8 minute read
Gris: Økonomi og velferd S
FRA INNSETT 100 I FORMATFJØSET Tar vare på bondens økonomi og grisens velferd
I Felleskjøpets Formatfjøs på Jæren gir langvarige og detaljerte undersøkelser grunnlag for det beste svinefôret til enhver tid. 31. mai startet innsett nummer 100.
Tekst/foto: Eva Olssøn/Anne Linn Olsen
Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling
2020 2022
Daglig tilvekst (g) 930 1180
Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst) 2,80 2,65 Framfôringsdager Kraftfôr pr. gris (kg) 97 76
250 217
Arbeidet har pågått kontinuerlig med mål om å hele tiden sikre best mulig lønnsomhet for Felleskjøpetsh kunder. Samtidig får Felleskjøpets rådgivere det beste grunnlaget for å gi råd til svinebønder i hele Norge. Samvirke tok en prat med Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling for å høre mer om det historiske innsettet og arbeidet som pågår på Jæren.
LØNNSOMT FOR SVINEBONDEN Ekker forklarer at forsøkene i Formatfjøset har vært, og er, helt sentrale som grunnlag for produktutviklingen av svinefôr. – Gjennom forsøkene har vi testet ut både råvarer og næringskrav, tilsettingsstoffer og prosessvariabler. Dyrematerialet er også i kontinuerlig utvikling, og Norsvin gjør et godt avlsarbeid. Som fôrleverandør må vi holde tritt og hele tida sørge for å kunne tilby kraftfôr som sikrer at grisens genetiske potensiale kan komme til uttrykk. Den norske svineproduksjonen skiller seg fra den vi ser i mange andre deler av verden både når det gjelder helse, produksjonsresultater og velferd. Så selv om vi har tett kontakt med internasjonalt forskningsmiljø og kolleger i andre europeiske land, er det behov for å gjøre tilpasninger i det norske markedet. Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse, vokser fortere og gir bedre økonomisk resultat enn i andre land, forteller Ekker.
TAR VARE PÅ GRISEN, NATUREN OG GJØDSELKOSTNADENE Gjennom alle år har grisens helse vært det grunnleggende. Magehelse står sentralt. For finmalt fôr kan gi magesår. Felleskjøpet har derfor jobbet systematisk med å sette krav til formaling som skal sikre god magehelse hos gris som får Format kraftfôr. Jevnlige undersøkelser av magesekker på slakteriet gir grunnlag for å finne riktig grense for hvor finmalt kraftfôret skal være.
Felleskjøpet Fôrutvikling har også jobbet mye med å sikre at fôret ikke inneholder unødvendig mye fosfor og nitrogen (protein) som i neste omgang føres ut i ytre miljø i form av fosfat og nitrat. Men dette må skje uten å gå på bekostning av dyras behov. Ved flere anledninger har dyras skjelett blitt undersøkt fordi fosfor er et viktig mineral for oppbygging og styrke av beinstruktur.
I forsøket som pågår nå, altså forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnholdet. Dette er viktig både for å spare utslipp og for å kunne redusere bruk av dyre proteinråvarer.
HISTORISK GODT DATAGRUNNLAG Forsøkene som har pågått siden 90-tallet har gitt et historisk godt datagrunnlag for Felleskjøpet. I 2021 ble også fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser. Inneklimaet og ventilasjonen ble enda bedre. Liggearealet er bedre enn før, strøing er gjort automatisk og det er mulig å senke taket over liggearealet hos slaktegrisene mens de er små.
Hva er det beste som har skjedd i løpet av de 100 forsøkene? – Det er vanskelig å trekke fram enkelt - forsøk. Det er det kontinuerlige utviklingsarbeidet som virkelig gir oss et godt resultat. Gjennom forsøkene lærer vi hele tida noe nytt og det dukker opp nye spørsmål som må undersøkes videre. Det ser ikke ut til at vi går tom for ideer med det første! Det er ingen snarvei til det beste kraftfôret, foreller Ekker. 2009 var et nøkkelår for Formatfjøset. Da ble målinger av grisen automatisert etter 10 år med manuelle registreringer. De automatiske målingene gjør at Felleskjøpet får svært mye data for hver enkelt gris i besetningen. Slik får de blant annet informasjon om når grisen har maksimal tilvekst. Dette er detaljerte og nyttige data som er sjeldne, også internasjonalt, forteller Ekker.
– KAN NESTEN SE GRISEN VOKSE Tilveksten til grisene er nå halvannen kilo per dag på det tidspunktet den vokser mest. - Framfôringstida på en gris har gått fra 90 til 75 dager i løpet av de siste 15 årene. Vi kan nesten se at grisen vokser, forteller Ekker.
ET KONTINUERLIG ARBEID Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd. Hele tiden med fokus på bondens økonomi. - Vi kan aldri sette to streker under svaret. Det er det møysommelige, kontinuerlige arbeidet over tid som gir oss resultater, avslutter Ekker.
Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling
Oppgradering: I 2021 ble fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser, bedre liggeareal og enda bedre inneklima og ventilasjon. Optimalisering: I forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnholdet i fôret.
