godt med, sier han anerkjennende og forteller at de han så langt har snakket med blant annet har vært opptatt av hvordan argumenter i landbrukets disfavør får grobunn i opinionen.

– De er opptatt av klimautslippsdiskusjonene, forbrukernes holdninger til kjøtt og dyrevelferd, mangel på kunnskaper, lobbyvirksomhet osv., sier han.

Selv er han ikke i tvil: –Vi må forene oss og samarbeide for å nå ut til forbrukerne med budskapet vårt. Om vi bruker like mye krefter som under «Nei til EU»-kampanjen i sin tid, kan vi nå fram. Det er jeg sikker på.

– Men er det mulig å få til i dag, tror du?

– Ja! Svaret kommer kort og kontant. Han er ikke i tvil om at en forening av krefter vil gi resultater.

Og at Per Harald Vabø lufter dette både på medlemsmøter og andre steder framover, er nok svært sannsynlig.

Vi må forene oss og samarbeide for å nå ut til forbrukerne med budskapet vårt.

Per Harald Vabø, administrerende direktør i FKRA

VÅRT FELLESKJØP 5

Velg rett fôringsstrategi

Format Slaktegrissortiment En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi.

Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din fagkonsulent for en lønnsom fôrprat.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Spør oss om: • Format Stjerne • Format Vekst • Format Flex • Format Soft • Format Komplett

KU N DE B E SØK

Solvor og Leif Rune tar godt vare for dyra.

PERFEKT START I PURKERING BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Ung satsing:

Da Solvor (28) og Leif Rune Sundfør (31) ble invitert til å gå inn som satellitt i Nes Purkering, grep de sjansen og driver i dag smågrisproduksjon på andre året.

Begge er vokst opp på gård. Hun som odelsjente, han som svært interessert – men uten odel.

Foreldrene til Solvor har såvidt rundet 50 og er fortsatt i full vigør.

Skulle det bli gårdsdrift på de to, måtte de kjøpe.

FIKK EN TELEFON Leif Rune hadde vært på utkikk lenge da telefonen kom: Om de ville kjøpe Fjedle gard i Våg nord for Aksdal, en gard midt mellom gardene BLA OM VÅRT FELLESKJØP 7

han og Solvor kommer fra, og en gard han kjenner ut og inn etter flere år som avløyser.

Svaret var selvsagt ja. Året er 2014, det er vår og det unge paret er fulle av pågangsmot når de overtar.

– Vi har bodd ett år i leilighet – for Leif Rune var det nesten ett år for mye, sier Solvor og ler. Ektefellen er utdannet bilmekaniker og har de siste årene jobbet ved et landbruksverksted, men sørget for å holde bondetilværelsen ved like gjennom blant annet leie av en gård med ammeku. Solvor jobbet i diverse deltidsstillinger innimellom barselpermisjoner og studier og har i dag en femti prosents stilling ved et leirsted ikke langt fra gården de driver sammen med sine tre jenter på to, fire og seks år.

– Vi hadde termin på den yngste samme dag som det aller første innsettet kom, smiler Solvor og legger til: – Det er ikke å anbefale... Men det gikk heldigvis bra!

MYE ARBEID Det var sauer på gården da de overtok. I dag har de en flokk på 70 vinterfôra sauer.

– En fin flokk, godt ivaretatt, beskriver Leif Rune. Sauefjøset, derimot, trengte oppgradering. Ny innredning og nye golv er kommet til i løpet av de siste årene. Også bolighuset fra 1929 har de pusset opp.

– De som drev gården før oss bodde ikke her, men i Aksdal og dro fram og tilbake, sier Leif Rune forklarende.

Nå har de fått på plass varmepumpe og et nytt bad i andre etasje og ellers satt sitt preg på huset gjennom malingsstrøk og møbler.

Om ikke lenge står badet i første for tur.

– Vi må ta det skritt for skritt.

o Velf

r tje

nt di p

lom r fo

be

st

8 VÅRT FELLESKJØP

es

ate l

itt

i pu

rker

i n ge n .

Planen var å utvide sauedriften på gården, men Innovasjon Norge, som årene før hadde vært rause med tilskudd til nye sauefjøs, hadde plutselig stoppet pengestrømmen.

Dessuten hadde prisene begynt å stupe.

– Med signaler om overproduksjon ønsket vi ikke å bidra til denne, påpeker Leif Rune.

– 14,2 avvente smågris per purke er et meget høyt tall, sier han og viser til at gjennomsnittstallet det gjerne opereres med i disse sammenhenger nå ligger på 12,2 smågris per purke. Da Solvor og Leif Rune startet sin virksomhet, lå imidlertid gjennomsnittstallet på 10,5 avvente smågris per purke.

VALGTE GRIS – Vi måtte gjøre noe annet. Med min erfaring fra ammeku, kunne det være en aktuell produksjon. Vi var også innom melkeproduksjon. Men så begynte Gert å mase om at vi måtte starte med gris. Leif Rune blunker smilende til Gert Vognstoft, FKRAs salgskonsulent svin som er innom på en snarvisitt.

En ledig plass i Nes purkering avgjorde det hele. Da hadde paret allerede undersøkt litt mer vedrørende griseproduksjon.

– Å begynne som satellitt i en purkering, er utrolig gunstig for unge bønder. Investeringen er relativt overkommelig, besetningsstørrelsen er fin og så kommer man inn i et system der det er lettere å innhente andres erfaringer, påpeker Vognstoft.

– Vi så at prisene på gris var på vei opp igjen. Dessuten ville vi være rimelig tett på dyra, noe som for oss er viktig, fortsetter Leif Rune.

Det nye grisehuset hadde en prislapp på rundt sju millioner kroner.

– Skulle vi ha drevet alene, utenfor purkeringen, ville vi fort ha kommet opp i 12 millioner, påpeker han.

HVA ER VIKTIG? – Hva ligger bak de gode tallene?

– Vi er nøye med å se til smågrisene. Gir tilleggsfôr til de som trenger det, legger de inntil spenen eller holder dem inntil for at de skal få melk. For oss er det viktig å få alle med, sier Solvor.

– Noen dyr har dårlige odds, men vi gir dem ikke lett opp, legger Leif Rune til. Han understreker også viktigheten av å lytte til andres gode råd, tips og triks.

– Og så må vi selv teste ut. Det er viktig å være tett på produksjonen, bruke tid.

Under den ukelange grisingen er også avløyseren med – og de deler døgnet i tre vakter slik at de hele tiden er på plass om noe skulle skje.

– Jeg har som regel alltid de travleste nettene, da jeg er bedre på nettene enn Leif Rune, smiler Solvor.

Kontoret i fjøset har de utstyrt med et stort vindu inn til grisene og med TV, kjøkkenbenk og fryseboks med is – slik at småjentene kan være sammen med dem når de må være hos grisene. Ifølge Solvor er det en bra resept.

– Det gjelder å gjøre ting til riktig tid – når de trengs. Også når klokka er 22.00 eller 24.00 om kvelden, påpeker Gert.

– De grisebøndene som har en slik innstilling, lykkes.

Hver åttende uke kommer et nytt innsett til Fjedle gård – 32 purker klare for grising.

Hver purke har sin historikk som henges over båsen slik at Solvor og Leif Rune til enhver tid vet hva de eventuelt skal være spesielt oppmerksomme på.

GODT ARBEID – GODE RESULTATER Under første grising, i slutten av februar 2017, hadde de hjelp av en konsulent fra Nortura.

De hadde også installert en babyseng på kontoret i fjøset – til den ukergamle babyen – slik at også Solvor kunne være med.

– Jeg husker jeg var skikkelig stressa, innrømmer Leif Rune.

– Det var så mye å huske på.

Nå har de fått en helt annen ro over arbeidet, leser dyra bedre og vet hva som skal gjøres.

Men det betyr ikke at ting går på autopilot: – Vi er hele tiden på jakt etter bedre måter å gjøre ting på. Det er viktig for oss, understreker Solvor.

Ifølge Gert er det unge paret i ferd med å bygge opp en virksomhet basert på godt arbeid og kvalitet. Det er ikke tilfeldig at de har fått FKRAs diplom for svært gode resultater.

”ALL IN” Inntil nylig har Leif Rune jobbet som bilmekaniker ved et landbruksverksted og drevet gården ved siden av. Nå har han gått ”all inn” i gårdsdriften.

– Det er viktig å være tett på produksjonen.

Med en hundre prosents stilling ved siden av, er det vanskelig å få til.

Han får stadig flere telefoner fra folk som ønsker hjelp til kjøring eller skruing nå når det ryktes at han primært jobber på gården, noe som passer ham bra.

– Det er fint å kunne spe på med slike jobber, sier han.

Grisene hos Solvor og Leif Rune fôres fem ganger i døgnet.

– Vi kjøpte nytt fôringssystem fra Felleskjøpet. Jeg tror vi var en av de første, opplyser de.

Leif Rune følger nøye med på historikken og utviklingen til purkene.

Ekteparet legger stor vekt på et trivelig miljø for folk og dyr.

TROR PÅ ÅPENHET Ekteparet Sundfør er stolte over å være grisebønder, men kjente klumpen i magen da de så NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter».

Morgenen etter hadde de lokalavisa på tråden. De ville lage en reportasje.

– Vi inviterte dem inn og fikk et fint oppslag i Haugesunds Avis. Det er viktig at vi er åpne og viser hva vi står for, sier Leif Rune.

De tar sterk avstand fra de holdningene som kom fram i dokumentaren, men reagerer

på at den fremstiller alle grisebønder som ”syndere”.

– Det er noe vi overhodet ikke kjenner oss igjen i, men vi må ta det på alvor. Dette dreier seg om omdømmet til bransjen vi er en del av, sier de to.

HVA ER NESTE? Fire år har gått siden de flyttet til gards. Ting begynner å gå seg til. Skog rundt eiendommen er ryddet, gårdsrommet er planert, hagen utformet, sauefjøset

oppgradert og griseproduksjonen i godt gjenge. Hva blir det neste?

– Vi har et godt utgangspunkt for videre drift. Jeg tenker det er viktig å utvikle arealene til gården framover, og så vil vi nok med tiden utvide med flere dyr.

– Da blir det nok flere griser, kommer det forhåpningsfullt fra Gert.

Tiden vil vise. Sikkert er det i alle fall at Solvor og Leif Rune Sundfør kommer til å videreutvikle gården framover, både når det gjelder bygninger, arealer og dyr.

VÅRT FELLESKJØP 9

KU N D EB ESØ K

Svineproduksjon:

GOD VENTILASJON OG GODT TEAM­ ARBEID BETALER SEG Etter at ventilasjonsanlegget ble reparert og begynte å virke som det skulle, gikk også halebitingen i SPF-besetningen ved Dahl Svineoppdrett i Skudeneshavn betraktelig ned.

ANNE LINN OLSEN

ET GODT TEAM AVGJØRENDE I år er det 48 år siden han startet opp med gris, en drøm han hadde hatt med seg helt fra guttedagene. Fortsatt følger han godt med på drifta og er svært godt fornøyd med Carls ledelse og arbeid.

– Mattilsynet rådet oss fra å ansette en danske, men Carl gjør en kjempejobb. Vi håper han blir med oss minst ti år til, sier han og forteller at han følger godt med på tallene og liker utviklingen.

– Vi er et godt team som vil det samme og jobber i samme retning, understreker Carl.

Verken han eller Peder legger skjul på at de har hatt utfordringer med å finne gode folk.

Desto gledeligere er det at de nå har fått på plass et lag som fungerer svært godt, et lag der også eldstedatter av Peder, Anita, er med.

Yngstedatteren Hilde har vært med i drifta i åtte år, men ønsket å gå tilbake til tidligere arbeid.

– I utgangspunktet var ingen av døtrene mine interessert i å jobbe med grisene, men da vi for litt siden fikk en sykemelding og Carl hadde altfor mye å henge fingrene i, spurte jeg Anita om hun likevel kunne overveie det.

Hun hadde ikke forventet å få et slikt spørsmål, og måtte tenke litt på det. Gledelig

10 VÅRT FELLESKJØP

var det derfor at hun kom fram til at hun ville prøve, og nå er hun aktivt med, stråler Peder.

ne

n.

YTTERLIGERE ÉN FÔRINGSRUNDE Det var FKRAs Gert Vognstoft som først satte Carl Jensen og i Peder O. Dahl i kontakt med ne lle a hverandre, og det er også Gert som lt ke Ped nøk introduserer Dahl Svineoppdrett, Norges å p er O. Dahl følger godt med tredje største svineproduksjonsanlegg, for Vårt Felleskjøp denne dagen.

Sammen med Peder O. Dahl er han MANGE FEIL VED VENTILASJONSANLEGGET begeistret over den utviklingen som er I januar i år kom Kristian Kinn, servicetekniker skjedd siden dansken begynte å jobbe med i FKRA, innom for å se på anlegget og gi sin besetningen. Flere tiltak er gjennomført – vurdering. Ifølge ham var det ikke vanskelig å alle for å sørge for at grisene skal trives og ha se at ting ikke var som de skulle. det så godt som mulig.

– En ting var at luftsirkulasjonen ikke var Carl har ikke bare fått på plass nye god, en annen ting var at det også rent epoxygulv med sand i store deler av visuelt var gjort tydelige feil. Blant annet var driftsbygningene, men har også økt bruken flere av ventilene feil justert, beskriver han. av strø og lagt på ytterligere én fôringsrunde Av driftsleder Carl fikk han dessuten vite at i døgnet slik at grisene i dag kan ta til seg det var mye halebiting i flokken, noe som i nytt fôr tre ganger i døgnet. Dessuten har seg selv var tydelig tegn på at noe ikke var han sørget for at ventilasjonssystemet nå som det skulle. sviver bedre enn noen gang tidligere.

En grundigere gjennomgang avdekket Etter gjentatte besøk fra ventilasjonsleveblant annet tre defekte spjeldmotorer i randøren, som til slutt konkluderte med at ventilene og fire i pipene. Samtlige innluftsalt var som det skulle være, tok han kontakt ventiler var dessuten ikke riktig justert. med FKRA og Gert og ba om å få en – Det var dårlig luftsirkulasjon i flere av servicetekniker fra FKRA til å se på anlegget. avdelingene i driftsbygningen, fastslår Kinn Etter hans syn fungerte det svært dårlig. som også flyttet temperaturfølere som var Luftsirkulasjonen var på langt nær som den plassert like foran ventiler. Til slutt justerte burde være. han hele anlegget på nytt.

uk sjo

D

anske Carl Jensen begynte som driftsleder hos Dahl Svineoppdrett, Norges tredje største, for litt over to år siden. Da hadde Peder O. Dahl (71) i flere år vært på jakt etter en person som kunne ta seg av drifta. Han var blitt pensjonist og ønsket ikke lenger å jobbe i grisehuset.

pr od

BETHI DIRDAL JÅTUN

Carl Jensen hos Dahl Svineoppdrett og Kristian Kinn, servicetekniker i FKRA er meget fornøyd etter oppgraderingen av ventilasjonssystemet.

– Jeg brukte rundt to dager på jobben, sier Kinn og legger til at han var svært spent da han tok kontakt med Carl Jensen en måneds tid etterpå. Hadde de merket forbedringer i huset?

RASK FORBEDRING – Han fortalte at kvaliteten på lufta var blitt merkbart bedre og halebitingen mindre, smiler serviceteknikeren og understreker at det nettopp er hendelser som denne som gjør at han stortrives i jobben.

– Som landbrukstekniker må man være nysgjerrig og ikke redd for å prøve ut nye ting, sier han og legger til at han kommer til å følge opp ventilasjonssystemet ved Dahl Svineoppdrett når årstidene skifter.

– Det er ikke sikkert vi trenger å gjøre de helt store forandringene, men det kan være snakk om små justeringer som likevel har betydning for produksjonen i huset, sier han.

GODE RESULTATER – Dyras nærmiljø er helt avgjørende for produksjonen, følger Carl Jensen opp.

– Er luftsirkulasjonen dårlig og temperaturene ustabile, trives ikke dyra, og da produserer de også mindre.

– I dag avvennes fem flere smågris per årspurke her på bruket, skyter Gert Vognstoft inn.

– På årsbasis gir det en økning på 2000 griser. Det merkes på bunnlinja.

Dagens SPF-besetning hadde vært i hus i rundt halvannet år da Carl Jensen begynte som driftsleder ved Dahl Svineoppdrett, som for rundt fem år siden måtte slakte og avlive besetningen på grunn av MRSA-funn i flokken. Nye SPF-griser ble innkjøpt til oppstart av ny besetning, noe som innebærer at dyrene skal være fri for nysesjuke, svinedysenteri, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP) og skabb.

Folk som skal inn i huset må gjennom smitteslusen, der det ikke holder å vaske hender, iføre seg engangskjeledress, hansker og munnbind. Nei, her må alle som skal inn dusje og vaske håret, iføre seg nye klær og fottøy fremlagt av huset – plasthansker, munnbind og hodeplagg.

Ifølge Gert har en samlet norsk svinenæring ambisiøse mål når det gjelder utvikling i antall SPF-besetninger.

– Vi kommer til å få stadig flere av dem framover, sier han.

Dahl Svineoppdrett i Skudesnes er blant Norges største svinefarmer.

– Hvordan er denne driften opp mot danske forhold, Carl?

– Dette er en pen, lille bedrift i Danmark, smiler han.

VÅRT FELLESKJØP 11

FAGARTI K KEL

STANDARD VENTILASJONSKONTROLL FRA FELLESKJØPET Bedre klima, bedre dyrevelferd og god lønnsomhet for bonden.

AASNE AASLAND

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Feil innstilling på ventilasjonen i husdyrrommene kan gi redusert trivsel, dyrevelferd og dermed også økonomiske utfordringer i form av sykdom, halebiting, redusert tilvekst og ytelse. Felleskjøpet Rogaland Agder tilbyr derfor alle kunder en standard ventilasjonskontroll som skal avsløre vesentlige feil og mangler med funksjon og styring av ventilasjonsanlegget.

STANDARD VENTILASJONSKONTROLL INNEBÆRER FØLGENDE KONTROLLPUNKTER: 1. Gjennomgang og vurdering av styring i ett produksjonsrom.

2. Sjekk av programmering og styring.

3. Funksjonstest av vifter, spjellmotorer, temperatur, fuktighet og C02.

4. Røyktest for å kunne avsløre feil med luftstrømmingene.

12 VÅRT FELLESKJØP

VI TILBYR KONTROLLEN TIL FØLGENDE PRODUKSJONER: • Slaktegris- og smågrisproduksjon • Kyllingproduksjon • Eggproduksjon • Storfefjøs FANTASTISKE MULIGHETER FOR EN RIMELIG PENGE Standardprisen for en ventilasjonskontroll er på kroner 1290, men reisetid, ekstra feilsøking og ev. reparasjonskostnader kommer i tillegg. For SPF besetninger tilkommer et tillegg på kroner 500.

Kontrollen kan utføres på Skov, Turbovent, Funki, Bruvik, Skjold og Ekberg.

GODE TILBAKEMELDINGER Det viser seg at svært mange har forbedringsmuligheter i funksjon og innstilling av ventilasjonssystemene i husdyrrommene. Kontrollene som er utført har gjort det mulig å gjøre betydelige forbedringer, og vi får svært mange gode tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort.

Kontakt I-Mek Service på tlf 481 39 525.

Spør gjerne etter referanser.

Bærekraftfôr

- redusert metanutslipp

Lønnsom kunnskap Formel ligger på topp når det gjelder avdrått og tilvekst. Dette er et resultat av at Formel utvikles av landets fremste fagmiljø, Felleskjøpet Fôrutvikling.

Med spisskompetanse, fokus på bærekraft og god dyrevelferd bidrar Formel til lønnsomme produksjonsresultater.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Visste du at Formel: • Brukes av 84 % av de mest høgtytende besetningene • Har topp tilvekstresultater på okser • Er tilpasset alle typer grovfôrkvaliteter

FAGARTI KK EL

ÅRETS GROVFÔR

Etter to krevende grovfôrår er det gledelige meldinger å få at årets grovfôravling for mange har vært stor. Høsteforholdene og tidspunktet en har slått har vært varierende, noe som vi ser av analyseresultatene som har kommet.

INGRID ROPEID

Vi har til nå fått inn mange prøver til analyse av 1. slått og også en del 2. slått på vårt laboratorie. På grunnlag av rundt 300 1. slåttprøver og 100 2. slåttprøver ser de foreløpige gjennomsnittstallene slik ut: 1. SLÅTT

2. SLÅTT

Tørrstoff (%)

24,5

34,7

Protein (% av tørrstoff)

14,6

16,7

Sukker(% av tørrstoff)

5,2

7,5

NDF (% av tørrstoff)

56

52,8

Aske (% av tørrstoff)

7,5

8,5

0,87

0,88

Melkesyre (g/kg TS)

52

44

Smørsyre (g/kgTS)

4,1

3

Syre total (g/kgTS)

75,4

64,6

NH3-N ( % av total N)

11,4

9,5

32

32

Fem (Fem/kgTS)

Varmgangsindeks

Snittallene fra 1. slåtten viser ikke store avvik i forhold til tidligere år. Noe blaut, lav på protein og noe høyere på fiber (NDF) enn i normalår. Til tross for lave protein og høye fibernivå har en opprettholdt en relativt høy mengde energi (Fem) i snittfôret.

