8 minute read
Med detaljerte avlingskart og en umiddelbar måling av kvaliteten på graset, kan den nye 8400i-snitteren til John Deere bidra til en bedre og mer effektiv grasproduksjon
JOHN DEERE 8400I: Store muligheter for grasprodusentene
Med detaljerte avlingskart og en umiddelbar måling av kvaliteten på graset, kan den nye 8400i-snitteren til John Deere bidra til en bedre og langt mer effektiv grasproduksjon.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Mens HarvestLab 3000 måler tørrstoffinnhold, sukker, stivelse og mye mer i graset, slik at bonden raskt kan se kvaliteten på fôret i siloen, gir avlingskartet i den nye John Deere 8400i-snitteren en oversikt over hvordan graskvaliteten fordeler seg på det enkelte jordstykke og blir med det et viktig et styringsverktøy for maksimal utnyttelse. –Dette er ikke minst viktig med tanke på dagens høye gjødselpriser, sier salgskonsulent i FKRA, Trond Maudal.
EN MERVERDI FOR KUNDEN Så langt er det solgt nærmere 40 nye John Deere selvgående snittere i Norge. En av dem som har investert i den nye snitteren er Nils T. Salte i Nils T. Salte Maskinstasjon i Time på Jæren, som driver stort og som følger nøye med i markedet. –Jeg ville gjerne ha HarvestLab 3000, oppgir han når vi spør om hvorfor han valgte å investere i den nye snitteren. –Hva sier kundene om nyvinningen? –Interessen har vært stor. Å kunne levere avlingskartet som en del av tjenesten, gir også en merverdi for kunden, sier Salte som opplever at komforten i den nye snitteren ligger hakket over den forrige. FLERE NYE KVALITETER Salte fikk den nye snitteren på plass til årets andreslått, og det er sønnen, Nils Salte jr. (19), som så langt har fått mest erfaring med den nye maskinen. Han har kjørt opp mot 200 timer siden starten. Ifølge ham har også spakene i den nye John Deere-snitteren blitt forbedret. –Nye deler og komponenter har også økt kvaliteten, legger han til.
Det var også junior som fikk ansvar for innkjøringsrunden på Felleskjøpet Fagsenter Klepp da maskinen ble overlevert i sommer. –Vi fikk en grei gjennomkjøring sammen med Gaute Risdal, og så var vi i grunnen klare, sier han rolig.
STYRINGSVERKTØY –Hva vil du trekke fram som de store fordelene med den nye snitteren? –Den er sterk og går godt. Kapasiteten er god, og så er det jo HarvestLab, da, som omtrent umiddelbart gir svar på hvordan graskvaliteten er, svarer Nils Salte jr. –Med HarvestLab kan vi planlegge bedre, noe som gjør at vi kan spare inn på de ulike innsatsfaktorene, legger han til. AVLINGSKART OG GJØDSLING Snitteren registrerer både grasmengde og kvalitet. – En skulle tro at områder med tett gras betyr gras med godt næringsinnhold, men slik er det ikke alltid. Trond Maudal, salgskonsulent i FKRA, viser et avlingskart fra en av de første demoene med den nye snitteren, som ble kjørt på et annet jorde enn Nils T. Saltes. –Langs kanten her finnes det nesten ikke næring i graset i det hele tatt, sier han og peker. –Det har nok med gjødslinga å gjøre. Spesielt nå, når gjødsla er så dyr, er det nok flere som holder litt igjen på mengden, noe de kan tape på i lengden. Vi sparer aldri på gjødsla, skyter Nils L. Salte inn.
MYE Å HENTE –Avlingskartet gir grasprodusentene helt andre forutsetninger for å kunne drive økonomisk. Dette er et godt planleggingsverktøy både for gjødsling og fôrplanlegging, påpeker Trond Maudal som tror den nye snitteren kan få stor betydning for mange grasprodusenter framover. Med HarvestLab og avlingskart vil de kunne øke både kvalitet og effektivitet. Marginene teller, og her er det mye å hente.
