Synkron magasin for fleksibel utdanning, nr. 1 2021

SYNKRON

1:2021

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

FLEKSIBEL OPPLÆRING – DESIGN SOM GAGNER ALLE TO AV TI HØRER PÅ PODCAST HVER DAG UTVIKLINGSPROSJEKTER GIR RESULTATER PÅ SIKT ANMELDELSER OG KONFERANSEGUIDE

SYNKRON

I DENNE UTGAVEN 08

Magasin for fleksibel utdanning.

Juni 2021

TI GODE PODCASTER

Synkron har fått mange henvendelser om det svært populære mediet podcast etter forrige nummers artikkel. Vi presenterer derfor ytterligere et knippe gode podcaster med tema innen feltet fleksibel utdanning.

SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Magasinet formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger.

Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

NYTT STORDIREKTORAT 1. juli blir Diku, Kompetanse Norge og flere andre enheter til HK-dir, eller direktorat for høyere utdanning og kompetanse. Les mer om hvordan det nye direktoratetet blir her.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no

14

UTGIVER Fleksibel utdanning Norge v/ Tommy Bull Henstein, direktør henstein@fleksibelutdanning.no TRYKK Polinor KORREKTUR Jan Gausemel ART DIRECTOR Ebba Køber Foto/ Illustrasjoner Istock Storyset BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Torhild Slåtto Tommy Bull Henstein Kristin Dahl Petter Kjendlie REDAKSJONSRÅD Oddgeir Tveiten, UiA June Breivik, Kulturtanken Susanne Koch, Høgskolen i Østfold Eva Høifødt, Kompetanse Norge BESØKSADRESSE Pløens gate 2B, tredje etasje 0181 Oslo E-post: post@fleksibelutdanning.no www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev: påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER INSTAGRAM og LINKEDIN Gå inn via nettsiden www.fleksibelutdanning.n0

INNHOLD Leder

3

Hjørnespark: Året som har gått, har vist behove for kvalitet i nettutdanning

3

Fleksibel opplæring – design som gagner alle

4

Fleksibel opplæring: Alt kan i prinsippet fleksibiliseres

6

Beretningen om den store podcast-vekkelsen som har nådd vårt fagfelt, 2.0

8

Små prosjekter kan gi store resultater

10

FuNKon21 - Læringsmotivasjon!

12

Bli med oss på Arendalsuka!

13

Hva er nye HK-dir?

14

NKUL 21 – Heldigital for 2 gang

16

FuN-medlem: FuNs råd til regjeringen

18

FuNs 10 råd til regjeringen

19

Nye medlemmer

20

Oppdateringer

22

Konferanser høsten 2021

23

Synkron er medlem av:

Synkron utgis 2-3 ganger i året. Utgiver er:

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 1:2021

LEDER

EBBA KØBER ANSVARLIG REDAKTØR, SYNKRON

Da er sommeren rett rundt hjørnet og vi ser tegn på en begynnende optimisme. Arendalsuka er det første arrangementet som møter oss i august og det er stor sannsynlighet for at det blir fysisk tilstedeværelse.

Reboarding er nyordet for det som skjer med alle oss som er vant til å gå rundt i tøffler og skal tilbake på jobb fysisk. Den utfordrigen skal vi klare. Synkron er der for å dekke FuN og andres arrangementer under uka.

Les intervjuene på side 4 og 6 om hva begrepet fleksibel opplæring innebærer. Som Kristin Dahl skriver i hjørnespark-spalten er det viktig å kunne skille mellom akuttdigitaliseringen under pandemien og fleksibel utdanning.

NYE BYGGESTEINER Så har vi en sak med gode eksempler på hva som skjer med utviklingsprosjekter etter at prosjektperioden er over. Mange opplever at prosjektet dør når finansieringen er over, men her ser vi fine eksempler på det motsatte. Den finner du på side 10.

Fleksibel utdanning Norge har et eget utdanningspolitisk panel som diskuterer og gir innspill til saker vi løfter fram i samtaler med politikere og i våre kanaler. Les mer om panelet på side 18. Ellers ønsker redaksjonen en riktig god sommer , så møtes forhåpentligvis mange av oss på Arendalsuka og andre arrangementer utover høsten!

God lesning.

HJØRNESPARK: Året som har gått, har vist behovet for kvalitet i nettutdanning KRISTIN DAHL, AVTROPPENDE STYRELEDER I FLEKSIBEL UTDANNING NORGE

2020 ble koronaåret.

Hele utdanningssektoren fra grunnskole til høyskole og universitet har gjort et formidabelt utviklingsarbeid for å kunne gi et alternativt digitalt undervisningstilbud. Den akutte innsatsen og kompetanseutviklingen som har funnet sted, kan ikke undervurderes.

Men Zoom- og Teams-trøttheten er også noe mange har kjent på, både i rollen som undervisere og elever/studenter. Og noen kan kanskje sitte igjen med en oppfatning av at det er undervisning på Teams og Zoom som er digital undervisning?

Den første begeistringen over at det var mulig å få på plass tilfredsstillende digitale undervisningstilbud, har blitt erstattet av en mer nyansert diskusjon. Og kanskje også en viss skepsis til digital undervisning?

Fleksibel utdanning Norge skal fremme kunnskap om og utvikling av fagfeltet fleksibel læring. Det betyr ikke at vi mener at nettundervisning skal ta over og erstatte all fysisk undervisning. 2020 har lært oss at nettundervisning kan være et veldig godt verktøy i verktøykassa brukt på rett måte, men samtidig har det også synliggjort betydningen av kvalitet i undervisningen – uavhengig av det digitale eller det fysiske.

Vi må ta med oss erfaringer på godt og vondt fra 2020 der undervisere og studenters stemmer må høres. «Den nye normalen» vil sannsynligvis innebære at vi blir mer bevisste på hvordan de ulike verktøyene best kan utnyttes for å støtte opp under læringsprosessene – enten det er ansikt til ansikt eller digitalt. God pedagogikk må ligge i bunnen, uavhengig av fysiske eller digitale klasserom.

Vi er ganske sikre på at vi fremover vil se et bredt bilde av nettbaserte og blandingsmodeller, der de digitale og de fysiske flatene utnyttes og spiller hverandre gode på mer nyanserte måter.

FuN er i en unik posisjon ved å være navet i et nettverk av medlemmer innenfor hele utdanningsspekteret, der vi kan være tett på og ha direkte kontakt med et bredt spekter av fagfolk på feltet.

Kvalitet i fleksibel utdanning og læring er FuNs fanesak, og dette arbeidet vil forsterkes i 2021. FuNs medlemmer sitter på mange års erfaring innenfor feltet, og denne kunnskapen vil vi ta med oss inn i arbeidet med videreutvikling av både kvalitetsnormer og kvalitetsveileder.

Gjennom dette arbeidet kan FuN være en viktig bidragsyter til å heve kvaliteten i fleksibel læring på hele utdanningsområdet. .

Synkron 1:2021 3

BERS FLEKSIBEL OPPLÆRING

Fleksibel opplæring – design som gagner alle Kompetanse Norge som har ansvar for kompetansepolitisk strategi, vet at fleksible opplæringstilbud kan bli en viktig brikke for å dekke arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanseheving. De har søkt hjelp hos forskningsinstituttet NIFU for å få fram en oversikt over forskningen på feltet, og ikke minst en klargjøring av hva som ligger i begrepet fleksibel opplæring. Rapporten "Fleksibel opplæring for voksne. En kunnskaps-oppsummering" på 90 sider er nyttig lesning.

