Bredt sortiment av frø og frøblandinger

Innholdet i blandingene er basert på langvarige og omfattende forsøk og ikke minst ­ praktisk erfaring hos bønder.

Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO, frøfirma og aktive, dyktige bønder er våre viktigste samarbeidspartnere i arbeidet med blandingene. FKRA prioriterer sorter som har vært prøvd ut i offisiell verdiprøving under lokale vekstforhold. Gjennom kontrakter med dyktige frøavlere på Agder sikrer vi frø av norske kvalitetssorter.

På Kvalaberg i Stavanger har FKRA sin egen såvareavdeling som i tillegg til å administrere kontraktsproduksjon, står for import, rensing, blanding, pakking og utlevering av frø.

Godt grovfôr er fundamentet for god lønnsomhet i mjølk­ og kjøttproduksjon på drøvtyggere. Hva som er ”godt grovfôr” vil variere etter driftsform fra gard til gard, men ved utvalg av sorter legger vi særlig vekt på egenskaper som overvintringsevne, smaklighet, avling og kvalitet. Avlingsnivå og kvalitet vil i mange tilfelle også være påvirket av gjennomført gjødslings­ og dyrkingspraksis.

FKRA markedsfører frø under merkenavnet SPIRE. Merkenavnet SPIRE står for kvalitet i produksjon og innkjøp, sammensetning, rådgiving, salg og utlevering. Våre såvarer er underlagt offentlige krav til bl.a. renhet og spireevne. Disse er regulert i lover og forskrifter, og blir kontrollert av Mattilsynet.

Engbelgvekster

Belgvekstene er i stand til å binde nitrogen fra lufta, ved hjelp av nitrogenfikserende bakterier som sitter på røttene. Høye gjødselpriser gjør at mange ser etter muligheter for å spare gjødselkostnader, og utnytting av belgveksten sin evne til å skaffe nitrogenet selv, kan være et effektivt tiltak. Alle belgvekstene krever god kalking, pH mellom 6 og 7.

Kl Ver

Forsøk i NIBIO viser at en gras/kløvereng kan binde opp mot 10 kg nitrogen pr. da. Men man ser også at kløverinnholdet i enga er svært følsomt for nitrogengjødsling og blir mye redusert selv ved moderate gjødslingsnivå med mineralgjødsel (Lunnan T., Rivedal S. og Sturite I. 2017). Tidligere forsøk har vist at med et godt innslag av kløver i enga, kan man under gunstige forhold få en fullgod avling ved å kun bruke husdyrgjødsel, uten eller med små mengder mineralgjødsel. En ser ofte at kløveren kan slå bra til i gjenlegget og kan bety en del i første engår, men med normal N­gjødsling vil det avta utover engperioden. Dessverre kan kløveren bli sprøytet bort i gjenlegget, ved at en ikke bruker ugrasmiddel som skåner kløveren.

Kløveren har høy fordøyelighet og god smaklighet, dette gir et høyt tørrstoffopptak, og kan slå positivt ut på f.eks. melkeytelse. I tillegg har kløver som de fleste tofrøblada vekster et høyere mineralinnhold enn graset. God tilgang på «egenprodusert» nitrogen gjør at kløver og erter også har et høyt naturlig proteininnhold.

Rødkløver passer best i et 2­3 slåttesystem, den trives best på mold og leirholdig jord med god vanntilgang. Den tåler dårlig sein slått og beiting.

Kvitkløver passer bedre til intensiv engdyrking med 3­4 slåtter, til beting og nullbeiting. Ettårige kløversorter som perserkløver og blodkløver blir mest brukt til grøngjødsling.

LUSERNE

Luserne er kravfull, svært avhengig av høy pH (6,5), og krever dyp moldholdig jord. Trives best i tørt innlandsklima, ikke særlig egnet på fuktig jord og i vått klima og går lett ut i milde og ustabile vintre langs kysten. Det har vist seg å være vanskelig å få luserne til å trives i Rogaland, mens det går bedre i Agder. Høyt proteininnhold, bra fôrkvalitet ved flere ganger slått.

Grønfôrvekster FÔRERTER

Fôrerter er interessant både som grønfor alene eller sammen med korn. Også aktuell som dekkvekst til gjenlegg. Erter klarer seg i prinsippet uten tilførsel av nitrogen, men i praksis vil det ofte bli brukt 2­3 tonn husdyrgjødsel om våren. Med dagens gjødselpriser vil et gjenlegg med erter som dekkvekst bli et rimelig alternativ. Krever godt drenert jord.

Erter gir et proteinrikt fôr, med forholdsvis høyt energiinnhold. Fiberinnholdet er relativt lavt, men mange opplever likevel at ertefôr har en stabiliserende virkning på vomma.

Viktig å høste før det blir for mye legde, særlig når det er brukt som dekkvekst i gjenlegg.

Kerb Nner

Åkerbønner har lengre veksttid enn erter og dermed større avlingspotensial, og er mindre kravfulle til jordstruktur sammenlignet med erter. Åkerbønner har mye sterkere stengel enn erter, og legde er sjelden et problem. Den stive stengelen fører imidlertid til at åkerbønner har en lavere fôrkvalitet enn fôrerter.

Resultat fra forsøk i NIBIO har vist at helgrøde med åkerbønner er mest aktuelt i blanding med hvete framfor i reinbestand.

Både erter og åkerbønner kan være utfordrende å ensilere, særlig åkerbønner er vanskelig å pakke i rundballer, og bør helst finsnittes.

F Rvikker

Fôrvikker er en belgvekst som trives i de fleste jordarter. Fôrvikker blir mest brukt til grønfôr i blanding med korn og erter. I renbestand kan den gi dårlig smak på fôret. På samme måte som erter krever fôrvikker godt vekstskifte. Også aktuell som fangvekst.

KÅSERI AV SJUR HÅLAND: