Fff 1 2005 by Fleksibel utdanning Norge

Utgitt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning 2005

Forum for Fjernundervisning Tema: Kvalitet i utdanning

Nytt nettstudium i kost og ernĂŚring

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Forum for fjernundervisning 2005 Forum for fjernundervisning utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

Kvalitet i alle ledd prosessen bak organisering av fjernundervisning med informasjon, utvikling, undervisning og organisasjon med klart formulerte standarder. Alle ledd i en læringsprosess skal være kvalitetssikret. Hvordan ser situasjonen ut i dag? Er det den interne eller den eksterne kontrollen som er viktigst? Hvordan sikrer vi kvalitet i en stadig skiftende undervisningshverdag med nye former for teknologi og friere bruk av kommunikasjonsformer? Er kravene tilpasset en omskiftelig undervisningsverden, eller er de så statiske at de hemmer utvikling? I dag står mange av de institusjonene som tilbyr fleksibel utdanning, overfor nye eksterne krav fra NOKUT, vårt nye nasjonale organ for kvalitet i utdanning.

Temanummer Tema for Forum for fjernundervisning 2005 er KVALITET I UTDANNING. Ansvarlig redaktør: Ingeborg Bø, NFF boe@nade-nff.no Redaktør: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade-nff.no Redaksjonsutvalg: Cecilie Bryner/Heidi Åberg Andersen, NKS Torunn Gjelsvik, BI Frank Moe, Universitetet i Bergen Grafisk design: Reidar Gjørven TAKK til alle som har bidratt med stoff og bilder til denne utgaven av Forum for fjernundervisning! Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

Ingeborg Bø (Foto: Torhild Slåtto) For nesten 40 år siden stiftet noen fremsynte mennesker det som senere skulle bli Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Samtidig som de lagde vedtekter utviklet de «Regler for god brevskoleskikk». Alle medlemmene av denne organisasjonen måtte følge disse etiske retningslinjene. Leser vi dem i dag, er det mye som fortsatt kunne gjelde for dagens fjernundervisning. 25 år senere utviklet NFF, på oppdrag fra utdanningsdepartementet, «Kvalitetsnormer for fjernundervisning». Dagens medlemmer må støtte opp under og følge disse. NFF er stolte av denne tradisjonen med vektlegging av kvalitet for i siste instans å sikre at den enkelte voksne fjernundervisningsstudent får de best mulige læringsresultater.

De første retningslinjene og normene var bygd på intern egenkontroll og bevisstgjøring som skulle sikre kvalitet i alle ledd. Ekstern kontroll ble ivaretatt av et departementsoppnevnt råd, Brevskolerådet, som gransket hvert enkelt kurs ut fra ulike kriterier som faglig innhold, pedagogisk oppbygning, likestilling og språk. Institusjonenes virksomhet ble kontrollert gjennom besøk fra det samme rådet og departementet. Etter hvert ble denne kontrollen oppfattet som for detaljert på enkelte områder, mens den ikke tok høyde for det sammensatte i moderne fjernundervisning med ulike medier og mange former for kontakt og kommunikasjon. Den eksterne kontrollen ble fra1993 erstattet av en ordning med større vekt på internkontroll og kvalitetssystemer. NFFs kvalitetsnormer er retningsgivende her. De tar for seg hele

NFF ønsker dialog med NOKUT for å bidra til å sikre at det utvikles kriterier som gir rom for utvikling og nyskapning, og som samtidig sørger for at kvaliteten sikres for den enkelte voksne student. Vi ønsker oss ikke tilbake til en situasjon med nitid ekstern kontroll, men ser fram til en ordning som styrker kvalitetsarbeidet innenfor ulike fleksible modeller. Alle er vi tjent med at våre studenter får et så godt læringsmiljø som mulig, at studiemateriellet er faglig sett holdbart, aktuelt og tilpasset målgruppen, og at kommunikasjonen med lærer og medstudenter er godt tilrettelagt og stimulerende. Det er i alles interesse å sørge for at vi får fornøyde studenter som når sine mål. Fjernundervisning er fullt på høyde med klasseundervisning. Den har bare en annen form som mange foretrekker av ulike grunner. Generelle kvalitetskrav må tilpasses ulike undervisningsformer og være en hjelp i arbeidet med kvalitetsbevissthet i våre organisasjoner.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

NFFs kvalitetsenquete 2005 Hva er kvalitet, hvordan forklare det? Hva betyr det i det daglige arbeidet? Og enda vanskeligere, hva er kvalitet i utdanning? Vi spurte tungvektere i norsk utdanning og norsk fjernundervisning, og vi spurte også en student og noen som jobber med kvalitetssikring i andre land og andre sammenhenger enn våre. Svarene spenner bredt. Men alle gir grunn til ettertanke. Torstein Rekkedal: Tilbyder og student er begge ansvarlig for kvaliteten Forsknings- og utviklingsleder i NKI og Leder av Kvalitetsuvalget i NFF - Hva betyr ordet kvalitet for deg, i din jobb? - Primært er det en personlig følelse at vi jobber innenfor en virksomhet hvor det er viktig at det vi gjør er ordentlig, at vi kan være stolt at det produktet vi tilbyr, og det resultatet det fører til. I alle dimensjoner av arbeidet er kvalitet viktig.

- Det er viktig at studiet eller kurset er nyttig for den enkelte og for samfunnet, sier Torstein Rekkedal. Foto: Lasse Barstad

- Hvordan vil du definere kvalitet i utdanning? - Det er viktig at studiet, kurset, og resultatet av studiet er nyttig for den enkelte og for samfunnet. Det er viktig at beskrivelsen av studiet/kurset er i overensstemmelse med den virkeligheten som studenten opplever. Utdanning er et annet produkt enn mange andre tjenester. Den som kjøper produkter er med og skaper resultatet. Den som selger produkter kan gi en tjeneste som etter alles oppfatning har høy kvalitet, men det er likevel ikke sikkert at kvaliteten blir slik det var tenkt. Utdanningsinstitusjonen er en tilrettelegger, vi skal gjøre vår del, men kjøperen må også gjøre sitt. Når kjøperen er arbeidsgiver, ligger også en del av ansvaret for kvaliteten på arbeidsgiveren, som må sørge for god tilrettelegging for gjennomføring av utdanningen.

Ida Skard Heier: IKT ingen snarvei til god kvalitet Rådgiver, Universitetet i Oslo. Arbeider med sikring av kvalitet i fleksible studietilbud

- Utdanning er en prosess i læring og utvikling som den enkelte student selv må jobbe seg gjennom, sier Ida Skard Heier ved Universitetet i Oslo.

- Hva betyr ordet kvalitet for deg, i din jobb? - Jeg tror det er viktig at vi som jobber med fleksibel læring er åpne for å lære i forhold til hva som kjennetegner god kvalitet i IKT-støttet undervisning. Jeg jobber i et team for fleksibel læring, og vi er også opptatt av hvordan vi best kan legge til rette for at de fagansvarlige får et eierforhold til IKT-støttet undervisning. Stimuleringsmidler, erfaringsdeling og dokumentasjon er viktige faktorer i dette. I min jobb er det også nødvendig å se satsningsfeltet fleksibel læring i sammenheng med de ordinære studietilbudene ved UiO. Målet er at fleksibel læring skal integreres som en naturlig del av undervisningen ved UiO, og ikke være et «ekstra» prosjekt. Jeg tror vi er på god vei. - Hva innebærer egentlig kvalitet i utdanning? - Slik jeg ser det er utdanning en prosess i læring og utvikling som den enkelte student selv må jobbe seg igjennom. Det må likevel være utdanningsinstitusjonens klare ansvar å legge best mulig til rette for studentens læring. Høy kvalitet i utdanning innebærer både aktive studenter, høyt faglig nivå og en gjennomtenkt pedagogikk. Dette er kvalitetskriterier som også ligger til grunn for UiOs FL-satsning. IKT er ingen snarvei til god kvalitet i utdanning, men gjennomtenkt bruk i pedagogiske sammenhenger gir nye muligheter for læring og utvikling.

Robin Munkvold: Grundighet Høgskolelektor, Høgskolen i Nord-Trøndelag Leder for NVUs faggruppe for nettpedagogiske metoder, evaluerings- og vurderingsformer. Var leder for Nettverkuniversitetets faggruppe for kvalitetssikring i to perioder (2002-2003 og 2003-2004) - Hva betyr ordet KVALITET for deg, i din jobb? - Kort fortalt: Grundighet ved gjennomføring av arbeidsoppgaver. - Kvalitet er grundighet ved gjennomføring av arbeidsoppgaver, sier Robin Munkvold ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

- Hva innebærer egentlig kvalitet i utdanning? - Det innebærer grundighet og nøyaktighet innen områdene: pedagogikk, teknologi, informasjon, kravsetting, oppfølging og evaluering.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Oddvar Haugland: Handlar om å innfri krav og forventningar Direktør i NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - Kva betyr kvalitet for deg i ditt daglege arbeid? Kvalitet står svært sentralt i mitt daglege arbeid. Omgrepet kvalitet er abstrakt og positivt lada, og har dimensjonar knytt til både verdiar og verdinormer og til eigenskapar ved ei teneste eller eit produkt. Det sentrale her er vurderinga av korleis verdiane og eigenskapane innfrir dei krava og forventningane som blir stilte. Eg veit mykje om kvalitet på langrennski. I mange høve blir dei krava og forventningane eg har til langrennski også delte av andre, men i prinsippet kan ulike personar ha ulike krav og forventningar til tenester og produkt.

Direktør i NOKUT, Oddvar Haugland Foto: Torhild Slåtto

- Korleis definerar du kvalitet i utdanning? Utdanning er ei teneste med ulike eigenskapar og kjenneteikn som blir vurderte ulikt avhengig av kva for krav og forventningar vi har. Utdanningskvalitet kan ikkje målast direkte, slik at vi må bruke nokre målbare indikatorar som vi meiner har med kvalitet å gjere. Det kan vere indikatorar som utforming av studieplanen, omfang av og former for undervisning og rettleiing, fagleg og pedagogisk kompetanse hos lærarane, omfang og tilgjenge av bibliotektenester, tilpassing av lokala m.m. Kor relevant eit studietilbod er i forhold til arbeidsmarknaden kan også vere ein sentral indikator for mange som søkjer utdanning. I nokre høve kan det også vere av interessse å dele utdanningskvalitet i inntakskvalitet, som omfattar studentanes kompetanse ved starten av studiet, prosesskvalitet som omfattar kvaliteten i den tranformasjonsprosessen som foregår under studiet og resultatkvalitet som skal vise kva for kvalifikasjonar studentane har ved gjennomført utdanning. (Sjå intervju med Oddvar Haugland annan stad i bladet.)

Toril Eikaas Eide: Planlegging – samarbeid - oppfølging Seniorkonsulent, SEVU, Universitetet i Bergen - Jeg har jobbet i mer enn 15 år med administrativ og pedagogisk tilrettelegging av fjernundervisning – videreutdanning – nettstøttet utdanning – voksnes læring. Her, som i så mange andre sammenhenger, er solid gjennomtenkning og fokusert planlegging nøkkelord når det gjelder å legge til rette for kvalitet. Skippertak-metoden eller ’går det så går det’prinsippet er lite velegnet, spesielt når en har med nettstudenter eller andre fjernstudenter å gjøre. Baklengsplanlegging, der vi starter med slutten, er en pedagogisk måte å synliggjøre hva vi har å gjøre – og når vi må gjøre det.

– For å skape kvalitet må vi være observante og på alerten, sier Toril Eikaas Eide ved SEVU, Universitetet i Bergen.

Et annet stikkord er samarbeid. Kvalitet er for meg i høy grad et produkt av felles innsats. Det er flere grunner til det. Mye av det vi jobber med er så mangfoldig eller komplisert at vi trenger manges innsikt, kompetanse og innspill. Dessuten er det viktig slik å involvere dem som skal delta og yte på noen områder eller faser i arbeidet. Bare gjennom deltakelse får vi den så viktige forståelsen av helhet i det vi gjør, samt den like viktige opplevelsen og erkjennelsen av eget ansvar i denne helheten. Her har vi ved Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), som svært ofte er prosjektledere, et stort ansvar som katalysatorer, inspiratorer, koordineringsansvarlige og oppfølgere. I alle år har jeg sagt til meg selv og mine kollegaer: oppfølging – det er overskriften for alt vi gjør. Det gjelder både i samarbeidet og i planleggingsarbeidet. Og da har jeg ikke nevnt de mer åpne og kreative forutsetningene for å skape kvalitet: å være observant og på alerten, samt se nye behov og muligheter, nye måter å gjøre ting på, og stadig være åpen for forbedringer, - og for å gjennomføre dem. En utfordring blir da å utvikle systemer for kvalitetsutvikling og -sikring som tar opp i seg disse kvalitetsbegrepene jeg har nevnt. - Hva innebærer egentlig kvalitet i utdanning? - Kvalitetsarbeid tror jeg ofte starter med å stille spørsmål. Et sentralt spørsmål når vi utvikler utdanningstilbud og skal tilrettelegge for læring er: Hva er det i dette studieopplegget som skal gjøre at studentene virkelig lærer? Og: at det de lærer og måten de lærer det på, er i tråd med målene for studiet? Da er vi midt inne i pedagogiske og didaktiske overveielser og valg.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Når det gjelder voksne, blir det særlig viktig å spørre videre: Hvordan kan vi tilrettelegge studieopplegget slik at vi kan trekke på, utnytte og bruke de erfaringene og kunnskapene som studentene kommer til studiet med? Men læring handler også om rammene rundt et studium. En viss grad av trivsel og trygghet er en forutsetning for læring. Når det gjelder fjernstudentene er det mange rammevilkår vi ikke kan gjøre noe med, men vi kan påvirke noen av dem ved å fokusere på den praktiske tilretteleggingen av f eks av informasjon, eksamensordninger, tekniske støttefunksjoner eller andre former for studentstøtte. Studenten skal være i sentrum, men som prosjektledere og støtteapparat er det vesentlig å ikke glemme viktigheten av at også lærerne, de faglig ansvarlige, får vår praktiske støtte og inspirasjon.

Greta Fossum: Fleksibilitet og brukervennlighet BI-nettstudent og guide i Tyrkia Studiemål: Statsautorisert eiendomsmegler - Hva er kvalitet i utdanning for deg som student? - For meg som er bosatt i Tyrkia og jobber full tid med guidearbeid for Ving og Saga her nede, er fleksibilitet, brukervennlighet og individuelle tilbakemeldinger det viktigste. Ukentlige nettforelesninger og det at lærerne henvender seg til oss på en personlig måte, gir meg anerkjennelse som student. Selv om jeg sitter langt borte, blir arbeidet mitt liksom lagt merke til. Det er viktig for motivasjonen. Apollon er klasserommet mitt, og her følger jeg med på de faglige diskusjonene. Men jeg er en sterk individualist, så det å kunne sende inn individuelle oppgaver som jeg får tilbakemelding fra læreren på, er noe av det aller viktigste. Den gode brukervennligheten på Apollon, og det at jeg kan jobbe når jeg vil, gjør også at jeg opplever kvalitet i studiearbeidet.

Fleksibilitet er kvalitet for en student som befinner seg langt utenfor landets grenser. Greta Fossum jobber i Tyrkia.

Björg Árnadóttir: Kvalitetsutbildning möter varje människa där hon står Rektor för vuxenutbildningen i Reykjavík - Hva betyr kvalitet for deg? Kvalitet på isländska heter gæδi, vilket härstammar från ordet góδur (god). Kvalitet betyder helt enkelt för mig det som är bra. - Hvordan definerer du uttrykket kvalitet i utdanning? För mig som arbetar med vuxenutbildning innebär kvalitet att utbildningen har mångsidiga mål; den skall främja människans personliga och sociala utveckling och samhällets demokrati och ekonomi. Kvaltitetsutbildning möter varje människa där hon står.

På islandsk betyr kvalitet noe som er godt, sier rektor Björg Árnadóttir

Sara Fernandes: Kvalitet er jakt på forbedringer Kvalitetskonsulent, ISQ, Oeiras, Portugal - Du som jobber med kvalitetssikring og kvalitetssystemer, hva er kvalitet for deg? - Kvalitet og kvalitetskontroll er egentlig jakt på forbedringer. Målet med kvalitetsarbeid er forbedringer, først og fremst forbedring i effektivitet og dermed mindre bruk av ressurser for å oppnå det samme eller mer. Det interne kvalitetsarbeidet vårt er en kontinuerlig forbedringsprosess. - Kvalitet i alminnelighet forstås som noe som er dyrt og eksklusivt og varer lenge. Kvalitet i bedriftssammenheng betyr sikkerhet for at et produkt blir slik som det er definert, samme hvor og når det produseres, at produksjonen har foregått i en kontrollert prosess, og at det ligger et kvalitetssystem bak. Et dårlig produkt kan faktisk også holde kvalitet, dersom det er definert til å være et billig produkt for eksempel uten satsing på design, varighet osv. Det kommer an på hvilke spesifikasjoner som er satt for produktet.

Sara Fernandes jobber til daglig med det internte kvalitetssikringssystemet i en stor bedrift i Oeiras i Portugal. Det er mange skjemaer og sjekklister som skal fylles ut for å sikre at alle følger opp kvalitetssystemet. Foto: Torhild Slåtto

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Torstein Rekkedal:

Når kvalitet og forbedringer kommer først – i 30 år - Utdanningstilbud er så viktig for den som kjøper tjenesten, at vi må ha en moralsk målsetting om at det vi leverer må være så godt som det er mulig. En slik holdning må gjennomsyre hele virksomheten. Dette sier Torstein Rekkedal, forskningsleder ved NKI. Utsagnet beskriver også mannen og det han står for. I et helt arbeidsliv har han drevet forsknings- og evalueringsvirksomhet for å gi studentene gode utdanningstilbud. Ifølge rektor Svein Qvist-Eriksen har Torstein Rekkedals innsats og ledelse av kvalitetsarbeidet gitt NKI en FoU-profil langt utover Norges og Europas grenser.

«Utdanningstilbud er så viktig for de som kjøper tjenesten, at vi må ha en moralsk målsetting om at det vi leverer må være så godt som det er mulig. En slik holdning må gjennomsyre hele virksomheten.»