KAROLINE TELLUM-DJARRAYA intervjuet av TORHILD SLAATTO Synkron tar en prat med lederen for Kompetanse Norges seksjon for fleksibel læring, Karoline TellumDjarraya, om fleksibilitet i opplæring og utdanning. (HK Dir fra 1. juli) TILPASSE TIL DE LÆRENDES BEHOV - Fleksibilitet betyr tilpasningsdyktighet og smidighet, ifølge ordbøkene. Er det utdanningsinstitusjoner og kursholdere som skal tilpasse seg elevene, studentene og kursdeltakerne?

- Ja! Hittil er det de lærende som har tilpasset seg valgene utdanningsinstitusjonene har tatt når det gjelder både tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold. For at den enkelte skal ha best mulig læringsutbytte, må institusjonene gi de lærende relevante alternativer, slik at vi kan studere på den måten som passer oss best, og som er tilpasset opplæringsbehov, livssituasjon og individuelle læringsmål.

- Hvilke av de nevnte dimensjonene mener du det er viktig å ta tak i for å styrke den livslange læringen?

- Kjernen i fleksibel opplæring er at den lærende gis relevante alternativer for egen læring. Vi mener at de viktigste dimensjonene er de vi lister opp i vår definisjon, men dette er noe vi vil fortsette å diskutere.

4 Synkron 1:2021

SELVREGULERING - En side av fleksibiliteten kan være mer valgfrihet i presentasjon av innhold og læringsaktiviteter. Vil ikke økte valgmuligheter kunne viske ut strukturen? Mange evalueringer viser at nettopp struktur er viktig for at elever og studenter skal gjennomføre?

- Folk er forskjellige, og derfor er det viktig at det er flere valgmuligheter, slik at de som ønsker struktur, for eksempel faste innleveringsfrister eller fast oppmøte, kan velge det. De som selv vil tilpasse når de for eksempel avgir eksamen, kan velge det.

NIFU-rapporten peker på at fleksibilisering krever selvregulering hos den lærende. Jeg mener at det i så tilfelle mangler et tilbud om struktur i disse fleksible utdanningene; de som syns selvregulert læring er vanskelig, ville da valgt alternativet med mest struktur. Fleksibel opplæring betyr relevante valg for den enkelte, og sterkt strukturerte opplegg er absolutt relevant for mange.

sell utforming, altså et design som gagner alle. Dette kan gjennomføres ved at man tar for seg dimensjonene og vurderer hvordan man kan gjøre kursdesignet fleksibelt ved å legge opp til relevante alternativer innenfor egne muligheter og rammebetingelser.

SKAL GAGNE ALLE - Skal en gå så langt som å si at på samme måte som klær tilbys i mange størrelser og snitt, skal også utdanningstilbud tilbys i mange varianter ut fra den lærendes behov og nivå?

- Det er bedre å sammenligne fleksibel opplæring med univer-

TILGJENGELIGHET - Handler fleksibilitet om å øke tilgjengeligheten til læring, eller handler det også om økt kvalitet i læringen?

- Det handler om begge deler og henger egentlig sammen. For å forenkle det kan vi si at tilgjengeligheten økes gjennom fleksibilitet i

ENKELT BRUKERGRENSESNITT - Du har uttalt at siden det innen fleksibilisering hittil har vært fokusert mest på digitalisering, kan studenter med svake grunnleggende ferdigheter ha gått glipp av fordeler andre har hatt nytte av. Hva vil Kompetanse Norge gjøre for å bøte på dette?

- Kompetanse Norge har i mange år jobbet med å styrke grunnleggende ferdigheter for voksne. I tillegg mener jeg at brukergrensesnittet i læringsplattformer og læringsressurser må være så enkelt at dagens teknologi ikke blir til hinder for opplæring for noen, og at kvalitet i veiledningen må styrkes.

FLEKSIBEL OPPRÆRING

- For at den enkelte skal ha best mulig læringsutbytte, må institusjonene gi de lærende relevante alternativer, slik at vi kan studere på den måten som passer oss best, sier seksjonsleder Karoline TellumDjarraya i Kompetanse Norge.

Synkron 1:2021 5

FLEKSIBEL OPPLÆRING tid, sted, omfang, progresjon, vurdering og formalisering. Fleksibilitet i innhold og samhandling betyr at jeg lærer på den måten jeg har behov for, og det øker derved kvaliteten i læringen.

STUDIEPOENG IKKE DET VIKTIGSTE - Kompetanse Norge har en egen seksjon for fleksibel læring hvor du er leder. Hvilke saker står høyt på agendaen for tiden?

- Å styrke kunnskapen om fleksibel opplæring, både for beslutningstakere, skoleledere og lærere, er høyt på agendaen. For beslutning-

BERS

stakere kan det dreie seg om å vurdere om finansieringsordningene bør belønne fleksible læringsdesign fremfor avlagte studiepoeng. Hvis livslang læring skal bli en realitet, og folk i og utenfor arbeidslivet skal ta del i den kompetansehevingen de har behov for, er kanskje ikke avlagte eksamener et godt mål på hvordan institusjonene har lyktes, sier Karoline Tellum-Djarraya. Hun viser også til formidlingsoppgaven de har. Den årlige konferansen om fleksibel opplæring, som vil finne sted 21. september i år, er viktig. I fjor var det 750 påmeldte deltakere

i Zoom, og over 500 samtidige deltakere.

PRØVER EGEN MEDISIN - Vi tester også ut om det vi foreslår, fungerer godt i praksis, for eksempel gjennom at vi selv har utviklet en modell for fleksibel opplæring som brukes på vår egen arbeidsplass. Vi regner også med at når fullføringsreformen for videregående opplæring blir stortingsbehandlet i sommer, vil fleksibilisering av videregående skole både for ungdom og voksne stå i fokus, avslutter Tellum-Djarraya.

DEFINISJONER I 2017 definerte FuN fleksibel utdanning slik: «Utdanning der den lærende har en stor grad av valgfrihet på hvor, når og hvordan læringsaktiviteter gjennomføres.»

Hva er fleksibilitet i opplæringen Leder for Seksjon for fleksibel opplæring i KN, Karoline Tellum-Djarraya, gjør rede for de ulike dimensjonene i fleksibilitet i opplæring:  Med fleksibilitet i tid gis den lærende muligheter til for eksempel å delta i undervisning synkront eller asynkront. Obligatorisk oppmøte er ikke fleksibelt – verken på nett eller stedbasert.  Fleksibilitet i stedsdimensjonen gir muligheter for kommunikasjon og samarbeid mellom deltakere der hvor det passer dem best – i forelesningssalen, på biblioteket, jobben eller hjemme i stua.  Fleksibilitet i omfang handler om at man med små, avsluttende moduler har mulighet til å sette sitt eget mål for læringsaktiviteten innenfor et lengre opplæringsløp eller et emne.  Fleksibel progresjon innebærer at den lærende kan lære i sitt eget tempo og få tilpasninger når det gjelder hvor mye som skal læres og når.

6 Synkron 1:2021

 Når det gjelder vurderingsdimensjonen, kan det dreie seg om valg om å delta i vurderingssituasjoner eller ikke, eller at man har valgmuligheter mellom ulike vurderingsformer.  Med formalisering som dimensjon menes blant annet krav til immatrikulering og dokumentasjon på fullføring.  Samhandlingen kan være fysisk eller virtuell, en-til-en, en-til-flere eller flere-til-flere. Et fleksibelt opplæringstilbud gir mulighet for flere kanaler for samhandling ved at man for eksempel har virtuelle møteplasser og tilgang til å møte underviser, veileder eller medstudenter ved behov.  Fleksibilitet i innhold kan vise seg som flere alternative måter å tilegne seg et fagstoff eller tema på. Innenfor en opplæringsramme og et pedagogisk design kan man få valget mellom å lese en tekst, se en film, høre en podkast, delta i diskusjoner eller få innhold presentert i en forelesning.

