Bare forskning kan sikre framtidas kyllingfôr

–Salget av kraftfôr til fjørfe har hatt en formidabel vekst de siste årene, noe som bare understreker behovet for å sikre økonomisk gunstige og bærekraftige løsninger for framtida, sier Franciska Steinhoff i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim, som server både Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Agri, har en sentral rolle i mye av det forsknings­ og utviklingsarbeidet som nå pågår på dette området.

UFORTJENT

DÅRLIG RYKTE

Franciska Steinhoff, produktutvikler for fjørfefôr, har store forventninger til prosjektene der man tester om det er mulig å utvikle kyllingfôr som i stor grad baserer seg på norske kornråvarer.

–Vi mangler proteinråvarer i Norge. Per i dag har vi kun seks prosent. Til sammenlikning er dekningen 75 prosent når det gjelder korn og karbohydrater. Mye av dagens fjørfeforskning dreier seg derfor om å finne gode proteinalternativer, påpeker Steinhoff og legger til at de fiberrike kornsortene bygg og havre, dyrket i Norge, har fått et ufortjent dårlig rykte i fjørfemiljøet.

GODE RESULTATER

–Fiberfraksjonen kan i dag kontrolleres ved hjelp av enzymer og har vist seg å ha en positiv effekt på utviklingen av fordøyelseskanalen hos kylling. Å øke andelen bygg og havre i fjørfefôret, er helt nødvendig for å øke målet om selvforsyning av norske råvarer, påpeker hun.

At en god del forskning kreves, er på det rene. Soyaen som forsøkes erstattet, har ikke bare et høyt proteininnhold, men også en aminosyreprofil som er helt perfekt. Franciska Steinhoff har likevel forventninger til forskningsprosjektet hos NMBU, der man tester ut om det er mulig å utvikle kyllingfôr med en større andel norske kornråvarer. Prosjektet skal være ferdig i 2025.

GOD ØKONOMI FOR BONDEN

I Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim jobbes det med bærekraft­ og økonomispørsmål både gjennom fôringsforsøk på NMBU, internasjonalt samarbeid, feltforsøk og i andre prosjekter.

–For oss er god økonomi for bonden alltid et premiss i utviklingsarbeidet, understreker Steinhoff.

–I fjor fant vi for eksempel at vi kan redusere proteininnholdet med én prosent uten at fôrkvaliteten forringes. Vi kan med andre ord fôre billigere og samtidig få en like bra produksjon.

De siste årene har de jobbet med fosfor, som er en viktig ingrediens i dyrefôret. Fosforkilden som brukes nå, er endelig, og estimert til å være brukt opp innen 2050.

–Det er derfor viktig at vi finner alternativer, noe vi har gjennomført en god del testing på. Det dreier seg blant annet om å hente ut fosfor bundet i planter ved hjelp av enzymet fytase. Dette vil ikke bare gi et billigere fôr, men også redusere behovet for kalsium, noe som er en produksjonsgevinst, påpeker produktutvikleren.

OPPSKALERING UTFORDRENDE

Ifølge henne er noen av utfordringene i flere av dagens forskningsprosjekter muligheten for oppskalering og at råvarene kan tilbys landbruket til en konkurransedyktig pris.

–Uten at vi får testet ut i felt, kan vi ikke gå videre med resultatene, sier hun og trekker fram flere av Felleskjøpets samarbeidsprosjekter der man blant annet ser på bruken av gjær, insekter, gras og tare i dyrefôr.

–Oppskalering er utfordrende, men en forutsetning for implementering i markedet, fastslår hun.

Premisser

Hva som ligger til grunn for prosjektene i Felleskjøpet Fôrutvikling, kan være flere ting, men de viktigste er innspill fra landbruket, signaler i markedet, etterspørsel, faglige diskusjoner og vitenskapelig litteratur. Ethvert potensielt prosjekt vurderes dessuten opp mot faktorer som økonomi, dyrevelferd, lovverk, råvarer, avling, genetikk, bærekraft, klima, miljø, markedssituasjon, forbrukere, kjeder og trender.

–Nye ideer og innspill må alltid først utredes og presiseres før vi vurderer testing i forsøk eller felt. Ikke alle ideer er gode eller gjennomførbare, men de som er det, skal lede fram til et forbedret kraftfôrsortiment og implementering i markedet, sier Franciska Steinhoff.

Felleskjøpet Fôrutvikling samarbeider i stor grad med andre aktører og tar del i eksterne utviklingsprosjekter i tillegg til egne forsøk og prosjekter.

–Vi gjør også litteraturstudier og går inn i diskusjoner direkte med forskere. Men alt vi leverer, testes i forsøk så bøndene kan være sikre på at det er trygt, understreker hun.

Kontinuerlig Forbedring

En viktig oppgave for Felleskjøpet Fôrutvikling er kontinuerlig forbedring av eksisterende sortiment.

–Vi tester ulike fôrregimer for hele tiden å sikre oss at vi tilbyr det beste, noe som betyr at vi alltid har et øye til kostnadsbildet. Det er for eksempel ikke alltid at høyeste slaktevekt på kylling er mest lønnsomt. Her er det totalen som teller, sier hun.

Xtrasil erstatter Kofasil

Felleskjøpet Rogaland Agder har i løpet av vinteren 2022/23 skiftet leverandør av viktige ensileringsmidler. Innhold og virkningsgrad er nesten identiske.

VÅTT/FUKTIG GRAS

Xtrasil LP

Saltbasert ensileringsmiddel, knekker effektivt både smørsyrebakterier og sporer i surfôret. De samme stoffene virker mot listeriabakterier.

FORTØRKA GRAS

Xtrasil Ultra

Saltbasert ensileringsmiddel opp til 60 % tørrstoff, knekker effektivt både smørsyrebakterier og sporer i surfôret. De samme stoffene virker mot listeriabakterier.

BAKTERIEPREPARAT

Xtrasil Bio Lp

Biologisk ensileringsmiddel, også godkjent for økologisk produksjon.

Xtrasil Bio Ultra

Biologisk ensileringsmiddel, også godkjent for økologisk produksjon.