Nils Salte jr. er godt fornøyd med den nye John Deere 8400i-snitteren.
Trond Maudal, salgskonsulent traktor og redskap
Suksess for nytt Formel Biff sortiment
Nye behovsnormer og store endringer i råvarekostnader er bakgrunnen for at Felleskjøpet lansert nytt kraftfôrsortiment til storfekjøttproduksjon. De nye blandingene Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+ er bedre tilpasset dagens grovfôrkvalitet.
En trend i landbruket er økt krav til råvaresammensetning, presisjonsfôring og optimalisering samtidig som produksjonsresultater opprettholdes eller forbedres. Fokus på grovfôrproduksjon til drøvtyggere de siste årene viser tydelig potensiale for større norskandel i den totale rasjonen til drøvtyggeren med økt innhold av energi og protein fra grovfôret. Dette kommer bonden til gode med mulighet for lågere fôrkostnader på kraftfôr – både i form av muligheter for produksjon med lavere kraftfôrandel, samt sammensetningen av kraftfôret. Med gode erfaringer fra praktiske tester og faglige vurderinger er vi stolte av å kunne presentere et bedre og rimeligere sortiment til okser og kviger i norske fjøs.
FORMEL BIFF 2+, FORMEL BIFF 4+ OG FORMEL BIFF 6+ Det nye sortimentet skal gjøre det enklere å velge riktig kraftfôr til oksene på den enkelte gård. Ved å vurdere tilgjengelige innsatsfaktorer opp mot målsetninger for produksjonen kan en bestemme en god strategi for fôringa. Generelt vil rase og tilvekstpotensiale virke inn, men også tilgang og kvalitet på grovfôr, ønsket tilvekst og rutiner i fjøset bør vurderes.
FORMEL BIFF 2+ anbefales til NRF og lette raser som Aberdeen Angus og Hereford i mengder fra 2 kg per dag. Formel Biff 2+ passer veldig godt sammen med godt grovfôr og gir dekning av vitaminer og mineraler fra 2 kg kraftfôr per dyr/dag. Eksempelvis vil godt konservert grovfôr med energiinnhold på 0,90 FEm gi god tilvekst på 2 kg Formel Biff 2+ per dag. Middels grovfôr med energiinnhold på 0,86 FEm vil kreve 3 kg per dag for å gi samme tilvekst og seint slått grovfôr med 0,82 FEm krever 4 kg Formel Biff 2+ per dag.
FORMEL BIFF 4+ anbefales spesielt til tunge kjøttferaser som Charolais, Limousin og Simmental i mengder fra 4 kg per dag. Mengde kraftfôr bestemmes av grovfôrkvaliteten og ønsket tilvekst. Formel Biff 4+ egner seg også godt til NRF og krysninger.
Typiske kraftfôranbefalinger for tunge raser vil være 4 kg Formel Biff 4+ per dag for godt konservert grovfôr med energikonsentrasjon på ca. 0,90 FEm. 5 kg per dag for middels grovfôr med energiinnhold på ca. 0,86 FEm og 6 kg per dag for seint slått grovfôr med energiinnhold på ca. 0,82 FEm.
FORMEL BIFF 6+ anbefales når en skal gi mer enn 6 kg kraftfôr per dag. Det kan være i situasjoner med tunge kjøttferaser der en for å utnytte tilvekstpotensialet opplever at vombelastningen blir for stor ved bruk av Formel Biff 4+. Formel Biff 6+ kan brukes i fri tilgang, men følg da nøye med på gjødselkonsistens. Ved fri tilgang er det viktig at det virkelig er fri tilgang, og at det aldri går tomt. Formel Biff 6+ anbefales til NRF og lette raser kun ved grovfôrmangel. Formel Biff 6+ kan da utgjøre opptil 70% av fôrrasjonen. Formel Biff 6+ kan også være aktuell ved lavere kraftfôrmengder enn 6 kg i situasjoner der en opplever at møkka er for blaut.