Kompetanse Norge har utviklet begrepet og definerer fleksibel opplæring både omfattende og likevel konkret: «Fleksibel opplæring setter den lærende i sentrum ved å tilby et pedagogisk opplegg med flere alternativer for hvordan læringsaktivitetene kan gjennomføres.

Kriterier for fleksibilitet inkluderer tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.»

Fleksibel opplæring for voksne.

En kunnskapsoppsummering.

Rapport utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

(NIFU)

Kompetanse Norge fusjoneres til et større direktorat for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, fra 1. juli i år.

FLEKSIBEL OPPLÆRING

Alt kan i prinsippet fleksibiliseres …

- Når vi nå lager organisasjonsbaserte nettkurs for arbeidslivet, er kursene slik at de gruppevis fra en avdeling e.l. kan starte når de ønsker, og dermed ha fleksibel progresjon i sitt læringsfellesskap, sier Mette Villand, leder for SELL ved Høgskolen i Innlandet.

METTE VILLAND i prat med TORHILD SLÅTTO Stor grad av fleksibilitet i utdanning ser bra ut i teorien. Fungerer det også i praksis? Mette Villand, leder av Kvalitetsutvalget i FuN, har lang erfaring med tilrettelegging av fleksible studier for voksne på Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Innlandet. Vi får et lynraskt intervju med henne mellom to møter.

- Hvilke av dimensjonene i fleksibel utdanning ser du ser som viktigst for å nå ut med utdanningstilbud til voksne?

- Tradisjonelt har vi alltid tenkt at fleksibiliseringsdimensjonen var knyttet til tid og sted. Vi her på SELL har alltid vært opptatt av at periodene mellom samlingene skal være asynkront tilrettelagt. Altså at studentene kan se videoer, høre lydfiler og jobbe med oppgaver når det passer dem, altså fleksibelt på tid.

For at stedsdimensjonen skal være fleksibel, skal studentene kunne ha tilgang over nett, slik at de kan studerer der de er, om det er hjemme, på arbeidsplass eller for eksempel til

og fra jobb. Derfor har vi f.eks ikke tidligere brukt sanntidsforelesninger eller krav om oppmøte på f.eks andre læresteder i mellomperioden, sier Villand, og legger til at tilrettelegging på nett gir store muligheter for fleksibilisering av samhandling i nettkanaler.

«Læring handler også om å samarbeide og samskape med andre.» Mette Villand

LÆRINGSFELLESSKAP - Det siste året har sanntidsmøter på nett også erstattet de fysiske samlingene, men vi holder fortsatt på at store deler av undervisningsmaterialet skal være tilrettelagt for fleksibilitet i tid og sted. Vi har brukt lite «fri start og fri fart». En av grunnene til det er at vi alltid har vært opptatt av å samle studentene til det fysiske møtet der de skal samhandle og lære av hverandre gjennom deling og diskusjoner. Når vi nå lager organisasjonsbaserte nettkurs for arbeidslivet,

er kursene slik at de gruppevis fra en avdeling e.l. kan starte når de ønsker, og dermed ha fleksibel progresjon i sitt læringsfellesskap, sier Villand.

ØNSKER STRUKTUR Villand nevner også dilemmaet med fleksibilitet i kursdesign.

- Vi har for eksempel fleksibilitet når det gjelder å kunne gå inn og ut av moduler og ta de i ulik rekkefølge.

Samtidig etterspør studentene struktur og styrt progresjon for å sikre framdrift.

- Er det praktisk mulig å fleksibilisere studier på mange av dimensjonene samtidig?

- Det tror jeg absolutt, alt kan i prinsippet gjøres fleksibelt. Men jeg tror det er en fordel at vi som utdanningsinstitusjon tilrettelegger for progresjon og framdrift for å oppnå læringsutbytte, i tillegg til at læring også handler om å samarbeide og samskape med andre. Begge disse faktorene kan begrense noe fleksibilitet, sier Mette Villand.

Synkron 1:2021 7

OMTALE: TI GODE PODCASTER OM UTDANNING

Beretningen om den store podcast-vekkelsen som har nådd vårt fagfelt, 2.0 To av ti nordmenn lytter til podcast hver eneste dag*. Fagpodkaster om utdanning øker også sin lytterskare, selv om det kun er «Rekk opp hånda» podcasten til Marin Johansen som har nådd opp til en anseelig plass på podtoppen i Norge (plass 199*). Her kommer ti nye anbefalte podcaster om utdanning i mange former og fasonger.

AV EBBA KØBER

Lydmedie er i vinden som aldri før, i våres blåste det friskt rundt den nye plattformen clubhouse, som for opp som en bjønn og ned som en skinnfell i løpet av få måneder.

Synkron takker for engasjement og tilbakemeldinger fra forrige artikkel og presenterer med glede disse nye podcastene som har vært svært interessante og lærerike å lytte til.

1. Lektor Lomsdalens innfall Christian Lomsdalen intervjuer en eller flere personen i hver episode. Podcast på ca. 25 minutter. Lomsdalen har også en egen oversikt over podcaster på sin blogg, hvor jeg også har hentet noen tips. En grundig og samtidig lett og ledig podcast om alt innen skole.

2. Unmuta er en relativt ny podcast som er laget av FuNmedlem Lingu, med støtte fra Kompetanse Norge. De tar opp temaer som knyttes til språkfag, men også kretser rundt fleksibel opplæring og kvalitet i utdanningen. Podcast på ca.

30-40 minutter.

8 Synkron 1:2021

3. Podcasten om akademisk skriving.

Podkasten om akademisk skriving er et samarbeid mellom bibliotekene ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Østfold og Nord Universitet. Podkasten holder høy faglig kvalitet.

Deltakerne er faglærere og bibliotekansatte på høgskoler og universiteter, som daglig jobber med veiledning av studenter i akademisk skriving, studieteknikk, kildekritikk, søking og henvisning. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket.

Podcaster på 10-20 minutter.

4. Opp med pæra (USN) LUDO (Prosjekt om læring og undervisning i digitale omgivelser) lager podcasten.

Du får høre lærerutdannere fra studiestedene og praksisfeltet, men også lærerstudenter snakke om læring og undervisning i en digital tid. I noen episoder deles erfaringer med bruk av digital teknologi i læringssammenheng, i andre diskuteres utfordringer og muligheter digitalisering utløser når det gjelder læring, undervisning og vurdering.

5. Skolesnakk Skolesnakk er Jørgen Moltubaks podkast om skole. Podkasten er interaktiv så den innebærer ettersnakk den påfølgende mandagen etter hver episode.

I episode nr 30. snakker Moltubak med Øystein Gilje, professor i pedagogikk og faglig leder ved FIKS, UiO. De snakker om hvordan "pandemiskolen" har artet seg - hvilke endringsprosesser har blitt iverksatt, og hva vet vi nå (og vet vi ikke) om det som har skjedd. Og, ikke minst: Hva tror vi om skolen neste skoleår - og i 2031? Grundig gjennomgang av tema. Episodene varer fra ca 30-40 minutter.

6. Læring I denne podkasten møtes forskere og andre gjester med personlig erfaring, for å snakke om forskning på læring.

Programmering er temaet for siste episode der, med grundig gjennomgang av ståa om programmering i skolen. Jobber du i praksisfeltet, er du forelder, eller bare nysgjerrig på hva som skjer i norske klasserom? Da

OMTALE: TI GODE PODCASTER OM UTDANNING

kan samtalene der forskning møter praksis være interessante.

Podkasten blir produsert av Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

bruke såkalte kommersielle spill, i stedet for å lage egne spilll rettet mot utdanning.

Podkasten tar ellers for seg forskjellige sider ved bruk av spill i undervisningen.

7. Lærerrommet «Lærerrommet» er en podkast fra Utdanningsforbundet. Den er ment å passe for alle som jobber med eller er engasjerte i barnehage, skole eller høyere utdanning. De henter inn ulik ekspertise i podkastene: Forskere og fagfolk, lærere, barnehagelærere og ledere.

9. Yrkesfagpodden. Podkast fra Kompetansesenter for yrkesfag på OsloMet. Dyktige fagarbeidere i dagens norske arbeidsliv er ikke bare gode elektrikere, helsefagarbeidere eller tømrere. De tar ansvar og deltar i innovasjonsarbeid, viser helhetsforståelse og utøver ledelse. Denne podcasten er OsloMets bidrag for å vise frem ulike sider ved fag- og yrkesopplæringen med perspektiver fra forskning, utøvere, yrkesfaglærere og andre interessenter på feltet.

8. Spillpedagogene er podcast til Tobias Staaby og Aleksander Husøy. Begge jobber som lærere ved Nordahl Grieg Videregående skole, og er ledende innenfor feltet spill og læring. Tobias og Aleksander deler en overbevisning om at spill er et verktøy som til mye større grad bør tas i bruk i norsk skole. Deres mål er at lærere, skoleledere og andre interesserte kan bruke dette som inspirasjon til selv å forsøke spill i egen undervisningspraksis.

De er spesielt opptatt av å

10.

Nedtelling til digitaliseringsvalget

sentrale politikere fra partiene på Stortinget. Sentralt står følgende problemstilling som skal besvares i hver episode der en representant for et politisk parti deltar: Hvordan ser norske politiske partier på digitalisering og utvikling? På et utvalgt område som Abelia har valgt ut til hvert parti, hvordan mener de at digitalisering har størst potensiale, og hvordan mener de at potensialet best kan realiseres. (* kilde: katar og podtoppen.no) Lykke til med din podcastutforskning, og kom gjerne med enda flere tips om interessante podcaster. Denne trenden dør ikke ut med det første.

NB! Se versjonen av artikkelen på www.synkrononline.no for direktelinker til podcastene.

Abelia har en podcastserie som de kaller nedtelling til digitaliseringsvalget der næringspolitisk direktør i Abelia, Nils- Ola Widme gjennomfører en-til-en samtaler med

Synkron 1:2021 9

UTVIKLINGSPROSJEKTER BERS

Små prosjekter kan gi store resultater Hvem har ikke jobbet og slitt i et utviklingsprosjekt for så å oppleve i etterkant at prosjektresultatet havnet i skuffen? Typisk, vil vi kanskje si. Men nei, det er faktisk mange prosjekter som lever lenge etter at sluttrapporten er levert.

Av TORHILD SLÅTTO

Det kan være små avleggere som lever videre. Noen ganger er det også store resultater, som en ny, nordisk samarbeidsorganisasjon eller en nyttig håndbok.

En kartlegging av et knippe NordPlus-prosjekter i perioden 2011–2018 viser at sju av elleve prosjekter har

hatt en betydelig langtidspåvirkning, og de øvrige viser en viss grad av langtidseffekt. I det pågående prosjektet «Presence at a Distance Nordic» (PaaD Nordic) er en rekke prosjektledere og prosjektpartnere intervjuet. Kartleggingen viser mange positive effekter, selv om prosjektene har hatt beskjedne støttebeløp.

OVERRASKENDE RESULTATER - Vi har funnet overraskende resultater i enkelte av prosjektene, blant annet nye tekniske løsninger som er tatt i bruk i profesjonelle bedrifter etterpå. Eller nye oppdagelser, hvor prosjektkollegiet opplever at utgangspunktet deres ikke var riktig.

Løsningen ligger et annet sted enn der en trodde. Noen ganger treffer prosjekt-temaet midt i et oppstått behov, og resultatet gir store, positive ringvirkninger, sier prosjektkoordinator i PaaD Nordic-prosjektet, Jørgen Grubbe fra Monnet Gruppen i Danmark.

- Nordisk samarbeid virker. Noen ganger gir det overraskende og supernyttige resultater, sier Jørgen Grubbe i Monnet Gruppen. Han koordinerer PaaD Nordicprosjektet, hvor FuN deltar sammen med islandske IS-IS-NAM.

10 Synkron 1:2021

«SILENT LEARNER» - Kan du fortelle mer om prosjektet med det gale utgangspunktet, Jørgen?

- Kort oppsummert så gikk prosjektet

ut på å finne måter å aktivisere de såkalte «lurkerne» på. En lurker er den som ofte oppfattes som blindpassasjer i møter og webinarer. Den som bare er med uten å bidra. Prosjektideen var at lurkerne skulle aktiviseres, slik at de kunne delta i den læringen som skjer i fellesskapet. I løpet av prosjektarbeidet ble det klart at de aller fleste av oss «lurker» av og til. Lurkerne lærer like mye som de som snakker og skriver og er aktive, de har bare en annen form og andre fortrinn når det gjelder å bidra, sier Jørgen, som gjerne selv kan være lurker av og til. I det aktuelle prosjektet ble lurker-begrepet omdøpt til «silent learner».

Lurker-prosjektet endte opp med en nyttig håndbok med tittelen «Silent learner». Håndboka er stadig i bruk og anbefales varmt.

NORDISK SAMARBEIDSORGANISASJON Dannelse av en ny organisasjon for faglig samarbeid er en annen langtidseffekt som er funnet i to av prosjektene som er med i kartleggingen. Nordic Center for Digital

UTVIKLINGSPROSJEKTER

Presence (NCDP) ble etablert for å arbeide videre med kompetanse og teknologi for «remote presence» etter et særdeles vellykket NordPlusprosjekt. Den nye organisasjonen har som mål å åpne muligheter gjennom teknologien for kreative møter over lange, geografiske avstander.

KOMPETANSE OVER LANDEGRENSER Noen ganger handler et prosjekt om kompetanseoverføring fra ett land som er langt framme på et felt, til de øvrige landene som deltar i prosjektet. De baltiske landene har benyttet seg av dette, siden de også kan delta i NordPlus-prosjekter. I ett av de kartlagte prosjektene førte slik kompetanseoverføring til en lovendring i ett av de baltiske land for å ivareta den nyervervede kompetansen gjennom et NordPlus-prosjekt. Langtidseffekten av et beskjedent prosjekt viste seg å bli omfattende.

SAMSKAPENDE VEILEDNING I et annet prosjekt var målet å utvikle en ny modell for veiledning av dem som trenger hjelp til å komme i jobb.

Samskaping var et viktig stikkord.

Modellen ble utviklet, prøvd ut og vi-

dereutviklet og i etterkant presentert i en bok, Samskabende vejledning.

Boka gir omfattende hjelp til veilederen i arbeidet med å involvere dem som veiledes, slik at de tar aktivt, samskapende del i veiledningen. Nå er boka i salg, og den kan komme til å bety mye i veiledningsarbeidet framover.

DEN NORDISKE TILLITEN Et NordPlus-prosjekt vil ofte føre til langt større ressursinnsats enn det som prosjektstøtten kan betale for.

Prosjektdeltakerne engasjerer seg likevel i de nordiske prosjektene. Å jobbe nordisk har et positivt fortegn, ikke minst fordi det er stor grad av tillit mellom deltakerne. Det er en felles «prosjektkultur» som gjør det lett å komme i gang. De nordiske prosjektene øker også kunnskapen om de nordiske landene. I noen av prosjektene er det helt bevisst lagt opp til studiebesøk under de fysiske møtene. I ett av de kartlagte prosjektene ble studiebesøk hos bygdeturismebedrifter benyttet som eksempler i kursmateriell og håndbok.

Lurker-prosjektet endte opp med en nyttig håndbok med tittelen «Silent learner».

HURRA FOR NORDPLUS - NordPlus er en fantastisk god ordning og er lett å jobbe med, og de har et greit administrativt kontor som gir gode tilbakemeldinger. Ulempen er at det er små prosjektmidler, sier en av de intervjuede prosjektkoordinatorene. De små midlene til tross, resultatene er overraskende gode, ikke minst fordi det ofte legges til egne ressurser hos partnerne.

PaaD Nordic-prosjektet har også studert samarbeidsformene i til sammen 16 prosjekter. Dette omtales i senere artikler.

Synkron 1:2021 11

FUN ARRANGEMENTER

Fleksibel utdanning Norges årskonferanse FuNKon21 går av stabelen 18. november 2021 på Gamle museet i Oslo

Temaet i år er "Læringsmotivasjon" Hva motiverer oss til å lære?

Med temaet læringsmotivasjon på vår årskonferanse FuNkon21 lover vi å motivere deg gjennom hele dagen. Meld deg på før tidligfristen går ut! www.fleksibelutdanning.no

FUN ARRANGEMENTER

Arendalsuka er 16.-20. august, denne gangen har FuN holdt av en egen dag i det Lindveske hus for å snakke om fleksibel utdanning.

FuN deltar på Arendalsuka!

Vi har en mikrofon stående klar onsdag 18. august fra 0900-1300 Disse programpostene er satt:

Nettundervisning under pandemien – også en dundrende suksess. Hva nå?

Beskrivelse Hadde korona-pandemien rammet bare noen år tidligere, hadde nok hele utdannings-Norge måtte stenge ned. I 2020 førte bedre infrastruktur og bruk av Zoom og Teams til at skolene ikke stoppet opp.

Tvert imot. Nå hører vi at mange unge blomstret med å motta mer fleksibel undervisning i sitt eget hjem. Samtidig ser vi at dette er fortsettelsen på en trend der antallet studenter som velger fleksible og nettbaserte studier er stadig økende. Hvordan bruker vi erfaringene og skaper en utdanningspolitikk for fremtiden.

Sted: Arendal kunstforening, Lindveske hus Tid: onsdag 18.august 09.00-09.45 Møteleder: Tommy Bull Henstein, FuN Panel: Solveig Schytz, Venstre Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet Nina Sandberg, Arbeiderpartiet Kent Gudmundsen, Høyre Hans Fredrik Grøvan, KrF

Fleksibel opplæring, like selvsagt som universell utforming Sted: Arendal kunstforening, Lindveske hus Tid: onsdag 18.august 12.30-13.00 Møteleder: Kari Olstad, FuN, med gjester Medlemmer i FuN: ta kontakt for å spille inn et et tema dere har på hjertet. Vi har fremdeles noen tidspunkt ledige for et innlegg.

Prosjektleder Ebba Køber, kober@fleksibelutdanning.no, Velkommen til Fleksibel utdanning Norge på Arendalsuka Det Lindveske hus, Arendal Nedre Tyholmsvei 7B

Synkron 1:2021 13

NYTT DIREKTORAT NYTT STORDIREKTORAT FRA 1. JULI 2021

Hva er nye HK-dir?

Overlappende oppgaver og ansvarsområder, for mange direktorater og uklarheter er bakgrunnen for at regjeringen har besluttet at det skal etableres ett felles direktorat for høyere utdanning og kompetanse og ett tjenesteleveranseorgan: Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir.

Regjeringen slår sammen virksomheter til nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse.

Direktør for det nye direktoratet blir Sveinung Skule, som kommer fra Kompetanse Norge.

- Regjeringen har høye ambisjoner for utdanning og kompetanse.

Det å bygge gode systemer for å gjøre utdanningssystemet vårt mer tilgjengelig bidrar til at flere enkeltmennesker kan få den utdanningen de trenger for å leve gode og selvstendige liv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Nå rydder regjeringen opp i overlappende oppgaver For nesten fem år siden kom rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra. Den pekte blant annet på at apparatet for å styre og administrere høyskoler og universiteter var både krevende og lite effektivt. I etterkant er det gjennomført flere omorganiseringer, både innenfor områdene barnehage, grunnopplæring, kompetansepolitikk og høyere utdanning. Gjennom arbeidet med ny styringspolitikk for universiteter og høyskoler har Kunnskapsdepartementet fått tilbakemeldinger om at det fremdeles er for mange overlappende oppgave- og ansvarsområder.

NIFU har også lagt frem en undersøkelse hvor det kommer frem at det er uklarheter i

14 Synkron 1:2021

oppgavefordeling og roller mellom direktoratene, og at det er for mange direktorater.

- Tilbakemeldingene vi får er helt tydelige på at det er behov for å rydde opp i systemet.

Utdanningssektoren vår når stadig nye milepæler og utvikler seg hele tiden, noe som betyr at også apparatet rundt må tilpasse seg. Det nye direktoratet vil spille en stor rolle for å nå nye mål om kvalitet, kapasitet og tilgjengeliggjøring av utdanningssystemet vårt, sier Asheim.

Nytt direktorat skal se alt i sammenheng Det nye direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal ha ansvar for forvaltningsoppgaver innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk.

- Ett nytt og felles direktorat vil gjøre det enda litt enklere å se kompetansepolitikken i sammenheng på tvers av fagskoler, høyskoler og universiteter. Det vil også gjøre det enklere for disse institusjonene til å forholde seg til en istedenfor mange direktorater.

Jeg har store forventninger til at dette vil bidra til å styrke voksnes kompetanse på alle utdanningsnivåer, sier Asheim.

Dette er endringene: Det nye direktoratet vil bestå av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Kompetanse

Norge og deler av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Universell, som i dag er tilknyttet NTNU, vil også bli en del av direktoratet. Direktoratet vil også få oppgaver fra NSD AS. Hovedkontoret blir i Bergen, men dagens lokaliseringer i Oslo, Trondheim og Tromsø beholdes.

Det nye direktoratet skal opprettes fra 1. juli 2021.

NOKUT skal videreføres som et eget forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, men skal i større grad rendyrkes som tilsyns- og akkrediteringsorgan.

En del av oppgavene utover det skal overføres til direktoratet.

Hvilke oppgaver det blir skal sees i sammenheng med regjeringens arbeid med ny universitets- og høyskolelov.

I tillegg skal det opprettes et tjenesteleveranseorgan som skal bidra til bedre og mer effektive digitale tjenester. Units portefølje vil rendyrkes ved å flytte myndighetsoppgaver til det nye direktoratet. Units digitale tjenesteleveranser organiseres sammen med Uninett og deler av NSD fra 1. januar 2022. Det betyr at det nye tjenesteleveranseorganet vil ha en leverandørrolle til de virksomhetene de leverer tjenester til. Hovedkontoret skal være i Trondheim, med kontorsteder i Bergen og Oslo.

Kilde: Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

NYTT NEW MEMBERS FOR MEDLEMMENE NYTT DIREKTORAT

OMTALE: KONFERANSE

NKUL 21– Heldigital for 2 gang Dette er Norges største møteplass for oss som er interessert i bruk av IKT i undervisning. av PETTER KJENDLIE, FuN NKUL 21 = Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring ble sendt fra Trondheim. Dette er Norges største møteplass for oss som er interessert i bruk av IKT i undervisning. Programmet var som alltid omfattende og variert, og det var satt av tid mellom foredragene til pauser, mingling og utstillerbesøk.

Orakeltimen med «orakelet» Magnus Nohr fra Høgskolen i Østfold var en artig måte å engasjere deltakerne på. Orakelet svarte på alle slags spørsmål om IKT og læring fra publikum. Magnus Nohr og de deltakere som stilte spørsmål, gjorde dette til en minne-verdig opplevelse for oss som bare lyttet og ikke bidro. Vi håper dette blir et innslag på senere konferanser. Det er alltid behov for at deltakere på konferanser får møte orakler og blir aktivisert.

