4 minute read
Stadig flere grisebønder velger tørrfôring
Eirik Sunde driver kombinert svineproduksjon på Sunde i Stavanger, er én av flere grisebønder som i det siste har valgt å gå for Agrisys Airfeed fôrings- og strøanlegg.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Når Vårt Felleskjøp er innom, har det nye anlegget gått i to uker. Foreløpig har han kun tildelt fôr, men han ser fram til å komme i gang også med tildelingen av strø.
NYTT HUS
–Vi måtte uansett ha modernisert, men brannen framskyndet beslutningen, sier Eirik som i mars i 2021 opplevde brann i grisehuset på gården. Purker og smågris ble reddet ut, og bygget ble kondemnert. Etter brannen konsentrerte de seg om slaktegrisproduksjon i halvannet år før de fikk inn de første nye SPFungpurkene i desember.
I det nye grisehuset har han laget plass til tre puljer med purker og en bedekningsavdeling. Han er i innspurten av byggingen, som de gikk i gang med for ett års tid siden. Egeninnsatsen har vært betydelig. –Monteringen er så omfattende at det nesten ikke går an å forestille seg. Jeg tror det var greit at vi ikke visste hvor mye det var før vi gikk i gang. Men nå er vi nesten i mål, sier Eirik, som er gift, har tre barn og har drevet gården på Sunde i Stavanger siden 2012.
NYTT FÔRINGSANLEGG
Før han gikk i gang med byggeprosjektet, var de innom en del andre grisebønder for å hente inspirasjon og ideer. De ble ganske tidlig enige med seg selv i at de ville tenke nytt også når det gjaldt fôringsanlegg.
–Det gamle var utslitt. Vi måtte enten ruste det opp eller tenke helt nytt, så vi gikk for det siste og valgte et tørrfôringsanlegg, der vann tilsettes fôret bare knapt en meter fra krybba, noe som er en fordel i forhold til kvaliteten. Her kan vi også fôre med fire forskjellige fôrtyper og tildele hver enkelt binge det som til enhver tid passer best, noe vi ikke kan med et tradisjonelt våtfôringsanlegg, der vi må kompromisse og fôre med det samme enten det er smågris eller purker, oppsummerer bonden.
–Et tørrfôringsanlegg er dessuten mer hygienisk, noe jeg tror har vært undervurdert, sier Jan Maldal, leder for FKRAs Imekavdeling, som i samarbeid med salgskonsulentene på kraftfôr har levert fôringsanlegg og alt av inventar og innredning til Sundes nye grisehus.
HENG OG HYGIENE
–I tradisjonelle våtfôringsanlegg risikerer man at fôr sitter igjen i rørgangene, noe som fort kan bli en utfordring. I riktig store produksjoner, er det relativt uproblematisk, men i griseproduksjoner i Norge, der mengden fôr som går gjennom anlegget som regel er mindre, kan man få problemer med heng og dermed hygiene, fortsetter Maldal.
Gert Vognstoft, som er salgskonsulent på svin, forteller at flere av grisebøndene som har gått over til Agrisys Airfeed melder om redusert kraftfôrforbruk.
Eirik Sunde har på sin side allerede opplevd flere fordeler med anlegget:
–Det mikser på en helt annen måte enn det gamle. Dessuten er det enkelt i bruk, og skulle du «glemme» en binge, trenger du ikke sette i gang hele systemet, men bare legge inn fôring til akkurat den bingen det gjelder, sier han.
I krybbene har han også fått på plass en sensor i krybba som gir beskjed om det er for lite eller nok fôr, slik at dette tas hensyn til ved neste tildeling.
STRØ I SAMME ANLEGG
–At vi også kan tildele strø i samme anlegg, er jo en bonus, legger bonden til. Han har ikke kommet i gang med dette enda, men ser fram til å kunne kjøre også strø gjennom det nye anlegget.
Strø er blitt en stor og viktig del av dagens griseproduksjon. Akkurat nå er det også ganske dyrt og ikke så lett å få tak på.
–Planen er at vi skal produsere vårt eget strø. Vi dyrker halm her på gården, opplyser bonden.
–Halmen er også bra for dyra i forhold til gjødsla, da den legger seg oppå. Om du har for mye spon i strøet, må du gjerne etterspyle og kan få problemer i gjødsellageret, påpeker Jan Maldal.
–Jeg tror også at halmen gjør godt for magene til dyra og tenker at tildeling flere ganger i døgnet er lurt, skyter bonden inn.
Strø flere ganger i døgnet gir dessuten roligere dyr, påpeker Maldal og Vognstoft.
Finesser I Bingene
Eirik Sunde har valgt å legge inn langtrau i bingene, så smågrisen lærer seg å spise mat. Han har også plassert smågrishjørnet slik at det lett kan åpnes og lukkes fra utsiden, ytterst i bingen. Det gir ham enkel tilgang fra gangen mellom bingene. En bryter ved hver binge gjør at varmeelement og lyspære kan justeres ned etter hvert som grisungene blir større. Det er i tillegg lagt inn golvvarme i smågrishjørnet med en vanntilvann varmepumpe.
Bonden vurderte rister i støpejern, men gikk for plast.
–Jeg er ikke så glad i rust, dessuten snakket jeg med flere som var fornøyd med plast, sier han enkelt.
Ifølge Gert Vognstoft har en purke behov for 2535 liter vann om dagen.
–Derfor er det lurt å sette en nippel med stor kapasitet på krana, slik Eirik har gjort. Da renner vannet finere og grisen blir mer interessert i å drikke, påpeker han.
FKRA har levert alt fra ventilasjonssystem til fôringssystem, innredning og utgjødsling i de nye grisehuset på Sunde i Stavanger.
SER FRAM TIL FULL DRIFT
–Nå gjelder det å få hele produksjonen i sving. Jeg gleder meg til vi er ferdige med monteringen og kan konsentrere oss fullt ut om dyra, sier grisebonde Eirik Sunde.
–Det blir en helt ny hverdag, dette?
–Jeg håper det, smiler han.
Vi måtte enten ruste det opp eller tenke helt nytt, så vi gikk for det siste og valgte et tørrfôringsanlegg, der vann tilsettes fôret bare knapt en meter fra krybba.
Eirik Sunde, grisebonde
