Vårt Felleskjøp høst 2023 by Felleskjøpet Rogaland Agder

HØSTEN 2023

Vårt

Felleskjøp

GATEKUNST I FLEKKEFJORD:

Lyser opp bybildet i Flekkefjord S. 50

Avlingskampen 2023 S. 4

Oppsiktsvekkende resultater i smågrisproduksjon S. 10

Stortrivst i traktoren S. 20

En lønnsom partner! Nok en gang er vi klar for magasinet Vårt Felleskjøp der vi prøver å gi et lite tverrsnitt av hva som rører seg i bedriften og hos våre eiere og medlemmer. Formålsparagrafen står fast. Økt lønnsomhet for bonden på kort og lang sikt er vårt mantra og skal være vår «ledestjerne». Forhåpentligvis finner dere informasjon i magasinet som viser hvordan vi som bedrift jobber med dette, men vi har også gode reportasjer sammen med bønder som er helt i toppskiktet på resultat og som helt klart viser vei. En forsommer med tørre forhold gjorde at flere begynte å forberede seg på fôrmangel lik 2018. Slik ble det heldigvis ikke i vår region, selv om variasjonene er store. Nedbør ble det etter hvert nok av- såpass at innhøstingen ble kraftig forsinket og til dels ødelagt. Kornmottaket i FKRA viser likevel en brutto innveid mengde som er rimelig likt et normalår. Kvaliteten er litt mer ymse. Don-analyser er intensivert, og så langt er lokalt korn lite befengt med mykotoksiner. FKRA får tilført det meste av korn i et normalt

Økt lønnsomhet for bonden på kort og lang sikt er vårt mantra og skal være vår «ledestjerne».

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal - Anne Linn Olsen FORMGIVER: Anne Linn Olsen/Trond Thorsen

kornår fra Østlandet (FKA). Det vi er mest urolige for er selvfølgelig kvaliteten i et år som dette. FKRA øker derfor antall prøveuttak på korn for å sikre at mottatt korn brukes optimalt i våre blandinger. Av erfaring vet vi at bakekvaliteten på korn i slike år kan bli kraftig redusert, og det kan også skape utfordringer for pelletkvaliteten framover. Med den teknologien som er tilgjengelig og med medarbeidere som vet hva dette handler om skal vi være i toppen. På tross av turbulente tider, kan vi vise til fornuftige økonomiske resultater på de aller fleste forretningsområder. Gledelig er det at BondeKompaniet butikkene gjør det stadig bedre. Nettbutikken gjør noen skikkelige hopp. Dette skulle tilsi at vi har retningen, men på eiermøtene fikk vi også tilbakemelding om flere forbedringsmuligheter. Det er bl.a. et sterkt ønske om at butikkene kan møte oss med enda bedre relevant landbrukskunnskap. Her er det allerede et arbeid på gang, og forventningene er at dette skal på plass allerede i løpet av dette året.

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 31, høsten 2023 FORSIDEBILDE: Hege Nedrebø Andersen og Reidar Solbjørg. Foto: Anne Linn Olsen

Jevnere melkeintervall og bedre fôrutnyttelse

Enkle og effektive krattknusere fra Tokvam

Norges største World Ranking-stevne i Grimstad

Innhold Timoteifrø av ypperste klasse Garden på Løddesøl i Arendal har drevet med frødyrking for Felleskjøpet Rogaland Agder i mange år og leverer jevnlig timoteifrø av topp kvalitet. ............. 15 Eiermøtene er viktige treffpunkt.............. 18 Slik sikrer FKRA toppkvalitet fra første korn...................................................... 22 Nytt grisehus ved verdens ende Da familiegården på Rennesøy skulle selges, ble Marion og Jan Erik forespurt om å overta. De to, som da nettopp hadde flyttet inn i ny enebolig, ble raskt enige om å selge og heller satse på et liv på gården................... 24 På sauesanking med Fidjelandsdrifta........................................ 31 Bærekraft skal lønne seg!............................. 36 Klare prosedyrer for kraftfôrtransporten........................................ 40 Riktig verneutstyr ga ny hverdag for kyllingbonde Kyllingbonde Elsa Haukelid ble syk av miljøet i hønsehuset. Med riktig verneutstyr har hun fått en ny arbeidshverdag............ 42

Tjue år med Labb: Slik ble det VM-medalje................................. 54 Kåseri: Skattejakt på Undheim................. 56 Matsikkerhet: Nøkkelen til Norges bærekraftige framtid De siste årenes tørker og avlingssvikt, pandemier, kriger, energikriser og matkriser, gjør det nødvendig å snakke med nytt alvor om matsikkerhet og betydningen av bærekraftig matproduksjon også i Norge........................ 58 Grasdemo på Klepp: Magnet for unge bønder............................... 60 Gigantisk gatekunst Kunstverket av bonden som pryder havnesiloene til Felleskjøpet Agri i Stavanger øst er 3.600 kvadratmeter stort og signert gatekunstneren Pøbel.... 65 Skap et godt miljø for grisen Hos oss får du et bredt utvalg av produkter som skaper en høy trivselsfaktor hos grisen og en enklere arbeidshverdag for deg.................. 67 Gladmat 2023....................................................... 70 Nytt fra BondeKompaniet............................ 74

Hvem får det beste grovfôret? – Jeg har sett bønder som gjennom strategisk arbeid over flere år har økt avlingene sine med 40 prosent. Det handler om kalking, om å snu enga og ha en strategi for dyrking av grovfôret. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Avlingskampen 2023

Ole Tjemsland, salgskonsulent plantekultur, FKRA

Odd Ingebret Paulsen fagkoordinator, NLR

Ole Arnfinn Røysland Anders Rognlien, Fitjar, fagleder agronom, Yara grovfôr i NLR

Det sier Ragnhild Borchsenius, som er fagkoordinator for grovfôr i Norsk Landbruksrådgiving og leder for Avlingskampen 2023, der seks bønder fra seks forskjellige steder i landet kjemper om å dyrke det beste grovfôret. Det er fjerde gang Avlingskampen på grovfôr arrangeres, og fagkoordinatoren skryter av årets deltakere. FRA VIGRESTAD –En fantastisk gjeng som jeg tror vil ha stor glede av å møtes. Å diskutere med andre yrkesbrødre og -søstre er både interessant og inspirerende. Det er også vår filosofi for konkurransen, sier hun henvendt mot jærbøndene Alf Magne og Silje Haarr, som driver melkeproduksjon med 370.000 liter i kvote, framfôring av okser og rundt 20 vinterfôra sauer på Vigrestad i Hå. Han er én av årets seks deltakere. I tillegg til drifta på gården er han også kalkentreprenør og svært interessert i grasdyrking. Det var nok ikke tilfeldig at Ole Arnfinn Røysland Fitjar, som er fagleder for grovfôr i Norsk Landbruksrådgivning Rogaland, ringte Haarr da han skulle

Ragnhild Borchsenius, fagkoordinator grovfôr, NLR

finne en Rogalandskandidat til konkurransen. –De vet hvem de plukker ut, smiler agronom Anders Rognlien i Yara. – Avlingskampen blir gjerne en konkurranse også de ulike landbruksrådgivningskontorene imellom, legger han forklarende til. GOD ØKONOMI Mer og bedre grovfôr er viktig både for lønnsomheten til bonden og for selvforsyningsgraden i dette landet. –Det vi vil ha fram i Avlingskampen, er den praktiske tilnærmingen og de avgjørelsene hver enkelt bonde gjør i enga, påpeker Borchsenius. – Skal du ha god økonomi, er høye grovfôravlinger kjempeviktige. Men så kommer klimakalkulatoren, og folk blir redde for at den skal vise det motsatte. Men den viser at høyere avlinger per dekar, gir lavere klimagassutslipp. God kvalitet på grovfôret gir også lavere metangassutslipp, forklarer fagkoordinatoren. De er skjønt enige om at mange grovfôrprodusenter har en del å gå på når

• Seks gårdbrukere fra Rogaland, Trøndelag, Vestland, Nord-Norge og Østlandet kjemper om å produsere det beste grovfôret. • Deltakerne velger ti dekar konkurranseareal. • Norsk Landbruksrådgivning (NLR) stiller med to råd givere per deltaker, én på agronomi og én på fôring. • Konkurransen arrangeres av NLR, Fellskjøpet Agri, Tine, Nortura og Yara. • I tillegg sponser Franzefoss Minerals og Felleskjøpet Rogaland Agder konkurransen. • I år er fjerde gang Avlingskampen på grovfôr arrangeres.

det gjelder avlingsregistrering. Om man ikke måler, er det vanskelig å vite hvor tiltakene skal settes inn. For potensialet i å hente ut mer fra enga, er stort. –Vi har kjørt samme opplegget som vi pleier, bare med en litt annen gjødsling, sier Alf Magne Haarr som driver gården sammen med kona, Silje. De to sønnene deres på 13 og 17 er også aktivt med i drifta. 1600 KILO TØRRSTOFF PER DEKAR Avlingskampen har han lagt til et stykke leiejord ikke langt fra egen gård. –Vi startet med å kjøre på rundt fem og et halvt tonn husdyrgjødsel 18. april. –Og det var seint, skyter Silje inn. –For det regnet og regnet og var vanvittig vått. –I begynnelsen av mai kjørte vi på rundt 35 kilo kunstgjødsel, NPK 27-2-4, før førsteslåtten. Så kom husdyrgjødsel nummer to, rundt tre tonn sau og gris, før vi kjørte på 20 kilo OPTI-NS 27-0-0 (4S) nitrogengjødsel. Så tok vi andreslåtten etterfulgt at 15 kilo CAN 27-0-0 nitrogengjødsel før tredjeslåtten. –Hva viser resultatene så langt? 5

–Ganske tålig. Var det ikke 1600 kilo tørrstoff per dekar? Bonden ser bort på Yaras Rognlien, som gir ham et anerkjennende nikk. –Jeg tror jammen Alf Magne kunne ha klart opp mot 2000 også. –Vi må så inn at 1600 er den nye normalen, ler bonden. Et ønske er å heve ambisjonsnivået. Ifølge Rognlien og Borchsenius er det veldig mye mer å hente ut av jorda både i Rogaland og ellers i Norge, noe ikke minst resultatene fra Avlingskampen så langt viser. OVERRASKET OVER RESULTATENE Vi spør bonden om han har fått seg noen overraskelser undervegs. –Ja, resultatene er mye bedre enn jeg på forhånd hadde regnet med. –Hvorfor tror du det har gått så bra? –Vi har truffet godt med været... –Nå er du for blyg! Du får ikke 1600 kilo tørrstoff på godt vær. Nei, her er ph-en på plass, du har truffet godt med gjødslinga og i det hele tatt gjort mye riktig, skyter fagleder i NLR Rogaland, Ole Arnfinn Røysland Fitjar, inn. Alf Magne har raigras i enga, SPIRE Surfôr Pluss 100. Borchsenius lurer på hvor ofte han snur. –Målet er å gjøre det i en 4-5 års periode. Vi har etter hvert fått en ganske god rutine på dette, svarer bonden og forteller at han har sluttet med direktesåing. –Å så i stuen har vi imidlertid gjort en gang av og til, gjerne etter andreslåtten, for da får det etablert seg. Med leiejord har han totalt 350 mål med dyrka mark. Av disse er 25 mål korn. STOR INSPIRASJON Det foreligger ingen eksakt dato for når vinneren skal kåres, men det blir uansett ikke før vekstsesongen er over. –Vi må få inn alle resultatene først. Storfe 2023 har vært målet, men jeg tror det skal holde hardt. Vi har lyst til å samle deltakerne og jobbe oss gjennom resultatene sammen, sier Ragnhild Borchsenius. For Alf Magne Haarr har Avlingskampen så langt vært til stor inspirasjon. Som mangeårig kalkentreprenør liker han å sette seg skikkelig inn i ting for å kunne rådgi kundene sine best mulig. –Salget av kalk har steget til himmels de siste par-tre årene. Jeg tror at «jordboka» til professor Dag Jørund Lønning har bidratt til et større fokus på kalk og effekten den har på jorda og på opptaket av næringsstoffer, sier Alf Magne. NYTT NIVÅ Anders Rognlien i Yara er enig: –Jeg tror hele bransjen har endret litt kurs. Stadig flere får troen på at det er mulig å drive norsk planteproduksjon til nye nivåer. Akkurat det kommer nok de seks bøndene i Avlingskampen til å gjøre sitt til. 6

Nyttig fabrikkbesøk i Kerteminde –Vi fikk en god gjennomgang på fabrikken i Kerteminde på Fyn i Danmark, der Kverneland produserer grasutstyr, både slåmaskiner, raker, river og ballekuttere, sier salgssjef for traktor og redskap, Glenn Haugland. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Gaute Risdal

I september var salgsteamet på traktor og redskap, rundt tjue i tallet, på fabrikkbesøk på Fyn i Danmark, der Kverneland har produsert grasutstyr siden de kjøpte den nær 150 år gamle maskinfabrikken Taarup i 1993. Fabrikkområdet i den danske byen Kerteminde er på 50.000 kvadratmeter, og antall ansatte på fabrikken teller opp mot 560 personer. DETALJENE VIKTIGE Under det to dager lange oppholdet på Kverneland-fabrikken i den danske byen på Fyn, fikk selgerne en nøye gjennomgang av produktene og innblikk helt ned til minste detalj. –Selgerne fikk argumentene de trenger når det gjelder fordelene med Kvernelands produkter, som i stor grad ligger i detaljene, forteller Haugland, som understreker at turen til Danmark ikke bare var viktig med tanke kunnskap og kompetanse, men også i forhold til samhold og lagfølelse. TO SAMLINGER I ÅRET –Flesteparten av selgerne våre er i felt daglig og treffes derfor ikke så ofte. En opererer i Suldal, Ryfylke og Hardanger, en annen i Kristiansand til Risør og en opp mot Kvinlog og Knaben. Samlinger som dette betyr derfor ekstra mye, påpeker salgssjefen. Traktor og redskap har som regel to selgersamlinger i året, der den ene arrangeres i tilknytning til maskinsenteret på Klepp og den andre, som her, hos en av leverandørene. Fjorårets fabrikksamling gikk til Finland og Avant-fabrikken.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

NYTT FÔRINGSANLEGG:

Jevnere melkeintervall og bedre fôrutnyttelse Med det nye fôringsanlegget fra Tks sparer bonden i Reddal i Grimstad ikke bare inn to arbeidstimer hver dag, men får også en bedre utnyttelse av fôret og jevnere melkeintervaller. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

I potetbygda Reddal i Grimstad, er Lars Vedant Inntjore (24) én av to melkebønder. De fleste bøndene i bygda driver med grønnsaker, frukt og bær, og har flere ganger levert tidligpoteter til kongens bord. Også Inntjore dyrker poteter, 80-90 mål, i tillegg til grasproduksjon. –Bygda ligger veldig klimagunstig til. Med fjellene rundt får vi jevnt god temperatur, noe som gir gode vekstforhold, påpeker Lars Kristian Inntjore, som overlot drifta til sønnen for halvannet år siden. INDIVIDUELL FÔRING VIKTIG Det nye løsdriftsfjøset stod ferdig i 2021, tilrettelagt for å få på plass det automatiserte fôringsanlegget noen år etter. I juli i år ble det montert og igangsatt – og både far Lars Kristian, som fortsatt hjelper til i drifta, og sønn, Lars Vedant, er dette noe de er godt fornøyd med. –w-vogna fordeler også kraftfôr, ikke bare miksa grovfôr, noe som var viktig for oss, sier far Inntjore og viser oss kraftfôrtanken foran på fôringsvogna, som beveger seg over fôrbrettet fra skinner i taket. –Hos oss har vi alle dyr i samme fjøs, både melkekyr, kviger, gjeldkyr, okser og kalver. Disse skal ha ulike fôrblandinger, og med fôringsanlegget kan vi fôre individuelt, legger sønnen til. TO KRAFTFÔRTANKER I forbindelse med monteringen av det nye fôringsanlegget, fikk bøndene også på plass en ny utvendig kraftfôrtank og har nå to, noe som gir dem ytterligere muligheter for individuell variasjon og tilpasset fôring. –Fullfôrmikseren er selve hjertet i systemet, smiler salgskonsulent i Felleskjøpet Rogaland Agder, Sten Ivar Skretting, som melkebøndene var snare med å kontakte da de hadde bestemt seg for å bygge nytt. Han har vært med dem hele veien, fra utforming og ferdigstilling av plantegninger, som byggeleder gjennom byggeprosessen og nå, i forbindelse med monteringen av det nye

fôringsanlegget. Han peker på fullfôrmikseren, der det ble planlagt og støpt gulv med utsparing til fullfôrmikser, dette for å gjøre innlastningen av rundballer i mikseren enklest mulig. –Her var far bonde da fjøset ble satt opp, og nå, når vi fikk fôringsanlegget på plass, sønnen, smiler Skretting og framhever dette som en smart løsning i forhold til investeringene som kreves. Han fortsetter: NY HVERDAG –Fullfôrmikseren er stasjonær og går på strøm. Her gjøres den tunge jobben med kutting og blanding av grovfôret til den rette konsistensen slik at bonden får den ferdigvaren han ønsker seg. –Vi blander oppi rundt 800 kilo poteter pluss to rundballer fra to forskjellige slåtter, forteller Lars Vedant, som egentlig alltid har tenkt at han skulle overta som bonde på gården i Reddal-bygda. Hverdagen på gården, med melkerobot og fôringsanlegg, er blitt en ganske annen med nytt fjøs. –En ting er fleksibiliteten, en annen er tiden vi sparer, sier han. Ifølge faren gikk det tidligere fort med et par timer til dagen i fôring, timer de nå kan benytte til andre gjøremål. Melkekyrne får ny grovfôrsmiks på fôrbrettet hver fjerde time, og kostene under vogna sørger for en jevn og fin fordeling av fôret. BEDRE FÔRUTNYTTELSE Fôrvogna henger på vekter slik at den fôrer ut forskjellige mengder til de ulike bingene. Okser og kalver får sin rasjon, melkekyrne sin. Dette stilles enkelt inn på forhånd. –Vi har også stilt inn anlegget slik at vogna feier fôrbrettet mellom hver fôring, noe som både rydder og gir en bedre fôrutnyttelse, påpeker Lars Kristian. Kraftfôr kan også tilsettes i fullfôrmikseren, noe melkebøndene i Reddal så langt ikke har gjort seg nytte av, men muligheten er der. –I tillegg til de individuelt tilpassede fôrblandingene som gir god ytelse, sør-

ger også fôringsanlegget for økt aktivitet i melkeroboten. Når fôringsvogna starter, går kyrne ikke bare til fôrbrettet, men også i melkeroboten. Fôringsanlegget bidrar med andre ord til mer presise melkeintervaller, noe som jo er ønskelig, påpeker Skretting. STØRRE KAPASITET Melkekvoten på gården er i dag 200.000 liter, men kan økes om muligheten skulle åpne seg. Det nye fjøset har kapasitet til mer. –Melkekvoter er kostbart. Vi skulle gjerne hatt mer, for vi har plass, men foreløpig har vi valgt å satse på okser, der vi i dag har rundt førti med smått og stort, forteller far Inntjore. Potetene leverer de til fellespakkeriet i bygda, som leverer videre til både Bama og Coop. EN FRYD Om ikke Lars Vedant hadde vært klar til å overta farsgården, hadde verken løsdriftsfjøs eller nytt fôringsanlegg vært aktuelt. –Grunnen til at vi bygde løsdriftsfjøset var jo fordi Lars ville overta, smiler Lars Kristian som synes det er en fryd å jobbe i det nye fjøset, ikke bare på grunn av automatiseringen. –Det er en helt annen luft her inne. Mye friskere. Og så er det høyden under taket, sier han fornøyd. –Det nye fjøset er også langt mer effektivt, skyter sønnen inn. Han setter også pris på friheten det nye løsdriftsfjøset gir dem. –Vi kan i større grad gå i fjøset når det passer, legger han til. Løsdriftsfjøset, som er på rundt 900 kvadratmeter, er bygd med tanke på fleksibilitet. Så om Lars Vedant Inntjore skulle få mulighet til å øke melkekvoten i framtiden, vil det være fullt mulig. Men foreløpig er ikke det en plan. Foreløpig driver han med okser i tillegg til melk, poteter og gras blant gode naboer og rikholdige jorder i Reddal-bygda i Grimstad.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

FV. Sten Ivar Skretting, salgskonsulent I-mek storfe, Lars Kristian Inntjore og Lars Vedant Inntjore.

Gunstig for fôringsøkonomien –Med to kraftfôrtanker har Lars Vedant og faren fått bra tankkapasitet på gården, noe som gir større fleksibilitet i fôringa, sier Ola Stene, som er fagleder storfe i Felleskjøpet Rogaland Agder. –Med det nye anlegget kan de i langt større grad målrette fôringa mot kjøttproduksjon og melkeproduksjon og kjøre to parallelle løp, sier han og understreker at dette også er en styrke i fôringsøkonomien. –Å benytte rimeligere kraftfôr til ungdyr og melkekyr som er kommet et godt stykke ut i laktasjonen, er en fordel, eksemplifiserer han.

Det nye fôringsregimet gir også melkebøndene i Reddal muligheten til å tilpasse de årlige svingningene i grovfôravlingene på en helt annen måte enn tidligere. –De er flinke på grovfôrdyrking her på gården, og det er som kjent viktig å kunne utnytte grovfôret godt, påpeker han og legger til: –Det er i seg selv god økonomisk styring. I et normalår er melkebøndene i Reddal selvforsynt med grovfôr. Nå er de også langt bedre stilt og bedre forberedt på år der grovfôrdyrkinga eventuelt ikke skulle slå like godt til.

Ola Stene, fagleder storfe

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

–For å lykkes, må man ta ting når det kreves Når Tonje (28) og Kjell Arne (32) overtar smågrisproduksjonen på gården på Hebnes i Ryfylke er det med oppsiktsvekkende 34 avvente per årspurke. Å utsette ting, har sjelden vært et alternativ for grisebøndene Aslaug (50) og Kjetil Fjetland (52).

FV. Aslaug Fjetland, Gert Vognstoft, salgskonsulent gris i FKRA, Kjell Arne Asheim, Kjetil Fjetland og Tonje Fjetland.