Skolestenging og erfaringene med dette tok Marianne Hagelia og Susanne Koch fra Høgskolen i Østfold for seg, samt det viktigste av alt: Hvordan tar vi disse erfaringene med oss videre? Det ble gitt gode eksempler på hvordan kunnskap kan bringes med videre, slik at vi blir bedre rustet til å møte framtidige utfordringer. Undersøkelsen «Coronaline» som det ble vist til, behandlet viktigheten av ikke å glemme det man nå har lært.

Barn, unge og nye medier er et emne som opptar mange, Elisabeth Staksrud, professor ved Universitetet i Oslo, presenterte forskning om dette på en svært engasjerende måte. Hun er med i ledelsen av verdens største forskningsprosjekt om barn og medier (EU Kids Online) og har gitt ut en rekke internasjonale bøker og artikler om temaer knyttet til barn, unge og risiko på nett. Vi fikk forskningsbaserte svar på om internett er farlig for barn, om alle

16 Synkron 1:2021

ungdommer sender nakenbilder til hverandre, og om det var så mye bedre før internett kom. Forskningsresultatene var overraskende for meg og veldig lærerike, så det er kanskje ikke så stor grunn til å være bekymret.

Digital utstilling var det også, med 20 utstillere som en kunne besøke i pausene for å se presentasjonsvideoer, lese nyheter og kontakte utstillerne direkte for en prat. Det var godt å se at to av medlemmene til Fleksibel utdanning Norge (NKUL VIDERE og Cyberbook/Kunnskap.no) var blant utstillerne. Besøk hos utstillerne ble belønnet med poeng, og på slutten av hver konferansedag ble det trukket ut premievinnere blant dem som hadde samlet poeng. Et artig påfunn som bør videreutvikles.

Minglerommet «Wonder» var en interessant opplevelse. Her kunne en se etter kjente for en prat eller møte foredragsholdere etter selve foredraget i egne rom. Lista for å prate med ukjente opplevdes som litt høy, men på en så stor konferanse som NKUL så finner en alltid noen kjente.

Et høydepunkt er utdeling av Gullepleprisen som er på kr 50 000, og som deles ut av Norsk Pedagogisk Dataforening i samarbeid med Kopinor til en pedagog som har benyttet IKT i læring på en god måte enten i skole eller barnehage.

Kriteriene for å få prisen er at målene i gjeldende lære- og rammeplaner må være oppfylt, IKT må være nyttet på en kreativ, naturlig og nyskapende måte i undervisningen, og pedagogen må være god til å formidle, samt vise vilje til å dele sine erfaringer. Årets pris gikk meget fortjent til Espen Clausen fra Grinde skule. Han brenner for digitalisering i skolen og spesielt alt som har med koding og programmering å gjøre. Dette fikk vi innblikk i på hans gullepleforedrag,

der han imponerte med hvordan han fikk engasjerte elevene, og også hvordan han hadde greid å få til integrering med andre fag, slik at det ble rom for koding og programmering på timeplanen. Bloggen “Espens klasserom” anbefales.

NKUL 21 Hva er pepper´n Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring Tid og sted

Vanligvis Trondheim i mai, denne gangen digitalt 5.-7.mai Arrangør

NTNU Antall deltakere

700 Beste opplevelse Teachmeet, Teachout, deep learning og VR Kuleste time ever. Den tekniske hjelpen imponerte, det var bare å trykke på knappen «Live support» så fikk en umiddelbart hjelp.

Verste opplevelse Terskelen for å livechatte var nok i høyeste laget Anbefales Ja. Ta også en titt på NKULs hjemmeside i historiearkivet, der finner en mange godbiter fra tidligere konferanser.

OMTALE: KONFERANSE

med ca. 700 deltakere. Dette er Norges største møteplass for oss som er interessert i bruk av IKT i undervisning. ble holdt fra Trondheim 5.-7. mai Elisabeth Staksrud, professor ved Universitetet i Oslo, presenterte forskning om unge og media på en svært engasjerende måte.

- Nordisk samarbeid virker. Noen ganger gir det overraskende og supernyttige resultater, sier Jørgen Grubbe i Monnet Gruppen. Han koordinerer PaaD Nordic-prosjektet, hvor FuN deltar sammen med islandske IS-IS-NAM.

Orakeltimen med «orakelet» Magnus Nohr fra Høgskolen i Østfold var en artig måte å engasjere deltakerne på.

Ellers så husker jeg foredrag med disse temaer best i ettertid er: Teachmeet, Teachout, deep learning og VR Kuleste time ever.

Den teknisk hjelpen imponerte, det var bare å trykke på knappen «Live support» så fikk en umiddelbart hjelp.

NKUL 2021 var som alltid lærerik, jeg anbefaler at man tar en titt på NKULs hjemmeside i historiearkivet, der finner en mange godbiter fra tidligere konferanser.

Jeg har allerede nå markerer i kalenderen at NKUL 2022 blir 11. – 13. mai.

Synkron 1:2021 17

UTDANNINGSPOLITISK PANEL BERS

FuNs råd til regjeringen I juni legger regjeringen frem sin strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.

FuN har hatt møter med utdanningsminister Henrik Asheim og regjeringspartiene i utdanningskomiteen for å gi våre råd.

– Det er svært positivt at det kommer en strategi som tar for seg feltet fleksibel utdanning direkte, sier Tommy Bull Henstein, direktør i Fleksibel utdanning Norge. – For oss har det vært viktig at regjeringen har fått høre fra dem som tilbyr disse utdanningene, fra dem som vet hvor skoen trykker. Derfor har vi brukt vinteren til å snakke med blant annet universiteter, høyskoler og fagskoler.

Vi har rett og slett spurt: Hva bør politikerne gjøre?

Fem møter og tre brev med råd I møte med politikere og med Kunnskapsdepartementet har FuN overlevert råd til strategiarbeidet både muntlig og skriftlig. I én runde har vi levert en lengre liste med råd om hvordan vi skaper flere fleksible tilbud, og hvordan vi motiverer til at flere bruker tilbudene.

Senere har vi også på bestilling levert råd knyttet til enkelttema.

Regjeringen har både vært interessert i hvordan vi gir bedre arbeidsforhold for de fagansatte som arbeider med fleksible utdanninger, og de har også interessert seg særlig for kvalitetsarbeid. På begge disse temaene har FuN brukt sitt nettverk til å belyse problemstillingene og peke ut løsninger for regjeringen.

Stort engasjement fra sektoren Det er FuNs medlemmer som har stått for kunnskapsgrunnlaget til rådene vi har gitt. Henstein er imponert over all den innsikten som medlemmene har bidratt med. – I 2019 opprettet vi et utdanningspolitisk panel som skal være FuNs særlige rådgivere i saker som omhandler utdanningspolitikk.

I vinter har medlemmene i panelet både sendt skriftlige innspill og deltatt i flere politiske workshops for å utmeisle råd som sektoren stiller seg bak. Resultatet har vært bra både for medlemmer og for regjeringen,

Direktør i Fleksibel utdanning Norge, Tommy Bull Henstein

18 Synkron 1:2021

sier Henstein. – Men vi har også gått ut til enkeltinstitusjoner når vi har sett at problemstillinger ligger tett på deres arbeidsfelt. Dét er jo verdien av at våre medlemmer utgjør et stort og mangfoldig fagnettverk. Det er alltid noen som har stor kompetanse på enkelttema.

Fleksibel utdanning Norges utdanningspolitiske panel er åpent for alle medlemmer. Man kan foreslå deltakere inn i panelet ved å ta kontakt på henstein@ fleksibelutdanning.no.

Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning legges frem av regjeringen i juni i år. I etterkant av dette skal strategien følges opp med satsinger og tiltak for å nå de målene som blir utpekt. Fleksibel utdanning Norge vil selvfølgelig også være en aktiv rådgiver når strategien skal bli konkret politikk.

