Synkron nr 2 2018 by Fleksibel utdanning Norge

SYNKRON

2:2018

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

KUNSTIG INTELLIGENS OG LÆRING HVA ER KOMPETANSE? KAN MANGFOLDSKOMPETANSE ENDRE SKOLEN? MØT OSS PÅ FUNKON18!

SYNKRON

I DETTE NUMMER

Magasin for ﬂeksibel utdanning

PROSJEKTET

MATNYTTIGE KONFERANSER

I vår spalte prosjektet handler det denne gang om gruppa som samler mødre som er interessert i barnas gjøren og laden på nett. Les om hva Techmums skaper har vært gjennom og fått til før hun satte igang prosjektet. Dr Sue Black gikk fra å være uutdannet 26-årig alenemor til tre barn, til å ta doktorgrad og få en OEB (Order of the British Empire).

November 2018 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og ﬂeksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

EDEN er kjent for mange av Synkrons lesere. Her er en rapport fra Torhild Slåtto om siste konferanse i 2018, samt informasjon om folkene bak og hvor ferden går neste gang. Synkron legger ut alle konferanseanbefalingene på nett, via nettstedet synkrononline.no.

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten. ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@ﬂeksibelutdanning.no UTGIVER Torunn Gjelsvik, direktør FuN gjelsvik@ﬂeksibelutdanning.no FOTO, ILLUSTRASJONER Jon Lanestedt Ebba Køber Stina Grønbech Audun Bjerknes iStock

INNHOLD

KORREKTUR Jan Gausemel REDAKSJONSRÅD Loveleen Rihel Brenna, SEEMA Oddgeir Tveiten, UiA June Breivik, Kulturtanken Susanne Koch, Diku ART DIRECTOR

LEDER

Kunstig intelligens

Hva er kompetanse?

Techmødre

Ebba Køber

Mangfoldskompetanse

BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER

Josh Clark om maskiner og læring

To på jobben

Torunn Gjelsvik

Bøker, anmeldelser og omtaler

BESØKSADRESSE

MEDLEMSINFORMASJON

Kari Olstad Loveleen Rihel Brenna Torhild Slåtto

Vollsveien 4 1326 LYSAKER

Matnyttige konferanser – EDEN

E-post: post@ﬂeksibelutdanning.no

Nye medlemmer

Generell konferanseoversikt

Web: www.ﬂeksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN Gå inn via nettsiden

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 2:2018

LEDER KOMPETANSEFORMIDLERNE EBBA KØBER ANSVARLIG REDAKTØR I dette høstnummeret av Synkron setter vi søkelyset både på begrepet kompetanse og noen av utfordringene rundt den store satsningen på dette feltet fremover. Vi begynner med en artikkel om kunstig intelligens, og hvorfor det er så viktig å forstå hva dette er. Så graver vi i hva kompetanse egentlig betyr ved å spørre en læringsutbytteekspert, to hodejegere og Kompetanse Norge. Loveleen Rihel Brenna har skrevet om mangfoldskompetanse. og hvordan hun mener dette begrepet er misforstått. Synkron har vært på webdagene og truffet mange interessante folk

fra det store utland. Josh Clark filosoferer om maskinlære og bruk av dette i utdanningen. Vi oppfordrer alle som jobber med nettutdanning til å følge med på hva som skjer innen ux-design og webutvikling. Et godt brukergrensesnitt er alfa og omega når man skal drive opplæring på nett. Til slutt i magasinet har vi en oversikt over nye medlemmer, samt vår faste spalte om kommende konferanser i 2018 og 2019. Vi ønsker Synkrons lesere en riktig god høst og vinter!

HJØRNESPARK

Fleksibel utdanning vil skape oversikt og innsikt i en uoversiktlig kompetansepolitikk TORUNN GJELSVIK DIREKTØR FuN Regjeringen har satt i gang en kompetansereform for å sikre at «ingen skal gå ut på dato», som de har kalt «Lære hele livet». De har fulgt opp med kompetansebehovsutvalg, livsoppholdsutvalg og ekspertutvalg om etter- og videreutdanning, i tillegg til et eget kompetansepolitisk råd. Samtidig skal det gjennomføres en regionreform der fylkeskommunene skal tildeles flere oppgaver og få et større ansvar for kompetansepolitikken. Forvirret? Sanner har sagt at det i framtiden vil bli enda viktigere enn tidligere at det fins gode muligheter for å lære og utvikle seg. Da må vi jobbe fram konkrete utdanningsog opplæringstilbud som arbeidslivet etterspør, og sørge for en fornuftig finansiering og organisering av dem. I dag er forbindelsen mellom arbeidslivet og utdanningsog opplæringstilbyderne for svak. Den norske modellen med trepartssamarbeidet (stat – arbeidsgiver – arbeidstaker) er en grunnleggende forutsetning for organiseringen av vårt arbeids- og næringsliv, men i kompetansepolitikken er det helt nødvendig å koble på en fjerde aktør, nemlig utdanningsog opplæringstilbyderne. Når vi i tillegg snakker om voksnes læring, står fleksible løsninger helt sentralt. Flere av oss må lære og utdanne oss mens vi jobber, og det betyr at tilbudene må være grenseoverskridende i tid, rom og metode.

I den sammenhengen er ikke nye fylkesgrenser det mest relevante. Tetting av kompetansegapet og tilretteleggingen av etterutdannings- og videreutdanningstilbudene er et nasjonalt ansvar. I reformiveren må vi vokte oss for å bygge ned heller enn å bygge på den kompetansen som allerede fins. De politiske initiativene mangler foreløpig en tydelig retning for etterspurte og kvalitetssikrete fleksible opplæringstilbud som kan gå på tvers av gamle skillelinjer mellom formell/uformell, offentlig/privat og nasjonal/regional opplæring og utdanning. Fleksibel utdanning Norges medlemmer representerer hele mangfoldet av tilbydere, og de har den nødvendige kompetansen og kapasiteten som skal til. Dette jobber vi hver eneste dag med å synliggjøre for politikerne våre.

”Trepartssamarbeidet (stat – arbeidsgiver - arbeidstaker) er en grunnleggende forutsetning for organiseringen av vårt arbeids- og næringsliv, men i kompetansepolitikken er det helt nødvendig å koble på en fjerde aktør, nemlig utdanningsog opplæringstilbyderne.”

Synkron 2: 2018 3

KUNSTIG INTELLIGENS

HVORFOR VI BØR FORSTÅ KUNSTIG INTELLIGENS “Muligheten for å skape maskiner som tenker, har også utfordringer.” HILDE LOVETT, PROSJEKTLEDER TEKNOLOGIRÅDET INTERVJUET AV EBBA KØBER

Hva er kunstig intelligens, det vil si hvordan lærer maskiner? -Kunstig intelligens betyr forskjellige ting for ulike mennesker, og selv ikke forskere er enige om en eksakt definisjon. Feltet er drevet frem av et ønske om å gjøre maskiner i stand til å løse både fysiske og kognitive oppgaver som tidligere var forbeholdt mennesker. Mens det tidligere var utviklere som programmerte regelstyrte ekspertsystemer, kan datamaskinene nå selv lære seg sammenhenger, regler og strategier. Dette gjør de ved å studere data fra den virkelige verden, uten at noen forteller dem hvordan sammenhengene er. Det kan for eksempel være å studere en mengde bilder av føflekker for å lære maskinen å skille mellom godartede og ondartede, slik at en maskin i neste omgang kan hjelpe leger med å diagnostisere føflekkreft. Hvordan vil KI påvirke bruks- og samfunnsområder?