Også i år er det store variasjoner ved forskjellige høstetidspunkt. En ser at de som var tidlig ute og fikk tatt slåtten i månedsskifte mai/juni har fått god kvalitet, både med tanke på energi og protein. De har noe blautt fôr, som gir større risiko for feilgjæring, men fôrkvaliteten er god.

Flere har venta på neste godværsperiode som kom i midten av juni. Her har en fått mer tørrstoff i fôret, men utviklinga på graset har for mange gjort at slåtten ble i seineste laget.

En ser at det på to uker har skjedd en veldig rask utvikling i graset, som har gitt et betydelig fall både i energi og protein.

Gjæringskvaliteten på 1. slått er også ganske todelt. De prøvene som er tørre har hatt lite gjæring generelt og lite feilgjæring. De blautere prøvene varierer og en ser at syreinnholdet er generelt ganske høyt. Et snitt på over 4 i

14 VÅRT FELLESKJØP

smørsyre tilsier at mange har ei uønska smørsyregjæring i fôret. På blaut fôr kan det være vanskelig å få dosert nok ensileringsmiddel, noe som kan gi problemer med feilgjæring. Ammoniakk (NH3) er også ganske høy i 1. slåtten. Dette viser at en del av proteinet i graset har blitt omdanna til ammoniakk gjennom gjæringa.

2. slåtten viser mer normale verdier for grovfôr i vårt område. Her er tørrstoffet hele 10 prosent høyere i snitt enn 1. slåtten. Her har de aller fleste fått gode høsteforhold og fått tørka fôret tilstrekkelig. Samtidig er også proteininnholdet høyere og fibernivået noe lavere. Energimengden er ikke mye høyere enn 1. slått.

Når det gjelder gjæring ser en at det er totalt lavere andel syrer, noe som nok henger sammen med et høyt tørrstoffinnhold. Tørt fôr vil ikke gjære like mye som et blautere fôr. Likevel ser en at det også her er høye ammoniakkverdier og også noe smørsyre.

FÔRING Vi har allerede gjennom fôrplanlegging og diskusjoner med kunder, i tillegg til analysesvarene, fått dannet oss et bilde av hvordan årets grovfôr fungerer i praktisk fôring.

De største utfordringene så langt kan virke å være hos de som har ganske seint hausta 1. slått. Dette er fôr med mye fiber, som metter mye, og som det blir et noe begrensa opptak av. I tillegg ser en at kyr ved overgang til denne, faller i ytelse om en ikke kompenserer med høyere kraftfôrandel. Om en ikke tilpasser fôringa grovfôret kan dette hos noen føre til en underfôring på energi, som igjen kan gi utfordringer med høye frie fettsyrer i melk og også ketose (husmannssjuke). En ser også at flere av grovfôra som er noe seint høsta inneholder lite protein. Det kan derfor være aktuelt for noen å gå over til et noe mer proteinrikt kraftfôr (f.eks. fra Elite 80 til Elite 70).

Siden det er så stor variasjon på prøvene innen slått og det kan se ut på snittallene at 2. slåtten er noe bedre hos mange, kan det være en fordel å kunne blande flere sorter grovfôr. Dette vil gi en mer stabil fôring over tid og en får jevnet ut variasjonene blant slåttene.

Variasjonene er store og det anbefales å ta grovfôrprøve av fôret for å kunne sette opp en plan med fôring tilpasset det fôret en har. Økt fokus på økonomi i produksjonen gjør at en er avhengig av å spare kostnader der en har mulighet.

Fôrplanlegging med analysert grovfôr i bunn gir et godt utgangspunkt for å diskutere både økonomi og produksjon, og finne en løsning som passer de målene en har satt seg.

Ta gjerne kontakt med våre konsulenter på kraftfôr dersom du ønsker å levere inn grovfôrprøve, diskutere analysesvarene eller få satt opp en fôrplan tilpassa ditt grovfôr.

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Fôring for høyere tørrstoff i melk Forholdstallet på kvote er for 2019 satt ned og flere melder om at de ligger godt an med kvotefyllinga. Det vil først og fremst lønne seg å levere disponibel kvote framfor å endre fôring for å øke tørrstoffinnholdet i melka.

Om en først ser at det ligger an til overproduksjon i besetninga kan en gjøre grep for å øke tørrstoffet og dermed få mer betalt for litrene en leverer nå på tampen av året.

KRAFTFÔR TIL MELKEKYR Tabellen under viser hvor stor vekt det er lagt

HØG YTELSE

Favør Elite Basis Energi Premium ProFet Optima

+ ++ +++ ++++ ++ ++++

på de forskjellige egenskapene i de ulike blandingene.

Oversikten over vårt kraftfôrsortiment til melkekyr gjør det enkelt å se egenskapene til kraftfôrsortene våre. Om en ønsker mer fett i melk, kan både Formel Elite og Formel Profet være gode alternativ.

TILLEGGSFÔR FOR MER FETT I MELK I sommer lanserte vi FK Kjernemjøl som er et energi- og fiberrikt fôrmiddel. I felttest viste FK Kjernemjøl svært gode resultater på

HØG FETTPROSENT

+ +++ + ++ ++++ +

HØG PROTEINPROSENT

+ ++ ++ ++ ++ +++

INGRID ROPEID

fettinnhold i melk. Testvertene viste til økning på omtrent 0,3% fett, ved en tildeling på mellom 2 og 3 kg per ku per dag. FK Kjernemjøl leveres kun i storsekk da dette er i mjølform og ikke egner seg på kraftfôrtank.

For lagring i kraftfôrtank anbefales FK Kjernesuper som er en blanding av i hovedsak kjernemjøl og roepellets. Denne vil være et arbeidsbesparende alternativ for de som har ekstra kraftfôrtank.

KRAFTÔRMENDGE HØGLAKTASJON

+ +++ ++ ++++ +++ ++++

VÅRT FELLESKJØP 15

FAGARTI K KEL

AMMEKU

OLA STENE MAY-LINDA SCHJØLBERG

Å lykkes med ammekua er å lykkes med kalven.

Riktig fôring legger grunnlaget for friske mordyr og vitale kalver.

Ammekuproduksjonen er basert på grasproduskjon og beite, men må også suppleres med kraftfôr og tilskuddsfôr for å oppnå gode resultater.

GOD PLAN GIR BEDRE RESULTAT Er ammekua i godt hold (3,5-4) i starten av tørrperioden trenger hun et energi- og proteinfattig grovfôr som f.eks halm, seint slått surfôr eller høy. Et slikt strukturfôr fyller vomma, gir metthetsfølelse og nødvendig tidsfordriv. For enkel fôring i denne perioden er 0,5 kg Formel Ammeku Konsentrat godt egnet for å dekke behovet for protein, vitaminer og mineraler.

Før kalving øker ammekuas behov for energi og protein.

Og en bør bytte til grovfôr av bedre kvalitet. De siste to ukene før kalving bør en gradvis trappe opp med Formel Ammeku Konsentrat til ca 1,5 kg/dag etter kalving. Hvis hold eller grovfôrkvalitet tilsier at det er behov for større mengder kraftfôr anbefaler vi å bruke Formel Biff.

I perioder der ammekyrne ikke får kraftfôr er det viktig å huske på behovet for tilskudd av vitaminer og mineraler.

Her er det flere muligheter. Pluss Bolus Storfe, Pluss Ammeku pulver som kan gis i fri tilgang i microfeeder. Pluss Mineralstein eller Pluss Storfe VM-blokk i bøtte. Her gjelder det å finne den løsningen som er mest praktisk for den enkelte. Mangel på vitaminer og mineraler kan gi svake

16 VÅRT FELLESKJØP

kalver, dårligere råmjølkskvalitet og helseutfordringer som f.eks børframfall og nedsatt immunforsvar.

HØSTKALVING ELLER VÅRKALVING? Med høstkalving vil en kunne utnytte godt grovfôr bedre, siden kuas behov for energi og protein er størst etter kalving og en vil kunne klare seg med relativt lavere kraftfôrforbruk. Det er en strategi som godt lar seg kombinere med fôring av okser på samme fôrbrett uten at det blir for store konsekvenser for noen av gruppene.

Ved vårkalving er det optimale surfôret slått seinere. Et seint slått surfôr vil gi bedre kontroll på holdutvikling gjennom vinteren. Gjennom vinteren kan rasjonen også suppleres med halm eller frøhøy for å utnytte opptakskapasiteten på dyra. Ved vårkalving får ammekyrne en naturlig energiboost ved beiteslipp som kan gjøre inseminering/ paring enklere.

KALVEGJØMME Kalvens avvenningsalder vil påvirke videre produksjon for både kalven og kua. Ved vårkalving vil fallende beitekvalitet

på beite gå utover tilvekst på kalven og holdet på kua.

HOLDVURDERING Tilleggsfôring med kraftfôr i automat til kalven holder Holdvurdering er en bedømming av tykkelsen på fettlaget tilveksten oppe fram til avvening, og kalven blir tilvent og hvor synlige knoklene er rundt halerota og lenden. kraftfôr før innefôringa starter. Lag et kalvegjømme (et sted Observer kua bakfra for å vurdere lende og halerot. Se etter i fjøset eller på beite der kalvene kommer inn, men kua om setebeinsknokler er godt synlig eller dekket av fett. kommer ikke inn. Der kan kalvene få kraftfôr, høy, vatn og Horntapper og de bakre ribbeina vurderes både visuelt og alskens herligheter uten at mora eller andre kyr eter det), ved å kjenne på. Kjenn over setebein, horntapper og ribbein. eller bruk en kraftfôrautomat til kalv slik at kalvene får ete Her er det lite muskler og fettet er lett å kjenne. Vurderer kraftfôr i fred for mordyra. Formel Kalv Intensiv er et en kun visuelt er det lett å bli lurt av f.eks lang pels og kraftfôr tilpasset kalv som kan gis i fri tilgang. Sørg for at bustete hårlag. automaten eller kalvegjømmet befinner seg et sted der Det anbefales å systematisk vurdere holdet tre ganger i dyra oppholder seg jevnlig og helst i skyggen med friskt året. Ved innsett, før kalving og før inseminering/paring. vatn lett tilgjengelig.

Holdvurdering er en treningssak. Bruk gjerne holdvurdeDet samme gjelder ved høstkalving. Lag et kalvegjømme ringsskjema og det kan være lurt å drøfte hold med en i fjøset der kalvene kan få fri tilgang til Formel Kalv Intensiv, kollega eller rådgiver.

Beskrivelse Holdpoeng Dårlig friskt vatn og tørt1,0 høy.- Det gir bedre tilvekst og mer robuste Holdvurderingsskjema for ammekyr samt mange gode kalver.

Noe som igjen at en kan spareBeskrivelse kraftfôr mot tips finner du i Felleskjøpets nye ammekubrosjyre. Hvis du Holdpoeng 1,0 -gjør Dårlig Halerot: Dypt hulrom uten fett under hud. slutten av framfôringstiden. ikke har fått den tilsendt finner du den i FK-butikken eller Lenden: Ryggtakkene framtredende Beskrivelse Holdpoeng 1,0 - Dårlig Ett holdpoeng utgjør ca Halerot: Dypt hulrom utenpå fettwww.fkra.no. under hud.

Ammeku holdvurdeing Ammeku holdvurdeing Ammeku holdvurdeing Ammeku holdvurdeing Ammeku holdvurdeing Holdpoeng 1,0 - Dårlig Holdpoeng 1,0 - Dårlig

Holdpoeng 2,0 - Moderat Holdpoeng 2,0 - Moderat Holdpoeng 2,0 - Moderat Holdpoeng 2,0 - Moderat Holdpoeng 2,0 - Moderat

Holdpoeng 3,0 - God Holdpoeng 3,0 - God Holdpoeng 3,0 - God Holdpoeng 3,0 - God Holdpoeng 3,0 - God

Holdpoeng 4,0 - Feit

og tverrtappene skarpe.

Lenden: Ryggtakkenemen framtredende Beskrivelse Hud: Ganske Halerot: Dyptsmidig, hulrom uten hårlaget fett under hud. og tverrtappene skarpe. ofte ujevnt.

Lenden: Ryggtakkene framtredende Beskrivelse Hud: Ganske smidig, men hårlaget Halerot: Dypt hulrom uten fett under hud. og tverrtappene skarpe. ofte ujevnt.

Lenden: Ryggtakkene framtredende Hud: Ganske smidig, men Halerot: Dypt hulrom uten hårlaget fett under hud. og skarpe. oftetverrtappene ujevnt.

Lenden: Ryggtakkene framtredende Hud: Ganske smidig, men hårlaget og skarpe. oftetverrtappene ujevnt.

Beskrivelse Hud: Ganske smidig, men hårlaget ofte ujevnt.

Beskrivelse Halerot: Grunt hulrom, men setebeinsknokene framtredende, litt fett under hud.

Beskrivelse Halerot: hulrom, men setebeinsLenden: Grunt Hver enkelt tverrtapp kan knokene framtredende, litt ender. fett under hud.

Beskrivelse identifiseres, de har runde Halerot: Grunt hulrom, men setebeinsLenden: Hver enkelt tverrtapp kan Hud: Smidig knokene framtredende, litt ender. fett under hud.

Beskrivelse identifiseres, de har runde Halerot: Grunt hulrom, men setebeinsLenden: Hver enkelt tverrtapp kan Hud: Smidig knokene framtredende, litt ender. fett under hud. identifiseres, de har runde Halerot: Grunt hulrom, men setebeinsLenden: Hver enkelt tverrtapp kan Hud: Smidig knokene framtredende, litt ender. fett under hud. identifiseres, de har runde Lenden: Hver enkelt tverrtapp kan Hud: Smidig Beskrivelse identifiseres, de har runde ender.

Hud: Smidig Beskrivelse Halerot: Fettlag over hele området og huden er glatt, men bekkenet kan kjennes.

Beskrivelse Halerot: hele områdetkan og bare Lenden: Fettlag Endeneover av tverrtappene huden er glatt, men bekkenet kan kjennes.

Beskrivelse føles ved å presse.

Halerot: hele områdetkan og bare Lenden: Fettlag Endeneover av tverrtappene huden er glatt, men bekkenet kan kjennes.

Beskrivelse føles ved å presse.

Halerot: hele områdetkan og bare Lenden: Fettlag Endeneover av tverrtappene hudenved er glatt, men bekkenet kan kjennes. føles å presse.

Halerot: Fettlag hele områdetkan og bare Lenden: Endeneover av tverrtappene hudenved er glatt, men bekkenet kan kjennes. føles å presse.

Lenden: Endene av tverrtappene kan bare føles ved å presse.

Beskrivelse

Holdpoeng 4,0 - Feit

Beskrivelse Halerot: Helt fylt, og folder av fett synlige.

Holdpoeng 4,0 - Feit

Lenden: Kan ikke kjenne tverrtappene, Beskrivelse Halerot: fylt, og folder av fett synlige. lenden er Helt avrundet

Holdpoeng 4,0 - Feit Holdpoeng 4,0 - Feit

Holdpoeng 5,0 - Veldig feit

Lenden: Kan ikke kjenne tverrtappene, Beskrivelse Halerot: fylt, og folder av fett synlige. lenden er Helt avrundet Lenden: Kan ikke kjenne tverrtappene, Beskrivelse Halerot: fylt, og folder av fett synlige. lenden er Helt avrundet Lenden: Kan ikke kjenne tverrtappene, Halerot: fylt, og folder av fett synlige. lenden er Helt avrundet Lenden: Kan ikke kjenne tverrtappene, lenden er avrundet Beskrivelse

Holdpoeng 5,0 - Veldig feit

Beskrivelse Halerot: Begravd i fettvev.

Holdpoeng 5,0 - Veldig feit

Lenden: Tverrtappene kan ikke kjennes, Beskrivelse Halerot: Begravd i fettvev. selv ved pressing.

Lenden: Tverrtappene kan ikke kjennes, Beskrivelse Halerot: Begravd i fettvev. selv ved pressing.

Lenden: Tverrtappene kan ikke kjennes, Beskrivelse Halerot: Begravd i fettvev. selv ved pressing.

Lenden: Tverrtappene kan ikke kjennes, Halerot: Begravd i fettvev. selv ved pressing.

Holdpoeng 5,0 - Veldig feit Holdpoeng 5,0 - Veldig feit

Lenden: Tverrtappene kan ikke kjennes, selv ved pressing.

Visste du at Visste du at 50-56 kg kroppsmasse Visste du utgjør at ca Ett holdpoeng (netto), eller ca 225 FEm. 50-56 kg kroppsmasse Visste du utgjør at Ett holdpoeng ca (netto), eller ca at 225 FEm. 50-56 kg kroppsmasse Visste du Ett holdpoeng utgjør ca

(netto), eller ca 225 FEm. 50-56 kg kroppsmasse Ett holdpoeng utgjør ca Ammeku veien til (netto), eller ca 225 FEm. Holdpoeng 2,0 2,5 Holdpoeng 2,5 - 3,0 50-56 kg kroppsmasse suksess (netto), 225 FEm. Holdpoeng 2,0 - eller 2,5 ca Holdpoeng 2,5 - 3,0 Holdpoeng 2,0 - 2,5

Holdpoeng 2,5 - 3,0

Holdpoeng 2,0 - 2,5

Holdpoeng 2,5 - 3,0

Holdpoeng 2,0 - 2,5

Holdpoeng 2,5 - 3,0

Veiledning for god ernæring og dyrehelse

Holdpoeng 3,0 - 3,5 Holdpoeng 3,0 - 3,5 Holdpoeng 3,0 - 3,5 Holdpoeng 3,0 - 3,5 Holdpoeng 3,0 - 3,5

Holdpoeng 3,5 - 4,0 Holdpoeng 3,5 - 4,0 Holdpoeng 3,5 - 4,0 Holdpoeng 3,5 - 4,0 Holdpoeng 3,5 - 4,0

Holdpoeng 4,0 - 4,5

Holdpoeng 5,0

Holdpoeng 4,0 - 4,5

Holdpoeng 5,0

Holdpoeng 4,0 - 4,5

Holdpoeng 5,0

Holdpoeng 4,0 - 4,5

Holdpoeng 5,0

Holdpoeng 4,0 - 4,5

Holdpoeng 5,0

Ammeku - veien til suksess

7

Ammeku - veien til suksess

7

VÅRT FELLESKJØP 17

KRAFTFÔRMØTET >>>

Framtidas matproduksjon:

– VI MÅ FØLGE MED I TIMEN

– Utviklingen av alternativer til dagens kjøttproduksjon går i et vanvittig tempo. Allerede i dag finner vi flere kjøtterstatningsprodukter i norske dagligvarebutikker.

BETHI DIRDAL JÅTUN

BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

Nofimas administrerende direktør Øyvind Fylling-Jenssen var tydelig overfor de 170 deltakerne i sitt innlegg under Kraftfôrmøtet på Sola i september.

Norges befolkning at de ønsker å spise mindre kjøtt, for Oslo er tilsvarende tall 36 prosent.

– Allerede i dag finner vi Beyond Burger og Impossible Burger i frysedisken hos norske dagligvarebutikker, begge kjøtterstatningsprodukter basert på erte- og soyaprotein, noe vi kommer til å få mer av framover. Her gjelder det å følge med, sa Fylling-Jenssen og viste til valgresultatet ved årets kommunevalg som et tydelig tegn i tiden: – Resultatene fra årets kommunevalg, der klima, miljø, dyrevelferd og bærekraft seiler opp som noen av de viktigste temaene, understreker bare viktigheten av å være tett på utviklingen, mente han.

RASK OPPSKALERING – Det er viktig å være klar over at denne utviklingen ikke bare skjer hos de små nisjeprodusentene, men også hos de store.

Nuggets basert på erteprotein for eksempel er allerede på vei til å erstatte kyllingen i ”Chicken McNuggets”. Her skjer en oppskalering. Utfordringen nå er å få på plass industriell produksjon. I prinsippet kan eksisterende kjøttprodusenter stille sine maskiner til rådighet for produksjon av vegetarmat. Ting kan skje veldig raskt.

Nofimas direktør var krystallklar i sin oppfordring til landbruket generelt og til forskningsmiljøene spesielt: – De som forsker i landbruket i dag må tørre å se over gjerdet og snakke med andre bransjer i verdikjeden, med de på robotisering, i digitale bransjer, proteinprodusenter osv. Vi kan ikke klare dette alene, til det er landskapet for komplekst.

MATPRODUKSJON SOM ETT SYSTEM For å kunne brødfø hele verdens befolkning fram mot 2050, må den globale matproduksjonen øke med 60-70 prosent. Verden trenger mer animalsk, marint og vegetabilsk protein, og flere aktører er allerede i gang med å framstille kjøtt og fisk på laboratoriet.