UTDANNINGSPOLITISK PANEL

10 råd for disse utfordringene: - Hva skal til for at vi skal produsere flere og bedre fleksible utdanningsmuligheter?

- Hvordan kan vi motivere flere til å delta i opplæring og utdanning fremover?

- Hvordan skaper vi flere og bedre tilbud av desentraliserte og fleksible utdanninger?

1. Bruk tilsagnsbrev og tydelige signaler fra regjeringen til å styrke utdanningstilbydernes satsing på fleksible utdanninger.

2. Prosjektmidler/ utviklingsmidler til etter- og videreutdanning må kunne resultere i studieplasser i ordinær drift, også når disse studieplassene har en grad av egenbetaling.

3. Legg til rette for utdanninger utviklet i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Tilskuddsordninger bør gi mulighet for lengre utviklingsprosjekter enn to år, ettersom det kan være tidkrevende å utvikle gode samarbeidsmodeller.

4. Bruk verktøy som Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger til å gi fagansatte incentiv til å utvikle og tilby flere fleksible og desentraliserte utdanninger. Det må ikke innebære en ofring av egne karrieremuligheter å utvikle

fleksible utdanninger. En nasjonal standard på antall timer som gis for utvikling og undervisning bør vurderes.

5. Gjør det attraktivt å utvikle kortere studier/moduler ved å la gjennomføring av disse telle relativt mer i resultatfinansieringen enn nå.

6. Sørg for like konkurransevilkår for offentlige, private og ideelle aktører for å ivareta den nødvendige bredden i utviklingen av studietilbud.

7. Bruk Fleksibel utdanning Norge for å styrke satsingen på feltets eget samarbeid om kvalitetsheving. Fleksibel utdanning Norge er sekretariat for et nettverk av fagpersoner som skaper og vedlikeholder kvalitetsnormer og veiledning for hele sektoren. (kuttet i lengde)

9. Bygg ned barrierer mot utdanning ved å tilby flere former for fleksibilitet for den som skal lære. Fleksibilitet kan være hvor man studerer og når man studerer, men også hvordan man studerer, hvor raskt man studerer, når man kan melde seg opp til eksamen og enda mer enn det. Jo større fleksibilitet den lærende får, jo mindre blir barrieren mot å delta i utdanning. Dette trenger vi mer kunnskap om og utredning av.

10. Styrk lokale utdannings-/ studiesentres rolle som pådriver og fasilitator for desentralisert utdanning.

Men ikke kopier dem eller strømlinjeform dem. De har oppstått av lokale behov og må kunne eksistere i ulike former.

8. Synliggjør de utdanningsmulighetene som er der.

Karriereveiledere og portaler som utdanning.no må sette fleksible utdanninger helt i front.

Fleksibel utdanning Norges utdanningspolitiske panel er åpent for alle medlemmer. Man kan foreslå deltakere inn i panelet ved å ta kontakt på henstein@fleksibelutdanning.no.

Les også FuNs -Råd om incentiver for fagansatte og -Råd om kvalitet i fleksibel utdanning ved å gå inn på de nye nettsidene til FuN på www.fleksibelutdanning.no

Synkron 1:2021 19

FUN MEDLEM

Nye medlemmer 2021 Denne våren har Fleksibel utdanning Norge fått flere spennende nye medlemmer innen høgskolesektoren, språkstudier og undervisning for privatister. Her er de:

daglige ledelsen av sin virksomhet for å møte forventningene til sine interessenter.

Sonans Nettstudier Mange kjenner Sonans som en skole hvor man tar fag for å forbedre vitnemålet. Dette er et samfunnsoppdrag som Sonans Gruppen tar svært alvorlig. Sonans Nettstudier er en del av Sonans gruppen. Sonans Gruppen er en ledende norsk privat utdanningsleverandør som ble stiftet i 1989. Sonans Utdanning er markedsleder i Norge innen

undervisning for privatister.

Sonans er den største aktøren innen privatistundervisning i Norge, og er en ledende leverandør av rådgivning og etterutdanningstjenester for norske arbeidssøkere. Som utdannelsesog ansettelsesgivende tjenesteleverandør er selskapets samfunnsansvar sentrert på studenter, kandidater, ansatte og et større fellesskap. Sonans integrerer samfunnsansvar i sine verdier i den

20 Synkron 1:2021

3 av 10 faller fra videregående opplæring og ca. 600 000 står utenfor ordinært arbeidsliv i Norge.

Sonans skoler og virksomheter er til for alle. Med over 15 000 elever og deltakere på Sonans skoler og kurs bidrar de til et bedre liv for mange og flere gode muligheter for enkeltindivider. Ved at flere kommer inn på høyere utdanning eller tilbake i arbeid, bidrar Sonans Gruppen også til betydelige kostnadsbesparelser for samfunnet som helhet.

Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold er en statlig høgskole med over 7 000 studenter og 550 ansatte fordelt på to studiesteder.

Kjernevirksomheten er å utdanne

profesjonsutøvere som samfunnet har stort behov for.

Høgskolen tilbyr over 100 studier: Se HiØs studiekatalog på nettHiØ tilbyr i tillegg en rekke etter- og videreutdanninger Høgskolens ansatte utfører grunnforskning, anvendt forskning, profesjonsforskning og/eller utviklingsarbeid innenfor de fleste områdene som omfattes av studieporteføljen.

Profesjonsstudier er en stor del av høgskolens virksomhet, og profesjonsforskning vil derfor være en naturlig del av høgskolens forskningsprofil. Det anvendte forsknings- og utviklingsarbeidet utføres ofte i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig sektor.

Studentenes kompetanse utvikles gjennom å tilby forskningsbasert undervisning og ved å introdusere studentene for studentaktiv FoU. Forskningen ved høgskolen bidrar dessuten til å ivareta og realisere et mangfold av verdier og kulturer

i samfunnet, og til at det utvikles ny kunnskap som formidles til andre forskere, til brukere og til samfunnet.

Høgskolen har bl.a. nylig utviklet et kurs i nettpedagogikk og fleksibel opplæring som man kan lese om på side 22 i magasinet Synkron.

FUN MEDLEM

videreutvikle og nyskape dette området.

NLA Høgskolen har i over 50 år vært et alternativ som privat kristen høgskole. NLA er en viktig aktør i den norske universitets- og høgskolesektoren, med et eget formål og særpreg.

Verdibasert utdanning - for alle NLA ønsker å løfte studentene ved å se den enkelte, lære dem å se sitt ansvar og gi dem verktøyene og kunnskap til å forvalte dette ansvaret på best mulig måte.

NLA Høgskolen NLA Høgskolen er en offentlig akkreditert privat høgskole med et bredt studietilbud i Bergen, Oslo og Kristiansand. NLA har et kristent verdigrunnlag og tilbyr utdanning, uansett livssyn.

Høgskolen har lang erfaring med teknologistøttet utdanning.

Men med utviklingen som nå skjer både bygningsmessig og i vår studieportefølge, ønsker vi å

NLA skal være anerkjent for kvalitet – Vi må fortsette arbeidet med å utvikle attraktive studier med høy kvalitet som tiltrekker seg studenter, sier NLAs nye rektor, Sigbjørn Sødal.

Kilder: organisasjonenes nettsted

Lingu Lingu er godkjent av Kompetanse Norge som privat tilbyder av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Kursbeviset er anerkjent av politiet og utlendingsmyndighetene som dokumentasjon i søknaden om permanent oppholdstillatelse.

Lingu driver også læringspodcasten «Unmuta» med støtte fra Kompetanse Norge.

Fleksibel utdanning Norge ønsker de nye medlemmene velkommen i vårt nettverk!

Se mer om medlemmene og nettverket på www.fleksibelutdanning.no

Synkron 1:2021 21

FUN MEDLEM

Nye grønne nettsider for FuN

-Den hjelper oss med å få organisasjonen til å samhandle og skape forankring og forståelse for digitale tiltak.