BEDRE GRUNNLAG FOR VURDERING AV BEHOVSNORMER I STORFEKJØTTPRODUKSJONEN Grunnlaget for modellering av behovsnormene for dyr i storfekjøttproduksjon endres over tid. Større datagrunnlag, bedre verktøy for behandling av data og flere analyser danner grunnlaget for oppdaterte behovsnormer og tilvekstmodelleringer. Ulike deler av verden har ulike produksjonsforutsetninger og vi i Felleskjøpet er opptatt av å bruke sammenlignbare data som grunnlag for våre vurderinger av behov og respons i storfekjøttproduksjonen. De franske normene for behov og respons ble oppdaterte i 2018 og ligger til grunn for justeringer av behovsnormer som brukes i dag. Sammen med bedre tilpasning til ulike grovfôrkvaliteter kan vi bidra til å holde kraftfôrkostnadene nede. Dette vil ha størst betydning for produsenter som har god grovfôrkvalitet med proteininnhold over 120 gram pr. kg tørrstoff og høg AAT-verdi, som kan velge et kraftfôr med redusert protein og AAT-verdi og likevel dekke dyras behov. Dette har ført til tydeligere anbefalinger rundt kraftfôrvalg til ulike grovfôrkvaliteter, og det er lettere å treffe mer presist med totalrasjonen uten å sløse med kostbart protein.
Erfaringer fra testfôring på Staur og Angusgården gjennom de siste åra viser at det er fullt mulig å oppnå høy tilvekst og god slaktekvalitet med høy norskandel og reduserte proteinnivå.
RÅVAREPRISER Det har i lang tid vært relativt stabile priser på råvarer til kraftfôr. Det meste av protein- og fettråvarer, vitaminer og mineraler må importeres, siden vi produserer lite av dette i Norge. Prisene påvirkes sterkt av kostnader på innsatsfaktorer til produksjon av råvarer, og priser på for eksempel energi har økt kraftig fra høsten 2021. I tillegg er råvaretilgang og priser på disse preget av at flere store, folkerike nasjoner bygger opp beredskapslager og profesjonaliserer egen husdyrproduksjon.
Siden høye priser i hovedsak er drevet av etterspørsel vil høye råvarepriser trolig vedvare en stund framover, og det er lite sannsynlig at prisene kommer ned på nivået vi så før høsten 2021. Politisk ustabilitet i verdens store landbruksområder vil også bidra til økning av råvarepriser på verdensmarkedet.
Kraftfôrleverandørenes varslede prisøkning er allerede en realitet, og det er viktigere enn noen gang å nøyaktig optimalisere kraftfôret ut fra dyras behov. Mer nøyaktige behovsnormer, gjør at vi kan tilpasse kraftfôret med mindre sikkerhetsmargin og sammen med spisset rådgivning skal dette komme bonden til nytte.
Historisk sett har verdensmarkedsprisen på protein vært på et nivå der det har vært uproblematisk å fylle oksens proteinbehov med noe sikkerhetsmargin uten at kraftfôrprisene har skutt i været. Dette er i ferd med å endre seg, og det er nødvendig å gjøre grep som krever mer av både kraftfôrprodusenten og bonden. Med høye gjødselpriser og mulig svakere gjødsling for neste vekstsesong, kan dette påvirke både avlingsstørrelse og kjemisk innhold i grovfôret.
ENDRINGENE GIR SPARTE KOSTNADER Formel Biff-serien vil bestå av Formel Biff 2+, Formel Biff 4+ og Formel Biff 6+. Serien dekker et stort spenn av framfôrings-strategier og grovfôrkvaliteter. Hvilken sort som passer best, kan enkelt knyttes opp mot hvor mye kraftfôr oksen trenger. En positiv effekt av disse endringene er at prisveksten på Formel Biff serien begrenses. Uten noen endringer på reseptene fra september ville prisen vært betydelig høyere i dag. Reduksjon i reseptpris betyr reduksjon i kraftfôrprisen. Det gir en rimeligere rasjon til oksen – og bedre økonomi for bonden.