Fff 1 2007

Utgitt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning 2007

Forum for Fjernundervisning Matematikk på nett – side 3

Nå kommer Web 2.0 – side 4

Skreddersydd påfyll – side 8

Sertifisering for Vegvesenet – side 11

Skolebiblioteket – stadig viktigere – side 12

Kunnskap for et helt liv – side 19

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

2 FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2007 Forum for fjernundervisning utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF).

Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.

Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger.

Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

ANSVARLIG REDAKTØR: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade-nff.no REDAKTØR: May Woldsnes, NFF woldsnes@nade-nff.no REDAKSJONSUTVALG: Heidi Åberg Andersen, NKS Nettstudier Torunn Gjelsvik, Handelshøyskolen BI Tom Erik Holteng, Høgskolen i Bodø Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo GRAFISK DESIGN: Reidar Gjørven TAKK til alle som har bidratt med stoff og bilder til denne utgaven av Forum for fjernundervisning!

NORSK FORBUND FOR FJERNUNDERVISNING OG FLEKSIBEL UTDANNING Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

Deling – godt for læringen NFF er en medlemsorganisasjon som bygger på prinsippet om deling – erfaringsdeling, kunnskapsdeling, også deling av prøving og feiling. Dette bladet er et uttrykk for deling av ideer, erfaring og kunnskap. Vær så god, kjære leser. Og – del gjerne dine kommentarer med oss.

Noen går foran og utvikler nytt, for så å dele med andre. I norsk fjernundervisningshistorie gikk NKS foran. I 1914 kom det første kurset. Mange lærte av NKS sin undervisningsform, administrasjon og logistikk. For nøyaktig 20 år siden var det NKI som gikk foran, med Europas første fjernundervisningskurs på nett. De har delt rundelig av erfaringene sine med oss andre.

På NFFs konferanse i november, delte de biter av denne spennende historien med oss andre.

De nye web 2.0-verktøyene på nettet er nettopp konstruert for deling. En wiki er laget slik at vi kan lage et produkt sammen, altså dele og dermed lære av hverandre. Bloggen er utformet slik at vi kan kommentere på hverandres innlegg, og dermed

øke felles kunnskap og berike meningsutvekslingen.

Deling og åpenhet henger sammen. Men det er ingen opplagt sak at alle ønsker å dele. Ennå kan det henge igjen holdninger som går på å holde ideer og undervisningsopplegg for seg selv. Vi møter en uttrykt positiv holdning til deling hos pedagoger som benytter web 2.0-verktøy i undervisningen. Jan Arve Overland ved Kongsberg videregående skole sier at det handler egentlig ikke om teknologi, men om pedagogikk og læringssyn. Det handler om å dele informasjon, kunnskap, erfaringer. Det er slik læring skjer.

Del ideer, kunnskap og erfaringer, og du får tidobbelt igjen, er hans motto.

I dette nummeret av FORUM sier Rolf Baltzersen ved Høgskolen i Østfold at uten vilje til deling ville ikke web 2.0 eksistert. Jobber lærere og studenter med web 2.0-løsninger, vil de også lære å delta i åpne læringsfellesskap.

Vi tror at deling i alle sammen-

henger er godt for læringen.

Det blir spennende å se om de nye nett-verktøyene kommer til å hjelpe oss med delingen – og læringen. NFF har et lite prosjekt, støttet av Kunnskapsdepartementet, hvor vi samler inn eksempler på bruk av web 2.0 i undervisning. Når eksemplene er samlet, vil vi publisere det og på den måten dele erfaringer med alle som er interessert.

Torhild Slåtto slaatto@nade-nff.no

Har du kommentarer til denne artikkelen eller annet stoff i bladet, del det med oss. Send inn til nade@nade-nff.no

Vet du om eksempler på bruk av web 2.0-verktøy i undervisning, send et tips til slaatto@nade-nff.no

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

3

Matematikk på nett tilpasset voksne med svak fagbakgrunn NKS tar i sitt nye matematikkkurs for voksne utgangspunkt i å videreutvikle et opplegg som er forsøkt på svake elever i klasserom, og tilpasser dette til individuell læring på nett.

– Det legges vekt på at kurset skal være selvinstruerende, men med god støtte av veileder, slik vi har lang erfaring med, sier pedagogisk ansvarlig Cecilie Hänninen til Forum for fjernundervisning.

Spesialpedagogisk tilnærming NKS legger i kurset stor vekt på å skape en lav ”terskel” for å komme i gang med matematikkoppgaver. Innledningen til kurset vil derfor være myk, med selvaktiviserende opplegg tilpasset voksne med svak fagbakgrunn.

Pedagogisk ansvarlig, Cecilie Hänninen, NKS

Svak fagbakgrunn er ikke noe hinder for å studere på nett! NKS Nettstudier utvikler nå et nytt kurs i Matematikk på videregående skole. Kurset er tuftet på læreplanen i den praktiske matematikken (1P/2P) i Kunnskapsløftet, og tilrettelegges spesielt for voksne med svak fagbakgrunn.

Ett av målene med kursets oppbygging, er at deltakerne ikke skal gi opp og falle av før de har kommet ordentlig i gang.

Statistikk fra SSB viser at andelen elever og lærlinger som fullfører videregående opplæring har gått ned i de senere årene.

Tallene viser at en tredjedel av de som begynte på grunnkurs i 2000 ikke hadde fullført utdanningen etter 5 år.

- På bakgrunn av denne statistikken, legges det derfor stor vekt på at deltagerne kan få en god følelse av mestring allerede i introduksjonen til kurset, sier Cecilie Hänninen. - Forfatterne av kurset har erfaring i å undervise svake elever i videregående skole, og legger også vekt på enkel språkbruk.

Her er noen eksempler på opplegg som skal prøves ut i kurset:

Oversikt med blanke felt Her presenteres en oversikt med noen blanke felt hvor figurer og formler mangler.

Deltakerens oppgave blir å fylle inn de tomme feltene.

Lenke Lenke egner seg godt når elevene skal introduseres for et emne som de kan noe om fra før. Metoden er også god underveis for å få bearbeidet stoffet. Ved å svare riktig på en oppgave kommer man videre.

Eksempel: Jeg har ½ Hvem har dobbelt så mye?

Svar: Jeg har 1 Hvem har ¼ mindre?

Svar: Jeg har ¾ Hvem har …….? Og så videre. Øvingsoppgaver Oppgavene tar sikte på å teste ulike kunnskaper, blant annet såkalt prosedyrekunnskap. Det vil si hvordan deltakeren vil gå frem for å løse en oppgave. Øvingsoppgavene vil ha ”Klikk for tips”, for at studenten skal få tips til ”hvordan komme i gang” og få hjelp til hvordan de kan angripe oppgaven. Det vil også ligge løsningsforslag i kurset.

Veiledningsvideoer Det vil lages videoer, hvor regneeksempler blir presentert, slik at prosessen frem til løsningsforslaget kommer tydeligere frem.

- Tilbakemeldingene fra studentene så langt har vært at kurset er enkelt og forståelig lagt opp, sier pedagogisk ansvarlig for matematikk i NKS, Cecilie Hänninen.

«Det legges vekt på at kurset skal være selvinstruerende, men med god støtte av veileder…..»

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

4 Nå kommer Web 2.0.

Gratis digitale læringsomgivelser Kritikk av lærere som ikke behersker eller bruker digitale verktøy i klasserommet rammer så definitivt ikke Rolf K. Baltzersen ved Høgskolen i Østfold. Han prøver ut nye digitale verktøy for studentene og finner mye brukbart. De nye samarbeidsverktøyene, som ofte går under betegnelsen web 2.0, gir mulighet til deling av læringsressurser og åpenhet. Dette er viktige prinsipper for Rolf K. Baltzersen. Han tenker seg en web 2.0læringsplattform som framtidens digitale læringsomgivelser.

- De siste årene har jeg hatt ansvaret for et studium som heter IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. Her har jeg forsøkt å bruke gratis web 2.0-løsninger som basis for klassens digitale læringsmiljø, sier Rolf K. Baltzersen til Forum for fjernundervisning. Han viser fram åpningssida for studiet. Den er laget i programmet blogspot.

■ Deling av tradisjonelt tekstinnhold med Wikibooks: Dette er en åpen wikiside der hvem som helst kan skrive inn og redigere i teksten. Lærere og studenter vil her lage en nettbok, «IKT i utdanning», sammen.

■ Deling av lysbildepresentasjoner med Slideshare: Lærer og andre forelesere legger ut lysbildepresentasjoner åpent.

■ Deling av faglige lenker og undervisningsopplegg med Myldre: Studentene må legge ut fem lenker med tips til digitale læringsressurser (eventuelt så kan de legge ut egne undervisningsopplegg). Vanligvis lager lærerstudentene hver sin personlige hjemmeside med slike favorittlenker. Men her blir de altså i stedet oppfordret til å bidra på et felles nettsted der de kan organisere lenkene sammen.

■ Beskjedformidling med blogg: På hovedsiden, som er en bloggside, kan læreren gi beskjeder til studentene. Studentene kan enkelt skrive inn kommentarer. Fortløpende kursevaluering kommer også som kommentarer i bloggen.

■ Kursplan med Google docs og lokal wiki: Google docs er et webbasert tekstbehandlingsprogram der en lagrer dokumenter direkte på web-en. Det er enkelt å gjøre endringer og få oppdatert kursplan i tabellform. En lokal wiki gjør det også enkelt å redigere og endre nettsidene for studiet.

