15 minute read
Bedre avling, miljø og økonomi
Da Lindesnes-bonden Simon André Simonsen fikk se regnestykket fra Norsk Landbruksrådgivning Agder var han ikke lenger i tvil: Gjødselsprederen Kverneland Exacta GEOspread ble bestilt. Her var det mye å hente.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Vi er på det sørligste melkebruket på fastlandet. Gården til Simon André og Jannike ligger på en flate langs veien bare to og en halv mil fra Lindesnes fyr. Det er nå fem år siden det nye løsdriftsfjøset på gården stod klart, noe som ikke bare har gitt det unge paret bedre arbeidsforhold, men også mer tid til annet arbeid på gården. Simon har de siste årene blant annet fått bearbeidet godt over 300 mål av de totalt 400 mål med dyrka mark. Det gir resultater.
FANTASTISK AVLING! –Jeg har aldri hatt så god avling som i år, smiler han og forteller om tre og en halv balle på målet mot tidligere én. –Dette er på det beste jordet, så snittet er noe lavere. Slåttetidspunktet var dessuten noe senere på året enn vanlig. Jevn og god, litt kald temperatur, bidrar også, utdyper han. –Mange har gode avlinger i år, legger Jannike nøkternt til, som for å understreke at deres avling ikke er så ekstraordinær, selv om hun er enig med ektemannen i at dette så langt ser veldig godt ut.
I tillegg til melk, driver de unge bøndene også med kjøtt og har også gårdsbutikk. De leier alt av grashøsting, men kjører gjødsel og samler baller selv. –Pløying og horving, alt vi trenger presisjonslandbruk til, gjør vi selv, presiserer Simon André som i 2011 kjøpte ny traktor med sporfølger. Dette var inngangsbilletten til presisjonslandbruk for hans del. Med John Deeres Universal AutoTrac, som også kan monteres på traktorer av andre merker, har han nå også fått oppgradert traktoren slik at den korresponderer med den nye GEOspreaden og den nye gjødselvogna som han har lagt i bestilling hos Ernst Netland i Felleskjøpet Rogaland Agder.
HENTER MARGINER –Simon André har en genuin interesse for disse tingene, påpeker Felleskjøpet-konsulenten som har fulgt bøndene på Lindesnes Gård i flere år nå. –Vi lever i en tid der det er blitt vanvittig viktig å hente marginer. Når jeg hører summen på nytt utstyr, får jeg jo først hakeslepp. Men så må vi se på helhetsbildet. Vi må henge med i tiden, og investeringer er helt nødvendig for å heve totalbildet på gården, skyter Jannike inn.
Simon liker å jobbe systematisk. Med sporfølgeren kunne han både kjøre mer effektivt og samtidig redusere svinn. I en tid der innsatsfaktorene bare det siste året har steget enormt i pris, er det viktigere enn noen gang å sørge for å ikke bruke mer enn nødvendig. –Jeg fører både avlingsmengde og antall gjødsellass per år. Målet er at hver eneste tur skal bidra mest mulig til totalen. For hver time jeg bruker på jordet, er det om å gjøre å høste flest kilo, sier Simon André som liker å konkurrere med seg selv. Presisjonslandbruk er motiverende!
NØYAKTIG GJØDSLING –Da jeg begynte i 2009, hadde jeg en gammel Kverneland-spreder. Jeg måtte sikte det beste jeg kunne og fikk en stor aha-opplevelse da jeg i 2012 oppgraderte til kunstgjødselspreder. Med den forstod jeg at jeg tidligere hadde spredt altfor tett og for smalt og virkelig sløst med gjødsla, medgir han.
Nå, med den nye GEOspreaden får han et helt nøyaktig bilde på hvor gjødsla legger seg. –Det ble tydelig at jeg hadde vært veldig grei med naboen oppigjennom, ler han.
Om ikke lenge får han også JD-Link slik at GEOspreaden og den nye gjødselvogna, når den kommer, kan «snakke» sammen, noe som gir et enda bedre regnskap både for miljøet og totalen på gården. –Gjødselvogna som disse to har bestilt, har nedfellingsteknikk og er klargjort for HarvestLab, som måler næringsinnholdet i gjødsla. Sammen med GEOspreaden gir det enda bedre presisjon, sier Netland som skal kjøre et forsøksprosjekt med Harvest-Lab på gården til Simon André og Jannike.