4 Synkron 2:2018

Maskinlæring gjør at maskiner nå både kan høre og se, tolke og forstå, og de kan kombinere inntrykkene på ulike måter. Det gjør maskinlæring til et kraftig og anvendelig verktøy innenfor mange bruksområder. Bildegjenkjenning er det området som har kommet lengst for tiden, men maskiner kan også lære seg å tolke stemmer, som Siri på smarttelefonen og tolke naturlig språk, som nå er vanlig i oversettelsesprogrammer. De kan også oppdage noe unormalt, for eksempel falske kredittkorttransaksjoner, og de kan forutsi noe som kan skje i fremtiden, som boligpriser eller været. Et av de kanskje mest brukte områdene er å persontilpasse innhold, som vi ser at nettbutikker og strømmetjenester som Netflix begynner å bli gode på. Disse teknikkene kan overføres til undervisning og hjelpe lærere med å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs ferdigheter og modenhet. Et interessant forskingsprosjekt hadde som mål å

holde alle elevene i flytsonen, der balansen mellom det som er for vanskelig og det som er for lett, er tilpasset den enkeltes nivå. Prosjektet fant ut at frafallet kunne mer enn halveres, og hele klasser kunne øke sin prestasjon med bortimot én karakter i snitt.1 Samtidig skal vi være klar over at muligheten for å skape maskiner som tenker, også har utfordringer. Et eksempel er systemer som vurderer jobbsøknader og peker ut de beste kandidatene. Når algoritmene trenes på data fra tidligere ansettelser, vil de kunne preges av skjeve valg og praksis fra intervjurundene. De kan utilsiktet fortsette å lære av fordommer som gjelder f.eks. rase, kjønn eller etnisitet. Maskinlæring gir en spesiell utfordring når det gjelder etiske valg. Maskinlæring gjør at maskiner kan komme frem til optimale strategier for nå sine mål, men de vil imidlertid overkjøre hensyn som ikke blir eksplisitt uttrykt i reglene. Et 1 Bjørkeng 2015. Kunstig intelligens – muligheter, utfordringer og en plan for Norge, Teknologirådet, 2018

KUNSTIG INTELLIGENS

“Maskinlæring gjør at maskiner nå både kan høre og se, tolke og forstå.”

dilemma kan belyses med selvkjørende biler. De kan potensielt bli veldig dyktige til å unngå ulykker. Men hvilken vei skal bilen kjøre dersom det står et stort dyr i veien, som kanskje vil gi bilen og passasjerene store skader, og det samtidig går et lite barn på fortauet? Regjeringen har nettopp bevilget 130 millioner over statsbudsjettet til en ny kompetansereform hvor KI er nevnt. Hvordan ser du en fornuftig organisering av påfyll av kompetanse i framover? Det blir et stort behov for opplæring på arbeidsplassen. OECD vurderer at omtrent 1/3 av norske jobber vil få radikalt endret innhold fremover på grunn av automatisering og kunstig intelligens. Om lag 850 000 nordmenn vil dermed få behov for omfattende kompetansehevende tiltak, noe dagens etter- og videreutdanning ikke er rigget for.2 Dette krever at Norge legger om dagens etter- og videreutdanning og gjør den tilpasset den enkelte 2 Nedelkoska, L. and G. Quintini (2018), “Automation, skills use and training”.

med nye insentiver. Et eksempel er Singapore. De tilbyr SkillsFuture for Digital Workplace som gir opplæring i digitale ferdigheter tilpasset ulike yrkesgrupper.3 Alle borgere over 25 år får SkillsFuture Credit, som er 500 singaporske dollar til å bruke på kurs hvert år.4 Det blir også viktig at flest mulig forstår implikasjonene av kunstig intelligens, slik at de kan tenke kritisk om temaet, være med og utforme bruken i på arbeidsplassen og delta i og forme debatten. Helt konkret kan vi la oss inspirere av Finland som i mai 2018 lanserte Elements of AI, som er et gratis, nettbasert og poenggivende grunnkurs i kunstig intelligens.5 Målet er at én prosent av befolkningen skal lære seg grunnleggende kunnskaper om kunstig intelligens hvert år. 3 SkillsFuture 2017. 4 http://www.skillsfuture.sg/Credit 5 Kurset er rettet mot folk flest og har ingen krav om forkunnskaper i matematikk eller programmering. Bestått kurs gir studiepoeng for finske innbyggere og sertifikat for alle som gjennomfører. Ambisjonene er at én prosent av den finske befolkningen gjennomfører kurset det første året. https:// course.elementsofai.com/.

“OECD vurderer at omtrent 1/3 av norske jobber vil få radikalt endret innhold fremover på grunn av automatisering og kunstig intelligens.”

Hilde Lovett er prosjektleder i Teknologirådet. Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. De står bak den ferske rapporten Kunstig intelligens for Norge.

Synkron 2: 2018 5

KOMPETANSE

HVA ER KOMPETANSE? Kompetansepolitikk, kompetansegapet, kompetansereformen, kompetansekompasset … Ordet «kompetanse» dukker opp i alle sammenhenger. Synkron nøster i begrepene ved hjelp av profesjonelle kompetansebeskrivere. Og vi begynner i akademia AV KARI OLSTAD

Læringsutbytteforfatteren -Hoi! sier prodekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Finn Aarsæther da vi spør ham hva han legger i ordet kompetanse. -Det var ikke noe lite spørsmål. Her er jeg nok litt farget av redskapene vi bruker, så jeg mener at kompetanse har to komponenter: en kunnskapskomponent og en handlingskomponent. Kompetanse viser seg når du har internalisert kunnskap, gjort den til din og kan anvende den. -Når du forfatter en læringsutbyttebeskrivelse, LUB, til et studieemne, hvem er mottageren du har i tankene? -Det er mange mottagere av en LUB. Vi som fagmiljø er selv mottagere, for LUB-ene skal jo styre videre arbeid med hvordan emnet eller studiet skal utarbeides, innhold og arbeidsformer for studentene. Og studentene er selvsagt mottagere. LUB-en er et redskap når de planlegger sitt arbeid med faginnholdet. Men også potensielle studenter, som leser beskrivelser av studiene på våre nettsider for å velge kurs og studier, skal forstå hva de kan forvente å lære. Ideelt sett bør LUB-ene også skrives med tanke på fremtidige arbeidsgivere. De skal fortelle hva slags kompetanse den

6 Synkron 2:2018

uteksaminerte kommer med. Men det er krevende for en arbeidsgiver. Husk på at studenter kan bestå med karakter fra A til E. Hva ligger i «spesialisert kunnskap» på nivå A i forhold til nivå E? Hvordan kan man i det hele tatt sies å ha spesialisert kunnskap på nivå E? Dette er komplisert å forholde seg til for en arbeidsgiver. Og til slutt må vi jo tenke opp mot Bologna-prosessen og internasjonalisering. LUB-ene skal jo forstås på tvers av land. -Hvordan lager man en LUB? -Nå er det jo slik at en del studier, som for eksempel lærerutdanning, følger en rammeplan som kommer med ferdige LUB-er, og da tar vi utgangspunkt i dem. Ellers, om det for eksempel dreier seg om et videreutdanningskurs, spør vi oss selv hva som er formålet med kurset. Hva skal studentene lære? Da kommer vi sannsynligvis opp med en altfor lang rekke ting studentene bør kunne, og så må vi prioritere det viktigste. -Så først kommer LUB-en, og så kommer faginnholdet? -Bare prinsipielt. Innhold, arbeidsmåter og vurdering skal jo følge av LUB-en, men når vi arbeider med dette, kan vi for eksempel se at vi har vært litt for ambisiøse med LUB-ene, eller at det har

FAKTA OM LUB-ER: LUB er en forkortelse for læringsutbyttebeskrivelse. Med innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) skulle all utdanning ha læringsutbyttebeskrivelser. NKR deler kompetanser i de tre områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: • Kunnskap er «forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker». • Ferdigheter er «evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver». • Generell kompetanse er «evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner». NKR ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember i 2011 og gjelder for alle nivåer fra barneskole til doktorgradsstudier, men læringsutbyttebaserte planer ble brukt før det. Allerede med Kunnskapsløftet i 2006 fikk grunnskolen sin egen læringsutbytteorienterte læreplan.

