Vårt Felleskjøp - nr. 20 by Felleskjøpet Rogaland Agder

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2018

VI BYGGER

en drøm Nå er ytterligere forbedret SIDE 46-47

Kraftig vekst i salget av

KOFASILprodukter SIDE 38-39

SIDE 6-7

Ny start etter brannen SIDE 42-43

Travle, gode tider D

et skjer mye i FKRA for tida. Ny administrerende direktør og direktør landbruk er på plass. Etter årsmøtet i mars er det også valgt ny styreleder, og flere styremedlemmer er skiftet ut. Det er på sin plass å si takk til de som har bidratt til at FKRA har gjort viktige og riktige veivalg gjennom mange år. Ny ledelse får mange nye utfordringer som det blir spennende å følge. Det bygges ny kraftfôrfabrikk i Hillevåg. Fabrikken som blir erstattet, er en av to produksjonsenheter for kraftfôr på Kvalaberg, og er bygget på 1960 tallet. Ny fabrikk er kanskje en av de viktigste elementene for et moderne landbruk i Rogaland. I løpet av høsten tas fabrikken i bruk og forventningene er selvfølgelig store. I noen få hektiske måneder før åpning må vi smøre oss med ekstra tålmodighet. Under bygging skal vi fortsette å produsere kraftfôr på gjenværende produksjonsenhet som vil være operativ 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. I denne perioden blir vi nødt til å begrense sortimentet noe, men vi håper og tror på godt samarbeid i alle ledd fra oss og ut til våre kunder.

Styret vedtok tidlig i vår bygging av nytt forsøksfjøs på Stamsædgarden. Dette blir også en viktig investering for landbruket. Forsøksfjøset er et felles løft mellom Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Agri med Felleskjøpet Fôrutvikling i spissen. Her skal det drives forsøk og utvikling på fôringsrelaterte utfordringer i melkeproduksjonen. Fjøset skal stå ferdig i 2019, og vi tror det blir en viktig milepæl for framtidig produksjon av melk i Norge. REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og May-Linda Schjølberg FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 20, april 2018

Vårens magasin viser at det skjer mye ellers også. Nye driftsbygninger med teknologi som gir gode løsninger for framtiden. Nye produkter og løsninger som bl.a. skal vise vei i klimaspørsmål. Vi ser at det satses. Det er nødvendig, og vi er glade for at landbruket i vår region vil ha en sterk stilling inn i de neste tiåra. Ha en riktig god våronn.

FORSIDEBILDE: Elisabeth og Åge Roald Hausken, Karmøy FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Bildet på denne siden er fra Bore i Klepp kommune FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

FAGARTIKLER

26 Mineralomsetning hos slaktekylling 28 God utvikling i slaktekyllingresultatene 36 Støttefôring etter lamming er lønnsomt 38 Kraftig vekst i salget av KOFASIL-produkter 45 Skreddersøm for din gris med nytt slaktegrissortiment 46 Nå er FORMEL ytterligere forbedret 48 FORMEL til slakteokser 58 Mineralbolus – viktig å vite om innhold og bruk

KUNDEBESØK

PRODUKTNYTT

8 Ny produktpakke på sau 37 Pluss – produkter til sau og lam 39 Ertefiber som strø 53 Fôring av kopplam 54 Direktesåing når forholda ligg til rette 62 Nytt fra FK butikken

DET SKJER I FKRA 4 Ny direktør landbruk

12 Ny fabrikk: På vei inn i siste, avgjørende fase 30 Lovende utvikling i AM Nutrition 32 Snart vår i butikken

6 – Vi bygger en drøm

40 Fjøstegning, en del av servicen

9 – Vi klekker kyllinger tilsvarende hele Rogalands befolkning hver eneste uke

50 Produserer Helgjødsel i hel ny hall

18 Nye John Deere på plass i Kvinnherad

52 Nybygg: Toppmoderne forsøksfjøs på Stamsædgarden

20 Slik løste bonden mangelen på grovfôr

DIVERSE

15 Plogproduksjon i medvind

24 Når kyllingene får noe å bryne seg på

22 Kåseri av Sjur Håland

42 Ny start etter brannen

60 Bli med FKRA til USA

44 Strør og fôrer med AirFeed

56 Eit slags kåseri av Østen Vige Bergøy 61 Suksess med brøytevakt i Agder

PO RTR ET T

NY DIREKTØR LANDBRUK:

Ikke bare hjertet p Oppvokst på Nærbø stasjon, agronom med etterutdanning fra BI, yrkeserfaring fra Hå Rugeri, Wiig Gartneri og Nortura. Torgeir Erfjord, 36 år gammel og firebarnsfar, hadde sin første dag som direktør landbruk i FKRA 1. mars i år. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

an bet seg merke i det allerede fra dag én, de FKRA-ansattes oppriktige stolthet over arbeidsplassen sin, betydningen av å gå med logoen på brystet. MED BLIKKET FRAMOVER – De ansatte er villige til å strekke seg langt for Felleskjøpet. Torgeir Erfjord strekker gjerne poenget litt lenger som for riktig å understreke budskapet. Forteller at han i løpet av den første arbeidsdagen sendte kona en SMS med meldingen: ”Dette kjennes veldig bra!” Uten fakter og viderverdigheter, beretter han. Rolig og tilforlatelig, hele tiden med et underliggende, oppriktig engasjement, svarer han på spørsmål, belyser forskjellige temaer og sporer gjerne inn på ting han er opptatt av, som for eksempel utviklingstakten på det digitale området. – Det er ikke lenge siden telefon og internett var to atskilte størrelser. Jeg husker for eksempel godt da Marie (red.anm.: Ektefellen) og jeg satt i bilen på vei til Roskildefestivalen i Danmark og jeg fikk telefon om Nortura-jobben. Vi måtte lete oss fram til en internettkafé slik at jeg skulle få sendt en mail. Og dette er ikke lengre tilbake enn 2006. Nå kan jeg åpne den nye smarttelefonen min bare med blikket. – Det ligger enorme muligheter for oss på den digitale siden, og jeg tror det er vanvittig viktig at vi av og til hopper av hamsterhjulet og ser på oss selv fra utsiden, ikke minst i en tid der endringer skjer i et enormt tempo. I LANDBRUKET Han har ikke selv vokst opp på gård, men har alltid relatert seg til landbruket. 4H og Bygdeungdomslaget var naturlige arenaer i oppveksten, og da han valgte jobb framfor videregående etter ungdomsskolen, til

4 VÅRT FELLESKJØP

foreldrenes store fortvilelse, begynte han i slakteriet på Nærbø. Der jobbet han i tre år. – Så kom jeg etter hvert til meg selv, smiler han. – Fant ut at det kunne være greit å ha flere strenger å spille på. Han tok studiespesialisering i Stavanger, på ett år, og valgte deretter vinterlandbruksskolen og ble agronom. KLAR FOR FELLESKJØPET Ikke siden han søkte stillingen som sjåfør i Nortura for 12 år siden, har han søkt noen av jobbene han har hatt. – Jeg har vært heldig og blitt spurt, sier han beskjedent. Stillingen i FKRA søkte han derimot på ordinært vis, og det er tydelig at han har hatt et godt øye til sin nye arbeidsgiver over lang tid: – Felleskjøpet har et utrolig sterkt varemerke. ”Med mat i tankene” er et genialt slagord, og når folk skal beskrive en bonde vil ni av ti se for seg den grønne Felleskjøpetdressen. Dette gir oss store muligheter, noe vi må benytte oss av, sier han engasjert og legger til: – Dessuten har vi dedikerte, høykompetente folk. Jeg er imponert over hvor mye kunnskap det er i organisasjonen. FAMILIEMANNEN Torgeir Erfjord er gift med Marie Nærland Erfjord, som er siviløkonom og jobber i Statoil. Sammen har de fire barn, to jenter og to gutter, og bor på Nærland, ikke langt fra Hå prestegård i Hå kommune på Jæren, de deler tun med Maries foreldre som driver gård med melkeproduksjon. – Da huset på Nærland ble ledig for noen år siden, passet det veldig bra for oss å flytte dit, sier han enkelt.

Å få tiden til å gå, er det minste problemet for familien Erfjord. I tillegg til jobbrelaterte oppgaver og gjøremål er det alltid noe å henge fingrene i på gården, dessuten er de to jentene i familien aktivt med i skigruppa til Matningsdal IL, en av Rogalands største skiklubber, får vi vite, med tilhold i Hå kommune, et lite stykke lengre sør fra der de bor. – Rulleski? – Stort sett det, ja, men så blir det snø under skiene når vi drar til Sirdal. FRITIDEN For der har de campingvogn med tilbygg. På Sinnes, midt i smørøyet av Rogalands vinterutfluktssted nummer én. – Vi kjenne campingnaboene godt fra før av. Barna stortrives med Sirdal-lekekameratene sine, og vi voksne har det også fantastisk kjekt. Her får vi vært sosiale, noe det ellers ikke er for mye tid til i hverdagen. Så snart sommeren kommer, løser de campingvogna fra tilbygget og tar campingvogna med seg hjem. Som regel blir det en tur nedover til Danmark og gjerne også Tyskland. Torgeir Erfjord trives godt bak rattet. – Ja, det hendte noen ganger at jeg stilte som sjåfør i Nortura også da jeg jobbet som regionsjef. Noe han også gjerne gjør for FKRA. Å kunne kjører rundt med mat i tankene, er en forlokkende tanke. SOM TYPE? – Hvordan vil du beskrive deg selv? For første gang blir det stille i rommet. – Jeg har lett for å bli oppslukt, - og så blir jeg veldig fort glad i arbeidsplassen min. Han tar oss begeistret inn i møtene med folk han har snakket med de siste dagene - i produksjonen, i ledergruppa og blant

på rette staden konsulentene. Så ringer telefonen. Det er eldstedatteren. Hun ringer sjelden, forteller han. – Jeg må nesten ta denne. Samtalen er over i løpet av sekunder. Han rister smilende på hodet, siterer: – ”De pølsebrødene vi har i skuffa, er de gamle?” Telefonen kom på et beleilig tidspunkt. Erfjord ikke er særlig glad i å snakke om seg selv, framtiden i et jobbperspektiv, derimot:

I ET ENERGIPERSPEKTIV – Klima og miljø er også en spennende tematikk for oss. For selv om utslipp av klimagasser primært har sin grunn i fossilt brennstoff, må vi også våge å gå i oss selv og se på hva vi kan gjøre. At FKRA har kommet med et kraftfôr som er med på å redusere produksjonen av metangass hos drøvtyggerne, er bra. Men det ligger også et stort potensiale i fangst av metangass, der bonden selv blir en del av løsningen, og der vi etter hvert kan fylle drivstoff på gårdene rundt omkring. Foreløpig er dette for dyrt, men det er ikke helt science fiction, ikke med den utviklingstakten vi er vitne til i dag. Her er det ifølge Erfjord også snakk om samarbeid med kompetansemiljøer på energifeltet, noe Rogaland kanskje har de mest kompetente folkene på. – Her er det store muligheter, mener han. FOR MANGE HEMMELIGHETER Når det gjelder landbruket i et omdømmeperspektiv, mener Erfjord at det er mye å gå på. – I landbruket er vi ikke flinke nok til å se oss selv fra utsiden og har mange altfor godt bevarte hemmeligheter. Ting som for oss er hverdagslige, vil for omverdenen i mange tilfeller både imponere og engasjere. Her må vi i større grad sette dagsorden. Hva som er hovedoppgaven hans i FKRA, er han klinkende klar på: – Vi skal sørge for best mulig økonomi for eierne våre, altså bøndene. Det betyr at kvaliteten på de varene vi leverer alltid skal ligge helt på topp. Vi skal være en god sparringspartner for bonden med vår faglige tyngde og ønsket om å hjelpe. Han gleder seg til å komme skikkelig i gang. For han har tro på merkevaren, på produktene og ikke minst på folkene. – Dette lover godt!

Vi har dedikerte, høykompetente folk. Jeg er imponert over hvor mye kunnskap det er i organisasjonen. Torgeir Erfjord, direktør landbruk FKRA

VÅRT FELLESKJØP 5

KU N D EB ESØ K

– Vi bygger en drøm I flere år hadde han diskutert både med seg selv og med kona. I enda flere år hadde han drømt.

Om nytt sauefjøs. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Sauebøndene Elisabeth og Åge Roald Hausken, Karmøy, har investert i nytt, automatisert sauefjøs. Med det har en stor drøm gått i oppfyllelse.

– Vi var kommet til et punkt der vi enten måtte legge ned eller satse, forteller Åge Roald og Elisabeth Holm Hausken, som driver et småbruk på Karmøy. Trebarnsforeldrene har begge full jobb ved siden av sauedriften, hun som økonomiansvarlig og han som maskinoperatør i Nordsjøen. GÅRDSTUN – Det gamle sauefjøset var trangt og tungvint, og vi kjente på at vi ikke fikk gitt dyra det de trengte. Dessuten tillot ikke bygget at vi jobbet så effektivt som vi visste at vi kunne få til, gitt andre rammebetingelser, sier Elisabeth som har vokst opp på gård i Larvik og som hadde klare formeninger om hvordan det nye sauefjøset skulle være. – På Østlandet har vi gårdstun, gjerne med røde driftsbygninger, smiler hun. Og slik ble det. I Gunnarshaugveien 170 er det nye, røde sauefjøset med hvite karmer det første du ser når du svinger inn på tunet. Stort, høyt og luftig, med funksjoner og rom også utover selve sauedriften. De 97 sauene flyttet inn 28. november i fjor, og om ikke lenge er også de øvrige rommene i fjøset innflyttingsklare. BRUKSHUS Idet Vårt Felleskjøp ankommer bruket er far til Åge Roald, den gamle byggmesteren, i full sving i redskapsrommet av driftsbygningen, nærmest boligen på tunet. Her kommer teknisk rom, kontor, bad, verktøyrom og et romslig redskapsrom. På baksiden av det nye fjøset skimtes gravemaskinen som opparbeider området rundt, og lastebiler kjører til og fra. – Vi er ikke helt i mål enda, men snart kan vi ta i bruk hele huset, sier en fornøyd sauebonde som har drømt om dette omtrent siden han var guttunge. Landbruket har alltid fascinert ham, og nå gleder han seg storlig over oppgraderingen som ikke minst betyr at sauedriften på bruket nå på en helt annen måte blir drivverdig også for framtiden.

UTVIKLENDE SAMARBEID – Tidligere hadde vi en relativt høy utdragningsprosent, Da Hausken først tok kontakt med FKRAs I-mek-avdeling i - opp mot 15 prosent. Nå har vi omtrent ingenting. Ikke bare forbindelse med fjøsplanene tidlig på året i fjor, hadde han sparer vi tid, men vi sparer også penger, sier han, samtidig allerede skisset en løsning selv. Idealet var klart: Et effektivt som han forteller at Felleskjøpet ikke var det rimeligste sauefjøs med kvalitet i alle ledd. alternativet, men: – For noen år siden var jeg på et sauemøte der foredragsFelleskjøpet ble valgt på grunnlag av service, oppfølging, holderen oppsummerte sine tanker om sauedriften på kvalitet og optimale løsninger, samt den nyeste følgende vis: Punkt én: Sauene skal spise maten selv. Punkt teknologien innenfor I-Mek. to: En sau, to lam. Og punkt tre: Tre uker på lamming. Han – For meg var det viktig å få på plass et driftssikkert smiler bredt. system i og med at jeg jobber i Nordsjøen og derfor er borte – Det var akkurat slik jeg tenkte. i perioder. Aldri tidligere hadde konsulent i En del av sauene har funnet utav I-mek sau, Olav H. Bringedal, mottatt hvordan den nye, automatiske en henvendelse om fjøsinnredning kraftfôrautomaten fra TKS fungerer med overskriften ”Vi bygger en og går fint inn for å få sin tilmålte drøm”. Her var noe definitivt rasjon med kraftfôr. Noen trenger annerledes. imidlertid mer tid. – Åge Roald hadde blant annet et – Ikke alle lærer like fort. Vi må gi Bøndene selv hadde klare tanker om ufravikelig krav om at kraftfôrsiloen dem tid. Det blir lettere å kun lære hvordan sauefjøset i Gunnarshaugveien på skulle stå på innsiden, og jeg forstod opp lamma til neste høst, sier Karmøy skulle se ut både inni og utenpå. at det måtte vi bare løse, smiler Hausken og hjelper en av sauene inn Bringedal, som tidlig tok turen til Gunnarshaugveien og mens stadig flere flokker seg rundt den ene av de to Hausken for å ta bruket i øyesyn slik at han på best mulig vis kraftfôrautomatane. kunne foreslå en løsning i tråd med sauebøndenes ønsker. – Kunder som Elisabeth og Åge Roald utvikler oss. Enkelt SOLID GOLV har det ikke vært, for Åge Roald har krav og klare tanker om Åge Roald og Elisabeth Holm Hausken har også valgt FKRAs hvordan han vil ha tingene. Men det er jo nettopp slike nye og solide golv, utviklet i samarbeid med Tegle. Dette kunder som gjør oss bedre. Vi trenger utfordringer, fastslår tåler 300 kg på kvadratmeteren, noe som er 100 kg over FKRA-konsulenten. dagens krav. Golvet legges på stålbjelker med 60 centimeters mellomrom, noe som også er en kvalitetsoppNYE FÔRINGSPRODUKTER justering i forhold til de 80 centimeterne som fram til nå Det ble en del skisser før Hausken var fornøyd, men han har vært normalen. Golvet skrus så fast i bjelkene, og ligger innrømmer gladelig: helt fast. – Skulle vi gått for min første skisse, ville innredningen ha – For oss er det viktig å trygge både mennesker og dyr. Vi blitt betydelig dyrere og mindre funksjonell. Innspillene fra har også sveiset fast hjørnene, for å sikre det ytterligere, Olav, som jo selv er sauebonde, gjorde at fôringsløsningene oppgir Hausken som er opptatt av å legge til rette for neste ble annerledes, noe vi er veldig godt fornøyd med. generasjon. Det nye sauefjøset er et stort løft for I samråd med Bringedal valgte han Feedbox og småbruket på Karmøy. FeedStation fra fôringsutstyrsspesialisten TKS på Jæren, – Vi har plass til 160 sauer her inne. som i flere tiår har utviklet fôringsutstyr- og materiell til – Men det skal vi ikke ha, kommer det kjapt fra Elisabeth. storfe, men som først for et par år siden ble utfordret av – Jeg ser for meg opp mot 130. For meg er det viktig at Felleskjøpet til å utvikle spesialutstyr for sauefjøs. Hausken saueholdet skal være drivverdig og ha bærekraft i seg. Min beskriver begeistret hvordan de kjører inn grôvforet og neste drøm er derfor å få kjøpt noe mer land, slik at vi plasserer det i de to feedboxene. ytterligere sikrer framtidig drift.

Feedboxen lukker døren bak sauen når den går inn for å spise kraftfôr. Etter fem minutter går døren automatisk opp igjen, om ikke sauen har valgt å gå ut før.

Olav er selv sauebonde, og har stort fokus på å levere kvalitet og funksjonelle løsninger for bonden.

Felleskjøpets kvalitetsgolv, utviklet i samarbeid med Tegle, skrus fast på stålbjelker med 60 centimeters mellomrom og tåler 300 kr per kvadratmeter.

Sauene hos Elisabeth og Åge Roald Hausken har fått en ny og mye bedre tilværelse i det nye sauefjøset på gården.

BLA OM VÅRT FELLESKJØP 7

P ROD U KTNYTT

Dyra lærte fort å like Feedboxen, levert av den norske fôringsutstyrsspesialisten TKS.

NY PRODUKTPAKKE PÅ SAU Det var i fjor høst at I-mek lanserte sine nye fôringsprodukter på sau, utviklet i samarbeid med den jærske fôrings utstyrsspesialisten, TKS. BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

Under navnene Feedbox og FeedStation ble FKRAs nye fôringsautomat og fôrkasse, lansert for norske sauebønder i fjor. FÔRINGSUTSTYRSSPESIALISTEN – Vi har forsåvidt levert en god del utstyr til norske sauefjøs i mange år allerede, men det har vært utstyr opprinnelig produsert for storfe. Dette er første gang vi har utviklet fôringsutstyr spesielt beregnet på sau, sier daglig leder i TKS, Tønnes Helge Kverneland, som satte stor pris på utfordringen fra Felleskjøpet. – Å få muligheten til å utvide fôringskonseptet vårt på denne måten, har vært en svært spennende og givende prosess som allerede har tilført oss mye ny kunnskap, sier han og understreker at de regner med å

8 VÅRT FELLESKJØP

jobbe med videre tilpasninger selv om flere allerede har tatt de nye produktene i bruk, som Elisabeth og Åge Roald Hausken. NORSKPRODUSERT VIKTIG Kverneland er mektig imponert over det nye sauefjøset og godt fornøyd med å se egne produkter i bruk. Han er imidlertid mest av alt interessert i å høre hvordan sauebøndene opplever at de fungerer. – Å benytte en norsk produsent til dette, er for oss et strategisk valg. Med TKS på laget har vi en lydhør og kompetent samarbeidspartner, som vi også kjenner fra andre produkter i FKRA og som vi har samarbeidet med over flere år, sier konsulent i I-mek sau, Olav H. Bringedal. TILPASSEDE KVALITETSPRODUKTER – Vi er forberedt på innspill om justeringer på disse nye produktene, noe vi også håper å få slik at vi med visshet kan si at vi tilbyr kvalitetsprodukter også til norske sauefjøs, sier Kverneland som også tilbyr skreddersøm. Salgskonsulent Olav H. Bringedal i I-mek sau jobber tett med TKS og tar fortløpende kontakt om kundene har spesielle ønsker og forbedringspunkter. – Selv om fôringsprodukter er vårt spesialfelt, er vi nye på spesialtilpassede

Olav H Bringedal fra FKRA og Tønnes Helge Kvernaland fra TKS, setter pris på samarbeidet.

produkter når det gjelder sau. I samarbeid med FKRA og sauebøndene selv, tror jeg vi skal kunne tilby noen av de beste fôringsproduktene på markedet, også for sauefjøs, mener Tønnes Helge Kverneland i TKS.

R E PORTASJ E

– Vi klekker kyllinger tilsvarende hele Rogalands befolkning hver eneste uke

Friske, fine kyllinger ved Hå Rugeri, som har en klekkeprosent på 87 prosent, noe som setter dem helt i verdenstoppen.

I løpet av året vil Hå Rugeri i Pollestadvegen på Jæren klekke kylling nummer 300 millioner. Rugeriet på Jæren har hatt en eventyrlig vekst siden oppstarten i 1996, men viktigere enn volumet er kvaliteten, og der regnes Hå Rugeri blant de fremste i verden. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hå Rugeri er ett av tre slaktekyllingrugerier i Norge og har opplevd en enorm utvikling siden starten i 1996, da bonde Jone Pollestad valgte å legge om driften fra produksjon av verpehøns til slaktekylling. I dag er sønnen, Arild Pollestad, daglig leder og eier 39 prosent av selskapet, mens faren har ti prosent og Nortura 51 prosent. EVENTYRLIG UTVIKLING – Ved oppstarten var målet å levere én million kyllinger det første året og så doble antallet i løpet av de neste fire, oppgir Pollestad. Ved utgangen av 2001 produserte Hå Rugeri sju millioner kyllinger, over tre ganger volumet de hadde forventet. Og slik har det fortsatt. Den foreløpige toppen ble nådd i 2013, da resultatet var 24 millioner kyllinger, mens de i år forventer et produksjonsresultat på 21 millioner.