I dag snakkes det om kvalitetskriterier, akkreditering og kvalitetsmerking Europa rundt. Det dannes egne organisasjoner som skal jobbe med kvalitetssikring i e-læring. Gamle organisasjoner frisker opp sine gamle kvalitetsmerker. Her hjemme jobbes det på høygir med akkrediteringer og interne kvalitetssikringssystemer. Midt oppi dette nye jaget etter kvalitetskriterier og kvalitetssikring sitter Torstein Rekkedal på kontoret sitt i NKI på Bekkestua. Det er over 30 år siden han leverte sin hovedoppgave i pedagogikk, ”Om rekruttering og frafall i korrespondanseundervisning”, der han kunne påvise mange svakheter. NKI hadde gitt han fullt innsyn, og de sopte heller ikke funnene hans under teppet. De ansatte han! Oppgaven var kort og godt kvalitetsforbedringer. Tiden har han brukt

godt, det har blitt mange kvalitetsforbedringer både i eget hus og til inspirasjon og hjelp for andre. KVALITET AVHENGIG AV BÅDE KJØPER OG SELGER Det er ingen enkel sak å jobbe med kvalitet i utdanning. Kvalitet i utdanning er en type tjeneste der sluttkvaliteten faktisk er avhengig av innsats fra både kjøper og selger, påpeker mannen med den lange fartstiden i kvalitetsarbeid. - Et godt studietilbud er avhengig av arbeidsinnsats fra studenten for at sluttresultatet skal bli bra. ET KVALITETSDILEMMA - Du har jobbet et helt arbeidsliv for å forbedre kvaliteten i fjernundervisning. Hvor er den største utfordringen i dag? - Den aller største utfordringen ligger i forholdet mellom ressursinnsats og kvalitet. Statsstøtten er så godt som borte, og studentene må betale det meste av egen lomme. Vi arbeider på et område hvor vi må være kostnadseffektive. Pris er en kritisk faktor for å nå markedet. Fjernstudenter er diskriminert i forhold til andre ved at de må betale selv. Prisen må legges så lavt som mulig, og det kan bli en trussel mot kvaliteten. God fjernundervisning må koste, altså har vi en stor utfordring. Løsningen er mer statsstøtte, spør vi. Men han lar seg ikke lokke ut i noen polemikk om det. Torstein Rekkedal ser mange dimensjoner i diskusjonen om kvalitet i utdanning. Les også hans svar i enqueten om kvalitet annet sted i bladet.

«KUNDEN HAR ALLTID RETT»-DIMENSJONEN Det heter at «kunden har alltid rett». Det er ikke nødvendigvis slik i utdanning, sier Torstein Rekkedal. - Det kan ligge inne formelle krav og akademiske krav som kunden ikke nødvendigvis er helt enig i. Det kan være krav fra samfunnet, for eksempel i sertifiseringskurs. Det kan tenkes at kunden vil ha en enklere vei til målet enn det utdanningsinstitusjonen kan gi, ut fra faglige krav som institusjonen legger på seg selv, eller krav som institusjonen har fra eksterne instanser som har myndighet til å pålegge krav. EN TEKNOLOGISK DIMENSJON I FJERNUNDERVISNING - Det er forskjellige interessenter i en utdanningssituasjon. Vi har individuelle krav til kvalitet som skal tilfredsstilles. Vi har samfunnsmessige krav som gjelder behov i samfunnet og forventninger til hva en student skal ha lært. Dessuten har vi også det faglige miljøet og deres verdivurdering av hva som er god utdanning, påpeker Torstein Rekkedal. - For fjernundervisning kommer det en teknologisk dimensjon i tillegg. Det skal velges en hensiktsmessig løsning med teknologi for at kvaliteten skal være bra. En kan si at kvalitet i fjernundervisning dermed kan være noe annerledes enn i annen utdanning. OPPFYLLE KRAVENE, OG FERDIG MED DET? - Det settes opp kriterier og definerte standarder. Er det så enkelt at når kravene er oppfylt, er kvaliteten god? - Det bør ikke være slik at når de formelle kravene er oppfylt,

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

så er alt bra. Det skal ikke være noen hvilepute. Institusjonen har ansvar for å søke å forbedre kvaliteten hele tiden. KVALITET IKKE EN DEFINERT STØRRELSE Torstein Rekkedal har evaluert mange studietilbud gjennom årene, og funnet fram til forbedringspotensial i veiledning og undervisning, i teknologibruk, i administrasjon og på de fleste områder. Den siste rapporten fra hans hånd er rykende fersk og heter «Psykologi årsenhet som fjernundervisning. En kartleggings- og evalueringsstudie». «Det fremkommer en del forhold som kan forbedres,» skriver Torstein Rekkedal på side 59 i rapporten, og så lister han opp forslag til hva som kan gjøres bedre. Rapporten forteller for øvrig om svært tilfredse studenter. Kvalitetsarbeid gir resultater. Noe kan være enkelt å forbedre, men det er ofte et spørsmål om økonomi, og spørsmål om hvor smertegrensen for kursprisen går. - Økonomien bestemmer ressursinnsatsen. Ofte kunne du ha levert enda bedre kvalitet med en større ressursinnsats. Men det er selvfølgelig ingen direkte sammenheng mellom ressurser og kvalitet, vi må gjennom hensiktsmessige systemer, struktur og organisering levere best mulig kvalitet med de ressurser som er tilgjengelige. LANGT UTOVER NORGES GRENSER … Over 30 år og metervis med evalueringsresultater og forskningsrapporter. Foredrag. Internasjonale priser. Æresdoktorat. Torstein Rekkedal har bidradd mye til den høye kvaliteten i norsk fjernundervisning i dag. Sammen med NFFs kvalitetsutvalg stod han for utarbeidingen av «Kvalitetsnormer for fjernundervisning» i 1993, på oppdrag fra NFF. Normene er senere revidert to ganger, med Torstein Rekkedal som aktiv pådriver.

- Hva synes du om egen innsats? - Fjernundervisning som fenomen er et omfattende system med materiell, undervisning, logistikk. Alt må fungere sammen for at kvaliteten skal bli god. Materiell og lærere er to uhyre viktige element. Materiellet må støtte studenten gjennom læreprosessen, og læreren er en kjempekritisk faktor. Torstein Rekkedal snakker seg bort fra spørsmålet om hva han selv har betydd for kvalitetsarbeidet. Kanskje andre bør svare for han. Rektor for NKI Fjernundervisning, Svein Quist-Eriksen, har samarbeidet med Torstein Rekkedal i mange år. Han setter arbeidet hans inn i internasjonal sammenheng: - NKI er en av de få ikkeoffentlige fjernundervisningsorganisasjonene i verden som har drevet kontinuerlig forsknings- og evalueringsvirksomhet knyttet til utvikling av egen fjernundervisning og kvalitetsutvikling, et arbeid Torstein har ledet og gått i bresjen for i alle disse årene. Blant annet har vi under Torsteins kyndighet kontinuerlig gjennomført forskningsbaserte evalueringer av studietilbud. Som følge av evalueringene har vi hele tiden videreutviklet og raffinert systemer, og også organisasjonen. Vår policy er å integrere alle ansatte i FoUarbeidet, noe som har gitt muligheter for deleierskap, og det har understøttet implementeringen. Torsteins arbeid har gitt NKI en FoU-profil langt utover NKIs, Norges og Europas grenser. BLØFF-UTDANNING PÅ NETT? - I dag strømmer det på med utdanningstilbud over nettet. Ikke alle er seriøse. Hvordan skal vi kunne vite at studietilbud er kvalitetssikret? Er det noe sted vi kan sjekke ved mistanke om «bløffuniversitet»? - En ting er bløff, og da vil kjøper også vite at det er bløff, at en kjøper seg falske papirer.

Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner må skaffe seg kompetanse til å vurdere slike falske vitnemål. En annen sak er det når en kjøper et utdanningstilbud som en tror er kvalitetssikret, og som ser seriøst ut. En bør primært se etter at det er virkelige institusjoner som står bak, og ikke bare nettsider uten en seriøs utdanningsinstitusjon som ansvarlig. Mitt råd vil være å legge litt arbeid i å finne ut om de har troverdighet. Jeg mener en bør advare mot å kjøpe fra institusjoner som en ikke kjenner til. Det kan være ganske hasardiøst å ta utdanning ved en institusjon som en ikke har kjennskap til.

«Det må alltid være en målsetting at kvaliteten skal være best mulig i forhold til kriterier for god kvalitet som settes opp, innenfor de økonomiske rammene en har.»

- Er mulighetene til å jukse større eller mindre i en fjernundervisningssammenheng sammenliknet med klasseromsstudier? - Jeg kan ikke se at det er så lett å jukse i fjernundervisning. I det store og det hele har vi god kontroll gjennom arbeidsmengden og via oppfølging og kontakt. Dessuten har vi gode eksamensprosedyrer.

Tekst: Torhild Slåtto Foto: Lasse Barstad

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Kauko Hämäläinen, som har evaluert EQUIPE-prosjektet. Han er professor ved Universitetet i Helsinki i Finland, og er direktør ved Palmenia Centre for Continuing Education samme sted. Til høyre Kari Seppälä, direktør for Centre for Extension Studies, University of Turku, Finland. I midten Toril Eikaas Eide, som har vært Universitetet i Bergens representant i prosjektet.

UiB aktiv i Socrates-prosjektet EQUIPE

Kvalitet i livslang læring og individuelle utdanningsløp AV TORIL EIKAAS EIDE, SEVU, UNIVERSITETET I BERGEN

Som institusjoner for livslang læring (LLL) har universitetene fått endrede roller og oppgaver. Dette må få konsekvenser også for institusjonenes arbeid med kvalitet. Vi må ta hensyn til et langt bredere og mer mangfoldig spekter av studentbehov, og utvikle og endre våre tjenester og vår praksis med det for øye. Vi må ta tak i nye oppgaver og videreutvikle andre, så som veiledningstjeneste, akkreditering av tidligere læring, og ulike varianter av fleksible og individuelle utdanningsprogram. Denne erkjennelsen er bakgrunnen for EQUIPE-prosjektet. EQUIPE er akronym for European Quality in Individualised Pathways in Education.