-Den hjelper oss å tenke fra en annen vinkel, slik at vi kan samle tråder og løse flokar i prosjektet.

Fleksibel utdanning Norge har fått nye nettsider. I samarbeid med Studionetting.no har FuN utviklet nye sider etter kjernemodellen. De nye sidene er universelt utformede og laget etter mål om bærekraftige og grønne sider.

Så det slanke resultatet som kom ut i den andre enden viser kjernevirksomheten; med medlemsnettverket, politisk aktivitet og kurs og konferanser på feltet, samt de viktigste ressursene.

Litt mer om kjernemodellen: -Den hjelper oss å prioritere mellom ulike tiltak i ulike kanaler.

Velkommen til de nye nettressursene her, adressen er den samme gode gamle: www.fleksibelutdanning.no

Kurs i nettpedagogikk og fleksibel opplæring Behovet for gode, fleksible utdanningsformer er økende og livslang læring blir stadig viktigere.

Derfor lanserer Høgskolen i Østfold et gratis, nettbasert studium i nettpedagogikk og fleksibel opplæring (30 stp.) for deg som vil lære å lage kurs for nettundervisning.

Dette er et deltidsstudium, og

målgruppene er undervisere i høyere utdanning, opplæringsansvarlige i arbeidslivet og lærere i skolen.

Som student vil du bli presentert for den nyeste forskningen på MOOC og fleksible undervisningsformer.

Du vil lære om læringsdesign, innholdsproduksjon og pedagogiske strategier for å drifte, støtte

og revidere nettkurs og nettbaserte undervisningsopplegg. Studiet tilbyr også muligheten til å lage et egenprodusert nettkurs som du kan bruke i egen virksomhet. Studiet er nettbasert og består av to emner.

Høstens kurs er fulltegnet, men man kan sette seg på venteliste.

Håndbok i blended learning med eksempler fra kurs for pårørende FUn har vært med i prosjektet Later Stage DementiaCare- et kurs for pårørende til personer med demens. Prosjektpartnere har brukt tilbakemeldinger fra veiledere og elever i løpet av prosjektet for å lage den endelige versjonen av kurset, ikke bare når det gjelder innhold, men også når det gjelder formen av blandet læring. . Denne håndboken er delt inn i følgende seksjoner: Del A vil se på definisjoner av begrepet '"blandet læring"'. Den vil se på læringsteorien som støtter blandede læringsmetoder. Og det vil også angi

22 Synkron 1:2021

flere blandede læringsmodeller. Del B er opptatt av bruken av modellene under prosjektet Later Stage Dementia Care. Den vil redegjøre for hvordan vi valgte vår spesielle modell, hvordan vi implementerte den, og hva vi lærte under prosjektet.

Det gir derfor tilbkemelding fra det virkelig liv om implementeringen av blandet læring for å levere et sosialt og emosjonelt kurs.

Håndboken kan leses eller lastes nedpå FuNs nettsider: fleksibelutdannin.no/ressurser

Engaging Informal Caregivers on a Blended Learning Course – From Theory to Practice

The Alzheimer Society of Ireland Flexible Education Norway Ic Dien, Belgium March, 2021

KONFERANSEKALENDER HØST 2021 SE HVA SOM SKJER HØST 2021 AUGUST 16.-20- august Arendalsuka FuN har egen dag på Arendalsuka Program, se midtsidene i dette nummeret av Synkron.

Det er også viktig å nevne at flere medlemmer og samarbeidspartnere har spennende sesjoner under uka, se program på arendalsuka.no NVL Seminar 31.8 - 1.9.2021 KIAL – Karrierevejledning og (real)kompetencer i arbejdslivet –at vejlede voksne i karriereudvikling https://nvl.org/ SEPTEMBER Y-Oslo online 2 - 3 September På Y Oslo skal vi utfordre og provosere. Du får servert faglig kunnskap med glød og gode argumenter. Vi garanterer at du skal sitte igjen med nye perspektiver, og hvem vet, kanskje du blir den nye rebellen? www.y-oslo.com

World learning summit digital 8.- 9. september AFTER CORONA: TRANSFORMING HIGHER EDUCATION 2021 https://wls. futurelearninglab.org/ Digital konferanse om fleksibel opplæring 21. september Kompetanse Norge inviterer til digital konferanse om fleksibel opplæring for alle som jobber med voksnes læring. Pedagoger, undervisere, veiledere, ledere, HR-ansvarlige og rådgivere vil finne relevante temaer på årets konferanse. https://www.facebook. com/kompetansenorge NOVEMBER Fagskolekonferansen 2021 9. november Er du opptatt av høyere yrkesfaglig utdanning? Da må du sette av 9. – 10. november. Programmet er under utvikling, men FuN er med i referansegruppa og kan love at det blir bra. https://diku.no/ arrangementer/ fagskolekonferansen-2021 Diku og Kompetanse Norge går over til å bli HKdir fra 1. juli. Dermed kan nettadressene bli endret.

Fleksibel utdanning Norge Årskonferanse FuNKon21 18.november "Læringsmotivasjon" NB! Ansikt til ansiktskonferanse med nettsesjoner 18.november Gamle museet, Oslo www.fleksibelutdanning.no

DESEMBER OEB 1.-3. desember Diverse. Collaborative.

Transformative.

Online Educa Berlin (OEB) is the annual global, cross-sector conference and exhibition on digital learning and training.

The event has a unique focus, bringing you to the forefront of developments in learning technology.

Since 1995, insights gained at OEB have pointed the way towards the future of learning. www.oeb.global

Se også FuNs nye nettsider https://fleksibelutdanning.no/kalender-se-hva-som-skjer

Synkron 1:2021 23

Robotene kommer, sett over kaffen!

Aldri har digitale endringer skjedd raskere.

Her i Fleksibel utdanning Norge er vi ikke redde for forandring. Vi ser på det som en styrke for å nå vårt felles mål – best mulig utdanning for alle.

• ABC-Company E-skuvla AS • Addisco AS • Akademiet Nettstudier AS • Chr. Thams fagskole • cleaning.no • Cyberbook • Fagskolen i Troms • Fagskolen Oslo • Fagskolen Tinius Olsen • Fagskolen Vestfold og Telemark • Folkeuniversitetet Nettstudier • Forsvarets høgskole/ADLkontoret • Globalskolen • Handelshøgskolen ved UiT i Alta • Handelshøyskolen BI • Høgskolen i Innlandet, SELL • Høyskolen Kristiania/ Avd. nett, lær, og ped.

• Høgskolen i Østfold

• Lime Green Digital AS • Lingu • Luftfartsskolen (CAE Oslo) • Læringsnettverket i Arbeid og inkludering.

• Nasjonal kompetansetjenese for aldring og helse • Nettskolen Finnmark • Nettskolen i Nordland • Nettskolen Rogaland • Nettskolen Troms • Nettundervisning i Vestland fylkeskommune • NLA Høgskolen • Notodden Ressurssenter.

Nettundervisning for Vestfold og Telemark.

• NooA • Nord universitet • Nordland fagskole

Jobber du med fleksibel utdanning?

Bli en del av Norges ledende fagmiljø hos oss. www.fleksibelutdanning.no

• Norges grønne fagskole - Vea • Norsk Nettskole AS • Norsk Yrkes Utdanning As • Norske utdanningssentre • NTNU VIDERE • OPK-Instituttet • OsloMet storbyuniversitetet • Samisk høgskole • Sonans AS • TISIP • Trøndelag nettskole v/Byåsen vgs • Universitetet i Agder • Universitetet i Bergen • Universitetet i Oslo • Universitetet i Sørøst-Norge • VID vitenskapelige høgskole • Personlige medlemmer