– Vi er opptatt av å utnytte kapasiteten. Anlegget vårt er dimensjonert for mer, og derfor er målet å klatre høyere opp i årene som kommer, sier Pollestad. Grunnen til det relativt høye tallet i 2013 skyldes primært en avtale om å produsere rundt fem millioner kyllinger for Samvirkekylling på Østlandet. Likevel tror Pollestad at det er mulig å komme høyere for egen maskin. – Hva må til? – Folk må spise mer kylling. Så enkelt er det. HØYE HYGIENEKRAV Vårt Felleskjøp møter Pollestad sammen med samboer og administrasjonsleder, Ragnhild Reime Horpestad, i det nye, moderne administrasjonsbygget.

BLA OM

Selv om driften er automatisert, er menneskenes tilstedeværelse og årvåkenhet viktig for å sikre at eventuelle syke kyllinger ikke går videre i verdikjeden.

VÅRT FELLESKJØP 9

R E PORTASJ E

Etter at eggene har godgjort seg i rugemaskinene, klekkes små kyllinger ut i løpet av ett døgn.

Titusenvis av egg på lager, klare for de i alt 36 rugemaskinene hos Hå Rugeri.

Dyrevelferden settes i høysetet. Her er det sjefen sjøl som påser at alle kyllingene er friske.

Allerede før vi går inn i produksjonsdelen av bygget møtes vi av rugeriets strenge krav til smittevern. Spørsmål om vi de siste dagene har vært i kontakt med husdyr, om vi har hatt en infeksjon, vært utsatt for salmonellasmitte osv. må besvares. Deretter sluses vi inn i et rom der vi setter fra oss sko og henger av oss tøy for så å iføre oss hvit heldress. I neste rom får vi sko på beina før vi vasker hendene i spesialsåpe og til slutt med Antibac. – Vi tar alle forholdsregler og vel så det. En eventuell smittesituasjon vil kunne få enorme konsekvenser. Derfor har vi svært strenge krav til hygiene, forteller de to der vi går innover en lang, hvit gang på vei til ”egglageret” der akkurat nå et titalls stativer med tusenvis av egg på brett, tett i tett, står i påvente av å bli plassert i rugemaskinene. I RYGGMARGEN – Hvor mange? – 118.400, kommer det imponerende kjapt fra Pollestad, som nærmest har driften i ryggmargen. Han har vokst opp med

10 VÅRT FELLESKJØP

I klekkemaskinen omgjøres kurver med egg til kurver med små, lysegule kyllingnøster fra én dag til den neste.

næringen, noe han er overbevist om har betydning. – Selv om dette er vitenskap, dreier det seg også om erfaring og feeling, sier han og legger til at både faren og moren fortsatt er med i produksjonen og at flere av de 15 ansatte har vært med helt siden starten. – Vi har mye kompetanse her på huset. Farmor og farfar startet allerede i 1950 med å ruge verpekyllinger i kjelleren på heimehuset og utvidet etter hvert sammen med far, forteller han. En klekkeprosent på 87 prosent, plasserer Hå Rugeri helt i toppsjiktet. – Hva ligger bak slike resultater? KVALITET, KVALITET, KVALITET – Fokus på kvalitet! Og det gjelder i alt vi gjør, ikke bare her i huset men også i forhold til de vi samarbeider med. Ønsket om hele tiden å ligge i forkant, være i utvikling og følge med på hva som skjer i markedet, er også avgjørende. Vi betrakter eggene foran oss, som om ikke

lenge skal over i rugemaskinene. – Det beste er naturlig luft på lageret, slik at vi kan begrense bruken av kjøl og varme, kommenterer Pollestad og legger til at Jærens høye luftfuktighet og relativt beskjedne temperaturspenn, er gunstig for eggene. I det hele tatt er temperatur et viktig parameter i rugeriet. På lageret der vi nå står, skal den helst ligge på mellom 16-18 grader. De 36 rugemaskinene i rommet innenfor holder 100 grader Fahrenheit, som er cirka 37,7 grader. De minste rommer 57.600 egg, og de største dobbelt så mange. – Selv om alt er automatisert, overvåker vi kontinuerlig det som foregår i rugemaskinene der temperatur, fuktighet, CO2-nivå og vekttap på eggene er viktige parametre. I tillegg vendes eggene hver time, opplyser Ragnhild Reime Horpestad. TEKNISKE LØSNINGER Også når det gjelder det tekniske, stiller Hå Rugeri høye krav. Ifølge Arild Pollestad skal de benytte det ypperste av tilgjengelig

Kyllingene vaksineres før de går på bilen til bonden. Fargetilsetningen er gjort for at de nysgjerrige kyllingene skal pikke på hverandre og slik bli vaksinert.

Ragnhild Reime Hognestad og Arild Pollestad holder sammen både privat og på jobb.

FKRAs Maria Risdal, fagsjef fjørfe (t.v.), er i jevnlig kontakt med Hå Rugeri. Her sammen med administrasjonsleder i rugeriet, Ragnhild Reime Hognestad.

teknologi. For en tid tilbake måtte de for eksempel selge unna relativt nyinnkjøpte maskiner da de ikke holdt forventet standard. – Disse er nå i produksjon i Europa, legger Horpestad til, noe som bare understreker jærprodusentens ekstremt høye kvalitetskrav. Vi er kommet inn i klekkeriet, der gule, små nøster, som i går var egg, nå er på vei til lastebilen og kyllinghuset til flere av de 130 bøndene som Hå Rugeri leverer til, de fleste av dem i Rogaland, men også noen i Agder og Hordaland. Før bilen er det imidlertid noen flere ”stasjoner” som skal forseres. Først må eggeskallene fjernes, noe maskiner tar seg av, deretter settes kyllingene på båndet der tre medarbeidere sørger for at de av dem som ikke oppfyller kvalitetskravene, blir tatt ut. Dyrevelferden settes i høysetet.

hver gang. For 21 dager siden kunne denne kyllingen ha vært et speilegg. Det er ganske enkelt et under! Fra båndet lander alle de små kyllingene oppi nye kasser, 100 stykk i hver, nøyaktig tilmålt av maskinene før de til slutt får en vaksinasjonssprut over ryggen – i rosa. Kvalitetslederen påser at alt går riktig for seg og er en siste skanse i forhold til kvalitetskontroll. – Fargen er tillagt slik at kyllingenes nysgjerrighet trigges og de plukker på hverandre. Slik blir alle vaksinert mot koksidiose, som er en parasittsykdom i tarmen som kyllingene kan bli utsatt for. Vaksinen styrker kyllingens egen motstandskraft mot sykdommen, forklarer Ragnhild Reime Horpestad.

ET UNDER Arild Pollestad har tatt en av de nyklekkede kyllingene opp i hånda, - betrakter den. – Selv om vi har hatt millioner på millioner gjennom produksjonen, er det like utrolig

DET VIKTIGE SAMARBEIDET Hå Rugeri er, som en del av en større verdikjede, avhengige av sine oppalere og rugeeggsprodusenter. – De lokale samarbeidspartnerne våre er

håndplukket og gjør en kjempejobb slik at vi kan levere kvalitetskyllinger til kundene våre, påpeker Pollestad og legger til at FKRA i alle år har vært en god samarbeidspartner og en dyktig fôrleverandør til de oppalerne og rugeeggprodusentene de samarbeider med. Han påpeker videre at åpne kanaler, tillit, faglige og sosiale møtepunkter samarbeidspartnerne imellom er nøkkelfaktorer i forhold til Hå Rugeris plass i verdenstoppen. – Vi har alltid fokusert på samhold mellom oppalere og rugeeggsprodusenter, fordi vi er helt avhengige av hverandre. Svikter noe hos den ene, går det utover den andre. Derfor er det så utrolig viktig at vi løfter sammen og bidrar til at hver enkelt lykkes, for da lykkes vi alle, understreker han. – I tillegg gir det oss en god følelse å kunne levere våre daggamle kyllinger i de beste hender - til slaktekyllingprodusentene våre, som har et så stort fokus på produksjon og dyrevelferd at de igjen leverer kyllinger i verdensklasse til slakteriene, slår Arild Pollestad fast.

VÅRT FELLESKJØP 11

D E T SK J ER I FKR A

Arne Norland, produksjonsdirektør i FKRA.

Ny fabrikk:

Det er krevende å bygge nytt og samtidig kjøre full produksjon.

PÅ VEI INN I SISTE, AVGJØRENDE FASE

BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

På det meste har rundt 70 arbeidsfolk operert på fabrikkområdet til FKRA på Kvalaberg i forbindelse med etableringen av den nye fabrikken som skal stå ferdig over sommeren. – Det er krevende å bygge nytt og samtidig kjøre full produksjon, sier produksjonsdirektør i FKRA Arne Norland og innrømmer at tanken om ”worst case” enkelte ganger har forstyrret nattesøvnen. – Men vi har så gode folk at jeg stort sett sover svært godt, legger han til. GIGANTANLEGG FKRA har i dag Norges desidert største fôrfabrikk med en kapasitet på nærmere 380 tonn. Til sammenlikning har de fleste fôrfabrikker i Europa en kapasitet på pluss/

12 VÅRT FELLESKJØP

minus 100 tonn. Når det nye anlegget på Kvalaberg etter planen står ferdig i slutten av september, er det med en totalkapasitet på hele 560.000 tonn, 180.000 tonn mer enn dagens produksjonskapasitet, altså. – Det blir et kjempeanlegg som ikke bare innebærer en betydelig volumøkning, men som vil gi oss enda bedre forutsetninger for å kunne produsere kraftfôr av ypperste kvalitet, sier produksjonsdirektøren. DØGNDRIFT I SOMMER Men før de kommer så langt, skal

FKRA-organisasjonen gjennom den kanskje mest krevende delen av nybyggingsprosjektet. Fra og med 7. mai og ut september skal fôrproduksjonen som fram til nå har foregått i to blanderier, skje i ett, noe som krever døgndrift, ikke bare i ukedagene, men også i helgene. – Hvordan kommer bonden til å merke dette? – Vårt hovedfokus er å sikre at bonden får sine fôrleveranser. Akkurat i denne perioden vil nok bilene våre svinge inn på gårdstunet til andre tider på døgnet enn normalt, men

Det nye kontrollrommet er klar til å flyttes inn i. F.v Østen Bergøy, Arne Norland og Jo Erik Ryssdal.

Prosjektleder Jo Erik Ryssdal kan fortelle at prosjektet går etter planen.

det tror vi de fleste lever greit med. At vi i denne perioden ikke kan produsere alle spesialblandingene våre, er selvsagt beklagelig, men det viktigste er at vi kan produsere de volumene som kreves, til den samme, høye FKRA-kvaliteten kundene våre forventer. SVÆRT GODE FORBEREDELSER Grundige forberedelser er gjort. Risikoanalyser, kritiske faktorer, tenkelige og utenkelige scenarier, alt er planlagt og diskutert. – Men av erfaring vet vi at ting er ganske annerledes i felt enn på papiret. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en to ukers såkalt ”stresstest” av anlegget tidligere i år, der alt ble kjørt så tett opptil slik sommerens produksjonsløsning som overhodet mulig, både inni og utenfor produksjonslokalene. En svært ressurskrevende øvelse, men Arne Norland er ikke i tvil: – Å få anledning til å teste ut alle faktorer både inni og utenfor anlegget, var ekstremt nyttig og lærerikt. Det avdekket både styrker og svakheter med planene så langt, og vi

Norland er imponert over de ansatte i denne prosessen.

Vårt hovedfokus er å sikre at bonden får sine fôrleveranser.

endte opp med rundt 50 forbedringspunkter, som vi har jobbet med siden. SIKRER SPISSKOMPETANSEN For mange av de FKRA-ansatte blir denne sommeren preget av produksjonsomleggingen ikke bare når de er på jobb, men også når de har ferie. – Vi må sikre oss at vi hele tiden har den nødvendige kompetansen på plass dersom noe skulle skje. I FKRA har vi mye kritisk spisskompetanse, og denne må sikres. Norland er imponert over de ansatte, spesielt de som opererer i produksjonen og som allerede i lengre tid har måttet jobbe i rammer av unntakstilstand. – De har en forbilledlig innstilling og jobber utrolig godt, sier han. FOKUS PÅ PELLETSKVALITETEN Den gamle fabrikken som nå blir erstattet, har en gammel og lite rasjonell anleggsstruktur for dagens produksjonskrav, der sortimentet er betydelig større og flere av fôrvariantene har opptil 30 forskjellige ingredienser. – Anlegget fra 1960 er dimensjonert for

produksjon under helt andre rammebetingelser. Dette sammen med stadig flere krav til miljø og HMS, gjorde at det bare var et spørsmål om tid for når byggeplanene skulle iverksettes, understreker produksjons direktøren. Pelletskvaliteten er i fokus som aldri før, noe FKRA også har jobbet med i forbindelse med det nye anlegget. Vi kommer til å øke pelletsstørrelsen fra 3,5 til 4 millimeter. – På den måten blir det mindre støv, samtidig som vi har kontroll på at også den indre kjernen er helt tørr. Øker vi størrelsen for mye, kan vi risikere at kjernen ikke har rett temperatur, noe som kan slå ut i mugg når kraftfôret lagres, forklarer han. GODT FORBEREDT FKRA-organisasjonen er klar for en annerledes sommer. – Vi har tatt de forholdsregler vi kan, vi har testet, funnet forbedringspunkter og jobbet videre med dem. Nå gjelder det at vi fra og med 7. mai er ekstra fokusert på de kritiske punktene som er avdekket og hands on i enhver operasjon. Vi er forberedt.

VÅRT FELLESKJØP 13

Gode resultater på slaktegris

Foto: May-Linda Schjølberg

Nytt og forbedret slaktegrissortiment Vi lanserer nå et nytt og forbedret slaktegrissortiment. Tredelingen gir enkelt mulighet for skreddersydde løsninger, uansett fôringsmodell. Slik sikrer du optimale resultater i din besetning!

FORMAT Stjerne til besetninger med høy tilvekst og lavt fôrforbruk FORMAT Vekst gode produksjonsresultater med normalt fôrforbruk FORMAT Flex for de som ønsker høyt energiinnhold Ta kontakt med en av våre konsulenter på svin for gode råd og veiledning.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Nyh

et!

R E PORTASJ E

Her monteres hver enkelt plog, for hånd. Alle plogmodeller som innføres i produksjonen har gjennomgått en simulert levetidstest i ristemaskin for å påse at de tåler det de skal og vel så det.

TRYGGER ARBEIDSPLASSENE – Årets inngang har vært så god at vi allerede har oppjustert årets opprinnelige mål fra 3750 til 4100 plogsalg. Og mitt personlige mål er 4500, smiler administrerende direktør Magne Svendsen, som vi møter sammen med

key acccount manager Norge, Tor Skår og deres lokale samarbeidspartnere i FKRA, Jon Magne Torsteinbø og Gaute Risdal. Japanske Kubota, som overtok det jærske industrieventyret i 2012, valgte ved årsskiftet å kjøpe tilbake fabrikklokalene på Øksnevad, noe som for mange opplevdes som en bekreftelse på Kvernelands plass på Jæren i mange, mange år til. OMFATTENDE INVESTERINGER – Japanernes inntog brakte naturlig nok med seg en viss usikkerhet, og selv om de nye eierne så langt har investert rundt 400

ken t

rik

gf ab 0m

fjor solgte landbruksmaskinspesialisten på Øksnevad i Klepp rundt 3.500 ploger, alt fra enkle teigploger til avanserte GPS-styrte vendeploger. Kvernelandplogen er for lengst blitt et begrep i markedet: «Ingen over, ingen ved siden.”

n Ru

En av verdens største plogfabrikker ligger i Klepp på Jæren. Fra en enkel smie har flinke, framoverlente folk utviklet Kverneland til å bli en verdensledende redskapsleverandør. Samarbeidet med Felleskjøpet har vart i flere mannsaldre og blomstrer i dag som aldri før. BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

il Kverneland.

PLOGPRODUKSJON I MEDVIND enn

eske

r har s i n ar be

la i ds p

d ve

millioner i oppgradering av både lokaler og produksjonsutstyr, satt nok usikkerheten i hos flere. Tilbakekjøpet av fabrikklokalene fra de lokale investorene, var et viktig signal for oss, fastslår Magne Svendsen. Ifølge investeringsplanen skal nye millioner investeres i fabrikkanlegget på Øksnevad fram mot 2022. DYPTPLØYENDE JORDBEARBEIDING TILBAKE Felleskjøpet er eneleverandør av Kvernelandplogen til det norske markedet, et marked som er viktig for plogprodusenten. – Vi sitter på over 80 prosent av det norske BLA OM VÅRT FELLESKJØP 15

Tor Skar (t.v.) er Key Account Manager Norge og Magne Svendsen administrerende direktør i Kverneland Group.

Frode Tjemsland opererer en del av herdeprosessen og har nå hatt Kverneland som arbeidssted i 23 år.

FKRAs Gaute Risdal og John Magne Torsteinbø (gule vester) har solgt Kvernelands ploger i sitt system så lenge de kan huske.

Ivar Bore, med snart 30 års fartstid i fabrikken, monterer med nøyaktighet en av de større plogene.

Sveisearbeid er en av mange operasjoner i de 29 forskjellige arbeidsteamene på Kverneland-fabrikken.

Han går over plogen etter at den er montert for å påse at absolutt alt som skal være rødt er rødt.

markedet, oppgir Skar som i likhet med FKRAs Jon Magne Torsteinbø og Gaute Risdal ved maskinavdelingen i Klepp er godt fornøyd med at plogen selger godt. – Vi kan godt drive med redusert jordbearbeiding, men plogen kan vi ikke glemme. Ingen redskap slår plogen i mekanisk ugressbekjemping, innblanding av planterester og husdyrgjødsel, påpeker Risdal. For Kverneland har plogen stor betydning også rent profilmessig. – Vi ser det blant annet tydelig når vi gjennomfører undersøkelser ut mot bonden. De fleste vet at vi har Kverneland plog, men ikke alle vet at vi har et mye bredere produktområde opplyser Svendsen.

– Markedet svinger. Nå håper vi på mer stabile rammebetingelser over tid, slik at vi kan øke produktiviteten og få bedre lønnsomhet i selskapet, sier Svendsen og forteller at økt effektivitet er et prioritert mål i alle de 29 arbeidsteamene i produksjonen, der det i tillegg til effektivitetskrav i det enkelte team også jobbes med overleveringer teamene imellom. – Her har vi en god del å hente, mener direktøren. Med de siste års nye robotinvesteringer er til sammen er 40-50 roboter i sving, noe som ytterligere styrker effektiviseringsarbeidet. I tillegg er også betydelige investeringer gjort på forsknings- og utviklingssiden.

STORE MARKEDSSVINGNINGER Etter to relativt tøffe år, er Kverneland i gang med å ansette nye folk.

I KONTINUERLIG UTVIKLING I et av de nye byggene som er satt opp på fabrikkområdet, tett inntil hallen der røde og

16 VÅRT FELLESKJØP

Årlig går det med rundt 17.000 tonn 28.000 tonn.

grønne plogdeler monteres til ferdige ploger, jobber rundt 40 mennesker for å sikre at Kverneland beholder plassen som verdens beste plogprodusent. – Vi har vår egen stålmiks, begynner Tor Skår og forteller at mesteparten av stålet bestilles fra Tyskland, men at de også importerer fra Sverige og Finland. Stålet leveres i såkalte coils, som er store sylinderformede ruller av stål, hver med en vekt på cirka 14-15 tonn. – Et normalt årsforbruk hos oss ligger på rundt 16.-17.000 tonn. På det meste har vi vært oppe i 28.000 på ett år, legger han til. KLARE PRODUKTIVITETSKRAV Kverneland har utviklet sin helt egen patent på både stålmiks og herding, noe som er viktige bidrag til den unike posisjonen plogen har hatt og fortsatt har i markedet. I tillegg

Milepæler i Kvernelands historie 1879 Den første plogen er på utstilling i Stavanger og O. G. Kverneland mottar diplom.

1894 Kverneland spesialiserer seg i retning av tyngre landbruksredskaper for større gårder med hester. Hestetrukne ploger som Record blir utviklet i denne perioden. De ulike herdeprosessene er en helt avgjørende del for å kunne levere Kverneland-kvalitet.

1928 Kvernelands Silosvans introduseres. Høysvansen for traktorer utvikles av en lokal bonde og lisensproduseres av Kverneland.

1972 Kverneland AS blir et børsnotert selskap ved Oslo Børs.

1986 Lansering av Kverneland Packomat, som samordner pløying og harving i én operasjon.

n stål ved plogfabrikken på Jæren. Et år forbrukte de

kommer selve produktutviklingen, - å hele tiden følge med i markedet og være lydhør overfor kundenes ønsker. Den nyeste plogen utviklet ved plogfabrikken på Øksnevad i Klepp, kan for eksempel festes til traktoren som en tilhenger og fraktes gjennom rundkjøringer uten problem, forteller Skår. I dag er det Tyskland som bestiller flest ploger fra Jæren. Europa er det største markedet, men potensialet i Asia er enormt. Så langt i år har Kina bestilt 100 ploger og kommet med ønske om 50 til. – Vi kjører på det vi kan, sier Svendsen og tilføyer: – Fram mot 2020 skal produktiviteten opp med 30 prosent.

1993 Kverneland kjøper opp rotorharvprodusenten Maletti, S.p.A. i Italia.

1996 Oppkjøp av den nederlandske Greenland Group tilføyer kunstgjødselspredere til produktutvalget og kompletterer tilbudet innen grasprodukter.

1999 Varemerket Kverneland feirer sitt 125-årsjubileum. Kverneland har utviklet seg fra en liten lokal produsent til en ledende internasjonal fullskalaleverandør av landbruksmaskiner.

2010 Japanske Kubota kjøper opp Kverneland Group.

Ole Gabriel Kverneland etablerer en smie på Kverneland og kaller den ”O. G. Kvernelands Fabrik”. Han produserer ljåer.

1882 Den familieeide smia omgjøres til aksjeselskap for å finansiere videre utvikling og vekst. På denne tiden produserer selskapet hovedsakelig hestetrukne ploger og harver.

1910 Den første traktorplogen utvikles dette året.

1952 Vendeplogen lanseres, – verdens første vendeplog med automatisk steinutløser.

1983 Kverneland fusjonerer med Underhaug og tilføyer ballepakkere til Kvernelands produktportefølje.

1992 Kjøper opp Taarup Maskinfabrik i Danmark, noe som fører til videre utbygging av skiveslåmaskiner, river og vendere.

1995 Oppkjøp av Maschinenfabrik Accord i Tyskland, noe som gir et sterkt fotfeste innen såutstyr.

1998 Oppkjøp av RAU, Tyskland. Dette utvider Kvernelands produktutvalg med sprøyter.

2004 Kverneland Group kjøper opp 39% av aksjene i det italienske selskapet Gallignani SpA, som skal stå for produksjonen av det nye ballepresseutstyret. Gallignani ble i 2012 overtatt 100 prosent av Kverneland.

2012

VÅRT FELLESKJØP 17 Kilde: no.kvernelandgroup.com

NYE JOHN DEERE PÅ PLASS I KVINNHERAD

KU N D EB ESØ K

Det finst førebels berre om lag 10 John Deere 6250 traktorar i Noreg. At ein av desse står på tunet hos Arne Johannes Haugland i Uskedalen i Kvinnherad, BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG er ikkje til å undras over. Forutan mjølkeproduksjon og sau, driv bonden og hans to søner omfattande entrepenørverksemd med ein betydeleg maskinpark som sidan 1998 på traktorsida utelukkande har bestått av John Deere. JOHN DEERE PÅ SIN HALS – Kvifor slik godhug for dei grøne og gule? – Eg fall for den runde hytta allereie første gang eg såg den som liten gut, fortel eldsteson på garden, Tor Ove Haugland. – Ein John Deere med SG2-hytte, poengterer faren, som sjølv om han skyv sønene framfor seg når det gjeld maskinane på garden, også følgjer godt med i utviklinga. Så snart vårsesongen er i gang stiller han saman med Tor Ove og Stian på ulike oppdrag med jordtilarbeiding, og til sommaren er det fullt opp med slåing og raking for Arne Johannes og Tor Ove, medan Stian tek seg av pressa. Som broren sverje Stian til John Deere-maskinane, og berre dei. – Ein ting er at dei er gode å køyre, enkle og komfortable, men også historia fengjer meg. Av korleis éin manns engasjement har blitt til ei verdsfemnande verksemd med om lag 40.000 tilsette, seier han. Han fortel at han har lese heile John Deere-historia i to band, på engelsk. – Det seier i grunnen sitt, gliser han. POSITIVE VINDAR – Det er mange driftige folk her i bygda, slår Magnus Lunde Bakka fast. Han er salskonsulent for traktor og reiskap i FKRA. Han skryter av familien Haugland, der herr og fru stort sett tek seg av dyra på garden, medan sønene står i bresjen for entreprenørverksemda. Som elles i landet blir og bruka i Uskedal større og bøndene færre. – Da vi tok over i 1992, var det 19 mjølkebønder her i bygda. I dag er vi seks, opplyser Arne Johannes Haugland. – Men det er like fullt ein positiv trend i området her, held Lunde Bakke fram. – Jo, men det kjem an på neste generasjon, svarar bonden nøkternt.