– Maten kommer til å bli dyrket på en ganske annen måte framover i tid. Dette vil på sikt også påvirke transporten av mat, som i dag stort sett fraktes med skip. Nær 90 prosent av dagens matprodukter følger havveien, noe som med tiden kommer til å endre seg, hevdet Nofima-direktøren som også viste til at den tradisjonelle tankemåten for matproduksjon – høste, bruke, kaste – er i ferd med å gå ut på dato.

– Utfordringen fremover er å se hele matproduksjonen som ett system, der vi sørger for at ressursene ivaretas gjennom gjenbruk, resirkulering og reduksjon, påpekte han.

HOLDNINGSENDRING HOS FORBRUKERNE Undersøkelser viser at folks holdninger er i endring. Ifølge nye tall oppgir 24 prosent av

I NORGE VOKSER VEGETARPRODUKTENE I POPULARITET – Norsk forskning henger med. Vi er inne på

18 VÅRT FELLESKJØP

Vegetarburger med erteprotein som kjøtterstatning.

dyrket kjøtt, men kommer ikke til å løse problemet på verdensbasis. Hos oss er det en helt annen trend som tar av, og det er vegetarproduktene, sa Fylling-Jenssen.

Ifølge ham kommer disse til å smake som kjøttet vi i dag spiser. Ulike smakskomponenter, fettceller osv. gjør at produktene får struktur og konsistens som kjøtt.

– Kjøttdyrkingen befinner seg ennå i en svært tidlig fase. Den store bølgen ligger på klassiske vegetarprodukter.

NYE KJØTTALLIANSER Ifølge Nofima-direktøren begynner flere av aktørene som produserer dyrket kjøtt eller kjøttceller å slå seg sammen i allianser for å utfordre kjøttprodusentene. Dette kan gi dem en tydeligere posisjon i markedet.

– Det puttes allerede milliarder av dollar inn i dyrket kjøtt. Min oppfordring til dere er at dere må følge med på trendene. På hva interesseorganisasjonene gjør, aktivistene og på teknologivutviklingen. Ting skjer nemlig utrolig raskt.

Salgsargumentene for de nye kjøtterstatningsproduktene er at de fremstilles med et lavere forbruk av vann, landareal, energi og klimagassutslipp, noe som lar seg høre: – Dette gir resonans særlig hos unge forbrukere, fastslo Fylling-Jenssen.

Øyvind Fylling-Jenssen, Nofima var klar i talen.

Mange interesserte og engasjerte folk i salen.

VÅRT FELLESKJØP 19

KRAFTFÔRMØTET >>>

NORTURA UTFORDRER

– Man ønsker å skape et bilde av at moderne norsk kjøttproduksjon ikke er forenlig med god dyrevelferd og at situasjonen er ute av kontroll. Det må vi sammen gjøre noe med!

Norturas Karin Røhne hadde fått i oppdrag å snakke om dyrevelferd, dokumentasjon og tiltak under årets kraftfôrmøte. Naturlig nok var Brennpunkt-kommentaren et vesentlig referansepunkt i innlegget.

– Det er vår jobb, altså norske husdyrprodusenters jobb, å sørge for at dette etterlatte inntrykket ikke får sette seg, sa hun.

DOKUMENTASJON HELT AVGJØRENDE Etter Røhnes mening var meningsskiftet om god dyrevelferd tilspisset lenge før filmen ble vist, men denne bidro i alle høyeste grad til å forsterke dette. Loven er klar, men er den klar nok?

– Jeg mener vi har en jobb å gjøre når det gjelder å bli mer enige om innholdet i de ulike begrepene, sa Røhne som understreket viktigheten av god dokumentasjon: – I Nortura jobber vi nå mer med rutiner, konsekvenser og holdninger. Vi har etablert dyrevelferdsprogrammer, noe jeg skulle ønske vi hadde hatt resultatene av da filmen ble vist. For da hadde vi hatt fakta å slå i bordet

med. Vi var i gang, men hadde ikke god nok dokumentasjon og ble derfor litt sjakk matt.

Jeg kan forstå at noen mener det blir mye å dokumentere, men dyrevelferdsprogrammene er så viktige nettopp på grunn av dokumentasjonen som gir oss muligheten til å møte uriktige påstander med fakta, sa hun.

AVHENGIGE AV GODT OMDØMME Ifølge Røhne gir dyrevelferdsprogrammene dem en helt unik mulighet til å fange opp avvikende dyrevelferd. Det tvinger dem til å følge tettere opp, til å besøke besetninger med avvik og til å sørge for at konsekvenser gjennomføres om den gjeldende virksomheten ikke rydder opp.

– Målet vårt er å hjelpe produsentene og gi dem gode råd. Men vi er også tydelige på hva konsekvensen er om man ikke rydder opp. Da må vi kople på Mattilsynet.

I samarbeid med Animalia fører Nortura etisk regnskap. De har også tydeliggjort krav overfor transportører og ansatte, noe som gir forutsigbarhet i reaksjonsformene.

– Vi er avhengige av et godt omdømme.

Ingen liker å bli fortalt at de har dårlige holdninger. Vi snakker derfor heller om hvordan vi forstår regelverket. Etableringen

Karin Røhne, Nortura.

av ”Eierløftet” er et tiltak i så måte, forklarte Røhne.

UTFORDRER FELLESKJØPET Røhne kom også med sin utfordring til Kraftfôrmøtet: – Hva kan dere gjøre? Jo, dere må ha tydelige rutiner for å fange opp disse tingene.

Det er viktig for Felleskjøpet også. Dere bør ha rutiner for hva som skal gjøres om man kommer over kritikkverdige forhold, rutiner for handling, varsling osv. Jeg tror mye kommer til å skje på dette området framover.

GOD DYREVELFERD – ET KONKURRANSEFORTRINN Rema 1000 har over 600 butikker i Norge, eier to kyllingselskaper og jobber tett sammen med leverandørene sine. Ifølge dagligvarekjeden brer ansvarlig handel og kundenes fokus på dyrevelferd om seg.

Matvanene er ifølge Kaia Ø. Andresen, sjef for samfunnsansvar i Rema 1000, i rask endring. Under Kraftfôrmøtet på Sola i september kom hun blant annet med ferske tall som viser at økningen av norske forbrukere som gjør bevisste og bærekraftige valg for første gang er større enn i våre naboland. En betydelig andel hevder også å være mer betalingsvillige når det gjelder bærekraftige produkter.

ANSVARLIG HANDEL OG VEGETARMAT Seks av ti nordmenn spiser vegetarisk middag én til to ganger i uken eller mer. De under tretti spiser vegetarmiddager tre ganger i uken eller mer. Det viser en ny undersøkelse.

– Matsvinn, miljøvennlig emballasje, lokalmat og enkle veier til å spise sunt, er

20 VÅRT FELLESKJØP

viktige kriterier for norske forbrukere når de skal kjøpe mat, oppsummerte Andresen som i likhet med andre viste til Brennpunktdokumentaren i sitt innlegg:

GÅR TIL YOUTUBE – Vi ble utfordret av kundene våre etter Brennpunkt-dokumentaren i juni. Slikt kommer det til å bli mer av. Morgendagens kunder går på YouTube og ser videoer. Det er ikke sikkert filmene viser norske forhold, men de påvirker likevel i stor grad hvordan kundene tenker og handler, hevdet Andresen.

Hun innrømmet at det var en lettelse at de hadde startet et prosjekt med frilands-gris før dokumentaren ble vist.

– Under merkenavnet ”Kolonihagen” tilbyr vi økologisk frilands-gris. Vi er ikke landsdekkende enda, men selger per nå disse produktene i butikkene i de største byene.

NYE KRAV I 2012 solgte Rema 1000 kun egg fra burfrie høns. Så kom kravet til miljøberikelser, noe

Kaia Ø. Andresen, sjef for samfunnsansvar i Rema 1000.

som i dag nærmest er blitt bransjestandarder, sa Andresen som også kom med sin utfordring til Kraftfôrmøtet: – Morgendagens kunder – de som klimabrøler utenfor Stortinget – vil kreve økt ansvarlighet av oss og innsyn i hele verdikjeden. Er vi klare for det?

Framtidas matproduksjon:

FORSKERNE OPTIMISTISKE – Det hviler et ansvar på oss om å produsere mest mulig mat til egen befolkning.

Klimakrise og matmangel til tross, jeg tror vi kan klare å forandre ting og gjøre dem enda bedre.

Det uttalte Knut Røflo, administrerende direktør for Felleskjøpet Fôrutvikling under Felleskjøpets kraftfôrkonferanse på Sola i september.

VERDEN TRENGER MER MAT Klima er bare én av flere utfordringer når det gjelder framtidens matproduksjon.

Antibiotikaresistens, vannmiljø, knapphet på vann og fosfôr er ytterligere utfordringer.

Med en vekst på 80-100 millioner mennesker hvert år framover, produseres for lite mat i forhold til behovet. Dessuten øker forskjellene. Likevel er Knut Røflo optimist.

– Vi skal gjøre akkurat det vi har gjort i mange år, nemlig å produsere kraftfôr slik at bøndene oppnår sine mål. Så er det viktig å kunne dokumentere at produksjonene vi leverer til har et lavest mulig klimaavtrykk, og her er CO2-ekvivalenten bare én av mange parametre, framholdt han.

SMÅ, VIKTIGE SKRITT Røflo er opptatt av å hele tiden ta små skritt i riktig retning. I løpet av 2018 valgte for eksempel Felleskjøpet å tilsette Agolin Ruminant i alt kraftfôr til drøvtyggere, noe som gir en CO2-reduksjon på cirka 350 tonn per år, tilsvarende effekten av 100.000 fossildrevne biler.

– Bruken av enzymer, noe vi allerede har anvendt i over ti år nå, gir lavere innhold av fosfôr i gjødsel og bedre vekst. Det reduserer dessuten miljøbelastningen, opplyste han.

Røflo var også opptatt av såkalte livssyklus­ analyser for matproduksjon.

– Vi må forstå, beregne og klare å delta i debatten, - i alle fall gi gode råd i den forbindelse, mente han og fortsatte: – I de klima- og miljøtider vi er inne i nå, må vi delta i debatten med fag, fakta og kunnskap slik at vi ikke gir unødig rom for synsing. Og så må vi være transparente, noe jeg mener vi er, men det er ikke alltid vi blir oppfattet slik. Vi må derfor sørge for at vi oppfattes som transparente.

Knut Røflo, administrerende direktør for Felleskjøpet Fôrutvikling.

KRAFTFÔRINDUSTRIENS VIKTIGSTE UTFORDRING Mot slutten av innlegget til direktøren for Felleskjøpet Fôrutvikling, kom følgende spørsmål fra salen: ”Om du tenker fem år fram i tid, hva vil du da tro er den viktigste utfordringen for kraftfôrindustrien?”

Knut Røflo lot en del sekunder gå før han svarte: – Den viktigste utfordringen framover er nok å håndtere kompleksiteten fort nok. Vi får massevis av krav og forventninger til oss, som til dels også er motstridende. Det ville være enkelt om vi bare kunne skru opp matprisene, men verden er ikke slik. Vi har ikke noe valg, men så er det ingen og absolutt ingen som har bedre forutsetninger for å lykkes med dette enn oss.

Samspillet avgjørende:

MATTILSYNET, REGELVERKET OG GOD DYREVELFERD – Alt handler om folk. Vi får ikke til endring om vi ikke involverer folk. Derfor velger jeg også å ha fokus på samspillet.

Det sa fungerende seksjonssjef planter og dyr i Mattilsynet avd. Sør-Rogaland, Guro Myhrene, i sitt innlegg under Kraftfôrmøtet på Sola i begynnelsen av september.

MELD IFRA Hun trakk blant annet fram kunnskap og kompetanse hos bonden som helt avgjørende for å få til god dyrevelferd og dyrehelse. I tillegg må et godt samspill mellom alle involverte til.

– Vi er også avhengige av å få inn bekymringsmeldinger, sa Myhrene og utfordret salen: – Det er viktig at dere tør å varsle. Dere kan

gjøre det på våre nettsider, og dere kan gjøre det anonymt, dersom det er ønskelig.

Myhrene mener at de som jobber i næringa har et spesielt stort ansvar for å melde fra.

SKAL OGSÅ GI SKRYT Hun påpekte dessuten at uvarsla tilsyn etter hennes oppfatning er helt nødvendig for å legitimere næringa.

– Vi kan dukke opp på gården når som helst, men – og det vil jeg understreke – ikke bare for å avdekke kritikkverdige forhold. En viktig del av forvaltningen er også å tørre å veilede og gi skryt.

Seksjonssjefen i Mattilsynet understreket også overfor Kraftfôrmøtets 170 deltakere at bonden er å forstå som en virksomhet, ikke en privatperson.

Fungerende seksjonssjef planter og dyr i Mattilsynet avd. Sør-Rogaland, Guro Myhrene.

VÅRT FELLESKJØP 21

FAGARTI K KEL

Grisens velferd og produktu i Felleskjøpet De siste årene har det vært stort fokus på dyrevelferd i grisebingen. Mattilsynet-kampanjen, brennpunktdokumentaren, og utallige innlegg i media har preget hverdagen til svinenæringen i det siste. Jevnt over har det vært et skifte i næringen, og de aller fleste har blitt flinke til å bruke strø, grovfôr og annet for å tilpasse seg grisens behov så godt som mulig.

BORGHILD BARSTAD NJÆRHEIM

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vi i Felleskjøpet har et overhengende mål om å utvikle fôr og andre produkter i tråd med grisens helse, næringsmessige- og atferdsmessige behov. Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder har en samarbeidsgruppe som kontinuerlig jobber med videreutvikling og fornying innenfor det sortimentet vi tilbyr til gris. Vi kjører forsøk på alle gruppene (purker, slaktegris og smågris), både i forsøkshus og i feltbesetninger. Dette gir oss en stor fordel i å teste ut nye produkter eller endringer på allerede eksisterende produkter, før vi sender det ut i markedet.

SMÅGRIS I løpet av 2021 blir det ulovlig med bruk av medisinsk sink, noe som brukes i dag for å redusere/hindre diaré de første ukene etter avvenning. Avvenningsdiaré og ødemsjuke er et velferdsproblem i smågrisbingen, og med et forestående forbud har vi utviklet et fôr som skal hjelpe grisungen gjennom denne tøffe perioden. Format Pigg er et fôr basert på lettfordøyelige proteinråvarer og andre råvarer som skaper best mulig vilkår for proteinfordøyelse i mage og tarm. Dette gir mindre ufordøyd kraftfôr bakover i tarmen som igjen reduserer/hindrer oppblomstring av bakterier som forårsaker diaré. Format Pigg kan bare brukes til 12-14 dager etter avvenning pga kalsium/fosfor balanse som kan gi beinproblemer dersom den brukes lenger. Ca. 12 dager etter avvenning kan smågrisen fases over på vanlig smågrisfôr.

Her har vi flere typer som kan tilpasses etter bondens behov og ønsker.

I tillegg anbefaler vi bruk av Pluss Smågristorv fra fødsel og frem til 3-4 dager før avvenning. Denne inneholder noe jern, og kan gjerne tildeles sammen med smågrisfôr (f.eks Format Pigg) i smågrishjørnet. Noen

22 VÅRT FELLESKJØP

dager før avvenning anbefales overgang til Pluss Avvenningstorv som gir god magehelse på smågrisen slik at den er bedre rustet til å takle avvenningsperioden.

I fødebingene kan vi også anbefale å bruke AJ Kross Strømel, i alle fall første dagene etter fødsel. Dette er rapshalm som er kuttet i mindre biter slik at den ligger godt på gulvet og er skånsom mot bein og navle hos spedgrisen.

SLAKTEGRIS Når det gjelder materiale for å sysselsette grisen er det bare fantasien som setter grenser. Avispapir og papp er alltid en hit, og trebiter/pinner er fristende materiale for grisen. Alt som kan manipuleres og spises/ ødelegges har bedre effekt enn harde materiale som for eks. kjetting ol. som de ikke klarer å tygge over. Vi i Felleskjøpet har laget et tilleggsfôr, Format Trivsel, som er produsert med tanke på å sysselsette grisen samtidig som den får i seg fiber og mineraler som har beroligende effekt på aktivitetsnivået deres. Pelleten kommer i 12 mm, noe som gjør at den ikke forsvinner i strøet og den er stor nok til at grisen kan leke med den.

Den passer griser i alle aldre, og kan gis på gulvet eller i troa alt etter behov.

Rikelig med strø er viktig for tørrhet og velferd i bingene, men det fungerer også som noe grisen kan rote i og tygge på som en aktivitet. AJ Kross Grov er rapshalm som er varmebehandlet og pelletert, og som har en enorm sugeevne sammenlignet med vanlig spon. AJ Kross Grov bunnfeller ikke og blander seg inn i gjødsla fullt og helt. Det er derfor rom for å bruke større mengder stø uten at gjødselrenner/vakuumtrekk tetter seg. Strøet er godt egnet til bruk til både purker, slaktegris og smågris.

I tillegg har vi et bredt sortiment på

Godt med strø er viktig for grisens trivsel.

kraftfôr til slaktegris som kan tilpasses alle former for drift. Tørrfôring vs våtfôring, enhetsfôring vs fasefôring, SPF-gris vs helsegris, og andre betingelser det eventuelt er hos den enkelte produsent kan tilpasses.

PURKER Til purker har vi i 2013 utviklet et fôrkonsept som tar hensyn til purkas ulike behov gjennom syklusen. Dette konseptet har også grunnlag i blant annet purkas velferd.

Når purka går drektig har hun relativt lite behov for lysin og energi. Purka responderer godt på Format Drektig som inneholder lite proteiner og aminosyrer, og som har lav energikonsentrasjon og høyt innhold av fiber.

Dette fôret gir purka god metthetsfølelse som igjen gir rolige purker. I tillegg gir det god magehelse og forebygger magesår.

Format Drektig er et fôr med rimelig fôrenhetspris, og purka blir ikke overfôret på protein og energi som hun egentlig ikke trenger.

Når det nærmer seg grising vil purkas behov for protein og aminosyrer øke sammen med mineralbehovet, spesielt kalsium. I de siste tre ukene av drektigheten er det stor fostertilvekst og purka begynner å gjøre seg klar for grising. Format Fødsel har en optimal sammensetning og inneholder mye fiber i tillegg til lysin for økt fostertilvekst og

FAGARTI K K E L

utvikling

kalsium som stimulerer til igangsetting av melkeproduksjonen. Å fôre purka med fiberrikt fôr de tre siste ukene før grising har en gunstig effekt på råmelksproduksjonen, både i mengde og kvalitet på melken. I tillegg bidrar fiber til lettere fødselsforløp og det stimulerer til bedre fôropptak etter grising.

Format Fødsel erstatter 50% av purkas daglige rasjon fra 3 uker før grising og frem til 3-5 dager etter grising. Brukes sammen med Format Drektig eller Format Laktasjon, alt etter hva som fungerer best i praksis i forhold til fôranlegg og opplegg på fôrstrenger.

Etter grising skal purka produsere mye melk og behovet for protein i denne fasen er derfor svært høy. Også behovet for kalsium øker i laktasjonsperioden da dette er en viktig komponent i melken. Sammensetningen i FORMAT Laktasjon er tilpasset en periode med høy produksjonsytelse, og stimulerer til økt melkemengde, bedre fôropptak og dermed også et mindre holdtap gjennom dietiden.

TA KONTAKT MED EN AV VÅRE KONSULENTER VED SPØRSMÅL ELLER GJENNOMGANG AV DITT FÔR OG STRATEGIER.

DELING AV KUNNSKAP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Gris i 19 er en arena for fremtidsbønder, hvor deling av kunnskap står i fokus. Kongressen inneholder et bredt faglig program, på internasjonalt nivå, tilpasset norske svineprodusenters hverdag.

Den 21. og 22. november arrangeres Gris i 19 på Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen.

Det er mulig å ta shuttlebuss fra flyplassen til hotellet. Ta med partner og nabo og bli med på årets happening med bredt faglig program og sosialt påfyll.

Med en god temavariasjon i foredragene, blir dette interessant for alle produsenter.

Gris i 19 er en komplett kongress der både utstyr, bygg, fag, fôring, forsikring og finansiering blir viktige elementer.

Målgruppen er svineprodusenter, dernest rådgivere, leverandører og organisasjoner.

Gris i 19 skal: – Sette svineprodusenten og beslutningstakere i svinenæringa i fokus – Skape et samlingspunkt av faglig og sosial karakter – Ha presentasjoner fra et internasjonalt svineproduksjonsmiljø – Legge til rette for at leverandører og fagorganisasjoner kan presentere budskap og produkter FØLG GRIS I 19 PÅ FACEBOOK

VÅRT FELLESKJØP 23

R E PORTASJ E

Forskningssamarbeid med SEARCH:

VIL HALTING I SLAKTEGRISBESETNINGER TIL LIVS

Gjennom sitt samarbeid med SEARCHsenteret og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Sandnes, starter FKRA til våren et eget forskningsprosjekt med mål om å finne årsaken til halting og beinproblem i slaktegrisbesetninger.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Marianne Oropeza-Moe fra SEARCH-senteret og Torgeir Erfjord fra FKRA.