Vi er nok blitt litt mer «planleggete». Jeg elsker å organisere og har en egen bok der vi noterer planer og hva vi gjør med hensyn til for eksempel vaksinering, der vi nå har en egen arbeidsplan. Tonje, odelsjente og påtroppende grisebonde

–Vi har aldri noen gang drevet bedre enn nå når jeg er på vei ut, ler Kjetil Fjetland hjertelig mot kona og datteren Tonje, som er odelsjente på gården, og som begynte å gå i tospann med moren i grisefjøset i januar i år. De to har ifølge Kjetil et helt spesielt håndlag med smågris og purker i fødeavdelingen. Selv har han begynt å leie seg ut til forskalingsfirmaet til svigersønnen, Kjell Arne, i tillegg til ulikt arbeid på gården, som han formelt overfører til neste generasjon ved nyttår. Tonje har alltid vært interessert i gårdsarbeidet og kjenner produksjonene på gården godt, men det er noe ganske annet å skulle drive det hele selv. Små detaljer og «usynlige» arbeidsoppgaver, som gjerne er nøkkelen til ytterligere løft, kan ikke forklares, men må erfares, og hun er allerede godt i gang. 12

MER PLANLEGGING –Jeg havner fort i den gamle tralten, mens Tonje kommer med nye impulser. Dessuten er hun ikke redd for å ringe Gert når hun lurer på noe, sier mor Aslaug. –Vi er nok blitt litt mer «planleggete». Jeg elsker å organisere og har en egen bok der vi noterer planer og hva vi gjør med hensyn til for eksempel vaksinering, der vi nå har en egen arbeidsplan, forteller Tonje. –Vi kjører ikke traktor, men kan konsentrere oss om dyrene, skyter Aslaug inn. –Nøkkelen er å være mye i fjøset, kommer det fra svigersønnen som nikker anerkjennende mot de to. Tonje har alltid visst at det var dette hun ville. –Men det handler jo litt om hvem man

slår seg sammen med også, da, smiler hun. –Og du har funnet den rette? –Det vil jo vise seg, kommer det kjapt fra Kjell Arne, og latteren runger i rommet. JEVN UTVIKLING Kjetil og Aslaug overtok gården på Hebnes i Ryfylke etter Kjetils foreldre i 2001, da med 60 purker og melkeproduksjon. I dag har de cirka 110 purker på gården på Hebnes i Ryfylke. Mellom 900 til 1.000 slaktegris fôres opp hvert år, i tillegg kommer salg av smågris. –Vi solgte melkekyrne og bygde om fjøset til slaktegris ett år etter at vi overtok. Da hadde far lagt til rette for griseproduksjon tre år tidligere, forteller Kjetil. Slaktegrisavdelingen fikk de på plass noen få år etter overtakelsen, og i 2010

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

6. plass på topplisten til Ingris 2022.

Gert er på og kommer stadig med nye kraftfôrtyper og gode argumenter. Vi hadde aldri vært der vi er i dag om vi ikke hadde hatt gode rådgivere. Det ligger mange timer bak. Kjetil Fjetland, avtroppende grisebonde

bygde det driftige paret ny føde- og bedekningsavdeling. –HVORFOR GRISEPRODUKSJON? –Det var lite av det her i området. Dessuten er det en veldig interessant produksjon der mye skjer på kort tid og der mulighetene er gode når tiden er med deg, påpeker Aslaug. Det er ikke mange årene siden de bestemte seg for å jobbe mot 25 avvente per årspurke. At de nå nærmer seg 35, kjennes nesten uvirkelig. GODE RÅDGIVERE –Hvordan er det mulig å oppnå så gode resultater? –Godt samarbeid med flinke folk som Gert fra Felleskjøpet og Laura fra Nortura, kommer det kjapt fra Kjetil. –Gert er på og kommer stadig med

nye kraftfôrtyper og gode argumenter. Vi hadde aldri vært der vi er i dag om vi ikke hadde hatt gode rådgivere. Det ligger mange timer bak, utdyper han. –Her løser de ting i rett tid. Det viktigste i griseproduksjonen er å ikke utsette, påpeker Gert Vognstoft, som er salgskonsulent på svin og som er imponert over resultatene på gården. –Vi setter oss alltid nye mål. Gjorde vi ikke det, ville vi ikke ha vært der vi er i dag. Dessuten er vi heldige som har konkurranseinstinkt og konkurrerer mot oss selv, kommer det fra Aslaug, som synes det er inspirerende å jobbe sammen med datteren. –Vi er litt like, noe som gjør det lettere å planlegge og få til nye rutiner, smiler Tonje mot moren.

NY GENETIKK Fram til for to år siden, krysset Aslaug og Kjetil selv. De siste par årene har de imidlertid, etter påtrykk fra rådgiveren i Felleskjøpet og Nortura, kjøpt inn nye purker. Argumentet var at om de ønsket videre utvikling, måtte de få inn ny genetikk. –De siste par årene har vi derfor kjøpt inn åtte nye purker for hver pulje. Nå har vi bare noen få igjen av «de gamle», oppgir Kjetil. Investeringen har allerede gitt avkastning. –Med de nye purkene har vi fått et skikkelig løft. Dessuten har det vært en veldig spennende omlegging. At dette var et lurt grep, er det ingen tvil om, sier grisebøndene, som er opptatt av marginer. Nylig begynte de med Felleskjøpets Pig-LET starter og YoghurLac, som kan bidra til å redusere dødeligheten hos de 13

minste pattegrisene med opp mot femti prosent. Så langt har over 60 norske grisebønder gått til innkjøp av nyvinningen. PIG-LET STARTER OG YOGHURTDRIKK –Det er først og fremst de første par-tre dagene som er kritiske for de minste spegrisene, og da er det viktig å få i dem melk. Her får de en yoghurtblanding som ikke surner og som er enkel å drikke fra beholderen, sier Aslaug som innrømmer at hun var skeptisk i starten, da Gert foreslo dette. –Vi startet med åtte flasker, men plasserte dem først feil. Det hørtes rart ut at beholderen skulle stå inni hjørnet der smågrisene sover, så vi plasserte den heller lengre ut i «smågrishjørnet», noe som ikke funket særlig godt, forteller Tonje. Da de med neste pulje plasserte den helt inne i hjørnet, ble det imidlertid orden i sakene, og nå er samtlige garder utstyrt med Pig-LET-beholdere. –De svake og små grisungene, som ikke får nok melk av mora, drikker av denne, intuitivt, sier Aslaug. En grisunge klarer seg maks tre timer uten mat. Derfor er det så viktig å få i dem næring. Hver morgen fyller de to ny youghurtblanding på beholderne og er nøye med å flytte på grisungene slik at griser med store spener får større grisunger i bingen og motsatt. –Vi jevner kullene, noe som er viktig for å få et best mulig resultat, sier Tonje. VIKTIG Å SPØRRE Gert Vognstoft er allerede i god dialog med Tonje, som ringer om hun har spørsmål, noe han setter pris på: –Jeg opplever at unge bønder generelt er nysgjerrige og vitebegjærlige, noe de skal ha skryt for. Min erfaring er at de fleste produksjoner tar et steg opp når ungdommen kommer inn, sier han. I tillegg til griseproduksjon har Aslaug og Kjetil 60 vinterfôra sauer. De kommer antakeligvis til å bli solgt etter hvert. Tonje og Kjell Arne har lyst til å begynne med ammeku på sikt. Gården har 80-90 mål dyrka mark og store beiteområder. Tanken er å få inn rasen tiroler. Tonje er svært godt fornøyd med prosessen i forbindelse med overtakelsen: –At vi får lov til å slippe til allerede nå, betyr mye, sier hun og legger til at det har vært godt med en lengre prosess der de både har fått snakket seg gjennom ting og der hun nå får anledning til å jobbe seg inn i driften. Dette blir bra.

Det er først og fremst de første par-tre dagene som er kritiske for de minste spegrisene, og da er det viktig å få i dem melk. Aslaug Fjetland, avtroppende grisebonde 14

Vi var der, Naturligvis! For deg som vil oppleve lokal mat, landbruk i skjønn forening med mange flotte aktiviteter for store og små er Landbrukets dag (Naturligvis) på Evje en absolutt «høydare». God stemning, godt vær og 130 solide utstillere gjør turen verdt for både utstillere og besøkende også i 2023! Felleskjøpet hadde også i år stand med traktor, redskap, kraftfôrtank med mere. Teltet hadde godt med besøkende som slo av en drøs med våre fagpersoner.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Timoteifrø av topp kvalitet Garden på Løddesøl i Arendal har drevet med frødyrking for Felleskjøpet Rogaland Agder i mange år og leverer jevnlig timoteifrø av topp kvalitet. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

For å være en pålitelig leverandør av kvalitetsfrø til landbruket i vårt distrikt er det viktig for oss med lokal frøproduksjon. Med egne kontraktdyrkere får vi en stabil produksjon av kortreiste frø. Geir Paulsen, avdelingssjef i såavdelingen til Felleskjøpet Rogaland Agder

Fram til 2018 var det Olav Nokevje som drev garden. Nå har datteren Elisabeth Nokevje-Tellefsen tatt over og driver i tillegg til frødyrkinga med ammeku og jobber også litt som avløser. En allé tar oss inn til tunet, der ammekyrne har valgt å gå inn i det røde fjøset i varmen. Det er kjøligere inne enn ute. Engene som omkranser gården er grønne, men det synes at regnvær har vært mangelvare, spesielt på det ene timotei feltet. FOR SENT Å VANNE –Det er for sent å begynne å vanne på timoteien når den har kommet så langt som nå, sier Elisabeth mens vi går mellom engene med timotei på den ene og korn med gjenlegg på den andre siden. Datteren Angelica (12) følger ivrig med. Hun har nettopp startet sommerferien. –Jeg har vannet kornet, men det er egentlig ikke lønnsomt. Vi legger mye arbeid i det, men får lite igjen. Særlig her, hvor vi har såpass lite som 60 mål med korn. For de som har store arealer, er historien en annen, sier hun og forteller at hun har undersøkt om hun kan søke erstatning for den tørre timoteienga – og heller bruke gresset til kyrne. –Jeg får uansett ikke erstatning for frøene, så jeg kommer nok til å treske på det likevel. OPPFØLGING FRA SÅAVDELINGEN Som kontraktsdyrker i Felleskjøpet, er hun i dialog med såavdelingen og med Norsk Landbruksrådgivning Agder (NLR Agder). –Råd om gjødsling og sprøyting får vi gjennom NLR Agder, mens Felleskjøpet

sender ut basisfrø, sørger for vekstkontroll, innhenting av storsekker, oppgjør og slike ting, forteller hun. –For å være en pålitelig leverandør av kvalitetsfrø til land- Geir Paulsen bruket i vårt distrikt er det viktig for oss med lokal frøproduksjon. Med egne kontraktdyrkere får vi en stabil produksjon av kortreiste frø. Aust-Agder har pekt seg ut som godt egnet for frødyrking, og på Løddelsøl har vi mange frøenger. Frødyrkerne leverer frø til oss i storsekker, og fra Elisabeth og tidligere faren Olav, vet vi hva vi finner når vi åpner frøsekkene: Det er alltid fint frø, toppkvalitet og lite ugrasfrø. Det er frø som det er lett å rense, nesten «klar til bruk», sier Geir Paulsen, avdelingssjef i såavdelingen til Felleskjøpet Rogaland Agder. På gården hos Elisabeth starter arbeidet for alvor i slutten av april, der hun sprer husdyrgjødsel, pløyer og sår korn. –Timoteien sås i som gjenlegg. Vi har ett år med korn og deretter to år med frø. Det tredje engåret høster vi timoteien som mat til kyrne. Første- og andreårsenga gjødsles før ugrassprøyting og vekstregulerende. –Gresset må ikke bli for høyt, for da legger det seg, forklarer hun. FRITT FOR UØNSKET UGRAS Å holde enga fri for uønsket ugras, er avgjørende, noe også Felleskjøpet kvalitetssikrer gjennom sitt årlige besøk, der de sjekker hver eng for ugras.

Timoteifrøene fra gården til Elisabeth har lenge blitt karakterisert som «topp kvalitet». –Vi høster frøene rundt den 10. august. De må være løse nok før vi tar dem, og helst drysse litt, fortsetter Elisabeth som når frøene er klare, tresker enga med treskeren hun eier sammen med to andre bønder, og kjører dem deretter inn på «bua» der frøene tørkes. –Det er viktig å rullere på dem og blåse dem til de er passelig tørre. Deretter får vi dem over i storsekker før Felleskjøpet kommer og henter dem. 80-90 KILO PÅ MÅLET Hun dyrker timoteigress på 80-100 mål annet hvert år, og leverer som regel 8090 kilo timoteifrø på målet. –Hvordan blir det i år? –Hvor mye frø det blir til slutt kommer veldig an på været når det er modent. Mye regn og vind da, kan gi tap. Mannen til Elisabeth jobber utenom gården. Selv jobber hun som avløser for å spe på inntekten, men ser at driften er blitt såpass stabil at hun nok kan klare seg uten ekstrajobben om det var det. VERDT Å HOLDE PÅ Timoteifrøproduksjonen er hovedinntekten på gården, men hun trives også veldig godt med dyrene, der hun har plass til 16 mordyr i fjøset. Akkurat nå har hun en flokk på 28 dyr med stort og smått. –Vi er små bønder her ute, og det er ingen selvfølge at vi får kontrakter med Felleskjøpet. De er verdt å holde på, oppsummerer hun.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Timoteien sås i som gjenlegg. Vi har ett år med korn og deretter to år med frø. Det tredje engåret høster vi timoteien som fôr til kyrne. Elisabeth Nokevje-Tellefsen, kontraktsdyrker, ammekubonde og avløser

Ferdig renset frø fra Elisabeth, klar til bruk i neste frøblanding som FKRA produserer.

Marte Refve Johannessen, salgskonsulent storfe

EIERMØTENE:

Et viktig treffpunkt –Vi skal være med å bidra til en best mulig økonomi på gardene, og da er summen av alt vi gjør og dialogen med eierne våre, helt avgjørende, sier Per Harald Vabø og Sveinung Svebestad, henholdsvis administrerende direktør og styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen og Anne Lise Norheim

Når Vårt Felleskjøp møter de to har de nettopp lagt bak seg femten eiermøter, det siste av dem i går kveld. Oppmøtet har vært varierende, men de er alt i alt godt fornøyd med samlingene. –Vi merker det spesielt når folk setter seg ned for å spise. Da summer det godt i stemmer rundt bordene. Og når møtet er slutt, henger det alltid igjen en gruppe utenfor, smiler Vabø, som takker for alle innspill og forbedringspunkter som har kommet fram på møtene. –Alt blir notert, og så går vi gjennom innspillene i etterkant, skyter styrelederen inn. I tillegg til informasjon om driften, hadde FKRA dette året også med seg tre foredrag om henholdsvis grovfôr, presisjonslandbruk og jordhelse. FAGLIG PÅFYLL –Foredraget om grovfôr var kanskje det mest aktuelle i og med at mange har opplevd en våt høst og strevd med tredjeslåtten. Når det gjelder presisjonslandbruk ser vi blant annet at flere av leverandørene våre inngår strategiske samarbeidsavtaler for å kunne imøtekomme framtidens behov. For eksempel har John Deere inngått samarbeid med både De Laval og Yara for å styrke sin posisjon i forhold til avlingskvalitet og næringsstrukturen på jordet, forteller Per Harald Vabø. Ifølge styrelederen er det nok flere som opplever at presisjonslandbruk ligger langt fram i tid: –Men når det gjelder gjødselspredning, er det noe de fleste, uavhengig av små eller store bruk, kan ha stor nytte av, påpeker han og legger til: –Geosprederen er nesten bare bedre på de minste teigene. Og selv om man betaler andre for å gjøre jobben, er det fortsatt penger å spare. Jordhelse er et forholdsvis nytt begrep i landbruket, men svært aktuelt i dag, der avlingene globalt påvirkes av for lite eller for mye vann. 18

BIDRAG FRA BUTIKK At det er vanskeligere å samle folk i dag, opplever også FKRA, som jo ønsker å treffe flest mulig. Det ble derfor gjort noen endringer i forbindelse med årets eiermøter, der blant annet flere kretser ble invitert til ett og samme møte og et par tre møter ble avholdt på dagtid. Om dette er gode løsninger for framtiden blir nok vurdert i forbindelse med evalueringen. –Et viktig mål med eiermøtene er valg av utsendinger til årsmøtet, som jo i sin tur velger styret i FKRA, presiserer Vabø. De to lederne opplever begge at forståelsen for satsingen på butikkdrift og privatmarkedet er en helt annen nå enn tidligere. –Butikkene gir viktige bidrag til bunnlinja, noe stadig flere ser betydningen av. Samtidig skal vi sørge for at landbrukskunnskapen ytterligere styrkes og oppretter nå egne landbruksansvarlige i samtlige butikker, oppgir Vabø. De 21 Bondekompaniet-butikkene omsetter totalt for rundt 800 millioner kroner, der nettbutikken seiler opp som kjedens sjette største, noe som er bemerkelsesverdig etter bare et par-tre års drift. RENTEØKNING OG SVAK KRONE Mens energiprisene belastet regnskapet i moderselskapet i fjor, er det finanskostnadene som rokker ved den ellers så stabile økonomien dette året. Drift og resultat ligger på samme nivå som i fjor, men når finanskostnadene trekkes fra, endres bildet. –Renteøkning og svak kronekurs gir utslag, noe vi ikke får gjort noe med, men vi må sette inn tiltak for å rigge økonomien og jobber blant annet med å redusere varelagrene, oppgir Vabø. Samtidig påpeker han på at et rikholdig varelager har sikret dem gode salgstall spesielt i butikkene. –Per august hadde vi et salg på fire

Per Harald Vabø, administrerende direktør i FKRA

Sveinung Svebestad, styreleder i FKRA

prosent over fjoråret, noe som er meget bra i tider der varehandelen generelt sliter. For konsernet er resultatet hittil i år bedre enn fjoråret, selv om resultatene fra datterselskapene uteblir. –De bidrar foreløpig ikke til å løfte resultatet i morselskapet, noe som jo er intensjonen. Her har vi fortsatt en vei å gå, sier Sveinung Svebestad. Per Harald Vabø utelukker ikke at avvikling kan være aktuelt dersom ting ikke bedres. EN NY TID At betingelsene for norsk landbruk er i endring, skaper nye utfordringer for Felleskjøpet Rogaland Agder, som det gjør for resten av landbruksnorge. –Norsk landbruk har tradisjonelt sett vært rimelig skjermet, men vi opplever nå at uroen i verden kombinert med den svake krona gir direkte utslag på kostnadene til bonden. Tidligere har vi for eksempel kunnet styre kraftfôrprisen i forbindelse med jordbruksoppgjøret – nå slår globale faktorer inn. Det er helt klart en utfordring, fastslår styreleder Sveinung Svebestad, som mener det er for lite oppmerksomhet rundt landbrukets behov for et mer velfungerende handelssystem. –Vi trenger trygge handelsforbindelser med land vi kan stole på slik at vi får mest mulig stabile leveranser. Dette er ikke minst viktig i en tid der vi ser tegn til mer proteksjonisme rundt omkring i verden, påpeker han.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

NORSK KORN På eiermøtene var også norsk korn tema. Mens fjorårets avlinger var all time high, havner årets produksjon i motsatt ende av skalaen. Dårlig vær på Østlandet har gitt en svært liten kornavling dette året. –Regn under blomstringen gir fare for feltmuggsopp, noe som for vår del innebærer en større sorteringsjobb når kornet kommer inn. Det som imidlertid er viktig å understreke er at vi står i en særstilling så lenge vi har eget driftslaboratorium med hurtiganalyser. Det betyr at vi til enhver tid har kontroll på kvaliteten og kan sikre gode blandinger til alle dyreslag, sier Vabø.

INVESTERINGSBEHOV Ifølge Sveinung Svebestad og Per Harald Vabø har norsk landbruk et stort underliggende investeringsbehov på I-mek siden. Mange bruk trenger oppgraderinger og mange har også fått tegnet nye løsninger, men vegrer seg for å gå i gang. –Flere klarer ikke å få regnestykkene til å gå opp slik prisene er i dag. Det er jo trist, samtidig som det gleder meg at bøndene gjør gode vurderinger, sier Sveinung Svebestad som håper at ting skal løsne framover. Heller ikke Felleskjøpet Rogaland Agder går inn for de store investeringspro-

sjektene framover, bortsett fra ett som allerede er igangsatt: Ny biokjele. –Her er vi i gang, men er nok ikke i mål før et stykke ut i 2025, sier Vabø. De to lederne trekker ellers fram bærekraft som et viktig aspekt i tiden som kommer. –Vi har nettopp ansatt en person med ansvar for bærekraft. For å si det enkelt må vi ha like god kontroll på bærekraftregnskapet som på det økonomiske regnskapet framover, fastslår Per Harald Vabø, som avslutningsvis understreker at FKRAs visjon står fast uavhengig av endrede rammebetingelser, utfordringer og krav: Lønnsomhet for bonden. 19

Stortrivst i traktoren Odelsjenta Irene Håland (20) frå Varhaug har drive med leiekøyring sidan ho var 16 og går heller ikkje av vegen for å stelle dyra, så sant ho er på heimlege trakter. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Irene er over snittet interessert i maskinar og utstyr, med John Deere som ein soleklar favoritt. Til vanleg studerer ho til bachelor i agronomi ved Høgskulen i Innlandet, men akkurat no er ho heime på sommarferie - eller ferie og ferie: –Eg steller i fjøsen og køyrer Fliegelvogn, steinhenter og Butterfly for kundane våre. Eigentleg gjer eg det som far plar gjere. Han har arbeid utanom garden, legg ho til. MELHOLEN OG MASKINAR Ho ristar litt på hovudet når me spør om dei driv maskinstasjon. –Eg vil ikkje akkurat seie det slik. –Kvifor ikkje? spør Lars Håland, som er salskonsulent traktor og redskap i Felleskjøpet og onkel til Irene. Han har oversikt over maskinar og utstyr på garden og ramsar opp: To traktorar, ein 6R 215 og ein 6-130R, ei grasvogn frå Fliegel, type ASW160, ein Butterfly 5087 MT frå Kverneland - 8,7 meter brei - ein Kivi Pekka steinhentar med breidde fem meter og til slutt frontmaskina, ein 3336-FT-modell med stengelbehandlar. Alt av maskinar og utstyr er merka «Melholen» og telefonnummeret «908 53 327». Jaudå, onkelen har eit poeng, medgjer Irene. MYKJE Å HENGJE FINGRANE I Denne veka, når regnet endeleg har kome, er planen å vaske ned fjøset. Tanken freistar ikkje akkurat no, men så snart ho er i det, trivst ho med oppgåva, spe-

sielt så lenge resultata er så tydelege. –Før regnet kom, gjekk det i steinhenting og «mellomkøyring». Lort har me óg køyrt og så har eg site pumpevakt, noko som er ganske kjedeleg - men nødvendig, legg ho til. Garden som Irene har odel på, er på rundt 800-900 mål. 470 av dei er dyrka mark og 200 er beite. Dei mjølker rundt 370.000 liter i året og har i tillegg slaktegris med ein produksjon på 800-1000 dyr. –Kva likar du best, dyra eller maskin ane? –Eg har tenkt på det, men det er vanskeleg. Eg liker beggje deler. Det er meir avslappande å køyre traktor, men for mykje køyring er heller ikkje bra. Eg trivst i grunnen med variasjonen. ELSKAR Å KØYRE Det var på ungdomsskulen at interessa for gardsarbeidet for alvor kom. –Eg veit ikkje heilt kvifor, men det var truleg folka eg gjekk saman med som gjorde det, fortel Irene, som er eldst av fire sysken. Traktorinteressa kom óg i denne tida. Ho byrja å køyre som 15-åring. –Kva er det med traktorkøyringa du liker så godt? –Traktorane er både fine og gode å køyre. John Deere, altså. Det er ikkje like gildt å køyre andre merke, ler ho der ho står dressa i John Deere frå topp til tå. IKKJE MANGE SOM IRENE Ho skil seg ut. Sjølv om likestillinga i det-

te landet har kome langt, er det ikkje mange jenter som køyrer traktor slik Irene gjer. I år som i fjor køyrde ho på grasdemoen til Felleskjøpet på Klepp, og på 17. mai leda ho an traktortoget frå Horpestad i Time til Vigrestad i Hå, noko som ikkje hadde skjedd om ikkje det var for henne. Den opprinnelege planen var at toget ikkje skulle køyrast i Hå, men stoppe i Time kommune. Takka vere Irene fekk dei mange håbuane i det over 200 traktor lange toget køyre på heimebane. –Vi skal få det til neste år óg. Det er ein fest å sjå dei flotte, reine traktorane og køyre John Deere i bunad, smiler ho. Ein fest var det óg å reisa på «Golden Key» til John Deere-fabrikken i Mannheim i Tyskland saman med mor, far og eldste bror tidlegare i år. –Når kundar kjøper traktor, hukar me av i systemet om dei ønskjer «Golden Key» og så er det fabrikken i Tyskland som kjem med dato og har opplegget, skyt salskonsulent Lars Håland inn. For Irene og familien var det ei stor oppleving å få sjå korleis ein John Deere blir til på fabrikken i Mannheim. REISEPLANAR OG JOHN DEERE Stort blir det óg å leggje ut på reise etter at ho er ferdig med agronomistudiet neste sommar. Planen er klar: –USA og Canada, smiler ho og får stjerner i augo. –Draumen er å finne ein stor maskinstasjon i USA og få køyre ein av dei store beltetraktorane til John Deere.

Traktorane er både fine og gode å køyre. John Deere, altså. Det er ikkje like gildt å køyre andre merke! Irene Håland, odelsjente

FV. Anette Håland, Roy Kenneth Håland, JD representant, Irene Håland og Ragnvald Håland

FV. Irene Håland og Lars Håland

MED FOKUS PÅ KVALITET:

Kvalitet i hvert korn Når såkorn eller -frø fra såvareanlegget til Felleskjøpet på Kvalaberg i Stavanger sås i jorda, har de vært gjennom et grundig løp for å sikre et best mulig utgangspunkt for en rik og god avling. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Vi har så å si alltid hatt våre egne kontraktdyrkere for såkorn på Jæren. Tidligere hadde vi flere titalls. I dag, når arealene er blitt betraktelig større, har vi sju-åtte faste produsenter i tillegg til én på Evje, forteller Geir Paulsen som er avdelingssjef for såvarer i Felleskjøpet Rogaland Agder. Han snakker engasjert om arbeidet som utføres først av egne produsenter og siden ved anlegget der alt av såkorn og frø lagres, renses og pakkes. For å oppnå en høyest mulig kvalitet på såkornet, starter arbeidet allerede en god stund før bonden leverer sine partier til anlegget i Stavanger. TIL LABORATORIET –Før vi tar imot såkornet, henter vi ut prøver på korntørkene hos hver enkelt produsent. Disse sendes til et laboratorium på Ski der de undersøkes for sopp. Her vurderes også behovet for beising, forteller Paulsen som legger til at de også sjekker spiringen tidlig om høsten. Så snart kornpartiene har blitt levert, lagres de på silo og blir renset i Felleskjøpets eget renseanlegg gjennom vinteren. For hvert parti som renses, tar autoriserte prøvetakere ut en ny prøve som sendes til samme laboratorium. Denne gangen vurderes såkornet i forhold til renhet, spiring og fremmedkorn.

STRENGT REGELVERK –I Norge har vi et strengt regelverk på såvarer. Er ikke verdiene høye nok, må såkornet gjennom en ny renseprosess. Heldigvis skjer det svært sjelden, sier Paulsen som understreker at rensingen er helt avgjørende for bonden som skal så, slik at han får den beste kvaliteten. Er verdiene tilfredsstillende, går prøven videre til Mattilsynet som med sin godkjenning bekrefter såkornet som sertifisert.

–Vi hadde i 2022 en produksjon på rundt 100 tonn timoteifrø i Grimstadområdet. I tillegg kommer raigras og eng svingel. Dyrkerne våre kjenner vi godt, noe som gir oss kontroll fra a til å, sier Paulsen. Som med såkornproduksjonen følges også såfrødyrkingen nøye opp, og i slutten av juni inspiserer Geir Paulsen og hans folk frøengene for å sikre at minst mulig ugress blander seg inn i produksjonen.

UT I ÅKEREN I tillegg til dette drar Geir Paulsen og flere av hans kollegaer ut til hver såkornprodusent i slutten av juli hvert år for å gå gjennom åkeren. –Det er først og fremst floghavre vi ser etter, en slags villhavre som ødelegger for matkornet. De siste årene har også hønsehirse kommet inn. For oss er det viktig å påse at ugresset holdes i sjakk så ikke renseprosessen blir for krevende. Toleransen for floghavre og hønsehirse i såkornet, som i såfrøet, er null.

RENSER NØYE –Det er spesielt kveke som er utfordringen. Skulle vi finne for mye av denne, ber vi frøprodusenten merke partiet slik at vi er spesielt nøye med rensingen. Noen ganger renser vi også to ganger for å være på den sikre siden, påpeker Paulsen som enda ikke har måttet «si opp» produsenter. –De gjør som regel en veldig god jobb. Men når enga blir litt eldre, har også ugresset lettere for å komme, og da gjelder det å være på, sier han og nevner en siste viktig ting: –Vi har begynt å merke såkornetikettene våre med QR-koder slik at sluttkunden kan hente fram analysen av såvarene han benytter. Det er et kvalitetsstempel.

SÅFRØ FRA SØRLANDET Når det gjelder frø, har Felleskjøpet Rogaland Agder sine egne kontraktdyrkere på Sørlandet. I tillegg kjøpes en del norsk frø fra FK Agri i tillegg til import av såfrø fra danske DLF, som er verdens største og ledende produsent av såfrø.

–Det er først og fremst floghavre vi ser etter, en slags villhavre som ødelegger for matkornet. Geir Paulsen, avdelingssjef for såvarer i FKRA

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Vi har begynt å merke såkornetikettene våre med QR-koder slik at sluttkunden kan hente fram analysen av såvarene han benytter. Det er et kvalitetsstempel. Geir Paulsen, avdelingssjef for såvarer i FKRA

Geir Paulsen, avdelingssjef såvarer i FKRA.

Nytt grisehus ved verdens ende Da familiegården på Rennesøy skulle selges, ble Marion og Jan Erik forespurt om å overta. De to, som da nettopp hadde flyttet inn i ny enebolig, ble raskt enige om å selge og heller satse på et liv på gården. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Gården, som i sin tid Marions mor sa fra seg odelen på, har blitt drevet av hennes to onkler oppigjennom. Da han som først overtok ble syk og døde, gikk morens andre bror inn som forpakter med en avtale fram til januar 2021. Marion, som selv ikke vokste opp på gård, var ofte på besøk hos mormoren som bodde og fortsatt bor på Rennesøy-gården. På den andre siden av øya vokste Jan Erik opp på en gård med melk, sau og slaktegris. BEGYNTE I 2021 De flyttet inn på morsgården til Marion i 2014, de første årene riktignok uten å drive, da onkelen fortsatt var forpakter. Han hadde også ansatt en person i drifta. –Da overtakelsestidspunktet kom i januar 2021, var jeg gravid med nummer tre, så vi spurte fint og veldig ydmykt om han kunne gå litt til før vi tok over, smiler Marion. Smågrisproduksjon er og har lenge vært hoveddrifta på gården, som i tillegg har 80 vinterfôra sauer. –Det har vært mye å sette seg inn i, medgir Jan Erik. –Men her har vi har hatt god hjelp av mormor til Marion, som nettopp har rundet 80. Hun har gått med griser hele sitt voksne liv og ser ting vi ikke ser. I tillegg har onkelen, som forpaktet gården og som nå jobber som rådgiver i Nortura, hjulpet oss mye. Vi har gode folk rundt oss. RISIKOVILLIGE REVISORER Planen var at Marion, som i likhet med ektefellen er utdannet revisor, skulle jobbe i regnskapsbyrået de etablerte i 2020. Men da hun gikk høygravid med nummer tre året de skulle overta, måtte Jan Erik si opp sin daværende jobb og gå inn som vikar for henne i regnskapsbyrået. Heldigvis hadde de en mann i full stilling i produksjonen, som onkelen hadde ansatt da han forpaktet denne. Vedkommende har imidlertid bestemt seg for å gå videre og slutter i stillingen i februar neste år. –Så da må vi finne en ny løsning, smiler Marion en tanke oppgitt. –Jan Erik har mer eller mindre sagt at han skal ta det. Jeg er imidlertid usikker på hvordan den kabalen skal gå opp, men vi har enda litt tid på oss. Hun ler

forsiktig før hun fortsetter: –Å gjøre det vi har gjort er jo det motsatte av en revisors natur. Vi – av alle – burde vite hvor idiotisk dette er ... –... Og vi vet det jo også, men gjør det likevel, supplerer ektefellen. NØDVENDIG MODERNISERING Gården var moden for modernisering da de overtok. –Noe måtte gjøres. Om ikke ville det bli begynnelsen på slutten, sier de oppriktig. Paret drøftet inngående hvordan de skulle drive den, rådførte seg med ulike instanser og inviterte også flere til gårds, blant dem Økologisk Rogaland. –Også de kom fram til at smårisproduksjon ville være det beste på gården også framover i tid, oppgir Marion. Arbeidet med å finne den rette samarbeidspartneren begynte. Nytt grisehus, innredning, fôringsanlegg og ikke minst en god utnyttelse av det gamle grisehuset stod på programmet. Valget falt til slutt på Felleskjøpet Rogaland Agder. –De var på ballen og fulgte opp på en god måte, noe som var viktig for oss, sier Jan Erik. TO FØDEAVDELINGER Gert Vognstoft, FKRAs mann på gris, deltok aktivt i planleggingen av det nye grisehuset på Rennesøy sammen med I-meks John Skretting. Etter gode diskusjoner kom de blant annet fram til å etablere to fødeavdelinger med førti binger i hver, noe som selvsagt er en langt mer kostbar løsning, men også en langt mer effektiv en. –Tidligere var det vanlig med én fødeog én smågrisavdeling, noe som gjorde at smågrisen måtte ut. Med denne løsningen tar vi purkene ut istedenfor og lar smågrisen stå igjen, noe som sparer bonden for mye tid, påpeker Gert og legger til: –Mye tyder på at grisene også vokser bedre med denne løsningen. Det var egentlig ingen diskusjon om de skulle gå for SPF. –Et opplagt valg, spesielt når de selger smågris. Gevinsten er mindre sykdom og dermed bedre pris, fastslår FKRAs Gert Vognstoft. –Vi måtte uansett slakte ut så å si alt så lenge vi bygde om store deler av det

Vi har kjørt gjennom de tre første puljene, stort sett ungsugger, og avvendt nesten 13 per sugge, noe jeg er fornøyd med. Så har nettopp pulje én grist for andre gang, og jeg ser at vi trolig ligger an til 13,5 og vel så det. Det går rette veien. Jan Erik, grisebonde

gamle grisehuset. Det var egentlig ikke så mye å tenke på, supplerer bonden. RUNDT 3.800 GRISER I ÅRET De har ikke nådd konsesjonsgrensa helt. Akkurat nå har de rundt 95 årspurker og vil trolig produsere opp mot 3.800 smågris i året. –Vi har kjørt gjennom de tre første puljene, stort sett ungsugger, og avvendt nesten 13 per sugge, noe jeg er fornøyd med. Så har nettopp pulje én grist for andre gang, og jeg ser at vi trolig ligger an til 13,5 og vel så det. Det går rette veien, sier Jan Erik fornøyd. Han legger til: –Den store forskjellen er at vi nå har god plass og slipper å bekymre oss om det skulle bli forskyvninger i produksjonen. Det er stort sett han som tar den daglige runden i grisehuset etter endt arbeidsdag på regnskapskontoret. Både han og Marion jobber som regnskapsførere i eget firma ved siden av gårdsdriften. Her har de to ansatte, mens de på gården altså har én mann i full stilling, som imidlertid ikke er der etter februar neste år. KREVER SITT –Vi har ikke foreldre på garden, som mange andre har, og kan derfor ikke sende dem ut i fjøset om noe skulle «brenne». Det er i grunnen hovedårsaken til at vi har valgt å ha en heltidsansatt, påpeker Marion. –Det er mye mulig vi må prøve å gå mer selv framover, tenker Jan Erik. –Vi har mange liv oppå hverandre fra før av, så vi får se, følger kona opp. Denne kabalen kommer nok også 26

til å gå opp, som mange av de øvrige kabalene de har løst oppigjennom de siste årene. Begge er skjønt enige om at gårdslivet krever sitt. –Mye handler om å sikre at vi har nok penger til å betale for nybygget. Akkurat nå, når prisene er ganske bra på gris, tror jeg vi skulle ha klart det med driften alene. Men «regnskapskronene» er mye lettere å hente inn. Der får vi fast timebetaling uansett, sier Jan Erik. RUNDT 12 MILLIONER Paret har tre små unger i alderen tre, seks og ni – som også skal følges opp etter skole og barnehage. Når det gjelder livet på gården er det foreløpig lettere å være med mor i sauefjøset enn far i grisehuset. Jan Erik anslår at den totale investeringen i det nye grisehuset kommer til å ende på rundt 12 millioner kroner. Ennå gjenstår noe elektriker- og tømrerarbeid. Det nye Airfeed fôringsanlegget er en del av totalinvesteringen. –Vi opplevde det som mest framtidsrettet. At du kan styre fôringen mer spesifikt, er nyttig. En annen grunn til at vi gikk for Airfeed, er at tørrfôret omgjøres til våtfôr like før det når krybba, opplyser han. –Det vesentlige er jo at du klarer å gi grisen akkurat det den trenger, påpeker Gert og legger til at god fôrlogistikk også sikrer økonomiske besparelser. På spørsmålet om hvordan det nye anlegget fungerer, svarer bonden: –Når det fungerer, er det kjempebra! Men vi har hatt noen tekniske utfordringer på sensorer og alarm. Jeg vet at det jobbes med saken både fra Felleskjø-

pets og leverandørens side, men vi blir selvsagt litt utålmodige i slike prosesser. NØDVENDIGE INVESTERINGER Investeringen i det nye grisehuset med tilhørende fôringsanlegg var nødvendig. –Om disse to hadde lyttet til det som var strengt tatt økonomisk forsvarlig, hadde de kanskje bygd noe som trolig ikke ville ha vært lovlig om noen år. Nye krav kommer hele tiden. Det er derfor det er så viktig at man ser inn i krystallkula når man planlegger, påpeker Gert Vognstoft. –Jeg husker første året da vi hadde lemminga her på gården. Live var nyfødt og vi måtte ut i sauehuset hver kveld for å flytte på sauer. Huset var rett og slett ikke stort nok, husker Marion som forteller at også sauefjøset har blitt oppgradert som en følge av det nye grisehuset. Det nye er satt opp i den gamle gjødselkummen, etter en idé fra en nabo, og resultatet er et langt større, bedre og mer funksjonelt sauehus, noe som ytterligere styrker drifta på gården. –Det må være så enkelt som mulig. Tenk på hvor mange timer vi sparer både i det nye grisehuset og sauefjøset i forhold til hvordan de hadde det før, fortsetter Marion. –Og så er arbeidsforholdene blitt langt bedre. I det nye grisehuset har vi tre meter under taket. Luften er fantastisk, også med høye temperaturer ute fungerer det godt, ivrer Jan Erik. De to er tydelige på at gårdslivet er hardt og at det absolutt krever sitt – spesielt når det foregår i kombinasjon med jobb også utenfor gården – for dem begge. Men ønsket var fortsatt drift, noe de nå har de beste forutsetninger for.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Vi har ikke foreldre på garden, som mange andre har, og kan derfor ikke sende dem ut i fjøset om noe skulle «brenne». Det er i grunnen hovedårsaken til at vi har valgt å ha en heltidsansatt. Marion, grisebonde

MED FOKUS PÅ KVALITET:

Tett på produksjonen av kraftfôr I alt 46 kamera gir full oversikt over kraftfôrproduksjonen til Felleskjøpet Rogaland Agder som overvåkes fra kontrollrommet ved fabrikken. I tillegg blir flere prøver tatt ut fra hver produksjon og analysert ved driftslaboratoriet på anlegget. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Flere av dataskjermene i kontrollrommet på fabrikken til Felleskjøpet på Kvalaberg i Stavanger er som store TV-skjermer. –Her ser vi blanderi nummer to, der sjekker vi kjølerne, og i dette bildet vil vi kunne se om det oppstår lekkasjer eller røykutvikling, forklarer én av de fem kontrollørene mens han peker på TV-bildene på veggen i kontrollrommet.

duksjonsordre som så blandes og gir oss en representativ prøvepose på en liten halvkilo for hver produksjon, forteller prosessoptimaliserer Per Krogedal. Prøven merkes og leveres til driftslaboratoriet på anlegget. –Med eget laboratorium, går ting mye raskere. Vi får resultatene i løpet av timer, sier Krogedal som også sørger for at pelleten fra hver produksjon stresstestes for å finne hvor mye støv den genererer.

TETT PÅ Antall kamera i fôrproduksjonsanlegget til Felleskjøpet Rogaland Agder har økt jevnt og trutt de siste årene, ikke bare som et resultat av ny fabrikk og flere produksjonslinjer, men også som et ledd i å styrke sikkerheten. Anlegget har et årlig energiforbruk på rundt 30 GWh, noe som tilsvarer årsforbruket til 1 500 eneboliger. – Med dagens overvåkingssystem kan vi stoppe ting på et tidlig stadium, noe som har reddet oss mer enn én gang, sier fabrikksjef Arild Hestvik som har full oversikt over fabrikken fra sin plass i kontrollrommet. I tillegg til HMS og sikkerhet, har også fabrikksjefen og hans team ansvar for prosesskontrollen ved anlegget. Prøver tas fra hvert parti kraftfôr som produseres.

UFORUTSETTE HENDELSER Selv om utstyret er moderne, prosessene kvalitetssikret og produksjonen nøye overvåket, kan likevel uforutsette hendelser inntreffe. Krogedal forteller: –Etter at vi begynte å ta i bruk den nye fabrikken, opplevde vi på et tidspunkt at natriuminnholdet i fjørfefôret var altfor høyt. Sammen med teknisk avdeling fant vi etter hvert ut at dette skyldtes de moderne «bombelukene» i det nye anlegget, som ikke var ferdig utviklet. Vi måtte derfor erstatte disse med gamle spjeld, noe som løste saken, smiler han og legger til at de ikke har hatt natriumsavvik etter dette.

PROSESSKONTROLL –På hver produksjonslinje har vi en bøtte med en automatisk prøvetrekker plassert ved NIRen, et apparat som overvåker protein, fett og vann i pelleten. Prøve trekkeren tar ut ganske mange trekk i løpet av én pro-

BINDELEDD Hans stilling som prosessoptimaliserer er et direkte resultat av Felleskjøpets mål om å produsere kraftfôr av høy teknisk og ernæringsmessig kvalitet. Krogedal er et viktig bindeledd mellom optimering og produksjon, noe som ytterligere har styrket kvalitetsarbeidet på fabrikken.

Med dagens overvåkingssystem kan vi stoppe ting på et tidlig stadium, noe som har reddet oss mer enn én gang. Arild Hestvik, fabrikksjef

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Antall kamera i fôrproduksjonsanlegget har økt de siste årene, som et resultat av ny fabrikk men også for å styrke sikkerheten.

FV. Arild Hestvik, fabrikksjef, Per Krogedal, prosessoptimaliserer og Arne Norland, produksjonsdirektør.

Nyhet!

Nytt smågrisfôr for god tarmhelse og tilvekst Format Røff er et nytt avvenningsfôr fra Felleskjøpet. Ønsker du god tarmhelse og bra tilvekst, er dette fôret for dine smågriser. Format Røff har en sammensetning som er skånsom for smågrisen. Tilpasset besetninger som har utfordringer rundt avvenning.

Sikre bedre tarmhelse med: • Lett fordøyelig protein • Optimal fiberkvalitet • Probiotika Kontakt din lokale salgskon sulent for å velge riktig fôr til din besetning.