18 VÅRT FELLESKJØP

JOHN DEERE PÅ SIN HALS «Like John Deere, I get better with time”. Kruset på bordet framfor oss er av rette slaget, det same er arbeidsbuksa til Stian, skiltet på låven, ja, til og med kulene på førre års joletre var merka John Deere, fortel FKRA-konsulenten smilande og opplyser at Haugland-brørne kjøpte den nye supertraktoren usett. – Ikkje mange gjer det, men desse karane set seg grundig inn i ting, og kjenner maskinane så godt at dei kan gjere det. Den splitter nye 6250en kom til Haugland for berre ein månads tid sidan. Plasten på sidesetet i traktorhytta er enno ikkje fjerna, sjølv om Stian allereie er i full gang med å gjere seg kjend med den nye maskinen som har eit hav av mogelegheiter langt utover det han så langt har vore van med. – Plastikken tek eg ikkje av før eg må, kjem det rolig frå han som køyrer mest av dei tre. SIKKERT VAL Den sist kome av gardens mange John Deere-maskinar er produsert i Mannheim og representerer det beste av det beste, fortel Lunde Bakka. – Her har dei og tinga alt av utstyr, legg han til. – Så dette er ein supermodell. Den har 300 hestar og kan dra tunge maskinar, noko som er viktig for entrepenørane i Uskedalen. – Vi snakka først om å skaffe oss ein 7R, nettopp på grunn av trekk-krafta, men fann ut at 6250en, som er mykje lettare, har ein betydeleg nyttelast og stor motorkraft. Den vil dessutan vere mykje lettare å selje vidare, meiner brørne, noko Lunde Bakka er samd i. NYE DEKK GJEV FLYT For Haugland-brørne var det viktig å sikra at den nye traktoren i tillegg til transport og trekk også skulle fungere optimalt i arbeidet på jordene. Michelin Machxbib-dekka som John Deeren blei teke inn til Noreg med, blei oppgradert til Michelin Axiobib for å oppfylle

krava om lågare lufttrykk og drivstoffbesparing ved vegkøyring. – Dekka kan gå heilt ned til 0,4 bar for å få betre flyteevne på jorda, opplyser Stian nøgd. Den ekstra kostnaden på 75.000 kroner er absolutt verd det. – Kva seier grannar og kundar til nyvinninga? – Mange er spente på korleis den vil fungere ute på jordene. Den er jo ein del tyngre enn traktorane vi vanlegvis køyrer, og med førre års regnfulle sesong friskt i minnet er det nok fleire som lurer på om denne traktoren blir for tung. Ifølgje Stian er det liten grunn til uro, ikkje minst på grunn av dei nye dekka. Traktoren er nok heller ikkje så tung som mange trur, dessutan, - så mykje regn som kom førre året var truleg unnatakstilstand, trur han. JAMN VEKST Entreprenørverksemda på garden har balla på seg. Det som starta med ein enkel pick-up-presse i 1988 har utvikla seg vidare til ein omfattande entreprenørverksemd som forutan rundballeproduksjon består av ulike former åkerarbeid, brøyting, murerarbeid, grøftegraving osb. Den nye traktoren på garden representerer ein ny generasjon traktorar med eit heilt nytt køyreoppsett der transmisjon og reiskapsstyring kan styras frå ein og same joystick. Traktoren er og fullt oppgradert og klar til GPS-køyring med automatisk styring og reiskapskontroll. – Den er avansert, kjem det roleg frå Stian som opp gjennom åra har verdsett John Deere sitt fokus på det enkle og komfortable. No jobbar han for å bli van med den nye køyrespaken.

RETT HEIM – Mest av alt handlar det om å finne nok tid til å setje seg inn i tinga, legg Lunde Bakka til. – Ja, og så gjeld det å lite på at dei funker, kjem det frå Stian som blei far for fjorten dagar sidan, og som ikkje lenger har fullt så mykje John Deere-tid som tidlegare. – Eg må vere litt heime og, småhumrar han. Magnus Lunde Bakka er ikkje i tvil om at den nye 6250en har kome til rett stad. – Desse vil finne ut av ting, og få stor glede og nytte av den nye traktoren. Det er sikkert!

Trekkapasiteten til den nye traktoren var viktig for brørne Haugland som allereie er i gang med å sette seg inn i alle mogelegheitene som ligg i den nye maskinen.

Det er Stian Haugland som i størst grad nyttar traktorane på garden, der den nye 6250en er ein av fire.

Tor Ove Haugland (t.v.) samen med FKRAkonsulent Magnus Lunde Bakka, som opp levde at kjøparane kunne minst like mye om den nye traktoren som han sjølv.

Fantastisk godt over blikk der Stian Haugland køyrer på vegar i Uskedalen. Med nye John Deere 6250 kan alle funksjonar bli styrt med ein og same styrespak, og mogeleg heitene er nærast uendelege.

Sidan 1998 har dei kun hatt John Deere maskinar på garden. Her er far Arne Johannes Haugland saman med Stian Haugland.

VÅRT FELLESKJØP 19

KU N D EB ESØ K

SLIK LØSTE BONDEN MANGELEN PÅ GROVFÔR Melkebonden i Bjerkreim valgte høsten 2017 å høyne kraftfôrdoseringen istedenfor å kjøpe overpriset grovfôr med usikker kvalitet, noe som ikke bare ga mer melk, men også bedre tilvekst. BETHI DIRDAL JÅTUN

Oddbjørn Ognedal (32) har basert driften på innkjøp av grovfôr og har sine faste leverandører, men i fjor høst, etter en av de fuktigste sesongene i manns minne, var det plutselig manko på rundballer. Han måtte ut i markedet for å få det han trengte. KNAPPHET PÅ GROVFÔR Han så imidlertid fort at prisen på rundballer var høyere enn kraftfôrprisen. – Prisene var helt oppi 800-900 kroner per ball, mot normalt 500 kroner, utbryter han. Når i tillegg kvaliteten var et usikkerhetsmoment og transportkostnadene et tillegg, var han klar for å tenke alternativt. Vi sitter rundt kjøkkenbordet hjemme på gården hos Oddbjørn og Laila Ognedal i Ognedal i Bjerkreim. Den unge paret var ikke sene om å starte planleggingen av robotfjøs da de overtok gården etter Oddbjørns far for to år siden, da med en melkekvote på 158.000 liter. I mai i fjor stod det nye fjøset ferdig, og nå sikter Oddbjørn seg inn mot rundt 350.000 liter i kvote. MÅ HA ØKONOMI I DET – Vi har foretatt store investeringer på gården og er selvsagt avhengig av inntekter deretter. Det er viktig å sørge for at hver ku melker godt og helst bedre enn den har gjort, sier den offensive bonden. Men å betale opp mot dobbelt så mye per ball for grovfôr med en kvalitet mest sannsynlig under pari, fristet lite. Ut fra egne beregninger ville regnestykket kunne bli bedre om han erstattet noe av grovfôrinntaket med kraftfôr, noe han valgte å diskutere med Felleskjøpet. NYTTIG FÔRSAMARBEID Telefonen fra Oddbjørn Ognedal ble satt pris

20 VÅRT FELLESKJØP

på av Ole Erik Aulstad, salgskonsulent storfe i FKRA, som oppfordrer flere til å følge Ognedals eksempel. – Å få anledning til samarbeide med bonden på denne måten, er berikende for begge parter, sier han og forteller at de startet med å ta prøver av grovfôret til Ognedal. – Det var litt under middels, men med mye fiber i grovfôret kunne vi strekke strikken lengre med kraftfôr i rasjonen. Ognedal benytter dessuten fullfôrvogn, som gjør det lettere å øke kraftfôrandelen i fôrrasjonen. FKRA utarbeidet en fôrplan som Ognedal etter hvert tok utgangspunkt i og justerte noe undervegs. I utgangspunktet var inntaket 3 kg Formel fullfôr per ku per dag i grunnblandingen. Denne vinteren gikk det på det meste 6 kg kraftfôr per ku per dag. – Jeg byttet over til FK Elite Fiber, som er en svært fiberrik kraftfôrblanding og som gjorde det mulig å gi relativt store rasjoner daglig, skyter bonden inn og understreker at han fortsatte med samme mengder kraftfôr av Energi Premium 80 i roboten som før kraftfôrøkning i grunnblandingen. IMPONERENDE TILVEKST Og resultatet? – Vi har aldri tidligere vært i nærheten av en slik melkeytelse. I snitt 34,5 liter per ku, noe jeg er utrolig godt fornøyd med, fastslår Oddbjørn Ognedal fornøyd. Nytt fjøs med melkerobot er selvsagt også en del av forklaringen, men bonden er ikke i tvil om at det nye fôrregimet har bidratt i positiv forstand. En vanlig innvending mot å høyne kraftfôrdoseringen på bekostning av grovfôret er blant annet at vomma kan bli sur, forklarer FKRA-konsulent Aulstad. Men i dette tilfellet ble vommiljøet til dyrene opprettholdt. Aulstad beskriver en overraskende fast gjødselkonsistens. – De bøndene som er våkne, legger inn litt ekstra innsats og følger med, får høyere ytelser og bedre resultater!

Aulstad er imponert over hva Oddbjørn Ognedal har fått til både når det gjelder melkeytelse og tilvekst som følge av fokus på fôringsregimet. – Oddbjørn har fått kvalitetstillegg på hver eneste okse. I tillegg har han rundt 100 gram høyere daglig slaktetilvekst enn snittet i Norge. Det er bemerkelsesverdig!

FAMILIEN MED Den unge bonden i Ognedal er hundre prosent engasjert i gårdsdriften og har i tillegg til melkekyr og okser, sauer, - og maskinstasjon sommerstid. Han anslår at han produserer rundt 10.000 rundballer i året. Kona, Laila (28), deltar i driften så mye hun kan. Men med åtti prosents stilling i barnehage, to små barn og et tredje på vei, er det begrenset hvor mye hun får tid til. Det er imidlertid tydelig at både hun og barna trives godt i det nye fjøset, der både Andrea (2,5 – snart 3) og Ola (5) gjerne sykler opp og ned gjennom fôrbrettet med kyr på begge sider. – Jeg var i utgangspunktet mest opptatt av maskiner, men nå merker jeg at jeg like gjerne velger å gå i fjøset for å måke og stelle som å vaske traktoren, smiler han. FAKTA

DETTE BLE GJORT n

Kraftfôrtildelingen ble økt fra 3 til 6 kg FK Elite Fiber, tilsvarende en kostnad på 10 kroner per ku per dag. Det nye fôrregimet medførte at 3 kg TS grovfôr per ku per dag ble spart, tilsvarende en rundballpris på 600 kroner ferdig levert på gården, med tilsvarende tørrstoff og kvalitetsinnhold som bonden hadde på sine egne rundballer. Regnskapet gikk med andre ord opp. Tilleggseffekten er imidlertid verdt å merke seg: Denne nye fôringsmodellen ga høy melkeytelse og en svært god tilvekst, som en bonus.

Bonden og FKRA-konsulenten utveksler ivrig erfaringene de har gjort seg med å gå ned på grovfôret til fordel for kraftfôr.

Kraftfôr iblandes også grovfôret som en del av det nye fôrregimet bonde Oddbjørn Ognedal testet ut med stort hell i vinter.

Den unge småbarnsfamilien overtok gården i Ognedal i Bjerkreim etter far til Oddbjørn for to år siden og har allerede investert i robotfjøs.

Ola (5) trives godt i fjøset, spesielt om han får sykle eller gjøre noe annet aktivt. Også Andrea (2,5) stortrives blant kyrne i det nye fjøset på gården.

– Å få anledning til å samarbeide med bonden på denne måten, er berikende for begge parter, sier Ole Erik Aulstad, salgs konsulent storfe FKRA.

– Jeg var i utgangspunktet mest opptatt av maskiner, men nå går jeg like gjerne i fjøset som å vaske traktoren, smiler Oddbjørn Ognedal (32).

Bonden ønsket ikke å betale så mye for vinterens grovfôr og økte heller kraftfôrrasjonen, noe som også resulterte i høy melkeytelse og tilvekst.

VÅRT FELLESKJØP 21

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Vær ein nysgjerrig nabo Det er ikkje sikkert at du er ein elendig nabo sjølv om det er lenge sidan du var på besøk i fjøset hjå dei rett over vegen. Søndagsskule var tilnærma obligatorisk på Varhaug i min oppvekst. Det hendte på søndagar med ruskevêr at far fyrte opp den alltid haltande, rattgirde Opel Rekorden og køyrde oss ungane fram til lokalet. I staden for å sitja i bilen på parkeringsplassen og venta på at Norges ungdom skulle få sin vekedose med grunnleggjande tekstar frå Midtausten, svinga han innom det næraste gardsbruket, spora opp bonden, og fekk ein halvtimes fjøs- og grisehussafari. Då han kom tilbake og henta oss, lukta det meir himmelsk i Opelen enn i søndagsskulelokalet. Kupeen og søndagskufta til far oste av ein blanding silo, ku og gris, miksa saman med røyk frå grovsnitta pipetobakk frå Tidemann i Oslo. I ettertid har eg tenkt at medan eg fekk stjerner i frammøteboka, sanka far jordiske, agronomiske studiepoeng hjå naboane, som på si side fekk eit slags tilsyn.

Det er med andre ord ikkje snakk om vond vilje, eller at norske bønder har blitt bitne av eit kollektivt sosialangstvirus. Landbruket har blitt ein del av den nye tida med fri ferdsel mellom folketette verdsdelar av varer, tenester, sopp, folk, virus, bakteriar og veggdyr.

Du kan ikkje lenger stikke inn i fjøset til naboen, gå i bingar eller på fjøsgangen og kommentera jur, kryss og hasar eller diskutera fôringsstrategi og avl.

Naboen skal helst ikkje ha besøk i fjøset lenger. Ikkje av vond vilje. På internspråket handlar det om smitteverntiltak mot fugleinfluensa eller Digital dermatitt. Det handlar om Corona, APP eller MRSA. Fotrote, trådpute eller SPF. Norske driftsbygningar er i ferd med å bli hermetisk lukka avdelingar.

22 VÅRT FELLESKJØP

Søndagsskule eller ikkje. Du kan ikkje lenger stikke inn i fjøset til naboen, gå i bingar eller på fjøsgangen og kommentera jur, kryss og hasar eller diskutera fôringsstrategi og avl. Du må i gjennom ei sluse eller to. I nokre tilfelle må du dusja og skifte klede, både når du skal inn og ut. Har du vore i utlandet, har du i tillegg karantenetid å følgja opp og kan ikkje ein gong gå inn i eige fjøs. Nabopraten blir teke i reiskapshuset. På låvebrua, via smarttelefonen eller ved kjøkenbordet. Men ikkje midt blant husdyra i fjøset.

Slikt blir det gjerne smittepress av, noko landbruket for lengst har teke konsekvensane av. Norge er landet med reinaste maten, beste dyrevelferden og lågaste antibiotikabruken. Slik vil vi gjerne at det skal vera i framtida også. Men då må einingane beskyttast mot smitte. Med andre ord, stengast meir av. Men om landbruket har blitt aldri så medvitne risikoanalysar og eige ansvar, har me mist noko. Dei som kikkar

oss i korta. Skryt av dei fine kyrne og skepsis til kor vidt den nye ventilasjonen i hønehuset fungerer optimalt, får du ikkje lenger frå han eller ho som har mest og best peiling. Naboen.

Det er mange som ønskjer å kikka oss i korta og stadig færre som har innsikt i norsk mat- og husdyrproduksjon. Openheit og kunnskapsformidling er viktigare enn nokon gong.

Landbruket består også av eit mangfald av bedrifter som driv med meir eller mindre same produksjonen. Opp gjennom åra har vore ei eineståande openheit mellom bruka. Det har bidrege til å bygga kunnskap. Det har inspirert til investeringar og forbetringar. Openheita og evna til å læra og læra vekk har vore blant dei sterkaste føremonene til dei tusenvis av landbruksverksemdene rundt om i landet.

Dørene inn til norske gardsbruk bør vera så opne som råd. Det er ei krevjande utfordring. Å vera ein nysgjerrig nabo, kan også vera krevjande i ein travel kvardag der kvar og ein av oss gjerne har nok å stri med på eige bruk. Men å bry seg og ta turen inn i tunet for ein prat, er ei haldning som bidreg til openheit og som gjerne må smitta flest mogleg i åra som kjem.

Å bry seg og ta turen inn i tunet for ein prat, er ei haldning som bidreg til openheit og som gjerne må smitta flest mogleg i åra som kjem.

VÅRT FELLESKJØP 23

R E PORTASJ E

Miljøberikelse:

Plattformene i kyllinghuset til Henning og Veronica Furenes på Kylles i Sandnes, er populære.

NÅR KYLLINGENE FÅR NOE – Vi hadde ikke forventet at de bittesmå kyllingene skulle komme seg opp på plattformene, men joda, de går rett opp, smiler Veronica Furenes, som sammen med ektefellen, Henning, sørger for at slaktekyllingene får BETHI DIRDAL JÅTUN noe å bryne seg på. De nær 24.000 kyllingene i kyllinghuset på Kylles i Sandnes kommune, deler broderlig og søsterlig på i alt åtte plattformer og seks strøbad. At dette er populære innslag er tydelig. Idet vi går inn døren til de i dag 18 dager gamle kyllingene er det rimelig fullt på plattformene som gir små forhøyninger i radene der snorbeine rekker av fôrskåler og drikkenipler fungerer som rad-delere. Strøbadene er i utgangspunktet vanskeligere for et utrent øye å se, men Henning peker på det som fremstår som mørkere områder langs veggene, med såpass mye strø at kyllingene nærmest kan grave seg ned eller klatre opp på strøballen som står i midten av det hele. Flere av kyllingene foretrekker også å pikke med nebbet på ballen, noe som bare gir mer strø å bade i. BOKSER OG BORDTENNISBALLER – Vi ser at de koser seg og har det godt, sier

24 VÅRT FELLESKJØP

Veronica som startet med egenutviklede miljøtiltak før de fikk på plass de mer forskriftsmessig anbefalte produktene for det som på fagspråket heter ”miljøberikelse til slaktekylling”, noe Nortura og Den Stolte Hane pålegger kyllingbøndene å ha. De miljøberikende tiltakende bidrar ikke minst til større aktivitet i kyllingflokken, og til variasjon i hverdagen. – Jeg begynte med store plastikkbokser fra Ikea som på et blunk ble fylt opp av lekende kyllinger. Etter hvert la jeg inn bordtennisballer, noe som også ga gjenklang i flokken, forteller Veronica. – Hvordan kom du på dette? – Jeg tror det var Astrid som først nevnte at kyllingene likte å grave seg ned (red. anm.: Veterinær Astrid Søyland Grødem). Jeg liker å prøve ut nye ting. Tidvis har hun også spilt musikk for kyllingene i huset på Kylles.

– De går lei etter fire-fem dager, men i starten flokker de seg rundt radioen og strekker hals for å følge med, ler hun. Det er ikke snakk om mange ukene før kyllingene har vokst seg så store at de er klare for slakt. Rundt 35 dager er de når slaktebilen kjører inn på tunet. GÅRDSUTVIKLING Henning vokste opp på gården som han overtok i 2014, for så vidt tidligere enn planlagt, men nye forskrifter gjorde at de skattemessige fordelene ved overtakelse på det tidspunktet var relativt store, og dermed ble det slik. Det nye kyllinghuset stod ferdig i 2014. – Hvorfor kylling? – Fordi jeg sa nei til mink, kommer det kjapt fra Veronica. Noe som med tanke på dagens landsbrukspolitikk jo må sies å være et lykketreff. Ikke for det, de fire første årene med slaktekylling har på ingen måte vært noen dans på roser. – Først kom krakket. Tilbudet var langt større enn etterspørselen. Deretter kom narasin-saken. Vi har så å si aldri hatt fullt hus her inne, før nå. Vi kan ta 24.000 kyllinger. Nå har vi tett oppunder det. Folk syntes de bygde stort i 2013-2014. Året

1: Mange av kyllingene storkoser seg i strøbadet, som også er et viktig trivselsmoment i kyllinghuset i Sandnes.

2: Henning og Veronica Furenes valgte å satse på kylling framfor mink, og bygde nytt kyllinghus i 2014.

3: Veronica drøfter forhold i kyllinghuset med Maria Risdal, FKRAs fagleder for fjørfe. 4: Maria Risdal, FKRAs fagleder for fjørfe, er fornøyd med det hun ser i kyllinghuset hos ekteparet Furenes.

Å BRYNE SEG PÅ etter at kyllinghuset på Kylles stod ferdig, var det hus til 40.000 kyllinger som gjaldt. Ting forandrer seg fort. – Tenker dere på utvidelse? – Ikke med det første. TONNEVIS MED FÔR De to er godt fornøyd med lønnsomheten i slaktekyllingproduksjonen. – Men så er også utgiftene store. Det går for eksempel et sted mellom 75 til 80 tonn fôr med for hvert eneste innsett, noe som utgjør rundt 400.000 kroner, forteller Henning. – Bare den siste dagen før slakting går det med fire og et halvt tonn fôr. Nå, når kyllingene er 18 dager gamle, er bøndene innom kyllinghuset to ganger daglig, - morgen og kveld. I starten er de imidlertid tettere på, - minst fem ganger daglig. – Men vi følger likevel med 24/7, påpeker Veronica og holder opp smarttelefonen. – Skjer uventede endringer, enten kyllingene spiser for lite eller drikker unormalt mye, er det viktig å sjekke opp hva som skjer. Enhver endring gir utslag på denne. Hun peker på mobiltelefonen. – Vi får beskjed både Henning, svigerfar og jeg.

MER Å GJØRE Plattformer og strøbad utgjør viktige trivselsmomenter for kyllingene. – Dessuten bidrar de til å styrke bein og skjelett, slik at dyrene får en bedre utvikling, påpeker Veronica. De miljøberikende installasjonene medfører imidlertid mer arbeid for bonden. – Alt skal holdes rent, også dette. Mellom innsettene skal hele huset vaskes grundig og desinfiseres, også plattformene. Henning anslår at det til sammen går med rundt 35 timer med høytrykkspyleren. Dagens kyllinger er halvveis i løpet. De er allerede store, men skal bli ganske mye større. – Dersom de spiser for lite, må vi regulere. Det er viktig å være på, sier de to som begge har jobber ved siden av gårdsdriften, - hun ved Sviland skole og han i Seldal Maskin. – Vi jobber ikke hundre prosent, så det går stort sett bra. Men det er veldig godt å ha far å spille på... Som først og fremst tar seg av sauene på gården, men som altså trår til i kyllinghuset om nødvendig. I tillegg starter de også opp med ammeku på gården. – Alt går om du bare vil, mener Henning, og det ser ut til at Veronica er enig.