■ Samarbeid og diskusjon med Google diskusjonsforum: Studentene skriver kommentarer til hverandres gruppearbeid i et felles klasseprosjekt. Endelig rapport blir lagt ut på nettet.

Studentene blir oppfordret til å bruke diskusjonsforum, men her er det lite aktivitet.

Skjermbildet er hentet fra http://iktforlaerere.blogspot.com Rolf forklarer hvordan Web 2.0-læringsplattformen hans er bygd opp av en blogg som fungerer som hovedklasse-side.

Andre interessante tjenester blir lenket opp mot bloggen.

For eksempel: ■ Deling av videobaserte læringsressurser med YouTube: Studenter lager skjermbaserte instruksjonsvideoer (screencasts) som blir lagt ut åpent.

■ Personlig læringsmiljø der studentene har sin egen blogg: Studentene legger ut informasjon om sine egne arbeider. Her er det noe aktivitet, men ikke så mye, kanskje fordi dette er et kort studium som går på deltid over et halvt år. Åpenhet gir økt prestasjon Rolf K. Baltzersen ser en klar pedagogisk merverdi i å organisere læringsmiljøet på en åpen måte.

- Når studentene må vise fram arbeidet sitt for en større offentlighet, styrker dette ofte prestasjonsmotivasjonen deres.

Det er også gøy å se at andre kan gjenbruke materiale som en selv har laget. Dette bidrar dessuten til å øke studentenes forståelse for at det er verdifullt å dele informasjon. Nye studenter vil kunne finne materiale som er utviklet tidligere, og bruke dette som inspirasjon for å lage sine egne IKTbaserte undervisningsopplegg.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

5 Utviklingsarbeid Rolf prøver ut teknologien, og gjerne det nyeste nye. For tida er han midt oppe i en utprøving av programmet Pageflakes (se utdrag av Rolfs omtale av Pageflakes i egen ramme), for å se om det kan fungere som en felles inngangsport til web 2.0plattformen.

- Plattformen min er fortsatt uferdig og krever videreutvikling. Den største ulempen er at jeg ikke har laget noe godt system for innlevering av oppgaver, slik at det fortsatt skjer på e-post. Til neste år vil jeg derfor prøve å legge inn nye tjenester som kanskje kan løse denne utfordringen.

Slik kan Pageflakes brukes.

Vilje til deling Utformingen av digitale læringsomgivelser handler dypest sett om hvilke pedagogiske prinsipper en vil bygge undervisningen sin etter, mener Rolf.

- Uten vilje til deling ville ikke web 2.0 eksistert. Jobber lærere og studenter med web 2.0-løsninger, vil de også lære å delta i denne typen åpne læringsfellesskap. Delingskulturen er en helt annen enn den en finner innenfor mange av de lukkede læringsplattformene, der hver lærer har sitt eget private rom.

I framtiden tror jeg det vil bli enda lettere å konstruere gode digitale læringsmiljø som er åpne og gratis, men jeg er likevel usikker på om lærerne er interessert i å bruke slike løsninger.

Mange ser ut til å være redde for å eksponere det de gjør.

Konstruktivistisk undervisningspraksis - Dersom jeg er student hos deg, fortell litt om hvilke verktøy og arbeidsformer jeg da bruker?

Undervisningen bygger primært på det en kan kalle en konstruktivistisk undervisningspraksis. Det vil si at studentene bruker digitale verktøy som støtte for egenproduksjon, som for eksempel: ■ ■ ■ ■

videobaserte læringsressurser med bruk av Moviemaker oppgaveskriving med bruk av tekstbehandlingsprogram for samarbeid bruker de Wikibooks og Google docs til egenformidling bruker de presentasjonsverktøy og blogg

Hensikten er å gi studentene variert erfaring, slik at de blir oppmerksom på at digitale verktøy kan støtte ulike typer læringsaktiviteter.

Se mer om dette i rapporten på http://www.rolfbaltzersen.org/?p=27 )

Rolf K. Baltzersen ved Høgskolen i Østfold

ROLF K. BALZERSEN SIER FØLGENDE OM PAGEFLAKES: Pageflakes seiler opp som en interessant startsideløsning på nettet. Etter å ha studert løsningen, mener jeg at Pageflakes kan fungere helt fint som en gratis og meget fleksibel læringsplattform. Mange av boksene har typiske funksjoner som vi også finner i en læringsplattform, for eksempel kalenderfunksjon, diskusjonsforum, filoppbevaringsfunksjon, RSS. Du kan selv velge hvilke “flakes” eller “bokser” du vil ha på din samleside. Men det kanskje mest interessante med Pageflakes er at brukere og eksterne aktører hele tiden utvikler nye “flakes” - som du kan velge fritt i. Utviklingen involverer en rekke personer og institusjoner i et stort nettverk. Det er også interessant at du kan kombinere faglig orienterte flakes med mer underholdningsrelaterte flakes. Etter min mening markerer Pageflakes at nå trenger en ikke lenger kjøpe programvare for å lage fine hjemmesider. Web 2.0-løsninger er dessuten langt enklere å bruke.

Web 2.0 Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltakerdrevne, interaktive nettjenester. Med web 2.0 ønsker en å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltaking fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstand at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer framfor løsrevet på egen hånd. (Kilde: Wikipedia)

Artikkelen er redigert av Torhild Slåtto, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF)

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

6

Illustrasjonsfoto: Eivor Eriksen, NKS

Fleksible tilbud for økt kompetanse i barnehagene Ifølge Fagforbundet, blir det stadig flere ufaglærte i barnehagene i Norge. I tillegg er det for første gang på flere år en vekst i antall barnehager som ber om fritak fra kravet om førskolelærerutdanning for styrere og pedagogiske ledere. På hvilken måte kan kompetansebehovet møtes? Hvordan legge til rette for utdanning av pedagogisk personale og hvordan sikre etterog videreutdanning for de som allerede arbeider i barnehagen?

Flere og flere tilbyr nå fleksible opplegg som gjør det mulig å kombinere studier og jobb.

I mars 2007 la Kunnskapsdepartementet frem sin kompetansestrategi for barnehageansatte. Formålet med strategien er å bidra til å sikre et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet.

Hovedmålene er å • sikre rekruttering av førskolelærere/pedagoger i henhold til pedagognormen, • bidra til at dagens førskolelærere/pedagoger blir værende i barnehagene, • bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer, til barnehagene.

Flere av NFFs medlemmer har utdanningstilbud rettet mot barnehageansatte.

Det legges blant annet vekt på å utvikle utdanningstilbud som er fleksible og tilpasset både arbeidsgivers behov og arbeidstakers livs- og arbeidssituasjon.

NKS Nettstudier NKS tilbyr f eks studiene Pedagogisk assistent, Barne - og Ungdomsarbeider og Organisasjon og ledelse i barnehagen (30 studiepoeng). Det siste året er det blant annet gjennomført et spennende samarbeid med to bydeler i Oslo, Ullern og Nordstrand, om kurset Pedagogisk assistent. Kurset gjennomføres i en kom-

binasjon av nettstudier, selvstudium og gruppearbeid blant de ansatte. Bydelen har lagt til rette for at de ansatte kan ta kurset ved siden av jobb. I tillegg til en ordinær veileder fra NKS, jobber en ansatt i barnehagen som coach for å motivere og bistå de ansatte som deltar på kurset.

I de samme bydelene har NKS kjørt et pilotprosjekt med Organisasjon og ledelse i barnehagen, hvor det deltok pedagogiske ledere fra begge bydelene. I løpet av studiet skulle deltakerne gjennomføre et utviklingsprosjekt i egen barnehage.

Målet var å utvikle barnehagen som organisasjon. Tilbakemeldinger fra bydelene og deltakerne er at dette har medført både personlig utvikling og nyttig kompetanse for den videre utviklingen av barnehagene.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

7

Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning – En modell for framtida?

Høgskolen i Oslo (HiO) har etablert en ny studiemodell for førskolelærerutdanning, der store deler av utdanningen foregår på arbeidsplassen, kombinert med samlinger på HiO og i barnehagen.

Studentene kan dermed utdanne seg uten å måtte ta permisjon i samme omfang som ved ordinære deltidsstudier. Studiet er utviklet i samarbeid med seks bydeler i Oslo, og det første opptaket var øremerket studenter med minoritetsbakgrunn.

Prosjektet har som mål både å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn og å utvikle studier som imøtekommer kravene til fleksibilitet og mangfold.

Høgskolelektor Mette Tollefsrud er prosjektleder for det nye studiet. Ifølge henne, er bakteppet for satsningen blant annet å finne i Stortingsmelding nr. 49 (20032004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Der fremheves arbeidsplassen som den kanskje viktigste arena for inkludering. Barnehagen er på sin side det mest omfattende og sosialt utjevnende tiltaket samfunnet kan gi barn i førskolealder.

Få førskolelærere med minoritetsbakgrunn Tollefsrud viser til at på landsbasis har bare 3 prosent av førskolelærerne minoritetsbakgrunn, og de fleste av disse bor og jobber i Oslo. Tallet er svært lavt, tatt i betraktning at Oslos innvandrerbefolkning nærmer seg 25 prosent.

- Barn må møte kvalifiserte voksne med ulik religiøs, kulturell og språklig bakgrunn.