– Vi skal nå rekruttere inn en veterinær med spesiell interesse for produksjonsdyr og gris til å jobbe med prosjektet og håper på oppstart våren 2020, sier Marianne Oropeza-Moe, svinespesialist, veterinær og daglig leder ved SEARCH-senteret i Sandnes.

på Høyland i Sandnes, der det inngår som en del av NMBUs seksjon for småfeforskning og husdyrhelse. NMBU, Helse Stavanger – Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og Universitetet i Stavanger (UiS) er alle partnere i SEARCH, mens NMBU har driftsansvaret.

BYGGER LOKAL SVINEKOMPETANSE Torgeir Erfjord, direktør landbruk i FKRA, understreker at FKRA i tillegg til prosjektet i seg selv også ser dette i et mer langsiktig perspektiv, der det vil være store gevinster å hente i etableringen av en ekspertise på svin lokalt.

– Dette vil svineprodusentene kunne dra nytte av både direkte og indirekte, mener han og understreker: – For oss er det vanvittig positivt at NMBU og SEARCH-senteret, med sin ekspertise på både småfe og gris, er lokalisert i Sandnes, midt i det mest intensive husdyrsområdet i landet. Vi er overbevist om at dette miljøet vil kunne ha stor betydning for kundene våre framover.

SPENNENDE NORSVIN-PROSJEKT I tillegg til en operasjonssal med topp moderne fasiliteter huser senteret et eget rom for CT- og røntgen og et nytt grisefjøs, der FKRA har levert innredningen.

Operasjonssalen har fire operasjonsplasser. I prinsippet kan derfor ulike aktiviteter kjøres samtidig. Akkurat nå pågår blant annet et prosjekt i regi av Norsvin, der man ser nærmere på muligheten for å utvikle et mer bærekraftig løp i distribusjonen av svinegenetikk.

Det var i 2014 at Norsvin slo sin internasjonale virksomhet sammen med selskapet Topigs, som er eid av nederlandske bønder.

Det nye selskapet, Topigs Norsvin, er i dag et av verdens største selskap innen svinegenetikk. Norsvin eksporterer avlsmateriale fra rasen Norsvin, Landsvin (morrase) og Norsvin Duroe (farrase) til store svineland som USA, Brasil, Russland, Tyskland og Spania. Topigs Norsvin er i dag representert i 26 land og genetikken selges til mer enn 50 land.

– Dette prosjektet ser blant annet på muligheten av å nyttiggjøre seg embryo og eggceller fra purker heller enn å sende livdyr,

STORT SPLEISELAG Takket være et stort spleiselag mellom offentlige og private aktører, ble det nye SEARCH-senteret reist i fjor vår og er allerede godt i gang med ulike forskningsprosjekter, kurs og undervisning.

Det 400 kvadratmeter store SEARCHsenteret stod ferdig i fjor vår og er lokalisert

24 VÅRT FELLESKJØP

opplyser Marianne Oropeza-Moe mens hun henter opp forsøksfjøset på en av skjermene i operasjonssalen.

– Målet er å redusere avhengigheten av sæd, som ved nedfrysing og opptining mister forholdsmessig mye av kvaliteten, fortsetter hun.

STORT FKRA-PROSJEKT Oropeza-Moe har store forventninger til det forestående prosjektet sammen med FKRA, der målet er å finne årsaken til halting i slaktegrisbesetninger, noe som har vært et vedvarende problem i flere besetninger ikke bare i Rogaland, men også flere andre steder i landet. Som regel oppstår haltingen gjerne et par uker etter innsett.

– I de senere år har man påvist bakterien Mycoplasma hyosynoviae i flere besetninger.

Denne bakterien klarer man ikke å ta knekken på med penicillin. Vi ønsker å se mer inngående på årsaker til halthet i et utvalg slaktegrisbesetninger som sliter med dette problemet og vil sette ekstra fokus på Mycoplasma hyosynoviae hvis dette er en bakterie vi isolerer i disse besetningene, sier Oropeza-Moe. Ifølge svinespesialisten er en av utfordringene for veterinærer i felt selve diagnostiseringen: – Man må ha representative, ubehandlede kasus og så må disse grisene obduseres for prøvetaking, forklarer hun.

Marianne Oropeza-Moe og Nils Petter Oveland viser de forskjellige aspektene og nytteverdien ved SEARCH.

Per i dag finnes ingen etablert diagnostisk metode for påvisning av Mycoplasma hyosynoviae i Norge. Bakterien vokser ikke på blodagarmedium (blodskål), i motsetning til flere av de andre vanlige bakteriene som kan forårsake leddbetennelse hos slaktegris. Man må derfor benytte alternative metoder som PCR. – I henhold til terapianbefalingene (bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr) er førstevalget for antibiotisk behandling penicillin. Men det er feil å bruke penicillin på infeksjoner forårsaket av Mycoplasma hyosynoviae, fordi dette er en bakterie som ikke har cellevegg. Penicillin forstyrrer celleveggsyntesen og har derfor ikke noe angrepspunkt mot mykoplasmer, forklarer Oropeza-Moe. VIL GENERERE YTTERLIGERE KUNNSKAP Prosjektets varighet er satt til to år, og målet er å komme i gang våren 2020. På spørsmål om dette prosjektet kan få betydning også for andre side av svineproduksjonen, svarer hun: – Et forskningsprosjekt genererer alltid nye spørsmål. Jeg ser derfor dette prosjektet som en start på et lengre samarbeid der vi har muligheten til å bygge opp et skikkelig fagmiljø og ny kunnskap på svin, sier hun.

Det som setter SEARCH-senteret i en særstilling er det tette samarbeidet mellom humanmedisin og veterinærmedisin.

Samarbeidet i skjæringsflaten mellom de

medisinske fagdisiplinene, har allerede vist seg å være meget fruktbart.

BÅDE HUMAN OG VETERINÆRMEDISIN – Vi får blant annet bedre forskning på infeksjonssykdommer, fordi en rekke av infeksjonene som oppstår hos dyr kan overføres til mennesker og omvendt. I tillegg er forskning på antibiotikaresistens et satsingsområde, påpeker Nils Petter Oveland, som er medisinsk fagsjef ved SEARCHsenteret. Han er også lege ved Stavanger Universitetssykehus og forsker ved Stavanger Universitet. Sammen med Marianne Oropeza-Moe har han sittet i prosjektgruppen som har jobbet fram realiseringen av senteret.

All virksomhet som gjelder forskning på dyr er underlagt det strengeste regelverk og ivaretas på best mulig måte under veiledning av veterinærmedisinsk kompetanse og optimale oppstallingsforhold.

Det nye senteret betyr ikke bare økt forskning, men også større kursaktivitet.

Allerede i dag må alle veterinærstudentene ved Veterinærhøgskolen minst én tur innom avdelingen på Høyland før de kan kalle seg veterinærer.

forbindelse med realiseringen av senteret og trakk spesielt fram svinespesialist Marianne Oropeza-Moe og overlege Nils Petter Oveland som sammen har hatt hovedansvaret for planleggingen av forskningsbygget og har klart å skaffe tilveie tilstrekkelig finansiering.

De to løfter igjen fram to politikere på Rogalandsbenken, Olaug Bollestad og Iselin Nybø som helt avgjørende for prosessen.

– De løftet prosjektet fram politisk og oppnådde bred tilslutning, noe som også har gjort at SEARCH vil få 10 millioner kroner årlig til driften av senteret over statsbudsjettet, noe som gir oss muligheter, fastslår Oveland.

FKRA og Torgeir Erfjord ser SEARCHsenteret som en potensiell medspiller på flere hold: – For våre fagfolk i FKRA er denne kontakten utvilsomt med på å fylle opp verktøykassen slik at de kan gjøre en enda bedre jobb for svinebøndene i vårt område, sier han.

AVGJØRENDE FOR SEARCH-REALISERINGEN Ved markeringen av første spadetak 21. mars 2018, berømmet prorektor Hektoen ved NMBU alle ansatte for en enorm innsats i

VÅRT FELLESKJØP 25

KU N D EB ESØ K

Dieselgaranti TIL LISTA-BONDE

Det var en fornøyd Ole Torkild Gilja som kunne ta imot John Deeres dieselgaranti av FKRAs Asbjørn Fauskanger etter nær ett års kjøring med sin nye John Deere 6155R. BETHI DIRDAL JÅTUN

F.v. Ole Torkild Gilja , Asbjørn Fauskanger; Øystein Gilja John Deere og dieselgarantien.

Den nye traktoren har vært et kjærkomment tilskudd på gården på Lista, der Ole Torkild jobber side om side sammen med sin far, Øystein Gilja. Med utmark har gården et totalareal på rundt 800 mål, hvorav 150 av dem er dyrka mark. I tillegg leier de cirka 300 mål.

Mens junior sørger for såing, slåing, sprøyting og pressing, tar senior seg av dyra.

170 vinterfôra sauer, 15 ammekyr og en melkeproduksjon på 200.000 liter utgjør drifta på Lista-gården som ligger nydelig til på et lite høydedrag med utsikt over havet og videre ut i horisonten.

GARANTI MED JDLINK – Jeg har ikke fulgt så veldig nøye med på kjøringen, innrømmer Ole Torkild.

– Men det har vi, repliserer Fauskanger, som er teknisk sjef maskin i FKRA og som denne gangen har tatt turen for å overbringe John Deeres premiering.

Ole Torkild har JDLink-tilkopling på traktoren, noe som er en forutsetning for å

26 VÅRT FELLESKJØP

kunne være med i dieselgarantiprogrammet.

– Det er eiere av John Deere 6-sylindrede traktorer i seriene 6R, 7R og 8R som kan premieres for drivstoff-effektiv kjøring, forutsatt at de er tilkoplet JDLink. Garantien gjelder i dag både i transport og arbeid, forklarer Fauskanger som legger til at den først utelukkende gjaldt transport. I år kom også arbeidskjøring med, det vil si antall kraftuttakstimer.

Hver av de nevnte traktormodellene har et målsatt forbruk i liter per time. Bruker man mer enn det garanterte forbruket, refunderer John Deere differansen mellom faktisk drivstoff-forbruk og garantert forbruk. Bruker man mindre, vil man få det reduserte forbruket dobbelt refundert.

DIESEL EN BETYDELIG KOSTNAD – Denne ordningen vil kunne bety mye for bøndene. Dieselen har blitt en betydelig kostnad for bonden. Å kunne kjøre kostnadseffektivt, er viktig, skyter Ernst Netland inn.

Han er selger for FKRA i Agder-området og

har vært innom gården på Lista flere ganger.

Det var han som solgte dem den nye traktoren og som også har sørget for flere av de øvrige maskinene Ole Torkild har i maskinparken.

– Kjører du også for andre?

Han nikker og viser oss inn i det nye maskinhuset han fikk satt opp i vinter. Med en størrelse på 750 kvadratmeter får han ikke bare plass til eget utstyr, men leier også ut til andre.

– Like utenfor maskinhuset skal jeg lage til vaskeplass, sier Ole Torkild Gilja og legger til at det må gjøres enkelt slik at det blir en rutine på gården.

OPTIMALISERINGSBESØK Den nye John Deere-traktoren står i åpningen av det nye maskinhuset og Fauskanger understreker at alle som er med i dieselgarantiprogrammet får besøk fra ettermarked etter godt og vel et halvt- års tid, et såkalt optimaliseringsbesøk: – Vi benytter dataene i JDLink til å se på alt

og Ernst Netland i god drøs om sin nye

FAKTA

Hver av de nevnte traktormodellene har et målsatt forbruk i liter per time. Bruker man mer enn

det garanterte forbruket, refunderer John Deere differansen mellom faktisk drivstoff-forbruk og garantert forbruk. Bruker man mindre, vil man få det reduserte forbruket dobbelt refundert.

fra tomgangskjøring, motorbelastning og selvsagt dieselforbruket både i transport og under arbeid. I tillegg ser vi om vektfordelingen på traktoren er optimal og på hva dekktrykket bør være under de forskjellige bruksområdene. Hensikten er å optimalisere alle faktorer slik at traktoren skal bruke minst mulig drivstoff og gi en så energieffektiv og rimelig kjøring som mulig.

Drivstoff utgjør ifølge John Deere opptil 50 prosent av maskinkostnaden, noe som gjør at den verdenskjente traktorprodusenten jobber målrettet med å senke forbruket. DLGs offisielle traktortest viser da også at John Deere leverer svært lave forbruksverdier under transportkjøring.

FANTASTISK GPS Ole Torkild framhever også GPSen i den nye traktoren.

– Den er et vanvittig godt hjelpemiddel.

Når jeg skal ut og sprøyte, så er det bare å kjøre opp sporene, trykke på auto og så ordner traktoren resten, sier han.

– For ham som også kjører en del i mørket, er GPSen en kjempefordel, påpeker Netland.

Ole Torkild har full jobb utenom gårdsdriften og leiekjøringen, noe som gjør at han tidvis også kjører seint på kveldene. Den unge bonden framhever GPSen i forbindelse med sprøyting og gjødsel­ spredning, og Netland presiserer at han ved hjelp av JDLink kan legge inn skifteplaner både på egne og andres områder.

– Det er veldig enkelt å dokumentere arbeidet som er gjort og for eksempel sende dette sammen med regningen til kundene om kvelden, rådgir han.

OVERLEGEN SERVICE Når vi spør hvorfor Øystein og Ole Torkild kjører grønt, kommer svaret kontant: – Servicen! Har vi et problem, ringer jeg min mann på verkstedet og så ordner det

seg. Sist når jeg var ute og rundballet, fikk jeg opp en feilkode, noe som gjorde at jeg ringte mekanikeren. Han gikk inn på PCen og koblet seg opp på traktoren. Via JDLink kunne han gå rett inn, diagnostisere problemet og gi beskjed om hva som måtte gjøres. Slik løste vi det, beskriver Ole Torkild fornøyd.

– Har noe gått galt, har vi alltid fått hjelp, legger Øystein Gilja til.

– Det betyr mye.

VÅRT FELLESKJØP 27

Møt våre

raf t

fôr

KRAFTFÔR MAY-LINDA SCHJØLBERG/ANNE LINN OLSEN

s je

fK

DANIEL VIGNES

Da n i el

Ingrid Ropeid Storfe

916 09 800 ingrid.ropeid@fkra.no

Vi

s gne

Sa

lg

s

Sverre Vanvik Storfe

916 40 301 sverre.vanvik@fkra.no

Våre konsulenter skal gi gode råd for en økonomisk og bærekraftig produksjon.

Vårt Felleskjøp presenterer her våre fagog salgskonsulenter på kraftfôr.

– Vi er trygge på at de kan utgjøre en forskjell i den enkelte bonde sitt resultat.

De kjenner Felleskjøpet og produktene best, og du skal være trygg på at de alltid gjør sitt aller beste for du skal få de beste

Marte Johannessen Storfe

980 76 184 marte.johannessen@fkra.no

rådene for din produksjon, sier Daniel Vignes, salgssjef Kraftfôr.

UTFORDRENDE TIDER For storfe og småfebønder har det vært mange utfordrende år med fôrmangel og år med dårlig grovfôr. Nå møter de en ny hverdag der den totale melkemengden for landet skal ned. Det kan gi store utslag på den enkelte gård og både dyretall, melkemengde pr. ku, økt fokus på tørrstoff, ulike kraftfôrslag og andre ting, vil bli vurdert når en skal lage en

Storfe

908 63 376 lone.vierdal@fkra.no

strategi for innefôringssesongen.

Innenfor de kraftfôrkrevende produksjonene har det vært en økonomisk krevende periode med overproduksjon, utkjøp og mediefokus.

Felles for alle er at det blir et stadig større behov for å ta jevnlige vurderinger av driften for å oppnå best mulig resultat.

TA GJERNE KONTAKT MED EN AV VÅRE KONSULENTER SÅ HJELPER VI DEG VIDERE!

- hos oss er gode råd gratis!

28 VÅRT FELLESKJØP

Lone Vierdal

KONSULENTER!

DRØV

SVIN

FJØRFE

Henning Røyneberg Storfe

993 19 224 henning.royneberg@fkra.no

Borghild Njærheim Barstad

Svin 413 12 160 borghild.barstad@fkra.no

Ådne Undheim Storfe, småfe, hest

907 62 714 aadne.undheim@fkra.no

Gert Vognstoft Svin

970 53 779 gert.vognstoft@fkra.no

Ola Stene Storfe

952 16 260 ola.stene@fkra.no

Maria Risdal Fjørfe

415 03 914 maria.risdal@fkra.no

Harald Støyl Alle dyreslag

975 60 020 harald.stoyl@fkra.no

Svein Kjetil Litlehamar Fjørfe

912 41 362 sveinkjetil.litlehamar@fkra.no

KU N D EB ESØ K

HEGE FLESJÅ OG LASSE EIDE NYTER

det gode liv

PÅ TRÆ GÅRDEN

– Jeg har nok en lettere form for ADHD, spøker Lasse Eide som ikke bærer synlig preg av at han har kjørt baller i hele natt. Muntert forteller han om nattens hendelser og skryter uhemmet av utstyr og stereoanlegg i den nye traktoren.

OGSÅ MASKINSTASJON Det som begynte med én traktor og én presse til eget bruk er i dag blitt til Træ Gården Maskinstasjon med fire traktorer, en slåmaskin, en sprede- og en samlerive og presse – alt i John Deere – pluss en Avant, en Cat hjullaster, en gravemaskin og en lift.

Etableringen av maskinstasjonen var forsåvidt ikke en del av planen da paret valgte å kjøpe Suldalsgården Træ for tre år siden. Primærtanken var å åpne opp for gårdsturisme og servere ureist mat med kjøtt fra eget dyrehold, noe de også har gjort. Men

30 VÅRT FELLESKJØP

med utvikling følger også muligheter, og begge visste også at de måtte ha flere bein å stå på skulle de gjøre gårdsdriften levedyktig.

2500 GJESTER – Lasse er gründeren og jeg liker å være med, smiler Hege og forteller at de om ikke lenge også skal åpne gårdsutsalg i låven.

– Tanken er å holde åpent to dager i uken – torsdag og søndag, opplyser hun og forteller at hun også har lyst på geiter.

Det er et imponerende syn å kjøre inn på det romslige tunet på Træ Gården i Sand i Suldal, der et stort, frodig tuntre, grønne plener, flaggstang og blomster omkranser det hvite huset og den rødmalte låven som nylig også har fått utebord og benker produsert av en gammel ask de måtte felle.

Selskapslokalet med tilhørende kjøkken og bar i den nyrestaurerte låven ble åpnet i

september i fjor og har så langt hatt til sammen opp mot 2500 gjester.

– Vi arrangerer alt som kan feires, smiler Hege og forteller at de blant annet skal ha fire brylluper i sommer. Ellers har de arrangert bursdager, dåpsfester, konfirmasjoner og reunions. I tillegg kommer åpne arrangementer der alle som vil kan melde seg på via Facebook og få en kveld med Træ Gårdens buffet der kjøtt fra angus, villsau og ullgris fra gården serveres sammen med god stemning og kanskje også underholdning. En egen scene er bygd som en del av konseptet.

GLAD I FOLK Lasse er kokken og stortrives med matlagingen.

– Det hender vi også serverer vilt fra en av hans mange jaktturer, opplyser Hege.

I selskapslokalet er mye av det gamle

I løpet av tre år har Lasse Eide og Hege Flesjå renovert hus og låve, gått til anskaffelse av 100 vinterfôra sauer, 30 ammekyr, åtte ullgriser – maskinstasjon og selskapslokale.

BETHI DIRDAL JÅTUN

tømmeret beholdt, noe som gir en rustikk og trivelig atmosfære. Veggene er dekorert med gamle bilder og gjenstander fra gårdshuset.

– Vi kjøpte gården med inventar, forklarer Hege og geleider oss inn i baren, der bilde- og pyntetettheten er størst.

– Dette er som regel min plass når vi har arrangementer. Her får jeg nemlig anledning til å snakke med mange, smiler hun.

Både hun og Lasse er glad i folk og oppgir at det sosiale aspektet er et viktig element i satsingen på gården i Suldal.

– Far kommer opprinnelig fra nabogården på Helland like her borte, og bosatte seg igjen her som pensjonist, oppgir Lasse.

Tilhørigheten til Suldal har han hatt helt siden han var liten guttunge, men det var først da han for ti år siden etablerte helikopterselskapet Fonnafly i Sand, sammen med tre kamerater at han for alvor begynte å tilbringe tid i Ryfylke. Det ble etterhvert en god del pendling mellom Sandnes og Suldal, noe som gjorde at han i kortere og lengre perioder bodde i folgehuset på gården til faren.

ANNE LINN OLSEN

Å SKAPE NOE SAMMEN Planen var ikke å kjøpe en gård, men da Lasse for fem år siden møtte Hege, som da jobbet i hotellbransjen, ble de fort enige om at de hadde lyst til å skape noe sammen. Beslutningen om å satse på Træ Gård da den ble lagt ut for salg var derfor ikke veldig vanskelig å bestemme seg for, selv om de begge visste det ville kreve enormt mye arbeid.

Lasse hadde for så vidt tjuvstartet bondetilværelsen med fire sauer han fikk til 40-årsdagen.