Varmegjenvinningsanlegget Agro Supply ble installert i hønsehuset hos Håvard Vestbø på Rennesøy i mars i år. Han hadde i lengre tid hatt utfordringer med strøet. Nå er problemet løst.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen/Håvard Vestbø og Håvard Vestbø
–Det var Asbjørn som foreslo varmegjenvinning, sier bonden på Rennesøy der han står foran skjermen fra Skov. Felleskjøpets teknikere har fått inkorporert den nye varmegjenvinneren i bondens eksisterende system slik at den kan styres og avleses på samme måte som fôring, lys og ventilasjon.
MANGE GEVINSTER Ifølge Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe, har noe liknende aldri tidligere blitt gjort med Agro Supply varmegjenvinner. Han konstaterer at den tekniske biten fungerer godt. Nå er han spent på om varmegjenvinningsanlegget har gitt positive effekter i hønsehuset, som er ett av de første med varmegjenvinner her til lands. Trolig vil flere følge etter.
Ifølge leverandøren kan man med varmegjenvinneren oppnå en energibesparelse på opp mot 70 prosent, en fôrreduksjon på minimum fem gram per høne per dag og en ammoniakkreduksjon på rundt 30 prosent. –Så langt ser det lovende ut blant annet med hensyn til fôrforbruk og fjørdrakt. Jeg kan ikke si noe for sikkert, til det har vi kjørt anlegget i for kort tid, men tendensen er at hønene trenger mindre fôr nå enn tidligere, sier Håvard.
STØRST EFFEKT VINTERSTID –Effekten kommer først og fremst i de kommende månedene. Sommerhalvåret gir mindre gevinst, noe også tallene fra leverandøren tyder på, skyter Asbjørn inn og viser til et forsøk gjort av den danske leverandøren, der det viser seg at hønsehuset med Agro Supply kommer bedre ut på de fleste parameter sammenliknet med konvensjonelle hus.
–Den dagen Mattilsynet velger å se nærmere på ammoniakknivået i norske hønsehus, har Håvard en stor fordel, fastslår Asbjørn. Med varmegjenvinningsanlegget kan nemlig Rennesøy-bonden oppnå en ammoniakkreduksjon på opp til 30 prosent. Temperatur- og Co2-nivå vil også være mye bedre på kalde dager.
OGSÅ BRA FOR GJØDSLA De 7.500 hønene til Håvard Vestbø produserer rundt 7.300 egg per dag. Snittvekta per egg ligger på 63 gram. –Vi får ikke så mye for de store eggene lengre. Det gjelder å finne den ideelle eggvekten i forhold til markedet. Med varmegjenvinneren er det lettere å få til, sier bonden som fikk godt over tjue prosent i støtte fra Innovasjon Norge til investeringen. –Det eneste negative jeg kan si er at jeg opplever at det er blitt noe mer støv i huset etter at vi kjørte i gang varmegjenvinningsanlegget, sier han. Alt i alt ser det ut til at gevinstene langt på vei overstiger dette. –Jeg har dann og vann sendt noe gjødsel til Østlandet, men det er ikke noe jeg legger mye i. For de som imidlertid gjør det og som er avhengige av å sende gjødsla bort, er det mye å hente. Varmegjenvinneren gir langt tørrere gjødsel, noe som betyr lavere vekt og dermed lavere transportkostnader, fastslår Håvard som begynte med høner i 2012. Huset ble imidlertid først bygd i 2000.
STARTET MED KYLLING –Vi startet med kylling i 2000, i et hus på 600 kvadratmeter med 13.300 kyllinger. Så vet vi alle hvordan ting økte på. Kyllinghuset vårt ble etter hvert altfor lite, smiler han.
Håvard kontaktet Nortura og lurte på om han kunne bytte over til høner. Huset ble bygd om, og i år har han tiårsjubileum som eggprodusent. I tillegg har han 240 vinterfôra sauer. –Da vi bygde om huset til Håvard, installerte vi også Skov-styring, et styringsverktøy som fram til da utelukkende hadde vært benyttet i kyllinghus, forteller Asbjørn og poengterer at teknikere i Felleskjøpet Rogaland Agder bygde om og tilpasset styringsenheten. Nå, i forbindelse med den nye varmegjenvinneren, ble denne lagt til i samme enhet slik at bonden kan styre det meste gjennom samme system. Styringspanelet og programvaren ble samtidig skiftet ut med en større skjerm.
JEVN TEMPERATUR Med den nye varmegjenvinneren oppnår bonden jevn temperatur hele året. –Vi har ikke hatt skikkelig vinter enda, men da jeg satte inn hønene i mars, var det fire minusgrader ute. Jeg hadde varmet opp huset i forkant, stilt inn temperaturen på 19-20 grader og satt på minimumsventilasjon. Da jeg kom inn i huset neste morgen, var temperaturen akkurat slik jeg ville ha den!
Trolig vil Agro Supply gi driften i hønsehuset på Rennesøy flere gevinster gjennom vinteren. Både Håvard og Asbjørn kommer til å følge utviklingen tett.
Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe i-Mek og Håvard Vestbø, bonde.
Agro Supply varmegjenvinner
• Alltid frisk, oppvarmet luft inn i hønsehuset • Jevn fordeling av luft • Tørt strø • Bedre fjørdrakt • Energibesparelse med opptil 70% • Fôrreduksjon på minimum 5 gram per høne per dag • Ammoniakkreduksjon på 30% • Lav luftfuktighet