For oss som utdanningsinstitusjon er det en utfordring å finne arbeids- og kompetanseutviklingsprogram som kombinerer de faglige krav til profesjonsutdanning med de krav som et flerkulturelt arbeidsliv stiller til utdanningsinstitusjonene, sier Tollefsrud til Forum for fjernundervisning.

Førskolelærerutdanningen ved HiO har utviklet et tilbud om arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABf1) som startet høsten 2007.

Utdanningen gir en fullverdig og likestilt bachelor med studietid på fire år. Viktige kjennetegn for utdanningen er f eks: • Arbeidsplassen som en viktig læringsarena.

• Erfaringsbasert og praksisnær læring.

• Veiledning satt i system på arbeidsplassen.

• Studentene kan arbeide inntil 70 prosent mens de tar utdanning.

• Utvikling av nye undervisnings- og arbeidsmåter og bruk av IKT.

- Barnehagene trenger førskolelærere, og studier som lar seg kombinere med jobb bidrar til at arbeidsgiver ønsker slike studieformer velkommen, sier Tollefsrud.

Høgskolelektor Mette Tollefsrud, Høgskolen i Oslo

Studiet stiller store krav til arbeidsinnsats, noe som også stiller krav til arbeidsplassen.

For å lykkes må barnehagen se seg selv som en lærende organisasjon, hvor kompetanseutvikling utgjør en naturlig del av virksomheten.

Praksisnær og erfaringsbasert Tollefsrud viser også til Kompetansereformens prinsipper – bl a om livslang læring og læring på arbeidsplassen.

De fleste arbeidstakere ønsker å lære mer og å videreutvikle sin kompetanse gjennom arbeidet.

I arbeidsplassrelaterte studier skal ikke teori og praksis oppleves som to atskilte fenomener, men som deler av en helhet.

Læring skal være praksisnær og erfaringsbasert.

- Erfaringer så langt kan tyde på at dette er studiemodeller som kommer mangfoldet til gode. Derfor er dette studier som også kan danne modeller for framtida, avslutter Tollefsrud.

«Barnehagene trenger førskolelærere, og studier som lar seg kombinere med jobb bidrar til at arbeidsgiver ønsker slike studieformer velkommen».

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

8 Skreddersydd påfyll for barnehageledere

Prosjektleder Susanne Engelschiøn

AV TERJE COLBJØRNSEN, HANDELSHØYSKOLEN BI Handelshøyskolen BI har i samarbeid med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) utviklet et lederutdanningsprogram for barnehageledere som trenger påfyll innen økonomi, markedskommunikasjon og ledelse. Første kull begynte i september 2007, og interessen er stor blant daglige ledere i barnehager landet rundt.

To kull med studenter i Oslo og Bergen følger det første økonomikurset. Det er 33 studenter i Oslo og 21 i Bergen, og BI Corporate tror potensialet er stort for programmet. PBL har 1 840 medlemsbarnehager med til sammen ca 13 000 ansatte i den private barnehagesektoren.

Blant disse finnes det et stort behov for videreutdanning innen økonomi, markedsføring og ledelse.

Samarbeid mellom PBL og BI Corporate - Regnskaps- og budsjettarbeid, markedskommunikasjon og personalledelse er noen av de oppgavene en barnehageleder står overfor, og som disse kursene tar sikte på å utdanne lederne til. Vi opplever at kurstilbudet er attraktivt for PBLs medlemmer, og vi har stor tro på programmet, forteller prosjektleder Susanne Engelschiøn.

det faglige påfyllet så relevant som mulig for målgruppen, sier prosjektleder Engelschiøn.

- PBL og BI Corporate har sammen utviklet og skreddersydd kursene slik at de er relevante for målgruppen, forteller Engelschiøn. - Det handler om å sørge for at lederne i barnehagene føler seg trygge på de oppgavene som ligger til lederstillingen, sier hun.

Samlinger og selvstudier Studentene som begynte i høst har fulgt kurset Økonomi i barnehageledelse, og til våren kan de ta et kurs i Markedskommunikasjon og mediekontakt. Med det siste kurset som inngår i den såkalte PBL-skolen, Organisasjon og ledelse, kan studentene ha oppnådd 18 studiepoeng som også kan inngå i en Bachelor of Management på BI. Hvert kurs har tre samlinger à to dager. I tillegg kommer selvstudier. BI står for det faglige innholdet i samarbeid med PBLs egne fagfolk.

De fleste barnehagelederne er pedagoger, og både PBL og BI har tro på at påfyll i form av lederutviklingsprogrammet også kan lette det pedagogiske arbeidet. - Ved å utvikle programmet i samarbeid med PBL forsøker vi å gjøre

- Fordi studentene kommer fra hele landet har vi ønske om å benytte nettbasert undervisning i større grad, forteller Engelschiøn. Studentene har i dag mulighet for innlevering av oppgaver på nett.

Europeisk hjelp i evalueringsarbeidet - på norsk:

Lag skreddersydd evalueringsskjema med nettbasert verktøy!

På tvers av landegrensene har utdanningsinstitusjoner i sju europeiske land utviklet et evalueringsverktøy for kurs og studier. Sevaq (Self-Evaluation for Quality) er et nettbasert verktøy hvor det ligger flere hundre ferdige utsagn å velge mellom. Den som skal lage et evalueringsskjema, kan velge hvilke utsagn studenten eller kursdeltakeren skal svare på.

Det kan også legges til egne spørsmål.

Evalueringsverktøyet er utviklet av et europeisk Leonardo-prosjekt med den europeiske fjernundervisningsorganisasjonen, EFODL, som koordinator. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning har vært en av partnerne i prosjektet. Verktøyet er oversatt til sju språk og håndbok på alle språk er under trykking.

«Målet på kort sikt var å utvikle et godt verktøy, fokusert på kvalitet og kundenes behov. Samtidig er verktøyet en hjelp til å skaffe innsikt i prosessene rundt kvalitetsforbedring. På lengre sikt vil det være et bidrag til kvalitetsforbedring, og et bidrag i arbeidet med å forbedre transparens og kompatibilitet

i europeisk VET»*), heter det i presentasjonen av Sevaqverktøyet.

Først av alt gjorde prosjektpartnerne en omfattende undersøkelse av spørreskjemaer som er i bruk i evalueringsarbeidet i dag, både i utdanningsinstitusjoner og i bedrifter. Resultatet var ikke spesielt imponerende, men det gav et godt utgangspunkt for å utvikle et nettbasert verktøy. Det teoretiske grunnlaget for Sevaq-verktøyet bygger på Donald Kirkpatricks evalueringsnivåer og EFQM-modellen (en anerkjent europeisk organisatorisk ramme for å foreta vurderinger i arbeidet med å forbedre kvalitet).

Sevaq kan sies å være et tretrinnsprodukt: ■ En multifunksjonell, flerspråklig, europeisk spørreskjemagenerator som tilbydere av e-læring kan bruke for å sette opp gode og bredt sammensatte spørreskjemaer for elever og studenter.

■ Et støtteverktøy for anvendelsen av selvevalueringsskjemaer på utvalgte elevmålgrupper.

■ En «best praksis»-veiledning som oversetter resultatene fra spørreskjemaene til forbedrede prosesser, slik at den totale kvaliteten på e-læringsforsyninger kan bli kontinuerlig forbedret.

Les mer på www.sevaq.com Norsk kontakt: Torhild Slåtto, NFF. Håndboken kan bestilles hos nade@nade-nff.no *) VET = Vocational Education and Training

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

9

Økt bruk av IKT i BIs undervisning - bruker erfaring fra fjernundervisning til fornyelse av undervisningen for campusstudentene Utviklingssjef Torunn Gjelsvik, Senter for e-læring, BI

Mer variert og aktiviserende læring for studentene!

Dette er visjonen til Senter for elæring ved Handelshøyskolen BI. De arbeider for pedagogisk fornyelse ved bruk av teknologi som supplement i undervisningen.

Siden opprettelsen av enheten i 2003, har Senter for e-læring jobbet med faglig ansatte ved BI for å informere om pedagogiske muligheter som ny teknologi og fleksible læringsformer kan gi.

- Det er i samarbeid med de faglig ansatte at spennende pedagogisk utvikling kan skje. Derfor er noe av det viktigste vi gjør nettopp å snakke med og å nå ut til de som underviser. Teknologien overflødiggjør aldri læreren, men den kan gi undervisningen et løft og virke som et pedagogisk supplement i ulike sammenhenger, sier Torunn Gjelsvik, utviklingssjef ved Senter for e-læring ved Handelshøyskolen BI. Utviklingssjef Torunn Gjelsvik veileder høyskolelektor Tor Tollefsen i bruk av elektronisk tegneskjerm.

Spennende digitale læringsressurser - Digitale, frittstående læringsressurser, som for eksempel korte video- eller lydforelesninger, benyttes som supplement til forelesninger i auditorier og klasserom. En forkortet gjennomgang av teoretisk vanskelig stoff på video kan fungere som repetisjon for studentene, og gjør det mulig å stille mer forberedt til forelesning. En ren lydfil, publisert som nedlastbar MP3-fil (podcast), kan benyttes på reise til og fra forelesning eller på joggetur om kvelden. Et annet spennende verktøy er ”tegneskjerm”, en trykkfølsom PC-skjerm, der læreren skriver og forklarer med en spesiell penn.