FAKTA

MILJØBERIKELSE I KYLLINGHUSET

En miljøberikelse er et element, eller en ting, som settes inn i kyllinghuset for å imøtekomme dyrenes atferdsbehov, for å øke aktiviteten og stimulere til ulike atferder. n Studier har vist at tilgang på gode miljøberikelser har en rekke målbare positive effekter som forbedret beinhelse gjennom økt aktivitet, færre tråputeskader, redusert forekomst av skadelig fjørhakking, mindre fryktsomhet, og økt forekomst av ønsket aktivitet som strøbading, lek og utforskning. Dermed vil en biologisk relevant miljøberikelse gi bedre dyrevelferd, gjennom en bedret biologisk funksjon (friskere dyr), imøtekommede atferdsbehov og økt trivsel. n

(Kilde: Animalia)

VÅRT FELLESKJØP 25

FAGARTI KK EL

Mineralomsetning hos slaktekylling MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE

26 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Mineraler er en del av de essensielle næringsstoffene for husdyr. Disse uorganiske elementene spiller en kritisk rolle for at enzymer, hormoner og celler skal kunne fungere optimalt. Opptak av mineraler hjelper husdyr til å oppnå optimal ytelse og å nå deres genetiske potensial (Garrett, 2011). Det estimeres at så mange som 40, eller flere mineraler, har metabolske roller i ulike vev (Animal Nutrition, P. McDonald et al.). Mange av disse trengs i så små mengder at dyrene får dekket sitt behov gjennom råvarene i kraftfôret. Disse kategoriseres som mikromineraler. Er behovet større enn det som finnes i de store råvarene tilsettes ekstra mikromineraler, da som milligram per kilo. Andre mineraler, makromineraler, er det et langt større behov for til vedlikehold og vekst. I kraftfôr tilsettes disse i prosent, med andre ord i en større mengde enn mikromineraler. Slaktekylling, som er i vekst, har store krav til makromineralene kalsium, fosfor og vitamin D for å dekke behovet til skjelettet (L. Linares, 2011). Disse to mineralene omtales nærmere i denne artikkelen. Mineraler bindes til ulike andre kjemiske komponenter i råvarene. Hvor lett tilgjengelige de er for fordøyelse og opptak i tynntarmen varierer veldig. For å sikre et riktig nivå i kraftfôret tilsettes derfor ekstra mineraler. For fjørfe dekkes hele mineralbehovet gjennom innholdet i kraftfôret. Fjørfe har et minimumsbehov for vedlikehold og vekst, men det er ikke bare å «pøse på». I optimering tas det i tillegg høyde for at ulike mineraler påvirker hverandre. For mye eller for lite av et mineral vil påvirke opptaket av andre mineraler. Kalsium og fosfor påvirker for eksempel hverandre, og de er avhengige av vitamin D for opptak i tynntarmen. Et bilde av ulike interaksjoner mellom mineraler vises i figur 1.

Figur 1. Interaksjoner mellom mineraler (Organic minerals allow for greater absorption, J. Garrett 2011).

OPPTAK AV KALSIUM For at opptaket av kalsium i tynntarmen skal skje må et kalsiumbindende protein være tilstede. Det kalsiumbindende proteinet dannes når det er nok av den aktive formen av vitamin D, vitamin D3, tilgjengelig. Dette utgjør et transportsystem for kalsium. Et balansert innhold av mineraler i fôret er viktig. Opptaket av

kalsium påvirkes negativt dersom det er for høyt innhold av fosfor. Ved mangel på kalsium vil man finne et økt innhold av D-vitamin i blodet fordi kroppen prøver å øke opptaket. Likeså vil mangel på vitamin D gi redusert opptak av kalsium fordi transportsystemet blir mindre effektivt (Nutrition and Feeding of Poultry, M. Larbier and B. Leclercq). 99 % av kalsium i kroppen lagres i skjelettet. For mye eller for lite magnesium vil også påvirke opptak av kalsium fra tarm negativt. Høyt innhold av metta fettsyrer vil redusere opptak av kalsium, mens vitamin B1 forbedrer det. For mye kalsium vil redusere opptak av fosfor, magnesium, mangan, sink, jern og jod. Med andre ord – mineralbalansen er sammensatt (Linares, Aviagen, 2011). FOSFOR Fosfor er viktig for skjelettet og cellefunksjon. Fosfor bidrar til å vedlikeholde blodets pH og en betydelig del av beinmassen. Fosfor absorberes, som kalsium, i tynntarmen. Også her spiller vitamin D3 en viktig rolle for at fosfor skal absorberes over tarmveggen (Nutrition and Feeding of Poultry. M. Larbier and B. Levlercq). Fosforinnholdet i råvarene som brukes er kjent, men mye av fosforet er sterkt bundet som fytat. Derfor tilsettes fosfor som monokalsiumfosfat for å sikre en god nok tilgang på fosfor. Fosfor er en begrenset ressurs og vi ønsker derfor å gjøre så mye som mulig av fosfor i råvaren tilgjengelig for fordøyelse og opptak i tynntarmen. For å øke fordøyeligheten av fosfor tilsettes enzymer i fôret, nærmere bestemt fytase. Teknologien går fremover, og med mer effektive fytaser vil utnyttelsen av fosfor bli bedre, og behovet for tilsetting i kraftfôr lavere. Kalsium og fosfor «konkurrerer» om samme transportsystem for opptak i tynntarmen. En balanse mellom kalsium og fosfor er essensielt. Tradisjonelt sett prater man om et forhold mellom kalsium og fosfor på 2:1. Forholdstallet er i realiteten nyansert og påvirkes av fordøyeligheten i de ulike råvarene og bruken av enzymer. Hvordan sikres fôret slik at det inneholder nok kalsium og fosfor? Til slaktekylling er det små mengder som tilsettes sammenlignet med for eksempel til verpehøns, som har et mye større behov for kalsium. For å kontrollere at fôret inneholder riktig nivå av kalsium og fosfor, blir det utført ukentlige kontrollanalyser av ferdigfôr. Ønsker vi å kontrollere doseringen av enzym kan ferdigfôr analyseres for gjenfinningsgrad. Under optimering av kraftfôr tar man hensyn til totalinnhold i alle råvarene som brukes. I tillegg brukes ulike faktorer for fordøyelighet. Dette sier noen om hvor stor andel av kalsium eller fosfor i en gitt råvare som er tilgjengelig/fordøyelig eller som blir tilgjengelig ved bruk av enzymer. Kunnskapen om behovet for kalsium og fosfor er under stadig utvikling. Enzymer blir stadig bedre og man får bedre og bedre estimater på fordøyelighet av kalsium og fosfor. I optimering av kraftfôr brukes kunnskap vi får av avlsfirmaene, egne forsøk og forsøk som andre samarbeidspartnere eller råvareleverandører har gjort.

VÅRT FELLESKJØP 27

FAGARTI KK EL

God utvikling i slaktekyllingresultatene

FELTFORSØK, SAMARBEID OG TILBAKEMELDINGER Kraftfôret jobbes kontinuerlig med. I løpet av et år blir det gjennomført mange feltforsøk hos våre forsøksverter for å prøve ut ulike varianter av blandingene til slaktekylling. Vi samarbeider også med Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri om utvikling av kraftfôret. Sist, men ikke minst, tilbakemeldinger fra våre kunder er et svært viktig bidrag når vi jobber med å videreutvikle kraftfôrsortimentet.

28 VÅRT FELLESKJØP

1480

36 1420

35 34

1360

FIG 2:

2018 -01

2017 -12

2017 -11

2017 -10

2017 -09

2017 -08

2017 -07

2017 -06

2017 -05

2017 -04

1300

2017 -03

33 32

Slaktevekt FKRA Slaktevekt Rogaland Slaktealder FKRA Slaktealder Rogaland

Tråputepoeng, av 200 mulige.

35 30 25 20 15

Tråputepoeng Rogaland

10 5

-01 2018

2017 -12

2017 -11

2017 -10

2017 -09

2017 -08

2017 -07

2017 -06

Tråputepoeng FKRA 2017 -05

2017 -04

TRÅDPUTESCORE Når tråputescore registreres på slakteriet blir 100 føtter vurdert. De får 0, 1 eller 2 poeng. Får en fot karakteren 0 er det ingen tråputesår. Er karakteren 2 er tråputesårene alvorlige. Andre halvdel av 2017 har tråputepoengene hatt en fin nedgang. Det kan sees i Figur 2. Også her ligger nå FKRAs kunder bedre an enn gjennomsnittet. Gjennomsnittet for tråputepoeng har ikke vært så lavt tidligere som det har vært de siste par månedene. Lav tråputescore er sterke signaler på at strøbeddet er tørt, som igjen taler for at kyllingene lever i et trivelig miljø.

2017 -03

SLAKTEVEKTER Gjennom høsten 2017 og på nyåret i 2018 har flere parametere hatt en bra utvikling. Slaktevekt og slaktealder er vist i figur 1. Gjennom hele andre halvår 2017 har FKRAs kunder hatt bedre slaktevekt enn gjennomsnittet for Rogaland og Agder.

39 1540

2017 -02

Etter rundt to år med narasinfri produksjon, viser resultatene at norsk slaktekylling har en fantastisk kvalitet og er i stadig utvikling.

1600

2017 -02

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Slaktevekt (gram) og slaktealder (dager).

2017 -01

Tråputepoeng MARIAFKRA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE

FIG 1:

2017 -01

Resultatene på slaktekylling for FKRA sine kunder har Tråputepoeng over Rogaland tid hatt en svært positiv utvikling.

Gi kalven en god start

Rett fôringsstrategi gir økt lønnsomhet Vårt sortiment til kalv er tilpasset de fleste fôringsstrategier. Utvalget inneholder både kraftfôrblandinger, melkeerstatninger og tilskuddsfôr som er spesielt tilpasset kalvens behov. Figuren beskriver hvordan sortimentet er ment å brukes, slik at det blir lett å velge rett.

Tilskuddsfôr og bruksområder: RåmelkPluss Kalvepasta supplement

Tarmflora (diaré)

Pluss Friskus

Pluss Helmaks

Helmelksupplement

Pluss Saltbalanse storfe

Væskebalanse (diaré)

Grovfôr

Pluss Unikur Pluss Diakur

Melkeerstatninger:

Kraftfôr:

Pluss Alma Pluss Rosa (før Pluss Rustik) Pluss Stjerna (før Pluss Kavat)

Råmjølk 1

Har du spørsmål om kalvestell og fôring? Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på storfe.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

FORMEL Mysli Start (0-8 uker) FORMEL Kalv Natura Drøv Start (Økologisk)

12 Uker

R E PORTASJ E

Lovende utvikling I AM NUTRITION

Det er i dag ti år siden FKRA satte opp Europas største produksjonsanlegg innen tørrfraksjonering av gule erter, en produksjon som har krevd mye, men som nå synes å være i gode spor. BETHI DIRDAL JÅTUN

Erteprotein fra AM Nutritions anlegg i Hillevåg leveres i dag til hele verden.

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vegetarburger med erteprotein som kjøtterstatning her servert i FKRAs kantine i Hillevåg.

AM Nutrition framstår i dag som et tidsriktig selskap med naturlige produkter, en naturvennlig produksjonsprosess og en bærekraftig råvareproduksjon. Etter tøffe omstillingsår har selskapet bygget stein på stein, vunnet nye markeder og står nå foran en nytt, stort marked: Human Food. ERTER SOM KJØTTERSTATNING I kantina har de FKRA-ansatte ved hovedkontoret i Hillevåg nettopp fått servert vegetarburger med erteprotein som kjøtterstatning. Janne L. Årsvoll og Laura Gil Martens, henholdsvis leder for salg og marked og forskning og utvikling i AM Nutrition, forteller ivrig om alle de mulighetene som ligger i produksjon av mat der såvel fiber som proteiner og stivelse fra erten inngår. – Vi er på jakt etter store produksjonsselskaper som kan nyttiggjøre seg dette i sin matproduksjon, sier Årsvoll. For øyeblikket sonderer de markedet.

30 VÅRT FELLESKJØP

AM Nutrition startet med petfood. Nå står selskapet på trappene til Human Food-markedet.

MANGE MULIGHETER Til nå har utfordringen vært smaken av ert. Ifølge forskningslederen i selskapet viser det seg imidlertid at varmebehandling fjerner mye av denne. – I kjøtterstatningsproduktene kjenner vi den knapt. I pastaproduktene forsvinner den så snart kokeprosessen igangsettes. Mye tyder på at fibrene fra erten har en positiv innvirkning på diabetespasienter, folk med hjerte- og karsykdommer og mennesker med fedmeproblemer. – I samarbeid med IRIS kjører vi blant annet et forskningsprosjekt blant pasienter ved Universitetssykehust i Stavanger. Resultatene så langt synes å understøtte hypotesen om erten som helsebringende. Men prosjektet er ikke avsluttet, og vi har ikke endelig konkludert, understreker hun. VANSKELIG START Da den nye FKRA-fabrikken som skulle

Laura Gil Martens og Janne L. Årsvoll, leder for henhold

prosessere erten stod ferdig i Hillevåg i 2007, som Europas største i sitt slag, hadde råvareprisene steget såpass mye at fiskefôr industrien, som i utgangspunktet var hovedmålgruppen for den nye produksjonen, betakket seg. – Markedet var ikke villig til å betale den prisen vi måtte ha, sier Årsvoll enkelt. Et krevende arbeid med å finne nye markeder, bygge om produksjonslinjen og nedskalere virksomheten for så å bygge den opp igjen, begynte. Bedriften som i utgangspunktet bestod av 30 ansatte, hadde på det minste åtte i arbeid. I dag har AM Nutrition 24 ansatte og flere bein å stå på. STOR KAPASITET – Vi begynte å bygge oss opp på petfoodmarkedet og leverer i dag til hele verden, forteller de to og understreker at de på langt nær har hentet ut hele potensialet. I tillegg leverer de til fiskefôrindustrien og står altså

dsvis forskning og utvikling og salg og marked i AM Nutrition, er klare for å gå inn i Human Food-markedet, der potensialet er stort.

nå på trappene til ”human food”. – Vi har stor kapasitet. Fabrikken ble bygget slik at vi med relativt enkle grep kan åpne en produksjonslinje til og dermed doble kapasiteten, forteller Årsvoll. Dagens produksjonskapasitet er 75.000 tonn i året. Råvaren kommer i tankbåter, 3.000 tonn om gangen, som pumpes rett opp i siloen. MODERNE OG MILJØVENNLIG Fabrikken som ligger vegg i vegg med FKRAs øvrige fôrproduksjon i Hillevåg, representerer den nye og naturlige produksjonsteknikken for fraksjonering av erter. Tradisjonelt har splittelsen av erten til proteiner og stivelse blitt gjort ved hjelp av vann og kjemikalier. I Am Nutritions anlegg derimot splittes erten ved hjelp av luft og sentrifugalkraft, noe som både gir en naturlig og en langt mer miljøvennlig produksjon. – Produksjonsmetoden er naturvennlig og

produktene naturlige. I tillegg har erteplantene egenskapen til å fiksere nitrogen og føre det ned i røttene, noe som gjør at behovet for kunstgjødsel blir langt mindre. Dette gjelder også når samme jord benyttes til dyrking av andre planter, påpeker Årsvoll som sammen med Martens besøker kunder over hele verden. FORSKNING OG UTVIKLING VESENTLIG – Vi møter ofte mennesker med høy teknologisk kompetanse, de som kjenner produktenes egenskaper og som vet hva som kreves. Kompetanse på dette området er helt avgjørende, og derfor er det så viktig at vi to møter kundene sammen, påpeker Årsvoll. Martens, som er veterinær, har også en doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Bergen. – Den faglige tyngden er helt avgjørende i møter med sterke miljøer i blant annet Tyskland og USA, forteller de to.

Martens påpeker at AM Nutritions satsing på forskning og utvikling, åpner dører. – Det har vi erfart flere ganger. AM Nutrition er høy profilert i FoU-miljøet lokalt, men også internasjonalt. Vi blir ofte invitert til å delta i høyprofilerte tekniske forum sammen med store multinasjonale aktører som blant andre Unilever, General Mills og Cargill, noe som ytterligere posisjonerer oss som selskap. Am Nutrition samarbeider også i stor grad med Nofima, Iris, Sureaqua konsortium, Stavanger Universitetssykehus, NMBU (Ås) og NIBIO og har de siste årene opplevd en økning i såvel omsetning som volum. – Vi håper at denne utviklingen skal fortsette. Vi skal i alle fall gjøre vårt, og så har vi et team som alle er villige til å gå den ekstra milen som kreves for at vi skal lykkes.

VÅRT FELLESKJØP 31

FK SENTER KRISTIANSAND >>>

Christian Ropstad er ny assisterende butikksjef ved FK-senteret i Kristiansand. STIHL-sortimentet i butikken utvides stadig med flere nye produkter.

Snart vår I BUTIKKEN I butikken på FK-senteret i Kristiansand er forskjellen på januar-februar og mars-april stor. Christian Ropstad, assisterende butikksjef i butikken i Kristiansand, står ved STIHLveggen innerst i lokalet og omrokkerer på motorsager, skogsryddere, hjelmer og hansker. – Vi gjør plass til nye produkter, ivrer han og legger forklarende til at de framover kommer til å få et enda bredere utvalg i STIHL. – Skogsprodukter er et viktig område for oss, fastslår han.

GØY MED KUNDEKONTAKT Årets to første måneder har for hans del i stor grad gått med til å gjøre seg bedre kjent med varegrupper og sortiment og til å flytte om på ulike produkter slik at butikken fremstår ryddig og oversiktlig. Han begynte i jobben i januar i år og gleder seg til lysere tider, - for da kommer også kundene.

32 VÅRT FELLESKJØP

– Januar og februar er stille måneder, men i månedsskiftet februar-mars, begynner ting å skje, smiler Ropstad som på ingen måte er ny i FK-systemet.

ALLTID I BUTIKK – Jeg har vært i Felleskjøpet i vel åtte år. Først i Mandal-butikken, så i butikken i Sørlandsparken og nå her. Han har jobbet i butikk siden han var 15. På Clas Ohlsson og Shell før en stillingsutlysning lokket ham til Felleskjøpet. – Det er kundekontakten jeg liker aller best. Jeg er god til å prate, smiler han bredt før han mer alvorlig legger til at han liker utfordringer og den variasjonen butikkjobben gir, ikke minst på grunn av kundene. – Ingen dag er lik. Jeg vet aldri hvordan den neste blir, sier han. MEST PROFFKUNDER Mens Felleskjøpet-butikken i Sørlandsparken, der han sist jobbet, først og fremst betjener privatkunder, består kundegruppen ved FK-senteret i langt større grad av proffkundene; bønder og entreprenører.

Nå blir senteret mer synlig. Butikksjef Jens Helle Wikstøl forteller at de har bestilt et stort LEDskilt som skal monteres på taket.

– Og kommunen. De er en viktig kunde for oss, tilføyer han. Proffkundene vet å finne FK-senteret i Kristiansand som ligger bare en liten avstikker fra E18, ikke langt fra Biltilsynet. Men privatkundene finner sjelden veien. I motsetning til FK-sentrene i Klepp og Haugesund, som ligger tett på fartsårer der flere tusen biler i døgnet passerer, ligger FK-senteret i Kristiansand på et industriområde der få, om ingen bare kjører forbi. VIL BLI MER SYNLIG – Vi jobber med å få privatkundene mer på banen. Butikksjef Jens Helle Wikstøl er nettopp ferdig med driftsog markedsmøtet i andre etasje, der de har planlagt årets aktiviteter, og forteller at de blant annet har kjøpt et stort ledskilt som skal monteres på taket av bygget, noe som forhåpentligvis vil gjøre det lettere for nye kunder å finne fram. – Så skal vi sørge for at de som kommer får den beste service, fastslår han, noe også Christian Ropstad og de tre øvrige i butikken skriver under på.

Mye skjer i serviceskranken De to medarbeiderne i serviceskranken lar seg ikke affisere av at selgeren fra Viking demonstrerer den nye robotklipperen utpå golvet foran dem. Maskinhallen vegg i vegg med butikklokalet på FK-senteret i Kristiansand innbyr til prat. En sittegruppe med bord er plassert like innenfor inngangsdøren, til høyre for skranken står et par høye bord med tilhørende stoler, ja, endogtil ved skranken er et par stoler plassert slik at de som kommer kan sette seg nedpå. Kaffen er heller ikke langt unna, og den byr gjerne Fred Andersen fra Grimstad, som akkurat nå sitter i en telefon, på. BEGYNTE Å SKRU Han har jobbet i Felleskjøpet siden 1986 og må vel kunne sies å være garva i gamet. Med bred erfaring fra ulike områder i organisasjonen, har han mye å svare med når kunder eller egne servicefolk ringer inn. Han begyte på verkstedet og fikk etter hvert også fagbrev. – Savner du å skru? – Det hender, men jeg trives veldig godt her også. Sammen med kollegaen setter han seg i bilen i Grimstad ti på halv sju hver morgen. – Da er vi her,- klar til arbeidstart klokken sju, smiler han og legger til at de kjører én uke hver. Det er fint å kunne dele på kjøringen. FEM SERVICEBILER Han trives med oppfølgingen av egne servicefolk på den ene siden og kundene på den andre. – Vi jobber etter en ukeplan, noe som fungerer utrolig godt. Jeg legger inn oppdrag på hver av de fem servicebilene utfra de kundetelefonene jeg får, og etter hvert som servicefolka melder inn sine oppdrag sørger jeg for at de blir registrert og plassert så sinnrikt som mulig. De fem servicebilene dekker hvert sitt område i Vest- og Aust-Agder. Helt opp til Hovden. – Det er lange avstander. Av de tre FK-sentrene er det nok vi som kjører desidert mest. MANGE FASTE KUNDER Serviceskranken på FK-senteret i Kristiansand er sentral. Folk er stadig innom. En av dem er Lars Gunnar Retterholt i Iveland Anlegg. Han er på jakt etter slitestål til snøfreseren. – Vi hadde et enormt snøfall for noen uker siden, som blant annet gjorde at flere

Viking robotklipper demonstreres for en gruppe FKansatte ved FK-senteret i Kristiansand denne dagen.

husstander var uten strøm i flere dager, forteller han mens han studerer produktet han har fått. – Jeg skulle hatt litt bolt også... Du har ikke de svarte, 8.8, - eller var det 10.9…?

Fred Andersen fra Grimstad koordinerer kundehenvendelser og servicebiler fra sin plass i serviceskranken.

De finner til slutt utav det, og Retterholt er godt fornøyd. Han er en av de mange, faste kundene ved FK-senteret i Kristiansand. I ENS ÆREND Det samme er Tellef Honnemyr, pensjonert bonde fra Iveland, som har sittet en times tid på traktoren for å komme til senteret i Kristiansand i dag. – Jeg har et spesielt ærend i dag, betror han oss. – Jeg har bestilt plog. Han sirkler rundt serviceskranken, kikker på noen produkter i hyllene, bivåner demonstrasjonen med robotklipperen utpå golvet og fanger opp det meste av det som foregår. – De ville visst ha litt tid på seg, - til å montere. – Det er god service på Felleskjøpet, kommer det fra entreprenør Retterholt som er på vei ut. – Det er derfor vi går her. Han smiler enda bredere. VERKSTEDDIALOGEN – Kan du ta med denne inn? Fred gir en av verkstedgutta en pakke som et bud nylig satte fra seg i ene enden av skrankedisken. – Får dere tatt plogen til Tellef? fortsetter Fred. – Jeg står midt oppi en oljelekkasje bak her, men skal gå i gang med plogen så fort som råd er.

Lars Gunnar Retterholt i Iveland Anlegg jakter slitestål til snøfreseren og er storfornøyd med servicen.

Mangeårig FKRA-kunde, Tellef Honnemyr, skal få plog til traktoren sin i dag.