Universitetet i Bergen (UiB) ved Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har deltatt i det EU-støttede nettverksprosjektet, EQUIPE. Prosjektet har til sammen 32 partnere, som er etter- og videreutdanningsenhetene ved europeiske universiteter, samt EUCEN 1) og EDEN 2). UTVIKLE OG SIKRE KVALITETEN EQUIPE-prosjektets fokus og overordnede mål har vært å bidra til å utvikle og sikre kvaliteten ved høyere utdanningsinstitusjoner. Tanken har vært at institusjonene gjennom å ta opp nye oppgaver og endringer av praksis i større grad kan lette og støtte den enkelte voksnes vei gjennom høyere utdanning, altså gi muligheten til en mer ”individualised pathway” –

individuelt løp. De 32 partnerne har med dette for øye utviklet et sett nettbaserte ressurser og en nettbasert verktøykasse. Alt er tilgjengelig på EQUIPEs nettsted, http//:equipe.up.pt PROSJEKTRESULTATER Ressursene som er utviklet i prosjektet, omfatter: • Eksempelstudier fra 30 europeiske land. For hver av disse studiene er det utarbeidet introduksjoner, forsynt med relevante nøkkelord fra en liste utviklet i prosjektet. • En serie med komparative og reflekterende artikler, som partnere i prosjektet har publisert i internasjonale fagtidsskrifter, alle med korte introduksjoner. • En oversikt over nettsteder som handler om kvalitetsspørsmål, kvalitetssikret av partnere i prosjektet.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

• En gjennomgang av ulike sentrale kvalitetsmodeller, forsynt med kommentarer og lenker til utdypende artikler. • En elektronisk kvalitetshåndbok (In Search of Quality) fra Socrates-prosjektet og forløperen EQUAL. En liste over eksperter, det vil si personer som kjenner ulike former for god praksis i de deltakende landene, og som arbeider for å bedre tjenestene for voksne i sine egne institusjoner. De skal kunne bli kontaktet av kollegaer ved andre institusjoner for støtte i arbeidet med å bedre kvaliteten i utdanning for voksne. Lenker til beslektede prosjekter. VERKTØYKASSE Prosjektets verktøykasse kan brukes på ulike måter: av én person, av par eller av flere i større eller mindre grupper. Den inneholder følgende verktøy, som alle har vært testet og evaluert: • Et interaktivt referansemålingsverktøy der universiteter kan måle holdninger og evne i institusjonen til å legge til rette for voksne studenters individualiserte utdanningsløp. (Benchmarking tool for universities and their interaction with individual learners.) • Et interaktivt verktøy (Quality Learning Tool), som på basis av kvalitetshåndboka fra EQUAL skal kunne ’help you design a quality project within lifelong learning in a higher education institution’. (Se mer om dette nedenfor.) • Et rådgivings- eller konsulteringsverktøy, som er en enkel skisse eller protokoll laget for å lette nettbaserte eller ansikt-til-ansiktdiskusjoner mellom to eller flere deltakere. Her skal vi gå nærmere inn på Quality Learning Tool (QLT). THE QUALITY LEARNING TOOL (QLT) QLT er i seg selv nærmest en verktøykasse med integrerte verktøy. Verktøyet QLT er ment å være til hjelp og støtte for ansatte i høyere utdanning som arbeider med videreutdanning og livslang læring og som planlegger å gå i gang med et kvalitetsprosjekt.

VERKTØYET • følger fasene i et kvalitetsprosjekt • presenterer tematiske emner og anbefalinger, så vel som planleggings- og evalueringsspørsmål • bidrar med erfaringer fra tidligere prosjekter og initiativ Hjemmesiden for QLT viser grafisk vei til alle enkeltdelene og hjelpemidlene i verktøyet. I QLT kan brukerne også lage sin egen plan for et videreutdanningsprosjekt i egen institusjon. Dersom en går inn i nest innerste sirkel, kan en legge inn sine egne notater og også lage en huskeliste for hvert av temaene og fasene i prosjektet. Her inne kan en jobbe med prosjektet sitt over lang tid. I sentrum av sirkelen er det i tillegg en funksjon hvor en kan få føyd sammen til et hele alle delene og enkeltnotatene en har produsert i arbeidet med prosjektet sitt. For enkelthets skyld gjengir vi her prosjektets egen beskrivelse av verktøyet: Quality in Lifelong Learning Materials The blue circle will link you to articles and case descriptions about quality in academic lifelong learning. These materials that were produced by EQUIPE and EQUAL projects will help you understand the possibilities and problems of quality in the context of adult education at universities. Quality Project Phases The red circle follows the steps of a quality project. There is no straight route from beginning till end, but you are able to go back and forth between the various phases. In each phase you will find a description of the issues, questions for planning and evaluating the project as well as useful recommendations. Quality Project Design The green circle is a forum for your own thinking. Here you can write your own ideas, plans and notes about a quality project in your own institution (WP = Writing Page). In each phase you are also asked to write a reminder of the most important element of this step (TR = To Remember).

Making It an Entirety The white bull’s eye will link you to the texts that you have produced. At any time of your exercise you can see your pieces of writing by clicking the centre of the circle. After going through all the phases you have produced the elements of a scheme for your quality project and you can take a look at the entirety. What you wrote in «To Remember» will be a reminder of the things we tend to forget during the project. You can look at the texts in the screen, print them or save them for modifications by other software. (Fra prosjektrapporten, November 2005, Porto, s. 16,)

Liksom resten av EQUIPEs nettsted utmerker denne QLT-delen seg med sin brukervennlighet og oversikt, noe også det oversiktlige nettstedskartet bidrar til. OPPFORDRING TIL BRUK Partnerne i EQUIPE-prosjektet håper selvsagt at så mange som mulig vil ta i bruk flest mulig av verktøyene og redskapene vi har utviklet, og at flest mulig vil ha nytte av det i sitt eget arbeid med kvalitetsprosjekter der voksnes læring og tilrettelegging for individualiserte utdanningsløp står i fokus. Ved siden av nettstedet for EQUIPE http//:equipe.up.pt er det også laget en rapport i papirformat. Interesserte kan få denne på NFF-konferansen 6. og 7. desember eller ved henvendelse til artikkelforfatteren ved SEVU, Universitetet i Bergen. OPPFØLGING I EQUIPE PLUS I midten av november i år startet oppfølgingen av EQUIPE, nemlig EQUIPE plus, som tar mål av seg bl a til • å oppdatere og videreutvikle verktøykassen • å spre informasjon om og erfaringer med verktøyene - gjennom arbeidsseminarer og erfaringsutvekslingsbesøk Dette betyr at det trolig vil være enda mer å hente på kvalitetsfronten fra EQUIPE/EQUIPE plus i årene framover. 1) EUCEN = European Universities Continuing Education Network 2) EDEN = European Distance and E-learning Network

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Nytt nettstudium i kost og ernæring Tekst: Tiril Helgesen Foto: Katrine Lunke og Ellen M. Hovland GRØNN RESEPT: Mette Lise Martinsen vil lære seg veien til en sunn livsstil. FAKTA OM KOST OG ERNÆRINGSSTUDIET: • Deltidsstudium via nett som går over ett år • Krever generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse • Gir 30 studiepoeng • Kan inngå i en universitets- eller høgskolegrad • Er offentlig godkjent • Gir rett til å søke støtte i Statens lånekasse for utdanning • Se www.nks.no for mer informasjon

Aviser og ukeblader fyller sidene med helsestoff. Det kommer stadig nye kostråd og dietter. Ernæring står også på den politiske dagsorden.

– Kunnskap er nøkkelen til sunne valg og god helse, sier klinisk ernæringsfysiolog Roger Mathisen.

Kliniske ernæringsfysiologer og Norsk høgskole for helhetsterapi (Nhh) har vært sentrale i utviklingen av det nye nettstudiet, som er det første i sitt slag. Det kan gjerne kombineres med andre høgskolestudier som ledd i høyere utdanning. Studiet passer også for personer som daglig har ansvar for andres helsesituasjon, for eksempel ansatte innen helseog omsorgsnæringen, næringsmiddelbedrifter, farmasøytisk industri og helsekostbutikker. Det samme gjelder for dem som jobber med barn og undervisning. I tillegg gir dette studietilbudet god lærdom til privatpersoner som vil gjøre noe med sin egen helse.

Roger Mathisen er lærer på nettstudiet i Kost og ernæring som NKS Fjernundervisning starter i høst, i samarbeid med Norsk høgskole for helhetsterapi (Nhh). Studiet gir innføring i hva kroppen trenger for å holde seg frisk, alternativt kosthold, klinisk ernæring og samfunnsmessige forhold.

KVALIFISERT HJELP Siden studiet er lagt opp som et deltidsstudium, er det mulig å kombinere det med andre studier, jobb og en travel hverdag. – Det er et stort ansvar å gi råd som kan endre en persons liv. Rådene må derfor være basert på solid faglig dokumentasjon

Både samfunnet og enkeltindividet har et ansvar for å forebygge livsstilsykdommer.