Illustrasjonene og lærerens stemme blir omgjort til en video, som blir tilgjengeliggjort for studentene via læringsplattformen. Særlig i matematikk er dette et aktuelt hjelpemiddel, fordi læreren på denne måten kan vise løsningsforslag til regneoppgaver i ”frihåndsstil”, og dermed slipper problematikk knyttet til formeleditorer, forteller Torunn.

Mye å hente i erfaringen med nettstudier Senter for e-læring er nært knyttet til det eksisterende kompetansemiljøet på nettbasert undervisning som allerede finnes ved BI Nettstudier. BI Nettstudier har benyttet teknologi i undervisningen helt siden 1990, og bruker den egenutviklete læringsplattformen Apollon som arena for nettundervisningen.

Torunn forteller videre at selv om nettstudenten og campusstudenten har ulike behov for undervisning, ser man helt klart fordelen av å utnytte elementer fra nettstudiekonseptet også i undervisningen for den vanlige heltidsstudent på BI. - Utfordringen blir å finne fram til gode læringskonsepter der teknologien spiller sammen med den undervisningen som skjer i auditorier og klasserom, sier Torunn. - Her gjelder det nok en gang å komme i tett dialog med fagfolkene.

Vil lære av fjernundervisningen BIs ledelse ønsker nå å se nærmere på hvordan undervisningen for heltidsstudenter kan videreutvikles ved bruk av mer fleksible undervisningsformer, og hvordan en mer konkret kan ta i bruk elementer og undervisningsformer fra fjernundervisningen. Et eget utvalg arbeider med dette med fokus på hvordan bachelorstudiene kan fornyes.

- Det skal bli spennende å se hvordan dette arbeidet utvikler seg, og hvilke nye undervisningskonsepter som vil bli tatt opp til vurdering, sier Torunn. En ting som er helt sikkert, er at unge studenter forventer mer variasjon og økt bruk av teknologi i undervisningen, og denne etterspørselen blir antakelig ikke mindre med årene!

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

10

Rektor Torunn Lauvdal på hovedcampus, Gimlemoen i Kristiansand

Første september i år ble Høgskolen i Agder til Universitetet i Agder (UiA). Selv om universitetsstatusen er ny, er det en undervisningsinstitusjon med solide røtter og lange tradisjoner, faktisk helt tilbake til 1839, da en av forløperne, Kristiansand Lærerskole, ble etablert.

Til grunn for universitetsstatusen ligger en regional høgskole med sterk faglig utvikling de senere år: På 12 år økte antall professorer fra 4 til 80.

Utviklingen skyldes ikke så mye økning i antall studenter, som utvikling innen det vitenskapelige arbeidet, forteller rektor Torunn Lauvdal til Forum for fjernundervisning.

Vi spør rektor om hvilken betydning de tillegger statusen som universitet.

- De største forskjellene vil nok ligge i at som universitet har man større handlefrihet for utvikling av nye studier og grader, større styrke i det internasjonale samarbeidet og i forhold til regionalt nærings- og samfunnsliv. UiA er svært internasjonalt orientert, i

Universitetet i Agder – Institusjon i rivende utvikling form av formelt samarbeid med andre universiteter, bl a Aalborg i Danmark, og gjennom internasjonale studietilbud, så som masterstudiet i ”Development Management”.

- Utfordringen er å ikke kopiere de andre universitetene, men i konkurranse med disse å finne sin egen identitet, understreker rektor Lauvdal.

UiA har definert følgende tematiske satsningsområder for perioden frem til 2010: • Læring og kunnskapsutvikling.

• Næringsutvikling og innovasjon • Velferd, demokrati og samfunn • Kunst og kulturelle ytringer og opplevelser • Det globale og flerkulturelle samfunnet Etter- og videreutdanning står sentralt, og UiA vektlegger både åpne studier og kurs og skreddersydde løsninger, basert på oppdrag fra privat og offentlig virksomhet.

Rektor Lauvdal viser til de utfordringer og muligheter som ligger i å tilpasse etter- og videreutdanningen til universitetets ordinære virksomhet.

- Med ny teknologi åpnes imidlertid

Fakta om Universitetet i Agder • • • •

Ca 8 000 studenter 900 ansatte Årlig budsjettramme på ca 750 millioner kroner 5 fakulteter: Helse- og idrettsfag, Humaniora og pedagogikk, Kunstfag, Teknologi og realfag, Økonomi og samfunnsvitenskap.

Lærerutdanningen er organisert på tvers av fakultetene.

• Virksomhet i Kristiansand, Arendal og Grimstad

nye muligheter for fleksible studieopplegg, uten begrensing i tid og sted.

Dette kommer alle studenter til gode, både campusstudenter, individuelle studenter på etter- og videreutdanning og ansatte som tar studier i form av læring på arbeidsplassen.

Betydningen av etter- og videreutdanning må også sees i sammenheng med UiAs mål om å bli et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan bli en aktiv medspiller for utvikling i egen region. Ett eksempel på samarbeidet med andre regionale aktører er at UiA i samarbeid med Agderforskning og tunge industri- og næringslivsaktører nylig etablerte Teknova – et nytt teknisk-naturvitenskapelig forskningsinstitutt.

Visste du at…. tanken om et universitet i Agder ikke er helt ny? – Johann Friedrich Struensee planla i sin korte periode som ledende myndighetsperson i Danmark-Norge, å reformere Københavns universitet. Han ga biskop Gunnerus i Trondheim i oppdrag å utforme nærmere planer. Biskop Gunnerus la fram sine forslag i 1771. Han foreslo å opprette et universitet i Norge, og ville legge det til Kristiansand.

Motivene for å foreslå Kristiansand som universitetsby har vært diskutert. Uansett, det ble Oslo – eller Kristiania – som trakk det lengste strå, ved opprettelsen av Det Kgl. Frederiks Universitet i 1811.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

11

Statens vegvesen: Formalkompetanse fra universitet gjennom læring på arbeidsplassen Statens vegvesen satser stort på etter- og videreutdanning, og har i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) utviklet studietilbudet Kontroll- og kjøretøystudiet (KKS). Studiet har vært under planlegging i 5 år, og ble satt i gang høsten 2007. Motivasjonen er de stadig økende krav til kompetanse innen etaten, og forventede krav fra EU om sertifisering av personell.

Kontroll- og kjøretøystudiet representerer en omfattende og meget ambisiøs satsing fra Vegvesenets side. - I løpet av 5 år skal 1 000 personer gjennomføre en rekke kurs, og målet er 4 000 sertifiseringer.

KKS har en planlagt portefølje på 13 kurs, hvorav 2 er igangsatt og 3 under utvikling. Kursmodellen er fleksibel.

Hvert kurs har 2 – 3 samlinger på UiAs campus i Grimstad. Hver samling er på 4 – 5 dager, med selvstudium og oppgaver mellom samlingene. Kursene har

også en praksisdel med veiledning og mappevurdering. Undervisningen er i stor grad nettbasert, med bruk av læringsplattform og med pensumstoff fra Lovdata og en rekke andre kilder.

Alle studentene har egen bærbar PC, og på campus er de tilknyttet UiAs trådløse nett.

Sterk motivasjon Vegdirektoratets spesialister er faglig ansvarlige for kursene, som skal fylle strenge krav til relevans og kvalitet.

Utvikling av kursene og undervisningen ledes av UiA, og utføres i fellesskap av partene. Alle kursene ligger faglig sett på universitetsnivå, og de fleste gir 5 eller 10 studiepoeng. I kursperioden tilrettelegges deler av studentenes arbeidstid for selvstudier, og det viser seg at de er svært godt motiverte. Fremmøte og deltakelse på de nettbaserte kursevalueringene har hittil vært nær 100 %.

Viktig med fagmiljø for oppfølging Kursene legger vekt på både teori og praksis. Samlingene består av forelesninger og case-studier og praktiske kjøretøykontroller i hall og i felten.

Reidar Moe-Magnussen fra Vegdirektoratet (til venstre) har vært sentral i utvikling og igangsetting av KKS-studiet. Stein Bergsmark fra UiA er prosjektleder for studiet Kontroller i felten gjennomføres i samarbeid både med vegvesenet og med Skandinavisk Trafikksenter i Kristiansand. Kursenes teoridel har et vidt spenn, fra biltekniske emner, trafikksikkerhet, kommunikasjon og samhandling, etikk og HMS til en lang rekke lover og regler. En viktig oppgave for UiA og Statens vegvesen har vært å etablere et solid og komplett fagmiljø som understøtter studiet.

Sertifisering og studiepoeng Studentene registreres på samme måte som vanlige studenter. De fleste er kvalifisert til opptak ved universitetet, enten gjennom videregående utdanning eller realkompetanse. En del har allerede universitets- eller høgskoleutdanning. De som er kvalifisert får studiepoeng, de andre ikke. Men alle som består eksamen og får godkjent praksisperioden blir sertifisert. KKS-studiet gjør det mulig for studentene å få formalkompetanse på universitetsnivå gjennom læring på arbeidsplassen.

Studenter fra Statens vegvesen på samling i Grimstad

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

12

Lær skolebibliotekfaget på Universitetet i Agder «Skolebiblioteket blir en stadig viktigere arena for elevers læring.»

Førsteamanuensis Elisabeth Tallaksen Rafste

Universitetet i Agder (UiA) er den eneste institusjon innen universitetsog høgskolesektoren som tilbyr faget skolebibliotekkunnskap. Internettbasert fjernundervisning kombinert med samlinger gjør studiet interessant og aktuelt for mange, uavhengig av bosted.