VÅRT FELLESKJØP 33

FK SENTER KRISTIANSAND >>>

Drifts- og markedsgruppa planlegger årets aktiviteter der vårdagen i mars er først ut.

Stort markedspotensiale I møterommet i andre etasje planlegger driftsog markedsgruppa ulike aktiviteter som de håper skal trekke flere kunder til senteret.

– Bare i Vågsbygd, som er vårt umiddelbare nærområde, bor rundt 25.000 mennesker. Og på Slettheia, like bak her, bor også flere tusen. Vi har et enormt potensiale, mener verkstedleder Tarald Fuskeland, som sammen med Inge Liene, salg traktor og redskap, butikksjef Jens Helle Wikstøl, Ola Stene, kraftfôr og John Magne Torsteinbø, salgssjef i

FKRAs maskinavdeling, har diskutert seg fram til flere markedsframstøt utover året. Det første er ”Vårdag” i mars, et opplegg de kjørte for første gang i fjor.

HUS-OG-HAGE-FOLK – Planen er å gjennomføre vårdagen tre år på rad og så se på utviklingen, sier Fuskeland. – Vi kommer til å kjøre en helside i Fædrelandsvennen, med gode tilbud og aktiviteter, legger butikksjefen til. Hus og hage, - det er her driftsog markedsgruppa tenker at de i første omgang må posisjonere seg. – Her har vi muligheten til å nå mange. Forholdene ligger godt til rette for at flere kan velge oss. Veien er kort fra E18, vi har stor

LAGERET PÅ STELL Leiv Edvard Meling har iført seg varmedressen i dag. Litt over ti minusgrader krever mer polstring enn ellers, i alle fall når man i stor grad oppholder seg ved åpen port. Meling bestyrer lageret og sørger for at kundene får det de har bestilt og betalt for. – Jeg har ansvar for beholdningen av kraftfôr, frø og gjødsel, forteller han der vi står mellom påfallende ryddige reoler i det omfangsrike lokalet med god høyde under taket og med et golv like rent og ryddig som i butikken innenfor. STILLE FØR STORMEN – Du holder god orden. – Nå ja. Han smiler. – Kommer dere etter påske, ser det nok ikke så strigla ut. Det er litt stille før stormen akkurat nå. Han får nye leveranser inn hver eneste dag. – Legger kundene inn bestillinger hos deg, eller handler de fleste stort sett på dagen? – Det siste.

34 VÅRT FELLESKJØP

PRATEN VIKTIG – Det må bli nesten litt familiært her på lageret. Jeg regner med du har ganske mange faste kunder? – Det stemmer. Noen liker å slå av en prat, og er det forholdsvis rolig, kan vi tidvis stå en god stund. Jeg tror en del bønder savner den sosiale biten og trenger noen å snakke med. Har jeg tid, gjør jeg gjerne det, smiler han idet en bil stopper utenfor. Han tar godt imot kunden og de to forsvinner inn mellom reolene. Meling nøler ikke. Han kjenner sitt lager og vet nøyaktig hvor han skal finne produktet kunden skal ha.

Han vet nøyaktig hvor han skal finne varen kunden er ute etter.

og god parkeringsplass like utenfor, og vi ligger gunstig til i forhold til bomringen, fortsetter butikksjefen. NYE TING Mange velger Felleskjøpet når de skal kjøpe fôr og utstyr til kjæledyrene sine. Men mange velger også andre. Et mål er å få flere til å velge FKRA når de skal handle mat til kjæledyrene sine. – Vi er dessuten blant de største på hengere her i området, - og har et rikholdig delelager. – Stadig flere kommer innom både for råd og hjelp, legger han til.

Leiv Edvard Meling ser ut til å ha stålkontroll på lageret av kraftfôr, frø og gjødsel produkter.

–Jeg ville ikke ha jobbet noen annen plass Tommy Ågedal fra Iveland begynte som lærling i 2005. I dag jobber både han og broren i verkstedet ved FK-senteret i Kristiansand. Idet vi kommer inn er han i ferd med å tippe hytta på en Jon Deere. Tommy jobber mest med traktorer. Og selv om han liker veldig godt å skru, er det ikke første og fremst det som er grunnen til at han ikke en eneste gang har lekt med tanken om å bytte jobb. GODT FELLESSKAP – Arbeidsfellesskapet er utrolig godt her. Og vi tar oss i å nikke bekreftende til utsagnet som om vi vet hva han snakker om, noe vi ikke gjør. Vi har faktisk ingen anelse. Men det kjennes godt å komme inn i verkstedet. Såpass kan vi si. Verkstedleder Tarald Fuskeland er stolt over gjengen sin. – Vil dere ikke snakke med noen lærlinger? Simon Follerås og Jon Homme Paulsen, begge 18 år, begynte som lærlinger i august i fjor. Kommer begge fra gård og er svært godt fornøyd med læreplassen. – Har dere lært mye på de månedene dere har vært her? – En del, kommer det beskjedent fra de to. – Nå må dere ikke være smålåtne, gutter. Vi er veldig godt fornøyd med begge to. De er rett og slett topp. Vi kan sette dem til jobber allerede, - uten problem. RIFT OM LÆREPLASSENE Fuskeland forteller at det er rift om læreplassene i verkstedet på FK-senteret. – Mange søker seg hit. Vi er heldige. – Hvilke kriterier bestemmer i valg av lærlinger?

– Vi verner om arbeidsmiljøet vårt, - derfor er det utrolig viktig for oss at lærlingene passer inn i gruppa. Dernest er det kundekontakten. Disse to, som begge kommer fra gård, går dessuten rett inn også blant kundene. De snakker samme språk og forstår kulturen.

Tommy Ågedal fra Iveland er ikke i tvil: Han har den beste arbeidsplassen.

HØY KUNDETILFREDSHET De er totalt 16 mann tilknyttet verkstedet, - ti mekanikere, to lærlinger og fire i administrasjonen av det hele. – Vi skårer godt på kundeundersøkelsene. Mange gir oss fem eller seks i sin vurdering. Sist gang endte vi med et snitt på 5.1, og det er bra, smiler verkstedlederen. – Det betyr ikke at vi slår oss til ro med det, men det viser at vi gjør noe riktig. DELEGURUEN Anders Mydland har kjørt helt fra Flekkefjord for å få tak i en del til sin John Deere-traktor. – Jeg drar som regel alltid hit, sier han mens Roger Liestøl leter seg gjennom dokumenter og henter fram bilde etter bilde på dataskjermen. – Er det denne? – Ikke helt. Om de kommer helt til mål, er sannsynlig. Ifølge verkstedlederen er Liestøl selve ”deleguruen”, noe Mydland skriver under på. – Han får mye skryt, ja.

Verkstedleder Tarald Fuskeland skryter av arbeidsgjengen sin i verkstedhallen.

Det er rift om lærlingeplassene ved verkstedet på FK-senteret i Kristiansand. Simon Follerås (t.v.) og Jon Homme Paulsen er blant de heldige.

Anders Mydland (t.v.) har kommet fra Flekkefjord for å få tak i en del til sin John Deere. Her får han hjelp av Roger Liestøl, eller ”deleguruen” som verkstedlederen kaller ham.

VÅRT FELLESKJØP 35

FAGARTI KK EL

STØTTEFÔRING ETTER LAMMING ER LØNNSOMT ÅDNE UNDHEIM

MAY-LINDA SCHJØLBERG

I distriktet vårt på Sør-Vestlandet har ein vanlegvis tidlegare lamming enn i resten av landet. Dette er ein fordel som gir oss høve til å vera tidlegare på marknaden då prisane er høgast.

Lamma har stor evne til tilvekst den første tida, og det er godt dokumentert at god tilvekst i starten fører til høgare tilvekst gjennom heile beiteperioden. Det er difor stadig fleire som vel FORMEL Sau Ekstra til søyene etter lamming. Ved å utnytta mjølkeevna til søyene maksimalt, får ein høgare tilvekst på lamma i sugetida som igjen gir høgare tilvekst på beite. I tillegg vert lamma tidlegare slaktemodne og dei får ein høgare pris. RÅMJØLK RASKT OG RIKELEG Kontroll på opptaket av råmjølk dei første timane er den sikraste nøkkelen til god tilvekst. Rutinane til røktaren gir store skilnader i resultata i sauehaldet. Minst 2 dl råmjølk innan 2-4 timer og 2 dl per kg levandevekt det første

36 VÅRT FELLESKJØP

døgnet er den beste forsikringa for den framtidige helsa til lamma. Det betalar seg godt å støttefôre òg dei beste lamma om våren. Å dekkje trongen søya har til næring før og etter lamming må vere førsteprioritet, men søyene har ulik mjølkeevne og mjølkekurve. Fleire forsøk syner at opp til 400 gram i dagleg tilvekst på våren fører til høgare daglig tilvekst på sommarbeite. Difor gjev det ekstra utteljing å sikra høg vårtilvekst. For svakfødde lam har vi fått tilbake i handel høgenergipulveret Pluss Amigo. Dette kan gjevast like etter råmjølka. For å sikre tidleg opptak av kraftfôr, bør det støttefôrast med FORMEL lam (vår) ein stad utan tilgang for søya. Eit slikt lammegøyme må vera lunt og trekkfritt og kraftfôrrestar må skiftast ut kvar dag. Lamma vil læra å ta opp fôret av kvarandre. Ved å blanda FORMEL Mysli Start med FORMEL Lam dei første 8 vekene, vil myslien vera med på å utvikla drøvtyggjarfunksjonen til lamma tidlegare. Lam som er vende til kraftfôr inne vil vera enkle å tilleggsfôra på vårbeite, og kan dermed sikra tilveksten om våren dersom vårbeite sviktar. Lam frå søyer med høg mjølkeevne vil ta opp mindre kraftfôr, men også desse vil ha ein styrke av å kunne utnytte beite betre når mjølka minkar.

– produkter til sau og lam – produkter til sau og lam

Pluss Sau

• Pelletert Pluss Sau • Allsidig tilskuddsfôr Pelletert • Ikke tilsatt kopper • Allsidig tilskuddsfôr God smakelighet Ikke tilsatt • Vekt 25 kg kopper • God smakelighet • Vekt 25 kg

Pluss E-konsentrat Pluss • Inneholder 15 000 E-konsentrat mg Evit/kg

Pluss Sau Appetitt •Pluss PulverSau Appetitt • Allsidig tilskuddsfôr

Pluss VM-blokk sau VM-blokk •Pluss Allsidig tilskuddsfôr sau som stein i bøtte

Pluss Mineralstein sau Mineralstein •Pluss Allsidig tilskuddsfôr sau som stein

Natura Minovit sau Minovit •Natura Økologisk allsidig sau tilskuddsfôr

Pluss Saltslikkestein, hvit og rød Plussikke SaltslikkeHvit: tilstatt kobber hvittilog rød •stein, Anbefales sau

Pluss Energibalanse Tørr Pluss Energi • Begrenser risiko balanse Tørr for ketose

Pluss Ulla

Pluss Maia

Pluss Lambert

Pluss Saltbalanse og Pluss Diakur Pluss Saltbalanse • Diettfôr forebygger og Diakur ogPluss behandler fordøy

Pulver • Ikke tilsatt kopper • Allsidig Tilpassettilskuddsfôr fri tilgang Ikke tilsattgitt kopper • Anbefales i • Micro Tilpasset fri tilgang feeder fôrings • automat Anbefalestilgitt saui Micro25 feeder • Vekt kg fôrings automat til sau • Vekt 25 kg

Allsidig tilskuddsfôr • Ikke tilsatt kopper steinfri i bøtte • som Tilpasset tilgang Ikke tilsatt • Vekt 22,5 kgkopper • Tilpasset fri tilgang • Vekt 22,5 kg

• Mjølkeerstatning Pluss til lamUlla og kje • Mjølkeerstatning 24% protein, 24% fett til lam og kje • Høg tilvekst • Spesielt Inneholder 15 000 aktuelt siste • Begrenser Energirikt risiko 24% protein, 24% fett • Samme produsent og mg Evit/kg for ketose 68 uker før lamming tilskuddsfôr • produktegenskaper Høg tilvekst Spesielt aktuelt siste • Anbefales Energirikt å gis • 25 gram/søye/dag • som Samme produsent tidligere Pluss og 68siste uker6før lamming tilskuddsfôr de ukene sammen med produktegenskaper Pontus, men med • anbefales 25 gram/søye/dag • kraftfôret Anbefales å gis til søyer som tidligere Pluss en viss andel norsk de siste ukene med fra 6 med tre 6eller flere • sammen 50 gram daglig Pontus, men med melkeråvarer og til anbefales til søyer kraftfôret lam uker før lamming til 3 en viss andel norsk betydelig lavere pris med 20 tre kg eller flere • uker 50 gram fra 6 • Vekt etterdaglig lamming melkeråvarer og til 25 kg lam uker før lamming til 3 • Vekt • Vekt 25 kg betydelig lavere pris • Vekt 20 kg uker etter lamming • Vekt 25 kg • Vekt 25 kg

Pluss Bolus Sau

• Mikromineral Pluss Bolus Sau tildeling på beite • når Mikromineral det ikke er mulig tildeling på beite å tildele allsidig når det ikke er mulig tilskuddsfôr. allsidig •å Tiltildele sau over 45 kg tilskuddsfôr. • Til sau over 45 kg

Allsidig tilskuddsfôr • Ikke tilsatt kopper steinfri tilgang • som Tilpasset Ikke tilsatt • Vekt 15 kg kopper • Tilpasset fri tilgang • Vekt 15 kg

• Mjølkeerstatning til Pluss Maia lam og kje som • Mjølkeerstatning til inneholder mjølke lam og kje som råvarer fra Norge inneholder • Testet ut avmjølke norske råvarer fra Norge lammeprodusenter • med Testetgode ut avresultater norske • lammeprodusenter Rimelig basisprodukt medgod gode resultater • Gir tilvekst på • Rimelig basisprodukt lamma, er lett å • blande Gir godut tilvekst på og holder lamma, erilett å seg stabil løsning blande • Vekt 25 ut kgog holder seg stabil i løsning • Vekt 25 kg

Økologisk allsidig • Pulver • tilskuddsfôr Ikke tilsatt kopper Pulver • Vekt 20 kg • Ikke tilsatt kopper • Vekt 20 kg

• Mjølkeerstatning Pluss til lamLambert og kje • Mjølkeerstatning 24% protein, 24% fett til lam og kjeog • Høg tilvekst • gode 24% protein, 24% fett utblandings • egenskaper Høg tilvekst iog gode utblandings utprøving i norsk egenskaper besetning i utprøving i Norge norsk • Produsert • besetning Kun norske • melkeråvarer Produsert i Norge Kun norske • Vekt 25 kg melkeråvarer • Vekt 25 kg

Hvit: tilstatt kobber derikke det er fare for • Anbefales til sau kopperforgiftning dertilsatt det erkobber fare for Rød: kopperforgiftning • kan brukes til sau i om Rød: tilsatt kobber råder med for lite kobber kan brukes tilkg sau i om • Vekt 2 og 10 råder med for lite kobber • Vekt 2 og 10 kg

• Diettfôr forebygger elsesforstyrrelser og behandler fordøy hos lam. elsesforstyrrelser • Brukes i perioder hos lam. med, eller ved • rekonvalesens Brukes i perioder fra med, diaré eller ved rekonvalesens fra diaré

Pluss Amigo

• Høgenergipulver til Pluss Amigo svakfødtelam Høgenergipulver • Kan ikke erstatte til svakfødtelam råmjølk, men kan • være Kan ikke erstatte et supplement råmjølk, men kan ved lite råmjølk og være et supplement svakfødte lam ved lite råmjølk og svakfødte lam VÅRT FELLESKJØP 37

FAGARTI KK EL

KRAFTIG VEKST I SALGET AV KOFASIL-PRODUKTER Med alt regnet og de vanskelige høsteforholda i fjor, ble utfordringene i grashøstinga ekstra store. Innhøsting av gras både sommer og høst ble for mange et langvarig mareritt.

Vi fokuserer gjerne på tre effekter når vi skal se på nytten av ensileringsmidler: 1. Unngå feilgjæring 2. Minst mulig tørrstofftap/energitap 3. Unngå utvikling av mugg/gjær

SYREBASERTE – OG SALTBASERTE ENSILERINGSMIDLER Erfaringer og forsøk med bruk av ensileringsmiddel er entydige. Under blaute forhold har graset mindre enn 25 % ts-innhold og tilsetting av ensileringsmiddel i riktig dosering nærmest obligatorisk. Sjøl med praktisering av rett ensileringsteknikk, er risikoen stor for feilgjæring og tap av næring dersom ensileringsmiddel sløyfes.

Vi har lengst- og mest erfaring med bruk av syrebaserte midler i Norge. Effekten av maursyrebaserte produkter i «GrasAATfamilien» er godt dokumenterte. Svært få grovfôrdyrkere tar sjansen på å sløyfe ensileringsmidler når graset er bløtt. Kombinasjonen av bløtt gras og minst like blaut jord, skaper ekstra store utfordringer i ensileringa. Dette så vi mange eksempler på i sesongen 2017. Når graset i tillegg utsettes for mekanisk behandling, øker risikoen drastisk for sporeoverføring fra jord til gras.

38 VÅRT FELLESKJØP

Saltbaserte midler som Kofasil er sterke mot uønska bakterier og sporer. Begge Kofasil-produktene, LP og Ultra, inneholder selektive bakteriedrepende stoffer (nitritt og heksametylentetramin), som knekker listeria- og clostridia- (smørsyrebakterier) og colibakterier, mens melkesyrebakteriene får utvikle seg. FELTFORSØK MED KOFASIL I ROGALAND I regi av TINE-rådgiving (spesialrådgiver Ingve Dubland) ble det gjennomført et feltforsøk i 2017. Forsøket hadde som formål å belyse forhold omkring spredning og utvikling av sporer i felt. Det ble gjennomført analyser av sporeinnhold i graset: 1. Før slått 2. Etter slåmaskinen 3. Etter raking

NÅ LAGEPÅ IGJENR !

Ertefiber som strø

I en artikkel i Bondevennen nr 4, 2.februar skriver Sjur Håland, «Ensileringsmidlet Kofasil har truleg bidrege til at mykje av graset bøndene i Rogaland fekk berga vinterfôr, enda opp som brukbart mjølkefôr». JENS RANDBY

Felleskjøpet Rogaland Agder kan igjen levere erteskal som strø. For øyeblikket har vi et mindre parti i 500 kilos sekk som skal ut. Erteskall har god sugeevne og vil oppleves som godt og miljøberikende strø til gris. Varen er ikke pelletert og vil derfor oppleves som noe «fluffy» for de som allerede bruker AJ strø eller spøne.

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Konklusjonene i feltforsøket (ikke forskningsbasert) var rimelig klare: KONKLUSJON 1:1: KONKLUSJON Grasbehandling med rive på blaut jord fører til en oppkonsentrering av sporer fra jord/ gjødselrester. I hygieneprøvene tatt av TINE Rådgiving på Jæren, av gras høsta i 2017, undersøkte en sporeinnhold i 117 prøver. Antallet KDE (kolonidannende enheter) smørsyresporer i grasensilasjen ble registrert. De enkelte grasprøvene og sporeinnhold ble gruppert mot hvilket ensileringsmiddel som hadde blitt brukt/ingen tilsetting. Se resultatene under. Grenseverdier: 17 og mindre er lik «svært godt». Over 317 er lik «svært dårlig»

3000

Ingen

2500

2000

1500

GrasAAT 1000

500

Kofasil

KONKLUSJON 2: KONKLUSJON 2: Positiv effekt av bruk av ensileringsmiddel på sporeinnhold sammenlignet med «ingen tilsetting». Av ensileringsmidlene som ble brukt, kom Kofasilproduktene best ut.

EGENSKAPER OG BRUK AV KOFASILPRODUKTER 1. L agringstid på min 4 uker Vi anbefaler å lagre rundballer tilsatt Kofasil i 4 uker eller mer, før de fôres. I løpet av 2-4 uker omdannes nitritt i ensileringsmidlet til ammonium i surfôret. 2. I ngen etsing på hud, eller korrosjon på teknisk utstyr 3. A dvarsel! KOFASIL-produkter må ikke blandes med syreprodukter på grunn av risiko for gassdannelse. Pumper og dyser må skylles med vann etter bruk. 4. God ensileringsteknikk Ingen ensileringsmidler kan erstatte god ensileringsteknikk 5. Rundballer og utesilo Kofasil har et begrenset bruksområde til rundballer og plansilo, ikke i tårnsilo.

VÅRT FELLESKJØP 39

R E PORTASJ E

De to FKRA-konsulentene drøfter som regel de ulike løsningen sammen, for å gi bonden et best mulig utgangspunkt.

FJØSTEGNING, EN DEL Thomas Brådli og Per Arvid Ueland hos FKRA på Klepp tegner storfefjøs for bøndene på Jæren, helt kostnadsfritt. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Det koster heller ikke noe å få oss på befaring, understreker de to IMEK konsulentene. – FKRA ser på denne delen av jobben som en del av servicen til bonden, legger Ueland til. MELK, UNGDYR OG AMMEKU Thomas Brådli og Per Arvid Ueland har delt arbeidsoppgavene seg imellom der ungdyrog ammekufjøs er Uelands domene, mens

40 VÅRT FELLESKJØP

Brådli i hovedsak tegner løsninger for melkeproduksjon. – Men vi diskuterer som regel løsninger med hverandre og går selvsagt hverandre til hånde om det skulle trengs, understreker Brådli, som har jobbet med fjøsplanlegging i over fem år og som i fjor slo norgesrekorden med 12 stykk solgte Delaval VMS melkeroboter i løpet av et kalenderår. Han stortrives med arbeidsoppgavene, både når det gjelder den innledende fasen, der det viktigste er å fange opp hva bonden er opptatt av og diskutere mulige løsninger med ham eller henne, og det videre arbeidet sammen med ulike samarbeidspartnere for å få på plass et godt og velfungerende fjøs. RASKE AVKLARINGER – Bonden har som regel en formening om hvordan han vil ha det, noen mer enn andre,

og så gjelder det å komme fram til en best mulig løsning, - sammen, fortsetter Ueland som er oppvokst på gård. Han begynte i FKRA for litt over ett år siden. Både han og Brådli er stadig på farten for å følge opp ulike prosjekter, enten det gjelder en første befaring eller for å påse at arbeidet med fjøs under oppføring eller modernisering, går som det skal. – Mål og dimensjoner må vurderes, sett opp mot antall dyr og de behov bonden har for driften, påpeker Brådli, som er opptatt av at kunden skal få raske avklaringer.

NY INNREDNING FOR AMMEKU – Jeg forsøker alltid å reise på befaring bare noen få dager etter at bonden har tatt kontakt. Og så kommer det an på hvor travelt vedkommende har det med oppstart. Jeg sitter gjerne på kvelden og tegner om det

Å innrede fjøs, er prosessarbeid. Som regel går det en god del måneder, ja, også år, fra første kontakt til fjøset skal settes opp.

AV SERVICEN haster, sier han. Henvendelsene i forbindelse med ammekufjøs har den siste tiden økt i antall, noe FKRA har tatt konsekvensen av. – Vi tilbyr i dag nye og spesialtilpassede innredninger fra flere leverandører, forteller Ueland og fremhever soliditeten i produktene.