KOMPETANSE

blitt feil fokus i forhold til fagets arbeidsmåter. Da må vi heller revidere LUB-ene. Det er en hermeneutisk tilnærmingsmetode. -Beskrivelser av læringsutbytte er med andre ord ingen eksakt vitenskap? -He-he, nei. Vi jobber hardt for å være tydelige og forståelige, men både skriving og tolkning av LUB-er er jo, som all annen kommunikasjon, basert på skjønn og erfaring. -Det var en del om å beskrive kompetanse. Men hvordan identifiserer dere kompetanse? -Her på universitetet er det jo det du gjerne kaller vurdering av oppnådd læringsutbytte. Det kan skje for eksempel gjennom en slutteksamen, masteroppgave, praksisobservasjon eller arbeidskrav. Ulike vurderingsformer gir informasjon til de ulike mottagerne som vi snakket om tidligere. Ifølge Store Norske Leksikon er kompetanse «evne eller kvalifikasjoner». Norske Wikipedia utdyper dette: «I juridisk språkbruk betyr kompetanse det myndighetsområdet en organisasjon eller person har til å treffe

avgjørelser. Således har bare leger kompetanse til å skrive sykemeldinger, og bare Stortinget har kompetanse til å vedta norske lover.» I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring er kompetanse beskrevet gjennom kvalifikasjoner, og i arbeidslivet snakker vi blant annet om formell og uformell kompetanse. Kan vi for eksempel si at kompetanse ikke nødvendigvis er en personlig egenskap, men noe som kommer til syne når en person er på rett sted til rett tid med de rette oppgavene? Gir det mening å snakke om kollektiv kompetanse? Hva mener de som prøver å sette kompetansen i arbeid? Hodejegerne Haavard Klemetsen og Ellen Ruth fra Badenoch & Clark hjelper virksomheter med å rekruttere kandidater til leder- og spesialiststillinger. Deres jobb er å finne rett person til rett jobb, og noen ganger vice versa. Vil de forklare hva de legger i ordet kompetanse? -Kompetanse kan ikke pakkes inn i ett begrep, sier Klemetsen. -Det blir for snevert. Vi snakker om re-

alkompetanse, formalkompetanse, relasjonskompetanse, kulturell kompetanse … Kompetansebegrepet må ses i sammenheng med handling. -For at vi skal kunne måle, må det være anvendt kompetanse, supplerer Ellen. -Vi stiller spørsmål om hva kandidatene har gjort, om hvordan de i praksis har løst ulike utfordringer. Alle kandidatene vi intervjuer, er kompetente personer, men det er vår jobb å finne ut om de har den rette kompetansen for akkurat den stillingen de søker på. For dem som jobber med rekruttering, er latent kompetanse like viktig som den manifeste, selv om den er vanskeligere å identifisere. – Kompetanse er sammensatt av erfaring, formell kunnskap, holdninger og verdier. Når vi anvender disse og skaper verdi, da blir kompetansen manifest. -Hvordan går dere frem for å beskrive og identifisere kompetanse i en ansettelsesprosess? -Vi tar utgangspunkt i en detaljert kravspesifikasjon for stillingen som utarbeides i samarbeid med ansettende leder og gjerne samtaler med flere sentrale personer i organisas-

Synkron 2: 2018 7

KOMPETANSE jonen. Kravspesifikasjonen bygger både på formell kompetanse som utdanning, samt relevant erfaring og ønskede egenskaper. Vi starter som regel med strukturerte intervjuer. Resultatene av disse sammenstilles med ulike typer tester som er tilpasset den aktuelle stillingen. Vi bruker en hel rekke verktøyer: evnetester, personlighetsanalyser, ferdighetstester og oppgaver. Verktøyene hjelper oss med å stille de rette spørsmålene både til kunden og kandidatene. Sammen med kunden snakker vi om hva kandidaten skal kunne gjøre, og under hvilke forutsetninger. En arbeidsgiver er ofte opptatt av formelle kvalifikasjoner, men å finne rett person til rett stilling dreier seg vel så mye om kulturell kompetanse. Her er det fort gjort å ville ha både i pose og sekk, etterlyse innovasjon, kreativitet, lagånd, men også grundighet, analyse og selvstendighet. Da må vi hjelpe folk med å prioritere og beskrive, også seg selv. Hva er det ved lederen og arbeidsplassen som kan få en kandidat til å blomstre? Når tilhørigheten er på plass, er det lettere å utvikle formalkompetansen. Kanskje er det til og med en fordel at den nyansatte ikke kommer ferdig utlært, så vedkommende har noe konkret å strekke seg etter.

TESTVERKTØYER: Personlighetsanalyse/ personlighetstester kan si noe om en persons personlige egenskaper på gitte områder. De består vanligvis av ganske mange spørsmål som ofte kan virke ganske like. En av personlighetstestene som har vært brukt lenge, er Jungs personlighetstest med 16 typer. I dag forholder de fleste seg til femfaktormodellen, som hevder at personlighet kan beskrives med høy eller lav synlighet innen fem domener: • åpenhet (for erfaring) • ekstroversjon • sosial stil • målbevissthet • emosjonell balanse Kognitive evnetester måler en persons evne til å løse komplekse oppgaver, se mønstre og ta i bruk ny informasjon. Mer folkelig kalles de ofte for «IQ-tester». Matrigma er et eksempel på et slikt testverktøy, mye brukt ved ansettelser også i Norge. Ferdighetstester består av konkrete oppgaver eller små caser som skal løses ved hjelp av gitt informasjon, som oftest på tid.

-Er det lov å si at det er «Train for the skills, hire for the attitude», eller blir det litt i overkant klisjéaktig? spør vi. -Det blir i hvert fall litt enkelt, svarer Klemetsen diplomatisk og får støtte av Ruth. -Du kan heller si at felles verdier og den litt udefinerbare følelsen av samhørighet, som vi kaller «kjemi mellom mennesker», ofte er et godt grunnlag for faglig utvikling. Og det er noe både arbeidsgivere og arbeidstagere gjerne ønsker seg.

Kompetanse Norge Margrethe Svensrud er seksjonsleder med ansvar for realkompetansevurdering, etter- og videreutdanning og kompetansepolitisk strategi i Kompetanse Norge. Det burde borge for en kompetent avrunding av denne kompetansepraten.

I utdanningssektoren ser man kompetanse som kunnskap og ferdigheter studenten må tilegne seg. Det blir å anse som en personlig egenskap. I arbeidslivet gir det bare mening å snakke om kompetanse når kunnskap og ferdighet anvendes til riktige oppgaver. Kompetanse blir et samspill mellom person og miljø. I begge tilfeller kan vi se kompetanse som et potensial. Hva sier den som sitter i midten?

Hva er kompetanse for deg? I Kompetanse Norge ser vi på kompetanse som evne til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner, og kompetanse inkluderer både kunnskap, ferdigheter og holdninger. Realkompetanse er all kompetanse en person har tilegnet seg uavhengig av læringsarena, kompetanse som er likeverdig og på nivå med det

8 Synkron 2:2018

formelle utdanningssystemet. -Hvordan går man frem for å beskrive en persons kompetanse? -Når man skal vurdere noens realkompetanse, må det være opp mot «noe». Her i Norge er dette «noe» læringsutbyttebeskrivelser i det formelle utdanningssystemet. Realkompetansevurdering tar utgangspunkt i det vedkommende ønsker å oppnå. Det er vanligvis å fullføre en formell utdanning. Vurderingen skal kartlegge hva personen allerede kan, og hva som mangler for å bestå en bestemt utdanning, det være seg fagskoler, videregående eller høyere utdanning. I fagskoler, høyskoler og universiteter søker man opptak først og realkompetansevurderes etterpå. -Så man får ikke et slags kompetansesertifikat? - Man kan få en dokumentasjon på at man har gjennomført en realkompetansevurdering. I videregående opplæring får man for eksempel et kompetansebevis. Realkompetansevurdering er et skritt på veien mot formalkompetanse, en anerkjennelse av at ikke-formell læring kan være på linje med formell utdanning. Når det er sagt, hadde det vært verdifullt å ha et felles språk for generell beskrivelse av kompetanse til bruk i arbeidslivet.. - Et spørsmål til slutt: Hva mener du som kompetansepolitisk ansvarlig: Har realkompetansevurdering noen praktisk betydning for utviklingen av Norge som kompetansesamfunn? - Ja, realkompetansevurdering er et viktig virkemiddel som kan bidra til bedre bruk av kompetanse og til raskere og mer effektive utdanningsløp for voksne. Selv om vi har et system for realkompetansevurdering i Norge, er det rom for forbedring. Det er også behov for å finne bedre løsninger for kompetanseheving hos voksne, og det må være effektivt og fleksibelt. Realkompetansevurdering sammen med modulbasert utdanning kan utgjøre en viktig del av arbeidet. Og det beste er at vi allerede har begynt.