MAT – OGSÅ KULTUR OG TRADISJON – Mat er mer enn vitaminer og mineraler, det er også kultur og tradisjon. Maten har en sentral rolle i mange religioner, og kan brukes til å kommunisere sosial rangordning. På grunn av den økte fokuseringen på kosthold og helse, ønsker vi å tilby dette kurset over hele landet, sier Mathisen.

som kan vise til at man lever lenger, unngår sykdom eller får bedre livskvalitet. Det er dessuten essensielt at rådene man gir er praktisk oppnåelige og tilrettelagt personens livssituasjon. Det er noe av denne kompetansen vi ønsker å formidle videre til studentene, avslutter Mathisen. FRISKE FORVENTNINGER Mette Lise Martinsen ønsker å kombinere studier og jobb. Hun skal bruke Kost og ernæringsstudiet som del av en større utdanning innen helhetsterapi og livsstilsendring. - Jeg tror alle kan ha nytte av dette, men det er spesielt bra at kurset kan kombineres med andre studier. Fagene passer meg perfekt, og det blir spennende å studere via Internett. Jeg er så mye ute og reiser i jobben at et nettstudium er perfekt for meg. Da kan jeg studere når det passer, sier hun.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

NOKUT-direktør Oddvar Haugland

Sakkunnige komitear vurderer kvalitet i fjernundervisning NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen har kontora sine høgt og fritt i Kronprinsens gate i Oslo. Det er eit vanleg, nøkternt kontorbygg i mur. Symbolsk sett er det kanskje også eit glashus. Dei som skal kontrollera kvaliteten hos andre, må vera svært nøye på kvaliteten i eige arbeid. Ingen er meir klar over dette enn direktør Oddvar Haugland. - Vi har strenge kvalitetskrav til oss sjølve. Vi må klara å utøva arbeidet vårt i tråd med måla som er sette, og vi har også eit internt kvalitetssikringsystem med ei årleg vurdering av arbeidet, seier han. KVALITET I UTDANNING ER DYNAMISK Kvalitet og kvalitet i utdanning er eit omgrep som kan vera litt vrient å finna ut av. Ordet har fått ein definisjon i ISO-samanheng ”helheten av egenskaper en enhet har, og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte eller underforståtte behov” (ISO- 8402). I NOKUT har dei ingen fasttømra definisjon som heng på veggen. - Vi er audmjuke for kvalitetsomgrepet, og vi har ikkje nokon omforeint definisjon av kvalitet. Dessutan er kvalitet i utdanning dynamisk, det er underlagt menneskeleg vurdering. Samfunnet endrar seg, og synet på kva som er god kvalitet, endrar seg også. Kvalitetsstandardar må endrast i takt med samfunnsutviklinga, seier Oddvar Haugland KONTROLL OG KVALITETSUTVIKLING - Korleis kan eit kontrollorgan også utvikla kvaliteten? - Verktøya våre for å kontrollera kvalite-

Kva NOKUT-direktøren gjer når han ikkje steller med kvalitet i utdanning, spurde vi ikkje direkte om. Men vi fekk likevel vita at skigåing er ein kjær aktivitet. Vedhogst vart også nemnt, men han sa ingenting om kva som er god kvalitet på ved. Han er også glad i musikk og les mykje skjønnlitteratur.

ten er akkreditering og evaluering. Dette er også verktøy som kan bidra til kvalitetsutvikling. Vi skal kontrollera på ein slik måte at institusjonane kan bruka resultata til utvikling av kvaliteten også. Dei sakkunnige komiteane legg fram forslag til korleis kvaliteten kan utviklast, og så er det opp til institusjonane å gripe tak i desse råda. Vi oppmodar institusjonane til å utvikla seg vidare, utover den minstestandarden som gjeld. KVALITETSINDIKATORAR - NOKUT måler ikkje kvalitet, men vi finn fram til ein del forhold som har med kvalitet å gjere, til dømes rammevilkår for læringsprosessen. Vi har ulike indikatorar på kvalitet, slik som til dømes faglege og pedagogiske kompetanse hos fagpersonalet.

- Det er nettopp kravet til kompetanse hos fagpersonalet som har ført til at mange høgskolar må betre seg på dette området innan to år for at studietilbodet framleis skal vere akkreditert. Tyder ikkje dette at kravet er sett for høgt? - Spørsmålet er rimeleg å stilla, seier Haugland. Men all norsk høgre utdanning skal, i følgje lov om universitet og høgskolar, vere basert på forskning, fagleg og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kravet som er stilt til bachelorutdanninga i sjukepleie, gjeld for alle andre tre-årige studietilbod med varierande omfang av praksis inne i studiet. Eg kan vanskeleg sjå at det skulle vere nokon god grunn til at den faglege kompetansen hos fagpersonalet på denne utdanninga ikkje treng å vere på same nivået som ved andre tre-årige utdanningar.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

KRITERIER FOR KVALITET I FJERNUNDERVISNING? - Forslaget til revidert forskrift om standardar og kriterium for akkreditering set ikkje eigne kriterium for fjernundervisning. ”De spesielle utfordringene ved akkreditering av fjernundervisningstilbud vil bli ivaretatt ved at NOKUT oppnevner sakkyndige med kompetanse innenfor fjernundervisning”, heter det i høringsutkastet. Tidligare vart det sagt at det skulle komma kriterium for kvalitet i fjernundervisning? - Vi har diskutert om vi skulle utvikla kriterium for ulike studietilbod med varierande omfang av fjernundervisning, men vi enda opp med at mangfaldet i fleksibel utdanning er for stort til at det er føremålstenleg. Det er få tilfelle der heile studiet går som rein fjernundervisning, men ofte er det mange ulike kombinasjonar i organisering av studietilboda, med samlingar, førelesingar og ulike former for bruk av teknologi. Vi vil vurdera dette nærare på grunnlag av dei innkomne høyringsuttalane, der fristen var 30. november.

Haugland medgir villig at ein ikkje berre kan setje standardar og krav ut frå klasseromsundervisning. Undervisning skjer på mange måtar og i ulike former. Dette er ei utfordring for NOKUT. SAKKUNDIG KOMITE VURDERER Bruk av informasjonsteknologi gir eit anna utgangspunkt og ein annan prosess fram mot eksamen enn tradisjonell klasseromsundervisning. I fjernundervisning ligg det til dømes ein ”innebygd lærar” i studieplan og vegleiar. Dessutan er det meir kontakt mellom lærar og den enkelte elev/student enn tilfellet ofte er i klasseroms- eller auditoriumsundervisning. Desse forholda er viktige for den såkalla prosesskvaliteten. - Korleis vil NOKUT gå fram for å akkreditera fjernundervisningstilbod og kombinasjonsopplegg? Institusjonane må sjølve gi detaljerte oversyn over studieopplegga, korleis dei er bygde opp, korleis undervisninga skjer, og så vidare. Det er dei

sakkunnige komiteane som vurderer om dette er tilfredsstillande. I dei sakkunnige komiteane som vurderer fjernundervisningstilbod vil NOKUT sikre at det er med personar som har kompetanse og erfaring med fjernundervisning. BIBLIOTEKET Kvaliteten på bibliotektenestene er sentrale for å utvikle god utdanningskvalitet, og dei sakkundige komiteeane legg stor vekt på å vurdera desse. Med den nye satsinga på saumlause bibliotek vil også fjernstudentar få tilgang på litteratur. I prinsippet skal ein kunne gå inn på næraste folkebibliotek og be om det ein treng for å løyse oppgåvene sine. - Tilgang til internasjonal litteratur er viktig i høgre utdanning, og også i fagutdanning må studentar ha tilgang til tilfredsstillande fagbibliotek. Kvalifisert hjelp og veiledning er ein viktig del av dette, påpeikar Oddvar Haugland. TEKST OG FOTO: TORHILD SLÅTTO

Kvalitetshåndbok NFF har deltatt i det europeiske Global Quality-prosjektet, som nå nærmer seg avslutning. Det viktigste produktet er Håndbok for kvalitet i e-læring. Lenke til håndboka blir å finne på www.nade-nff.no med det første. Framgangsmåte og verktøy for de ulike fasene i prosessen er testet. I Norge var det Universitetet i Oslo som deltok i testingen. De vurderte evalueringsfasen i håndboka. Global Quality tilhører Leonardo da Vinci-programmet, og har vært koordinert fra ISQ i Portugal. Åtte land har deltatt i arbeidet.

ISOs definisjon av kvalitet:

Kvalitet defineres som helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte eller underforståtte behov (ISO- 8402).

KRUS holder til i vakre omgivelser i Teisenveien i Oslo. Fra venstre: Egil Larsen, Tor Kristen Grindaker, Siri Gaarder BrockUtne, Harald Føsker og Knut Andersen. Foto: Torhild Slåtto

Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Vi presenterer et medlem

Mellom omsorg og kontroll, åpenhet og grenser TEKST: TORHILD SLÅTTO. FOTO: EIRIK JEISTAD, TORHILD SLÅTTO

For de som må tilbringe tid i fengsel er fengselsbetjentene et avgjørende innslag i hverdagen. Profesjonell jobbing fra de ansatte vil bety mye i en konfliktfylt og deprimerende situasjon. Hvordan håndterer de vanskelige situasjoner, hvordan viser de omsorg, og hvordan utøver de makt og kontroll? Alt dette og mye mer skal ligge i ryggmargen, så å si, hos fengselsbetjentene. Dette lærer de, og øver de på, i to år. Det ene året er arbeid og skole i et av landets fengsler. Det andre året går de på skole ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, på Teisen i Oslo. KRUS driver en omfattende virksomhet, og orienterte seg også mot fjernundervisning og nettbaserte tilbud for noen år siden. Da meldte de seg inn i NFF. I tillegg til å utdanne fengselsbetjenter, utdanner de verksbetjenter i fengslene og tilbyr en lang rekke etterutdanningskurs og dagsseminarer. De holder til i bygningene hvor Teisen gymnas i sin tid var. KRUS er en ”annerledes-skole”. De har ikke studenter, men ansatte aspiranter. Det gis ikke lån og stipend, men lønn i utdanningstiden. KRUS sorterer

ikke under Utdanningsdepartementet, men under Justisdepartementet. Aspirantene starter skoleåret i januar, ikke i august. Når vitnemålene deles ut, kommer ofte justisministeren på besøk. Altså er KRUS en etatsskole, en av de få gjenværende. Politiutdanningen, som en tidligere kunne sammenlikne seg med, har for lengst blitt høgskole. Planene om å gjøre kriminalomsorgsutdanningen til høgskole er allerede kommet på bordet. Det ligger en tykk rapport om saken, men tidsplanen for overgang til høgskole er ikke kommet ennå.