Leder for studietilbudet, førsteamanuensis Elisabeth Tallaksen Rafste ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, viser til at kravet om å finne fram til informasjon av god kvalitet og å kunne bruke den i målrettet arbeid i skolen, er økende. Skolebiblioteket blir en stadig viktigere arena for elevers læring. God kompetanse i informasjonshåndtering er derfor nødvendig for både lærere og skolebibliotekarer, om de skal kunne gi opplæring og veiledning til elever som skal søke og bearbeide informasjon for læringsformål.

Det er utviklet tre ulike studier i skolebibliotekkunnskap, alle på 30 studiepoeng. Hvert studium går på deltid, over tre semestre. Alle moduler baserer seg på 2 samlinger à 3 dager, pluss nettbasert fjernundervisning mellom samlingene. Studentene er å finne innen tre hovedmålgrupper – lærere i grunnskolen og videregående skole, skolebibliotekarer og 4. års allmennlærerstudenter.

- Flertallet av studentene er kvinner, men aldersspredningen er stor - fra 25 år opp til 60, sier Tallaksen Rafste.

Fra UiAs side legges det vekt på tett oppfølging av den enkelte student og rask tilbakemelding på innsendte oppgaver og spørsmål.

- Sist, men ikke minst, er det viktig med tydelig veiledning, understreker Tallaksen Rafste.

Kollegaveiledning er derfor også et sentralt element i studiet.

Studiet i skolebibliotekkunnskap er langt fra nytt. – Den første modulen ble startet opp i 1985, og har altså feiret 20-årsjubileum med god margin.

- Det at studiet har bestått og stadig utviklet seg videre, tyder på at det dekker et viktig behov, sier Tallaksen Rafste.

På spørsmål om planer og ønsker for den videre utvikling, sier Tallaksen Rafste at det er ønskelig å kunne satse mer på team-arbeid og å ta i bruk stadig mer avansert teknologi, i tråd med utviklingen ellers.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

13

Fire norske «mega-tilbydere» på europeisk nivå AV DAGLIG LEDER TORHILD SLÅTTO, NFF Vi skrev om det europeiske prosjektet MegaTrends i fjorårets Forum for fjernundervisning. Nå er prosjektresultatene kommet. Det foreligger fire store rapporter, med mye spennende lesestoff.

En av konklusjonene i prosjektet er flatterende for norsk fjernundervisningsmiljø: Norge har det bredeste nettbaserte studietilbudet i hele Europa i forhold til innbyggertallet. Og antall studenter øker stadig.

Enkelte tilbydere, som for eksempel BI Nettstudier, melder om cirka 15 prosent økning fra i fjor, andre har enda høyere tall på enkelte fag.

26 tilbydere presentert I den ene MegaTrends-rapporten (Megaproviders of e-learning in Europe), er det en grundig gjennomgang av 26 e-læringsinstitusjoner fra elleve land i Europa. De oppfyller kriteriene som prosjektet har satt for betegnelsen ”mega-tilbyder”.

De fire norske som er kommet med i ”mega-klubben” er NKI Fjernundervisning (nr 12 på lista), BI Nettstudier (nr 16), Høgskolen i Sør-Trøndelag (nr 23) og NKS (nr 24).

En av de andre rapportene fra prosjektet, E-learning initiatives that did not reach targeted goals, presenterer studier av ni prestisjetunge, europeiske e-læringsinitiativ som ikke har nådd sine mål. Næringslivets Kompetansenett (NKN), IT Fornebu Knowation og Bedriftsuniversitetet er norske initiativ som er presentert. I denne rapporten fokuseres det på hva som gjorde at initiativene ikke førte fram. Mye nyttig lærdom!

Trender og utvikling MegaTrends-prosjektet, som har vært koordinert av NKI Fjernundervisning, konkluderer også med at de norske tilbyderne har plukket opp de nye trendene. Det er gjort mye godt utviklingsarbeid. Noen av de fremste digitale læringsmetodene er tatt i bruk for at folk kan studere der de bor.

Studentene oppnår nøyaktig de samme gradene som de ville ha gjort om de satt på skolebenken eller i auditoriet.

Torstein Rekkedal og Morten Flate Paulsen, NKI har vært prosjektkoordinatorer for prosjektet.

Vi har spurt Morten Flate Paulsen om hans inntrykk av konklusjonene fra MegaTrends, og hvilke forklaringer som kan ligge til grunn for resultatene.

- Etter å ha gått grundig inn i dette stoffet, hva tror du er årsaken til at Norge markerer seg så positivt i e-læring/ fjernundervisning, til tross for at det er gitt beskjedent med offentlige midler til feltet?

- En av de mest interessante sidene ved analysen av de norske initiativene er at tre av de fire mega-institusjonene er private fjernundervisningsinstitusjoner.

Samtidig har politikere og offentlige institusjoner vært sterkt inne i mange av de mislykkede europeiske initiativene. Man kan derfor stille spørsmål om det hadde

vært klokt av norske myndigheter å støtte sterkere opp om de private initiativene som har klart å utvikle gode og bærekraftige tilbud med svært begrenset økonomisk støtte fra det offentlige, sier prosjektleder Morten Flate Paulsen til Forum for fjernundervisning.

- Hvordan kan norske tilbydere bruke prosjektresultatene i videre arbeid?

- Den fjerde prosjektrapporten som publiseres i november vil inneholde en liste med over 30 konkrete anbefalinger som er basert på erfaringene fra både de vellykkede mega-institusjonene og de mislykkede initiativene. Vi håper at disse anbefalingene kan bidra til å gjøre flere nettbaserte utdanningstilbud gode, kostnadseffektive og bærekraftige i framtiden.

Rapportene kan anbefales. Her er både mye faktastoff og interessante vurderinger omkring elæring. Rapportene kan lastes ned fra prosjektets nettsider: http://www.nettskolen.com/ in_english/megatrends/ Det står også mer om prosjektet på NFFs nettsted, under Europahjørnet: www.nade-nff.no/europahjørnet

Prosjektkoordinator Morten Flate Paulsen.

«En av de mest interessante sidene ved analysen av de norske initiativene, er at tre av de fire megainstitusjonene er private fjernundervisningsinstitusjoner.».

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

14 Høgskolen i Oslo

Kunnskap for et helt liv Av seniorrådgiver ANDRÉ ALFREDSEN, Høgskolen i Oslo Med over 150 videreutdanningstilbud, snart 20 masterstudier og et mangfoldig kurstilbud og skreddersydde kursløsninger for arbeidslivet, har Høgskolen i Oslo et av landets største etterog videreutdanningstilbud.

Strategiplanforslaget for HiO 2008-2011 viderefører visjonen ”kunnskap for et helt liv”.

I dette ligger at studentene, i tillegg til oppdatert kunnskap, får verktøy og metoder for å fortsette å lære, blant annet ved måten læringsprosessen er organisert på.

Flere av høgskolens utdanningstilbud er HiO alene om å tilby i Norge.

Hoveddelen av studietilbudene er profesjonsutdanninger, der teoriundervisning og praksisstudier er knyttet nært sammen. HiO har over tid bygget opp og utviklet studier av profesjonsutdanninger, pedagogisk utviklingsarbeid og flerkulturelt arbeid som spesielle innsatsområder. Det er på alle disse områdene etablert egne sentra ved HiO: Senter for profesjonsstudier (SPS) og Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

I 2006 hadde HiO rekordhøyt antall registrerte kursdeltakere med 16 120 personer som tilsvarer 106,7 studentårsverk. HiO har i flere år vært den statlige U/H-institusjonen som har hatt størst volum på etterutdanningskurs og samtidig hatt flest registrerte enkeltdeltakere pr år. Det finnes pr. i dag ikke en samlet nasjonal oversikt over antall studenter pr år registrert på videreutdanningstilbud, men av HiOs 11 738 registrerte studenter i 2006 var 2 457 av disse i aldersgruppen fra og med 31 til og med 45 år, og 777 var 45 år eller eldre.

Organisering av EVU Høgskolen i Oslos etter- og videreutdanningsvirksomhet er organisert med en sentralt koordinerende funksjon tillagt sentraladministrasjonen og egne EVUenheter ved avdelingene. Gjennom dette tilbyr avdelingene etter- og videreutdanning innen sine fagområder.

Mange av tilbudene er organisert slik at det er mulig å studere på deltid.

Digital kompetanse for skoleverket Flere av HiOs avdelinger tilrettelegger ulike tilbud innen digital kompetanse.

Avdeling for lærerutdanning, ved Lærerutdanningens etterutdanning og oppdragsenhet (LEO) og Avdeling for estetiske fags EVU enhet (EVU-EST) tilbyr kurs for grunn- og videregående skoler i digital kompetanse knyttet til kunnskapsløftet.

Fjernundervisningstilbud ved HiO HiO har i dag 14 fleksible utdanningstilbud som er organisert som nettbaserte fjernstudier. Det er Avdeling for Journalistikk-, bibliotek og informasjonsfag (JBI) som har flest slike tilbud.

Avdelingen har dessuten en egen koordinator for utvikling av nettbaserte studier, og har gjennom flere år samarbeidet med NKS om fjernundervisningstilbud innen Journalistikk. Videre har avdeling for Lærerutdanning (LU), Avdeling for estetiske fag (EST) og Avdeling for helsefag (HF) og de andre avdelingene og sentrene har vært aktive innen utvikling av fjernundervisningstilbud.