– De lo godt de som ga meg sauene, men jeg fant ut at jeg jammen skulle vise dem, forteller han og gliser bredt. Sauene beholdt han – og videreutviklet. Flokken er i dag på 100 vinterfôra dyr, alle villsauer av rasen villsau og svartfjes.

Kjøttet leverer de til slakt og selger som ”pinnasteik”.

– Villsauene produserer mindre kjøtt. Vi har derfor valgt å selge hele dyret og kaller det ”pinnasteik”. Smaken er utsøkt og etterspørselen enestående.

SVÆRT GODT MOTTATT – Vi hadde ikke forventet at det lokale markedet i den grad skulle svare på produktene våre, men så langt har vi blitt av med alt kjøtt og hatt jevnt med arrangementer i selskapslokalene i låven siden vi startet – takket være folk her lokalt.

De to hadde regnet med at de måtte benytte nettverkene sine i Sandnes og Stavanger for å få gang på ting, men så langt har de ikke behøvd det. Ting har nærmest gått av seg selv, noe de er svært positivt overrasket over. Og takknemlige for.

Men de vet også en god del om hva som skal til.

– Det må gjøres skikkelig, sier Lasse og viser blant annet til hvordan de i alt de gjør bruker merkenavnet ”Træ Gården”. Det står på t-skjortene de ifører seg når de tar imot og serverer gjester i den gamle låven, det står på bilen, på alle maskinene, på kopper og kar.

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 31

Etter hvert er det kommet moderne maskiner til gards, her med ny traktor og presse. Magnus Bakka fra FKRA og Lasse Eide i god dialog.

MÅ LEVERE KVALITET – Når jeg har en avtale med en bonde i bygda om å slå og balle, stiller jeg når jeg har lovet, gjør en skikkelig jobb og sørger for at alt gjøres ordentlig og ser ordentlig ut. Det samme gjelder når vi tar imot gjester her på gården og i forhold til dyra våre.

Lasse skal slå hos en annen bonde i bygda senere i dag og har også flere på lista. Å få oppdrag hos bønder i bygda, skal du gjøre deg fortjent til.

– Jeg må levere kvalitet. Så enkelt er det, sier han.

– Lasse leverer skikkelig arbeid, er Magnus Bakka i FKRAs erfaring. Han er bonde i Suldal og benytter Træ Gården Maskinstasjon til både slåing og balling.

– Det skulle jo også bare mangle, smiler han og sikter til Lasses maskinpark som han i det store og hele har stått for anskaffelsen av.

FRA BLÅTT TIL GRØNT – Felleskjøpet har jeg valgt fordi de er en solid aktør og tilbyr skikkelig service. Tidligere kjørte jeg blått, men fikk ikke den oppføl-

32 VÅRT FELLESKJØP

gingen jeg hadde behov for. Av naboer ble jeg rådet til å snakke med Magnus. Vi fikk en god dialog og siden har jeg handlet med ham, sier Lasse enkelt.

Hege som ikke hadde noe erfaring fra gårdsdrift før de kjøpte gården, er ansvarlig for dyrene og ble nettopp uteksaminert som agronom.

ER BLITT AGRONOM – Jeg valgte å gå i Vestfold for der har de ”Voksen agronom”, sier hun og forteller entusiastisk om de forskjellige folkene hun møtte og hvordan hun benyttet togturene fram og tilbake til pensumslesning. For henne var det viktig å ta utdannelse i det hun nå har som sitt daglige virke.

– Jeg ser til dyra hver morgen og kveld.

Passer på at de har det bra, snakker med dem og stikker til dem litt kraftfôr, sier hun og legger til at kraftfôret først og fremst er et middel til å temme dyra. Til ullgrisene får hun matrester fra butikk, hoteller, serveringssteder og kantiner i Suldal.

– Dyra går stort sett ute hele året og klarer seg veldig godt selv. Men det er viktig at vi

har daglig kontakt med dem så de lærer seg å omgås mennesker, sier hun.

MÅLET ER ET GODT LIV Selv om Lasse var noe mer kjent med gårdsdrift, var han på ingen måte utlært. Han ler høyt når han forteller om hvordan han ble sittende i sin nye gravemaskin – ferdig med å grave sin første grøft – og lure på hvordan han skulle komme seg over igjen.

Både Heges og Lasses barn og foreldre har på forskjellig vis vært med i utviklingen av Træ Gården og hjelper til når de skal ha ulike arrangementer eller på andre vis trenger hjelp.

– Målet er ikke å bli rik på dette, men å ha et godt liv, fastslår de to.

Ut fra lyden og smilene ser det ut til at de har landet godt.

Hege og Lasse har lagt stor vekt på at innredningen og miljøet skal gi gjestene en hyggelig opplevelse.

VÅRT FELLESKJØP 33

R E PORTASJ E

Kverneland presenterte det de kaller ”en ny generasjon ploger”. Samtlige er basert på og videreutviklet fra den prisbelønte KV 2500 i-Plogen fra 2016.

På den nye 5387MN butterfly-slåmaskinen har krimperen fått stålfingre og krimperplata dobbel justering.

STOR, INTERNASJONAL

50 nyheter fra Kverneland:

Aldri har Kverneland Group opplevd et større internasjonalt presseoppbud enn da Jæren i slutten av august var vertssted for visning av årets 50 nyheter og feiringen av gruppens BETHI DIRDAL JÅTUN 140-årsjubileum.

D

et var første gang den verdenskjente plogspesialisten valgte å legge sitt presseevent i forbindelse med Agritechnica-messa til Norge og Jæren, noe de kanskje kommer til å vurdere å gjøre igjen. For over 90 journalister fra 15 land var på plass under Future of Farming-konferansen på Energy Hotel i Stavanger 21. august og på fabrikkbesøk og produktprevisning på Orre påfølgende dag.

Arild Gjerde, direktør for salg og markedsføring i Kverneland Group var et yndet intervju­ objekt under presseeventet på Jæren.

34 VÅRT FELLESKJØP

ALDRI TIDLIGERE SÅ MANGE – Vi har de siste årene fått en del henvendelser på om vi ikke kunne invitere pressen til Norge. Med feiringen av 140 år ble det en gyllen anledning til å kombinere jubileumsfeiring og previsning. Men at det skulle friste så mange, hadde vi ikke engang våget å håpe på. Dette er etter mitt skjønn det største oppbudet av journalister vi noen gang har hatt, sier Magne Svendsen, avtroppende direktør ved plogfabrikken i Klepp som var på plass disse to dagene sammen med så å si alt som kunne krype og gå av Kverneland-direktører og -produktsjefer. Lars Rotseth, med bakgrunn fra blant andre ABB, er ny direktør ved fabrikken i Klepp og tar over ledelsen i høst.

De over 50 produktnyhetene pressen fikk demonstrert på gården til Solveig Marie og Martin Skadsem på Orre i Klepp

Aldri har presseoppbudet på kvernelands presseevent i forkant av Agritechnica vært større: Hele 90 journalister fra 15 land deltok under previsningen på Jæren.

denne torsdagen i august, vil alle bli offisielt lansert på verdens største landbruksmesse i Tyskland i november, der rundt 450.000 besøkende er ventet.

KVERNELANDRIGGET GÅRD På gården til Solveig Marie og Martin Skadsem like ved Orre gamle kirke, rulles de nye maskinene fra fabrikker rundt omkring i Europa ut én etter én denne torsdagen i august.

Kverneland-vimplene vaier friskt i vinden der de er plassert på hver sin side av oppkjørselen til den flotte, ryddige gården, og pressen sitter benket under et stort halvtelt som gir ly for vinden. Regnbygene er i ferd med å blåse bort og solen kommer til syne idet de første maskinene kjøres ut; kultivatorer fra fabrikken i Frankrike.

Det er produktutviklerne sammen med Kverneland Groups Per Arne Salvesen som står for produktpresentasjonene etter at Salvesen først har ønsket velkommen «til en gård som har vært kvinnestyrt i 200 år og som derfor også er en av de beste på Jæren.»

EN NY GENERASJON PLOGER De nye plogene fra Jæren følger deretter, den ene større enn den andre. Under parolen ”Sikrere transport og høyere yteevne” presenteres maskinene Kverneland kaller ”en ny

På Kvernelands kunstgjødselspredere med Geospread har seksjonskontrollen som stenger av områder som alt har blitt gjødsla fått høyere oppløsning.

PREVISNING PÅ JÆREN generasjon ploger”. Samtlige av dem er basert på og videreutviklet fra den prisbelønte KV 2500 i-Plogen fra 2016.

De nye plogmodellene 2300S, 3300S og 3400S er alle utstyrt med armer utformet i ett stykke og med en høyde 10 centimeter lengre enn de tradisjonelle Kvernelandplogene. Dette for å optimalisere pløyingen også under tøffe forhold. At armene ikke er sveiset, gjør at de tåler atskillig mer. Skjærene har dessuten fått et aerodynamisk design, noe som ytterligere styrker yteevne og utførelse.

Add-on systemet, introdusert med i-plogen, der bladfjører enkelt kan fjernes eller legges til, er også videreført i den nye plogserien som også har fått et nytt transportsystem, noe som gjør at plogene under transport oppfører seg som en tilhenger.

NY SLÅMASKIN OG FORBEDRING AV GEOSPREAD Med sin nye 5387MN, presenterer Kverneland en 8,7 meter butterflyslåmaskin beregnet på proffmarkedet. Maskinen har «racerbiloppheng», noe som gjør at den følger bakken ekstremt godt. I tillegg har krimperen fått stålfingre og krimperplata dobbel justering. Plata kan justeres både i for- og bakkant.

Også Kvernelands kunstgjødselspredere med Geospread har blitt oppdatert. Seksjonskontrollen som stenger av områder som alt har blitt gjødsla, har nå fått høyere oppløsning. Mens minimumsbredden tidligere var på to meter per seksjon, er den nå nedjustert til én meter.

I tillegg lanseres funksjonen Multirate. Ved hjelp av et mengdekart kan nå variable mengder gjødsel spres gjennom de ulike områdene i maskinens arbeidsbredde.

De tidligere maskinen kunne utelukkende justere gjødselmengden opp eller ned i hele maskinens arbeidsbredde. Med Multirate kan maskinens arbeidsbredde deles opp i åtte parallelle seksjoner, hver med mulighet for ulike mengder gjødsel alt etter behov.

INN I NYE LAND Kverneland har de siste årene fått tilgang til flere nye distribusjonskanaler og jobber nå for å ta markedsandeler både i Nord-Amerika, New Zealand, Australia og flere land i Asia.

Ifølge salgs- og markedsføringsansvarlig i Kverneland Group, Arild Gjerde, har Kverneland-gruppen nå totalt så mange produktutgaver at det er vanskelig å gi et eksakt produktantall.

– Hvert produkt har så vidt mange utgaver, både i størrelse og funksjon, tilpasset de ulike land, at det er vanskelig å oppgi eksakte tall, sier han og legger til at hver fabrikk utvikler sine produkter som en del av totalløsningen, der visjonen er det beste for bonden.

KVERNELAND OG FELLESKJØPET Kverneland Group har fabrikker i Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Russland og Kina i tillegg til plogfabrikken på Øksnevad i Klepp, der konsernets hovedkontor fortsatt er lokalisert. Fabrikken er Jærens største industribedrift med sine rundt 640 ansatte.

Felleskjøpet er eneleverandør av Kverneland-redskaper til det norske markedet.

At det skulle friste så mange, hadde vi ikke engang våget å håpe på.

Magne Svendsen, avtroppende direktør.

Per Arne Salvesen i Kverneland Group Mange internasjonale gjester stortrivdes på Orre. presenterte årets Kverneland-nyheter under previsningen på Orre på Jæren i august.

VÅRT FELLESKJØP 35

D E T SK J ER I FKR A

Formelfjøset etter fem måneders drift:

BETHI DIRDAL JÅTUN

L

ivet i Felleskjøpets nye forsøksfjøs i Klepp på Jæren begynner så smått å finne sin form. Så langt har samkjøringen av programmer og programvare vært den største utfordringen. Dessuten jobber fjøsmester Katrine Asheim kontinuerlig med å finne en god organisering av driften.

Mange dyr skal avsines på samme tid, noe som gjør at vi må følge ekstra godt med.

Fjøsmester Katrine Asheim

36 VÅRT FELLESKJØP

UTFORDRENDE Å LÆRE OPP DYRA – Det gikk greit å få dyra inn i nytt fjøs i april, men det har vært utfordrende å skulle lære dem opp samtidig som de har gått på beite, forteller hun.

– De fleste ville naturlig nok helst være ute, og på grunn av den konsentrerte kalvinga føler dyra heller ikke press nok til at de går inn for å la seg melke. Det er derfor nivåforskjeller i flokken. Ikke alle kan alt like godt nok enda.

Når vi besøker Asheim og Formelfjøset i slutten av august, er kalvingen i første fase. Hun er spent på hvordan kalveavdelingen vil fungere etterhvert som kalvingen intensiveres.

KONSENTRERT KALVING – Kalvefôringen går på et eget system, uavhengig av de øvrige fôringssystemene. Nå i starten er oppsettet ganske enkelt, men på sikt kommer vi nok til å gå mer i detaljer også her, sier hun.

Muligheten for å hente opp bilder fra fjøset på mobilen akkurat når og hvor hun måtte ønske, er en stor fordel. Over 20 overvåkingskamera gir god oversikt. De rundt 65 årskyrne er under kontinuerlig overvåking og «kutrafikken» kan følges fra PCer og mobiler hvor som helst både innenfor og utenfor Norges grenser.

– Mange dyr skal avsines på samme tid, noe som gjør at vi må følge ekstra godt med. At jeg kan sjekke forholdene på mobilen istedenfor å måtte være fysisk tilstede i fjøset, er en stor fordel og gir selvsagt langt større fleksibilitet og frihet, sier hun.

hel

ov e av r, de t g

m

ra sf re i s e r e v Kal an ns i i nt e d o rg o g v i n ge n sta r t e t 5 . a ug ust og o fjøs ng mes ne e t e re n j o bber for å fin

in

Dyra er i gang med å lære seg nye vaner og rutiner, sam­kjøringen av ulike programvarer begynner å gå seg til og den første kalvingen er i gang.

e.

ORGANISERINGEN I FOKUS

Kalvinga begynte 5. august og vil gå fram til november.

Katrine Asheim forventer rundt 60 kalvinger.

SPESIALTILPASSEDE SYSTEMER Sensorteknikk og fôringsutstyr fra øverste hylle gjør forsøksfjøset på Jæren til ett av Europas fremste og mest moderne fjøs for mjølkekyr både teknologisk og materielt.

– Det er utfordrende når systemer og programmer som ikke har vært samkjørt tidligere skal samsnakke, sier hun og forteller at systemene er spesialtilpasset. Fôrboksene ber fôringsanlegget om grovfôr og alt predefineres og foregår automatisk.

– Vi er ikke helt i mål enda, men mange har jobbet i ukesvis for å få det til og nå begynner det å fungere, fastslår Asheim.

Fortsatt har hun ikke inngående kjennskap til alt, men i det store og hele begynner det meste å falle på plass.

MYE Å SETTE SEG INN I – Har det vært vanskelig sette seg inn i alt av teknologiske løsninger?

– Det er ikke spesielt komplisert, men det er mye å komme seg gjennom. Fortsatt er det masse jeg kunne ha tenkt meg å gå videre med, men vi må ta et skritt om gangen.

Det har vært utfordrende å forstå nøyaktig hva de ulike parameterne i de ulike systemene skal stilles inn på. Å lese av resultater og tyde disse, er heller ikke alltid en enkel affære.

– Går en alarm for eksempel, er det ikke alltid innlysende hvorfor den går og hva det innebærer, sier hun. Selv har hun fått en grundig gjennomgang av systemene med de ulike programmererne.

– Så er det min jobb å formidle det til de to andre som jobber her. I første omgang prøver jeg å forenkle det litt.

– Akkurat nå kjører vi fri fôrtilgang for å lære dyra å bruke fôrboksene, oppgir fjøsmester Katrine Asheim.

En av hovedutfordringene har vært å få Tks sitt system på kuttere og miksere til å kommunisere med Biokontrolls fôrbokssystem.

Alle trenger ikke å ha kunnskaper om absolutt alt – i alle fall ikke i starten. Men på sikt skal vi kunne det samme, smiler hun.

UVISST NÅR FORSØKENE STARTER Det er foreløpig ikke satt noen konkrete forløp for forsøksvirksomheten i fjøset. Uansett skjer det ikke før et stort nok antall dyr har kalvet. Dessuten må dyreflokken være på et noenlunde likt nivå.

Det er primært Felleskjøpets Fôrutvikling i Trondheim som skal kjøre forsøk.

– Miljøet i Trondheim skal jo også lære seg de nye programmene. De har nå nettopp fått tilgang til systemene her slik at de kan komme innpå, fjernstyre og hente ut de dataene de ønsker, opplyser Katrine Asheim som akkurat nå tenker mest på kalveflyttinga, - på hvor lenge dyrene bør gå i kalverommet før de flyttes over til hvileavdelingen.

– Jeg vet ikke helt hvordan det blir. Vi er i en innlæringsfase når det gjelder organiseringen av fjøsdriften og kommer nok ikke til å være helt i gjenge før vi har fått erfare ett års drift eller så. Men spennende er det. Og vi lærer nye ting for hver eneste dag som går.

Med en gang den auto­matiske fôrvogna igangsettes og begynner å gi fra seg lyder, kommer kyrne til fôrbrettet.

Fjøsmester Katrine Asheim kan stille inn, følge og lese av de ulike fôrprosessene fra sin plass på fjøskontoret.

VÅRT FELLESKJØP 37

D E T SK J ER I FKR A

FKRA tilbyr:

SOLCELLEANLEGG Solcellepanel på Felleskjøpet Forsøksgard Klepp.

Det var i sommer at FKRA signerte samarbeidsavtalen med Kverneland Energi om leveranser av solcelleanlegg til landbruket. Kverneland Energi har allerede utstyrt flere gårdsbruk med solcelleanlegg, og ifølge Aksel Kverneland, styreleder i selskapet, viser det seg at de større solcelleanleggene er svært gunstige for bonden.

GUNSTIG FOR GÅRDSDRIFT – Så lenge vi allerede både tegner og utstyrer driftsbygninger, var det naturlig for oss å ta inn også energibiten, sier Maldal som er overbevist om at solceller er framtida.

Han forteller at de i sine sonderinger også vurderte vindmøller som alternativ energikilde, men: – Solcelleanleggene viser seg å være overlegne både når det gjelder driftssikkerhet og levetid, sier han.

– Store takflater, som i utgangspunktet ikke benyttes til noe, kan bli gårdens eget kraftverk, ikke bare en strømløsning for bygningen det er montert på, poengterer Kverneland.

IKKE BARE DRIFTSBYGNINGEN Akkurat den erfaringen har Maldal allerede gjort seg når det gjelder forsøksfjøset.

– Vi burde ha anlagt et større anlegg. Det ser vi nå. Å tenke gården som en totalpakke, med driftsbygningen, boligen og verkstedet under ett, vil nok lønne seg, mener han.

– Hva med varigheten av et slikt anlegg?

– Rundt 30 år. Etter 25 års bruk skal det fortsatt kunne yte 80 prosent av hva det gjorde som nytt, lover Kverneland.

Etter Kverneland Energi sine erfaringer, bidrar solcelleanlegget til en utgiftsreduksjon

38 VÅRT FELLESKJØP

– Med solcelle­anlegget på forsøksfjøset i Klepp, bygger vi erfaringer som i neste omgang kommer kundene våre til gode, poengterer Jan Maldal, markedssjef I-mek.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

på rundt femti prosent.

– Neste skritt er å se på videre elektrifisering og redusert dieselbruk, påpeker Aksel Kverneland.

FORSØKSFJØSET VIKTIG ERFARINGSGRUNNLAG Mens Kverneland Energi sørger for at kunden får en optimal plassering av solcelleanlegget - med riktige dimensjoner og tilhørende batteriløsninger – sørger FKRA for landbruksbiten oppi dette.

– Nettopp derfor er anlegget på forsøksfjøset så viktig, så vi får gjort oss erfaringer til bruk både i forhold til Kverneland Energi og kundene våre, sier Maldal.

Kverneland Energi, som også jobber opp mot Turistforeningen, mot fiske og havbruk, privat- og industrikunder, opplever at landbruket på en spesiell måte er egnet for å få og ta i bruk energi fra sola.

– Solcelleanleggene er perfekte for landbruket. Her kan store mengder produseres og benyttes på eget bruk, - ikke bare til belysning og maskiner i selve driftsbygningen, men også til øvrige bygninger på gården og etter hvert også til lading av for eksempel el-traktoren når den måtte komme, sier Aksel Kverneland.

UMIDDELBARE RESULTATER – Hvordan er interessen i markedet?

– Dette er helt klart et voksende marked, men det er også en utfordring å få folk til å forholde seg til strømregningen, svarer Maldal som tror at tiden må jobbe litt for dem. Å installere et solcelleanlegg krever en kjapp analyse i forkant.

Avtalesignering med Kverneland Energi.