Kan brukes hele smågrisperioden.

bedrift.bondekompaniet.no Telefon 994 30 640 30

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

På sauesanking med Fidjelandsdrifta

–Kunne vi ikke ha nyttiggjort oss fjellbeite, hadde vi rett og slett hatt for lite beite til dyra. Halvparten av grovfôrsgrunnlaget til alle sauene i Norge er høstet fra utmarksbeite. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Det sier Hanne-Elise Lindal, sauebonde fra Nærbø i Hå kommune på Jæren til Vårt Felleskjøp. Vi treffer henne på Kvæven i Sirdal sammen med et tjuetalls andre sauebønder og hjelpere som har gått flere dager i fjellet for å samle sauene i Fidjelandsdrifta. NORTURA-MÅLTID Selv har hun gått fra torsdag til mandag og kjenner at det skal bli godt med et skikkelig måltid mat i hytta ved Fjellgolfen i Sirdal. Norturas Stian Espedal har forberedt marinert lammekjøtt, lammepølser, spare ribs, hamburgere, salater og focaccia. Alt står klart til slitne gjetere som nok også gleder seg til en god natts søvn før de tar fatt på skillinga neste dag. Det er både overveldende, imponerende og minneverdig å se rundt 3.500 sauer og lam komme i samlet flokk nedover veien fra Fidjeland til Kvæven i Sirdal. Rundt 80 prosent av dem er Norsk Kvit Sau (NKS), men jammen er de ulike likevel der de småspringer nedover veien over broa før de sluses inn mot knausene på Kvæven. I GENERASJONER Hanne-Elise har vært med på sauesankinga siden hun var bare 11-12 år gammel. Faren hennes, Paul Undheim, var heiasjef i Fidjelandsdrifta i

førti år, og både bestefaren og oldefaren har gått kilometervis i Sirdalsheiane oppigjennom tidene. –Oldefar Nicolai Kyllingstad, som ble kalt «Heljen», er fra Berge i Gjesdal og var den første som fikk leie hei av Heiberg, forteller hun. Hanne-Elise har tre døtre. Hennes yngste, som for øyeblikket studerer i Grimstad, var denne gangen med på sauesankinga i helga – før hun måtte tilbake til studiene igjen. 30.000 FÔRENHETER –Vi har regnet ut at min saueflokk har hentet ut litt over 30.000 fôrenheter i fjellet dette året, noe som er betydelig, sier sauebonden og legger til: –Det er viktig å utnytte utmarksbeitene, men fjellbeite er også en fin tradisjon. I tillegg kommer bonusen med et godt miljø, et samhold utenom det vanlige og utviklingen av gode hunder som kan hjelpe oss. Når vi samles, snakker vi også ofte taktikk, noe jeg synes er interessant. SAU OG AMMEKU Hun har vært med i sauesankinga nesten hvert eneste år siden hun var småjente. –Jeg hadde en pause da jeg studerte, først på idrettsgymnas i Valdres og så i Forsvaret

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

med tre års befalsskole. Men etter det har jeg stort sett fått med meg sauesankinga, smiler hun. Etter ti år i Tollvesenet i Stavanger, skiftet hun yrke og ble bonde, som hun har vært i tjue år nå. –De første ti årene hadde vi melkekyr i tillegg til sau, men nå har jeg gått over til ammeku, sier hun. Hun har også redusert antall sauer og har i år en flokk på rundt 160 vinterfôra sauer. Å få dem på fjellbeite, er helt nødvendig så lenge hun ikke har utmarksbeite på gården. Flokken hun har hentet ned fra fjellet i år teller rundt 365 sauer og lam. FINE LAM –Jeg synes lamma i drifta ser veldig fine ut, smiler hun fornøyd. Ådne Undheim, rådgiver i Felleskjøpet Rogaland Agder, som stod langs veien og så da lamma kom, sammen med Ole Arnfinn Røysland Fitjar, er enig: –Vi vurderte hvor mange som måtte ha oppfôring og hvor mange som kunne gå rett til slakt. Konklusjonen er at det så bedre ut enn i et normalår med tanke på slaktevekta, sier han. Sauebonde Hanne anslår at hennes flokk består av seksti prosent NKS og førti prosent kvit spelsau. Sankinga dette året har gått bra:

–Det var veldig varmt den første dagen, noe som gjorde at sauene var litt trege å drive – vi også for den saks skyld. Hun ler. –Men det har gått godt, selv om vi tidvis opplevde en del tåke i dag. GODE MORSEGENSKAPER Hanne-Elise har et bevisst forhold til drift og dyras egenskaper: –Mine sauer, som skal produsere lammekjøtt på utmarksbeite i fjellet, må ha gode mors egenskaper. De må kunne passe godt på lamma, melke godt og helst også melke lenge. –Økonomien i saueholdet, hvordan er den? –Den svinger jo veldig. Det er jo en politisk næring dette, og nå er det jo prisgalopp på mange av innsatsfaktorene også. Men det er ikke «så gale» akkurat nå. På jærsk betyr det ganske godt.

Mine sauer, som skal produsere lammekjøtt på utmarksbeite i fjellet, må ha gode morsegenskaper. Hanne-Elise Lindal, sauebonde fra Nærbø i Hå

LEVEDYKTIG TRADISJON Det er første år uten overproduksjon av lammekjøtt på lang, lang tid. Sauesankinga har gått godt og gjengen i Fidjelandsdrifta nyter akkurat nå et velfortjent måltid mens dagene i fjellet oppsummeres. At dette er en tradisjon som vil leve lenge, synes åpenbart.

Styrker satsingen på sau

FV. Njål Vold, salgskoordinator sau, Henning Røyneberg, salgskonsulent storfe, Magne Waage, butikksjef og Sølvi Haugvaldstad, butikkselger.

Med ansettelsen av sauebonde Njål Vold som et bindeledd mellom butikk, landbruk og I-mek, styrker Felleskjøpet Rogaland Agder satsingen på sau. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

–Helst skal vi ligge i forkant. Mange sauebønder foretrekker å handle i god tid før lemminga starter, og da er det ekstremt viktig at vi har de produktene de trenger, ivrer butikksjef i BondeKompaniet Randaberg, Magne Waage, som betjener landets største sauekommune. Sammen med Sølvi Haugvaldstad, som i tillegg til BondeKompaniet-jobben driver gård med sau og kylling, har han et spesielt ansvar for landbrukssortimentet i butikken. FAGLIG INPUT Begge har store forventninger til Njål, som ikke bare skal styrke fokus og kompetanse på sau, men også ta imot behovsmeldinger og tips fra butikkene. Vårt Felleskjøp er på BondeKompaniet Randa-

berg, der Njål Vold er på besøk, sammen med Henning Røyneberg. Han er salgskonsulent på storfe og tilskuddsfôrprodukter, som på sau i hovedsak dreier seg om vitaminer, mineraler og melkeerstatninger. –Min jobb er å komme med faglig input og veiledning, sier Henning. –Vi har veldig mange produkter, og jeg forstår at det kan være utfordrende for butikkene å skulle holde oversikt. –Jeg kommer derfor til å ha en aktiv dialog med Henning og sørge for at butikkene får en bedre kjennskap til produktene, ikke minst når det gjelder Pluss-produktene, følger Njål opp.

Bøndene står ikke og venter. De fleste planlegger, noe som gjør at vi må planlegge enda bedre. Njål Vold, salgskoordinator sau

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

STORT POTENSIAL Som tidligere butikkansatt på BondeKompaniet Vikeså er han et kjent ansikt for mange. Nå gleder han seg til å kunne konsentrere seg om et fagfelt han kjenner godt og som han brenner for. Sau er en viktig del av gårsdrifta på Kyllingstad i Gjesdal, der han og kona i tillegg driver med slaktegris og ammeku. På BondeKompaniet Randaberg er både Magne og Sølvi enige om at de har et stort potensial på sau: –Vi har konkurrenter i markedet som har vært tidligere ute enn oss. Å treffe riktig tidspunkt, hvilke varer du skal ha og i hvor store volum, er helt avgjørende. Her har vi mye å hente og kan bli enda flinkere, er de to skjønt enige om. ET MARKED I ENDRING De påpeker at markedet i dag er annerledes. Unge bønder er ikke på samme måte som tidligere generasjoner lojale til navn og merker, men handler i større grad på pris og tilgjengelighet. Samtidig opplever de at stadig flere landbrukskunder finner veien til butikken på Randaberg: –Vi er litt tettere på. Jeg tror kundene opplever at de blir sett, noe vi også legger stor vekt på. Vi skal kjenne kundene våre godt og følge med på hva som skjer, sier Magne. Han er opptatt av at de må være i posisjon i forhold til konkurrentene, noe han allerede har snakket med Njål om. –I forhold til sau er lemminga avgjørende. Bøndene står ikke og venter. De fleste planlegger, noe som gjør at vi må planlegge enda bedre, fortsetter han engasjert. FLINKE FOLK De fire er enige om at alle har mye å hente på økt samarbeid på tvers av avdelinger og divisjoner i Felleskjøpet. –Det er enormt mange flinke folk i organisasjonen, og jeg opplever at dialogen mellom oss aldri har vært bedre enn nå. Og med Njål på plass, som vår mann på sau, kan det bare gå rette veien, smiler Magne. Det er ingen grunn til at Felleskjøpet Rogaland Agder ikke skal kunne øke sin markedsandel på sau. Målet er helt klart økt salg. ØKT LØNNSOMHET –Og så er vi til for å gi bonden økt lønnsomhet, oppsummerer Henning. –Noe som er høyst aktuelt nå, i en tid der så å si alle innsatsfaktorer stiger i pris. I butikken på Randaberg gleder de seg: –Vi har savnet rollen Njål nå går inn i. At dette blir bra, er vi ikke i tvil om.

–Kompetansen må være i frontleddet Jan Maldal, leder for I-mek, er svært godt fornøyd med å ha fått med seg sauebonde Njål Vold på laget. –Vi trenger Njåls spisskompetanse. Han kjenner næringen og kommer til å bli en betydelig ressurs for selgerne våre når de skal sette opp løsninger for kundene våre på sau framover, fastslår han. Jan Maldal

VIKTIG KOMPETANSE Njål Vold, som driver sauegard på Kyllingstad i Gjesdal, har selv gått for en storbingeløsning, noe han ifølge Maldal var tidlig ute med. –Vi er alltid opptatt av å finne de beste løsningene for kunden. Njål blir en viktig sparringspartner for selgerne våre – en de skal diskutere med før noe presenteres, fortsetter Maldal som påpeker viktigheten av å hele tiden gjøre seg nytte av ekspertisen som finnes i Felleskjøpet Rogaland Agder – også på tvers av avdelinger. STYRKER LEVERANSENE –Kunden skal merke at vi er et team som jobber sammen for å sikre best mulig kvalitet i det vi leverer, understreker I-mek-lederen og fastslår: –Kompetansen må være i frontleddet! Stillingen som Njål Vold nylig har gått inn i, er en nyopprettet stilling og del av et nytt prosjekt i Felleskjøpet Rogaland Agder, der det satses på teamarbeid på tvers av avdelinger for ytterligere å øke kvaliteten i tjenestene.

–Bærekraft skal lønne seg!

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

For Katrine Monge (29), som har vokst opp midt i matfatet på Brusand på Jæren, var det nesten som å komme hjem da hun i august begynte i stillingen som fagleder for bærekraft i Felleskjøpet Rogaland Agder. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

–Jeg merker at foreldrene mine er stolte når de forteller at jeg har fått jobb i Felleskjøpet, som er en organisasjon de kjenner, smiler faglederen som allerede har opparbeidet seg bred erfaring innen bærekraftfeltet, som hun også er utdannet i. BÆREKRAFTSØKONOMI Etter studier i International Business i England og Tyskland, fikk hun jobb i Boreal. –Jeg hadde imidlertid lyst til å bygge på utdannelsen min med en spesialisering i bærekraft. Høgskolen i Innlandet tilbød et interessant nytt studium i bærekraftsøkonomi, forteller Katrine, som foreslo at hun kunne bygge opp dette fagfeltet i Boreal. På den måten fikk hun en genuin læringsmodell hvor teori møtte praksis. Etter Boreal-tiden gikk veien videre til ladeselskapet Easee, der hun også ble sentral i organisasjonens bærekraftsarbeid. –Vi var et team på sju, noe som gjorde at jeg fikk ansvar for utvalgte områder. Det var utrolig spennende, men jeg liker nok best å ha et mer helhetlig perspektiv og sjonglere flere prosjekter samtidig. Faglederstillingen i Felleskjøpet Rogaland Agder kom derfor som bestilt. VISE EFFEKTER –Det er gjort mye bra arbeid her allerede, men vi har en del å hente på struktur og ikke minst på å synliggjøre effektene av bærekraftsatsingen, sier faglederen som var på plass på kontoret i Hillevåg første august. Hun har allerede latt seg imponere over kunnskapsnivå og arbeidsinnsats i sin nye organisasjon. –En viktig del av jobben vil være å lete etter muligheter i alle de endringene som skjer rundt oss. Vi er en del av et globalt marked der det gjelder å finne gode, bærekraftige løsninger som ikke utelukkende tar hensyn til klima og miljø, men like mye til økonomi og menneskerettigheter. Bærekraft er ikke et mål i seg selv. Det handler om tilpasning og kontinuerlige forbedringer. Bærekraft skal lønne seg! sier hun engasjert og oppsummerer: NATURLIG DEL Det er en drøm å kunne få jobbe med bærekraft på tvers av ulike områder i et selskap som FKRA. –Målet er at bærekraft skal bli en naturlig del av det

vi driver med. Jeg er på jakt etter hvordan ting henger sammen i et større system. Bærekraft dreier seg om mye mer enn klima, fastslår hun. Videre påpeker hun at en viktig del av jobben vil være å bidra til å skape forståelse for dette arbeidet. God forståelse er nøkkelen til endring. –«Business as usual» er ikke lenger et alternativ, noe ikke minst klimaendringene viser oss. For at vi skal kunne fortsette å være en forutsigbar partner til bonden, må vi navigere i et stadig mer komplekst landskap med nye typer risikoer, og vi må følge samfunnsdebatten tett, sier hun og viser blant annet til at FKRA skal jobbe på lag med bonden for å støtte opp om nasjonale mål innen bærekraftig matproduksjon. IKKE BARE POLITISK KORREKT Hun er klar over at en del oppfatter bærekraftsarbeid som politisk korrekt og ikke tror at det faktisk gir effekt. Til dem sier hun: –Gjør man ikke ting nå, vil det koste mer senere. Samfunnet har krav og forventninger som vi både skal levere og rapportere på. Følger vi ikke opp, kan det gå utover på bunnlinja. Dessuten: Bærekraft trenger ikke å være tomme ord i en strategi, men en lønnsom og framtidsrettet måte å jobbe på – om man klarer å engasjere flere mennesker med ulike forutsetninger og bakgrunner til å jobbe sammen mot felles mål. –Bærekraftsutfordringene klarer vi ikke å løse på egen hånd, vi må jobbe sammen. Det handler om å drive på en måte i dag som legger de rette forutsetningene for de neste generasjoner, sier hun. For Katrine handler bærekraft også om å tørre og ta de nødvendige diskusjonene: –Det vil alltid dukke opp dilemmaer. De er en del av «gamet». Men med klare mål og en plan, er kursen satt, og da er diskusjonene enklere å ta. Tiltakene vi gjør i dag vil avgjøre hvilken fremtid vi skaper. –DET KJENNES NÆRT –Det kjennes veldig nært og inspirerende for meg å få jobbe med bærekraft innen landbruk og matproduksjon. Jeg kommer ikke fra gård selv, men mor har jobbet med grønnsaker på Brusand, der landbruket står i en særstilling. Selv har jeg drevet med hest i mange år og er glad i dyr generelt, så dette kjennes godt, avslutter hun.

Bærekraft er ikke et mål i seg selv. Det handler om tilpasning og kontinuerlige forbedringer. Katrine Monge, fagleder for bærekraft i FKRA

FKRA satser på lærlinger Vi skal bygge neste generasjon FKRA-ansatte for å ivareta vårt samfunnsansvar overfor bonden.

Bånn gass på fabrikken VELDIG VARIERT Stian Tøge fra Ålgård i Gjesdal fikk lærlingeplassen hos Felleskjøpet og har allerede jobbet i over ett år på det store anlegget i Hillevåg, noe som ikke bare har gitt ham verdifull lærdom og erfaring, men også god kjennskap til selve bygningsmassen. –Jeg har vært de fleste steder i fabrikken, inkludert alle tak, smiler han. –Er forventningene blitt innfridd? –Absolutt. Jeg kunne ikke hatt mer varierte dager. Noen ganger jobber vi med store prosjekter som vi bruker mange uker på, andre ganger med småting. Det går i vedlikehold, lager, mekaniker- og platearbeid, sveising, rør, luftstyring, fresing og maskinering. Er det havari en eller annen plass, dreier og freser vi ut delene vi trenger. Det er spennende!

STIAN TØGE Lærling som industrimekaniker

Alder: 19 år Arbeidssted: Hillevåg Neste steg: Bli fagmann

Det tok ikke lang tid før 19-åringen fra Ålgård forstod at han ville lære mye og ikke minst få en svært variert arbeidsdag om han fikk lærlingeplass som industrimekaniker på anlegget til Felleskjøpet i Hillevåg. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

–Vi var på bedriftsbesøk med skolen, og jeg husker at jeg tenkte dette virket mye mer spennende enn det vi hadde sett hos alle de andre vi så langt hadde besøkt. –Hvilke bedrifter var det? –Mest oljebedrifter.

BÅNN GASS Gjennom andre som går i lære andre steder, forstår han at det noen ganger kan være vanskelig å slippe til. –Mange står mye med de samme oppgavene, mens her kommer vi borti allslags og lærer veldig mye forskjellige – pluss at det er bånn gass. Vi går ikke rundt og lurer på hva vi skal finne på, for å si det sånn, smiler han. Med Stian er de til sammen fire industrimekanikere ved fabrikkanlegget til Felleskjøpet Rogaland Agder i Hillevåg i Stavanger. I tillegg kommer et innleid firma i forbindelse med større prosjekter, som nå, når biokjelen skal på plass. At han og kollegene er viktige for driften av anlegget, er han veldig klar over: –Jeg tror nok en time med nedetid fort kan koste noen kroner, sier han lunt. FRAMTIDEN Læretiden til industrimekanikeren fra Ålgård går fram til 1. august neste år. Da skal han etter planen også ha fullført og bestått fagprøven. At han fort kan bli flere år i FKRAs tjeneste, snakkes det allerede om: –Ja, han ene som styrer her, Stig, har sagt at jeg nok både skal pensjonere meg og ta kvelden i Felleskjøpet, ler han. SNART FAGMANN Arbeidsdagen starter klokken halv sju, noe som passer Stian godt. Da slipper han nemlig køen både til og fra jobb. I dag kjørte han hjemmefra fem over halv seks. Han bor fortsatt hjemme, men planen er å få seg noe eget om ikke så altfor lenge. –Men først skal jeg bli fagmann.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Norges mest solgte kraftfôr til høytytende melkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø. Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høytytende melkekyr.

Fyll kvoten i 2023!

Formel Premium: •

Formel Premium kommer i flere varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret

•

Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

bedrift.bondekompaniet.no Telefon 994 30 640 39

MED FOKUS PÅ KVALITET:

Klare prosedyrer for kraftfôr transporten Idet sjåføren ruller ut fra kraftfôrfabrikken til Felleskjøpet i Stavanger, mottar kunden en SMS med beskjed om hvilken og hvor mye last som kommer, når den kommer, samt telefonnummer til sjåfør i tilfelle kunden ønsker å avtale detaljer med sjåføren. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen og May Linda Schjølberg

– Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger etter at vi begynte med dette. En ting er at kunden er forberedt når vi kommer, en annen ting er at de kan planlegge dagen bedre og eventuelt også fjerne redskaper og andre ting som måtte stå i veien slik at kraftfôrbilen kommer lettere til, sier logistikksjef i Felleskjøpet, Martin Sleire. SMS-tjenesten begynte de med i januar i fjor. BÅDE BULK OG SEKK –Senest fredag fikk jeg en telefon fra en kunde som hadde fått kraftfôret levert uten SMS-varsel på forhånd. Beskjeden var klar: Han ville hverken ha eller se sjåfører som ikke sendte SMS i forkant, smiler Sleire som jobber med å innarbeide den nye tjenesten hos samtlige kunder og transportører, inkludert de som bor så langt unna fabrikken at varene leveres neste dag eller lastes over til en annen bil før levering. –For eksempel til Hardanger og deler av Agder, der leveransene er mer komplekse, jobber vi med å finne en god løsning, sier han. Samtidig er han allerede i gang med å utvikle SMS- tjenesten også

til kraftfôrleveranser i sekk. –Mange av kundene våre har jobb utenom gårdsdriften, men vil gjerne være til stede, rydde plass eller legge ut paller før vi kommer. Med en SMS i forkant, blir leveransene bedre, enklere og lettere for både kunde, sjåfør og transportplanlegger, påpeker han. SMITTEVERN I tillegg til informasjonsflyt, har sjåførene i Felleskjøpet også klare prosedyrer når det gjelder smittevern: –Bilene skal for eksempel alltid spyles før de forlater anlegget. Ofte spyles bilene både før og etter lasting for å forebygge smittespredning best mulig. Vi tar også jevnlige salmonellaprøver av alle biler og har rutiner som sikrer full oversikt over hvilke biler som har vært hvor og til hvilken tid, forteller logistikksjef Sleire. Ved sykdomsutbrudd i enkeltbesetninger, har sjåførene klare regler for bruk av verneutstyr, desinfisering og rekkefølge i utkjøringen for å forhindre smittespredning.