FORSKNING OG FAGUTVIKLING NØDVENDIG - Kriminalomsorgen er en etat som daglig beveger seg i spenningsfeltet mellom omsorg og kontroll, nærhet og makt, åpenhet og grenser. Dette møtet stiller stor krav, ikke bare til de verdivalg, normsett og ressurser samfunnet bruker for å regulere maktutøvelsen, men også til en forskning og fagutvikling som spiller en sentral rolle for at kriminalomsorgens tiltak skal holde høy kvalitet og tilfredsstillende standard. Dette sier leder for FoU-avdelingen i KRUS, Janne Helgesen i årsmeldingen.

- Vi har aldri vært nærmere en høgskole enn nå. Vi har utdannet et av de største aspirantkullene noensinne, og vi har en forsknings- og evalueringsvirksomhet som aldri har vært bredere og mer omfattende, sier direktør for KRUS, Harald Føsker. KRUS trives for så vidt godt med å være spesiell, og det vil den også være etter at de har gått over i høgskole. - Vi vil fortsatt sortere under Justisdepartementet, ut fra at ansatte i fengslene har en spesiell rolle, sier Føsker.

Forskning og fagutvikling er tett knyttet til fagene og utdanningen. De nyeste publikasjonene gjelder tema som Praksisåret – i praksis. En studie av praksisåret i fengselsbetjentutdanningen 2003, Samfunnsstraff, Evaluering av rusprogrammene. TEORI OG PRAKSIS - Vi begynner utdanningen med et fire ukers introduksjonskurs her på KRUS, før de så sendes ut til utvalgte praksisanstalter. Om lag 10 fengsler har en slik status. Her får aspirantene både jobbe

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Hovedbygningen er staselig, og miljøet trivelig. Foto: Eirik Jeistad

- For at fjernundervisningsdelen skal lykkes er det viktig at arbeidsgiver følger opp og gir oppmuntring, sier seniorrådgiver Knut Andersen, som har vært en pådriver i utviklingsarbeidet.

Uteksaminerte aspiranter 2005. Foto: Eirik Jeistad og gå på skole. Det er teori og praksis i reelle arbeidssituasjoner. Hele andre skoleåret foregår på KRUS, forteller leder for grunnutdanningen, Egil Larsen. Han står overfor store utfordringer når utdanningen skal legges om til å bli treårig høgskoleutdanning. Men de har allerede begynt å ruste seg for nye oppgaver, blant annet med å dyktiggjøre personalet. I den nye treårige utdanningen vil en i enda større grad satse på god veksling mellom teori og praksis. Dessuten vil det bli bedre muligheter til fordypninger. - Hva ønsker dagens aspiranter seg mer av? - De vil gjerne lære mer om rusproblematikk, juridiske fag og de ønsker seg mer opplæring i dataverktøy som brukes i fengslene. VIDEOKONFERANSE I en periode har de benyttet videokonferanse for aspiranter ved Åna fengsel. Forelesningene har gått i klasserom på Teisen og sendt over videokonferanse til Åna i Rogaland. Dette er viktige erfaringer å ta med videre i utvikling av nye tilbud. ETTERUTDANNING Overgang til høgskoleutdanning vil også bety en stor etterutdanningsjobb for alle de 3000 som i dag er i arbeid i

fengslene. Da kan både videokonferanse og nettbaserte tilbud bli nyttige verktøy for å nå ut til mange med kurstilbudene. KRUS har utviklet nettbaserte tilbud i verksbetjentutdanningen, og dette kan de spille videre på i etterutdanningstilbud VERKSBETJENTER PÅ NETT KRUS tilbyr en ti måneders utdanning for verksbetjenter i fengslene. Den en bygd opp med tre samlinger og IKTbasert fjernundervisning. Hittil har en benyttet skolens intranett, men ønsker nå å gå over til å bruke Internett. Det har foregått et utviklingsarbeid over mange år, med utgangspunkt i NFFs FLICE-prosjekter på 1990-tallet. KRUS deltok i to av prosjektene og utviklet også et eget delprosjekt som gjaldt verksbetjentenes videreutdanning. Fokus ble satt på hvordan en kan benytte IKT for å nå ut til fengselsansatte landet over. I periodene mellom samlingene på KRUS vil verksbetjentene være i opplæring en dag i uken på sine respektive arbeidsplasser. KRUS er ansvarlig for faglig oppfølging og veiledning av den enkelte. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å legge forholdene godt til rette for at de skal kunne ta en dag i uken til å jobbe med opplæring foran skjermen.

KRUS sier at studietiden sees på som en prosess der behovet for støtte, motivasjon og veiledning er viktige komponenter og avgjørende for hvilken læringseffekt deltakeren får. Hver basisgruppe får tildelt en veileder fra KRUS. Veilederen står i kontakt med den enkelte deltaker og basisgruppen under hele opplæringen. Deltakeren forholder seg til to veiledere, både en kollega som gir direkte støtte og råd og KRUS-veilederen. Veilederen på anstalten skal være i normal jobbsituasjon, men ha mulighet for å være motivator og veileder når det trengs. KRUS I TALL (2004) 178 uteksaminerte aspiranter 24 uteksaminerte verksbetjenter 1498 har deltatt på etterutdanningskurs Driftskostnader: 134 millioner kroner 1139 nye søkere 150 nye aspiranter tatt opp (i 2005) SMAKEBITER FRA ÅRETS KURSKATALOG • Sinnemestring • Stressmestring • Rusproblematikk • Forvaltningssamarbeid • Volds- og trusselseminar • Kvalitet i varetektsarbeidet

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

ning. Også enkle flervalgsoppgaver kan ha innlagt verdifulle kommentarer som tilbakemelding på de ulike svaralternativene.

Hvordan sikre kvalitet i undervisningsleveransen på nett?

OPPLÆRING OG OPPFØLGING Alle som tilsettes som nettlærere ved BI Nettstudier, får individuell opplæring i bruk av undervisningsplattformen Apollon. Foruten nødvendig opplæring i publisering og organisering av fagstoff, inviteres lærerne også til workshop flere ganger i året. Her får de spesiell opplæring i bruk av elektroniske oppgaveverktøy og spill. Det gis ekstra honorar for utvikling av elektroniske oppgaver.

TEKST: TORUNN GJELSVIK FOTO: MORTEN MUNCH-OLSEN

BI Nettstudier (tidligere BI Fjernundervisning) valgte Internett som basis for sin fjernundervisning så tidlig som i 1995, og det ble utviklet en egen løsning for kommunikasjon og veiledning. I 1997 var alle kurs på nett, og i 1998 fikk læringsplattformen navnet Apollon. BI-studier via Internett var blitt en realitet. Men én ting er å ha teknologien på plass, noe annet er å gjøre lærerne gode på nettpedagogikk. Vi hadde følgende utfordring: Hvordan kan man best mulig sikre kvalitet i undervisningsleveransen på nett? For det første er det viktig med et godt rammeverk og tydelige retningslinjer for hva som forventes av lærerne våre i det virtuelle klasserommet. Hva slags stoff skal de produsere, hvor ofte og i hvilket format? Hva slags typer av oppgaver er relevante for ulike typer fagområder, og hvordan kan man tilpasse oppgavetreningen i forhold til hva som forventes av studentene til eksamen? Disse problemstillingene er utgangspunktet for BI Nettstudiers pedagogiske utviklingsmiljø og oppfølgingen av nettlærerne. FELLES RAMMEVERK ER VIKTIG Et visst rammeverk er felles og ligger fast. Lærerne skal publisere aktuelt fagstoff hver uke, det være seg miniforelesninger som ren tekst, lyd- eller videoforelesninger, elektroniske oppgaver eller lenker til aktuelle nyhetssaker med tilhørende diskusjonsoppgaver. Plan for kurset er lagt i en leseplan, der pensum og oppgaver er fordelt på studieenheter for å sikre riktig progresjon fram mot eksamen. Til hver studieenhet opprettes det åpne diskusjonsgrupper der studentene stiller spørsmål til læreren og diskuterer med hverandre. Ofte løser de

Redaktør Torunn Gjelsvik har ansvar for oppfølging av nettlærerne ved BI Nettstudier. Hun deltar i den pedagogiske utviklingsgruppen og har også redaksjonelt ansvar for studieguidene. også mindre oppgaver i fellesskap i diskusjonsgruppene. Studentene har i tillegg anledning til å opprette lukkede kollokviegrupper og diskutere i sann-tid (chat), men her holder læreren en lav profil og lar studentene jobbe uforstyrret. I alle kurs finner studentene en introduksjon til kurset, skrevet av nettlæreren. Her gjør læreren greie for de viktigste forutsetningene for å lykkes i kurset, og avklarer også hvilke forventninger som stilles til nettstudentene dersom de ønsker å få fullt utbytte av studiet sitt. Oppgaveløsning og aktivitet på nettet er gjennomgående råd som blir gitt i alle kurs. KONKRET OG INDIVIDUELL TILBAKEMELDING Nettstudentene har anledning til å sende inn større skriftlige innsendingsoppgaver som de får individuelle tilbakemeldinger på. I tillegg lager mange av lærerne elektroniske oppgaver og små «nøtter» eller diskusjonsoppgaver underveis, litt avhengig av type kurs. I de «kvantitative» regnefagene er det ofte mengdetrening i spesielle oppgavetyper som gjelder, mens det i mange av de «mykere» fagene gjerne trengs øvelse i skriving og spesielle typer argumentasjon og resonnement. Det viktige er konkret og individuell tilbakemelding på all type oppgaveløs-