Læring på arbeidsplassen HiO har deltatt i samarbeidsprosjekter med blant annet bydel Grünerløkka om ”læring i hverdagen”. Nylig lanserte HiO landets første arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanning som retter seg direkte mot barnehageansatte med minoritetsbakgrunn som ønsker å utdanne seg til førskolelærere. Studiet er et samarbeid med Oslo kommune, og mesteparten av studiet foregår på egen arbeidsplass ved siden av samlinger på Høgskolen.

Velkommen til www.hio.no om du vil vite mer om vår høgskole og om de enkelte studietilbud.

Fjernundervisningstilbud fra HiO omfatter blant annet: • Filosofi med barn • Barnehagepedagogikk – for søkere med treårig pedagogisk utdanning • Matematikk 1 – nettbasert • Årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap – fjernundervisning • Fortellende journalistikk, 10 studiepoeng • Featurejournalistikk - i samarbeid med NKS • Innføring i bibliotekkunnskap – fjernundervisning • Journalistikk på nettet – i samarbeid med NKS • Kulturjournalistikk – i samarbeid med NKS • Videreutdanning i CT (computed tomography)

Fakta om Høgskolen i Oslo Fakta om Høgskolen i Oslo • Om lag 11 000 studenter • 1 100 tilsatte • 7 avdelinger med 36 grunnutdanninger på bachelornivå • Nesten 20 masterstudier • Doktorgradsprogram for profesjonsstudier • Eget program for førstelektorkvalifisering • 150 videreutdanningstilbud • Landets største utvalg av profesjonsutdanninger • Norges fjerde største statlige utdanningsinstitusjon

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

15

Digital historiefortelling – et år etter?

Foto: Erik Stewart.

Av høgskolelektor GRETE JAMISSEN, Høgskolen i Oslo

Web 2? – har det noe med læring å gjøre?

NFF-konferansen i 2006 hadde mange innslag rundt Web 2.0.

Et av dem var presentasjonen av digital historiefortelling fra Høgskolen i Oslo (HiO) og firmaet Jazzmontør. Web 2.0 er ikke, som stadig flere av oss beskjemmet innrømmer at vi trodde, et nytt programkonsept.

Det handler rett og slett om et paradigmeskifte i forhold til internett som vi tror vil få stor betydning også for fleksibel læring – kort sagt skrittet ”fra å laste ned til å laste opp”. For meg som er pedagog stemmer dette godt med et annet kjent paradigmeskift – ”fra undervisning til læring”.

Det begynte med formidling, og med et ønske om å finne en uttrykksform for forskningsformidling, med lavere terskel i forhold til omverdenen. En av høyskolens forskere hadde funnet opp en måte å framstille silisium til solcellepaneler som kunne redusere produktkostnadene betraktelig. I forberedelsene til en forretningsplankonkurranse, ønsket han bistand til å lage en slagkraftig presentasjon. Med hjelp fra eksterne samarbeidspartnere, ble dette

HiOs første digitale historiefortelling.

Da vi fikk høre om Center for Digital Storytelling (CDS) i San Francisco og deres workshoper, startet utviklingen av HiOs workshopmodell, som vi med små justeringer har holdt fast ved, og som vi fortsatt tilbyr egne ansatte og eksterne enkeltpersoner og grupper. Dette arbeidet er resultat av et partnerskap mellom HiO og firmaet Jazzmontør.

- og handler nå i tillegg både om læring og utviklingsarbeid Etter et par piloter, der en del av høyskolens seniorer fikk anledning til å fortelle om egne faglige kjernekompetanser, ble det arrangert en workshop for Høgskolen i Akershus (HiAk) og HiO knyttet til utvikling av innhold til serumserum.no, en informasjons- og kommunikasjonsportal som var et samarbeidsprosjekt mellom de to høyskolene. På denne workshopen skjedde det to hendelser som fikk betydning for den videre utviklingen. Vi så hvordan arbeidet med å forenkle og finne kjerneinnholdet i komplekse faglig prosjekter medførte en interessant læringsprosess, og vi så at medarbeidere som kjente hverandre godt oppdaget nye sider hos hverandre. Dette ble bakgrunnen for at HiO satser på å utvikle erfaringsbasert kunnskap om muligheter og utfordringer ved bruk av digital historiefortelling i en rekke sammenhenger.

Siden starten har deltakere i forskjellige sammenhenger produsert over 200 ”filmer”. Høgskolen har bevilget strategiog FoU-midler til utprøving og systematisk evaluering, og vi begynner å få erfaring med både hvilke kvaliteter som kjennetegner de historiene som berører, og hvilke utfordringer vi står overfor når vi utfordrer sjangeren Digital Storytelling. Noen av våre prosjekter har fokus ganske langt unna den opprinnelige personlige historien.

Studenter veileder studenter – læring i et sosiokulturelt perspektiv I en tverrfaglig modul i International Public Health (IPH) ønsket lærerne på avdeling for Helsefag at studentene i

sammenheng med prosjektarbeidet, skulle bli bevisst hvordan de kunne dele kunnskapen med relevante grupper, også som et ledd i innsalg av prosjektideer. Dette ble starten på en satsing der studentene på Medier og kommunikasjon (MOK) under veiledning fra Jazzmontør produserte egne digitale historier samtidig som de, som en forberedelse til å veilede, reflekterte over de utfordringene de støtte på. Etter en kort introduksjon fikk så IPH-studentene veiledning fra MOK i en prosess som besto både i å bearbeide historie og idé og å produsere en digital historie om prosjektet sitt.

Helhetlig master i folkehelsevitenskap – forskersamarbeid i utviklingsarbeid Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og HiO har sammen utviklet en master i folkehelsevitenskap, der de har ambisjoner om å framstå som tverrfaglig helhet overfor studentene. Som et ledd i utviklingsarbeidet, har forskere fra begge institusjoner, med assistanse fra Jazzmontør og studenter, produsert seks faglig-personlige historier om sitt eget fag i forhold til folkehelse. Det ble seks flotte historier som kan brukes i undervisningen, og som formidling til omverden. Og ikke minst ble det en spennende prosess, der forskerne fikk ny innsikt i de andres faglige bidrag og forståelse.

Vi støtte forresten på en utfordring i forhold til Web 2.0-konseptet. Forskerne har hørt alle skrekkhistoriene om at ting du laster opp kommer på avveie og blir misbrukt, og derfor har vi ennå ikke funnet noen løsning som gjør at filmene kommer ut på UMB’s åpne nettsider. Dette var et av målene i forhold til formidlingsperspektivet.

Fem studiepoengs modul – første gang våren 2008 som tilbys studenter OG eksterne. Vi har sett at det gir en god energi å blande voksne som har et lengre levd liv, og noen ganger litt vegring for IKT, med unge studenter som rett og slett er litt omvendt.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

16 Innovativ bruk av LMS AV FØRSTELEKTOR KRISTIN HOLTE HAUG, HØGSKOLEN I OSLO Gruppen som redskap for læring Prosjektet er koblet opp mot eksamensoppgaven Gruppen som redskap for læring, som førskolelærerstudentene gjennomfører i løpet av studiets fem første uker.

Fagplanens mål for oppgaven er at studentene skal skaffe seg erfaringer med grupper som redskap for læring, samt å få erfaring med IKT og Fronter som læringsverktøy/-plattform. I læringsaktivitetene bindes faglig innhold og arbeids- og vurderingsformer tett sammen. Man ønsker at studentene i arbeidet med oppgaven skal oppdage seg selv og medstudentene som betydningsfulle læringsressurser.

Høgskolen i Oslos prosjekt Medstudentrespons og studenters kriterieutvikling innenfor lærestøttesystemet Fronter, er et delprosjekt i GOLEM-prosjektet og et pågående FoU-arbeid . GOLEM står for “Generating student learning using an Online Learning Environment as a Medium”. Prosjektet støttes av Norgesuniversitetet, og har som mål å skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av lærestøttesystemer (LMS) i en pedagogisk sammenheng.

Innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer Delprosjektets mål er todelt: For det første søkes kunnskap om hvordan studenters utvikling av kriterier og medstudentrespons kan inngå som sentrale elementer i førskolelærerstudentenes læring. Man vil også se på hvilken betydning læringsformer hvor studenter inngår som aktive deltakere i egen læreprosess, har for utvikling av læringspotensialet. Prosjektet skal også frambringe kunnskap om hvordan studenter benytter LMSet Fronter når studentaktive læringsformer tas i bruk. Implisitt ligger utvikling av metode for hvordan studentene kan arbeide optimalt med kriterieutvikling og medstudentrespons innenfor et LMS.

Eksamensoppgaven består av tre separate, men gjensidig avhengige deler: 1) Først utvikler studentene i grupper på fem-seks et samtekstdokument ved å benytte funksjonen Fronterdokument med flere forfattere. I denne delen skriver studentene seg inn i dokumentet med de kriterier det enkelte gruppemedlem finner relevant å bidra med. Gjennom en skriftlig diskusjon må studentgruppen bli enig om tre kriterier som skal gjelde for det faglige innholdet i et individuelt fagnotat (del 2). I del 1 får studentene trent på å samarbeide i gruppe.