DIGITALISERING Martin Sleire forteller at alle sjåfører har nettbrett i bilen, noe som har effektivisert både kommunikasjon, loggføring og dokumentasjon. Digitaliseringen er også på full fart inn når det gjelder kraftfôrbestillingene: –Mange kunder har begynt å legge inn bestillingene sine selv på våre nettsider, noe som gir raskere behandling og reduserer faren for feil, påpeker logistikksjef Martin Sleire som oppfordrer kundene til å benytte seg av nettjenestene til FKRA.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

MED FOKUS PÅ KVALITET:

Sjåførene sjekker alltid kraftfôret før de drar Hvert av de 50-60 lassene med kraftfôr som daglig kjøres ut fra Felleskjøpets anlegg i Stavanger, dokumenteres gjennom en siste prøve som sjåføren tar direkte i varestrømmen under lasting av vogntoget. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Dette er bare én av flere prøver som blir tatt av kraftfôret før kunden får det i tankene sine. Arbeidet med å sikre høy kraftfôrkvalitet starter allerede før råvarene losses ved kaianlegget utenfor storsiloene på Kvalaberg. KRAV TIL RÅVARER –Innkjøperne vurderer leverandørene våre etter fastsatte standarder og legger inn spesifikke kvalitetskrav i kontrakten, noe som betyr at alle råvarer har vært gjennom en grundig kontroll før de kommer til oss. Vi tar likevel alltid nye prøver av råvarene og analyserer dem før de settes i produksjon, sier produksjonsdirektør Arne Norland. Råvareprøvene går til Felleskjøpets eget driftslaboratorium. Det samme gjør prøvene som foretas når kraftfôret produseres i fabrikken.

KLARE PROSEDYRER –Ofte vil sjåføren kunne se og kjenne på prøveposen om noe ikke er som det skal. Da varsler han i så fall meg eller kvalitetslederen på laben, sier Jostein Kollsgård, som er sjef for transportplanleggingen. Får han beskjed, tar han umiddelbart kontakt med fabrikksjef og fagsjef for å bli enige om eventuelle tiltak. –Heldigvis er det ikke ofte dette skjer, men skulle situasjonen oppstå, er vi tett på og har klare prosedyrer for hvordan vi går fram, understreker Kollsgård. Prøvene som sjåførene tar under lasting, leveres sammen med kraftfôret til kunden. På mange varetyper tas det også ut en ekstra prøve som lagres på Kvalaberg.

Ble syk av støv – fikk en ny hverdag Kyllingbonde Elsa Haukelid ble syk av miljøet i hønsehuset. Med riktig verne utstyr har hun fått en ny arbeidshverdag. Tekst/foto: Katrine Tonning/William Grønmo

Med rolige skritt beveger kyllingbonde Elsa Haukelid seg langs veggen i hønsehuset for å sjekke at alle kyllingene har det bra. I dag er det først og fremst kyllingene sin helse som opptar henne mest, men slik har det ikke alltid vært. Etter at hun og mannen Gunleif Haukelid utvidet driften med nytt hønsehus i 2014, sa Elsa opp jobben for å bidra full tid på gården. Overgangen fra kontorjobb til fulltidsjobb som kyllingbonde kjentes godt på kroppen. - Jeg har astma, og da jeg begynte å jobbe fulltid på gården i 2014 merket jeg fort at dette var et arbeidsmiljø som ikke var sunt for meg. Jeg brukte P2-støvfilter som var vanlig den gang, men jeg ble raskt mye dårligere i astmaen. Som bonde er Elsa langt fra alene om å oppleve luftveisproblemer. Bønder er blant de yrkene som opplever mest støveksponering. Svinebønder og hønsebønder er mest utsatt. Støvet gir plager som kløe i øynene, rennende nese, nysing og hosting. Opp mot 50 % av bøn-

der har slike plager ved gitte arbeidsoppgaver. Støveksponering kan også gi langvarige plager som astma, allergi, kronisk bronkitt og kols. Hele ti prosent av norske bønder rammes av kronisk bronkitt og 14 prosent av husdyrprodusenter utvikler kols. Kronisk bronkitt kjennetegnes av økt slimproduksjon og hoste mens kols oppleves som å puste gjennom et sugerør resten av livet. ÅNDEDRETTSVERN BLE LØSNINGEN For Elsas del ble det viktig å finne en løsning som kunne ivareta helsa samtidig som hun kunne fortsette å jobbe på gården. Hun tok kontakt med Tenotec (nå SG Safety) som har spesialisert seg på åndedrettsvern. Etter litt prøving og uttesting falt valget på 2F vifte fra CleanAir med CA-2 hette. Åndedrettsvernet har P3 filter og en viftemotor på ryggen som blåser ren luft inn i hetten og sørger for støvfri pusteluft. Viften lades en gang i døgnet og varer hele arbeidsdagen.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Jeg har astma, og merket fort at dette var et arbeidsmiljø som ikke var sunt for meg. Kyllingbonde Elsa Haukelid, Haukali gard

CleanAir lang hette CA-2 hette med ventil Art. nr. 928720TT18393

• L ett og behagelig hette fra CleanAIR • I deell for lange arbeidsskift • E lastisk og justerbart bånd under haken

1 039,-

Eks. mva. - Å bytte til et skikkelig åndedrettsvern har gjort hele forskjellen for meg. Jeg kunne aldri ha fortsatt å jobbe uten. Etter å ha kjent forskjellen på egen helse, valgte Elsa å investere i hetter også til avløseren. - Jeg ville gjerne at også avløseren skulle ha et godt arbeidsmiljø. Selve viftemotoren koster jo en del i innkjøp. Derfor har vi en personlig hette hver til alle som jobber på gården, og så deler vi på viftemotoren siden vi ikke bruker den samtidig. MANGE TYPER OG VALG Det finnes mange typer masker og åndedrettsvern som gir ulik grad av beskyttelse. For arbeid i hønsehus og grisehus er det viktig å velge åndedrettsvern som er merket med P3. Denne filtertypen filtrerer 99 % av støvet. Dersom arbeidet varer mer enn en time, skal åndedrettsvernet i tillegg være vifteassistert. Det vil si at en batteridrevet viftemotor blåser luften inn i åndedrettsvernet. Dette gjør det lettere å puste, og gir et overtrykk i masken som hindrer lekkasje. Det finnes flere typer vifteassisterte åndedrettsvern med P3. Noen har viften plassert på hodet eller i nakken. Andre har viften plassert på et hoftebelte. Valg av system avhenger av både bruksområde, ergonomi og personlig preferanse. - Mange bønder velger åndedrettsvern basert på hva de har hørt at andre bruker. Jeg tror flere burde satt seg mere inn i alternativene som finnes og testet ut forskjellige løsninger. Selv om Elsa har vært godt fornøyd med hoftebelte og hette i mange år, følger hun sitt eget råd, og har nå et helt nytt åndedrettsvern til utprøving. Hun har nylig tatt i bruk den helt nye halvmasken Synchro 11. Den helt nye halvmasken har en lydløs viftemotor som sitter på selve masken og som sviver kun i det hun trekker pusten. - Jeg er veldig spent på den nye masken. For å vite hvordan kyllingene har det er det viktig at jeg både ser og hører dem godt. En motorisert, stillegående maske som ikke dekker ørene er perfekt når jeg skal høre lyden i kyllingene.

CleanAir Chemical 2F batteri LI-IO

2 636,Eks. mva.

Art. nr. 928720TT18371

11 992,Eks. mva.

Synchro halvmaske motorisert 11 VP3 Art. nr. 92872040450

• M aske med automatisk pusterespons • O ne size - Inntil 14,5 timers brukstid • B eskyttelse mot støv, gass eller kombinasjon

Enkle og effektive krattknusere fra Tokvam Tokvam’s mekaniske krattknusere er svært godt egnet for klipping av kratt og småbusker med en stammediameter opp til 100 mm. Tekst/foto: Tokvam

Bruksområdene er mange, som ved fjerning av lang gressvekst rundt jordekanter, skogsbilveier, førsteklippen på større veier, langs skiløyper, på beiteområder og ellers alle steder der det er fremkommelig med traktor. Klippemetoden hvor vi bruker tidligere Ilsbo’s utprøvde kjetting «river» grener og kratt. Fordelen er at man forsinker gjenveksten betydelig sammenliknet med metoder som gir rene kutt. Dette gir god økonomi! TRE ULIKE MODELLER De tre forskjellige modellene heter M160 Standard (for traktorer mellom 55hk og 150hk), M160 Pro Combi og M174 Pro Combi (for traktorer mellom 120hk og 250hk). Arbeidsbredden kommer frem av modellnavnet, 160 cm eller 174 cm, de har en klippebredde på 150 cm og 164 cm. De kan fås både med og uten sideforskyvningsramme, som finnes for både Standard og Pro Combi modellene. Klipperekkevidden med sideforskyv44

ningsrammen blir 402 cm med M160 og 414 cm med M174. Fordelen med en Pro modell er at denne kan man både bakmontere, frontmonte og man kan rygge med den. I tillegg er den forsterket i A-rammen, har forsterket vinkelledd og har doble sylindere. VIKTIG MED KJETTINGKVALITET! Tokvam’s krattknusere har en høykvalitets slagkjetting som har betydelig lenger levetid og tåler langt større påkjenning enn en ordinær kjetting. Årsaken er en mer omfattende herdeprosess enn på ordinær kjetting. For å minimere driftskostnader og for din egen og andres sikkerhet anbefaler vi på det sterkeste at du kun bruker original kjetting fra Tokvam!

Flere grunner til å velge en krattknuser fra Tokvam FJÆRUTLØSER Fjærutløser på krattknuseren er stan-

dard og lar krattknuseren få vike når man treffer større hindringer. ENKELT Å BYTTE KJETTING Å bytte kjetting er enkelt og raskt. For å bytte kjetting slår du ut spennstiftene rundt kjettingmagasinet før du kan bytte kjettingen eller forlenge den som allerede ligger i magasinet, og så slå inn igjen nye spennstifter. REIMDRIFT Gir økt levetid på kostbare komponenter. Reimdriften skåner vinkelgiret og andre drivkomponenter. Med reimdrift kan man klippe med 90° vinklet klippepanne og man kan kjøre med full motstand mens man vinkler klippepannen uten å påføre mer belastning på drivlinjen. SPRUTVERN Sprutvern bak er standard for å hindre sprut, og det hekter seg ikke i stubber og stein.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Islandshester på storstevne i Grimstad Rytter og hest presenteres over anlegget, og publikum klapper idet neste ekvipasje inntar Frivoll travbane i Grimstad der Norges største World Ranking-stevne for islandshest arrangeres i slutten av juni. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

For islandshestmiljøet og rytterne i Grimstad- og Søgne-klubbene Hrani og Gladur, er dette årets happening, og mange er i sving for å få en så god gjennomføring som overhodet mulig. Det konkurreres i fire dager, og i år er hele 130 ekvipasjer med, blant dem også to bosatt i Sverige. AVHENGIGE AV SPONSORER –For å kunne klare et så stort arrangement som dette, er vi helt avhengige av sponsorer, sier stevneleder Maren Brandal-Jørgensen (28), som takker Felleskjøpet Rogaland Agder for at de også i år stiller som hovedsponsor for arrangementet. I midten på banen sitter dommerne og noterer sine kommentarer og scores etter hvert som de ulike ekvipasjene utfører sine øvelser. –Dommerne er fra Færøyene, Island og Danmark i tillegg til de norske, oppgir Maren, som understreker at sponsorkronene blant annet sikrer gode dommere,

fine premier og en rimeligere deltakeravgift. –Vi ønsker jo at så mange som mulig skal være med, sier hun og forteller at årets deltakeravgift ligger på 2.800 kroner per ekvipasje. ELITERYTTERNE PÅ PLASS Flere eliteryttere deltar på stevnet i Grimstad, der det konkurreres i A- og B-klasse, som er de to høyeste nivåene i sporten. Stevnekomiteen har jobbet iherdig for å få de beste forholdene, og Maren trekker spesielt fram Terje Gundersen, som hun sier har gjort en «helt vanvittig jobb» med både oval- og passbanen. –De må være perfekte i forhold til gangartene det konkurreres i. Med tørken vi har hatt de siste ukene, har det vært en kjempejobb. Banen er blitt saltet i flere omganger, slik at støvet bindes, og den er også tromlet og vannet flere ganger. To store «big bagger» med salt har gått med, forteller stevnelede-

ren, som sammen med komiteen har jobbet med planleggingen av årets stevne siden avslutningen av fjorårets. FORBEDRINGER –I fjor var mitt første år som stevneleder. Da var vi en helt ny gruppe som overtok arrangementet og gjorde oss våre erfaringer, noe som har gitt oss et enda bedre stevne i år, smiler den unge stevnelederen mens applausen etter rytteren og den hvite islandshesten ligger i lufta rundt travbanen i Grimstad. I kiosken tilbys påsmurt, salater, is og godteri, og i teltet ved siden av, grillmat. Stevnet er ikke bare viktig for konkurransetrening og tevling, men like mye for islandshestmiljøet, som er inne i en positiv utvikling. –Sporten er i vekst, noe som er gledelig, bekrefter Maren, som selv har ridd siden hun var fem og som konkurrerer med to hester på årets stevne. –Hesten min er skadet i år, men jeg har vært så heldig å fått låne to, noe

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Fakta om islandshesten • Islandshesten – Gudenes hest – stammer fra de tidligere vikinghestene. Da Island ble bosatt på slutten av 800-tallet, ble hester fra Vest-Norge og de britiske øyer tatt med. Islands isolasjon og harde livsbetingelser har holdt rasen ren og utviklet den til en suveren ridehest. • Foruten de kjente gangartene skritt, trav og galopp behersker islandshesten også tølt og pass. En god ridehest skal minst være 4-gjenger, det vil si at den må kunne tølte. De såkalte 5-gjengerne behersker både skritt, trav, galopp, tølt og pass. • Islandshesten er en utpreget god ridehest til konkurranse samtidig som den er en herlig turkamerat. Den vokser og utvikles langsomt og innridningen bør først begynne når hesten er cirka fire år gammel. Til gjengjeld kan man regne med å bruke den i 15-20 år.

som ikke er helt det samme, men jeg er i to B-finaler, og det er jeg kjempefornøyd med, sier hun. PÅ VEI OPP Stevnet i Grimstad er viktig for VM-uttaket til VM i Nederland i starten av august, samtidig som det er siste store stevne før NM. –Islandshestmiljøet i Norge er ikke like stort som i nabolandene våre, men sporten er på vei opp, noe som er spennende, understreker Maren, som i tillegg til å ri også underviser og jobber som trener. –For å få til et så stort stevne som dette, er det mange dugnadsfolk som står på både dag og natt. Damene i kiosken gjør en fantastisk jobb, det samme gjør de som har ansvar for sekretariatet. Jeg er så stolt og imponert over hva disse menneskene jeg er så heldig å få samarbeide med får til, avslutter stevnelederen takknemlig.

For å få til et så stort stevne som dette, er det mange dugnadsfolk som står på både dag og natt. Jeg er så stolt og imponert over hva disse menneskene jeg er så heldig å få samarbeide med får til. Maren Brandal-Jørgensen, stevneleder

• Islandshestene som forlater Island, kan aldri vende tilbake. Delvis fordi rasen skal bevares ren og fordi Island ikke har sommereksem, som hester eksportert fra Island kan utvikle. Sommereksem er en allergi for insekter, mygg og knott som det finnes mye av i Europa, men som ikke finnes på Island på grunn av det kalde og vindfulle kystklimaet. • Islandshesten har flere fargekombinasjoner enn noen annen hesterase. Om sommeren er pelsen kort og blank, mens den om høsten blir til en tykk, vannavstøtende pels, som gjør det mulig for den å gå ute om vinteren. (Kilde: NIHF)

På stevne for tredje gang Luisa (20) fra Stavanger kommer mot oss i sitt hvite stevneantrekk sammen med hesten Bakkus. De har nettopp konkurrert, og hesten er litt urolig. –Jeg har nettopp vasket ham, så han har lyst til å rulle seg, smiler hun, mens hun forsøker å holde ham i ro. –Hvordan gikk det? –Bra! Jeg er veldig godt fornøyd med hesten, men kunne nok ha gjort en litt bedre jobb selv. Luisa har ridd siden barnehagen, der bestevenninna hadde hest. –Jeg var med dem så ofte jeg kunne og begynte med islandshest selv i 2011. –Hva er det som motiverer deg? –Å ha kontroll på et så stort dyr og kjenne på nærhet og kontakt selv om du ikke kan kommunisere verbalt, men må finne andre måter å gjøre det på, er fascinerende. Det er tredje gang Luisa konkurrerer på stevnet i Grimstad. Hun deltar på flere stevner i løpet av et år, der småstevnene begynner allerede i mars. –Forhåpentligvis skal jeg holde helt til NM i juli, smiler hun og forteller at hun det siste året har jobbet i stallen hos treneren i Haugesund, der hun rir mellom seks til ti hester hver dag. Planen er å fortsette med islandshest også når hun til høsten begynner på ergoterapistudiet i Bergen.

En av få menn på islandshest Gulli fra Island har ridd hele livet og kommer fra et småbruk på Island der de avler på islandshest. Nå bor han på Vigeland, der han har ti hester i trening. –Hvor mange timer blir det på hesteryggen i løpet av en dag? –Ganske mange. Egentlig hele dagen, smiler han bak solbrillene. Han liker å konkurrere og forteller at de 48

er langt flere gutter som rir islandshest på Island enn i Norge. –Jentene er nok i flertall også der, men ikke som her i landet, der de dominerer helt, fortsetter han. –Hva skal til for å få flere mannlige ryttere i Norge? –Jeg tror man må få en konkurranseform til, der man rir fortere og ikke har et så stort fokus på feil. Men det handler vel mest om miljø. Er det et par gutter som rir, vil de kunne dra med seg flere.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Kommer alltid tilbake til Champion – Akkurat nå fôrer jeg på Champion Diamant og Superfiber, noe som gjør at jeg ikke behøver multitilskudd, sier Maren Brandal, som både rir og trener islandshester. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Felleskjøpets kraftfôr til hest, Champion, er tilpasset det norske grovfôret. Har du godt grovfôr og fôrer med Champion, har du alt du trenger, fortsetter hun og legger til at hun jevnlig tar blodprøver av hestene for å påse at de har alt de trenger av protein, mineraler og vitaminer. –Jeg har også prøvd andre sorter, men kommer alltid tilbake til Champion, smiler hun. FÔRET HAR ALT Å SI –Hva er grunnen til at du prøver andre sorter, når erfaringen med Champion er så god? –Jeg tenker at hestene kan gå lei av å spise «knekkebrød med gulost» hver eneste dag, at det kan være kjedelig, ler hun. Riktig fôring har alt å si. –Hestene reagerer om de ikke får riktig mat. Noen kan få utslett, noen blir veldig skvetne eller spente, noe jeg tenker har sammenheng med mengden sukker og stivelse i det de får i seg, tror Maren.

–Det finnes flere utenlandske fôrtyper til islandshest, men Champion er tilpasset norske forhold. Felleskjøpet overvåker norske grovfôranalyser og ny forsking om hesten sine behov, for at Champion til enhver tid skal ha et oppdatert næringsinnhold for norske hester, presiserer Ådne Undheim, som er rådgiver i FKRA og nettopp har vært i møte for å diskutere tørkesituasjonen. GROVFÔR AVGJØRENDE –For hest går det nok rimelig greit, da er det verre med husdyra. Vi har jo grovfôrerstattere – kraftfôr med mye fiber, men grovfôr er en vesentlig ingrediens både for hest og andre dyr. De må ha noe som setter fordøyelsen i gang, sier han. Maren produserer høyet selv og forteller om en fantastisk førsteslått. –Andreslåtten blir nok ikke så god, dessverre, og jeg vet at mange sliter akkurat nå, sier hun og legger til: –Men jeg har tro på at vi skal klare det. –Det er jo ikke like tørt over hele lan-

det, så man kan nok få tak i grovfôr andre steder. I 2018 fikk vi jo fra Danmark, men nå er de i samme situasjon som oss, så det er spennende dager Ådne Undheim framover, fortsetter Ådne som beskriver islandshesten som en lett og nøysom hest. –Men den må også ha protein og ikke minst vitaminer og mineraler som ligger innebakt i kraftfôret, legger han til. ISLANDSHESTEN STØRRE –Er vi gode til å fôre avlshoppene og de unge hestene, ser vi at de blir mellom tre til sju centimeter høyere, rapporterer Maren. –I dag er det sjelden at du får islandshester under 1,40 meter – de er snarere over 1,50. Vi avler dem større, noe som nok også har med fôret å gjøre. Islandshesten begynner å bli stor, og det er gøy.

Foreviget på veggen til BondeKompaniet i Flekkefjord Noen har kommentert at smilet hennes er underfundig som Mona Lisas der hun er foreviget på veggen til BondeKompaniet i Flekkefjord iført Felleskjøpets farger og caps. Smaabyen Flekkefjord valgte grønnsaksbonde Hege Nedrebø Andersen som modell til sitt nyeste street art-prosjekt. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Forespørselen kom som lyn fra klar himmel, ler Hege Nedrebø Andersen, grønnsaksbonden fra Fidsel ved Kvanvik i Flekkefjord, som dyrker økologisk og driver landbruk i småskala. –Hvem får muligheten til noe sånt? Dette kunne jeg ikke takke nei til, fortsetter hun leende og forteller at den kjente street art-kunstneren Sam Bates fra Australia, som går under kunstnernavnet SMUG, var på besøk en lørdag i vår for å ta bilder og danne seg et inntrykk av driften på gården. –Det er utrolig gøy at han også fikk med seg drivhuset, en sau og en hane – ikke bare meg og plantene, smiler modellen. TIL BONDENS FREMME Jasmine Dagan i Smaabyen Flekkefjord, som går forbi BondeKompaniet hver eneste dag på vei til jobb, hadde merket seg den store veggen på BondeKompaniet-bygningen og tenkt at den burde dekoreres til fremme for den norske bonden. På et tidspunkt tok hun kontakt med butikksjef Reidar Solbjørg, som var positiv til ideen og henviste henne til ledelsen i BondeKompaniet. Hun tok samtidig kontakt med den internasjonalt store street art-kunstneren SMUG, i håp

om at han kanskje ville tenne på ideen. For SMUG, som skulle vise seg å være en ivrig gartner selv, passet dette som hånd i hanske. –Det er helt fantastisk at han sa ja. Det hadde jeg nesten ikke våget å tro, sprudler Jasmine som hadde den australske kunstneren i tankene helt fra hun fikk ideen om å få en bonde opp på veggen. Som regel går de bredere ut, men her gikk de rett på. Det samme gjorde de med Hege. FLOTT REPRESENTANT –Jeg har hytte på Kvanvik og kjenner til måten Hege driver på, noe jeg liker. Hege er en flott representant som løfter fram den norske bonden og det bøndene står for. –Det er jo stas at dere har valgt en liten bonde som meg, da, kommer det fra modellen. –Akkurat det er mye av poenget. Det er mange måter å drive landbruk på, repliserer Jasmine i Smaabyen, som har stått i bresjen for å dekorere flere av veggene i byen. –Helt supert! er det kontante svaret fra butikksjef i BondeKompaniet Flekkefjord, Reidar Solbjørg, når vi spør ham om hva han synes om kunstverket. Så

Jasmine Dagan, Smaabyen Flekkefjord

fornøyd er han at han allerede har spurt om ikke Smaabyen kan dekorere også veggen som vender ut mot fjorden. Kanskje kommer SMUG tilbake? I MANGE ÅR –Hvor lenge står et kunstverk som dette? –Så lenge som mulig. Men det krever vedlikehold, og da må vi hente inn kunstnerne igjen, så de kan friske opp eller male et nytt kunstverk, oppgir Jasmine. Kunstverket av Hege Nedrebø Andersen er helt nytt, så det kommer til å pryde BondeKompaniet-veggen i flere år framover. Og kanskje kommer det ett til – hvem vet?