DYREVELFERDEN I SENTRUM – Hvor lang tid går det fra bonden tar kontakt med dere til ferdig tegning foreligger? – Det kommer alt an på. I dette arbeidet er det blant annet snakk om søknader og kommunale prosesser, om ønsker og behov, om investeringsgrad, Innovasjon Norge osv., påpeker Brådli. – Så det er umulig å si. Når vi spør om hva bonden er mest opptatt av enten det gjelder oppføring av nytt fjøs

eller utbedring av eksisterende, kommer svaret kontant og samstemt fra de to konsulentene: – Dyrevelferd. Det er noe både bonden og vi setter høyt. De to understreker imidlertid at dette ikke må forveksles med utstyrspåpakking. – Dyrevelferden kan få gode vekstvilkår selv uten store utstyrsinvesteringer. Det handler for eksempel om gode og riktige mål på båser osv. Her ligger det også klare, lovfestede krav fra Mattilsynet, opplyser de to konsulentene som har mye arbeid om dagen. PROSJEKTLEDELSEN – Vi opplever god pågang. – Hva med prosjektledelsen, hvem tar seg av den når plantegningene er et faktum og byggearbeidene kan begynne? – Vi sitter svært sentralt i prosjektet, noe

Thomas Brådli planlegger og selger fjøsinnredninger til melkeproduksjonsfjøs og var i fjor den i FKRA som solgte mest.

Per Arvid Ueland arbeider primært med ammekufjøs, ungdyrfjøs og modernisering av eksisterende driftsbygninger.

som for eksempel gjør det naturlig for oss å innkalle til byggemøte, sier Brådli og forteller at FKRA har mange, gode samarbeidspartnere å spille på. Tradisjonelt har bøndene i stor grad montert fjøsinnredningene selv, men nå opplever konsulentene at stadig flere ønsker hjelp til dette. – Vi stiller enten det gjelder bemanning eller bistand, smiler de to og oppfordrer de som går i tanker om nytt fjøs, eller ombygging av eksisterende bygninger om å ta kontakt for en uforpliktende prat, befaring og plantegning. Det koster ingenting.

VÅRT FELLESKJØP 41

KU N D EB ESØ K

NyETTER start BRANNEN Hele livsgrunnlaget forsvant i løpet av noen få dramatiske timer i august 2016. Halvannet år etter har Brit Ane og Jarle Haugsland reist to nye driftsbygninger etter den fatale brannen.

Det nye slaktegrisehuset til familien Haugsland måler 17 ganger 25 meter og har en kapasitet på 2100 slaktegriser i året.

SJUR HÅLAND

mmekufjøset ble tatt i bruk i november 2017. Vårt Felleskjøp var med da åpninga av slaktegrishuset fant sted i februar.

14 RUNDT BORDET – Det har vært harde tak og mye arbeid, men med et godt forsikringsselskap, godt nettverk og dyktige folk rundt oss, har vi kommet i mål. Nå gleder vi oss til driftsfasen, smiler Brit Ane og Jarle. I byggeperioden har barna Theoline (20), Jonas (17), og Jakob (14), måttet dele på plassen rundt kjøkkenbordet med langt flere enn mor og far. Arbeidsfolk blir godt ivaretatt på gården på Østerhus i Erfjord. – Enkelte dager har vi vært 14 personer rundt middagsbordet, forteller de to. Det er Felleskjøpet Rogaland Agder som har levert planløsning, innredning og teknisk utstyr til det nye slaktegrisehuset, som ligger plassert 150 meter unna tunet. Før de første 320 smågrisene blir satt inn i desinfiserte lokaler med det siste nye av utstyr, skal interesserte sambygdinger og bønder få mulighet til å nyte grillmat, sjokoladekake og kaffe, og ta runden gjennom grisehuset.

42 VÅRT FELLESKJØP

SLAKTEGRISPRODUKSJON Hygiene blir et nøkkelord fremover. Friske griser og minimalt medisinbruk forutsetter et strengt smitteregime. Brit Ane og Jarle skal kjøpe SPF-smågris (spesifikk patogen frihet) fra smågrisprodusentene Rita og Lars Våge fra Årdal. Det er kapasitetshensyn som gjør til at de må ta imot gris i to omganger for å fylle opp huset. – Vi får de første 320 grisene på mandag, så blir like mange levert etter halvannen måned, forklarer Jarle. Samlet blir kapasiteten 2100 slaktegriser i året, tilsvarende full konsesjon. Bøndene er godt kjente med svineproduksjon fra før. – Vi hadde drevet med smågrisproduksjon siden 1974, da brannen satte en foreløpig stopper for driften. I tillegg hadde vi melkeproduksjon i fjøset, vegg i vegg med grisehuset, med kvote på 70.000 liter. Nå blir det ammekyr og slaktegris isteden. Etter brannen fikk vi muligheten til å planlegge på nytt. Vi har tatt barna med i diskusjonen og har vurdert hensyn til tidsforbruk, muligheter for avløsing, fleksibilitet og fritid, og falt ned på denne løsningen, sier de to.

Brit Ane og Jarle Haugsland smiler bredt og gleder seg til å komme i gang med vanlig drift etter halvannet år med «unntakstilstand» på gården.

Detaljer fra nybygget. Nortura sine rådgivere, Judith Kristensen og Karluf Håkull, sørget for varm Servicearealet rommer god kaffe og god mat til besøkende på åpningsdagen. plass til kontor.

«BLI FRISK» ROM Grisehuset måler 17 ganger 50 meter og har utvendig drivgang med drenerende gulv på ene langsida. I samme enden som hovedinngangen, bak en port, er «Bli frisk» rommet plassert. Her er det plass til 15 griser. Syke eller svake griser kan tas ut fra de ordinære bingene for å få mulighet til å komme til hektene på et areal med dypstrø, et underlag som gir raust med rotemateriale og varme. De fire avdelingene er innredet med tolv binger med gjødselrister ut mot veggene og liggeplassene inn mot midtgangen. Hver binge har plass til 13 slaktegriser. – Det betyr en produksjonskapasitet opp mot konsesjonen med 3,5 innsett per år, forklarer salgskonsulent Ola Haugland i Felleskjøpet Rogaland Agder. HØYTRYKKSKJØLING Gjødselristene er av betong. Rennene tømmes ved hjelp av vakuumtrekk. Det er gravd ut og støpt gjødselkjeller under det aller meste av grisehuset. Ola Haugland forteller at innredningen fra ACO Funki er av typen Comp-O-Flex. – Bingeskillene er ti millimeter kompakte laminatplater med rustfrie profiler.

Huset er rigga med ventilasjonsanlegget fra Skov. Til ventilasjonen hører friskluftsventiler med dyser som styrer luften over liggearealet og ut mot veggen og gjødselristene. Loftventilasjon betyr at frisklufta blir tatt inn gjennom takventilene fra loftet i bygningen. To piper i hver avdeling trekker den brukte lufta opp og ut gjennom ventilhattene i mønet. – Ved behov kan høytrykkskjølinga aktiveres. Det betyr at lufta blir dusja med forstøvet vann. Denne funksjonen kan også brukes ved høye støvkonsentrasjoner eller ved bløtning før vask, forklarer Haugland. FÔRHYGIENE De to MAFA-kraftfôrsiloene er bygget med tanke på fôrhygiene og sørger for lagvis tømming av kraftfôret. Dermed bevares fôrkvaliteten fra topp til bunn i siloene. Brit Ane og Jarle Haugsland kommer til å fôre grisene med to kraftfôrslag. Et fram til 60 kilo og et fra 60 kilo og fram til slakting. – Hvorfor valgte dere Felleskjøpet som leverandør? – For oss er nøkkelbegrep som tillit, service, rådgiving og oppfølging viktige. Da er Felleskjøpet det rette valget for oss, sier Jarle Haugsland.

For oss er nøkkelbegrep som tillit, service, rådgiving og oppfølging viktige. Da er Felleskjøpet det rette valget for oss. Jarle Haugsland

VÅRT FELLESKJØP 43

KU N D EB ESØ K

STRØR OG FÔRER MED AIRFEED SJUR HÅLAND

SJUR HÅLAND

Felleskjøpet Rogaland Agder har levert utstyr til Brit Ane og Jarle Haugsland sitt nye slaktegrisehus som gjør det mulig å fylle kraftfôr automatene og strø bingene gjennom samme rørsystemet. AirFeed består av et automatisk tørrfôrings- og strøanlegg. Jakob Anesen fra danske Agrisys forteller at samme rustfrie rørene blir brukt til transport av både strø og kraftfôr. En føler i tørrfôrautomaten sørger for rett tildeling av kraftfôr, som blir transportert med luft ut fra fôrsentralen gjennom rørene og når tørrfôrautomatene via en pneumatisk styrt rørventil som leder fôret inn i en oransje syklon over automatene. Strøet går samme veien nesten like frem, men nå sørger ventilene for at strøblandingen, i stedet for syklonen, når de to utblåsingsstussene som er plassert over liggearealet i bingene. SPARER TID – Dette er det fjerde anlegget som er levert i Norge, men det aller første som blir tatt i bruk i et slaktegrisehus, forteller Anesen. – Systemet er svært tidsbesparende, og gir deg mulighet til å heller bruke tiden på tilsyn med grisene, fremholder han.

44 VÅRT FELLESKJØP

Hos Haugsland er det meningen å tilføre rotemateriale i form av en blanding av tradisjonelt strø og Felleskjøpets AJ Kross Grov. Gert Vognstoft er salgskonsulent svin i FKRA. Han er begeistret over fôrings- og strøanlegget. – Dette anlegget er unikt grunnet mindre kostnader til vedlikehold og topp hygiene. Jeg ser for meg mye mindre trøbbel med renhold i denne type anlegg enn med tradisjonelle våtfôringsanlegg, sier han. Rådgiveren legger til at mange svineprodusenter har eldre våtfôringsanlegg som etter hvert blir modne for utskifting. – AirFeed representerer en ny generasjon fôringsanlegg. Her går strø fra sekk eller tank sammen med kraftfôr i samme rørene. Det er luft som sørger for transporten og som sammen med tørt strø og kraftfôr holder rørene rene til enhver tid.

FAGARTI K K E L

Skreddersøm for din gris med nytt

SLAKTEGRISSORTIMENT Felleskjøpet har i høst jobbet med et nytt slakte grissortiment. Hele sortimentet er nå delt opp i 5 deler; FORMAT Stjerne, FORMAT Vekst, FORMAT Flex, FORMAT Soft og FORMAT Komplett. BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det er fortsatt mulighet til å tilpasse fôringen på protein- og energinivå, men det nye er at du i tillegg kan tilpasse konsentrasjonen av vitaminer og mineraler etter behovet i din besetning. NORSK GRIS I UTVIKLING Den norske grisen er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling i tilvekst (g/dag) og fôrforbruk (FEn/kg tilvekst). Grafene under viser utviklingen i FK-slaktegriskontrollen de

siste årene. Denne fremgangen i produksjonsresultater setter strengere krav til næringsinnholdet i fôret, og en må være mer bevisst på valgene en tar om type kraftfôr og fôringsstrategi. Selv om snitt-tallene peker i riktig retning er det fortsatt stor variasjon i produksjonsresultater ute i feltet. For å treffe behovene hos alle er det viktig med bredde i FORMAT-sortimentet til slaktegris. Noe er nytt, men det er også en del som er gjenkjennelig.

Sortimentet

Den største endringen er oppdelingen av et basissortiment som videreføres som Vekst, og et mer påkostet sortiment som vil bære navnet Stjerne. Begge er å finne med ulike energi- og proteinnivåer for

TILVEKST

FÔRFORBRUK

1050

2,9

1000

2,8

950 2,7

900

850

2013

2014

2015

2016

2017

2,6

2013

2014

2015

2016

2017

å dekke slaktegrisens behov både i tidlig og sen fase av fremfôringen. Navnene forteller noe om protein-/lysinkonsentrasjonen i fôret. Jo høyere tall, jo mer protein/lysin per FEn.

Stjerne

Vekst

Flex

Soft

Komplett

• FORMAT Stjerne 130 • FORMAT Stjerne 120 • FORMAT Stjerne 110

• FORMAT Vekst 120 • FORMAT Vekst 110 • FORMAT Vekst 105

• FORMAT Flex 110

• FORMAT Soft 125 • FORMAT Soft 115 • FORMAT Soft 105

• FORMAT Komplett II

Med Stjerne-serien ønsker vi først og fremst å nå besetninger som har høy tilvekst (over 1050 g/dag) og/eller lavt fôrforbruk (under 2,5 FEn/kg tilvekst). Disse grisene presterer svært godt på lite mengde fôr, og for å sikre at de får dekket sine behov for vitaminer og mineraler har vi laget et fôr med høyere konsentrasjon av disse næringsstoffene.

Flere av blandingene i Vekst-serien vil videreføres. FORMAT Vekst vil som før dekke næringsbehovene i de aller fleste besetningene. Vekst-serien er tilpasset gris med tilvekst opp mot 1050 g/dag og et fôrforbruk over 2,5 FEn/ kg tilvekst.

Hvor ligger du i din produksjon?

Flex-blandingen er et kraftfôr med høy energikonsentrasjon. I tillegg er vi mer fleksible med fôrets råvaresammensetning, noe som gir FORMAT FLEX en gunstig pris.

Vi oppfordrer alle til å ta en gjennomgang av kraftfôret i besetningen, se over produksjonsresultatene og vurdere om det er tid for endring eller justering i fôrstrategi. Å tenke over om kraftfôret du bruker fortsatt er riktig for din besetning kan være lurt å gjøre med jevne mellomrom. Det skjer mye på 2-3 år, både på genetikken, fôringen og adferden, og det gjelder å henge med i svingene. Kjenner du ditt eget

Blandingene i Soft-serien vil videreføres som før, og er spesialblandinger tilpasset fôring med kraftfôr og vann. Elementer i Soft-serien er tilsatt for å sikre god hygienisk kvalitet i våtfôret, og er med på å sikre riktig pH i blandingen.

Komplett II er en blanding tilpasset til bruk sammen med melkeprodukter som myse, grensemelk ol. I tillegg har vi i FKRA komplett-blandinger tilpasset andre alternative fôrråvarer som for eks. brød, berme, ol.

fôrforbruk? Vet du hvor raskt grisen din vokser? La 2018 være året du begynner å registrere, får kontroll, og klarer å finne den beste løsningen for din produksjon. Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter for en gjennomgang i din besetning.

VÅRT FELLESKJØP 45

FAG SAK

NÅ ER Fra april 2018 vil Felleskjøpet Rogaland Agder tilsette Agolin Ruminant i hele FORMEL-sortimentet. Dette produktet er en blanding av essensielle oljer og har i forsøk vist dokumentert høgere mjølkeproduksjon og økt fôreffektivitet, samtidig viser forsøkene at utslippene av klimagassen metan er redusert med inntil 20 %. OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FKRA

MAY-LINDA SCHJØLBERG

VI KALLER DET

bærekraftfôr VINN, VINN, VINN FOR KUNDER, DYR OG MILJØ Utvikling av kraftfôr er et kontinuerlig arbeid. Målet er hele tiden å forbedre produktene slik at vi styrker våre kunder og eieres økonomi, både på kort og lang sikt. Fôringsforsøk med Agolin Ruminant har vist betydelig forbedring av fôreffektivitet samtidig som det er dokumentert inntil 20% reduksjon i metanutslipp. Metanproduksjonen i vomma er en energikrevende prosess. Det er beregnet at drøvtyggere taper 5-15 % av bruttoenergien i fôret på grunn av produksjon av metan i vomma. Metanproduksjonen i vomma er en mikrobielt drevet prosess for å fjerne overskudd av hydrogen. Ved å blokkere deler av denne produksjonen, økes fôreffektiviteten hos drøvtyggerne med 5-8%. Dette betyr mer mjølk og kjøtt på samme mengde fôr, og samtidig bedre reproduksjonsresultater. Dette gir en vinn, vinn, vinn-situasjon både for klima, dyra og våre kunder. Vi kaller det bærekraftfôr. FÔRINGSFORSØK DOKUMENTERER EFFEKTENE I HUSDYRPRODUKSJONEN Det har de siste årene vært gjennomført en rekke fôringsforsøk med Agolin Ruminant på anerkjente forskningsstasjoner rundt om i Europa som INRA (Frankrike), Aberystwyth

46 VÅRT FELLESKJØP

(England) og IRTA (Spania). Forsøkene viser tydelig effekt både på mjølkekyr og okser, med økt produksjon av mjølk og kjøtt - og forbedret fôreffektivitet. Forsøkene har involvert flere hundre dyr og noen forsøk har gått i opptil 10 mnd for å teste effekten over tid. Mengden essensielle oljer som tilsettes i FORMEL-sortimentet er på samme nivå som er benyttet i forsøk. Oppsummert viser effektene av tilsetting i fôret følgende:

3 Økt fôropptak 3 Høgere mjølkeproduksjon 3 Høgere tilvekst 3 Forbedret fôreffektivitet 3 Positiv effekt på reproduksjonsresultater

3 Redusert produksjon av metan Med bakgrunn i de positive resultatene Agolin Ruminant gir i fôringsforsøk, tilsatte vi dette i FORMEL Biff-serien til kjøttproduksjon i september 2017. Og i løpet av våren 2018 vil vi tilsette Agolin Ruminant i alle FORMELblandinger til mjølkeku, sau og geit. HVA ER AGOLIN RUMINANT? Agolin Ruminant er en blanding av ulike planteekstrakter fra blant annet vill gulrot, koriander og muskat. Produktet er utviklet over flere år for å optimalisere fôropptak og

fôrutnyttelse hos drøvtyggere. Det er flere tilbydere av essensielle oljer i markedet. Vi har valgt Agolin Ruminant fordi det er det produktet i markedet, per i dag, som har best dokumentert effekt hos drøvtyggere. METAN FRA DRØVTYGGERE SOM DRIVHUSGASS Metan fanger 84 ganger så mye varme som CO2 i løpet av 20 år. Men siden halveringstida for metan i lufta er mye kortere enn for CO2 blir effekten av metan som klimagass regnet for å være ca 25-28 ganger større enn CO2. Globalt regnes drøvtyggere å stå for 30 % av metanutslippene eller 5,5 % av klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet (FOU 2013). Drøvtyggere produserer metan som et biprodukt ved fermentering av grovfôr i vomma. Når vommikrobene omdanner fiber til flyktige fettsyrer i vomma blir det et overskudd av hydrogen. Hydrogen reagerer igjen med CO2 og danner metan og vatn. Metan forsvinner ut av dyret med utåndingslufta og når drøvtyggerne raper opp ny drøv. Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler til å redusere utslippene av klimagasser betydelig i årene framover og landbruket må også ta sin andel av reduksjonene. Parallelt med at vi skal redusere utslippene er det også behov for å

YTTERLIGERE FORBEDRET

øke produksjonen av norske landbruksprodukter i takt med befolkningsvekst. For Felleskjøpet er det derfor viktig å være ledende på ny kunnskap og ta i bruk nye produkter som gjør landbruket i Norge mer

klimasmart. Det å ta i bruk Agolin Ruminant i FORMEL-sortimentet, er et viktig skritt i dette arbeidet. Figuren nedenfor viser Norges klimagassutslipp i 2015 (kilde: miljødirektoratet) fra

Utslipp av klimagasser i Norge i 2015 Utslipp til luft (millioner tonn CO2-ekvivalenter)

ulike sektorer. Landbruket står i dag for ca. 8 % av Norges totale utslipp. Ca. 50 % av utslippene fra norsk landbruk er i form av metan, der drøvtyggere er den største kilden.

Utslipp av klimagasser fra jordbruk i 2015 – med transport, bygg og CO2 fra jord Utslipp til luft (millioner tonn CO2-ekvivalenter)

Transport 16,7

Olje og gass 15,1

Metan fra husdyr (fordøyelse) 2,3

Arealbruksendringer

Andre lystgassutslipp 0,7 Industri 11,9

Jordbruk 4,5

Bygg

1,2

Andre utslipp

1,5

Avfall

1,3

CO2 fra dyrket organisk jord 1,8

Energiforsyning

1,7

Metan fra husdyr gjødsel 0,3

Lystgass fra kunstgjødsel 0,7

Lystgass fra husdyrgjødsel 0,7

Traktorer 0,3 0,5 Oppvarming i bygg i primærnæringen

MILJDIREKTORATET 2017

VÅRT FELLESKJØP 47

FAG SAK

TIL SLAKTEOKSER VALG AV FÔRINGSSTRATEGI Når en skal velge fôringsstrategi til framfôring av okser er det viktig å ta utgangspunkt i gårdens ressursgrunnlag. Driftsopplegget påvirker også kraftfôrvalget (se tabell 1) Har en god tilgang på billig og godt grovfôr kan en grovfôrbasert produksjon med lite kraftfôr (1-3 kg) være lønnsomt hvis tilgang på dyr harmonerer godt med antall bingeplasser en har tilgjengelig. Har en derimot svært god tilgang på fôringsdyr og grovfôrressursene er flaskehalsen, kan en mer intensiv fôring (4-6 kg kraftfôr) være å anbefale. Rasen påvirker framfôringsstrategien. Tunge raser som Limousin, Simmental og Charolais eller krysninger med disse, tilsier en intensiv framfôring, da de kan fôres tunge uten at en trenger å være redd for fettrekk. Ofte anbefales 4-6 kg kraftfôr på de tunge rasene. Lettere raser som Hereford og Aberdeen Angus bør ha en noe mer moderat fôringsintensitet, i alle fall hvis en ønsker å oppnå høge slaktevekter. Ofte anbefales 2-4 kg på de lette rasene, avhengig av grovfôrkvalitet og ønsket slaktevekt/slaktealder. NRF-oksene er fleksible. De kan oppnå både god tilvekst på tidlig høstet grovfôr, men også tåle intensiv oppfôring med større kraftfôrmengder. Mengde kraftfôr til NRF-okser varierer fra ca. 2 kg på grovfôrbasert produksjon til 5 kg på mer intensiv framfôring.

48 VÅRT FELLESKJØP

OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FKRA MAY-LINDA SCHJØLBERG

Type

Bruksområde

Anbefalt mengde

FORMEL Biff Kompakt

Til grovfôrbasert kjøttproduksjon med ønske om små/ moderate mengder kraftfôr

1-3 kg per dyr og dag

FORMEL Biff

Allround Biffblanding som passer til et bredt spekter av grovfôrtyper og oppfôringsstrategier

3-6 kg per dyr/dag

FORMEL Biff Intensiv

Passer spesielt i intensiv oppfôring av okser. Inneholder mye fiber og vil gi en fastere gjødselkonsistens. Kan gis etter appetitt sammen med smakelig strukturfôr.

>5 kg kraftfôr per dyr/dag

Tabell 1: FORMEL Biff ble lansert i 2002 og er landets mest solgte kraftfôrtype til okser. FORMEL Biff har utviklet seg i takt med avlsmateriale og ernæringskunnskap, og siden lanseringen har det kommet til to nye sorter i serien, slik at den i dag består av tre varianter til ulike typer framfôringsstrategier.

GROVFÔRKVALITET Okser setter enda større pris på godt grovfôr enn mjølkekyr. Det kan begrunnes med at vomvolumet til okser er relativt mindre i forhold til kroppsvekt, og derfor blir oksevomma sur på lågere mengde kraftfôr. Det er vanskeligere å kompensere for dårlig grovfôr med høge kraftfôrmengder. En okse på 400 kg har et vedlikeholdsbehov per dag på 3,8 FEm, og produksjonsbehovet er på 2,5-3 Fem per kg tilvekst. Grovfôropptaket vil variere fra 1,0 til 1,4 kg ts per 100 kg levendevekt, avhengig av grovfôrkvalitet og oppstallingsforhold. Som Figur 1 og 2 viser har grovfôrkvaliteten stor betydning for tilvekst og kraftfôrbehov. Figurene viser også tydelig at tyngre raser i større grad responderer på sterkere fôringsintensitet. Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike FIG 1: grovfôrkvaliteter. Lett rase (fra 150 kg til 600 kg levendevekt)

1400 1200

110

150

0,91 FEm

105

200

0,86 FEm

100

250

0,80 FEm

300

0,74 FEm

350

800

450

500

70 65

400

Kg kraftfôr per dag

60 1000

Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter. Tung rase (fra 300 kg til 700 kg levendevekt)

1800

0,97 FEm 0,91 FEm

Daglig tilvekst, g per dag

400

85 75

600

1600

0,86 FEm 0,80 FEm

1400

0,74 FEm

1200 1000 800 600

Behov for AAT etter tilvekst og vekt av oksar (lette rasar)

0,97 FEm

1000

FIG 2:

FIG 3: Behovet for protein avtar etter hvert som oksen blir større.