SPARER MINIMUM 200 KRONER PÅ MÅLET Ifølge Jan Karstein Henriksen i Norsk Landbruksrådgivning Agder, bidrar GEOspreaden til en direkte besparelse på minimum 200 kroner målet. I tillegg kommer gevinstene i form av bedre avlinger, tilnærmet presis bruk av gjødsel og full utnyttelse av kantarealene. –Kvernelands Exacta kantaggregat gir en optimal gjødsling mot kant. Med en markert linje rundt jordekanten, seksjonsstenger maskinen én og én meter, og tillater ikke gjødsling der det allerede er gjødslet, opplyser Ernst Netland og forteller at det ligger inne forslag om at bøndene kan søke om regionalt miljøtilskudd ved bruk av GEOspread slik man i dag får om man har nedfeller på gjødselvogna.
MÅ HOLDE INTERESSEN LEVENDE Melkekvoten på Lindesnes gård er på 300.000 liter. Med gode avlinger, som i år, er Simon André og Jannike selvforsynt med grovfôr. –Neste steg i mitt hode er å dyrke alternative vekster i tillegg til grovfôret slik at vi kan gå ned på enda flere innsatsfaktorer utenom bruket, sier Simon André. –Skal man trives som bonde over tid, må det skje endringer og justeringer. Det handler om å holde interessen levende, om å utvikle oss. Er du ikke interessert, mister du alt det som skjer i faget, framhever Jannike.
I forhold til landbrukets plass i samfunnet, tydeliggjort gjennom to år med pandemi og nå med krigen i Ukraina, sier de to: – Det er virkelig nå vi må produsere maksimalt. Selvforsyningsgraden i Norge er skremmende lav, så her må vi stå på. Vi bør produsere det vi kan av mat selv.
Jannike Simonsen, bonde
Ernst Netland, salgskonsulent traktor og redskap
Ved den ene langsida til det tre mål store kyllinghuset til Bength Oftedal på Byberg, står varmegjenvinneren Agro Supply, som sammen med bergvarme er en viktig del av energiregnskapet i det splitter nye kyllinghuset.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Ifølge den danske leverandøren kan den ferske kyllingbonden redusere opptil 70 prosent av energiforbruket ved hjelp av varmegjenvinneren. Hvordan regnskapet til slutt blir, gjenstår å se. Bength Oftedal er så vidt i gang med sitt første innsett: –Men det vi ser allerede nå, er at han får tilbake over 100 kW/t gjennom varmegjenvinneren på en kald dag. Dette er en varme han ellers måtte ha tilført med gass eller varmepumpe, påpeker Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe i FKRA.
FLERE VELGER GJENVINNING Han forteller at dette så langt er det tredje kyllinghuset de har med vann til vann varmepumpe og varmegjenvinner. –I kyllinghus er kravet om oppvarming i utgangspunktet 130 Watt per kvadratmeter. På Østlandet regner man 170 Watt, mens vi på Jæren har gått ned til 100 Watt per kvadratmeter. For dette huset skulle det tilsi et samlet behov på 265 kW/t, men med varmepumpe og varmegjenvinner, klarer Bength seg med langt mindre, sier han.
I kyllinghuset på Byberg er det montert 200 kW kondenserende gasskjeler og 100 kW varmepumpe. Bonden oppgir at han har investert rundt 2,5 millioner kroner for å få på plass det hele, inkludert Nibo varmepumpe og Agro Supply varmegjenvinner. Innovasjon Norge, som ikke lenger støtter vann til luft-varmepumper, men går for vann-til-vann, har bidratt med rundt 30 prosent av summen.
IKKE AVHENGIG AV MARKEDET –Det er en stor investering som vi regner med å få igjen, sier Bength Oftedal enkelt og legger til:
–At vi sparer energi med denne løsningen, er udiskutabelt. Med bergvarme er vi ikke avhengige av markedet, noe som er en stor fordel. Både praktisk og økonomisk kommer dette til å lønne seg, noe vi ser konturene av allerede.
Han håper at totalinvesteringen, med hus og utstyr, ikke skal overstige 14 millioner kroner. –Et stort beløp? –Ja, men så lenge vi er en del av et miljø, der naboer og andre folk investerer, tenker vi nok ikke på dette på samme måte som utenforstående. Før var det dyrt med tre millioner, så sju og så ti. Men jeg hadde aldri satset i en alder av femti om jeg ikke visste at jeg hadde en erstatning i vente, sier han.
VIKTIG MED DRIFT PÅ GÅRDEN Bength Oftedal drev tidligere med mink - i storskala. Jorda på gården, samt melkekvoten, leide han ut til en nabo, noe han fortsatt gjør. Å drive selv, ville ikke ha vært lønnsomt.
Da muligheten om en leveringsavtale med Den stolte Hane kom høsten 2020, ventet han ikke lenge før han slo til. Bength er opptatt av å drive gården videre, og det er med stor iver han har kastet seg ut i nye utfordringer. –Trivselen ser bra ut! Og miljøet. Asbjørn Mæland har vært inni huset og sett til kyllingene. Nå står han foran dataskjermen og skryter av gode samarbeidspartnere. Teamet med Petter Tveranger i Hatteland Elektriske og Gisle Håland i Gisle Rør, som han har samarbeidet med i rundt ti år nå, fungerer utrolig godt, noe også kyllingbonden skriver under på. RYKTENE SELGER –Når jeg ringer, får jeg alltid svar enten det er til Felleskjøpet, rørlegger eller elektriker. Noe slikt har jeg aldri tidligere opplevd! –Det er ryktene som selger, og det er ryktene som ødelegger. Vi har et stort fokus på ettermarked, sier Asbjørn.
Ifølge én av kundene hans, som har to kyllinghus, ett med standard gasskjele og ett med samme oppsett som hos Bength, gir det nye huset en besparelse på minst én krone per kylling.
–GI MEG ETT ÅR! Det meste i det nye kyllinghuset styres fra datamaskinen på kontoret: Temperatur, varmegjenvinner, -pumpe, lys, ventilasjon, golvvarme, fôr og vann. For en tidligere minkbonde er det mye nytt å skulle sette seg inn i. –Foreløpig ser jeg primært dyr, fôr og vatn, mens de som kan systemet også ser temperatur, fuktighet og alt det andre. For å få til en god produksjon, må jeg lene meg på ekspertisen nå i starten. Heldigvis har jeg flere å rådføre meg med, og så har jeg gitt meg selv ett år – da skal jeg være oppe og gå, smiler han og føyer til: –Det gjelder å finne sin vei. Målet er å følge kravene og holde seg i den rette enden av skalaen.
Asbjørn Mæland, salgskonsulent fjørfe i-Mek og Bength Oftedal, bonde.
Agro Supply varmegjenvinner
• Høy virkningsgrad, energibesparelse på opp mot 70% • Bedre luftfordeling • Bedre dyrevelferd • Bedre tilvekst • Bedre klima i fjøset • Amoniakkreduksjon • Minimalt med vedlikehold • Rengjøringsvennlig, integrert spyleprogram
Profesjonaliserer skogbruket
For servicetekniker Kenneth Stedjan starter arbeidsuken på JD-Link, der han går gjennom alle skogsmaskinene til Kristiansand-bedriften AltiSkog. Trenger noen av dem service eller annen oppfølging, kontakter han sjåfør på skogsmaskinen og avtaler tid med det samme.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Fredrik Pedersen, daglig leder i AltiSkog
Akkurat dette er en avgjørende årsak til at eierne i AltiSkog bare få år etter oppstarten i 2016, valgte å kjøpe fire John Deere skogsmaskiner fra John Deere Forestry på Kongsvinger, som da ikke hadde et eget serviceapparat i Agder og Telemark, men en avtale med Felleskjøpet Rogaland Agder.
SERVICEAVTALE EN FORUTSETNING –Skulle vi gå for John Deere, var servicebiten en forutsetning. En dags nedetid koster oss rundt 15.000 i tapte inntekter. Det blir fort penger av slikt, sier daglig leder Fredrik Pedersen, som er en av fire eiere i AltiSkog. Bedriften er i vekst og med fjorårets kjøp av ti nye JD skogsmaskiner gjennom John Deere Forestry på Kongsvinger, har Kristiansandbedriften i dag totalt tjue store skogsmaskiner, de fleste av dem grønne og gule. –AltiSkog er min desidert største oppdragsgiver, sier Kenneth. Serviceteknikeren i Felleskjøpet Rogaland Agder har i løpet av de siste årene opparbeidet seg en kunnskap og ekspertise på John Deere skogsmaskiner som han tidligere, da han bare dann og vann utførte service på disse, ikke var i nærheten av å ha. Etter at avtalen med AltiSkog kom opp, er han stort sett på hjul mellom ulike lokasjoner.
SERVICE OG DELELAGER –Det går mye i service, sier han. –Når de kjøres så mye, blir det fort behov for å skifte slitedeler.
Han har tilgang til deler på et lager ikke langt fra der han bor, slik at han enkelt får tak i det han til enhver tid måtte trenge. Spesielt olje og filter går det mye av. Eventuelle spesialdeler må han bestille fra John Deere Forestry på Kongsvinger, men med post over natten går det som regel ikke mer enn et døgn før de er på plass.