Fra venstre: Hallvard Vikeså, direktør maskindivisjonen, Jan Maldal, markedssjef I-mek, Aksel Kverneland, styreleder og Rune Birkeland KAM Landbruk.

– Ingen stor sak, men det er viktig at vi får lagt inn og vurdert hvert enkelt case. Vi har høy kompetanse på hvor solcellene skal legges slik at mest mulig blir hentet utav dem, sier Kverneland som anslår at de engineerer en driftsbygning på en time eller to. Å sette opp et anlegg, kan gå ganske kjapt fra beslutningen er tatt til det hele er oppe og går. Og resultatene kommer umiddelbart.

– Man ser det på strømforbruket med det samme, smiler Kverneland som påpeker at man ikke må glemme å ta med nettleie og elavgifter når man ser dagens strømutgifter opp mot en eventuell investering i solenergi.

RÅDGIVERROLLEN Jan Maldal understreker at FKRA utelukkende selger solcelleanlegg til landbruket, - ikke til privatkunden.

– Vi har gått inn i dette for å gjøre jobben mot landbruket. Der har vi noe å tilby. Vi vil være med å se på energiforbruket på gården totalt sett og bidra til å optimalisere og finne hvordan det enkelte gårdsbruk kan løse sin situasjon.

KU N DE B E SØK

Gode erfaringer med

TO DEKKSETT

Roy Kenneth Håland (41), bonde på Varhaug på Jæren, gikk i fjor til innkjøp av industridekk til traktoren, noe han ikke angrer på: –Jeg tenker at det lønner seg.

I alle fall for mitt bruk, sier han.

Han kjører med BKT Ride Max IT697 industridekk fra oktober til mars og har nokså nylig skodd om traktoren fra de breie 900-dekkene han har kjørt med både i andre- og tredjeslåtten.

INDUSTRIDEKK TIL VEIKJØRING – Hos meg går det mye i veikjøring både om høsten og vinteren, noe som sliter unødig på breie, dyre dekk, oppgir bonden som kjøpte ny traktor for fire år siden. I fjor gjorde han alvor av tanken om å gå til anskaffelse av industridekk og kjøpte sitt første BKT-sett hos FKRA som tilbyr dekk i alle størrelser tilpasset kundens behov.

– Vi har både landbruksdekk, anleggsdekk og tvillingdekk, enten med eller uten felg, oppgir FKRAs Magne Nordås.

Ifølge Magne Feed hos FKRA vurderer stadig flere kunder to sett dekk til traktoren, men foreløpig har ikke så mange gjort som Roy Kenneth.

Da Varhaug-bonden satte på de nye BKT-industridekkene i fjor høst, hadde han til sammen kjørt 2400 timer med traktoren. Nå er han oppe i totalt 3300 timer, kun 300 av dem er kjørt med 900-dekkene, forteller han.

De nye industridekkene har med andre ord vært mye i bruk.

– Jeg kjører mye lort og også en god del grus. Med de nye industridekkene er også kjørekomforten blitt betydelig bedre, oppgir han.

Melholen og ligger i Hålandsvegen på Varhaug. Faren kjøpte den på det åpne markedet på 90-tallet. Siden den gang har også nabogarden blitt innlemmet i drifta der hovedproduksjonene er melk og slaktegris. I tillegg kjører Roy Kenneth en god del både for egen regning og for andre. Han har blant annet investert i en Kivi Pekka steinhenter som er relativt hyppig i bruk.

– I år brukte jeg industrihjulene også ved steinhentingen, noe som gikk veldig godt, oppgir han henvendt til FKRAs Magne Feed og Atle Nordås Hole og fortsetter: – Dekkene reingjorde seg godt etter å ha kjørt på jordet, så det var ikke noe problem.

Også på førsteslåtten hadde han industrisettet på.

– Jeg grudde meg litt til å skifte dekk, smiler han og innrømmer at planen var å legge om til 900-settet tidligere på året.

– Men det var såpass tørt og godt i vår, at det gikk fint, tilføyer han.

HALVANNEN TIME PÅ DEKKSKIFTE Mange tenker nok at det er heft å skulle skifte fra et dekksett til et annet, men ifølge Håland er det gjort i løpet av halvannen time. Utstyret er imidlertid avgjørende. For sin del gikk han til anskaffelse av en

BETHI DIRDAL JÅTUN

skikkelig jekk og dekktralle.

– Investeringen i utstyr ser jeg på som en nødvendig engangsinvestering. Og når det gjelder dekksettene, tenker jeg langsiktig. At slitasjen blir mindre, er det ingen tvil om. Jeg tenker at jeg kommer til å kunne ha disse også på min neste, nye traktor, sier han.

– Hvordan har du klargjort dekkskifte for vinteren? FKRAs Atle Nordås Hole er nysgjerrig.

– Tanken var at jeg skulle vaske 900-dekkene skikkelig før vinterlagringen. Jeg satte dem til sides, og der står de fortsatt, ler han.

– Jeg vasket riktignok hele traktoren ikke lenge før, så de er ikke så verst.

FANTASTISK KJØREKOMFORT – Hva med drivstofforbruket? Merker du noen forskjell? fortsetter Nordås Hole.

– Jeg har ikke regnet på det, men opplevelsen er at jeg bruker mindre.

Dessuten er kjørekomforten med de nye industridekkene i en egen klasse i forhold til hvordan det var tidligere. Traktoren triller atskillig lettere med disse på.

FLERE BRUKS-MULIGHETER Gården til Roy Kenneth Håland bærer navnet

39 VÅRT FELLESKJØP

VÅRT FELLESKJØP 39

FAGARTI KK EL

RABATTER OG FÔRFORBRUK ER VIK Felleskjøpets slaktekyllingsortiment til ROSS 308 består av ett startfôr og flere ulike vekstfôr. De ulike typene vekstfôr kan brukes alene eller i kombinasjon.

MARIA RISDAL

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hvilken blanding som er best egnet kan påvirkes av ønsket målvekt, størrelsen på kyllingene eller hva som regnes som normalt fôrforbruk. En svært viktig faktor for det totale bildet er fôringsøkonomi. Fôrforbruk og fôrpris er to faktorer som har stor betydning for fôringsøkonomien.

Listeprisene kan brukes for å sammenligne og gjøre regnestykker, men man skal også ha med seg betydningen av bonus som utbetales fra FKRA! Denne utgjør ganske mye når man fordeler det per kg fôr. Under vises eksempler på effekten av gjennomsnittlig bonus de siste 3 år med bruk av Kromat Kylling 2 Låg på en full konsesjon med slaktekylling.

FÔRINGSØKONOMI Tallene for produksjonsresultater i tabell 1 er gjennomsnittet i Den Stolte Hane i august 2019. For en full konsesjon slaktekylling utgjør gjennomsnittlig bonusutbetaling de siste 3 år 9 øre per kg.

For en konsesjonsbesetning (280 000 kyllinger/år) utgjør rabattene på årsoppgjøret 78 400 kr lavere fôrutgifter når man tar med alt i regnestykket. Da er ikke bestillingsrabatter tatt med.

EFFEKT AV ULIKT FÔRFORBRUK Fôrforbruk kan variere mellom innsett og mellom gårder.

Tabell 2 illustrerer effekten av en differanse i fôrforbruk på 0,04 kg/kg slakt. Slaktevekten som er brukt var gjennomsnittlig slaktevekt for august med en slaktealder på 33,6 dager.

Tabellen illustrerer effekten ulikt fôrforbruk, men samme slaktevekt. Fôrkostnaden per kylling har en differanse på 0,25 kroner. På en konsesjonsbesetning på 280 000 kyllinger utgjør dette en differanse i rene kraftfôrkostnader på 70 000 kroner.

HVORDAN PÅVIRKES FÔRFORBRUKET? På Aviagen School, Broiler Module høsten 2018 ble temperatur og ventilasjon trukket fram som en faktor som har stor betydning på fôrforbruket og fôringsøkonomien.

Hva som er nøyaktig riktig temperatur vil variere fra innsett til innsett og mellom hus. Eksempel på Aviagens anbefalinger er presentert i tabell 3. Fasitsvaret finnes i adferden til kyllingene.

Ved for høy temperatur vil kyllingene ha dårligere appetitt og lavere tilvekst. Ved for lav temperatur vil kyllingene spise mer for å bruke fôr som varmekilde. For lav luftfuktighet (under 40 % RH) gir større væsketap og større risiko for dehydrering i starten av innsettet.

Kyllingene skal være jevnt fordelt. Står de i store klynger er de kalde og de er gjerne i liten aktivitet. Er de kun på papiret, kan det faktisk hende de syns det er for varmt for papiret isolerer litt mot gulvtemperaturen. Ved å observere omtrent 20 kyllinger, dersom 14-16 stk av dem ser komfortable ut så er klimaet greit. Noen kyllinger vil være mindre og ønske mer varme, noen kyllinger vil alltid være større og ønske det kjøligere. For illustrasjon, se figur 1.

40 VÅRT FELLESKJØP

KTIG FOR FÔRINGSØKONOMI MENGDE

PRIS/KG (PER 18/9)

0,2 kg/stk (6,5 %)

5,15 kr

2,88 kg/stk (93,5 %)

4,26 kr

NAVN Kromat Kylling 1 Kromat Kylling 2 Låg

FÔR­KOST.

FÔRFORBRUK KG/KG SLAKT

SNITT SLAKTEVEKT

FÔRKRONER KR/KG KJØTT

13,30 kg/stk

2,16 kg/kg

1426 gram (33,6 dager, august)

9,32 kr

13,02 kg/stk

2,16 kg/kg

1426 gram (33,6 dager, august)

9,13 kr

FÔR­KOST.

FÔRFORBRUK KG/KG SLAKT

SNITT SLAKTEVEKT AUGUST 2019

FÔRKRONER KR/KG KJØTT

13,30 kr/stk

2,16 kg/kg

1426 gram

9,32 kr

13,55 kr/stk

2,20 kg/kg

1426 gram

9,50 kr

EFFEKT AV BONUSUTBETALING PÅ FÔRINGSØKONOMI Kromat Kylling 1 Kromat Kylling 2 Låg

0,2 kg/stk (6,5 %)

5,06 kr

2,88 kg/stk (93,5 %)

4,17 kr

Tabell 1. Betydning av bonusutbetaling på fôrkostnader.

MENGDE

PRIS/KG (PER 18/9)

0,2 kg/stk (6,5 %)

5,15 kr

2,88 kg/stk (93,5 %)

4,26 kr

0,2 kg/stk (6,5 %)

5,15 kr

2,94 kg/stk (93,6 %)

4,26 kr

NAVN Kromat Kylling 1 Kromat Kylling 2 Låg Kromat Kylling 1 Kromat Kylling 2 Låg

Tabell 2. Betydning av ulikt fôrforbruk på fôrkostnader.

ALDER (DAG)

HØY TILVEKST

HØY TILVEKST, UNGE FORELDREDYR

SVÆRT HØYT TILVEKST

Temp.

Gram

Temp.

Gram

Temp.

Gram

0

34

42

35

35

34

42

1

34

45

35

38

33

48

7

30

200

31

175

28

220

14

28

500

29

450

25

600

21

26

950

27

850

23

1100

28

23

1550

24

1450

21

1700

35

20

2200

21

2100

19

2300

Tabell 3. Temperaturanbefalinger presentert på Aviagen School høsten 2018.

RIKTIG TEMPERATUR (SE PÅ 20 DYR)

1-2 dyr

14-16 dyr

3-4 dyr

Figur 1.

Hvordan vurdere temperatur i kyllinghuset.

VÅRT FELLESKJØP 41

R E PORTASJ E

Vil ha flere produsenter

Kjøkkensjefen på Bønder i Byen i Kristiansand, spisestedet der norske råvarer bestemmer menyen, vil gjerne ha flere produsenter på døra slik at de kan få et større produktregister å spille på.

BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

D

et summer i stemmer idet vi går inn dørene til Bønder i Byen, spisestedet som ble etablert ved torget i Kristiansand, bare et lite steinkast fra Domkirken, for snart fem år siden. Stedet eies og drives av lokale gründere, matentusiaster som ønsker et tettest mulig samarbeid med råvareprodusenter fordi de heier på kortreist mat og norske råvarer.

IFØRT FELLESKJØPET Disken er utformet i solid, gammelt treverk og smilende servitører iført Felleskjøpets grønne t-skjorte med logo på brystet nærmest småspringer mellom bordene. Det er lunsjtid, og mange velger Bønder i Byen som lunsjsted, noe også Kristoffer og hans to

42 VÅRT FELLESKJØP

kompanjonger hadde for øyet da de etablerte spisestedet. Kristoffer eide på det tidspunktet også Sjøhuset, en restaurant ved Gjestehavna i Kristiansand. Nå var planen å etablere et nytt og helt annerledes konsept. ÆRLIG MAT – Sjøhuset er et penere sted med hvite duker og fokus på sjømat. Vi var derfor ute etter et konsept som representerte noe ganske annet – et litt typete lunsjsted, men der gjestene også skulle kunne gå ut og kose seg med en treretters middag på kveldstid, forteller eieren.

De tre kompanjongene var alle opptatt av norske råvarer, av det jordnære og solide. At navnet ble ”Bønder i Byen”, kom som et svar på dette og på ønsket om å signalisere ærlighet.

– Å være sammen med bønder er hyggelig, det er nedpå og det er god stemning, smiler Kristoffer som selv er fra Søgne, noe han hevder byfolkene i Kristiansand anser som landsbygda.

16.000 KYLLINGSALATER At de ansatte skulle servere i Felleskjøpets t-skjorter var en idé som kom opp etter at de tre eierne tok imot gjestene til en sommerfest hos Bønder i Byen iført Felleskjøpet-dresser. Etter det har Felles-

kjøpets t-skjorte vært fast jobbantrekk.

– T-skjorta understreker den lune og hyggelige stemningen – og så er det jo kult, da, mener Kristoffer som også har sine vakter i restauranten. Eierne er opptatt av å være tett på både kunder og ansatte og har tydeligvis gjort mye riktig. Bare i fjor solgte de 16.000 kyllingsalater, en rett som nærmest er blitt signaturretten til Bønder i Byen. Omsetningstallene er generelt gode, og nå begynner også driften å sette seg.

UTFORDRENDE MENY Kjøkkensjef Trond, som tidligere jobbet ved Sjøhuset og som har kjent Kristoffer Pedersen helt siden de to gikk på kokkeskolen sammen, forteller at det er utfordrende å sette sammen Bønder i Byen-menyene.

– Her er det kun norske råvarer som gjelder.

Det er sesongbestemt, og det er ikke alltid så lett å få tak på det jeg kunne tenke meg, sier han og legger til: – Jeg kan for eksempel ikke benytte pasjonsfrukt eller lime, men må finne andre, norske alternativer eller tenke helt annerledes. Her blir kreativiteten virkelig utfordret.

Råvarene får de både fra små og større lokale leverandører, men Kristiansen skulle gjerne hatt langt flere produsenter å spille på.

på banen VIL HA FLERE BØNDER PÅ BANEN – Vi trenger et visst minimumskvantum. I starten fikk vi blant annet vaktelegg, men etter et par uker var lageret tomt. Vi trenger leverandører som er litt større enn de små, uten å være for store, - og vi trenger større variasjon. Jeg vet det finnes mange dyktige produsenter der ute, men de er dessverre ikke like dyktige selgere, smiler han.

Både Toro og Mills kommer på døra for å presentere sine produkter for kjøkkensjefen, begge velsmurte organisasjoner med skolerte selgere.

– Men de tilbyr ikke noe vi kan bruke. Jeg vil ha bøndene på døra, smiler han.

Hos Bønder i Byen lager de også tilbehøret selv og både sylter, safter, hermetiserer og fermenterer. Også når det gjelder kjøtt, er de opptatt av å benytte ulike metoder for å gjøre maten mer smakfull og spennende.

Dessuten står bærekraft i sentrum.

BÆREKRAFT VIKTIG – Får vi tak i hele dyr, skal vi bruke hele dyret, ikke utelukkende filetene. Vi kjøper for eksempel masse spelsau fra en øy utenfor Søgne, og da bruker vi alt: Fileter, lår, bog osv., opplyser Kristoffer som forteller at de første årene har vært krevende.

– Et halvt år etter at vi åpnet dørene her ble hele torget gravd opp. De skulle bygge

Jeg vet det finnes mange dyktige produsenter der ute, men de er dessverre ikke like dyktige selgere.

Kjøkkensjef på Bønder i Byen, Trond Kristiansen

underjordisk parkeringsanlegg. Dette året er første driftsår uten graving, noe vi også ser på tallene.

Rundt oss sitter et par eldre, gode venninner i en oppslukende samtale. Et par unge menn er langt inne i kurver og prognoser mens de nyter salaten som nettopp er blitt servert. En ung mor har med seg barnevogna og nyter en kopp kaffe. Noen turister har benket seg rundt det store runde bordet i hjørnet ut mot torgplassen og noen unge studenter diskuterer et eller annet mens de venter på maten. Det er tydelig at Bønder i Byen passer mange forskjellige målgrupper.

DRIVER MED HJERTET – Har dere vurdert å gå videre med samme konsept til andre byer i Norge?

– Ja, vi har snakket om det, men gjør ingenting før konseptet har satt seg skikkelig.

Nå jobber vi selv her, noe som bidrar til at vi får det stedet vi ønsker oss, den atmosfæren som er så viktig og ikke minst sørger for at vi har det gøy på jobb. For det er viktig. Vi holder jo på med dette fordi det er gøy!

– Dette er «med hjertet»-måten å drive restaurant på, skyter Kine Fredheim inn. Hun er kommunikasjonsansvarlig og håndterer sosiale medier, ulike henvendelser fra kunder og andre og tar seg ellers av øvrig markedsføring.

– Vi har ansatt en kommunikasjonsansvarlig fordi vi ikke er så gode på det, sier Kristoffer enkelt.

Han røper at så å si alle rettene på menyen inneholder både søtt, salt og syrer, noe som gir en forførende god smak.

– Vi tilbereder gjerne god, gammeldags bondekost også, men da gjerne med en urban twist, forteller han.

Porselenet maten serveres på er selvsagt norsk - porselen fra Figgjo.

– Vi kunne ikke velge noe annet.

GJENNOMFØRT På menyens forside finner vi ordet «Fôrplan» og inni menyen «Kraftfôr». Ting er gjennomført hos Bønder i Byen som også baker sine egne brød. Disse selges også over disk.

På veggen ved inngangsdøren henger et gammelt, brodert bilde med påskriften: «BEGYNN DAGEN MED Å TAKKE.» Om det er noe eierne og de ansatte faktisk gjør, vites ikke. Men at oppfordringen er god, er utvilsomt. Og kanskje er det nettopp takknemligheten som utgjør den dominerende ingrediensen i atmosfæren hos Bønder i Byen. For om maten er god, er den om mulig enda bedre.

VÅRT FELLESKJØP 43

R E PORTASJ E

XXX

XXX

Siril Måler pH i kro, i bakgrunnen er Yunru Bai, Frank Sundby, Khaled Itani og Harald Hetland. Foto: Frank Sundby

Spennende doktorgradsprosjekt:

HVORDAN REDUSERE FOSFORUTSLIPP FRA ENMAGA DYR?

– Målet er å komme fram til resultater så praktiske at kraftfôrprodusentene kan implementere dem i fôret og bonden legge dem inn i gjødselplanene sine, smiler Siril Kristoffersen som i sitt doktorgradsarbeid ser nærmere på hvordan kylling- og svineprodusenter kan få redusert fosforutslippene fra dyra.

44 VÅRT FELLESKJØP

BETHI DIRDAL JÅTUN

Kristoffersen, som er tidligere fagleder fjørfe i FKRA, startet doktorgradsarbeidet sitt i 2016 og regner med å være i mål innen utgangen av 2020. Hittil har hun gjennomført ett laboratorieforsøk, ett forsøk med slaktekylling og ett med gris.

ENGASJEMENT FRA LANDBRUKET LOKALT Doktorgraden gjennomføres som en nærings-PhD ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og er muliggjort gjennom et konsortium av landbruksorganisasjoner og –bedrifter i Rogaland som sammen med Norges Forskningsråd står for finansieringen av prosjektet. Konsortiet består i tillegg til FKRA av Fiskå Mølle, Nortura, Fatland, Prima Jæren, Den Stolte Hane, Tine, Q-meieriene, Rogaland Bondelag, Rogaland Fjørfelag og Norsvin Sør-Vest.

Bakgrunnen for prosjektet er myndighetenes pågående revisjonsarbeid av gjødselforskriften, et arbeid som kan få dramatiske konsekvenser både for den enkelte bonde og for forsynings- og foredlingsindustrien, spesielt i Rogaland. Det er da også mye av grunnen til at landbruksnæringen og – organisasjonene her i fylket har samlet seg bak dette prosjektet.

NEDBRYTNING I FORDØYELSESKANALEN – Vet du noe mer om når den nye gjødselforskriften foreligger?

– Ryktene sier at den kommer i løpet av høsten, svarer Siril som Vårt Felleskjøp møter hos FKRA i Klepp der hun for tiden har kontorplass. Kan hun si noe om prosjektresultatene så langt?