PROSJEKTET

MØDRE, DATAMASKINER OG PHYTON -Jeg hadde kurs for jenter om nett, og foreldrene var med. Jeg merket meg at der fedrene var nysgjerrige og prøvde ut teknologien, snudde mødrene seg vekk med en unnskyldende håndbevegelse – dette kan jeg ikke noe om. Jeg tenkte at det er viktig å gjøre mødrene mer selvsikre omkring datamaskiner og startet techmums, sier Dr Sue Black, som selv begynte å studere IKT som 26 år gammel alenemor. Det endte med doktorgrad. AV EBBA KØBER

Synkron møter Dr Sue Black på Webdagene etter at hun har snakket for ca tusen publikummere om sitt liv. – Jeg startet egentlig bare gruppa jeg selv hadde ønsket eksisterte da jeg var ung. Jeg var en såkalt nerd, men visste ikke hvordan jeg skulle komme i gang med utdanningen som alenemor med tre barn. Techmoms inngangsport er mødre som vil vite mer om hva barna driver med på nettet. Så kommer mestringsfølelsen og kompetansen, som ofte leder til at de vil lære mer. For 25 år siden var Dr. Sue Black alenemamma med tre barn i en kommunal bolig i Brixton. Nå er hun blant Europas topp 50 kvinner innen tech. Hun har blitt

utnevnt til Oﬃcer of the Order of the British Empire (OBE) og nylig fått plass i den britiske regjeringas råd for å lage digitale tjenester. Sue snakket om hvordan hun fikk familien sin ut av fattigdom og bygget en suksessfull karriere med utdannelse, lidenskap og en jernvilje til å lykkes. Hun ble etterhvert engasjert i kvinners posisjon innen teknologi, og på et besøk i den berømte kodeknekkerfabrikken Bletchley Park i England under andre verdenskrig, oppdaget hun at de fleste kodeknekkerne var kvinner. Hun fant også ut at stedet forfalt og var i ferd med å bli lagt ned. Hun satte i gang en redningskampanje og oppdaget twitter. Hun allierte seg med twitterkongen på den tiden, Stephen Fry, og startet en kampanje for å redde Bletchley Park. Dette klarte de. Black skrev

bok om prosessen, som ble den raskest crowdfundede boka noensinne. Black sies å inneha et spesielt talent for bruk av sosiale medier, som kommer til god nytte.

PROSJEKTET techmums.co Techmums er et lavterskeltilbud, der mødre kan lære om nettsikkerhet for å beskytte sine barn, samt bruk av sosiale medier og å lære seg programmeringsspråket Python. Gruppa er også ment for å bryte ned kjønnsforskjellene i digitale bransjer, og å motvirke fattigdom. Programmet består av korte matnyttige workshops. –Vi ønsker å øke tilbudet, samt være en hub for videre studier, sier Black til Synkron.

Synkron 2: 2018 9

KRONIKK Loveleen Rihel Brenna Aktuell: Leder utvalget #UngIdag. Barne- og likestillingsdepartementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter på viktige arenaer. Loveleen har også nylig skrevet bok om mangfoldsledelse på Cappelen Dam. Er direktør i SEEMA , sitter i redaksjonsrådet i Synkron og en rekke andre råd og utvalg.

MANGFOLDSKOMPETANSE - Hvordan kan det gi bedre utdanning?

- De aller fleste forskere, skoler og universitet i Norge som bruker begrepet mangfoldskompetanse, kobler det først og fremst til flerkulturell forståelse og et antidiskrimineringsperspektiv. Mangfold blir ofte redusert til ulike nasjonaliteter, kulturer, religioner eller diskrimineringsgrunnlagene. Dette er et blindspor, hevder Loveleen Rihel Brenna i denne kronikken. KRONIKK LOVELEEN RIHEL BRENNA Kjernen i mangfoldskompetanse hos en skoleleder og lærer er fleksibilitet. En leders evne til å stå stødig i skiftende og krevende situasjoner – som en kamel i ørkenen. Samtidig har man evne til å tilpasse seg forhold og mennesker som er ukjente eller annerledes, uten å miste seg selv – som en kameleon.

mellom ansatte og innenfor oppgaveløsning og resultater.

Kjernen i arbeid med å fremme mangfoldskompetanse som en styrke blant elever er at elever lærer å identifisere og bruke kompetansen i oppgaveløsningen og i tillegg har strategier for å overføre kompetansen til andre. Mangfoldskompetanse vil være en nøkkelkompetanse i fremtiden.

Det er et skifte fra et ikkediskriminerende rettferdighetsparadigme (vi skal gjenspeile samfunnet) og tilgangs- og legitimitetsparadigme (vi bygger legitimitet og omdømme blant våre innbyggere og elever – mangfold og kjønnsbalanse er lønnsomt) til et lærings- og effektivitetsparadigme. Dette paradigmet integrerer ikke bare antidiskriminering, rettferdighet, tilgang og legitimitet, men også mangfolds- og kjønnsperspektivene i all virksomhet, i strategiutvikling, organisasjonsutvikling og måten organisasjonen drives på, hevder Thomas og Ely. Når jeg skriver om mangfoldskompetanse, er det lærings- og effektivitetsparadigmet jeg har som bakteppe, med gjensidig læring blant lærere og ikke minst blant elever.

Læring og effektivitet Min tilnærming til begrepet mangfold i denne artikkelen er først og fremst knyttet til mangfoldets aktualitet i skolen – hvordan mangfold påvirker den enkelte lærer på arbeidsplassen, i teamprosesser, ledelse av klasser, i relasjoner

10 Synkron 2:2018

David A. Thomas, president ved Morehouse College og professor Robin J. Ely ved Harvard Business School beskriver denne måten å forstå og koble mangfold til arbeidslivet på som et paradigmeskifte.

Mangfoldskompetanse er den kompetansen du som leder må utvikle for å identifisere, koordinere og bruke ressursene i skolen eller klassen du leder. Kulturforståelse er en del av denne kompetansen, men kultur handler også om kulturen i skolen, kulturen i klasserommet, ulike subkulturer og maktforhold blant elever (også blant lærere). Universell utforming er viktig og bra. Den tar høyde for noe av spennvidden i mangfoldet. Men slik kriteriene for programmer og produkter som utvikles i henhold til kravene i universell utforming er, rommer de ikke store deler av mangfoldet som skolene og skoleledere må forholde seg til. Bestillere og utviklere av tekniske løsninger bør også ha mangfoldskompetanske. Om ikke i samme omfang som en skoleleder eller lærer, må de i det minste ha innsikt i behovene blant brukere som representerer en stor spennvidde i mangfoldet.

NEW MEMBERS KRONIKK 10 KJENNETEGN PÅ MANGFOLDSKOMPETANSE

1 2 3 4 5 6 7

Mangfoldskompetanse hos elever Det er stor spennvidde i mangfoldet blant elever i den norske skolen, på grunn av ulik alder, kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, religion, seksuell orientering, evner m.m. Lærere har gode forutsetninger for å utløse potensialet i mangfoldet.