AAT / FE

Daglig tilvekst, g per dag

1600

utnytte vekstpotensialet. For de som har mulighet for å bruke 2 kraftfôrslag er det lettere å spisse fôringa både etter ernæringsmessig behov og fôringsøkonomi. Som figur 3 viser er behovet for protein i form av AAT avtagende med alder og vekt på oksen. Fasefôringsstrategi kan da være lønnsomt ved at en benytter FORMEL Kalv Intensiv fram til oksene har en levendevekt på ca 300 kg, og deretter går over til FORMEL Biff eller FORMEL Superkarbo i sluttfôringsperioden. FORMEL Kalv Intensiv inneholder mer AAT og er designet for å ta ut vekstpotensialet i slakteokser fram til ca 300 kg levendevekt. Høgt fiberinnhold sørger for at kalvene tåler sterk fôring og høg kraftfôrandel. I sluttfôringsperioden er ikke proteinbehovet så stort og en kan bruke et rimeligere kraftfôr.

Kg kraftfôr per dag

FASEFÔRING Genetisk vekstpotensiale er høgt for slakteokser med riktig fôring og oppstalling. Særlig i perioden 3 – 9 måneders alder gjelder det å

1100

1200

1300

1400

Tilvekst, g per dag

1500

1600

1700

FULLFÔR Fullfôr er veldig gunstig for slakteokser av flere grunner. Som tidligere nevnt er vomvolumet relativt lite i forhold til kroppsvekt. Det gjør det ekstra gunstig å blande kraftfôr og grovfôr sammen slik at kraftfôret i praksis blir fordelt på utover hele døgnet. Dermed blir pH i vom jevnt over høgere og det tillater høgere andel stivelse i rasjonen. I praksis betyr det at en kan benytte FORMEL Biff kompakt i større mengde hvis en blander det i fullfôr enn om en gir det separat. Det er også en mulighet å blande FORMEL Superkarbo i miksen og supplere med ekstra protein til kalver fram til ca 300 kg levendevekt. En annen fordel er at en får kutta grovfôret og får blandet ulike grovfôrkvaliteter slik at fôringa blir jevnere fra dag til dag. Det gir høgere fôropptak og bedre tilvekst. En tredje fordel er at når alt kraftfôret blandes i fullfôret blir det en ting mindre å sloss om og de fleste erfarer at det blir roligere i bingene, noe som også bidrar til høgere tilvekst. TA KONTAKT MED EN AV VÅRE FAGKONSULENTER PÅ KRAFTFÔR OM DU ØNSKER BESØK ELLER VIL DISKUTERE OKSEFÔRING.

VÅRT FELLESKJØP 49

D E T SK J ER I FKR A

PRODUSERER HELGJØDSEL I

helt ny hall SJUR HÅLAND

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Tørka gjødsel fra norske husdyr har blitt en salgssuksess. Norsk Naturgjødsel AS ruster seg for kommende år og tar nå i bruk en helt ny lager- og produksjonshall.

Ordføreren i Klepp Ane Mari Braut Nese fikk æren av å klippe snora.

en fullisolerte, røde hallen i sandwichelement på 47 ganger 22 meter ruver godt i det flate terrenget på Sele i Klepp, der Torstein Sele startet opp i det små med tørking av hønsegjødsel i 1994. I 2003 ble bedriften fusjonert med Jan Rege og fikk navnet Norsk Naturgjødsel. To år senere kom Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) inn på eiersiden. Siden den gangen har bedriften vokst kraftig. – Vi har investert flere millioner kroner på både nytt produksjonsutstyr og lokale, nå gleder vi oss stort til å komme i gang, sier daglig leder hos Norsk Naturgjødsel, Ole Gunnar Fuglestad, og smiler bredt. ÅPNINGSFEST På åpningsdagen andre mars var et hundretalls personer invitert sammen med ordføreren i Klepp Ane Mari Braut Nese, for å ta del i snorklipping, en god matbit, kulturinnslag og informasjon om det nye anlegget. Norsk Naturgjødsel tar hovedsakelig imot hønsegjødsel, men tilbyr også et gjødselslag som inneholder kugjødsel til hagemarkedet. – Hønsegjødsla er tørr og gunstig til produksjon av Helgjødsel. Vi har mulighet til

50 VÅRT FELLESKJØP

å bruke andre gjødselslag og biorester fra biogassproduksjon om det skulle bli aktuelt i fremtiden, forklarer Fuglestad. Produksjonshallen erstatter en eldre låvebygning der produksjonen av de ulike helgjødselproduktene tidligere fant sted. – Bygningen hadde definitivt utspilt sin rolle, vi bygde nytt rundt det gamle produksjonsanlegget for å holde produksjonen i gang i byggeperioden. Nå gleder vi oss skikkelig til drift under langt bedre forhold, inkludert nytt serviceareal med tilhørende kontorer, sier daglig leder.

golfbaner og hos juletredyrkere, forteller mye om hvordan Norsk Naturgjødsel evner å treffe med produktene, sier han, og legger til at Norsk Naturgjødsel også er ledende på økologisk gjødsel. Vabø har stor tro på fremtiden for Norsk Naturgjødsel, og holder frem at konseptet samsvarer svært godt med den stadig økende satsinga innen bioøkologi. – De tar imot gjødsel som inneholder fosfor, og bidrar til resirkulering av denne viktige ressursen som det er begrensede mengder av globalt, argumenterer han.

FREMTIDSRETTA Felleskjøpet Rogaland Agder eier i dag 99,4 prosent av aksjene i Norsk Naturgjødsel. De siste 0,6 prosentene er fordelt på 16 aksjonærer. Administrerende direktør i FKRA, Per Harald Vabø, er fornøyd. – Å utnytte noe av all husdyrgjødsla på denne måten har vist seg å være fremtidsrettet. Norsk Naturgjødsel har gode samarbeidspartnere, som Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, og utvikler hele tiden produkt som er tilpasset kundene sine behov. Det at selskapet, i tillegg til å serve det tradisjonelle markedet med pelleterte gjødselprodukt, også har fått innpass på

7.000 TONN HELGJØDSEL Norsk Naturgjødsel har en årlig produksjon på 6.000 tonn på et skift. Dette frigjør så mye som 12.000 dekar spreieareal. – Dermed blir det mulig å øke norsk matproduksjon ytterligere i område der spredearealet er en begrensende faktor, framholder Vabø. Produksjonen skal opp i 7.000 tonn, mens den teoretiske kapasiteten, om anlegget blir kjørt for fullt, er hele 20.000 tonn. Sortimentet til Norsk Naturgjødsel dekker flere kulturer og har et unikt innhold av mikronæringsstoffer. Seniorrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Ragnvald

Gramstad, har fulgt Norsk Naturgjødsel fra starten. Landbruksrådgivingen har vært sentrale i produktutviklingen. VIKTIGE MIKRONÆRINGSSTOFF – Det startet med beitegjødsel med gunstig NPK-innhold. Utfordringene med å få til god pelletsstruktur og å unngå støv og klumping har vært krevende. Men Norsk naturgjødsel har fått det til, og vi ser nå at stadig produktutvikling gir resultat. Jeg er spesielt begeistret for at Helgjødsel nå kan fås tilsatt med mikronæringsstoffene selen, kopper og kobolt. Helgjødsel 18-1-10 med kopper, er for eksempel et gjødselslag som sikrer god grasvekst og gode avlinger, sier Gramstad. Sigurd Høyland er slaktekyllingprodusent og representerer bøndene i styret i Norsk Naturgjødsel. Han er leverandør av råstoff og begeistret over at gjødselprodusenten nå får nye lokaler. Bonden ser viktigheten av å kunne tilby forbrukerne et naturprodukt. – Resirkuleringstanken er fremtidsrettet. Dessuten er det bra for næringa at vi får unna store gjødselmengder. Dette letter arealsituasjonen for bøndene på Jæren.

Stolte ansatte, her representert ved Maria Bøe Orstad, Tone Rosnes og Ole Gunnar Fuglestad.

Sigurd Høyland er leverandør av råstoff og begeistret over at gjødselprodusenten nå får nye lokaler.

Torstein Sele forteller at det nye bygget er reist der hans gamle fjøs sto.

VÅRT FELLESKJØP 51

D E T SK J ER I FKR A

FKRA bygger nytt i Klepp:

På denne tomta skal det nye forsøksfjøset bygges. Olaus Kvål, Katrine Asheim, Stian Bjørnvik og Helge Håland.

TOPPMODERNE FORSØKSFJØS PÅ STAMSÆDGARDEN Byggesprosjektet er en del av Felleskjøpet Fôrutvikling sin satsing. Vi skal utvikle og forbedre norske fôrrasjoner til mjølkeku. Styrken med å gjennomføre forsøk i Norge er at vi bruker kjente grovfôrressurser og norske kyr. Felleskjøpene får en fantastisk mulighet til å videreutvikle FORMEL-sortimentet. Fjøset får en størrelse på ca. 2000 kvm og er tilpasset moderne forsøksvirksomhet med bl.a. måling av grovfôropptak på individnivå. Byggestart er andre halvdel av 2018. Fjøset er planlagt å stå ferdig første halvår 2019. – Det gamle fjoset trenger fornyelse. Med det nye forsøksfjøset blir Stamsædgården og Jæren sentrale i både videreutvikling og forbedring av Formel sortimentet til hele landet. Vi gleder oss.

52 VÅRT FELLESKJØP

Felleskjøpet Rogaland Agder har vedtatt bygging av nytt forsøksfjøs på Stamsædgarden JENS RANDBY i Klepp.

MAY-LINDA SCHJØLBERG

PRODU KTNYTT

FÔRING AV KOPPLAM

Kopplam kan gå over på fôring av melkeerstatning på dag 2. Første dag må en sikre at lammet har fått i seg tilstrekkelig mengde råmelk. Det må gis minst 2 dl råmelk innen 4 timer og 2 dl per kg levendevekt det første døgnet. Dette hjelper mot infeksjoner og kuldesjokk. INGRID ROPEID

De første ukene er det anbefalt å gi melkeerstatning, FORMEL Lam Vår og grovfôr etter appetitt. Kraftfôret spiller en viktig rolle i utviklinga av vomma og bør være tilgjengelig fra start, selv om opptaket er lite. Husk daglig utskiftning og rengjøring av fôrkrybber. Lamma er vare for «gammelt» kraftfôr og skal ha nytt ferskt fôr hver dag, dette for å sikre godt opptak i starten. Husk å være nøye med utblandingsrutiner ved fôring av melkeerstatning. Lamma er ømfintlige for endringer, så sørg for at blandingsforholdet er riktig i forhold til bruksanvisning på sekk, og at det blir gjort likt for hver utblanding. Bruk også temperert vann til utblanding for at alle næringsstoffer skal løse seg tilstrekkelig ut i blandingen. OPPDRETT BASERT PÅ MELKEERSTATNING – LEVERANSE AV SOMMERLAM Det er også i år mulig å levere sommerlam hos slakteriene i mai og juni til en god pris. Sjekk med slakteriet ditt om muligheter for leveranse av dette. Sommerlam er lam som er fôra intensivt på melk, kraftfôr og grovfôr for å oppnå slaktevekt mellom 10,1 og 15 kg. Dette tilsvarer en levendevekt mellom 20 og 30 kg. Ved leveranse av sommerlam er det anbefalt å gi melkeerstatning helt fram til slakt. Lamma bør være slaktemodne ved 6 til

8 ukers alder, noe som krever en tilvekst på 400 til 500 gram. Til slik intensiv fôring er valg av riktig melkeerstatning viktig. En bør velge en melkeerstatning med høyt protein og energiinnhold. TIDLIG AVVENNING AV KOPPLAM – ORDINÆRE SLAKTELAM En kan også velge å levere lamma som ordinære slaktelam nærmere høsten. Da kan en avvenne lamma fra melkeerstatningen tidligere. Lamma bør være godt tilvent kraftfôr og ha et opptak på minimum 100 gram til dagen. Avvenningen bør skje gradvis for å unngå en for stor knekk i overgangen. Se tabell for fôrplan.

for å lykkes

MAY-LINDA SCHJØLBERG

viktige faktorer

i kopplampr oduksjon

• Tett liggeu nderlag • Trekkfritt • Tørt • Temperatu r– helst romte

mperatur

Plan for avvenning etter 4 ukers alder Uke

Pluss melke-erstatning

FORMEL Lam eller FORMEL Mysli Start

Grôvfor

Uke 1

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 2

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 3

0,5 liter Pluss melkeerstatning to ganger pr dag

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 4

0,5 liter Pluss melkeerstatning én gang pr dag

Fri tilgang

Høy, fri tilgang

Uke 5

Ingen melkeerstatning

Fri tilgang

Godt grovfôr eller beite

Våre melkeerstatninger til lam

Vi kan i år tilby hele tre ulike melkeerstatninger til lam.

Maia melkeerstatning

Prisgunstig melkeerstatning produsert i Norge på norsk melkeråvare. Inneholder 22 % protein og passer godt til fôring for moderat tilvekst både i automat og bøttefôring. Sluttselges inneværende sesong, så det er lurt å sikre seg det en trenger tidlig.

Pluss Lambert

Ny melkeerstatning for sesong 2018. Lambert er som som Maia produsert i Norge på norsk melkeråvare. Inneholder 24 % protein som sikrer høy tilvekst. Utprøvd i norske besetninger i sesongen 2017 med gode resultater.

Pluss Ulla

Produsert i England hos samme produsent som tidligere Pluss Pontus. Et sikkert valg for kunder som var fornøyde med Pluss Pontus. Innslag av norsk melkeråvare gjør at varen nå kommer med en rimeligere pris enn Pluss Pontus som var produsert på utelukkende utenlandsk råvare. Tilpasset intensiv fôring og høy tilvekst. Svært gode tilbakemeldinger fra kunder i sesong 2017.

VÅRT FELLESKJØP 53

P ROD U KTNYTT

DIREKTESÅING NÅR FORHOLDA LIGG TIL RETTE Etter kvart som enga blir eldre vil kulturgraset gå ut, og villgras, kveke og anna ugras kjem inn som erstatning. Dermed går avlingsnivået ned og enga må fornyast. GEIR PAULSEN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Me har bak oss eit år som har gitt oss både køyreskader og pakking av jorda. Behovet for fornying er difor ekstra stort dette året.

DIREKTESÅING - STORT POTENSIALE, STOR VARIASJON Ingenting kan erstatte plogen ved fornying av eng. Tradisjonelt gjenlegg er likevel dyrt og arbeidskrevjande, og for å halda oppe avling og kvalitet etter kvart som enga blir eldre, har mange prøvd seg med ein eller annan form for direktesåing. Direktesåing vil alltid vera meir usikkert enn eit normalt gjenlegg og kan enda med både suksess og fiasko. Viktig faktorar for å lukkast med direktesåing er: • At frøet kjem i kontakt med jorda • Nok fuktighet i jorda • Nok lys til dei nye småplantene • Bruk raigras eller raigrasblanding

54 VÅRT FELLESKJØP

VÊRFORHOLDA ER AVGJERANDE Både forsøk og erfaringar viser at forholda under og etter såinga er svært viktige, ofte viktigare enn utstyret som blir brukt. I utlandet er det mykje brukt med oversåing/ breispreiing av frøet, t.d. med kunstgjødselspreiar. Dette er den billigaste og enklaste måten, men også den mest usikre. Erfaringane tilseier at ein får best resultat med ein eller anna form for labb/skål /skjer som lagar eit spor med bar jord som frøet kan spira i. I gammal eng med tett grassvor er det vanskeleg å få etablert nytt gras utan brakking med glyfosat eller ei form for jordarbeiding. KVA ER RETT TIDSPUNKT? I vårt distrikt har direktesåing tidleg om våren blitt mykje praktisert. På den tida er det oftast nok fuktighet, og jorda er såpass mjuk at det ofte er råd å laga ei stripe med

svart jord sjølv med ein vanleg såmaskin, slik at frøet kjem i kontakt med jord. Felleskjøpet Rogaland Agder har saman med NLR Rogaland gjennomført eit forsøk med direktesåing/vedlikehaldssåing i eng. Her vart det brukt både timotei og raigras, og begge artane vart sådde både om våren og om hausten. Resultatet så langt er ikkje uventa at raigras etablerer seg mykje betre enn timotei. Men forsøket viser også at det ikkje er stor skilnad på om me sår om våren eller om hausten. SPRØYTING NÅR FORHOLDA ER VANSKELEGE Me har hatt gode erfaringar med direktesåing etter sprøyting med glyfosat, f.eks. når graset har vakse opp etter 2.slått. Avpussing av det visne graset er då naudsynt, såing enten direkte i svoren eller eventuelt i kombinasjon med skålharv, vanleg harv eller rotorharv. I forsøk på Finnøy blei det våtsådd med Spire Pluss 10 på denne måten, og resultatet var veldig bra.

EITTÅRIG/TOÅRIG RAIGRAS TIL DIREKTESÅING Eittårig og toårig raigras er endå meir konkurransedyktig ved direktesåing enn fleirårig, for eksempel har 50/50 eittårig/toårig gitt godt resultat. Men også her viser det seg at etableringa går seinare enn i eit tradisjonelt såbed, og resultatet av såinga gjer seg kanskje ikkje gjeldande før på tredje slåtten. Men ved milde vintrar der toårig raigras overvintrar vil dette få ein tidleg start våren etter, og ofte dominere enga. Dersom denne såinga blir gjentatt nokre år etter kvarandre, vil ein kunne oppnå at ein stor del av den gamle enga, kveke og ugras er borte, og enga bli opnare med mykje bar jord, og er godt eigna for direktesåing. I slike tilfelle vil det også vera aktuelt å prøve med direktesåing av ei tradisjonell timoteiblanding. MANGE SORTAR I RAIGRASBLANDINGANE Ein ynskjer å ha ei eng så robust som råd. Ei blanding med mange sortar har eit større «slåttevindu», sidan me har både tidlege og seine sortar i same blanding. Dermed har ein

litt fleire dagar å gå på, og er ikkje avhengig av å ha godt slåttevær akkurat den dagen graset er på det rette utviklingstrinnet. Samstundes er ei slik blanding mindre sårbar i forhold til overvintring, og når me brukar sortar som gjev ei tettare grasmatte, blir enga meir robust i forhold til køyreskader. SPIRE SURFÔR PLUSS 100 Til direktesåing er SPIRE Surfôr Pluss 100 førstevalget. Dette er den desidert mest populære av raigrasblandingane. Her har me også ein vesentleg andel av Figgjo. Velprøvde sortar som Calibra, Birger, Barmaxima og Prana er også med, i tillegg til hybridraigras Storm, noko som gjev rask vekst i såingsåret. Den norske sorten Figgjo har segla opp som ein hovudsort. Figgjo FKRA har difor starta frødyrking av denne sorten, og tatt den inn i SPIRE-blandingane. SPIRE SURFÔR PLUSS 90 I SPIRE Surfôr Pluss 90 brukar me den norske hovudsorten Figgjo som har stått veldig bra i

avlingsforsøka, særleg på Vestlandet. Nytt i fjor var den danske toppsorten Ovambo. Me brukar også litt diploid raigras av sorten Abosan i Pluss 90, noko som gjev ei tettare grasmatte, og blandinga blir dermed meir robust i forhold til køyreskader. Blandinga er som før ei kvalitetsblanding for 3-4 slåttar, men framstår nå også som eit godt alternativ for dei som kombinerer slått og beiting. Pluss 90 har som standard 10 % kvitkløver, men me lagar også ein variant med rødkløver. SPIRE BEITE PLUSS 60 SPIRE Beite Pluss 60 er som namnet seier ei spesialblanding for beiting. I år har me endra litt på blandinga for å gjera den endå betre. For betre smaklighet og opptak har me redusert litt på engrapp og rødsvingel, og tatt inn raigrassorten Aston Energy. Denne sorten har saman med Dunluce vist svært gode beiteeigenskapar i Irland. Me har også tatt inn ein ny sein diploid raigrassort som heiter Bovini. I Pluss 60 er det frå før ein stor andel av den seine kvalitetsorten Barpasto.

VÅRT FELLESKJØP 55

slags Eit KÅSERI AV ØSTEN VIGE BERGØY

Go before it's too late H

eilt i slutten av desember snudde sola, og smått om senn vert dagane lengre og lysare I gamle dagar, i mitt tidlegare liv, hadde eg en kjærast som dreiv med arkeologi. Eg dingla etter, og såg på fornminne og steinalderbuplassar og mosekledde borger og restar etter utgravingar, utan å vera så veldig engasjert, men alltid med ein ironisk kommentar på lur. Felleskjøpet Rogaland Agder fylte hundre år i dei dagar, og difor fekk alle tilsette eit gavekort på nokre tusen kroner (eg trur det var 5000). Eg stilte hos Kilroy Travels i sentrum av Stavanger og ville ha flybillettar til Dublin. Eg var vel heilt i starten av 30-åra, og sjeldan har eg følt meg så gamalmodig og utdatert som då eg sat i kø nede på kontoret der og kikka rundt meg.

Eg var vel heilt i starten av 30-åra, og sjeldan har eg følt meg så gamalmodig og utdatert.

Go before it's too late! Desse orda sto på ein enorm reklameplakat som hang på den eine veggen. Og så var det ein variant av den teikninga som illustrerer utviklinga hos menneskeheita frå primatar til menneske, berre at det sto årstall under, der 29-åringen vart framstilt som ein olding med stav. Det var ekstremt framandgjerande. Kilroy Travels vender seg for det meste til eit ungt publikum, det visste eg då òg; til hippe backpackarar som

56 VÅRT FELLESKJØP

vil til Thailand for å festa og ha seg med kvarandre; ligga på stranda og røyka cannabis, eller dansa halvnakne under fullmånen, eller 'oppleva nye kulturar', som det òg vert kalla. Eg er kan hende ikkje heilt rettvis no, for det er mange som reiser andre stader òg, og som er heilt edru heile eller mykje av tida, og eg vil gjerne få presisera at det er bra for unge folk å reisa, bra å sjå seg om. Det fører til økt forståing for korleis alle ting heng saman. Me er likare enn me trur. Men det er bra for dei over 29 òg.

Opplevinga av framandgjering vart komplett då den blonde 20-åringen med rastafletter som sto bak disken, nekta å ta gåvekortet mitt som betaling, og eg sto som ein tosk, og kjente på ei slags skam fordi eg jobba i Felleskjøpet og var over 30 år. Eg måtte styra ganske mykje for å få gåvekortet godkjent som betalingsmiddel. Men det var den første og siste turen eg kjøpte av Kilroy Travels. Og no er det i alle høve too late anyway. Til slutt fekk eg då flybillettane mine og reiste til Dublin, der me leigde ein stygg, liten bil, og tok ei veke på Bed & Breakfast-ferie. Køyrte rundt på kryss og tvers i Irland, og booka oss inn der det passa oss. Bed & Breakfast-

ordninga i Irland er heilt strålande. Det var mest middelaldrande damer som leigde ut rom i husa sine. Dei serverte te i sine eigne stover; stover som svært ofte var overfylte med nips - små kattar og hekledukar og familiefotografi, og krossstingsbroderi på veggane. Jesus var som regel òg representert; sørgmodig hengande på krossen sin, til skrekk og åtvaring eller trøyst for dei truande, eller i alle høve som ei påminning om at han hadde ein plass der. Om morgonen var det Irish breakfast, som var til forveksling lik English breakfast: egg, bacon, pølser, sopp, tomatbønner, og ein halv-steikt tomat; te med sukker og mjølk frå store krus.

som ikkje finst i denne delen av Irland, og det avsindige slitet det må ha vore å få det til) – det som er merksnodig og underleg og rart er dette her: Kvart år ved vintersolverv skin den oppgåande sola direkte inn langs denne korridoren til det inste kammeret, og lyser opp kammergolvet i kring 17 minutt. Ekspertane meiner at denne justeringa og oppsamlinga av lys er altfor presis til å ha skjedd tilfeldig.