– Jeg sitter på materiale som bekrefter at fytase, altså enzymene som bryter ned og sikrer at fosforet blir mest mulig fordøyd, har en effektiv virkning. Dette har vi for så vidt visst siden 90-tallet, men vi er opptatt av hvordan vi kan få en større effekter av disse prosessene, slik at fosforutslippene ytterligere reduseres, påpeker Siril Kristoffersen.

EFFEKTIVISERING AV FORDØYELSESPROSESSENE Alt kraftfôr til svin og fjørfe inneholder i dag fytase. Målet er å finne hvordan den kan gjøres mer effektiv.

– I dag tas 40-60 prosent av fosforet fra fôret opp i dyra, mens resten går ut i gjødsla.

Kan vi klare 80 prosent, vil utnyttelsesgraden øke betraktelig, oppgir doktorgradsstipendiaten.

Ifølge henne ligger noe av muligheten hos fjørfe i at fytasen får tid til å fungere så tidlig som mulig i fordøyelseskanalen, - før fôret når fram til magesekken.

– Ved å endre fôringen kan vi for eksempel bidra til at kyllingen fyller opp kroa og

beholder fôret der i lengre tid, noe som kan ha effekt i forhold til reduserte fosforandeler i gjødsla, forklarer hun.

HÅPER PÅ PRAKTISK ANVENDBARE RESULTATER Ett forsøk med slaktekylling gjenstår, et forsøk som trolig vil gi henne enda tydeligere svar: – I det siste forsøket kommer kyllingene til å oppholde seg i bur, én og én. De vil bli avlivet på ulike tidspunkt slik at vi får et større innblikk i hvordan fytasen brytes ned i tarmen. Gjennom dette kommer vi forhåpentligvis fram til tydeligere svar på hvordan enzymene faktisk påvirker fordøyelsesprosessene og hvor i tarmen effekten er størst, sier hun.

Så langt har hun ikke gjennomført fordøyelighetsanalyser på svin, men de kommer.

– Jeg håper at vi med dette prosjektet kan bidra til at bonden får konkrete tiltak han eller hun kan bruke i sine besetninger.

KULTURFORSKJELLER – Har det vært noen overraskelser underveis?

– Den ene veilederen min pleier å si at ”Alt som kan gå galt, går galt”. Det er derfor viktig å dobbeltsjekke alt og heller stille et spørsmål for mye enn for lite.

Hun forteller at hun måtte til Polen for å gjennomføre det første kyllingforsøket, da det ikke var tilgjengelige forsøksfasiliteter her til lands.

– Det er utfordrende å kommunisere med folk på et annet språk. Dessuten er de kulturelle kodene forskjellige. Jeg som PhD-student kunne for eksempel ikke gi en beskjed direkte til den som bestyrte kyllinghuset. Den måtte gå via min professor som så tok den videre til kyllinghuslederens professor som så ga beskjeden til bestyreren av kyllinghuset. Systemet er langt mer hierarkisk enn vi er vant med. Da jeg utførte griseforsøket på Ås, gikk all kommunikasjon direkte mellom meg og bestyreren av fjøset der, smiler hun.

MATNYTTIGE RESULTATER Siril Kristoffersen har to veiledere knyttet opp mot NMBU-systemet; Birger Svihus og Nils Petter Kjos. Sistnevnte jobber med svin og førstnevnte med fjørfe. I tillegg har hun Torger Gjefsen som er innleid som intern veileder.

Hvordan ser hun på den videre prosessen?

– Det er nå den mest utfordrende delen av arbeidet begynner, selve skriveprosessen. Å få ned resultatene på papir og så få stoffet publisert. Det blir spennende. Men det viktigste er at resultatene skal bli matnyttige for bonden. Det håper jeg.

De fire grisene får hver sin fôrtype, de er merket for å vite hvilken gris som skal ha hvilket fôr.

Siril måler pH i innhold fra kro.

Foto: Frank Sundby.

Dissekering av kylling.

Ferdig produsert forsøks­ kraftfôr til svin.

VÅRT FELLESKJØP 45

FKRA – totalleverandør til bonden:

46 VÅRT FELLESKJØP

TRAKTOR OG REDSKAP

FK-BUTIKKEN

JOHN DEERE TRAKTORER

- Dyrevelferdsprodukter - Plantevernmiddel - Arbeidstøy - Olje - Maling - Verktøy - Vaskemiddel - Vaskeutstyr - Høytrykkspyler - Tilhenger - Deler og utstyr

PRODUKSJON AV GROVFÔR: - Plog - Steinhenter - Harv - Såmaskin - Trommel - Gjødselspreder - Sprøyte INNHØSTING GROVFÔR: - Fôrhøster - Slåmaskin - Ballepresser - Lessevogn - Avlessetvogn - Henger

- Spire engfrø og korn - Gjødsel - Ensileringsmidler - Kalkingsmidler - Generell rådgivning - Egne kornmottak i Agder og Rogaland

INNENDØRSMEKANISERING

- Sortiment tilpasset alle behov; Formel, Format, Kromat, Champion, Pluss tilskuddsfôr og annet fôr - Fôrplaner - Rådgivning - Felleskjøpet Forsøksgard Klepp; Formelfjøs og Formatfjøs - Lokale forsøkshus på fjørfe

ANALYSER OG KVALITETSSIKRING - FKRA er sertifisert ihht.

NS-EN-ISO 9000 - Jordanalyser - Grovfôranalyser - Kvalitetssikring av råvarer - Prosess- og ferdigvarekontroll

VERKSTED

FÔRING OG INNREDNING:

- Kunnskap og rådgivning - Planlegging og tegning - Ventilasjon - Vann og belysning - Innredning for båsfjøs og løsdrift - Fullfôrsystem - Kraftfôrsystem fra bil til mule - Grovfôr fra silo/ballelager til mule

- Gummimatter for liggebåser og gangareal - Klauvbad - Roterende kubørste - Rodematerial for svin - Hakkestein for fjørfe

- Felleskjøpet driver forskning og utvikling gjennom FK Fôrutvikling

GJØDSEL, SÅVARER OG ENSILERING

GJØDSLING: - Gjødselpumpe - Gjødselmikser - Gjødselvogn - Gjødselnedfeller

DYREVELFERD:

KRAFTFÔR

- Reservedeler - Service på traktor og redskap - Teknisk rådgivning - Brannvarsling driftsbygg - Montering og service på I-mek utstyr - Montering og årlig kontroll av brannvarslingsanlegg - Kontroll av silotalje - Vaktordning/Servicetelefon - Sertifisering og service på anleggsmaskiner - Service og montering på fôringssystemer - Kontroll av traktorsprøyter - JD Link/Presisjonslandbruk

MEDLEMSFORDELER - Lassrabatt - Handle tonnvarer på nett - Etableringsrabatt - Tankstøtte - Årskvantumsrabatt - Bonus (hvis årsmøtet vedtar) - Eierinnflytelse - Agricard Innmeldingsskjema - se www.fkra.no

En lønnsom partner!

VÅRT FELLESKJØP 47

FAGARTI KK EL

HUSK Å RENGJØRE SILO OG FÔRINGS­­ ANLEGG

48 VÅRT FELLESKJØP

En silo bør sjekkes, rengjøres og vedlikeholdes med jevne mellomrom. Helst et par ganger i året, og spesielt i sommerhalvåret. Dårlig hygiene i siloen kan gi problemer. Samtidig kan dårlig hygiene forplante seg til resten av fôrings­anlegget, og da spesielt i våtfôringsanlegg.

BORGHILD BARSTAD NJÆRHEIM

ANNE LINN OLSEN

De fleste svineprodusenter i dag har utendørssiloer av mindre eller større type.

Det er også svært vanlig med èn tank per avdeling/fôrslag, noe som ofte resulterer i at siloene sjelden eller aldri blir helt tømt. Dette er en utfordring med tanke på hygiene og renhold inni selve tanken, men også den hygieniske kvaliteten i resten av fôringssystemet .

Jevnlig sjekk av siloer bør være en rutine på alle gårder, og det er anbefalt med en gjennomgang 4 ganger i året. Husk at det er du som eier som har ansvaret for at siloen er ren. Dersom siloen ikke har inspeksjonsluker kan dette være en utfordrende oppgave, og det understrekes at det ikke er anbefalt å gå inn i/ned i siloen uten at omfattende sikkerhetstiltak er gjort. Aller helst bør slike sjekker gjøres av trent personell. Det kan være lurt med en henvendelse til leverandør av tanken for hjelp, for eks. en gang i året.

TØM SILOEN HELT Det viktigste tiltaket du som eier kan gjøre er å tømme siloen helt med jevne mellomrom.

For å få ned eventuelt støv/heng langs sidene på tanken kan det hjelpe å banke i veggen på utsiden, slik at mest mulig faller ned. Husk også å sjekke at siloen er helt tett og ikke slipper inn fukt. En lekk silo gir muggent fôr som igjen kan klumpe seg og bli hengende i siloen. Dersom dette faller ned i biter, og følger fôret inn i troa til grisene kan det i verste fall gi store konsekvenser i tap av dyr.

KONDENS Kondens er også en faktor som kan gi samme type problemer. Varme dager og kalde netter, (som på våren og høsten), sammen med restvarme i kraftfôret og varm luft ved innblåsing kan skape kondens inni siloen.

Kondens kan gi klumpdannelser og dermed også heng. Hvis det først bygger seg opp et heng, er sjansen stor for muggdannelser.

Noen tips til å unngå dette er jevnlig tømming (vær ekstra obs på tanker som står i direkte sollys hele dagen), samt sirkulere fôret i tanken rett etter levering (tømme av en 200-400 kg dersom tanken ikke skal brukes umiddelbart). Der det er mulig kan det også hjelpe med manuell utlufting av

tanken ved å for eks. åpne toppluken på de siloene som har det.

KONDEMNERT FÔR UT TIL GRISEN Dersom det er oppstått mugg- og soppdannelse i siloen kan dette ødelegge nytt fôr og følge fôret gjennom skruen og inn i anlegget. Ved tørrfôring kan det være lettere å oppdage dersom det ligger mugg-klumper i troa, noe grisen mest sannsynlig ikke vil spise.

I et våtfôringssystem derimot kan dette være vanskeligere å oppdage da alt som kommer fra siloen blandes med vann i en stor blandetank, og på den måten fordeles jevnt i «suppa». Høye verdier av for eks. mugg og gjær i en fôrblanding kan føre til tap av næringsstoffer, redusert fôropptak og dårlig smakelighet. I tillegg kan det føre til produksjon av toksiner. Slike toksiner påvirker grisens helse og produksjonsegenskaper negativt i form av mykotoksin-lignende symptomer som for eks. avvikende brunstatferd, omløp, kastinger, dødfødte spedgriser, redusert melkeproduksjon og dårlig matlyst hos purker. Også dårlig tilvekst, lavt fôropptak, ballonggris, og brådød hos både slaktegris og purker kan forekomme.

VÅTFÔRPRØVER TIL ANALYSE AV HYGIENISK KVALITET Våtfôr med høye verdier av mugg og gjær fra for eks. silo føres gjennom rørgatene i grishuset og gir rom for økende bakterievekst også i blandetank og rørgater. En prøve av våtfôret bør sendes til analyse og kan gi svar på hygienisk kvalitet og eventuelle utfordringer i systemet. Det er anbefalt å ta slike prøver 1 - 2 ganger i året, gjerne på høsten, spesielt hvis det har vært en varm og fin sommer. Fôrprøven bør tas i troa hos grisen, rett etter utfôring, for å få nøyaktig det fôret som grisen spiser. Fyll opp en halvlitersflaske. Prøvene bør fryses ned med det samme for å unngå gjæring i flaska, som igjen vil gi et feil analysebilde på fôret. Lever/ send prøven til analyse så fort som mulig, her kan rådgivere fra fôrfirma være behjelpelige. ØNSKET KVALITET PÅ VÅTFÔR n pH 4,2 – 4,5 n Melkesyre 1-2,5 % (normalt noen millioner cfu/g)

n n n n n

n

Eddiksyre 0,1 – 0,25 % Etanol < 1% Ikke muggsopp < 100 cfu/g Ikke gjærsopp < 100 000 cfu/g L avt antall aerobe bakterier/ mikroorg.< 100 000 cu/g Ikke stikkende eller vond lukt

NB: På analyseresultater oppgis verdiene på mugg, gjær og bakterier som cfu/g. Dette står for colonyforming units per gram, eller kolonidannende enheter per gram fôr.

Dersom fôret inneholder mye eddiksyre vil det være en vond og stikkende lukt når du åpner luka i blandetanken. Dersom dette er tilfelle vil de si at det ikke er oppnådd ønsket gjæring som igjen kan gi oppblomstring av for eks. enterobakterier (bl.a. E.coli). Mye gjærsopp i fôret vil blant annet føre til tapte næringsstoffer fra blandingen, og grisen vil ikke få i seg alle næringsstoffene den trenger.

PH – INTERVALL Enkelte bakterier er ønsket i et våtfôr, som for eks. melkesyrebakterier. Disse bakteriene produserer syre som igjen gir en positiv senkning av pH. Det gjelder å skape et miljø som favoriserer de ønskede bakteriene men som ikke er optimalt for uønskede bakterier. pH er en måte å styre dette på, og pH bør ligge mellom 4,2 og 4,5 i ferdig blanding. pH i dette intervallet hemmer vekst av sykdomsfremkallende bakterier, men favoriserer for eks. melkesyrebakteriene. Ved å ha godt renhold i silo, blandetank og rørgater, kan pH holdes i sjakk. Samtidig anbefales det å tilsette syre i blandingen for enda bedre kontroll på pH slik at den ligger innenfor ønsket intervall.

GODE RUTINER PÅ SJEKK OG RENGJØRING Som allerede nevnt, gode rutiner rundt sjekk og rengjøring av silo, blandetank og rørgater er viktig. Sjekk siloen 2-4 ganger i året, tøm den helt med jevne mellomrom og bank litt i den slik at støv og eventuelt heng faller ned.

Sjekk kjegla og skruen. Spyl over blandetanken minst en gang i uka, jo oftere du gjør det jo lettere blir det per gang. Sjekk også nedslippsrørene over troa, og ta analyser en gang eller to i året for å forsikre deg om at den hygieniske kvalitet ligger der den skal/ bør ligge. I alvorlige tilfeller anbefales nedvask og desinfisering av hele anlegget.

Dette er selvfølgelig en vurderingssak ved behov.

For de som har mulighet til det kan det være lurt å ha to tanker å bytte på, slik at den ene kan tømmes helt mens den andre er i bruk og omvendt. God kontroll gir gode resultater og friskere dyr.

VÅRT FELLESKJØP 49

FAGARTI KK EL

BRASIL BRENNER, OG VI BRYR OSS! Under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 signerte Brasil avtalen om å gjennomføre tiltak som bidrar til å dempe den globale temperaturstiginga til under 2 grader celsius.

GEIR INGE AUKLEND RAGNHILD EIKENES

All soya som går frå Brasil til norsk kraftfôr, er produsert frå område som ikkje har vore avskoga etter 2008.

For Brasil inneber avtalen at all ulovleg avskoging skal stoppe innan år 2030. Etter fleire år med kraftig nedgang i avskoginga, har det hausten 2019 dukka opp mange brannar i område som er innafor verneområdet for urskogen, det såkalla Amazonas-biomet.

SOYA FRÅ BRASIL Brannane har skapt bekymring blant alle som er opptatt av at klimamålet er å ta ansvar for levevilkåra for framtidige generasjonar. Vi kjenner spesielt eit ansvar når vi veit at for kvart kilo kraftfôr vi gir husdyra våre, er det rundt 80 gram soyamjøl som stammar frå Brasil. Det samla forbruket av soyamjøl i norsk kraftfôr på 180.000 tonn, krev eit areal på 650.000 dekar av Brasil sine fruktbare jordbruksareal. Jordbruksarealet i Rogaland er til samanlikning 1 million dekar, fordelt på 600.000 dekar utmarksbeite og 400.000 dekar innmark.

KRAV TIL PRODUSENTAR OG LEVERANDØRAR All soya som går frå Brasil til norsk kraftfôr, er produsert frå område som ikkje har vore avskoga etter 2008. Produsentane som leverer soyabønner, må oppgi kva for åker dei leverer frå når eit lass med soyabønner blir levert til eit mottaksanlegg. Kvar åkerlapp er registrert i eit satelittkart, og er arealet innafor Amazonas-biomet, blir lasta avvist.

Kravet om at soyaen er dyrka på areal som ikkje er i konflikt med avskoging, er bare eitt av fleire krav som brasiliansk soya i Felleskjøpet sitt kraftfôr oppfyller. Alle kriteriene er definert i den såkalla ProTerra- standarden,

50 VÅRT FELLESKJØP

og den omfattar i tillegg vern om lokalsamfunn og urfolka sine rettar, sikring av gode arbeidsforhold og likestilling, forbod mot barnearbeid, vern av miljøet mot forureining og generelt god agronomi.

ProTerra-standarden stiller òg krav om vern av mangfaldet i naturen, og at soyabønnene ikkje skal vera genmodifiserte. Den omfattande dokumentasjonen av soyaproduksjonen kan sporast frå åkeren i Brasil, gjennom alle logistikk-ledd fram til kraftfôrfabrikken til Felleskjøpet Rogaland Agder, og vidare til fôret som dagleg blir gitt til husdyra til kundane våre.

FKRA SITT SAMFUNNSANSVAR FKRA tar samfunnsansvar på alvor. Krava som vi stiller til soya, føyer seg inn i hovudmålet i strategiplanen vår: vi skal bidra til ein berekraftig og klimavennleg matproduksjon i eit globalt perspektiv. Å ta ansvar betyr å aktivt bidra til ei endring i ønska retning. Vi ønsker at ein berekraftig og klimavennleg matproduksjon skal bli normen til større del av handelen enn den lille delen som går til Norge. Soyaprodusenten Denofa og Norsk kraftfôrindustri tok i 2015 initiativ til «The Norwegian Commitments on Sustainable Soy and Forests », som seinare òg har forma normen for soya til fiske­fôrindustrien. Hausten 2019 arbeider Denofa og norsk kraftfôrindustri med nye initiativ i samarbeid med organisasjonar og regjeringar i fleire land i Vest-Europa.

VI YNSKJER Å STYRE UTVIKLINGA Enkelte meiner vi bør ha dårleg samvittighet så lenge vi kjøper soya, uansett kor berekraftig soyaen er stempla. Vi meiner tvert i mot at det å verdsette dokumentert berekraftig produsert soya gjennom aktiv handel er med på å styre utviklinga i rett retning. Saman med pressgrupper som setter søkelyset på utfordringane, kan vi påverka styresmakter og resten av handelen til å ta eit ansvar for at kloden vår er fruktbar og triveleg for framtidige generasjonar.

Produsentane som leverer soyabønner, må oppgi kva for åker dei leverer frå når eit lass med soyabønner blir levert til eit mottaksanlegg.

R E PORTASJ E

2016:

10 638 tonn 2017:

9 060 tonn

2019:

8 767 tonn 2018:

6 702 tonn

Godt kornår Selv om Rogaland og Agder bare har ca. 1% av kornarealet i landet, så er fortsatt korn en viktig vekst for økonomien på den enkelte gard og for vekstskifte. Landet under ett kan rapportere om større avlinger enn på lenge. I områdene rundt våre kornmottak har det vært stor pågang, og så langt er vi svært fornøyde med kornet som er blitt levert.

AASNE AASLAND ANNE LINN OLSEN

Bygg utgjør godt 75% av levert mengde, mens havre utgjør godt 21%. Interessant er det at de grepene som ble gjort for å ivareta kornmottak på Jæren og i Agder har slått godt an.

Takk til alle som sørger for god sikkerhet og som bidrar til at Floghavreloven blir fulgt opp med presenning på alle lass.

Mottak korn FKRA pr 25. september 2019: TOTALT PR KORNMOTTAK

TOTALT PR KORNTYPE

KVALABERG

STAMSÆDGÅRDEN 2 517 920 kg

29%

VANSE

736 409 kg

8%

3 431 800 kg

RUG

HVETE

299 600 kg

HAVRE ØKO

0,12%

10 240 kg

HAVRE

39%

24%

5 800 kg

1%

BYGG

6 411 901 kg

22%

1 946 509 kg

BYGG ØKO

3%

92 880 kg

0,07%

73%

MJÅVANN

2 080 801 kg

VÅRT FELLESKJØP 51

R E PORTASJ E

Posisjonerer Norge som matnasjon:

NY MØTEPLASS FOR MATINTERESSERTE I STAVA

Sigve Skretting fra FUUD Expo og Torgeir Erfjord, direktør landbruk FKRA, i god samtale om norsk mat.

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

I begynnelsen av januar neste år arrangeres historiens første FUUD expo i Stavanger Forum. En helt ny, nordisk matfestival, med flere store, norske aktører innen matproduksjon og -foredling i ryggen, blant dem FKRA. – Planleggingen startet allerede for fire år siden, etter utspill fra politikere og næringsaktører om at Stavanger burde bli en nasjonal og internasjonal møteplass for mat, forteller Sigve Skretting, som raskt ble koplet på prosjektet.