Dette er noen av elementene i mangfoldskompetanse. Det er en kompetanse som alle kan og bør utvikle for å møte kompleksiteten i samfunnet og arbeidslivet.

raskt oppfatte hvilken virkelighet eller kontekst man er i, og dermed raskt aktivere det riktige settet med væremåter og normer ha opparbeidet seg en endringsdyktighet med hensyn til raske omstillinger ha kjennskap til flere språk både verbalt og nonverbalt være observatør og aktør i en og samme situasjon identifisere maktforholdene i klassen, blant lærere og øvrige ansatte i skolen håndtere dilemmaer som ulike verdisett og normer skaper. Det betyr å utvide sin komfortsone uten å miste seg selv ha evne til å se på en og samme situasjon fra flere ulike vinkler, også fra en dominant gruppes og en ikkedominant gruppes perspektiv

være i en prosess hvor noe kjent stadig møtes med noe som er ukjent, og der erfaring og sammenligning fører til en evne til å se nye muligheter

ha utviklet en evne til å forstå andres perspektiv og finne både likheter og ulikheter relatert til de virkelighetene som kan eksistere ved siden av hverandre

Kilder: Thomas, D.A. og Ely, R.J. (09.1996), Making differences matter: A new paradigm for managing diversity, Harvard Business Review. Vol.74, No.5, september/oktober, s. 79–90. Hentet 02.10.2018 fra: https://hbr.org/1996/09/making-differences-matter-a-new-paradigm-for-managing-diversity Brenna, Loveleen Rihel (2018), Mangfoldsledelse – mangfold og likestilling som bærekraftig konkurransefortrinn,

være kreativ når det gjelder å påvirke til endring i de sfærene man ferdes i

Cappelen Damm as, Oslo

Synkron 2: 2018 11

FuN Kon Kl 0930 Registrering

Kl 1000 Konferansen åpner “MAGNUS NOHR WILL MOOC YOU” “EN GOD BEGYNNELSE” med Svend Andreas Horgen, NTNU “SAMMEN ER VI DYNAMITT“ spørsmål, svar og erfaringsdeling med deltagerne Prisutdeling: Årets nettpedagog Kl 1300 Lunsj Parallell 1A: “Muligheter med Canvas“ Parallell 1B: “Å lage video for læring“ Parallell 2A: “20 alternativer til video på 20 minutter“ Parallell 2B: “Studentene som vurderingspartnere ved Fagskolen i Vestfold“ Parallell 3A: “Erfaringer fra prosjektet Den virtuelle matematikkskolen“ Parallell 3B: “Læringsdesign for kurs på nett” “NINA RONÆS ENGASJERER STUDENTER PÅ NETT“ Kl 1800 FESTMIDDAG

12 Synkron 2:2018

Engasjer studentene helt i mål!

Konferansen arrangeres på Hotel Expo, på Fornebu 19. november 2018 RABATT FOR MEDLEMMER i FuN Heldagskonferanse

Få faglig påfyll, meld deg på idag! fleksibelutdanning.no /funkon

Synkron 2: 2018 13

MASKINER OG LÆRING

JOSH CLARK: MASKINER KAN VÆRE INTERESSANTE FØLGESVENNER I MENNESKERS LÆRING

“I disse dager legger vi mer vekt på å gjøre maskinene bedre og mindre på å gjøre menneskene bedre.” Josh Clark

AV KARI OLSTAD FOTO EBBA KØBER

Synkron er alltid ute etter å kartlegge det teknologiske landskapet og tegne inn stiene for utvikling innen fleksibel utdanning. Vi snakket Josh Clark, grunder derfor med UXBig Medium Design designer, gründer og foredragsholder Josh Clark da han deltok som en av hovedtalerne på konferansen «Webdagene» i Oslo Spektrum. Vi spurte om han trodde at både designere og kjøpere av utdanningsteknologi må læres opp i hva god design er, for at brukeropplevelsen av edtech generelt skal kunne forbedres.

14 Synkron 2:2018

Clark mener at der brukerorientert design henger etter, er det vanligvis et strukturelt problem fordi de som er ansvarlige for å kjøpe teknologi, vil kjøpe det som føles trygt for dem. For å tørre å investere i noe nytt må de være sikre på fordelene, ikke bare for brukerne, men også for seg selv. Hvis vi ønsker å påvirke beslutninger i en positiv retning, må vi vite hva kjøperne av edtech vil oppnå, og like viktig: Hvorfor? En typisk organisasjon vil vurdere ting som bærekraft, forventet kvalitet og kostnad både når det gjelder pris for programvaren og kostnadene ved endring. Så den som ønsker utvikling, må vurdere insentiver for kundene og hjelpe dem å se

hvordan ny teknologi kan stimulere til læringsglede. Først må vi beskrive hva som gir et godt læringsmiljø. Hvordan ser det ut? Hvordan føles det? Når vi har det på plass, kan vi spørre videre: Hvordan kan maskinene hjelpe oss å komme dit? Josh Clarks studio hjelper kundene med å forberede seg til “neste store ting”. Vi spurte Clark hva han så komme i utdanning og edtech. Han svarte at maskiner kan være interessante følgesvenner i menneskers læring. Maskiner kan identifisere mønstre som er usynlige for mennesker. Vi beveger oss fra programvare formet

MASKINER OG LÆRING

som containere for utdanning, til programmer som kan identifisere og veilede elevenes lidenskap for læring og deres nysgjerrighet – nettopp ved hjelp av kunstig intelligens. I sin tale “Design i algoritmenes tid” demonstrerte Josh Clark hvordan maskiner ikke bare er i stand til å lære og identifisere mønstre og prosesser langt utenfor rekkevidde for menneskets hjerner, men også hvordan de gjør feil. Han ga noen humoristiske eksempler på maskiner som gjør naive feil i sine tidlige læringsstadier, som når Alexa tar ordre fra TV-programmer i stedet for sine eiere, men også hvordan vi risikerer å forsterke ulikheter i

samfunnet gjennom forutinntatte treningsdata til maskinene. Er det da en reell risiko for at vi trener maskinene opp til å videreføre våre egne fordommer? Clark mener det. Han minner oss på at når programvaren blir mer og mer sofistikert, blir prosessene mindre og mindre gjennomsiktige. Våre menneskelige hjerner er for begrenset til å forstå hva som skjer. Maskiner kan hjelpe oss med å identifisere mønstrene, men de kan ikke alltid fortelle oss hvorfor ting skjer Han mener derfor at vi skal bruke dataene fra programvaren for å hjelpe oss med å ta gode og velinformerte beslutninger, men ikke

la maskinene ta beslutninger for oss. Fra et pedagogisk synspunkt er dette et sterkt argument for å la mennesker beholde ansvar for sluttvurdering og karaktersetting, selv om vi også kan være forutinntatte. I det minste kan mennesker være oppmerksomme på sine egne fordommer. Idet han iler til neste konferanse i neste by, kommer den populære foredragsholderen med et hjertesukk: I disse dager legger vi mer vekt på å gjøre maskinene bedre og mindre på å gjøre menneskene bedre.

Synkron 2: 2018 15 Synkron 2: 2018 15

MIN DAG PÅ JOBBEN

NEW MEMBERS

“Etter fusjonen med SIU og PKU er Norgesuniversitetet en seksjon i Diku. Vi tar med oss mandatet om digitalisering for kvalitet inn i Diku.”

Foto: Stina Grønbech

JON LANESTEDT Seksjonsleder Seksjon for utdanning og digitalisering Diku

Antall eposter

100

Antall (nett)møter

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: Synker alt til smarttelefonen og bruker den hele tiden. DEN BESTE APPEN: Spotify, hvor musikk til arbeidet bare er noen få tastetrykk unna. DET BESTE VED JOBBEN: Å få jobbe sammen med så flinke folk som brenner for høyere utdanning, for utdanningskvalitet og for digitalisering som kvalitetsvirkemiddel. Samtidig gir den større organisasjonen anledning til å jobbe med nye oppgaver i et helt annet omfang. STØRSTE OPPTUR: Å få være med og påvirke høyere utdanning! STØRSTE NEDTUR: Å jobbe med å endre høyere utdanning er virksomhet med et langt tidsperspektiv, og noen ganger blir man bitte litt utålmodig

16 Synkron 2:2018

FØRSTE GJØREMÅL: Jeg er en morgenfugl, så jeg pleier å ha en liten arbeidsøkt mens huset fortsatt er stille. Det er den beste tida på døgnet. Det vil si når jeg er i Oslo. Jeg reiser mye, bl.a. pendler jeg fra Oslo til kontoret i Tromsø en drøy uke i måneden. Rutinen er i grunnen den samme der. Da rydder jeg unna og sorterer ting i en tidlig morgenstund, slik at dagen blir mer oversiktlig

FØR LUNSJ: Så drar jeg på kontoret i Forskningsparken, får satt på musikk og henter kaffe, så er det mail og møter og lesing og skriving fram til lunsj. Bruker mye tid i videomøter. Er jeg i Tromsø, er det jo f2-f-samvær som gjelder med kollegaene der.

ETTER LUNSJ: Mer mail og møter og lesing og skriving. Og kaffe og musikk naturligvis. Jeg må ha musikk

Antall kopper kaffe

3-4 for å tenke klart og konsentrere meg. Gjerne en mørk, seig og tung musikalsk bakgrunn for spenstige tanker!