Og vinter vert til vår, og vår vert til sommar, og Felleskjøpet består, men det er aldri for seint å koma seg ut og få nye impulsar.

Det var på haustparten, dette her. Det var ikkje så mange turistar, og det passa bra. Vêret i Irland skremmer ikkje vestlendingar. Me veit kva regn og vind er. Og Irland vert kalla den grøne øya, og ho er grøn av nett same orsak som Vestlandet er det.

Konklusjonen er: Våre primitive forfedrar hadde eit avansert og bevisst forhold til sola. Og Felleskjøpet laga desse snaisne t-skjortene, og eg fekk ei på den første verneombudssamlinga eg var med på, og det er på ein måte eit takk for sist til 20-åringen med rastaflettene. Ho er sikkert langt over 30 sjølv no.

Og vinter vert til vår, og vår vert til sommar, og Felleskjøpet består, men det er aldri for seint å koma seg ut og få nye impulsar.

Ein av dei første dagane vitja me ein berømt steinalderplass som heitte Newgrange. Det er eit enormt byggverk i stein, med ei diger steinblokk med krusedullar utanfor. Byggverket er meir enn fire tusen år gamalt, visstnok eldre enn pyramidane. Det er massivt, og inneheld bl.a. ein korridor, som endar i ei slags urne i hjarta av byggverket. 'Kva så?' tenkjer du kanskje. Men det som er underleg (sett bort i frå byggeteknikk og bruken av ein type stein

VÅRT FELLESKJØP 57

FAGARTI KK EL

MINERALBOLUS

– viktig å vite om innhold og bruk

Mineralbolus til drøvtyggere er en kilde til mikromineraler som frigis over lengre tid der det ikke er mulig å gi allsidige mineraltilskudd.

MARTHA GRØSETH, PRODUKTUTVIKLER DRØVTYGGERFÔR, FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING

Å bruke kun bolus på innefôring kan gi utfordringer siden det fort blir for lite makromineraler og vitamin i motsetning til når bolus brukes sammen med ferskt beitegras. Ved bruk av Pluss tilskuddsfôr bør man følge gitte anbefalinger for å være innenfor lovgitte grenser for mikromineraler. Er du i tvil om mineral og vitamindekninga hos dyra har Felleskjøpets fagkonsulenter gode verktøy for å gi råd og veiledning. – Felleskjøpet lanserer nå en mineralblanding uten mikromineraler som kan brukes sammen med mineralboluser for å fylle på med makromineraler og vitaminer når allsidige tilskuddsfôr ikke brukes. MINERALBOLUS, FØRST OG FREMST EN KILDE TIL MIKROMINERAL Mineraler deles inn i makromineraler og mikromineraler. Kort oppsummert er makromineraler viktige for nerve- og muskelfunksjon, samt oppbygging av skjelett og muskulatur. Mikromineraler er nødvendige for et godt immunforsvar og virker forebyggende mot blant annet mastitt, ødem og tilbakeholdt etterbyrd. En god dekning av vitamin A og vitamin E har også betydelig effekt på immunforsvaret. Vitamin D er involvert i reguleringa av kalsium og fosfor. Mineralbolus har vært i Felleskjøpets Pluss sortiment siden 2014 og ble innført først og fremst som en kilde til mikromineraler, der det ellers ikke er mulig å tildele allsidige tilskuddsfôr. Med allsidige tilskuddsfôr mener vi tilskuddsfôr som dekker både makro- og mikromineral samt A, D og E vitamin (drøvtyggere). Uansett bolustype er det ikke fysisk plass til dyrets daglige behov for makromineraler over en lengre tidsperiode. I følge Debio/ Mattilsynet kan mineralbolus foreløpig kun brukes til økologisk produksjon dersom det foreligger anbefaling fra veterinær. Makromineraler

Mikromineraler

Kalsium

Sink

Fosfor

Kobber

Magnesium

Selen

Natrium

Kobolt

Kalium

Mangan

Svovel

Jod

Klor

Jern

58 VÅRT FELLESKJØP

KRAV TIL MERKING AV MINERALFÔR KAN SKAPE FORVIRRING RUNDT HVA EN MINERALBOLUS DEKKER AV DYRAS BEHOV Selv om det på en mineralboluspakke står oppgitt prosentinnhold av diverse makromineraler og mengde tilsatt vitaminer er dette ofte ganske misvisende i forhold til hva det dekker av behov hos dyra. På grunn av lovverk om merking av slike produkt må dette innholdet oppgis. MEN det er ikke ensbetydende med at det dekker dyras behov. Det viser som regel bare at det er noe makromineraler fra bærestoffet i bolusene. Dersom det er tilsatt vitaminer, f.eks i rolle som antioksidant for produktkvaliteten, vil også dette stå oppgitt selv om det ikke bidrar i særlig grad til å dekke dyras behov. Ved salg av bolus skal det også finnes dokumentasjon for frigivelse av mineraler/innhold og hvor lenge det frigis. VÆR OPPMERKSOM PÅ FORSKJELL I MINERAL- OG VITMAMININNHOLD I HØSTA GROVFÔR OG BEITEGRAS Beitegras regnes for å være en god kilde til A, D og E vitamin og makromineral. På innefôring, og spesielt ved bruk av dårlig konservert grovfôr eller halm, vil man fort komme i underskudd på vitaminer om man ikke får tilskudd gjennom tilskuddsfôr og kraftfôr. Dette kan få konsekvenser som dårlig immunforsvar og slappe kalver. MIKROMINERALER HAR STRENGE LOVGITTE GRENSER AV HENSYN TIL BÅDE FOLKE- OG DYREHELSE Det blir oppsiktsvekkende sjeldent nevnt i debatten rundt bruk av bolus at man både som fôrleverandør, fôrselger, rådgiver og produsent forplikter seg til å følge fôrregelverket og dermed de lovgitte grenser for hvor mye mikromineraler matproduserende dyr kan innta. Grensene er satt av hensyn til både dyra selv, men ikke minst av hensyn til matsikkerhet/folkehelse og nivå i produkter som kjøtt, innmat, melk og egg. Spesielt for selen og kobber er vinduet mellom anbefalt mengde og maksgrensa smalt. Dette gjelder spesielt hos dyr med lavt fôropptak (f.eks sinkyr og sau på innefôring) siden grensen er angitt i prosent av inntatt rasjon i kg tørrstoff/dag. Av den grunn anbefales det som tommelfingerregel ikke å bruke flere kilder til mikromineral på en gang og at gitte

anbefalinger må følges. Selv om det skulle «gå bra» med dyret når man f. eks gir mye mer selen enn det som er tillatt vil dette være et lovbrudd. Grensene utarbeides og revideres med jevne mellomrom i EU og gjennom EØS avtalen er fôrbransjen forplikta til å følge disse. Pluss stempelet på Felleskjøpets tilskuddsfôr skal være et kvalitetsmerke som blant annet innebærer at innhold og anbefalingene om bruken følger lovverket og er vurdert etter norske forhold. Man bør som produsent være klar over at lovbrudd kan føre til reaksjoner fra kontrollører fra for eksempel Mattilsynet og reduksjon i tilskudd. Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) sine trekk for kjøtt fra 1.april 2018 blir hele 20 % av grunnpris for kjøtt for de som ikke lukker avvik eller som ikke er med i KSL. Dette har alle norske slakteri nå skrevet under på.

PLUSS MAKRO OG VITAMIN – NYTT PRODUKT I PLUSS SORTIMENTET Av hensyn til grensene for mikromineraler har nå Felleskjøpet lansert en mineralblanding kalt Pluss Makro og vitamin. Denne blandingen kan brukes der man har anledning til å supplere bruken av bolus med makromineral og vitaminer. Vær oppmerksom på at det også for A, D og E vitamin fins lovgitte grenser, følg derfor anbefalt bruk. FÅ OVERSIKT OVER MINERAL- OG VITAMINDEKNINGA MED FÔRPLANLEGGING Det snakkes ofte om blodprøver for å sjekke mineralstatus hos dyra. Det snakkes imidlertid mindre om verdien av en god fôrplan for å få oversikt over hvordan dyras beregnede behov dekkes av fôringa. Det er heller ikke alltid at mineralstatus måles bra gjennom blodprøver. For eksempel for selen er det anbefalt å måle status gjennom aktiviteten av enzymet det inngår i og for kopper gjennom leverprøve. I Felleskjøpet har rådgiverne gode verktøy for å få oversikt over mineraldekninga i fôringa, nå også til ammeku.

Foto: May-Linda Schjølberg

Gi lam og kje det aller beste

Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall

Pluss ULLA

MAIA

Pluss LAMBERT - NYHET!

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst

• Tilpasset moderat fôring og tilvekst

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst

• Produsert i Norge på norsk melkeråvare

• Ny norskprodusert melkeerstatning for 2018

• Inneholder 22% protein

• Inneholder 24% protein og 24% fett

• Godt alternativ for de som ønsker et rimelig basisprodukt

• Testet sesong 2017 med gode resultater

• 30 stk pr pall (velg helpall ved bestilling)

• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling)

• Erstatter Pluss Pontus • Produsert i England med noe norsk melkeråvare • 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling) • Svært gode tilbakemeldinger sesong 2017

• Sluttselges sesong 2018

• 100% av melkeråvaren er norsk • Begrenset mengde i 2018 Kommer til å erstatte Maia

Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper. Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer på hvilken melkeerstatning du skal velge.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

BLI MED FKRA TIL USA Det blir blant annet fabrikkbesøk hos John Deere og Caterpillar, melkeproduksjon i storformat og VIP-billetter til Midtvestens største landbruksmesse når FKRA i samarbeid med Amerikabussen inviterer til USA-tur i JOSTEIN SUSORT BETHI DIRDAL JÅTUN september.

En ti dagers tur i Midtvesten, USA, med norsk guide og FKRAs ettermarkedssjef, Jostein Susort, som turvert, utgjør rammene. Programmet er variert med vekt på landbruksrelaterte opplevelser der blant annet John Deeres produksjon av traktorer, motorer, jordbearbeidings- og såmaskiner utgjør viktige programposter, sammen med tre forskjellige gårdsbesøk. Som en motvekt kommer byturer og en tur til Minnesotas største kjøpesenter med integrert fornøyelsespark, for de som vil oppleve det. KYNDIG TUROPERATØR – Vi har en stor kontaktflate i USA, noe som gjør det relativt enkelt for oss å legge opp et spennende program, sier Jostein Susort, som i fjor høst arrangerte FKRAs første Amerika-tur i samarbeid med reiseselskapet Amerikabussen. Avdelingsleder Erling Hansen, som har bodd flere år i USA og som har bakgrunn som bonde, er reiseleder på årets tur som han var det i fjor. – Med en så erfaren turoperatør på laget har vi fått til et godt tilpasset program både i forhold til geografi, variasjon og lommebok, sier Jostein Susort som gleder seg til årets tur. Erfaringene fra fjorårets turopplevelse er utelukkende positive. FORNØYDE TURDELTAKERE Han siterer en av deltakerne som i bussen på vei til flyplassen og flyet hjemover grep mikrofonen og sa: – Det har vært ”jysla jillt”. På en skala fra én til ti, gir jeg fjorten! Han ler hjertelig. En annen i følget, som i likhet med flere ikke hadde vært i USA tidligere, ble så begeistret at han dro tilbake kort tid etterpå. – Vi var en fantastisk gjeng. 30 personer i alderen 14 til 80 år. – Hvor mange har dere lagt opp til på årets tur? – Vi har plass til rundt førti, - slik at vi kan fylle opp en stor buss. MANGE FUNKSJONER Susort trekker fram relasjonsbygging og vennskap, inspirasjon og ny kunnskap som viktige frukter etter fjorårets reise.

60 VÅRT FELLESKJØP

– En tur som dette fyller mange forskjellige funksjoner, understreker han og forteller blant annet om hvor varmt de ble mottatt av de forskjellige gårdbrukerne som alle villig delte av sine erfaringer. – Vi fikk også en del interessante samtaler mellom bøndene fra Norge og USA, legger han til. – Hva med språket. Ikke alle er like kyndige i engelsk? – I fjor delte vi oss enkelte steder opp i to grupper, der de som ønsket tolk fikk det. Slik tenker vi å gjøre det i år også, dersom behovet er der. Men jeg får si som en av våre deltaker som ikke var så god i engelsk sa til meg: Så lenge en kan se, er ikke dette noe problem! MIDTVESTENS STØRSTE I forbindelse med Big Iron Farm Show, den store landbruksmessa i Fargo, er det norske reisefølget blant annet invitert til VIP-mottakelsen for internasjonale gjester. – Folk fra store deler av USA kommer til messa, sant besøkende fra andre land, som oss, sier Susort. Landbruksmessa er en av Midtvestens største med sine rundt 100.000 besøkende i løpet av de tre dagene den varer. – Her har de store landbruksmaskinprodusentene stands, blant dem John Deere, selvsagt. Det blir demonstrasjoner og stor festivitas, smiler Susort som også framhever et besøk til amish-folket og den lokale Sons of Norway-losjen, Kringen Lodge, som noen av turens høydepunkter. Reisefølget skal også få se hvordan soyabønner og mais høstes, dersom været er på godlaget. – I fjor høst fikk flere av turdeltakerne være med i den store treskeren under soyabønne innhøstingen, noe ingen av dem kommer til å glemme med det første, smiler Susort. VÆR RASK Påmeldingen er åpnet. Susort oppfordrer interesserte om å ta kontakt eller melde seg på turen via nettet, gjerne allerede i dag. – Påmeldingsskjema ligger på FKRAs nettside. Det kommer til å være rift om plassene, så vær rask, er hans klare råd.

Suksess MED BRØYTEVAKT I AGDER Den snørike vintersesongen har til fulle synliggjort verdien av FKRAs brøytevakt som både har løst henvendelser per telefon og i mange tilfeller også rykket ut for å bistå brøytemannskaper i Aust- og Vest-Agder. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

– For oss er det kjekt å konstatere at vi i samtlige utrykninger har kunnet løse problemet der og da fordi vi har hatt de nødvendige delene på lager. Fikk vi en telefon om havarert snøfres klokken 22.00 på kvelden kunne vi sørge for at kunden var i gang igjen et par-tre timer etterpå. Det er kjekt både for oss som jobber med dette og for kunden som raskt kom i gang med brøytingen igjen, beskriver Jostein Susort, ettermarkedssjef i FKRA, som kan se tilbake på en svært snørik vintersesong. STORE SNØMASSER I januar måned var for eksempel flere steder i Agder-fylkene strømløse. Tung snø medførte at trær rett og slett knakk og falt over strømlinjene. Når snøfallet kom, kom det også som regel i store mengder. Flere steder målte snødybden halvannen meter og mer, noe som selvsagt krevde sitt både av brøytemannskaper og maskineri. – Normalt brøytes snøen bort med skjær eller skraper, men i år har snømengdene vært så vidt store at det i langt større grad har vært behov for snøfresing. Som regel foregår det nattestid, og flere av kundene våre har uttrykt at det kjennes trygt å ha noen å ringe om det da skulle oppstå en uønsket situasjon.

Endre Olsen og Odd Magne Rossevatn.

DØGNÅPEN TJENESTE FKRA tilbyr sin brøytevakt på fjerde året og vakttelefonen betjenes av serviceteknikerne tilknyttet verkstedet ved FK-senteret i Kristiansand. – Langt de fleste av disse bor i bygdene rundt byen og er tett på det som skjer, opplyser Susort og legger til at vakttjenesten er døgnåpen. – Vi stiller når som helst på døgnet, understreker han, og forteller at utrykningene denne sesongen har dreid seg om alt fra ødelagte hydraulikkslanger til lagerhavari, knuste vinduer og dører. TOKVAMS INNTREDEN – Hvorfor etablerte FKRA brøytevakten i første omgang? – Det begynte med at vi for noen år tilbake fikk Tokvam inn på brøyteutstyrssiden, denne anerkjente, norske leverandøren som forstår seg på norske forhold og norsk snø som jo er noe helt annet enn snøen i Finland og Østerrike for eksempel. Samarbeidet med Tokvam ble starten på det ettermarkedssjefen betegner som ”en suksess for Felleskjøpet”. – Tokvams posisjon i markedet sammen med en betydelig salgs- og markedsføringsinnsats fra vår side, gjorde at vi raskt fikk gang på tingene, og i dag selger vi maskiner ikke bare til kunder i vinterrike Agder, men også til Rogaland, oppgir han.

KJENT I MARKEDET Bredden i FKRAs kundegruppe på brøyteutstyrssiden er stor. – I tillegg til bonden, selger vi brøytemaskiner og tilhørende utstyr både til entreprenører, maskinstasjoner og ulike aktører som brøyter fylkesveier og kommunale strekninger. Kommunene er for eksempel en viktig kundegruppe i denne forbindelse, understreker Susort som er svært godt fornøyd med Tokvam som samarbeidspartner. Produktene taler for seg, men leverandørens erfaringsramme har også stor betydning. – Tokvam er godt kjent i markedet og skal ha en stor del av æren for at vi har truffet såpass godt med lagerholdet, noe ikke minst denne sesongen er et enestående eksempel på, sier han. FORNØYDE KUNDER Kundene er tilfredse og gir også uttrykk for det, enten direkte eller gjennom kundeundersøkelsen som går automatisk ut ved fakturautsendelser pålydende 3.000 kroner eller mer. – Ikke én kunde er misfornøyd. Tilbakemeldingene er svært gode, noe vi er nøye med å formidle videre til serviceteknikerne som deler på vaktene seg imellom og som sørger for at kundene kjenner seg godt ivaretatt og fulgt opp.

VÅRT FELLESKJØP 61

Nytt fra

Erling Undheim er ny driftsog regionsjef for FK butikken De siste 3 årene har han vært butikksjef for FK butikken Bryne. Erling vokste opp på gård og har stor kompetanse om landbruk. Erling vil ha ansvaret for butikkene i Sør-Rogaland, Vest-Agder og de 4 butikkene nord for Boknafjorden. Det betyr totalt 12 av våre 20 butikker.

Endelig forbedring i Hillevåg Etter mange år med liten og ikke minst vanskelig parkeringsplass utenfor butikken i Stavanger, er det gledelig å fortelle at vi nå kan vise frem en ny og bedre parkeringsplass. Særlig bakken har vært utfordrende for våre kunder, det har til dels vært vanskelig å få tunge varer inn i bilene. Vi har nå planert ut bakken og fått et nytt og flatt parkeringsområde, en fordel for både våre kunder og oss som jobber i butikken. Velkommen til bedre uteområde og trygg handel hos oss i FK butikken i Hillevåg!

Ombygning og utvidelse i Lyngdal FK butikken i Lyngdal er i disse dager ferdig med ombygning til en ny og større butikk.

Vi ha nå utvidet vår butikk med 50 kvm og resultatet ble en mer luftig og fin butikk. Vi utvider for å kunne få plass til en større og bedre landbruksavdeling med et skikkelig godt utvalg.Butikken vil også få seg en liten ansiktsløfting med et større produktutvalg og utvidet sortiment innen Stihl, Fiskars, Espegard og en hel del andre spennende og nye produkter. Det er bare å glede seg. Dette blir kjempebra!

Fra Venstre. Gordon Dragland, Jannike Lea Nystøl og Sigvald Løland.

62 VÅRT FELLESKJØP

Nye effektive FK vaskemidler:

NB. Alle priser oppgitt inkl.mva.

TAKLAMPE LED 40W

Kraftig taklampe i polykarbonat som gir en lysmengde på hele 5000 lumen. IP67 vanntett og støvtett. Perfekt for bruk i fuktige eller støvete rom, som fjøs, staller, verksteder, lager eller på låve. 5 års garanti. Lengde 120cm Innebygde LED pærer som ikke kan skiftes. Kr. 950,-

FK HUSVASK M/SOPPDREPER 5L Til rengjøring av flater som ikke skal overflatebehandles, innvendig og utvendig. Fjerner effektivt sot, fett, smuss, alger, mose. Kr.149,FK KRAFTVASK UNIVERSAL 5L Til rengjøring av utvendige flater som skal males eller beises. Matter maling og beis. Kr.149,-

NILFISK FLOORTEC 592M

FK STEINVASK 5L Fjerner grønske og algevekster på teglstein, skifer, belegningsstein, mur, kledning, drivhus, takpanner mm. Spray på – ingen etterspyling! Kr.149,-

Robust feiemaskin som feier raskt og enkelt både innendørs - og utendørs arealer. De roterende kostene samler opp både støv, skitt, avfall og sand. Ideelle i trange områder. Høy brukerkomfort med justerbart betjeningshåndtak. Feiemaskinen kan oppbevares stående eller henges på veggen. Kr. 3 495,00

DE LAVAL MELKEKRAKK Med elastisk strikk i livet og mykere sete. Utformet slik at knærne får 90°vinkel. Kraftig gassfjær som gjør det mer komfortabelt og enklere å reise seg – blir dyttet opp. Finnes i to størrelser (60-80kg/75-100kg) Kr. 1560,-

FK TAKVASK GRØNSKE/ MOSEFJERNER 2,5L Mot mose og grønske på takpanner, terrasser, gårdsplasser, murer, kledning mm. Kobles direkte på hageslangen. Kr. 299,GRØNSKEKVERKER 5L Mot mose og grønske på terrasser, gårdsplasser, murer, kledning, takpanner mm. Klar til bruk. Kr.99,-

STIHL RMA 235

STIHL RMA 339,0

STIHL RMA 448.0TC

STIHL RMA 2.0 RT

Lett batteriklipper som er perfekt for mindre gressplener opptil 300 kvm. Kr. 3 995,–

Passer perfekt til klipping av mindre og mellomstore hager opptil 400kvm. Kr. 4 995,–

Kraftig batterigressklipper passer til gressplener opptil 450 kvm. Kr. 7 990,–

En effektiv batteri biogressklipper som passer for gressplener opptil 500 kvm. Kr. 7 990,–

Nye oppladbare gressklippere fra Stihl Ingen kabel, ingen bensin.

Her er de nye batteriklipperene fra Stihl der høykvalitets Lithium-Ion batteri står for energitilførselen. Alle inngår i batterisystemer der du kan kjøpe andre produkter til og bruke samme batteri.

VÅRT FELLESKJØP 63

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2018

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

Tlf: 51 88 70 00, e-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Hos oss er gode råd gratis

Kontakt en av våre konsulenter

Storfe

Svin

Hele FKRA sitt område 916 09 800 ingrid.ropeid@fkra.no

Hele FKRA sitt område 413 12 160 borghild.barstad@fkra.no

Ingrid Ropeid Ola Stene

Agder 952 16 260

Borghild Njærheim Barstad Gert Vognstoft

ola.stene@fkra.no

Hele FKRA sitt område 970 53 779 gert.vognstoft@fkra.no

Sverre Vanvik

Marte Marie Taralrud

Ole Erik Aulstad

Sau, hest og storfe

Nord-Rogaland og Hordaland 916 40 301 Sverre.Vanvik@fkra.no Hele FKRA sitt område 911 11 608 oleerik.aulstad@fkra.no

Fjørfe

Maria Risdal

Hele FKRA sitt område 415 03 914 maria.risdal@fkra.no

Svein Kjetil Litlehamar

Hele FKRA sitt område 912 41 362 sveinkjetil.litlehamar@fkra.no

Sven Grødeland

Hele FKRA sitt område 974 01 035 sven.grodeland@fkra.no

Hele FKRA sitt område 907 52 808 martemarie.taralrud@fkra.no

Ådne Undheim

Hele FKRA sitt område 907 62 714 aadne.undheim@fkra.no

Alle dyreslag Harald Støyl Agder 975 60 020

harald.stoyl@fkra.no