BÅDE BLÅTT OG GRØNT FOKUS Med sin bakgrunn som kokk og lange erfaring fra bransjen, blant annet fra tiden som Gladmatfestival-sjef og nå sist fra Det norske Måltid, har Skretting fått rollen med å etablere og planlegge det som på sikt skal bli ikke mindre

52 VÅRT FELLESKJØP

enn Nordens viktigste møteplass innen mat.

– Vi har identifisert sterke ønsker fra både nasjonale og regionale aktører om en møteplass på norsk jord, som kombinerer aktiviteter for fagmiljø og matinteresserte generelt, som setter måltidsnæringen inn i et reiselivsperspektiv og som kombinerer hele verdikjeden i matproduksjonen, - fra sjø og land og til matbordet, sier Skretting som har stor tro på prosjektet.

Forretningsideen er en nasjonal og etterhvert også nordisk mat-expo som fokuserer på bredden i den norske

ANGER måltidsnæringen og bidrar til å posisjonere Norge som matnasjon.

VIKTIG OMDØMMEBYGGING – Vi finner forankring både i nasjonale og fylkesregionale strategier for dette og ser at FUUD expo vil kunne bidra til å sette Norge på matkartet, fortsetter Skretting.

Stavangerregionen har over flere år posisjonert seg som en viktig aktør for norsk matproduksjon gjennom flere ulike arrangementer som til sammen dekker hele verdikjeden.

– Ved å benytte den kompetanse og infrastruktur som allerede fins her i regionen og ikke minst de store nasjonale og internasjonale nettverkene som er opprettet i den forbindelse, ligger forholdene svært godt til rette for å forsterke posisjonen, ikke bare her i regionen, men for Norge som land, mener Skretting.

Med Norges satsing på mat og reiseliv framover, vil en mat-expo kunne bli en viktig arena også for reiselivet.

EIERNE AV PROSJEKTET FUUD expo AS er så langt organisert med følgende eiere fra regionen: FKRA, Stavanger Forum, Melvær & Co og Blue Planet. I tillegg kommer de nasjonale organisasjonene Norges Bondelag og NHO mat og drikke. Skretting jobber kontinuerlig for å få med flere både på eier- og sponsorsiden.

For FKRA er denne planlagte møteplassen spennende fordi: – Vi ønsker å synliggjøre FKRAs viktige rolle i verdikjeden på mat og har gått inn i dette samarbeidet både fordi vi mener det i seg selv er interessant, men også fordi vi ønsker å synliggjøre vår rolle i verdikjeden. Hva dyra spiser er helt avgjørende for maten som settes på bordet. Vi forsker helt ned på mikronivå for å sikre at kraftfôret skal bidra til at neste ledd i verdikjeden får god og sunn kvalitetsmat, sier Torgeir Erfjord, direktør landbruk i FKRA.

MÅLGRUPPENE Visjonen til FUUD expo er å bli et av Nordens fremste utstillingsvindu for mat- og måltidsnæringen.

– I utgangspunktet definerer vi alle som har interesse for mat og måltid som målgruppe. Både folk flest og næringen selv. I tillegg kommer relevante utdanningsinstitusjoner, offentlig sektor og publikum. Etter hvert er planen at hele Norden skal involveres og festivalen tiltrekke seg miljøer fra hele Norge og etterhvert også fra Norden. Men først skal vi sørge for å få en god start i en noe mindre målestokk, uten at det går på bekostning av kvaliteten, påpeker Skretting som ønsker velkommen til FUUD Expo i Stavanger Forum 9. og 10. januar 2020.

VI GLEDER OSS TIL AGROVISJON 1. TIL 3. NOVEMBER Agrovisjon får rekorddeltagelse og det blir spennende å møte så mange interesserte kunder og leverandører.

Felleskjøpet Rogaland Agder er godt plassert i Stavanger Fôrum hall B (inngangshallen) og vil være godt synlig for alle.

Agrovisjon er en møteplass som bidrar til faglig og teknologisk oppdatering av jordbruket. Det vil være både utstilling, konferanse og kurs. Landbruksmessa er også en sosial arena med festmiddag og bondepub.

UNG BONDE-KURS 1.-2. november arrangeres det ung bonde-kurs på Scandic Forum.

Har du nettopp overtatt gården, eller skal overta gården? Da kan det være lurt å delta på kurset hvor temaene er HMS, juss, økonomi, forsikring, kommunikasjon og involvering av partner i drifta, dialog med Mattilsyn, samt motivasjon til tillitsverv i landbruket mm.

ÅPNINGSTIDER Fredag 1. november kl. 09:00 - 18:00 Lørdag 2. november kl. 09:00 – 18:00 Søndag 3. november kl. 09:00 -16:00

PRISER: Voksne: kr 350 Ungdom 12-18 år: kr 200 Barn under 12 år gratis

VÅRT FELLESKJØP 53

FAGARTI KK EL

LØNSAMT Å FÔRE OPP LAM SOM IKKJE ER SLAKTEMODNE

Fôring av lam etter avvenning om hausten gjeld i praksis påsettlam og lam som ikkje er slaktemodne ved avvenning. ÅDNE UNDHEIM

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Årsaken til at lamma er små ved avvenning kan vera mange: Beiteforholda skiftar frå år til år. Vêrforhold som temperatur, sol og regn påverkar grasveksten.

Snyltarplagar og beitetettleik verkar i stor grad òg inn på at lamma veks i beitesesongen. Såleis har ei kvar besetning lam som ikkje er slaktemodne ved avvenning.

LØNSAMT PÅ FLEIRE MÅTAR Å fôre fram smålam er lønsamt på fleire måtar. Fleire kg gjev verdiauke i seg sjølv. I tillegg gjev høgare slakteklasse ein høgare pris per kg. Det utløyser òg kvalitetstilskot på kr 450,- for lam over klasse O+. Lam av god kvalitet medfører truleg òg auka etterspørsel.

VAL AV DRIFTSOPPLEGG FOR FRAMFÔRING AV SMÅ LAM ER AVHENGIG AV FLEIRE FAKTORAR: n Tal små lam i høve til beite og grovfôrsituasjonen på garden. n Storleiken på lamma. Er lamma under 35 kg

54 VÅRT FELLESKJØP

n

vil intensiv framfôring med Formel Lam Haust alltid løna seg mest.

Kjønnet på lamma. Verlam bør slaktast før 15. nov for ikkje å verte klassifiserte som ver.

Formel Lam Haust i fri tilgang er utprøvd gjennom mange år og gjev den sikraste og høgaste tilveksten om ein i tillegg set lamma inn ved fråvenning. Sjølv om grovfôropptaket er lite, må lamma ha fri tilgang på dette.

Slakteria si prisløype er avtakande utover hausten. Difor lønar det seg med intensiv framfôring med kraftfôr frå starten av.

NOKRE GODE RÅD VED STELL OG FRAMFÔRING AV SMÅ LAM OG PÅSETTLAM: n Del frå små lam like etter samling. n Gradvis tilvenning av kraftfôr i 10 – 14 dagar. n Lamma bør behandlast mot innvolssnyltarar og pulpanyre. n Skil verlam og saulam ved innsett. n Klipp lamma ved innsett. n Syt for eteplass til kvart lam. n Lamma må ha fri tilgang på drikkevatn. n Minimumsvekt ved slakting er ca. 45 kg.

PÅSETTLAM Påsettlamma må ikkje ha fri tilgang på kraftfôr. Sidan 1980-talet har ein tilrådd jamn fôring med 0,5 kg kraftfôr og fri tilgang på grovfôr til lam som vart para om hausten.

Denne tilrådinga har gradvis auka til opp mot 0,7 kg ettersom vaksenvekta på NKS har

auka frå 70 kg til nærare 100 kg. Det har vore eit mål om å oppnå 75 % av vaksenvekt ved lamming.

Det er hevda at for sterk fôring frå avvenning til paring (i puberteten) medfører utvikling av fett i juret i staden for sekretorisk vev (mjølkevev) og at dette vevet kan gje varig reduksjon av mjølkeevna til søya.

Det er også hevda at for sterk fôring med kraftfôr først i drektigheita hemmar utviklinga av morkaka, slik at næringstilgangen til fosteret vert redusert, og ein får små og svake lam. Dette er så vidt vi veit påstandar som ikkje har vorte stadfesta i norske forsøk så langt.

Enkelte meiner sterk fôring av påsettlam siste del av drektighetstida gjev større vanskar med lamming. Det kan i praksis sjå slik ut om ein fôrar for svakt frå hausten av.

Har ein jamn ei fôring frå fråvenning til lamming får ein normal lamming. Såleis står rådet om 0,5 kg til 0,7 kg Formel Sau frå avvenning til lamming ved lag.

Aktuelle produkter som kan gi deg

ØKT LØNNSOMHET Kontakt en av våre konsulenter som nærmere informasjon.

FK KJERNEMJØL

FORMAT VEKST 110 FLEX

FK Kjernemjøl er varmebehandlet og energirikt tilleggsfôr laget av oljekjerner.

Varen er energi- og fiberrik og har gitt svært gode resultater i feltforsøk på ytelse og fettinnhold i melk. Gis i tillegg til vanlig kraftfôrrasjon og kan med fordel blandes i fullfôr. Anbefalte mengder er 1-3 kg per ku per dag.

Leveres i storsekk på 800 kg.

Enhetfôr til slaktegris i besetninger hvor fokus på fôrpris er stor. Kan brukes fra innsett til slakt.

Høyt energiinnhold gir rimelig fôrenhetspris. Fôrets næringsinnhold er stabilt, men råvareinnholdet vil variere fra produksjon til produksjon for å oppnå en rimelig pris.

Ikke gunstig i besetninger med veldig lav kjøttprosent.

KROMAT KYLLING 2 ENKEL PLUSS VOMSTABIL Tilskuddsfôr med bufferstoffer og levende gjær. Anbefales å gis i perioder med risiko for lav vom-pH (“sur vom”).

Nyttig ved opptrapping etter kalving, ved andre typer av fôroverganger, eller ved høye kraftfôrmengder.

Tilsettes i fullfôrmiksen eller strøs på grovfôret.

Dosering: Melkeku 150 g pr. dag. Storfe til slakt 75-100 g pr. dag.

Blandingen har lavere protein og energiinnhold enn Kromat Kylling 2 Låg og Kromat Kylling 2 Høg. Blandingen gir høyere fôrforbruk og noe lavere tilvekst enn de øvrige 2-er fôr.

Kromat Kylling 2 Enkel brukes som et verktøy for å treffe målvekt dersom tilveksten er for høy.

Bruksperiode: Fra dag 23 og frem til slakt. Kan brukes fra dag 18, men bland da 50/50 med annet vekstfôr i 2 dager for å gi en mykere overgang til svakere fôr.

Prisgunstig alternativ til sluttfôring.

Mengde: Vil variere med slaktealder. Cirka 1,8 kg per kylling ved bruk fra 23-34.

VÅRT FELLESKJØP 55

SM Å P LU K K

Spennende tider i AM Nutrition:

NYUTVIKLET OG PATENTERT INGREDIENS TIL KJÆLEDYRFÔR

På bildet står Laura Gil Martens (f.h.) sammen med Debbie Phillips-Donaldson, ansvarlig redaktør for magasinet Petfood Industry og faglig ansvarlig under PetFood Forum.

PetFood Forum USA er en svært viktig arena for aktører innen kjæledyrfôr-industrien. Her samles leverandører av ingredienser, produsenter og forskningsinstitusjoner fra hele verden.

AM NUTRITION

For fjerde år på rad hadde AM Nutrition, ved FOU-sjef Laura Gil Martens, gleden av å delta på forskningsprogrammet under PetFood Forum i Kansas City, USA. Som en del av forskningsprogrammet presenterte AM Nutrition sin nyutviklede og patenterte ingrediens CarryFish™. CarryFish™ er en ekstrudert ingrediens som kombinerer hydrolysert fisk med èn av AM Nutritions erterfraksjoner (protein, stivelse eller fiber). Dette er et nytt produkt som AMN vil produsere sammen med MarinPet.

Gjødselbransjen endrer IKKE størrelse på storsekk fra 600 til 750 kg fra 01.07.2020 ønske om større sekker. Den nye sekken vil kreve noe høyere løftehøyde og løftekapasitet, men med dagens maskinpark vil dette fungere greit for de aller fleste. Vi velger uansett å gå tidlig ut med informasjon slik at markedet har god tid på å tilpasse seg.

Mye har skjedd i norsk landbruk siden dagens sekk ble introdusert. Vi har fått større bruk, kraftigere maskiner/redskap, økt krav til effektivitet og sterkere fokus på miljø.

Gjennom de siste årene har vi derfor fått stadig flere henvendelser fra markedet med

56 VÅRT FELLESKJØP

Dette var informasjonen som kom ut på Yaras nettside 6. november 2018 og som også har vært omtalt og skrevet om i flere samlinger og fagblader siden da. Vi i Felleskjøpet Rogaland Agder fikk beskjed om denne endringen på sensommeren 2018. Vi informerte om dette til vårt salgsapparat og kundekrets, og reaksjonene var at flere var negative til denne endringen av størrelsen på storsekken. Begrunnelsen fra dere kunder var at mange gjødselspredere og løfteutstyr var

tilpasset dagens 600 kg sekk og at en endring til 750 kg sekk ville føre til ekstra kostnader til nytt utstyr.

Befraktere av gjødsel på båt og bil og noen grossister av gjødsel har også vært negative til denne endringen som ble foreslått av YARA. På bakgrunn av dette blir det ingen endring av sekkestørrelse fra 600 kg til 750 kg på mineralgjødsel som blir tappet i Norge. På FKRA sitt hovedlager for gjødsel, kalk og ensilering i Sirevåg vil og all tapping av sekk bli i 600 kg sekker. Det kan forekomme noen sekker i 500 kg eller små-sorter i 750 kg, men det er sekker vi har kjøpt inn ferdig emballert fra utlandet.

HELgjødsel fra Norsk Naturgjødsel AS er og pakket i 500 kg sekker på grunn av lav egenvekt på produktet.

Husk å mate

SMÅFUGLENE!

Våre venner småfuglene skaper liv i hagen hele høsten og vinteren. Med god og variert fuglemat kan du glede deg til besøk av mange ulike typer fugler.

Solide og dekorative matere finner du i FK-butikken!

FYLT KOKOSNØTT med fett, frø og jordnøtter Kr. 69,-

KÅTAN FUGLEMATER Sort og grønn Kr. 159,-

SOLSIKKEFRØ 25 kg sekk Kr. 379,-

MEISEBOLLER Bøtte, 75 stk.

Kr. 199,-

VÅRT FELLESKJØP 57

Nytt fra

FKRA BYGGER PÅ EVJE FKRA investerer 12 mill. kroner og utvidar nå butikken på Evje med 400 kvm.

Til den store åpningsfesten på Verksmoen tidlig i desember venter en butikk på hele 650 kvm. på kundene.

Arbeidet med det som skal bli ny butikk startet siste uken i juli.

– Målet er at prosjektet er ferdig tidlig i desember. Da bør det bli en heidundrende åpningsfest her, smiler kjedesjef i FKRA, Geir Rune Berntsen.

I utvidelsen blir det i tillegg til nytt butikkareale også kontor, garderober, matrom og lager.

– Så får vi opparbeidet en parkeringsplass som rommer opptil 30 biler, det blir greit.

Dagens parkeringsordning er ikke god nok på hektiske dager, sier butikksjef i FK-butikken Evje, Per Olav Nyhus.

MER AV ALT Etter at prosjektet har kommet i mål er dagens butikk utvidet fra 280 kvm til omlag 650 kvm.

– Det var et skrikende behov for mer plass.

Nå får vi inn mer ”av alt”. Varesortimentet er særs bredt, nå kan vi ha flere varer inne og ikke

Kjedesjef i FKRA, Geir Rune Berntsen (t.v.) og butikksjef FK-butikken Evje, Per Olav Nyhus, gleder seg til ny butikk er på plass på Verksmoen tidlig i desember.

Slik blir den nye FK-butikkenpå Verksmoen seende ut. Totalt er utvidelsen på 400 kvm.

minst får vi mer plass til utstillinger, sier Nyhus.

– Det sier seg selv at med en katalog på over 100 sider skal det godt gjøres å sitte med alt på lager, utvidelsen hjelper kraftig på, slår Berntsen fast.

LANDBRUKSAVDELING I den nye butikken skal absolutt alt av interiør, lys, hyller og kasseområde bli nytt.

– Vi får en mye mer tilrettelagt butikk også for landbruket. Dagens butikk blir en egen landbruksavdeling i den nye butikken, det ser vi veldig fram til. Det nye lokalet blir mer rettet mot det private, sier Per Olav Nyhus.

Ved avdelingen på Evje er det totalt fire årsverk. I fjor hadde butikken en omsetning på 20 mill. kr. Arbeidsstokken blir ikke utvidet som følge av satsingen.

– Vi får en ny og topp moderne butikk på alle vis, med alt tilrettelagt for både bønder og privatkunder. Utviklingen på Verksmoen er positiv, stadige nyetableringer på Evje kommer alle til gode. Nå ser vi frem til å åpne ny butikk tidlig i desember, og har tro på at

dette prosjektet skal styrke oss ytterligere, sier butikksjef Per Olav Nyhus i FK-butikken Evje.

FAKTA n FKRA kjøpte den fire mål store tomten på Verksmoen av Gjermund Hoftuft.

n – Vi skal bruke to av målene,

og ser for oss å selge de resterende to målene, sier kjedesjef i FKRA, Geir Rune Berntsen.

Ny butikksjef i Flekkefjord Reidar Solbjørg startet i juni som ny butikksjef i FK-butikken Flekkefjord.

Han kommer fra Extra mat og Byggmix på Moi, hvor han jobbet som daglig leder i butikken siden år 2000. Butikken har hatt en veldig fin utvikling gjennom alle disse årene, og vi håper at han forsetter dette gode arbeidet i vår butikk i Flekkefjord.

Reidar har alltid vært interessert i dyr, og

58 VÅRT FELLESKJØP

har vært avløyser siden han var 13 år gammel.

I 2016 kjøpte Reidar egen gård i Flekkefjord hvor han driver med ammeku produksjon.

Reidars store kunnskap inn mot landbruk og brede erfaring med butikkdrift, passer FK-butikken Flekkefjord perfekt.

Vi ønsker han velkommen og lykke til i den nye jobben!

Reidar Solbjørg, butikksjef FK-butikken Flekkefjord.

SVINAKTIG DYKTIGE BØNDER!

Fra venstre: Mette Eltervåg, Øyvind Voll, Magne Waage og Sølvi Haugvaldstad.

Hvert år måles svinebesetninger på resultater i ingris, og flere av våre kunder har hatt resultater i landstoppen.

Tusen takk for tilliten, vi skal stå på videre for at dere skal kunne levere resultater i topp klasse!

VI GRATULERER MED GODE PRODUKSJONSRESULTATER: n Berit og Erik Øvrebø n Håkon Friestad n S ofie Vestersjø og Tom Dyrskog n Nes purkering AS n L inn Skretting og Jan Tore Mortveit n Solvor og Leif Rune Sundfør

Betjener bonden og folk flest FK-butikken åpnet dørene i Randaberg i vår. Med sommeren på hell forbereder de seg nå på høsten med andre varetyper.

Linn Skretting og Jan Tore Mortveit

HOVEDKUNDEGRUPPEN OG MARKEDET – Våre største kunder er bonden og privatmarkedet.

FK-butikken har et bredt sortiment, og treffer mange. Vi leverer mye, og kan skaffe det meste til bonden. Både daglige forbruksvarer, og større produkter som grinder, gjerdestolper, drensrør etc. Vi er store på renholdsprodukter for hus og hjem, og for husdyrrom. Vi har et stort utvalg innen småmaskiner til hus og hage, i tillegg til skog og ved.

Vi tilbyr også en stor bredde på jord, bark og det meste til hagen, sier Magne Waage butikksjef.

ETABLERT I KOMMUNEN FK-butikken Randaberg åpnet 11. april 2019. – Vi har hatt en fin start, med god respons i markedet. Vi opplever at mange setter pris på å få en FK-butikk nærmere sitt bosted.

Håkon Friestad

FREMTIDSPLANER FK-butikken har mange flotte aktiviteter felles i kjeden, blant annet vaskeuken. -Lokalt her på Randaberg jobber vi mot å få til en aktivitet spesielt mot bøndene i høst. I tillegg skal vi være med på Høstauksjonen på Randabergsletta. Og på nyåret skal vi arrangere «skogdag» i butikken med aktiviteter, og svært gode priser, hevder Magne fornøyd.

FAKTA n Bedriftens navn: FK-butikken Randaberg n Antall ansatte: Fire på heltid n Daglig leder: Magne Waage n Bedriften driver med: Detaljhandel mot bonden og privatkunder

Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog

VÅRT FELLESKJØP 59

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2019

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

JUBILEUMSKAMPANJE UNDER AGROVISJON Felleskjøpet Rogaland Agder er 120 år.

Under Agrovisjon feirer vi dette med kampanje på alle nye John Deere traktorer.