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR: Samler sammen bærbar maskin og ting jeg trenger til en liten kvelds- eller morgenøkt. Og lister! Jeg lager mange lister over ting som må gjøres. Ikke alltid jeg finner dem igjen, dog.

MIN DAG PÅ JOBBEN

“LINK er UiOs nye Senter for læring og utdanning og her er tre sterke fagmiljøer fra henholdsvis universitetspedagogikk, medieproduksjon og digitalisering av undervisning satt sammen.”

Foto: Audun Bjerknes

LINDA THERESE JOHNSEN Seksjonssjef, LINK - Senter for læring og utdanning, UiO

Antall eposter/slack

Antall møter

Antall kopper kaffe

2 FEM I FARTA:

FØRSTE GJØREMÅL: Småprat med kolleger før forberedelse til dagens møter og gjøremål.

FØR LUNSJ: To møter hvor begge faktisk handler om organisasjonsutvikling. UiO har nå hatt to år med Prosjekt digitalt læringsmiljø, og nå skal linja, eller rettere sagt linjene, snart overta.

ETTER LUNSJ: Da er det internseminar med LINK. LINK er UiOs nye Senter for læring og utdanning og her er tre sterke fagmiljøer fra henholdsvis universitetspedagogikk, medieproduksjon og digitalisering av undervisning satt sammen. På agendaen står gjennomgang av Educause NMC Horizon Report som sier noe om digitale trender i høyere utdanning, samt gjennomgang av vårt arbeid med sensorveiledninger som en del av læringsdesignet.

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR: Roper «hadet» til dem som er igjen og spurter til T-banen. Kommer så plutselig tilbake for å hente det jeg glemte, og gjentar sortien.

MEST BRUKTE VERKTØY: Slack DEN BESTE APPEN: Spond (jeg er fotballtrener) DET BESTE VED JOBBEN: De blide kollegaene mine og jobben i seg selv, - det å kunne bidra til at UiO henger med i tiden og kunne by studentene på topp undervisning og godt læringsmiljø. STØRSTE OPPTUR I høst har det vært en opptur å kunne ta i bruk UiOs nye fine storstue for utdanningstematikk, LINKEN: STØRSTE NEDTUR Det er få etter at LINK ble opprettet, så jeg må nesten si at det var å tape alle fotballkampene mot Kolbotn denne sesongen.:

Synkron 2: 2018 17

BØKER

Krokan om Facebook, Airbnb og plattformøkonomi

BOKOMTALE AV SUSANNE KOCH FOTO JON LANESTEDT 9. oktober lanserte Arne Krokan sin siste bok med et frokostmøte i Cappelen Damms lokaler i Akersgata i Oslo. Krokans bokprosjekt Boken er den foreløpig siste etappen i en føljetong som omfatter Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet fra 2010 og Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi fra 2013, med en avstikker til Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring fra 2012 og Det friksjonsfrie samfunn – Om utviklingen av digitale tjenester fra 2015. Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU. Lanseringen skjedde i form av en samtale med et spennende panel ledet av Krokan selv: næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth og gründeren Fredrik Gulowsen fra selskapet Nyby. Muligheter i plattformmodellen Krokan innledet med en rask introduksjon til plattformene i boktittelen, nettverkstjenester i en teknologisk økologi . som har en tendens til å favorisere én aktør fremfor et mangfold: Det finnes bare én Airbnb, én Facebook. Bare en liten del av verdien i disse selskapene er på europeiske hender, så amerikanere og kinesere lager infrastrukturen vi muligens vil bruke til å navigere både i fritid og på jobb i en nær fremtid.

18 Synkron 2:2018

Fredrik Gulowsen fortalte at etter at lillebroren hans ble sykere og sykere, begynte han å reflektere rundt omsorg og helse. Menneskene har et mangfold av individuelle behov, som kanskje kan løses av individuelle tilbydere i selvorganiserende nettverk. Hans selskap, Nyby, er et verktøy for eksisterende organisasjoner, virksomheter og tilbydere. Nyby ansetter ingen, men bistår organisasjoner med organisering av behov og tilbud av tjenester. Slik får man lave transaksjonskostnader og høy fleksibilitet. Rammevilkår for innovasjon i offentlig sektor Det å organisere offentlige tjenester på dette viset, krever mye både av brukerne og av myndighetene, sa Røe Isaksen. Han understreket at lover og regler må oppdateres for å henge med i utfordringene, for det er ikke en god modell for det store flertallet av norske arbeidstakere å frilanse og organisere pensjon og sykelønn selv. Norge skal ikke være et «løsarbeidersamfunn»: For noen er denne typen ekstrem fleksibilitet positivt og frigjørende, men de fleste ønsker og trenger mer stabilitet og trygghet. Innovasjon Norge får inn en del søknader om utvikling av plattformtjenester, fortalte Anita Krohn Traaseth: Utgangspunktet for disse ideene er en eksisterende utfordring, ofte knyttet til offentlige tjenester, altså ferske startuper som tar for seg tjenesteytere som har eksistert en tid. Det skjer med

andre ord innovasjon i og rundt offentlig sektor med utgangspunkt i plattformmodellen. Hun forklarte at det er ikke evnen eller lysten til innovasjon som skiller privat og offentlig sektor, men rammevilkårene. De nye reglene for offentlige anskaffelser gjør det lettere å satse på innovasjon både for offentlige etater og dem som ønsker å tilby disse etatene tjenester. Arbeidsmetoden for samarbeid mellom offentlige og private aktører er åpnere, enklere og trenger ikke å basere seg på en kravspesifikasjon, men ganske enkelt et behov. Da blir det enklere å pilotere. Norge og plattformøkonomien Panelet avsluttet med å diskutere hvordan norske aktører kan konkurrere i dette markedet. Da er det viktig å huske at plattformer ikke bare er forbrukerrettet, som Facebook og Google. Norge er gode på B2B-økonomi. Her kan vi konkurrere. Vi har så langt vært gode til å gå fra null til en, til å finne opp f.eks. den beste båten. Vi er ikke best på å skalere, men det kan vi bli med plattformmodellen innenfor f.eks. medier, helse og bistand. Tittel: Deling, plattform, tillit. Perspektiver på delingsog plattformøkonomi. Forfatter: Arne Krokan, Forlag: Cappelen Damm Akademisk Utgitt: 2018

Bok om spennende og uvisse tider BOKOMTALE AV TORUNN GJELSVIK BI Business School feirer 75-årsjubileum i år og har i den anledning publisert en spennende forsknings-antologi, som peker mer framover enn bakover i historien. Redaktør Amir Sasson, prorektor for Innovation and Outreach, har kalt sitt introduksjonskapittel «Exciting and uncertain times». Utgangspunktet er den digitale transformasjonen, hvordan den påvirker bransjer, markeder, mennesker og forretningsmodeller og reiser store spørsmål: “First, let us just admit the obvious: We are bewildered, overwhelmed, we fear redundancy and are largely in the dark on how to succeed in this new era.” I god BI-tradisjon søker boka å gi forskningsbaserte svar på noen av de spørsmålene som den digitale transformasjonen reiser innenfor ulike fagområder. Første del av boka er viet «The D-G-tal Organization» (ja, dette er den valgte stavemåten),