Det er utrolig gøy at han også fikk med seg drivhuset, en sau og en hane – ikke bare meg og plantene! Hege Nedrebø Andersen, grønnsaksbonde (og modell) fra Fidsel ved Kvanvik i Flekkefjord

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Dyrker økologisk i Flekkefjord Friske grønnkål, bladbeter, gulrot, nepe, fersk hvitløk og masse salat nærmest strutter om kapp i grønnsakskassen Hege Nedrebø har gjort klar til kundene sine en sommerdag i slutten av juni. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Det er faktisk åpning av grønnsakskassesesongen i dag, smiler hun og forteller at kundene hennes abonnerer på grønnsakskassene og får seks-sju forskjellige sorter hver eneste uke, alt etter hva hun dyrker fram på Fidsel i Flekkefjord eller «Livet på Fidsel», som hun kaller gårdsdriften i sosiale medier. Målet er å kunne leve av dette. Foreløpig er hun ikke helt der. Å KOMME I PLUSS –Jeg trenger flere kunder, mer stabilitet og riktig prising. Det er jo håndarbeid dette, sier hun og myser mot sola som kaster morgenstrålene sine utover tunet. Duggfriske blomster og buskvekster omkranser hagen rundt det hvite bolighuset, og fra den røde låven ser vi nedover mot områdene der Hege dyrker grønnsaker og urter. Selv om tørke har preget Flekkefjord i flere uker, ser det likevel grønt og frodig ut hos bøndene på Fidsel. Hun har tatt samme pris for grønnsakskassene siden hun startet opp for tre år siden. Neste år har hun bestemt seg for å gå opp et nivå. –Vi har det som plommen i egget her og mangler ingenting, men det hadde vært kjekt om vi kunne finne plussiden i produksjonen, sier hun ettertenksomt. I UTGANGSPUNKTET FERIESTED Ektefellen har full jobb utenom gården, men hjelper interessert til i gårdsarbeidet som også omfatter 15 vinterfôra sauer og en honningproduksjon med 25-30 bikuber. –Familien til Øyvind har bodd her i 400 år, men svigerfar flyttet til Jæren, der også vi har holdt til fram til for få år siden, 52

forteller hun og legger forklarende til: –Øyvinds farfar, som er oppvokst på gården, flyttet til Sandnes, mens faren, Odd, overtok gården etter onklene John og Anders på 80-tallet. Siden har vi brukt plassen som feriested. Fidsel har vært feriestedet med stor F for Hege, mannen og de to barna. Men nå, når barna er i ferd med å bygge opp sine egne voksenliv, kom lysten til å bosette seg på Fidsel, i det minste prøve. Hege fikk et halvt års permisjon fra jobben og flyttet ned. Mannen kom først et par år etter. I starten jobbet hun i en barnehage på Moi, cirka førti minutter i bil fra gårdsbruket på Fidsel. I tillegg begynte hun med birøkt, noe hun også tidligere hadde hatt lyst til å prøve seg på. HONNINGPRODUKSJON –Jeg tok et kurs for femten-tjue år siden, men med små unger og bikuber et godt stykke unna, var det vanskelig å få til i en travel hverdag, sier hun. Nå lå imidlertid alt til rette, og i dag produserer Hege rundt 400-500 kilo honning fra de i alt 25-30 bikubene. –Det kan variere ganske mye fra år til år alt etter hvordan været har vært og ikke minst hvor god sommer lyngen har hatt før den blomstrer i begynnelsen av august, sier hun og forteller at honningen selges privat. De er ikke tilknyttet Honningsentralen. Mye av salget foregår via Facebook og gjennom svigerforeldrene på Klepp. Fidsel ligger i et såkalt reinavlsområde, noe som betyr at de utelukkende kan drive med brunbier. Gjennom vinteren står biene på sukkerlake, og om våren er det viktig å sjekke at de har mat

nok fram til de selv kan hente mat ute. –I mai og juni vil biene formere seg, noe som er kjent som «sverming» og er en travel tid for en birøkter. Den store lyngsesongen begynner i august, og så høster vi honningen i september, forteller Hege som synes det er spennende å drive med brunbier, som er den opprinnelige birasen i Norge og Norden. På samme måte liker hun at flere av sauene på gården er Fuglestad broket, en rase som har sin opprinnelse i Fidsel-området. FLERE BARNEFAMILIER Hege Nedrebø Andersen har alltid vært interessert i økologisk dyrking og har sansen for å nyttiggjøre seg mest mulig av det som er på gården. Saueulla bruker hun for eksempel som jordforbedrer i grønnsaksbedene. –Jeg leste meg opp på denne måten å dyrke grønnsaker på, med mange forskjellige sorter på begrenset plass, sier hun og peker nedover mot grønnsaksfeltene, der akkurat nå kålgrønnsakene ligger under duk. Hun har kapasitet til 15-20 kasseleveringer i uka. –Kundene, hvem er de? –Første året var det mye kjentfolk som støttet oss, men nå har jeg fått stadig flere barnefamilier i Flekkefjord som abonnenter, noe som er veldig gøy. –Du må få med at vi er enormt glade for at vi har BondeKompaniet i Flekkefjord, med butikksjef Reidar, som er veldig løsningsorientert. Han får tak i ting som vi trenger, vi som driver økologisk. Øyvind, mannen til Hege, kommer forbi. Han er skjønt enig med ektefellen i at «Livet på Fidsel» er godt for sjela. –Ja, her lever vi godt!

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Har fôret med Labb i over tjue år Kjellaug Selsaas, Labb-ambassadør i Felleskjøpet Rogaland Agder, tok bronse med sin Border collie Nelly i verdensmesterskapet i lydighet i Spania i sommer. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Jeg er veldig glad i boksene med våtfôr som vi kan spe på hverdagsfôret med. Hippie, som nettopp har vært på sauesanking i fem dager og jobbet fra morgen til kveld, fôrer jeg nå med Labb Vom. Hun var blitt litt tynn etter turen, men nå legger hun fint på seg igjen. Kjellaug Selsaas, Labb-ambassadør i FKRA

–Jeg har fôret hundene mine på Labb siden 2001, smiler Kjellaug idet hun slipper hundene ut av bilen og tar båndet på. Vårt Felleskjøp møter henne utenfor BondeKompaniet i Haugesund, der hun skal hente ut fôr til Nelly og Hippie, som er rimelig rastløse og fulle av energi. Likevel spaserer de rolig inn i butikken, en på hver side av matmor, som vel innenfor ber dem nesten umerkelig om å legge seg ned. Hundene gjør det prompte uten så mye som et lite klynk. Rett og slett imponerende. EN LIVSSTIL –VM gikk over all forventning. Jeg hadde et lite håp om kanskje å klare finaleplass, smiler Kjellaug som hele tiden har hundene i øye kroken. –Det er de tjue beste av i alt rundt 100 hunder som kommer til finalen, og der klinket Nelly til med tredjeplassen, fortsetter hun smilende. –Det ligger mye arbeid bak en slik pallplass? –Enormt! Det blir en livsstil, sier hun og forteller at hun er nøye med å holde hundene i god form. –De springer mye i skogen, de

svømmer og nå om høsten er de med meg på soppsanking. ROSER LABB-SORTIMENTET Til VM var det viktig at Nelly hadde masse energi. –Boksematen Labb Energi var gull verdt, både for å få i henne nok væske og ekstra energi. Jeg ga henne Labb Energi hver eneste dag i løpet av hele VM-uken i Spania, forteller Kjellaug som til vanlig fôrer hundene sine med LABB Aktiv og litt Salmopet lakseolje. Hun er utrolig godt fornøyd med utviklingen av Labb-sortimentet. –Jeg er veldig glad i boksene med våtfôr som vi kan spe på hverdagsfôret med. Hippie, som nettopp har vært på sauesanking i fem dager og jobbet fra morgen til kveld, fôrer jeg nå med Labb Vom. Hun var blitt litt tynn etter turen, men nå legger hun fint på seg igjen. Kjellaug har hatt to verdensmestre og tre forskjellige hunder på pallen og synes at Labb, som hun trofast har fôret hundene med siden 2001, bare er blitt bedre og bedre. NORSKPRODUSERT –Boksene med Labb Energi og ikke

minst Vom er helt fantastiske når hundene trenger noe ekstra. Og så synes jeg det er veldig kjekt at boksematen produseres i Sirevåg i Rogaland og tørrfôret på Felleskjøpets anlegg i Stavanger. Avansert produksjonsteknologi, nøye kvalitetskontroll og kort vei fra produksjon til marked, gjør Labb til et attraktivt tørrfôr på det norske markedet. –For meg er det viktig at Labb er norskprodusert, sier Kjellaug. NORDISK MESTERSKAP NESTE De to hundene ligger hele tiden rolig på golvet hos BondeKompaniet i Haugesund mens matmor forteller. Etter en fantastisk fotoseanse, der både Nelly og Hippie poserer og danser oppå sekkene med Labb hundefôr, til glede både for butikkpersonale og kunder, plukker Kjellaug med seg sekker og bokser og går til kassen. Hun skal innom mor og bror med sopp før hun og hundene setter kursen hjemover til Nedre Vats der nye treningsdager og løpeturer i skogen venter. Neste mål er Nordisk mesterskap i lydighet i Stockholm i november, der Nelly skal delta.

Godt, enkelt og forståelig Hunderfôret Labb ble første gang lansert i 1996 og har fått et solid fotfeste i markedet. –Labb et enkelt konsept. Sortimentet er lett forståelig og treffer bredt, noe som også er en målsetting for oss, sier kategorisjef i Felleskjøpet Rogaland Agder,

Nina Holmebakken. Hun forteller at mange kunder trofast handler Labb og at volumet er stort. At Kjellaug Selsaas med sine konkurransehunder foretrekker Labb og er Labb-ambassadør på nittende året, er i seg selv et kvalitetsstempel.

–Hundene til Kjellaug yter både fysisk og mentalt. At hun er så godt fornøyd med Labb til sine Border Collier, er utrolig kjekt. Kjellaug betyr mye for oss. Det er viktig å ha gode ambassadører, fastslår Holmebakken.

KÅSERI AV SJUR HÅLAND:

Skattejakt på Undheim 56

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Av og til, ein alt for sjeldan gong, fell det verbale gullkorn blant folket som går over i historia. Slåande sitat frå gode talar lever ofte mykje lengre enn sjølve talaren. For å seie det med Per Sivle (som var forfattar og eigentleg ingen talar): «Merket det stend, om beraren stupar». Mange talarar har verkeleg sett spor etter seg: «I have a dream», sa Martin Luther King. «Ich bin ein berliner», sa John F. Kennedy. «We shall never surrender», sa sir Winston Churchill. «Norge er et lite land i verden», sa Lars Korvald, medan landsmoder Gro Harlem Brundtland i ein nyårstale hevda at «det er typisk norsk å vera god». Desse om det. Eg kom til å tenkja på eit sitat som eigentleg er utgangspunktet for denne teksten. Sitatet er universelt og gjeld til alle tider. Det skriv seg frå politikaren Kjell Bondevik som ein gong sa at «det er von i hangande snøre». Eg tenkjer at det er dette bøndene våre lever etter når det røyner på, som det gjerne gjer. Det var kanskje vona i det hangane snøret bøndene var ute etter under landbruksmøtet på Undheim i Time kommune tidlegare i haust. Tema var «Kor blir pengane av?» Dette er langt frå eit spørsmål som har dukka opp berre siste tida. Eg kjem i hug ein bonde eg kjende frå Vigrestad i Hå. Ein gong på 70-talet kom han frå rekneskapslaget kor han hadde gjort opp årsrekneskapen. Han var ein av dei største bøndene i bygda med 40 kyr på båsen. «Nå, koss gjekk det», ville naboen på andre sida av steingarden vita. «Å, det var det vanlege. Store tal på papiret– og inkje pengar på kontoen», svara bonden. Tilbake til Undheim. Eg trur mange fekk hakeslepp. Ikkje over tema, men over det store frammøtet. Parkeringsplassane var fulle av motorfarkostar i alle storleikar og kulørar. Folk strøymde til lokalet i mengder som ingen hadde sett føre seg. Det var mest som ein skulle tru at det hadde gått eit rykte på førehand at det ikkje var bankfolk, rekneskapsførarar og andre talknuserar, men Rolling Stones som skulle på scenen. For det var trengsel i døra. Møtestarten måtte utsetjast. Arrangørane småsveitta og måtte springa i kjellar og på loft etter fleire bord og stolar. Til slutt måtte dei gje opp å få sitjeplass

på parkett og i sidesal til alle. Nokre måtte klora seg fast ståande langs veggene under møtet. Eg veit ikkje om nokon talde, men enkelte meinte at det var minst 350 bønder til stades for å få svar på kor pengane blei av. Gullet var ikkje å finna på Undheim heller. Men mat var det nok av. I matpausen snakka enkelte om fisk- og brødunderet i Bibelen. For sjølv om dugnadsfolket på samfunnshuset hadde tenkt seg å «berre» servera eit hundretals bønder, fekk dei på ubegripeleg vis metta alle 350 med karbonadar, potetstappe og steikt lauk. Det er ein utanomjordisk prestasjon som kan samanliknast med Karsten Warholm sitt 400-meters hekkeløp i Budapest i august. Kor blir så pengane av? Det er tusenkroners-spørsmålet som eg er langt frå kompetent til å svara ut. Men rente- og kostnadsauke saman med ein krevjande marknadssituasjon gjer at bøndene må snu på kvar krone i staden for å hiva seg rundt og bestilla forskaling og betongbil. Opptrappingsvedtak og nytt talgrunnlag for berekning av bøndene si inntekt heng som ei av vonene i snøret, medan uvissa kring revidert gjødselbrukføreskrift likevel skapar uvisse om kva framtida vil bringa. Ei oppside er det alltid. Det vart også illustrert på Undheim. Dekningsbidragsanalysar fortel at å stella godt i fjøset, finna marginane, stramma inn skrua og henta ut det som hentast kan, gjer at alle har litt å gå på - litt å strekkja seg etter - medan me ventar på at alt det andre vonleg fell på rett plass. Det er eit uttrykk som seier at felles lagnad er felles trøyst. Og når kvinner og menn i alle aldrar og i hopetal entrar eit møtelokale på Undheim og greier å skapa samhald og ein positiv debatt ut av ei samling med eit noko dystert bakteppe, gir det von for komande tider. For bønder – og for dei som blandar betong. Det høyrer med til historia om skattejakta på Undheim at landbruksministeren var ute på øvingskøyring med dottera denne kvelden. Då han såg alle bilane ved samfunnshuset på Undheim, hadde han ikkje anna val enn å stikka innom for å sjå kva som gjekk føre seg og helsa på. Statsråden hadde ikkje klingande mynt med seg i lommane. Men vona i det hangande snøret vart styrka.

Gullet var ikkje å finna på Undheim heller. Men mat var det nok av. I matpausen snakka enkelte om fisk- og brødunderet i Bibelen.

Ingen bærekraft uten matsikkerhet Matsikkerhet er fundamentet for et trygt og bærekraftig samfunn. Et bærekraftig matsystem gir matsikkerhet både nå og for all framtid. De siste årenes tørker og avlingssvikt, pandemier, kriger, energikriser og matkriser, gjør det nødvendig å snakke med nytt alvor om matsikkerhet og betydningen av bærekraftig matproduksjon også i Norge. Tekst/foto: Arne Bardalen, spesialrådgiver i NIBIO og Agriconsult Nordic/Anne Linn Olsen

Matfattigdom er et ord som igjen har fått en plass i de nordiske språk. I Norge sliter 18 prosent av befolkningen alvorlig med økonomien, og når matprisene stiger, er det først og fremst disse som rammes mest. Og, i det rike Norge, i 2023, blir det stadig flere som ikke har råd til å følge helsemyndighetenes velmente kostholdsråd.

to: å utrydde all sult i verden innen år 2030. Imidlertid forteller FAO at verden er lenger unna dette målet i dag enn for fire år siden. De forteller videre at hele 840 millioner barn og voksne i verden er rammet av hungersnød, og at 3,1 milliarder mennesker – 42 prosent av verdens befolkning – ikke har råd til et sunt og næringsrikt kosthold.

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 minner oss om at matfattigdom slett ikke er noe nytt i Norge. Landslovens paragraf om tyveri og mat forteller oss at det vi i dag kaller matsikkerhet, altså alle menneskers rett til mat, var vel så tydelig erkjent da som nå:

Årsakene til sult og feilernæring er sammensatte. Teknisk sett er det antakelig korrekt at det produseres nok mat i verden til alle; at problemet er feil fordeling. Men til tross for at vi har hørt denne påstanden i årevis, ser det imidlertid ut til at fordelingen blir stadig mer urettferdig. Sannheten er nok også den at det i mange land heller ikke er nok mat å fordele. Og at den maten som finnes, koster langt mer enn det fattige folk har råd til å betale.

Det er nu dernæst, at ingen av os skal stjæle fra den anden. Nu er det dog at merke, naar en mand stjæler mat, som ikke kan faa arbeide til livsophold, og berger saaledes sit liv under sult, da fortjener det tyveri paa ingen maate revsing (straf). I moderne tid er retten til mat nedfelt i FNs erklæring for menneskerettigheter fra 1948 samt i konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966. Landene er forpliktet til å respektere, beskytte og innfri innbyggernes rett til mat. Det er likevel ikke slik – for alle. Det viktigste av FNs 17 bærekraftsmål er nettopp bærekraftsmål nummer

Truslene mot matproduksjonen, både i verden og i Norge, er godt varslet. Noen stikkord er klimaendringer og ekstremvær, med påfølgende vannknapphet, tørke og hetebølger; tap og forringelse av jord, etterfulgt av økt omfang av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Gradvis blir det vanskeligere å produsere mat – både på landarealene og langs norskekysten – og villfisken i havet vil også bli rammet. Kunnskapen finnes; utfordringen blir å foreta kloke valg, tidsnok. Sommeren 2023 bør ha lært oss, en gang for alle, at vi er nødt

til å prioritere klimatilpasning like høyt som tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Norsk matsikkerhet hviler på tre pilarer. For på samme måte som et bord kan stå støtt med tre bein, men raser overende om bare ett ben svikter, slik er det også med norsk matsikkerhet; den er avhengig av (1) høy og stabil matproduksjon i Norge, (2) at vi tar vare på produksjonsgrunnlaget – altså matjorda, de genetiske ressursene og bøndene – samt (3) at internasjonal handel og transport fungerer. Ikke minst det siste er viktig så lenge vi synes det er greit at 60 prosent av kaloriene vi putter i magen kommer fra andre land. Høy matproduksjon i Norge forutsetter et aktivt jordbruk samt stabile fiskefangster og sjømatproduksjon i norske kyst- og havområder. Jo større andel av denne produksjonen som er basert på norske, kortreiste innsatsfaktorer, desto mer sannsynlig er det at produksjonen er stabil og under nasjonal kontroll. Men, denne produksjonen utfordres av klimaendringene og av at økonomien i jordbruket gjør det vanskelig å være bonde i Norge. I tillegg er det slik at den knappe matjorda vi har i Norge bygges ned. Og nedbyggingen av matjord fortsetter, selv om det nå er satt nye og ambisiøse mål for jordvernet. Hele 97 prosent av

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

verdens matenergi produseres på jordbruksarealer, samtidig som en tredel av verdens jordbruksarealer er alvorlig forringet. For matproduksjonen er dette like alvorlig som klimaendringer. Med pandemier og krig har illusjonen om velfungerende verdensmarkeder og problemfri transport fått en alvorlig knekk. I teorien vil internasjonal handel dempe effekten av avlingssvikt. Forskning viser imidlertid en økende sannsynlighet for samtidige klimasjokk i viktige områder for kornproduksjon. Resultatet kan bli knapphet på korn, men også kraftige prisøkninger som forsterkes når store kornproduserende land begrenser eksporten. Et eksempel er India som stoppet eksport av ris sommeren 2023. Et annet er de 30 landene som begrenset korneksporten da Russland angrep Ukraina i 2022. Vi har sett det skje, og det vil skje igjen. Vi kan ikke lenger stole på at det alltid er mat å få kjøpt på verdensmarkedet. Den ustabile kornavtalen i Svartehavet er et grotesk eksempel på at mat brukes som våpen i geopolitiske konflikter. Mat og hungersnød ble brukt politisk av Sovjetmyndighetene i 1921 og 1922, og Putin viker heller ikke tilbake for å bruke det samme matvåpenet 100 år seinere. Nå er kornavtalen satt ut av funksjon, og Russland bomber kornlagre og havner ved Svartehavet. Samtidig tilbyr Putin gratis korn til afrikanske land, i håp om

å sikre seg nye venner. Bruken av mat som våpen i den geopolitiske maktkampen når nye høyder, eller snarere et nytt lavmål. Jordbruk i Norge er krevende, men avgjørende for matsikkerheten. Det finnes ikke ett globalt matsystem, og det finnes heller ikke én oppskrift på hva som er bærekraftig matproduksjon. Imidlertid overdøves samtalen om hvordan vi kan produsere mest mulig mat på våre egne ressurser i Norge av den opphetede debatten om hvor mange gram kjøtt vi bør spise per uke. Bærekraftig matproduksjon handler om at hvert land – og hver bonde – gjør det beste ut lokale forutsetninger. I den norske samtalen om jordbruk, mat, kosthold og klima settes det ofte likhetstegn mellom lave utslipp av klimagasser og bærekraft. En så snever forståelse av bærekraft fører mat- og landbrukspolitikken ut på villspor. Vi står i fare for, tross gode intensjoner, å velge både feil politikk og feil virkemidler. Det hele kan ende med resultater ingen er tjent med, som en svekket norsk matsikkerhet i en uforutsigbar verden. Forhastede beslutninger basert på svak kunnskap kan rive grunnen vekk under norsk jordbruk. Feil politikk kan ødelegge resultatene av alt det arbeidet som er lagt ned gjennom generasjoner for å tilpasse jordbruket til lokale og ofte krevende forhold.