De må ta stilling til de kriterieforslag som medlemmene legger fram, og i og med at den enkelte gruppe skal ha kun tre kriterier, må de forhandle om hvilke kriterier som skal benyttes.

2) Oppgavens andre del, skriving av et fagnotat på 1200 ord, er en individuell besvarelse med utgangspunkt i egne erfaringer og henvisninger til faglitteraturen, knyttet til følgende spørsmål: ”Hvordan kan du bidra til læring i gruppen og hvordan kan gruppen bidra til læring for deg?” Notatet skal utformes i tråd med de kriterier gruppen kom fram til i del 1. I tillegg må studentene forholde seg til to utdanningsstyrte kriterier: Fagnotatet skal inneholde minst en relevant faglig kilde og litteraturliste skal legges ved. Fagnotatet lastes opp i LMSet til gjennomlesning for gruppemedlemmene. Studentene i den enkelte gruppe fordeler oppgaver og velger selv hvem som skal gi respons til hvem. Gruppen er imidlertid ansvarlig for at alle gruppemedlemmene/oppgavene får minst én respons.

3) I del tre tar studentene i bruk Fronters Forum til å diskutere og gi medstudentrespons til hverandres fagnotat.

Responsene skal ta utgangspunkt i de tre kriteriene studentene utviklet i første del, samt de to utdanningsstyrte kriterier. Hensikten med responsen er todelt: Primært skal den hjelpe mottageren til å forbedre sin tekst, men den skal også bidra til at den som gir responsen får et mer kritisk blikk på egen tekst. Ved å lese igjennom og skulle gi en vurdering av den andres tekst må studenten ikke bare sette seg inn i medstudentens tekst og angi forbedringspotensialet i denne, men anspores også til å sette sin egen tekst i perspektiv. I siste del veksler altså studenten mellom å være i en typisk studentrolle, der en mottar vurdering på eget arbeid, og en lærerrolle, der vurdering av en students tekst inngår. Økt studentengasjement De foreløpige konklusjoner viser at studentene legger for dagen stor entusiasme, vilje og evne til å gjennomføre nye, og til dels kompliserte, studieoppgaver, som å lage kriterier for egen faglig produksjon og å gi skriftlig medstudentrespons innenfor et LMS. Ved å tilrettelegge for denne læringsaktiviteten mener jeg å se at studentenes engasjement øker, både i forhold til eget og andres studiearbeid, og en stor andel av de spurte studentene gir uttrykk for at den aktive studentrollen som eksamensoppgaven legger opp til, virker positivt inn på deres læring. Prosjekterfaringene viser også at det er nødvendig å sette av tid og ressurser til slike læringsformer.

Det betyr blant annet at disse læringsformene må komme istedenfor, ikke i tillegg til alt vi allerede gjør i høyere utdanning. Det kan paradoksalt nok virke som om jo mer frihet vi gir studentene, jo større grad av veiledning og andre former for ”stillasbygging” er nødvendig. Jeg vil til slutt understreke betydningen av å sette læringsformer på utdanningsprogrammets dagsorden.

Uten at slike læringsformer som dette blir synliggjort i fag-/studieplaner og i timeplaner, kan implementeringen bli vanskelig.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

17

Pedagogisk fornyelse – bra for både studenter og lærere viser Fokuskurs-prosjektet på BI AV STUDIESJEF KJERSTI P. HATLEVOLL, HANDELSHØYSKOLEN BI Et godt støtteapparat som kan ta seg av det tekniske, koblet med gode pedagogisk-tekniske diskusjonspartnere. - Dette er viktige suksessfaktorer for å lykkes med fornyelse av nettkurs ved BI Nettstudier.

Evaluering Evalueringen etter kursgjennomføringene våren 2007 viste for alle tre kurs at et stort flertall av deltakerne hadde brukt videoene eller e-læringsmodulene, og at læringsutbyttet var stort. Videre mente de aller fleste at videoene og e-læringsmodulene var viktige for kursutbyttet totalt sett. - I kurset i markedsføring mente f eks hele 89 % at læringsutbyttet av videoene var godt eller svært godt, og 83 % mente at videoene var viktige for utbyttet av kurset totalt.

Hvordan kan vi støtte nettlærerne våre, slik at de får tatt noen større pedagogiske ”utviklingsløft” parallelt med det daglige nettlærerarbeidet? Det var spørsmålet vi stilte oss ved BI Nettstudier før vi satte i gang prosjekt Fokuskurs.

Knapphet på tid, kombinert med en viss brukerterskel i forhold til å ta i bruk nye elektroniske verktøy, kan lett føre til at utviklingsarbeid blir nedprioritert. Målet med Fokuskursprosjektet var å skape pedagogisk fornyelse i noen kurs, slik at de kan fungere som inspirasjon for de øvrige nettlærerne.

En utviklingsgruppe ved BI Nettstudier har riktignok både pedagogiske og tekniske ressurser, men det er ikke kapasitet til å jobbe like intensivt med alle enkeltkurs og lærere. Isteden arrangeres årlige pedagogiske seminarer og felles workshops når vi innfører nye verktøy.

Produksjon av nye læringselementer overlates dermed i stor grad til den enkelte nettlærer.

I prosjekt Fokuskurs valgte vi å bruke utviklingsgruppen til å jobbe en-til-en med et begrenset antall nettlærere og kurs i en avgrenset periode. I fellesskap kom vi frem til hva som kunne være pedagogisk hensiktsmessig, basert på de tekniske mulighetene vi hadde til rådighet. Nettlæreren fikk på denne måten både en sparringspartner og i tillegg teknisk hjelp til produksjon av elektroniske læringselementer.

For øvrig fikk vi flere nyttige tilbakemeldinger som vi tar med oss i det videre utviklingsarbeidet, for både å forbedre kvaliteten og forenkle bruken av modulene og videoene.

Kriterier for utvelgelse av kurs Vi valgte ut ett kurs innenfor hvert av fagområdene markedsføring, organisasjon og ledelse og juss.

Utvelgelseskriteriene var basert på at flest mulig studenter skulle få glede av fornyelsen.

Pedagogiske videoer I markedsføring valgte læreren å produsere sju pedagogiske videoer med ”green screen”, det vil si korte videoer med faglige highlights, presentasjon av hvert emne og presisering av vanskelig/viktig stoff.

I Organisasjon og ledelse ble det produsert to videoer av ca. ½ times varighet med gjennomgang av sentralt fagstoff.

Selvgående moduler med tekst, illustrasjoner, lenker og oppgaver I jusskurset valgte nettlærer å lage sju selvgående e-læringsmoduler i verktøyet Mohive. Hver modul inneholder tekst, illustrasjoner, lenker til aktuelle ressurser og et sett med flervalgsoppgaver.

Nettlærerne som deltok i prosjektet gav uttrykk for at de var fornøyde med oppfølgingen de fikk. Terskelen for å tenke nytt ble lavere når man hadde en fast diskusjonspartner og BI Nettstudier kunne ta seg av det produksjonstekniske. Nytt fagstoff kom dermed raskere ut til studentene.

Nye fokuskurs i gang Vi er godt i gang med produksjon og publisering av nytt materiale i fire nye fokuskurs. I tillegg til å gi et løft på flere av BI Nettstudiers kurs, håper vi med Fokuskursprosjektet å inspirere også andre lærere ved Handelshøyskolen BI til å prøve ut bruk av digitale læringsressurser i undervisningen, ikke bare for nettstudentene, men også for campusstudentene.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

18

En kunnskapsnasjon er avhengig av fleksibilitet og fjernundervisning AV TORHILD SLÅTTO, daglig leder, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Ein sterk kunnskapsnasjon må byggje på eit utdanningssystem som gjer det mogleg for kvar enkelt å få livslang læring, og som medverkar til at samfunnet får den kompetansen som er naudsynt for framtidig velstand og verdiskaping.

Dette er tungtveiende ord, direkte sakset fra statsbudsjettdokumentet for 2008.

Det norske utdanningssystemet er mangfoldig, selv om det er blitt stadig mer strømlinjeformet de seinere årene.

Det er ryddet og sortert, ikke minst på mellomnivåene, hvor det for eksempel settes klare skiller mellom videregående og fagskoleutdanning. Videregående skole er springbrettet til å gå videre enten på fagskoleutdanning eller høgere utdanning. Strømlinjeformingen passer ikke alltid like godt for den livslange læringen etter 30-årsalderen. Da kommer gjerne det fleksible elementet sterkere inn. En trenger utdanningstilbud som kan tilpasses familie, jobb, helse og livssituasjon totalt sett. De raske samfunnsendringene gir store endringer i etterspørsel etter kompetanse, og det krever også fleksibilitet i utdanningstilbudene.

Godt nytt for voksne Det er godt nytt for voksne i statsbudsjettforslaget: Regjeringa går inn for eit kunnskapsløft for vaksne. Målet er å gjere det mogleg for alle å skaffe seg grunnleggjande kunnskap og kompetanse… … For at kvar einskild skal kunne utvikle seg gjennom heile livet, er det naudsynt med opplæringstilbod som er tilpassa den

einskilde sine behov og føresetnader for læring. ... Det er særleg når utdanningstilboda synest relevante og ein praktisk kan foreine dei med jobb og familieliv, at den einskilde har høve og er motivert til å delta.

åpnet døra inn til høgskolestudier.

- Jeg takker NKI for å ha gitt meg det nødvendige verktøyet for å skape min nye og spennende hverdag, sier student Johanne Bertling.