Nyttig lesning for alle som har en sak de brenner for ANMELDT AV EBBA KØBER Mener du det trengs en ny idrettshall, eller vil du stanse en planlagt motorvei? Da er dette boka for deg. Denne lettleste boka er perfekt for deg som vil ha gjennomslag for en sak, og som ikke har all verdens erfaring med politikere og presse. Den inneholder ti steg til politisk innflytelse. Sett deg et mål. Lær deg saken. Bygg budskapet. Finn allierte. Finn riktig politiker. Vær på plass til rett tid. Gjør inntrykk i lobbymøtet. Bruk mediene smart. Velg riktig verktøy. Tenk langsiktig. Byggesteinene i boka kan virke enkle

hvor første kapittel beskriver hvordan maskinlæring og big data endrer både arbeids- og beslutningsprosesser radikalt. Utgangspunktet er at tilgangen på store datamengder gir mulighet for maskinell testing av et utall hypoteser og sammenfall av data som er umulig med kun menneskelig kapasitet. Hva betyr det for oss at algoritmer og intelligente systemer kan ta raskere og bedre beslutninger for organisasjonene enn det lederne kan, uten at vi selv greier å forklare modellene som benyttes? Dette er noen av spørsmålene forfatterne Espen Andersen, John Chandler Johnson, Vegard Kolbjørnsrud og Ragnvald Sannes stiller i kapittelet “The data driven organization: Intelligence at SCALE.” Tilgangen på kundedrevne data er utgangspunktet også for sluttkapitlet i boka, skrevet av Anders Gustafsson og Line Lervik-Olsen med tittelen “The Past, Present and Future of Service Marketing: From Understanding Quality to Understanding Customers”. Store globale aktører som Facebook og Google samler og analyserer allerede

og til tider selvfølgelige, men det er fort gjort å glemme noen ingredienser hvis man ikke har en god oppskrift. Boka er en håndbok og fungerer bra til praktisk bruk, og er ikke ment som faglektyre eller pensumlitteratur. Dermed er det ikke så viktig om boka ikke har fotnoter eller henvisninger til videre lesning på feltet. Den innfører leseren i styre og stell på en enkel og lettfattelig måte, samtidig som man er trygg på at forfatteren kan sine ting. Kapitlene er underbygget med historier fra Gramnæs´ erfaringer i departement og organisasjonsliv. Noen ganger kunne man kanskje ønske mer varierte eksempler, DNT, forfatterens nåværende arbeidsplass, er for eksempel nevnt flere steder i boka. Teksten er også litt preget av forfatterens politiske ståsted, men det må være lov. Det beste ved boka er at den hele tiden ber deg ta politikerens eller journalistens synsvinkel og ha

NEW MEMBERS BØKER kundedata for å kunne forutse adferd og tilpasse markedsføringen deretter. Det betyr for eksempel at et produkt du ikke engang visste at du ønsket deg, allerede er tilgjengelig i en butikk nær deg i det øyeblikket du bestemmer deg for å kjøpe det. Ny teknologi drar dette enda et hakk lenger når sensorer kan lese og tolke ansiktsuttrykk og dermed tilpasse markedsføringen til kundens humør og behov. Den store elefanten i rommet er naturligvis personvernet og kontrollen med dataene, som det ikke er noen enkel løsning på. Siste setning er likevel håpefull: “What we can do is develop awareness and build on the benefits of this evolution”. Tittel: At the Forefront, Looking Ahead. Research-Based Answers to Contemporary Uncertainties of Management. Forfatter: Amir Sasson (red.) Forlag: Universitetsforlaget Utgitt: 2018 Boka er tilgjengelig via Open Access : www.idunn.no/at-the-forefront

forståelse for deres hverdag. Det å samarbeide seg frem til en god løsning for alle parter er bokas mantra, finne frem til en vinn-vinn-situasjon. Jeg skrev innledningsvis at boka passer for dem som ikke har all verdens erfaring med lobbyvirksomhet. Men jeg vil tippe at denne lille boka, blottet for fremmedord og fagterminologi, også vil bli brukt av mer erfarne lobbyister som trenger å friske opp fremgangsmåten og huske alle trinn i prosessen. Tittel: Lobby Forfatter: Katrine Gramnæs Forlag: Spartacus Utgivelsesår: 2018 Emne: Håndbok i politisk gjennomslag. Språk: Norsk Sidetall: 119

Synkron 2: 2018 19

BØKER

Rødt = varme = bakterier = smitte = død Han ticser, tvinger og ritualiserer. Oftere og oftere, mer og mer. Til slutt kan det ta fire timer å krysse en dørterskel. Tvangshandlingene har tatt over livet til Per Anders «Pelle» Sandstrak. ANMELDT AV KARI OLSTAD

Da Pelle vokste opp i Trøndelag på syttitallet, var Tourettes et ukjent syndrom. Guttungen opplevde at hjernen hans truet med død og katastrofe, og at han bare kunne roe den ved å utføre bestemte ritualer. Hjernen la opp til strenge regler, og kroppen måtte adlyde. Det førte til mange handlinger som virket komplett uforståelige og ofte provoserende på omverdenen. Han kunne ikke forklare hvorfor han måtte sette seg på stolen og reise seg igjen fire ganger, hvorfor han ikke kunne spille kamp i den røde bortedrakten, eller hvorfor han forsøkte å stappe en gulrot ned i halsen på klassekameraten. Og voksne mennesker vil alltid vite «hvorfor», selv når det egentlig ikke finnes noe språk å forklare på. Men Sandstrak forteller også om voksne som kanskje selv var litt uforutsigbare, og som kunne møte ham på en god måte. Foreldrene tok ham med til leger og psykologer, men det hjalp ikke. De profesjonelle forsto heller ikke hva som skjedde i hodet hans. Jo eldre han ble, jo verre ble det. Til slutt saboterte handlingsmønstrene

20 Synkron 2:2018

mulighetene til å ha fast jobb, faste forhold, fast bosted og til å ta vare på helsa med fornuftig kosthold, hygiene og tannstell. Nå røper jeg vel ikke for mye med å si at Pelle kom seg opp av gropa igjen, og at veien opp var like beintøff og tidkrevende som veien ned. Som forteller inviterer han leseren inn i opplevelsene og tankene sine, både gode og vonde tanker og mønstre. Men akkurat slik som han selv må konsentrere seg og jobbe hardt for å komme over en dørterskel, opplever jeg at jeg må konsentrere meg like hardt for å komme inn i hodet hans. Kanskje fordi det ikke finnes godt språk for å fortelle, kanskje fordi han likevel holder en avstand. Forståelig. Det kan være i overkant selvutslettende å forklare hvordan man tvinges til å tro på, og handle på, noe man vet at ingen andre deler. Som tilretteleggere for læring og som medmennesker bør vi være takknemlige for at Pelle Sandstrak hjelper oss med å forstå noe som ikke bare i seg selv kan virke uforståelig,

men som også fortsatt er belagt med mye skam. Fordi annerledeshet er ekskluderende. Hvis man skal ta med seg noe matnyttig om tilstanden Tourettes fra denne boka, er det kanskje at det kalles tvangshandlinger og tvangstanker av en grunn. Det er ikke bare for hjernen og kroppen å ta seg sammen. Bevegelsene og lydene som omverdenen registrerer og reagerer på, kan ikke uten videre holdes tilbake. Hvorfor anmelder vi boka nå, ti år etter at den kom ut? Fordi Pelle Sandstrak er topp aktuell med forestilling og foredrag om Tourettes syndrom, kreativitet og normalitet. «Fasten your seatbelts. Ready for take-off.» Tittel: Mr. Tourette och jag (norsk: Mr. Tourette og jeg, oversatt av Astrid Nordeng) Forfatter: Pelle Sandstrak Utgivelsesår: 2008 (utgitt på norsk i 2009) Utgitt av: Bra Böcker, Stockholm (utgitt i Norge av Cappelen Damm) Sidetall: 426

MEDLEMSSIDER: MATNYTTIGE ARRANGEMENTER

EDENS HAGE

EDEN

AV TORHILD SLÅTTO Å være en av 300 konferansedeltakere betyr mye ståk, mye prat og en god del sterk kaffe. Det siste gjaldt ikke minst årets EDENkonferanse, som gikk av stabelen i italienske Genova. Halve koppen med kaffe og den andre halve med varmt vann, og det ble fortsatt sterk og god kaffe for norske smaksløker. Med sommervarme, et grønt atrium og gode pauser nettverket vi i EDENs hage. Årets EDEN-begivenhet på konferansefronten var kanskje ganske gjennomsnittlig, men likevel var det overraskende godbiter å treffe på både i plenum og i parallellsesjoner. Sterkest visuelt inntrykk stod finnen Teemu Leinonen for. Han viste den enkleste, mest effektive og vakreste presentasjonen på skjermen. Bare vanlig PowerPoint, sa han, pluss en mastergrad i mediedesign og tjue års erfaring på toppen. Blockchain-eksperten Anthony Camilleri fra Malta ledet oss inn i tanker om hvordan teknologien kan befri oss fra det meste av studieadministrasjonen. Bitcoin, forklarte han, er «a digital way for people to transfer assets directly between

each other». Workshop med gruppediskusjon omkring digital kompetanse og digitale læringsrom på mikro-, meso- og makronivå var også en «höjdare», godt planlagt av svenske kolleger fra Mittuniversitetet, Högskolan Dalarna og Göteborgs universitetet. European Distance and e-Learning Network – EDEN – kan bære navnet med stolthet. De årlige konferansene gir gode vekstforhold for å vedlikeholde gamle og bygge nye nettverk. For meg ble en gammel tanke vekt til live da jeg møtte en islandsk kollega. Vi snakket om nordisk erfaringsutveksling. Skulle vi ikke etablere et nordisk nettverk for alle oss som jobber med fleksibel utdanning, et «Nordic Online Teaching and Learning Network». Vi ble litt oppglødd av tanken. EDEN som organisasjon har samlet et betydelig nettverk av enkeltpersoner fra de 200 medlemmene i Network of Academics and Professionals, NAP. Her har 1200 personer adgang til et lukket område på nettet. Et mulighetenes nettverk, om enn tungvint med egen pålogging.