Husdyra er motoren som gir 75 prosent av inntekten i norsk jordbruk, og drøvtyggerne står for en stor del av dette. Husdyra former det norske kulturlandskapet, og er grunnlaget for norske jordbruksbygder, både for de bygdene der husdyra beiter, men også for de bygdene hvor fôrkornet produseres. Husdyra er en levende proteinreserve, de gir oss mat, verdiskaping, bosetting, matkultur, lokal identitet og bidrar til livskvalitet og folkehelse i norske lokalsamfunn. Og selvsagt, vi kan produsere mye mer matplanter, matkorn, frukt, bær og grønnsaker, hvis forbrukerne ønsker det og grøntmarkedene fungerer. Kontroll med egen matproduksjon prioriteres av de aller fleste land. Det handler om å sikre ressursgrunnlaget. Det handler om bedre utnyttelse av de lokale ressursene, om korte og sirkulære næringsstoffkretsløp, korte verdikjeder, trygge forsyningslinjer og sikker forsyning av innsatsfaktorer. Hvis vi velger norsk mat, bidrar vi til økt norsk produksjon, et sterkere norsk jordbruk og at matvarene blir mindre utsatt for det vi ikke kan kontrollere – altså det som skjer i andre land. Å velge norsk mat er oppskriften på hvordan vi kan oppnå både redusert risiko og økt bærekraft. På denne måten kan Norge oppnå matsikkerhet i en turbulent verden.

Unge bønder strømmet til grasdemoen på Klepp

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Rundt 350 bønder flokket seg sammen på tunet på Forsøksgarden på Klepp for å se ekvipasjene med slåmaskiner, river, presser og snittere – og for å treffes – på grasdemoen i slutten av mai. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

–Grasdemoen er rett og slett startskuddet for slåtten, fastslår produktsjef Gaute Risdal, som presenterte de ulike ekvipasjene – fem ulike slåmaskiner, to venderiver, fire samleriver, to presser, en rundballepakker, samt en snitter og en grashenger. Ingen nyheter dette året, bortsett fra den traktordrevne Ilsbo krattknuseren fra Tokvam, som de tror mange av kundene vil sette pris på. MYE GOD «DRØS» –Vi kunne selvsagt ha vist mange flere maskiner, men like viktig, ja nesten viktigere, er «drøsen», smiler Gaute. En stor andel av de 350 frammøtte på årets grasdemo, er ungdommer. Flere av dem kommer i firhjulinger, andre i fulle biler. De fleste entrer demoområdet i større eller mindre grupper, og selv om guttene er i flertall, dukker også en god del jenter opp, blant dem Anna Bekkeheien og Maren Herikstad, som begge kom en halvtime før arrangementsstart klokka 1900. –Venninna vår kjører en av ekvipasjene, smiler de to. –Så dere kommer ikke fra gård selv? –Nei, og vi kan ikke så mye om maskiner heller. Men det interessant å være her. JOHN DEERE PÅ PLASS For Svenja og Pila, som begge jobber for John Deere i Mannheim i Tyskland, er grasdemoen på Klepp denne kvelden en ny og interessant opplevelse: –Jeg har vært på liknende arrangementer tidligere, men aldri opplevd en slik variasjon i maskinene som vises, noe jeg tenker er veldig bra for kundene, sier Svenja som forteller at de har vært i møte med salgs- og ettermarkedsavdelingen i Felleskjøpet Rogaland Agder og kom til Klepp i går. –Vi er interessert i å lære mer om hva Felleskjøpet gjør for kundene sine, og dette er tydeligvis et viktig event, skyter Pila inn.

MASKINER OG JENTER Guttegjengen fra Bryne og Nærbø har funnet seg vel til rette i sola og kommenterer de ulike ekvipasjene etter hvert som de runder hjørnet og stiller seg foran dem på plassen. De er i alderen 1620 år, og er spesielt interessert i de store maskinene. –Det er «gildt» å se på så mye bøst utstyr. –Noen favoritter? –Fire rotors rake er skikkelig «bøse» – og snitteren. –Så det er maskinene som trekker? –Kjærligheten! Dette er rette plassen, flirer en av de yngste. –Det var jo ei fin ei som kjørte den ene traktoren, kommer det fra en av de andre – med et veldig fornøyd og på samme tid litt usikkert smil. Gjengen ler. TRIO FRA RYFYLKE En trio fra Ryfylke har funnet plass under taket på den andre siden av tunet. Samuel Nag (20), fra Tau, har tatt turen til Jæren sammen med kameratene Vegard Bø (22) og Daniel Våge (19), som begge kommer fra Årdal. Felleskjøpets grasdemo står høyt på prioriteringslista. Det er ikke første gang de tre unge mennene er her, faktisk begynner det å bli en tradisjon. –Det gjør ikke noe om de store nyhetene mangler. Det sosiale er like viktig, mener Vegard som forteller at han er klar til å ta over gården hjemme, der de i tillegg til melk driver med kylling og sau. Også Samuel Nag skal overta gårdsdrifta på Tau, mens Daniel er mer usikker. –Det er et vanskelig valg å ta, sier han og forteller at de driver med melk, gris, ammeku og sau. –For å drive godt i dag, må du foreta store investeringer. Vi får se, sier han.

ren, Joakim, som også har etternavnet Melberg. –Den beste vi har hatt, smiler Torvald mot avløyseren der de står ved en av ekvipasjene før grasdemoen begynner. De er ute i god tid. –Vi har vært her et par ganger før. Det er interessant å følge med på hva som rører seg i markedet. For oss, som driver i en litt mindre målestokk, er det kjekt å se nærmere på hva de store holder på med, smiler far Torvald. Han forteller at de har en melkekvote på 170 000 liter og vel 150 mål å slå. Sønnen Kenneth driver maskinstasjon ved siden av gårdsdriften og regner med å være i full sving med raking og pressing om et par ukers tid. DERES FØRSTE JOHN DEERE I nærheten av grillene som snart varmes opp, sitter Jon Kenneth Killingland fra Killingland Maskinstasjon i Sandnes, sammen med faren Jostein. Jon Kenneth skal demonstrere maskinstasjonens Butterfly slåmaskin om litt. –Vi har kjøpt vår første Deere nå, smiler faren. –En 6R 250. –Hvorfor gikk dere for John Deere denne gang? –Kjekke folk, god oppfølging og service. Svaret kommer raskt. –Oppfølgingen betyr alt – at ting blir håndtert, fastslår han. Ifølge Ingvald Rygg, som er prosjektleder for årets grasdemo, har Felleskjøpet Rogaland Agder invitert til grasdemo på forsøksgarden i Klepp siden tidlig på 2000-tallet. –Dette er et viktig arrangement for oss, der vi treffer kundene våre i en annen setting, men like mye er det blitt et møtepunkt for bøndene, noe vi er glade for, fastslår han.

VIL FØLGE MED Far og sønn Torvald og Kenneth Melberg fra Tau har tatt med seg avløyse-

Jeg har vært på liknende arrangementer tidligere, men aldri opplevd en slik variasjon i maskinene som vises. Svenja, John Deere i Mannheim i Tyskland

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Trioen fra Ryfylke: Samuel Nag, Vegard Bø og Daniel Våge.

FV. Svenja og Pila fra John Deere, Mannheim i Tyskland.

Vi har vært her et par ganger før. Det er interessant å følge med på hva som rører seg i markedet. For oss, som driver i en litt mindre målestokk, er det kjekt å se nærmere på hva de store holder på med. Torvald Melberg, melkebonde fra Tau

Melbergs fra Tau: Kenneth, Torvald og Joakim

Over 12.000 tonn innlevert korn Til tross for dårlige høsteforhold har lokale bønder levert i samsvar med våre tidlige prognoser for året. Tekst/foto: Aasne Aasland/Anne Linn Olsen

Mottatt korn pr. 3. oktober 2023 FELLESKJØPET FORSØKSGARD

KVALABERG

Klepp

Som forventet har kornavlingene variert både i mengde og kvalitet. Lokalt korn er testet for mykotoksiner og selv om vekstsesongen har vært vanskelig, ser det ut til at lokalt korn har relativt lave verdier. Bøndene leverer korn til sitt lokale mottaksanlegg, før alt blir samlet på Kvalaberg og inngår i lokalt kraftfôr. 76% er bygg, 18% er havre og 6% er hvete. Vårt ønske er at prosentandelen av hvete går opp og derfor har vi også prøvd å stimulere til mer dyrking gjennom høyere pris. Mottaksanlegget på Kvalaberg tar imot ca. 56%, 21% blir levert på Forsøksgarden Klepp, 19% på Mjåvann (Kr. Sand) og 6% til Vanse (Lista).

Stavanger

2 647 tonn

6 965 tonn

Totalt pr. kornmottak

VANSE Lista

787 tonn MJÅVANN

Kristiansand

1 994 tonn HVETE

771 tonn Tonn

15 000 12 000

13 068 13 539 10 638 9 060

9 000

12 394

10 546 8 767

HAVRE

2 259 tonn

6 702 6 000

BYGG

9 364 tonn

3 000 0

Totalt pr. korntype

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

Tonnasje er urenset rått korn.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Norges største kunstverk på havnesiloene i Stavanger Kunstverket av bonden som pryder havnesiloene til Felleskjøpet Agri i Stavanger øst er 3.600 kvadratmeter stort og signert gatekunstneren Pøbel. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

Det enorme kunstverket, som etter sigende er Norges største, ble «avduket» lørdag 30. september etter én måneds arbeid – stort sett om natten. Kunstneren Pøbel, som så langt ikke har røpet sin identitet offentlig, er kjent for sine spektakulære kunstverk, blant dem et enormt veggbilde av fotballproff Erling Braut Haaland og det berømte koronakysset i en undergrunn på Bryne på Jæren. –Jeg har hatt lyst til å male siloene i over ti år, uttalte Pøbel til NRK i forbindelse med avdukingen. Han ønsker ikke å kommentere budskapet, men sier videre: – Det mest ekstreme med denne veg-

gen er at vi har hatt veldig sjenerøse sponsorer og samarbeidspartnere. De har stilt opp med alt fra enkelt hverdags utstyr til Norges største lift, brakker, tilhengere, ferjetransport og maling. På et tidspunkt måtte kunstneren anvende en egen lekter for at vekten på kaien ikke skulle overskrides. Noe av malingen har også foregått ved rappellering. – Det er i alle fall første gang i Norgeshistorien at en 58 meter høy lift stod på en flytende lekter og gynget i bølgene fra forbigående båter. Det var mildt sagt interessant, fortsetter Pøbel. Verket av Felleskjøpet-bonden var det siste i forbindelse med gatekunst-

festivalen «Nice Surprise» i Stavanger, som arrangeres av Tore Pang, Atle Østrem, Izabell og Pøbel. Mange har forsøkt å få tilgang til siloveggen tidligere uten at Felleskjøpet har sagt ja. Hva som avgjorde denne gang, vites ikke, men Sigbjørn Vedeld, seniorrådgiver i Felleskjøpet Agri, skriver i en epost at de ikke har lagt seg opp i den kunstneriske prosessen. Stavanger havnesilo har vært i Felleskjøpet Agris eie siden 2014 og benyttes i dag som kommersielt lager. Siloen ble bygget i 1965 og har en lagringskapasitet på 195.000 tonn.

Kampanje på slitedeler!

Pris fra

Kr. 660,eks mva.

Vendbar spiss sett Praktisk sett med 6 vendbare spisser og tilhørende bolter. Venstre KK063090R Høyre KK053090R

Slitedelsett/vendeplog

Pris fra

Kr. 1685,-

Praktisk sett med 1 høyre og venstre skjær, 3 venstre og høyre spisser, samt alle tilhørende bolter.

eks mva.

16` Til plogkropp 8/9/28/34 A133559530 16` Til plogkropp 19/30 A133559730 18` Til plogkropp 8/9/28/34 A133559630 18` Til plogkropp 19/30 A133559830 Prisene er eks. mva. og gjelder t.o.m. 15.12.2023

Vi utfører

EU-kontroll av alle traktormerker! Alle Felleskjøpet Rogaland Agders servicesentre er autorisert for EU-kontroll på traktor.

Kontakt våre serviceverksted

bedrift.bondekompaniet.no Telefon 994 30 640 66

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Skap et godt miljø for grisen!

Hos oss får du et bredt utvalg av produkter som skaper en høy trivselsfaktor hos grisen og en enklere arbeidshverdag for deg.

Kraftfôr Format er Felleskjøpene sitt varemerke på kraftfôr til gris. Her inngår fôrblandinger som dekker grisens næringsbehov i ulike faser av livet. Fleksibilitet og gode produksjonsresultater er stikkord. FORMAT EXPANDAT TIL GRIS Felleskjøpet Rogaland Agder er den første produsenten av ekspandat i Norge. Produktet er allerede en stor suksess i flere land i Europa. Den grove indre strukturen i ekspandatet gir bedre magehelse hos gris og virker dermed forbyggende på magesår. Tester viser at dyra har god appetitt på dette fôret, noe som gir et godt fôropptak og trivelige dyr. Ekspandatet løser seg lett opp i vann og

fungerer veldig godt i AirFeed fôringsanlegg og våtfôringsanlegg. Kan også brukes ved tørrfôring. FORMAT TRIVSEL er et tilskuddsfôr med høyt innhold av fiber som gir metthetsfølelse og god magehelse. Ideell som rotemateriale til slaktegris, noe som forebygger stress og uro. Passer fint til ungpurker og drektige purker. Kan også gis til smågris, men i begrenset mengde. For mye kan hemme fôropptaket. Format Trivsel har 12 mm pellets som er proppfull av fiberråvarer og viktige mineraler. En munnfull som både metter magen og beriker dagen. Gis som supplement til kraftfôret.

Tilskuddsfôr

YoghurLac 8 kg

Pig-LET

YOGHURLAC er et energirikt og syrnet pulverprodukt for smågris, ideell som energitilskudd for små og svake griser med mage og tarmsystem som ikke er i balanse. Svært anvendelig sammen med Pig-LET Starter.

PIG-LET starter er en ny verdenspatentert fôrautomat til gris som reduserer dødelighet hos de minste pattegrisene med ca. 40-50%.

Vann

Aktivitetsprodukter/ rekvisita

God dekning av mineraler og vitaminer er viktig for god trivsel og helse hos dyra og for å forebygge de vanligste sykdommene. Våre produkter finnes i ulike formater som f.eks. pulver, torv og mineralstein. Husk å følge bruksanvisningen på produktene.

Det er svært viktig at grisen har kontinuerlig tilgang på rent og friskt vann. Sjekk våre nye produkter på rekvisita til gris fra Monoflo.

Hos BondeKompaniet finner du et stort utvalg utstyr og aktivitetsprodukter til gris.

AJ Kross strø

Biokull til smågris og slaktegris Biokull er et godt rote- og aktivitets materiale, i tillegg til en bonuseffekt i tarmen.

Rapsstrø - knust og varmebehandlet rapshalm, drøyt i bruk, god sugeevne. Godkjent i SPF-besetninger. Velegnet til slaktegris, purker og fjørfe. Strøet har en meget god sugeevne og klistrer seg ikke til betongen, dette gjør rengjøring og vask enklere.

Nyhet!

AJ Raps Dry AJ-Raps Dry er et nytt tørrdesinfeksjonsmiddel som er sammensatt av spesielt utvalgte råvarer med høy andel av raps. Passer til alle dyreslag. Produktet tørker ut samtidig som det fungerer som strø. Kan også suppleres med AJ-Strømel. AJ-Raps Dry® kan brukes til alle dyreslag og fjøs.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Driftsbygninger og innredning

Bla i katalogen:

ALT OM FÔRING AV HEST

Alt du trenger å vite om fôring av hest Hestens næringsbehov endrer seg mye gjennom et langt liv. Champion har ulike typer fôr til hester i alle livsfaser.

KVERNELAND OG FELLESKJØPET

PLANLEGG 2024

PRODUKTER FOR NORSK LANDBRUK

Bla i katalogen:

WHEN FARMING MEANS BUSINESS

kverneland.no

Kverneland førsesongsalg! Reduser investeringskostnadene ved å planlegge langsiktig. Frem til 13.12.23 har vi gode priser på Kverneland sitt omfattende redskapssortiment. Felleskjøpet Rogaland Agder har et godt utvalg av utstyr til en trygg og lønnsom produksjon av smågris, purker og slaktegris. Vi leverer innredning, utstyr til fôring, gjødsel, samt ventilasjon og varme til driftsbygningen. Vi har fokus på at utstyret vi leverer skal ha positiv innvirkning på dyrevelferden, noe som igjen gir økt

lønnsomhet for bonden, samt et godt miljø i besetningen. Målet vårt er å tilby et bredt spekter av gode produkter til riktig pris. Vårt produktsortiment består av produkter fra kvalitetsbevisste og innovative leverandører.

Norsk

Maskiner, ekstrautstyr & redskap

Bla i katalogen:

katalog 2023 1

Kontakt oss på gris! →

Se våre miljøprodukter til gris her →

NB! Kontakt alltid praktiserende veterinær dersom du har mistanke om sykdom på dyr!

Avantkatalogen 2023 Avant tilbyr lettbetjente og effektive multifunksjonelle lastere. I katalogen finner du en oversikt over maskiner, redskap og ekstrautstyr for alle dine daglige behov - aldri har utvalget vært bedre!

To glade og fornøyde besøkende på standen.

GLADMAT 2023:

Felleskjøpet farget festivalområdet gult og grønt! 70

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Idet folk strømmet til Gladmatfestivalen første dag, koker det på standen til Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) og BondeKompaniet – folk ønsker å sikre seg den ikoniske FK-capsen og truckercapsen til BondeKompaniet! Tekst/foto: Anne Linn Olsen

Under Gladmatfestivalen ble det delt ut hele 1 200 capser til glede for både store og små. Med vervekonkurranse, flotte premier og John Deere tråtraktorer til de minste barna, ble teltet til Felleskjøpet og BondeKompaniet en svært populær møteplass. Over 4 000 besøkende fikk også med seg den populære frokostblandingen «Kraftfôr for folk» i ny og frisk innpakning. –Vi ønsket også å slå et slag for pollinerende nyttedyr og fortelle folk hvor viktig det er å bevare biene og deres venner, derfor delte vi ut gratis bievennlige blomsterfrø sier Annelin Bakke, leder marked maskindivisjonen i FKRA. EMINENT BESØK PÅ STANDEN Fra scenen åpnet daværende landbruks- og matminister Sandra Borch Gladmatfestivalen og valgte igjen å besøke Felleskjøpet sin stand på torget. Med seg hadde hun også varaordfører i Stavanger, Dagny Sunnanå Hausken og partikollega Vidar Nedrebø. –At Sandra velger å besøke Felleskjøpet sin stand, viser at vi anses som en viktig aktør innen matproduksjon, sier Henning Røyneberg, salgskonsulent storfe i FKRA. –Selvfølgelig skal Landbruks- og matministeren åpne Norges dominerende matfestival, sier Torgeir Erfjord, direktør for landbruk i FKRA. –Statsråden har ved flere anledninger trukket frem den viktige rollen vi spiller i matproduksjonen og gav oss i år honnør for vinklingen på budskapet vi formidlet fra standen, fortsetter han. EN VIKTIG ROLLE FOR MATBRANSJEN 50 trailerlass med kraftfôr ruller ut fra fabrikken i Hillevåg hver dag, noe som gjør den til Nord-Europas største produksjonsfabrikk av dyrefôr. Dyrefôret er selve grunnlaget for utallige Gladmatretter med melk, kjøtt, kylling, egg og ost, noe som gjør FKRA til en viktig aktør i matproduksjonen i dette landet. –Vi er nå den eneste samvirkebedriften med lokal forankring igjen i Rogaland. FKRA har en viktig rolle som lokal kulturbærer av matproduksjon i vårt markedsområde. Sluttproduktene er strategisk viktige for produsentene. Matens kvalitet og historie er viktig, fastslår Aasne Aasland, markedssjef landbruk i FKRA.

GLADMATPARTNER FKRA er også dette året stolt samarbeidspartner av Gladmat 2023. Som en viktig aktør for lokal og regional matproduksjon, vi tror på den norske bonden, matforedling og gode matopplevelser. Gladmat er en av de viktigste forMaren Skjelde midlerne av matkultur og et flott utstillingsvindu for måltidsnæringen i Stavangerregionen, samtidig en arena for læring og kunnskapsutveksling som bidrar til rekruttering i matnæringen. –Gladmat gir oss som bedrift muligheten for å vise vår posisjon i verdikjeden «fra jord til bord». Gladmat setter også fokus på lokal mat og stolthet med tanke på å produsere god norsk mat, sier Per Harald Vabø, administrerende direktør i FKRA. –For Gladmaten er det utrolig viktig å ha med Felleskjøpet Rogaland Agder som en industriaktør. Vi ønsker å ha med hele verdikjeden i tillegg til de små lokale produsentene. At FKRA er hovedsamarbeidspartner og representert på torget, betyr enormt mye for festivalen, hevder Maren Skjelde, daglig leder av Gladmat AS. SPENNENDE SAMARBEID For første gang prydet titalls kasser med bugnende grønnsaker og spiselige blomster øverste del av torget i Stavanger sentrum. Her hadde Øksnevad videregående skole et spennende prosjekt sammen med Felleskjøpet, som sponset alt av utstyr og frø med formål om å fortelle folk hvordan man kan dyrke sin egen mat hjemme. –Det er en utrolig interesse for dyrking av grønnsaker og spiselige vekster. Vi har hver dag tre gruppeomvisninger med fulle kurs, og folk spør stadig om råd og tips til dyrking hjemme, forteller Karoline Øgaard (18), som er ferdig utdannet agronom og skal overta gården på Orre på Jæren. NOMINASJON FKRA-standen ble nominert til Årets stand, noe som vi er svært stolte av. FKRA og BondeKompaniet vant dessverre ikke prisen, men selve nominasjonen er en seier i seg selv!