Teksten er klar: Det skal satses på voksne, og den enkelte voksne skal få fleksible tilbud som rent praktisk går sammen med familie og jobb. Her kommer fjernundervisning og lokale, desentraliserte og fleksible tilbud inn som redningsplanken for den etablerte voksne.

En redningsplanke som et reelt alternativ som tusener har benyttet seg av gjennom årene. Statistisk sentralbyrås statistikk forteller at det faktisk var 21000 voksne som fullførte fjernundervisningsstudier ved de offentlig godkjente fjernundervisningsskolene i fjor.

Det var en liten overvekt av kvinner, og kvinnene valgte først og fremst samfunnsfag og IKT-fag. Helsefag kom på tredjeplass. Hos mennene var det samferdsel og kommunikasjon som hadde flest kursdeltakere, med organisasjon og ledelse på en god andreplass.

Bestiller utdanning på nettet Nitti prosent av de som i dag melder seg til kurs og studier ved de største fjernundervisningsskolene melder seg på via nettet. I stadig økende takt går kommunikasjonen mellom elever og lærere over på elektroniske medier. Digitale læringsressurser blir stadig mer avanserte, og fungerer godt side om side med bøkene. Denne utviklingen har gått over tjue år. NKI Nettskolen, som var blant de første i Norge til å prøve ut nettet i undervisningen, feirer nå 20 år.

Digitale verktøy trekkes inn i fjernundervisningen på alle fronter. Det siste nye ved Nettskolen er å bruke nettbaserte studieadministrative system til å bistå elever med å finne medstudenter som de kan samhandle med, enten på nett eller ved å møtes fysisk.

Alternativ også for unge Andelen av yngre fjernstudenter vokser.

Det er unge som tar et utenlandsopphold, er på reise, som velger jobb framfor å sitte på skolebenken, som tar privatisteksamener, eller tar ekstra fag for å komme inn på bestemte studier.

Nettstudier gjør det fleksibelt. De tar studiene med døgnet rundt, eller verden rundt - og læreren er der hele tida.

28-årige Johanne Bertling forteller at hun tok fatt i egen utdanningssituasjon etter å ha jobbet flere år. Hun tok studiekompetansefagene ved NKI, og dette

Hvem trenger fjernundervisning?

Alle aldersgrupper synes å ha behov for fleksible tilbud, helt fra skolebarn til godt voksne masterstudenter.

Globalskolen hos Norsk Nettskole i Volda gir undervisning til norske barn i utlandet, og knytter dem opp mot klasser i Norge – over nett.

Verkstedsbetjenter ved fengslene kan ta et timåneders fjernundervisningskurs på arbeidsstedet, kombinert med oppfølging fra veileder ved Kriminalomsorgens skolesenter. En dag i uka settes av til studier. Voksne som vil bli agronomer kan få kombinerte tilbud med fjernundervisning og dager på en naturFortsettelse på neste side

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING – 2007

19 bruksskole. Journaliststudenten får undervisning ved NKS. Desentralisert tilbud i sjukepleierutdanning, vernepleierutdanning. Spekteret er bredt.

Pedagogikken går utenpå teknologien For noen år siden trodde mange at IKT skulle skape en læringsrevolusjon.

Besnærende e-læringsopplegg på datamaskinen skulle gjøre læring til en lek.

Men det ble kanskje mer en flopp enn suksess. Fjernundervisningstradisjonen har alltid lagt opp til at pedagogikken skal gå utenpå teknologien. Verktøyene endrer seg, men den pedagogiske tilretteleggingen er alltid viktigst. Den lærende skal ha et pedagogisk gjennomarbeidet tilbud, med en dyktig lærer der ute, som kommenterer, støtter og motiverer. Dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi har fornyet og beriket fjernundervisning og på noen måter økt fleksibiliteten og aktualiteten.

Læringsstoffet kan framstilles på måter som supplerer og kanskje erstatter presentasjon på papir. Framfor alt kan læringsstoffet hele tida ajourføres og holdes aktuelt.

Et gigantisk samarbeidsverksted?

I dag er fjernundervisningsmiljøer opptatt av hvordan de nye samarbeids-

En tillitserklæring Det norske fjernundervisningsmiljøet har uten tvil mye å bidra med, og det er derfor viktig å gi det levelige vilkår. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget sa følgende da de behandlet budsjettet for 2007: Komiteen vil påpeke at fjernundervisning har lange tradisjoner i Norge og at de frittstående institusjonene har gitt vesentlige bidrag når det gjelder å gi et bredt undervisningstilbud og å ta i bruk teknologi i opplæringsarbeidet. I dag er mange studier tilgjengelig på nett. Det gir enkeltmennesker i alle deler av landet muligheter til å kunne studere til de tider og i det tempo som passer for dem.

Dette er en tillitserklæring fra Stortinges utdanningspolitikere. I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 11,9 millioner kroner til fjernundervisning, et beløp på samme nivå som i 2007, og et beløp som er mer enn halvert i forhold til bevilgningen i 2002. Med de klare kompetansebehovene på den ene siden og kravet til fleksibilitet på den andre, er det grunn til å håpe på økende bevilgninger til fjernundervisning i årene som kommer.

verktøyene kan utnyttes pedagogisk for å styrke læringsprosessen. Nettet som har vært en gigantisk informasjonskilde, kan komme til å bli et like gigantisk samarbeidsverksted.

vende, og for utdanningstilbydere er det viktig å holde i den røde pedagogiske tråden, og vurdere nye verktøy i lys av pedagogikken.

Fjernundervisningstilbyderne har en solid plattform å stå på.

Den teknologiske hverdagen er kre-

Nordisk mini-symposium om Web 2.0 Det nordiske nettverket for fjernundervisning, DISTANS, vil diskutere erfaringer med bruk av såkalte Web 2.0verktøy i undervisningen. Tirsdag 4. mars blir det et mini-symposium på Telenor, Fornebu. Programmet er enkelt – og spennende: Hvert land stiller med en innleder som gjør rede for erfaringer med utprøving og bruk av ulike samarbeids- og delingsverktøy i fleksible utdanningsopplegg. Her i landet har vi en rekke pedagoger som prøver ut de nye verktøyene. Se artikkel om Web 2.0-forsøk i dette nummeret av Forum for fjernundervisning, fra Høgskolen i Østfold.

NFF er praktisk arrangør av minisymposiet. Påmelding fra 15. januar 2008 på www.nade-nff.no http://www.nade-nff.no/

Hrobjartur Arnason og Sigrun Kristin Magnusdottir under et studiebesøk på Eidsvold Industrier, da DISTANS-nettverket hadde møte i Oslo.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk. www.nade-nff.no nade@nade-nff.no Post og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81

Styret i NFF

Medlemmer i NFF

Svein Qvist-Eriksen, leder NKI Fjernundervisning Frode Arntsen, nestleder NTNU Videre Dagny Blom NKS Nettstudier Per Erik Jevne Norges Byggskole Arne Breistein Universitetet i Agder Ann Kristin Nyborg, varamedlem Rembra Kompetanse Jennifer Akselsen, varamedlem Universitetet i Oslo

Aftenskolen Region 1 www.aftenskolen.no/trondheim BI Forsikring www.bi.no/forsikring BI Bank og finans www.bi.no/bank BI Nettstudier www.bi.no/nettstudier EDUNOR AS www.edunor.no FB Fjernundervisning www.fb.no Høgskolen i Bergen www.hib.no Høgskolen i Bodø www.hibo.no Høgskolen i Lillehammer, SELL www.hil.no Høgskolen i Oslo www.hio.no Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no Industriskolen www.industriskolen.no KRUS www.krus.no Luftfartsskolen www.luftfartsskolen.no Natur og næring fjernundervisning www.bsfstudie.no NKI Fjernundervisning www.nki.no NKS Nettstudier www.nks.no Norges Byggskole www.byggskolen.no Norsk Nettskole AS www.norsknettskole.no Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet NTNU www.videre.ntnu.no Opplæringskonsult AS - OPKInstituttet www.opkinstituttet.no Rembra Fjernundervisning www.rembra.no Studiesenteret.no www.studiesenteret.no Universitetet i Agder www.uia.no Universitetet i Bergen - SEVU www.uib.no/sevu Universitetet i Oslo www.uio.no Voksenopplæringen i Forsvaret www.mil.no/felles/vo/start Voksenopplæringsforbundet www.vofo.no Personlige medlemmer

Kvalitetsutvalget Toril Eikaas Eide, leder Universitetet i Bergen, SEVU Mari Engdal FB Fjernundervisning Ida M. Knudsen Høgskolen i Bergen Hans Øystein Skauerud NKS Nettstudier Anne B. Swanberg Handelshøyskolen BI Kjell Thorstensen NKI Fjernundervisning Torhild Slåtto, sekretær for utvalget NFF

Beregningsutvalget Dagny Blom, leder NKS Nettstudier Einar Gaarder NKI Fjernundervisning Monika Remme Opplæringskonsult AS – OPK-Instituttet Øyvind Ramvi BI Bank og finans/BI Forsikring Jan Skyrudsmoen Norges Byggskole Petter Kjendlie, sekretær for utvalget NFF

BEREGNINGSUTVALGET. Fra venstre Monica Remme, Einar Gaarder, Petter Kjendlie, Dagny Blom, Jan Skyrudsmoen og Øyvind Ramvi