Videre følges nettlærerne opp gjennom hele semesteret av dedikerte kontaktpersoner i BI Nettstudier. Det blir fulgt med på innhold som publiseres, hvor ofte læreren er inne og svarer på spørsmål, og hvordan den generelle omgangstonen er i kommunikasjonen mellom lærer og studenter i kurset. Oppstår det problemer eller mangler, tar vi tak i det med en gang sammen med nettlæreren. Nettstudentene har høye krav til kvalitet, og det er viktig for oss at forventningene innfris fra kurs til kurs, og at kvaliteten er sammenlignbar. Derfor er felles rammeverk og felles oppfølgingsrutiner helt grunnleggende. FAGLIG NETTSTØTTE OG FYSISKE MØTER På Apollon blir lærerne møtt av en egen velkomstside kalt «Lærerforum». Her finner de en del ressurser som kan være til hjelp. Blant annet er det opprettet ulike diskusjonsfora for pedagogiske, tekniske og administrative spørsmål. En egen mappe med «beste praksis» fylles med eksempler på god pedagogikk fra de ulike kursene. Her vises blant annet eksempler på de ulike oppgavetypene som lærerne har mulighet til å lage – for eksempel flervalgsoppgaver, lydforelesning og millionærspill. Det finnes også maler for gode leseplaner og kursintroduksjoner. Andre ressurser som er utviklet, er et eget kurs i nettpedagogikk – et kurs som selvfølgelig er nettbasert! Årlig arrangeres seminarer for alle nettlærerne, der det åpnes for dialog og tilbakemeldinger. Ofte presenteres nye verktøy og hjelpemidler, og det er viktig å få gode innspill fra de faglige som skal bruke verktøyene. De siste to årene har BI Nettstudier og Senter for e-læring i tillegg arrangert en pedagogisk inspirasjonsdag for alle faglige på BI.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

NETTLÆRER BJØRN PETTER INDAHL:

- Positivt å bli holdt i øra! TEKST: TORUNN GJELSVIK FOTO:MORTEN MUNCH-OLSEN

Advokat Bjørn Petter Indahl arbeider til daglig i Deloitte Advokatfirma DA, og er engasjert som timeforeleser og nettlærer i avgiftsrett på BI. Han kan fortelle at god oppfølging fra administrasjonen er viktig for å lykkes med undervisningen på nett. VIKTIG Å ETABLERE TILLIT - En stor pedagogisk utfordring er hurtigheten i dagens samfunn, og de forventningene det gir studentene når det gjelder responstid og tilstedeværelse på nettet fra lærerens side, sier Indahl. Selv jobber han helst i intensive økter om kvelden når barna har lagt seg, eller tidlig om morgenen før han drar på jobb. Det er viktig å avklare overfor studentene hvilke forventninger de kan ha til meg, og hva jeg bør kunne forvente av dem. I bunnen ligger et gjensidig tillitsforhold som det er viktig å etablere tidlig i semesteret. Indahl bygger opp dette tillitsforholdet ved å selv være aktiv i diskusjonsgruppen der studentene presenterer seg. Hver enkelt student blir ønsket velkommen i kurset og invitert til å bidra i faglige diskusjoner. Han understreker også betydningen av å ha en høflig og respektfull tone overfor studentene. Ingen skal føle at noen spørsmål er for dumme, og alle skal få svar. - Det betyr imidlertid ikke at min rolle som lærer er å være noe slags orakel – eller momsens svar på opplysningstjenesten 1881, som jeg pleier å si, ler Indahl. Den gode nettlæreren inviterer medstudentene til å komme med løsningsforslag, og er i større grad en guide som viser veien til læring. Poenget er å aktivisere studentene og få dem til jobbe! På den måten blir læringsutbyttet størst.

EN UTFORDRING Å FORMULERE SEG PRESIST Mange av studentene i kurset Avgiftsrett har flere års erfaring med praktisk arbeid innen fagområdet. Disse studentene er kravstore, men også en stor ressurs, påpeker Indahl. I hans kurs er det høy aktivitet i diskusjonsgruppene, og det stilles mange faglige spørsmål. Det kan imidlertid være en utfordring å formulere seg klart og presist på nettet. Det gjelder enten du er student som skal stille spørsmålene, eller lærer som skal svare, sier Indahl. Man mister dimensjonen med kroppsspråk og mimikk som man ellers har i en student-forelesersituasjon i et auditorium. For øvrig er det alfa omega i et kurs som dette at studentene løser skriftlige oppgaver. De har anledning til å sende inn opptil tre innsendingsoppgaver per semester, og hver og en får individuelle tilbakemeldinger på disse. PEDAGOGISK OPPFØLGING AV LÆRERNE ER VIKTIG Når vi diskuterer betydningen av teknologisk plattform, etablerte rammeverk, pedagogiske verktøy og personlig oppfølging er ikke Indahl i tvil: – Selvfølgelig er det viktig at teknologien fungerer. Det er et must.

Undervisningsplattformen må være grei å bruke og lett å finne fram i. Utover dette er det den personlige oppfølgingen vi lærere får fra administrasjonen i BI Nettstudier som betyr mest for kvaliteten, etter mitt syn. - Når jeg får en påpekning av en svakhet eller mangel ved det jeg har publisert i kurset mitt, er det jo litt irriterende, smiler Indahl. Men faktisk, så liker jeg ganske godt å bli holdt i øra, det gjør at jeg skjerper meg og gjør en bedre jobb som nettlærer! De årlige nettlærerseminarene er også utbytterike, der får jeg nyttige råd og kan utveksle erfaringer med andre nettlærere. SAVNER JOHNNY FRA STOVNER Er det så noe Indahl savner som nettlærer? - Man kunne jo av og til tenke seg et tettere samarbeid med andre faglige, i alle fall vil nok dette gjelde for helt ferske lærere. Og kommer man som ny nettlærer og sliter med å få opp aktiviteten i kurset, kunne man ønske seg en alias-student, en ekte «Johnny fra Stovner». Den fiktive studenten kunne målbære alle de «dumme» spørsmålene ingen våger å stille, men som mange lurer på. Slike spørsmål er det viktig at noen stiller. Dermed vil man kunne åpne opp for at flere tør å hive seg utpå i diskusjonsgruppene.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

ROBIN MUNKVOLD:

– Den ideelle nettlærer er datakyndig og god på tilbakemeldinger INTERVJUER: TORHILD SLÅTTO

Robin Munkvold er til daglig å finne ved Høgskolen i NordTrøndelag. Høgskolelektoren kan mye om datamaskiner, systemer (har vært systemutvikler), nett, studier på nett, og krav til nettpedagogiske metoder. Han har sittet med tømmene i Nettverksuniversitetets arbeid med å utvikle oppskrifter på gode nettbaserte kurs. I perioden 2002-2004 var han leder for NVUs faggruppe for kvalitetssikring. For tida leder Robin Munkvold faggruppe for nettpedagogiske metoder, evaluerings- og vurderingsformer. Han jobber også med etter- og videreutdanning, og har en 30 prosents ressurs i stillingen hvor han arbeider med koordinering av etter- og videreutdanningstilbud ved HiNTs avdeling Samfunn, næring og natur på Steinkjer. Vi har utfordret han på spørsmål om kvalitet. Les også hans kortfattede og grundige svar på hva han oppfatter som kvalitet i utdanning i ”kvalitetsenqueten” annet sted i bladet.

Robin Munkvold er leder for Faggruppe for nettpedagogiske metoder, evaluerings- og vurderingsformer i Nettverksuniversitetet.

- Hvis en økonomistudent spør deg hvordan du definerer kvalitet i økonomistudiet, hva svarer du? - Da vil jeg si at det er bruk av gode eksempler knyttet til teori, utprøving av teoretiske modeller i forhold til reelle case. Det vil si at fagansvarlig sørger for å vise hvordan for eksempel ulike utregningsmetoder brukes i praksis, og at studentene selv får prøve ut disse metodene i praksis. - Du har ledet arbeidet med å lage en kvalitetsoppskrift for nettlærere. Nettverksuniversitetet kaller det for «nettverksuniversitetets kokebok». Hva la dere først og fremst vekt på?

- Kokeboken er et forsøk på å lage enkle, korte oppskrifter på hvordan en kan lykkes med gjennomføring av nettbaserte kurs, avhengig av de to faktorene kurstype og studentforutsetninger. Det finnes ulike typer kurs som trenger ulike gjennomføringsmåter. Undervisningen må i tillegg tilpasses den studentmassen som til enhver tid følger kurset. Det betyr at gjennomføring av et kurs ett år ikke nødvendigvis trenger å være likeens neste år, fordi forutsetningene til studentgruppa eller kursdeltakerne har endret seg. Kokeboken er et resultat som viderefører arbeid fra to ulike NVU-fora hvor nettpedagogiske metoder, evaluerings- og vurderingsformer og kvalitet i nettbasert undervisning har vært hovedfokus.

«Grunnleggende dataferdigheter er et «must» for å kunne utnytte de pedagogiske mulighetene verktøyene gir i en nettbasert undervisningssituasjon.»

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

«Dårlige rutiner for tilbakemelding til studentene kan gi dem en følelse av å «sitte alene» med oppgavene, og det kan fort gå ut over motivasjonen.»

