bonden

ulike kraftfôrene i Formelsortimentet. Målsetningen er et bredt sortiment med kraftfôr som passer ulike produksjonsmål og som kompletterer mange forskjellige grovfôrkvaliteter.

Proteinverdien I Grovf R

Grassurfôr er en viktig kilde til protein for norske drøvtyggere. Felleskjøpet deltar derfor betydelig i et prosjekt som ledes av NMBU, der det overordnede målet er å forbedre proteinverdien i grassurfôr. Vi har gjennomført to forsøk i Formelfjøset der vi har studert effekten av ulike ensileringsmidler og nivå av fortørking. Forsøkene inngår i et doktorgradsarbeid og vil publiseres i løpet av kort tid. Vi håper resultatene fra prosjektet skal bidra til økt utnyttelse av norsk protein til drøvtyggere.

ØKT FETTPROSENT I MELKA

Det kan være god økonomi å produsere melk med høy fettprosent, spesielt for de som fyller melkekvoten. I Formelfjøset har vi studert effekten av ulik fôrsammensetning på produksjonen av melkefett. Resultatene har blitt implementert i Formelsortimentet, der spesielt Formel ProFet og Formel Elite inneholder komponenter som stimulerer til høy fettprosent i melka. Til forrige beitesesong lanserte Felleskjøpet en ny blanding, Formel ProFet Beite, som er spesielt tilpasset en rasjon med beitegras. Bakgrunnen er at vi normalt ser en reduksjon i fettprosent i melka hos kyr på beite. I forsøk på Formelfjøset gav Formel ProFet Beite betydelig høyere fettprosent i beitesesongen, sammenlignet med Formel Premium.

HØY ANDEL NORSK KORN

For Felleskjøpet er det viktig å kunne bruke en høy andel norsk korn i kraftfôret. En rasjon med høy andel raskt nedbrytbar stivelse kan derimot ha negativ effekt på vommiljøet. Bruk av ulike bufferstoffer kan redusere risikoen for sur vom, bidra til god fordøyelighet av fôr og høy fettprosent i melka. Felleskjøpet har blant annet tatt i bruk en ny norsk algekalk med høy bufferevne i deler av Formelsortimentet. I pågående forsøk studerer vi hvilken effekt ulike bufferstoffer har på vom­pH og produksjonsresultater hos melkekyrne i Formelfjøset. Resultatene vil muliggjøre beregninger av kost­nytte for slike tilsetningsstoff og kan lede til forbedringer av Formelsortimentet som raskt kommer norske melkeprodusenter til gode.

Desember i fjor ankom M/V Hagland

Pioneer siloanlegget på Kvalaberg, lastet med hveteklipellets, rapsmel og havreskall. Brutto tonnasje er 5000 tonn.

Tekst/foto: Østen Bergøy/Irina Rokstad

Hagland Pioneer ble sjøsatt i Nederland for 5 måneder siden og er et såkalt hybridskip, med moderne ’grønn’ teknologi.

Ved innseiling slår fartøyet over på batteridrift, og motoren stopper. Hjelpemotorer balanserer strømmen. Lukemaskiner og gravemaskin er også elektriske.

Det er mange fordeler med dette, der den viktigste er kraftig reduserte utslipp av CO2 og NOx.

CO2 utslippene reduseres med 40 prosent i forhold til eldre skip på samme størrelse, mens utslipp av NOx er redusert med hele 90 prosent.

Samtidig er støy fra skipet redusert, noe som gir fordeler ved nattarbeid og lossing i bynære strøk.

Kaptein Per Åge Nevland forteller at det er en rekke teknologiske finesser ved skipet: «Når vi går i grov sjø, krever det ekstra kraft på maskinene, noe som normalt vil føre til høyere forbruk av drivstoff og økte utslipp. På denne er det teknologi som automatisk kobler inn batteriet for å ta toppene. Tilsetning av urea krystalliserer NOx og reduserer utslipp. Driften overvåkes kontinuerlig, og det er mulig for kontraktører å se hvor store utslipp man har».

Han peker også på at redusert støy er en betydelig arbeidsmiljøfaktor for mannskapet på skipet.

Haglandrederiet har bestilt ytterligere to fartøy av denne typen, som forventes levert i løpet av 2023.

«Grønn teknologi forbedres og utvikles hele tiden, og dette er bare begynnelsen», sier Per Åge Nevland, kaptein.