Kenneth har oversikt over hele maskinparken til Altiskog på JD-Link på telefonen, noe som gjør at han lett kan sjekke både tilstand og lokasjon. Hver mandag starter han med å gå gjennom én for én, slik at han hele tiden er oppdatert og kan ta ting fortløpende. OPPDRAG I FORBINDELSE MED NYE E39 AltiSkog har 33 ansatte og på det jevne 45 årsverk. Bedriften opererer i Agder, Rogaland og Vestland og har en jevn aktivitet året rundt. I Rogaland og Agder er AT Skog en viktig oppdragsgiver for skogsentreprenøren som ikke utelukkende driver med hogst, men også med vegetasjons- og linjerydding. Bedriften har for eksempel hatt flere oppdrag i forbindelse med byggingen av nye E39 mellom Kristiansand og Mandal. I snitt benyttes rundt 20 prosent av maskinparken til AltiSkog på andre typer oppdrag enn den rene, tradisjonelle skogsdriften. –Vi er ikke avhengige av andre oppdrag, men påtar oss gjerne interessante prosjekter utenom. Om ikke, går maskinene i vanlig drift, påpeker styreleder Geir Thorsland. Han og Fredrik Pedersen var tidligere kolleger i NEG Skog og etablerte AltiSkog da NEG Skog ble besluttet avviklet. Målet med det nye selskapet var klart: Å profesjonalisere skogbruket.
BEDRE FORUTSETNINGER –Vi hadde lenge sett at potensialet for å gjøre ting bedre, var stort. Større enheter og utvikling av systemer, gir uttelling. Det opplever vi nå, sier de to som ønsker å gi skogsnæringen bedre forutsetninger. –Vi trenger flere maskiner, et godt serviceapparat og ikke minst mange nok maskiner til at vi kan snu oss fort rundt. Kongstanken med AltiSkog er at vi skal være store nok til å kunne serve bransjen som helhet, understreker Fredrik Pedersen.
På Nodeland, ikke langt fra Kristiansand, er én av AltiSkogs John Deere 1270G hogstmaskiner i gang med å rydde skog på førbløffende effektivt vis. Det tar bare sekunder fra maskinarmen har festet grep rundt stammen til det høye furutreet ligger vannrett og grenene skjæres av samtidig som stammen kuttes i bestemte lengder som plasseres i hver sin haug.
DYKTIGE SJÅFØRER –Det er forskjell på kvaliteten, noe sjåføren holder orden på, kommenterer Geir Thorsland. Med skogsmaskinen behøves bare én dags arbeid for å rydde et område man tidligere, med tre mann i arbeid, ville ha brukt halvannen uke på. –Det gjelder selvsagt også å ha gode sjåfører, legger Thorsland til. På spørsmålet om hvor lang tid man regner på at en sjåfør er oppe og går, svarer han. –Fire år. Da har vedkommende blitt en dyktig maskinfører samtidig som han kan foreta gode faglige vurderinger både i forhold til hogst og kvalitet.
VIL INN TIDLIG AltiSkog vil helst komme tidlig inn i prosjektene, spesielt gjelder det i forbindelse med tomterydding og vegbygging. –Vi har også folk på planleggingssiden, som utarbeider planer og rapporter både i forhold til skog og miljø. Dette handler ikke utelukkende om at vi ønsker å selge flere tjenester, men erfaringen er at jo tidligere vi kommer på banen, jo flere synergier kan vi ta med oss videre i prosjektet. Får vi et anbudspapir, priser vi det selvsagt ut fra det oppdragsgiver ønsker, men hadde vi kommet tidligere inn i prosessen, kunne vi ha lagt premissene annerledes, noe kunden ville ha tjent på, forklarer Fredrik Pedersen.
I VEKST AltiSkog har vokst siden starten og vokser videre. –Vi er et selskap i vekst. Faller det seg naturlig at noen vil gi seg eller at et marked ikke er utnyttet, er vi med. Vi har fått en størrelse som gjør at vi kan drive selskapet slik vi har ønsket. Nå jobber vi for å styrke kompetansenivået vårt ytterligere, slik at vi kan vokse videre. Veksten er ikke et mål i seg selv, men en følge av det vi gjør, fastslår Geir Thorsland og Fredrik Pedersen.
I skogen på Nodeland henter skogsmaskinen til John Deere ned tre etter tre. Skogen ryddes raskt, og skulle det være noe, er servicetekniker Kenneth Stedjan i Felleskjøpet Rogaland Agder raskt på pletten.
FV. Kenneth Stedjan, servicetekniker FKRA og Sindre Øynes Henriksen, sjåfør.
Geir Thorsland, styreleder i AltiSkog