- Hva tror du om resultatet? Jeg tror resultatet vil være nyttig lesing for alle som skal ha fagansvar for nettbaserte undervisningsopplegg, og at det vil kunne sikre bedre kvalitet, og dermed bedre læring og større utbytte i de kurs som gjennomføres. - Er oppskriften i bruk? Har dere fått tilbakemeldinger? Oppskriften er per dags dato ikke i bruk. Kvalitetskriterier i nettbasert undervisning (se: http://www.hint.no/~rom/nvumanual/main/) tror jeg ikke er tatt i bruk av spesielt mange. Produktet er et godt utgangspunkt for å definere kvalitetskriterier i et e-læringsmiljø, men innholdet må nok tilpasses noe, avhengig av hvilken institusjon som tar det i bruk. Kokeboken vil blant annet bygget på dette arbeidet, i tillegg til arbeid gjennomført at NVUfaggruppen for nettpedagogiske metoder, evaluering- og vurderingsformer (se: http://www.nvu.no/faggrupper/Nettpedagogikk_Greta %20Hjerto.pdf)

En datakyndig lærer som er aktiv og påpasselig med tilbakemelding til studentene. Dette beskriver Robin Munkvold som et slags ideal i nettbasert undervisning. Robin Munkvold vet hva han snakker om. Han har selv erfaring som nettlærer. Han har undervist i et fag som heter «Elektronisk publisering» gjennom flere år. Gjennomføringen har i all hovedsak vært nettbasert, men det har også vært lagt opp til to-tre fysiske møter for studentene per semester. - Grunnleggende dataferdigheter er et «must» for å kunne utnytte de pedagogiske mulighetene verkøyene gir i en nettbasert undervisningssituasjon. Tilbakemelding fra lærer er avgjørende. Dårlig rutiner for tilbakemelding til studentene kan gi dem en følelse av å «sitte alene» med faget og oppgaver, og det kan fort gå ut over motivasjonen. - Hvilke nye problemstillinger om kvalitet fører bruken av teknologi i undervisningen med seg? - For det første grunnleggende dataferdigheter, både hos fagansatte og studenter:

Nettverksuniversitetets faggruppe for nettpedagogiske metoder, evaluerings- og vurderingsformer

Aktørene har ikke gode nok forutsetninger for å benytte seg av de pedagogiske mulighetene som finnes i ulike verktøy. For det andre: Maskinvare og overføringshastigheter, altså større krav til bredbåndstilknytning. Undervisningsmateriell og undervisningsopplegg krever etter hvert mye av både maskinvare og nettoppkopling, for eksempel når det gjelder video på nett. Dette betyr at kursdeltakere må holde seg oppdatert på maskinvarefronten. Produksjon av videomateriell til bruk i undervisning krever også mer på fagansvarssiden. Det krever igjen bedre støttesystemer på de ulike høgskoler og universiteter, slik at kvaliteten på videomateriellet kan sikres. - Har Kvalitetsreformen gitt bedre kvalitet i høgere utdanning? Jeg tror det, men kan ikke si om studentenes resultater påviser det samme. Men jeg mener at studentene i dag får tettere oppfølging av fagansatte ved høgskolen, og at læringsprosessen dermed er sikret bedre enn tidligere.

MEDLEMMER AV GRUPPEN I 2005-2006: Robin Munkvold, HiNT, leder Greta Hjertø, HiST

FAGGRUPPEN HAR FØLGENDE MANDAT: Gruppen skal komme med forslag til nettpedagogiske metoder, hvordan evaluering og vurderingsformene bør være i nettbasert læring på bakgrunn av kvalitetsreformen. Gruppen vil arbeide med å utforme konkrete råd og retningslinjer for nettpedagoger innenfor følgende områder: utforming av kurs, veiledning og kommunikasjon på nettet, studentevaluering og testing, etiske problemstillinger og teknologiske utfordringer.

Roger Ellefsrud, HiA Aida Fjeldavli, HiNT Grete Oline Hole, HiB Tor Åge Risnes, UiS

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2005

Norden rundt Det er gjort en sammenlignende analyse av systematisk kvalitetsarbeid i høgre utdanningsinstitusjoner i fire nordiske land. Mai 2004 – mai 2005. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er den norske representanten i et prosjekt hvor systematisk kvalitetssikring av utdanningen ved fire høgre utdanningsinstitusjoner i nordiske land sammenlignes. Fra Finland deltar Universitetet i Kuopio, fra Sverige Uppsala Universitet og fra Danmark Copenhagen Business School (CBS). Målet med prosjektet er for det første å bistå høgre utdanningsinstitusjoner i utviklingen av systematisk kvalitetsarbeid ved å spre kunnskap om god praksis. Gjennom prosjektet tar en også sikte på å belyse forskjeller mellom de fire kvalitetssikringsorganenes mandater og diskutere eventuelle sammenhenger mellom mandat og fokus/metode. De statlige organene for kvalitetssikring av høgre utdanning i Danmark (EVA), Finland (FINHEEC), Sverige (Högskoleverket) og Norge (NOKUT) har etablert et nettverk for gjensidig kunnskapsutveksling og –utvikling. Hvert år gjennomføres derfor et prosjekt med sikte på å undersøke og sammenligne kvalitetssikringsmetoder og -prinsipper.

NVL jobber med kvalitet i voksnes læring NFF deltar i en kvalitetsgruppe i det nordiske nettverket, Nettverk for voksnes læring (NVL). NVL har følgende mål for sitt arbeid med kvalitetssikring: «Kvalitetssäkring och utveckling av kvalitetsindikatorer inom olika områden av vuxnas lärande: - utveckling och dokumentation av process- och resultatorienterade indikatorer; – utveckling av kvalitetsindikatorer för olika aspekter inom livslångt lärande: tillgång till utbildning (lärcentra, flexibelt lärande), vägledning, validering, fortbildning av lärare och utveckling av metoder för lärande, etc. - effektmätning i utbildning (uppföljning av internationella och nordiska studier)» Ellen Stavlund som er norsk koordinator i NVL, leder arbeidet i kalitetsgruppen i Norge. De andre nordiske landene har sine kvalitetsgrupper.

Europa rundt NFF deltar i kvalitetsarbeid i europeisk sammenheng. Vi kan nevne følgende: •

Leonardo da Vinci-prosjektet «Global Quality»

•

Den nydannede kvalitetsorganisasjonen The European Federation for Quality in E-learning - EFQUEL

•

Leonardo da Vinci-prosjektet Self Evaluation for Quality in VET

Formålet med EFQUEL er å utvikle en bærekraftig plattform som skal styrke kvaliteten i e-læring på europeisk nivå. En av de første oppgavene for den nydannede organisasjonen er å utvikle et kvalitetsmerke for e-læring. Dette kvalitetsmerket skal kunne integrere eksisterende kvalitetsstempler.

Nye medlemmer i NFF Vi kan ønske Høgskolen i Agder velkommen som nytt medlem i NFF! Med HiA får vi et sterkt innslag fra høgskolesektoren. HiA er med sine 8000 studenter og 840 ansatte en av de største høgre utdanningsinstitusjonene i Norge. Den ble etablert i 1994 etter sammenslåing av seks høgskoler i Kristiansand, Grimstad og Arendal. Høgskolen tilbyr i dag et bredt spekter av både fag- og profesjonsstudier innen økonomi- og ledelse, teknologi og ingeniørfag, humanistiske fag, matematikk, sykepleie, lærerutdanning, musikk, kunstfag og mer. Alt i alt tilbyr høgskolen mer enn 100 ulike studier som spenner fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger. Etter- og videreutdanningstilbudene er lagt til rette for at en kan kombinere studier og arbeid, og flere av studiene er nettstudier. HiA er også sterkt internasjonalt orientert.

Nummer 1 Årsmøtet 2005 åpnet for personlig medlemskap i NFF. Vi kan nå ønske det første personlige medlemmet velkommen! Bjarne Nærum er ansatt ved Høgskolen i Telemark. Han har ansvar for læringsplattfomen Classfronter, nettsidene og mye annet IKT-basert ved HiT. Han deltar også både teknisk og pedagogisk i et prosjekt for utvikling av den fleksible sykepleierutdanningen ved HiT. Studiet har nå fire kull, og det første er ferdig til våren. Mer å lese om dette på http://tinyurl.com/cbogq

KVALITETSUTVALGET I NFF NFF oppnevnte Kvaliltetsutvalget i 1992. Første leder var Erling Ljoså. KVALITETSUTVALGET I DAG Torstein Rekkedal, NKI, leder Ida M. Knudsen, Høgskolen i Bergen Toril Eikaas Eide, Universitetet i Bergen Mari Engdal, FB Fjernundervisning Anne Berit Swanberg, Handelshøyskolen BI Hans Øystein Skauerud, NKS Ingeborg Bø, sekretær for Kvalitetsutvalget Torstein Rekkedal har vært med fra starten.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler og utdanningsinstitusjoner som tilbyr fjernundervisning. NFF er et samarbeids- og kontaktorgan i fjernundervisningssaker for Utdannings- og forskningsdepartementet Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Konferansen I spenningsfeltet mellom kvalitetskrav og IKT-muligheter Konferansen har mange innfallsvinkler til kvalitetsarbeid. Vi vil tilby noen presentasjoner, foredrag og verkstedsrapporter på www.nade-nff.no etter at konferansen er over.

Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Telefon 22 51 04 80 • Fax 22 51 04 81 nade@nade-nff.no www.nade-nff.no

Visste du at... Ved Universitetet i Oslo er det • 15000 studenter som bruker Classfronter • 73 utviklingsprosjekter i «fleksibel læring» Slike prosjekt kan for eksempel inneholde: • undervisning via digitale læringsplattformer • utvikling av faglige portaler og databaser • animasjoner med presise fremstillinger av prosesser • interaktive video-sekvenser for studenttrening • interaktive ordbøker • digitale språktreningsprogrammer Felles for tilbudene er at studentene skal være aktive i sin egen læringsprosess. Hensikten er å gi et faglig og pedagogisk løft til undervisningen gjennom bruk av IKT. • 455 emner og kurs ved UiO som bruker digital læringsplattform • 70 prosent av UiO-studentene mener at studiet har svart til eller overtruffet • deres forventninger Tallene er hentet fra undersøkelsen Studentspeilet, som nylig er publisert ved UiOFleksibelt. På konferansen «Utdanning i spenningsfeltet...» kan du høre mer om fleksibel utdanning ved UiO. Ida Skard Heier behandler temaet «På jakt etter å sikre kvalitet i fleksible utdanningstilbud ved UiO», parallellverksted 4, tirsdag 6. desember.