1: John Deere trå-traktorene ble flittig brukt av de minste. 2: Karoline Øgaard viser entusiastisk frem bøtten med poteter. 3: FV. Irina Rokstad, fagkonsulent innkjøp og logistikk FKRA og Marte Refve Johannessen, salgskonsulent storfe FKRA. 4: FV. Vidar Nedrebø, Rogaland Senterparti, Henning Røyneberg, salgskonsulent storfe FKRA, Karoline Eike, Susanne Åsland, Linn Mari Nordahl, alle tre lønn- og personalkonsulenter i FKRA og Torgeir Erfjord, direktør landbruk FKRA. Fremme: Sandra Borch, Landbruks- og matminister.

Nyhet!

Nytt og enda bedre kalvefôr! Formel Kalv Premium

Formel Kalv Vekst

Formel Kalv Premium er speselt tilpasset spedkalven. Innholdet i Formel Kalv Premium tar sikte på det beste for kalven ved å dekke de ernæringsmessige behovene og legge til rette for en frisk og rask kalv. Inneholder råvarer som gir god tilvekst, stimulerer utvikling og modning av vomfunksjonen, og tar vare på kalvens fordøyelseskanal.

Formel Kalv Vekst dekker kalvens ernæringsmessige behov fra start til 8 måneders alder. Passer svært godt som et startfôr i besetninger med god helsestatus, og til kalv etter avvenning med høgt kraftfôropptak. Det høge innholdet av fiber sikrer fast møkk og god tilvekst.

Anbefales fra fødsel til 10 ukers alder, eller til 1 uke etter avsluttet melkefôring.

Kan gis i fri tilgang for enkel fôring eller ved tildeling opp til 8 måneder.

Gi kalv en god en start

Veiledn

ing for

Spørsmål om fôring av kalv? Kontakt en av våre konsulenter på storfe.

god ern

æring

Felleskjøpe

t Agri:

Nytt og bedre kalve kraftfôr -

og dyreh

Tlf.: 72

else

50 50

Ta vare

50 fellesk

jopet.no/for

mel Felles

på jord

kjøpet

a, dyra

Rogaland

Agder:

og fram

Tlf.: 99

tida

43 06

40. fkra.n

Bla i den nye brosjyren her.

bedrift.bondekompaniet.no Telefon 994 30 640

NYTT FRA

BondeKompaniet

Godt trøkk på åpningen av Bond

FV. Eivind Simonsen Skarbø, butikksjef med sine ansatte: Eirik Skarpholt, Morten Andersson, Odin Nyhaven Johansen, Marita Askildsen, Simen Valdland Mccready.

–Jeg har omtrent ikke sovet i natt, smiler Eivind Skarbø, mangeårig butikksjef i BondeKompaniet Sørlandsparken, som var spent da han stilte på jobb over en time før de første kundene strømmet til åpningen torsdag 12. oktober. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–Det stod kø utenfor da vi åpnet dørene, og det var herlig, fortsetter Eivind som forteller om «godt trøkk» de tre første timene, noe han regner med skal holde seg også videre utover dagen. Han har jobbet i butikken i Sørlandsparken i femten år og vært butikksjef i tretten av dem. Nye lokaler har vært tema de siste sju årene. Å kunne stå her i dag blant gode kunder, kollegaer og ansatte, er en ubeskrivelig følelse. MANGE SLAGS STIHL-PRODUKTER –Se så lyst og fint! Han peker på inngangspartiet der store vinduer fra golv til tak tar inn dagslyset som lyser opp kassaområdet og den første shop-in-shopbutikken til STIHL, som er godt synlig i sin 74

karakteristiske oransjefarge kombinert med svart og hvitt. Dette er den første shop-in-shop STIHL-butikken i Norge, noe som gjør at kundene i tillegg til robotklippere, motorsager, høytrykkspylere, blåsere, hekksakser og andre typiske STIHL-produkter også får tak i andre og mer kuriøse STIHL-produkter som babysmokker, sokker, flipflopper og kopper, for å nevne noe. –Fredag og lørdag er bare enda bedre dager enn i dag, så jeg tenker det blir minst like godt besøk her både i morgen og i over i morgen, smiler butikksjefen fornøyd. –Hva frister du med av tilbud? –Gode priser på motorsager, robotklippere og høytrykkspylere fra STIHL. I

tillegg selvsagt tennbriketter, toalettpapir og litt forskjellig annet. FLOTT BELIGGENHET Det summer i stemmer. Folk forsyner seg med kaffe og marsipankake, og det er tydelig at mange, gode, faste kunder er på beina denne dagen. Eivind trekker fram godt teamarbeid som en viktig del av butikken slik den framstår i dag. Han er også utrolig godt fornøyd med beliggenheten, der de har fått en kjempeeksponering i forhold til alle bilene som passerer på veien utenfor. Dette er et aspekt også mangeårig kunde, Cecilie Figenschou, trekker fram. Hun kan ikke få skrytt nok av tilgjengelig-

deKompaniet i Sørlandsparken

FV. Roar Wirgenes og Trond Larsen fra STIHL.

Cecilie Figenschou er fast kunde og svært fornøyd med den nye, flotte butikken.

heten, som nå har blitt enda bedre. Det samme har parkeringsmulighetene. –Jeg handler hundefôr her. Og så er det jo alltid noe annet å kjøpe i tillegg, smiler hun. I dag har hun kjøpt tennbriketter, vaskemiddel og en urtekniv fra Fiskars. –Endelig! Jeg har kuttet meg så mange ganger på kniven jeg har hjemme. Denne ser jeg er mye bedre, smiler hun fornøyd. GODE TALL –Det har gått rette veien her i mange år, noe jeg tenker også er mye av grunnen til at BondeKompaniet har valgt å satse på denne måten. Trafikken i Sørlandsparken er stor. Her er det alltid godt med folk og hos oss har vi dem alle, fra de unge til de godt voksne, barnefamiliene, menn og kvinner, sier Eivind, som i alt har femten navn på arbeidslista når vikarer og deltidsstillinger tas med. –Hva blir viktig for dere framover nå? –Å sørge for at vi holder butikken like fin som den er i dag. Det blir en litt annen måte å jobbe på, for her har vi faste avdelinger i tillegg til et kampanjetorg som rullerer. Det blir veldig spennende å jobbe med og ikke minst se resultatene

av, ivrer Eivind som også har fått et større varesortiment i butikken og som skal kjøre et nytt system for testvarer. For Roar Wirgenes i STIHL Norge, som til vanlig sitter på kontor i Sandefjord, er det veldig interessant å få muligheten til å gjøre seg erfaringer med en egen STIHL-butikk. STIHL GODT FORNØYD –Det blir spennende å se hvordan dette slår ut. Vi kommer selvsagt til å følge utviklingen nøye, sier han og ser bort på kompanjong Trond Larsen, som bor på Flekkerøya og som er distriktssjef i STIHL. –Dette er jo fantastisk gøy og gir oss et vanvittig bra showroom, smiler Larsen der han henger på plass de siste flipfloppene på stativet. –Vi har fått den beste plasseringen i butikken – med vindusplass. Det kan ikke bli bedre, fastslår han og skryter av samarbeidet med BondeKompaniet som han karakteriserer som et «ordentlig» samarbeid. –Vi er partnere og høster godt av dette sammen, påpeker distriktssjefen og legger til at han nok kommer til å stikke innom denne butikken litt oftere enn vanlig.

MULIGHETER MED BLÅSER –Jeg pleier å tilby butikkene som ønsker det kursing av personalet før vinter- og sommersesongen, og nå nærmer vi oss jo vinter, der motorsagene er den store hiten. Ellers selger vi også en del høytrykksspylere og blåsere på denne tiden, sier distriktssjefen i STIHL og understreker: –Akkurat blåsere burde vi solgt mer av. Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye den kan brukes til, for det dreier seg ikke utelukkende om løvblåsing. Disse kan også benyttes til å blåse vannet av bilen så dørene ikke fryser til. Blåseren egner seg ellers veldig godt til å rydde inngangspartier for snø, eller til å blåse snøen av bilen. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser. VENTER ØKT BESØK Klokka er ett og det er bare en fjerdedel igjen av den store marsipankaka, men BondeKompaniet i Sørlandsparken har mer på lager. En hel bløtkake til står på kjøla, klar til kundene som kommer utover ettermiddagen og kvelden. Og skal vi tro butikksjef Eivind, kommer det nok enda flere folk i morgen og lørdag, selv uten «åpningskake». 75

NYTT FRA

BondeKompaniet

BondeKompaniet til nye høyder

FV. Annelin Bakke, leder marked maskin, Thomas Nilsson, regionsjef butikk, Erling Undheim, regionsjef butikk, Einar Bent Jensen, direktør maskin, Sigbjørn Lerbrekk, innkjøpssjef butikk, Nina Holmebakken, kategorisjef, Jørgen Nilsen Moberg, kategorisjef.

Den nye butikken i Sørlandsparken i Kristiansand er organisert etter kundeatferd og salgstall og blir med det mønstergyldig også for utviklingen av de øvrige butikkene i kjeden. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen

–I denne butikken har vi tatt i bruk det enorme datamaterialet vi sitter på og organisert vareeksponering og oppbygning etter det, sier Einar Bent Jensen, direktør for maskindivisjonen i Felleskjøpet Rogaland Agder. KJEDENS STØRSTE –Neste uke skal alle butikksjefene hit for å få en gjennomgang av det vi har gjort og hva som ligger bak, fortsetter Jensen som er et eneste stort smil der han står ved vinduene og lar blikket gli over det nye, flotte butikklokalet i Kristiansand. Ifølge regionleder i BondeKompaniet og prosjektansvarlig for den nye butikken, Erling Undheim, er selve butikklokalet 1000 kvadratmeter, noe også lagerlokalene er. Dette gjør BondeKompaniet Sørlandsparken til en av de største i butikkareal. 76

Behovet for nye lokaler til butikken i Sørlandsparken begynte å melde seg allerede for sju år siden. Lokalet begynte å bli for lite, noe som gikk utover vareeksponeringen. Lagerplassen var heller ikke optimal og parkeringen noe kronglete. At det har tatt såpass lang tid å komme seg på plass i nytt lokale, skyldes først og fremst ønsket om å finne et som var godt nok. LYST TIL Å HANDLE –BondeKompaniet i Sørlandsparken er mest av alt en forbrukerbutikk, og vi har vært opptatt av å finne et lokale i nærheten av det gamle. Dette lokalet visste vi ville bli bra, så da Megaflis flyttet ut, slo vi til, smiler Undheim som i likhet med Jensen er godt fornøyd. –Se bare på fargene i lokalet. Her får man lyst til å handle, stråler han og un-

derstreker at de har lagt opp varepakken i butikken etter salgstall og kundeatferd og organisert den deretter, noe de også kommer til å gjøre mer av i de andre butikkene framover. Andelen landbruksvarer er også blitt større, selv om butikken på Rigetjønn i Kristiansand bare ligger en femten minutters kjøretur unna. –Rigetjønn er en mer rendyrket landbruksbutikk, men vi ønsker også at bøndene skal finne utvalgte varer her. Vi må aldri glemme landbruksbiten, som er selve DNAet vårt og som skal dyrkes, sammen med kompetansen. BondeKompaniet er en faghandel, noe vi skal bli enda tydeligere på framover, sier han. STORE PÅ HENGERE –Hva selger dere mest av i denne butikken? –Hengere! Han ler.

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

–Denne butikken er Norges sjette største når det gjelder tilhengersalg og har derfor fått en egen tilhengerhall. De er også store på dyrefôr og produkter fra STIHL, noe som gjør at den tyske kvalitetsleverandøren har valgt å etablere sin første shop-in-shop i Norge nettopp her i denne butikken, påpeker han. Regionleder Thomas Nilsson, som jobber i tospann med Erling Undheim, og som også har vært sterkt engasjert i prosjektet i Sørlandsparken, følger opp: –Vi er nødt til å henge med i tiden i forhold til butikkuttrykket. Om vi ikke beveger oss framover, går vi bakover. Så enkelt er det. FUNDAMENTET UFRAVIKELIG –Men kan det bli for kommersielt, dette? –Vi skal ta vare på fundamentet vårt! Uten bonden hadde vi ikke vært her. Derfor styrker vi nå også landbruksdelen i butikkene våre gjennom en landbruksansvarlig i hver butikk og et tettere samarbeid med landbruksdivisjonen, påpeker han. Å styrke fagkompetansen framover, blir viktig: –Vi har ikke jobbet konkret med dette enda, men vi kommer til å ha treninger framover, der «Bondeskolen» allerede har væt nevnt som et aktuelt navn, sier han og understreker at BondeKompaniets service- og verkstedtjenester også er en viktig del av dette. KVALITETSPRODUKTER –Vi ønsker i større grad å markedsføre oss i et bærekraftig perspektiv. Et viktig mål for oss er å bidra til at produktene våre skal vare lengst mulig, sier Nilsson, som kommer fra en stilling i Jysk-systemet, en erfaring som har vært svært verdifull i arbeidet med den nye butikken. Innkjøpssjef i BondeKompaniet, Sigbjørn Lerbrekk, karakteriserer BondeKompaniet i Sørlandsparken som et første steg mot mer kommersielle butikker. –Det går på noe så enkelt som vareplassering og struktur. De fleste varene her i butikken er plassert med hensikt. For eksempel har de viktigste varene fått de beste plassene, påpeker han. FRAMTIDSRETTET BondeKompaniet har gjort det godt de siste årene, men potensialet er langt større. Måten den nye butikken i Sørlandsparken er bygd opp blir et mønster for BondeKompaniet framover, der både Bryne og Varhaug står for tur med nye butikker. –Tankegangen og konseptutviklingen fra denne butikken blir viktig i alt arbeid framover, fastslår Lerbrekk, som også er veldig glad for at STIHL-produktene har fått en fast plass i Sørlandsbutikken. Det blir spennende å følge framover.

18 års drift i Sirevåg Effektiv drift og god kvalitet gjør Felleskjøpets gjødselterminal i Sirevåg til en suksess. Tekst/foto: Frank Morten Levang/Anne Linn Olsen

Gjødselterminalen i Sirevåg ble offisielt åpnet i mai 2006. Allerede 2008 ble det bygget en ny ferdigvarehall til på 3 125 kvm slik at anlegget totalt nå kan lagre 7 000 tonn i bulk og ca. 25 000 storsekker. Totalt omsetter FKRA 75 000 storsekker årlig der ca. 70 000 sekkes opp i Sirevåg. Lossekapasitet fra båt med gravemaskin er på 450-500 tonn pr. time og oppsekking har en kapasitet på ca. 100 storsekk i timen. Med en hjullaster som tar 4 storsekk om gangen, tar det under et kvarter å laste 50 storsekk på en lastebil. ANLEGGET SIKRER DEG GOD KVALITET God og sikker lagring med avfukting er en betingelse for å få god utnyttelse av anlegget. Tørrvare sekkes opp og eventuelt klump og støv blir fjernet i oppsekkingsprosessen før varen merkes og går inn på lager. En del varer går videre til eksterne satelitterminaler i Mandal, Aksdal og Hjelmeland. Det samme gjelder også for flere av våre avdelinger i BondeKompaniet. Summen av dette bidrar til at gjødsel fra FKRA har kort vei til det lokale markedet og gjør oss i stand til å yte god service i travle måneder. 77

Vi skal være landbrukets mest lønnsomme og attraktive partner! Derfor jakter vi kontinuerlig etter de klokeste hodene, den rette kompetansen og deg som har lidenskap for norsk matproduksjon! I hver utgave av Vårt Felleskjøp vil vi presentere noen av våre nyeste medarbeidere. Foto: Anne Linn Olsen

THOMAS NILSSON

HANNA ALEKSANDRA LANDA

Regionssjef

Webmedarbeider

KRISTIAN MYDLAND Controller Kristian startet i stillingen som controller i april 2023. Han har mastergrad i økonomisk styring og prosjektledelse (siviløkonom) fra Universitetet i Agder. Har også studert og jobbet i USA, bl.a. for Innovasjon Norge. Kristian har tidligere jobbet som controller hos Kolumbus og kommer fra stillingen som Finance Manager i en IT-startup. Han er bosatt i Stavanger, Rogaland.

Hanna Aleksandra startet i stillingen som webmedarbeider mars 2023. Tidligere har hun jobbet i internship og som vikar hos FKRA. Hun har en bachelorgrad i multimedie teknologi og årsstudie i digital markeds føring. Hanna er glad i dyrking av planter, illustrasjon og dyr. Har tidligere jobbet i barnehage og er bosatt i Tananger, Rogaland.

BØRGE TJELTA Automasjons ingeniør Børge startet i stillingen som automasjonsingeniør i mai 2023. Han har en bachelor grad fra UiS innen elektronikk. Børge har jobbet som service ingeniør hos Siemens i 11 år, da i all hovedsak hos Felleskjøpet Rogaland Agder. Børge er bosatt på Tjelta, Rogaland.

Thomas startet i stillingen som regionssjef for BondeKompaniet i mai 2023. Han har studert økonomi og ledelse på Handelshøy skolen BI. Thomas har tidligere jobbet for Norgesgruppen, Jula og JYSK hvor han har fått bred ledererfaring og jobbet med ulike varesortiment. Han er bosatt i Sandnes, Rogaland.

ANDERS BERTELSEN TENGESDAL Butikksjef Anders startet i stillingen som butikksjef i BondeKompaniet Egersund i mai 2023. Han har lang erfaring fra dagligvarehandelen og har jobbet hos Rema 1000 og Spar. Anders kommer fra stillingen som butikksjef i Coop Mega Egersund og er bosatt i Egersund, Rogaland.

Gira på å jobbe med oss til det beste for bonden? Sjekk ledige stillinger her ->

VÅRT FELLESKJØP | HØSTEN 2023

Enda flere nyansatte: -> A lf Magne Qvam, Sevicetekniker I-mek -> B jørn Martin Sætre, Småmaskinreparatør BondeKompaniet Stord -> C assandra Aguilera, Lagermedarbeider SST -> C hristoffer Øvstebø, Småmaskinreparatør BondeKompaniet Egersund -> F redrik Rasmussen Larsen, Servicetekniker I-mek -> H arald Øglænd, Salgskonsulet I-mek -> J eanette Rygg, Lageroperatør Hovedlager -> J ohan Andersen, Salgskonsulent I-mek -> J ohannes Tvedt, Assisterende butikksjef BondeKompaniet Etne -> J ulie Dybing, Butikkselger BondeKompaniet Egersund -> K nut Uleberg, Salgskonsulent TRR -> L ena Kåfjord Haukås, Butikkselger BondeKompaniet Lyngdal -> O le Andreas Haga, Leder Teknisk verksted -> S vein Roger Torgersen, Logistikkoordinator SST -> S ven Håvard Seldal, Servicetekniker FK fagsenter Klepp -> T homas Randulff Karlsen, Operatør fabrikk Kvalaberg -> T homas Skår, Klargjører TRR -> T om Tengesdal, Salgskonsulent I-mek -> T orbjørn Fjellet, Deleselger FK fagsenter Haugesund -> T orbjørn Aase, Servicetekniker FK fagsenter Klepp -> Ø rjan Vaage, Servicetekniker FK fagsenter Klepp

Ny biokjel skal redusere vårt årlige klimaavtrykk De siste årene har vist et stort behov for flere og mer CO2 vennlige energibærere til damp i produksjon av kraftfôr hos FKRA. Vi er en stor forbruker av energi. Biokjel til dampproduksjon skal kunne produsere ca. 45 % av det totale energibehovet til kraftfôrproduksjonen ved hjelp av havreskall som brensel. Tekst/foto: Aasne Aasland og Arne Nordland/Anne Linn Olsen

Investeringen er beregnet til ca. 106 mill. kroner medregnet 20 mill. i Enovastøtte. Lønnsomheten skal bæres av sparte energikostnader og reduserte råvarekostnader. Samlet er besparelsen beregnet til ca. 15 mill. pr år. Arbeidet med biokjelen har så vidt startet. Den internasjonale situasjonen, bl.a. det grønne skiftet og sterkt økende energipriser har ført til stor etterspørsel etter biokjeler. Beregnet ferdigstillelse er derfor satt til juli 2025. FKRA har som mål å redusere sine CO2 utslipp med 55 % fra 1990 nivå innen 2030. Havreskall regnes som CO2 nøytralt og vil kunne redusere det totale CO2 utslippet for dampproduksjonen med ca. 90 % i forhold til bruk av eksisterende gasskjel og dermed gi et betydelig bidrag for å nå våre klimamål. Biokjelen kan alene gi en CO2 reduksjon for kraftfôrproduksjonen alene på ca. 85 % i forhold til 1990 med lokasjonsbasert måling. For hele FKRA vil den gi en reduksjon på ca. 42 % mot lokasjonsbaserte tall for 2022. 79

Kvardag

NO - 9453

Dei store stormane har du attum deg. Då spurde du ikkje kvi du var til, kvar du kom i frå eller kvar du gjekk, du berre var i stormen, var i elden. Men det gjeng an å leva i kvardagen òg, den grå stille dagen, setja potetor, raka lauv og bera ris, det er so mangt å tenkja på her i verdi, eit manneliv strekk ikkje til. Etter strævet kan du steikja flesk og lesa kinesiske vers. Gamle Laertes skar klunger og grov um fiketrei, og let heltane slåst ved Troja. Olav H. Hauge (1908–1994)

Felleskjøpet Rogaland Agder Postadresse Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger 51 88 70 00 firmapost@fkra.no Besøksadresse Sandvikvn. 21, Stavanger Bestilling av fôr og gjødsel 994 30 640 eller fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

fkra.no