Hva er pepper´n Internasjonal konferanse om fjernundervisning og e-læring Sted og tid Juni, i forskjellige land i Europa, neste går i Barcelona

Arrangør The European Distance and E-Learning Network Antall deltakere 300-400 Beste opplevelse Alltid noen nye, veldig gode og nyttige overraskelser i programmet Verste opplevelse For mange papers i hurtigtogsfart i enkelte sesjoner

Anbefales Ja, husk det er funmedlemsrabatt

Synkron 2: 2018 21

NYE MEDLEMMER I FUN

FIRE NYE MEDLEMMER I FUN Med solid etablering i nord er gruppen av fylkeskommunale nettskoler i ferd med å bli en skolegruppe å regne med. Nettskolen i Troms tilbyr nettstudier på videregående skolenivå, gratis for alle elever bosatt i Troms som ønsker undervisning i fag som ikke tilbys på ens lokale skole. Fagtilbud har de blant annet innen samisk, norsk og matematikk. Spennende og nytt er det at Finnmark Fylkeskommune v/ Opplæringsavdelingen nå er i gang med nettskoleprosjekt. De skal tilby nettstudier på videregående skolenivå innen både fellesfag og yrkesfag, for både ungdom og voksne. Opplæringsavdelingen i Finnmark arbeider for at ungdom og voksne i Finnmark skal få opplæring som fører fram til studiekompetanse, fag- /svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Til sammen utgjør disse to nettskolene et viktig tilbud i et område som dekker et areal på 74 494 km2.

I Yrkesfagenes år setter vi også et spesielt søkelys på fagskolene. Som skoleslag har de tradisjonelt stått sterkt innen fjernundervisning, og FuN gleder seg over å kunne ønske to av dem velkommen som medlemmer denne høsten. Fagskolen Telemark tilbyr studier innen helse- og oppvekstfag og teknologiske fag innen bygg og anlegg. Spennende er det at alle studiene tilbys fleksibelt, noen i samarbeid med andre fagskoler. Ellers har fagskolen tilholdssted på «Campus Porsgrunn». Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse skal sikre at Norge har nødvendig kompetanse spesielt innen fysiske og psykiske utfordringer og sykdommer knyttet til aldring. Fagskolen aldring og helse leverer en nettbasert, yrkesrettet videreutdanning for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører. Fagskoler er en viktig leverandør av betimelig og relevant kompetanse til arbeidslivet, og det vil bli nyttig å ha disse to med i FuNs nettverk.

Vi ønsker de fire nye medlemmene velkommen!

22 Synkron 2:2018

NEW MEMBERS

KONFERANSEKALENDER VINTER NEW 18/VÅR MEMBERS 19 Se også ﬂeksibelutdanning.no/moteplasser NOVEMBER 2018 8.

november, Virkes utdannings-politiske konferanse, kl. 1000-1400 i Virkes lokaler, Henrik Ibsens gate 90, Solli plass, Oslo. Arrangør: Virkes tenketank for utdanning, hvor FuN deltar Program og påmelding: www.virke.no november Webinarfestivalen 2018 arrangerer Læringssenteret ved NTNU en heldigital konferanse for alle som er opptatt av undervisning og læring.

13. november Frokostseminar om Internasjonalisering Mesh, Oslo NOKUT og Diku arrangerer frokostseminar om internasjonalisering sammen.

21. november UHR-konferansen 2018 Oslo kongressenter. Tema for årets UHR-konferanse: Hvordan få til et godt samspill mellom Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, Erasmus og Horisont Europa?

FEBRUAR 2019 29. november Rom for aktive studenter Tromsø Rom for aktive studenter – en konferanse om undervisningsrom og teknologi for studentaktiv læring!

13.

5.-7. desember Berlin: OEB Medlemmer kan kontakte FuN for rabattkode

11.-13. februar Lillehammer: ICDE Lillehammer Lifelong Learning Summit http://konferanser.hil.no/ icdellls2019/ FuN er partner.

JANUAR 2019 19. november FunKon18 Quality Hotel Expo på Fornebu Tema for årets FunKon er “Engasjer studentene helt i mål”. Det blir foredrag av bl. a. Magnus Nohr, Svend Andreas Horgen og Nina Ronæs. Det blir også utdeling av pris til årets nettpedagog. Les mer om FunKon18 www.ﬂeksibelutdanning.no/ funkon

30. januar Rom for aktive studenter Utdanningsfest Gamle museet, Oslo NOKUT inviterer til historiens tredje Utdanningsfest for å feire og vise fram det som skjer i norsk høyere utdanning

februar European Learning & Teaching Forum Universitetet i Wasawa The 2019 European Learning & Teaching Forum “Towards successful learning”.

23-26 januar BETT, London Bett er årets første bransjetreff i utdanningsteknologilandskapet, som samler 850 ledende selskaper, 103 edtechstartups og over 34 000 deltagere (131 land er representert) fra det globale utdanningssamfunnet, som kommer sammen for å feire, finne inspirasjon og diskutere framtidens utdanning, samt rollen teknologi og innovasjon spiller for å gjøre det mulig for alle lærere og elever å trives. www.bettshow.com

Synkron 2: 2018 23

Avsender Fleksibel utdanning Norge Postboks 385 1326 Lysaker

Robotene kommer – sett over kaﬀen! Aldri har digitale endringer skjedd raskere. Her i Fleksibel utdanning Norge er vi ikke redde for forandring. Vi ser på det som en styrke for å nå vårt felles mål – best mulig utdanning for alle. • ABC-Company E-skuvla • Addisco AS • Akademiet Nettstudier • Campus NooA • CampusOnline.no • Cleaning.no • CyberBook • Fagskolen Tinius Olsen • Fagskolen Vestfold • Fagskolen Rogaland • Fagskolen aldring og helse • Fagskolen Telemark • Finnmark fylkeskommune, nettskoleprosjektet • Folkeuniversitetet Nett • Forsvarets Høgskole • Globalskolen • Global learning Larvik • Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Innlandet, SELL • Høgskolen i Sørøst-Norge • Høgskolen Kristiania Nettstudier • Lime Green Digital • Luftfartsskolen • Læringsnettverket i Arbeid og inkludering • Nettskolen Buskerud • Nettskolen i Nordland • Nettskolen i Rogaland • Nettskolen Telemark • Nettskolen Vestfold • Nettskolen Troms • Nord universitet • Norges grønne fagskole – Vea • Norges Yrkesakademi • Norsk Industri nettskole • Norsk Nettskole AS

Jobber du med fleksibel utdanning? Bli en del av Norges ledende fagmiljø hos oss.

• Norsk Opplæring AS • Norsk Yrkes Utdanning AS • Norske utdanningssentre • NoTe Norwegian Teaching AS • NTNU Videre • OPK-Instituttet • OsloMet – storbyuniversitetet • Samisk høgskole • Senter for eiendomsfag • Studiesenteret.no • TISIP • Trøndelag Nettskole • Universitetet i Agder • Universitetet i Bergen • Universitetet i Oslo • VID vitenskaplige høgskole Personlige medlemmer