Utviklingsmidler til nettskoler Fellesrapport 2013
Fleksibel utdanning Norge
FororD
3
www.fleksibelutdanning.no
Utviklingsmidler for nettskoler – rapportering
4
Utlysing
4
antall prosjekter og kroner i 2013
4
Innhold i prosjektene
5
Undervisningsløsninger – nye studietilbud
7
eksempler på undervisningsløsninger
8
eksempler – læringsressurser
9
eksempler – studentstøtte
11
eksempel – samarbeid med arbeids- og næringsliv
12
eksempel – samarbeid nettskole – høgskole
12
Undervisningsløsninger og nivå
12
Målgrupper for utviklingsarbeidet
13
Gjennomføring og måloppnåelse
14
overføringsverdi
14
evaluering
16
erfaringer med utviklingsmidler for nettskoler
16
VeDleGG 1
18
FuN 2014
Illustrasjon og design Nano design, ebba Køber
IsBN 978-82-91766-31-7
Utviklingsmidler til nettskoler kapittel 254, post 71 FELLESRAPPORT 2013
FORORD
Post 71 på kapittel 254 på statsbudsjettet inneholder utviklingsmidler for offentlig godkjente nettskoler. Formålet med midlene er «å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv», og «å videreutvikle fjernundervisning som opplæringsmetode» (§ 13 i Voksenopplæringsloven). Midlene forvaltes av Vox. Prosjektresultatene rapporteres til fellesorganet for nettskoler, Fleksibel utdanning Norge (FuN), som utarbeider en årlig fellesrapport til Vox. Tallet på offentlig godkjente nettskoler har økt de siste årene. Per mars 2014 er det 20 godkjente skoler. I 2013, som denne rapporten gjelder, fikk 16 skoler prosjektmidler. Liste over fordeling av prosjektmidler for 2013, etter skole, se vedlegg 1. Til sammen var støtten fordelt på 28 utviklingsprosjekter. Det er et omfattende utviklingsarbeid som summeres opp i denne rapporten. Blant prosjektene er utvikling av en rekke nye studietilbud med nye nettpedagogiske elementer, nye
Oslo, 24. mars 2014
Torhild Slåtto direktør Fleksibel utdanning Norge
presentasjonsformer for læringsressurser og videreutvikling av studentstøttesystemene. I 2013 var det flere skoler som jobbet med å tilpasse læringsressurser og studier til nettbrett og smarttelefoner, noe som viser seg å være et klart behov hos et flertall av nettstudentene. Et av de nyutviklede kursene er av en spesiell karakter. Det er et eksamensforberedende kurs for nettstudenter hvor en skal lære å mestre stress og prestasjonsangst. Målet er å øke mestringsevnen i eksamenssituasjonen, og dermed også i mange andre situasjoner. Nettpedagogikken er i rivende utvikling. I møtet mellom pedagogikk og teknologi oppstår innovasjoner til glede og nytte for mange. Utviklingsmidlene til nettskoler bidrar til at teknologiske nyvinninger tilpasses og tas i bruk for pedagogiske formål, noe ikke bare studenter og nettskoler har nytte av, men hele Utdannings-Norge.
FELLESRAPPORT 2013 Utviklingsmidler til nettskoler, kapittel 254, post 71 FELLESRAPPORT 2013
Utviklingsmidler for nettskoler – rapportering Med utviklingsmidlene i 2013 har støtteordningen for utviklingsarbeid i offentlig godkjente nettskoler fungert i tre år. Formål og vilkår er beskrevet i Voksenopplæringsloven og forskrift til loven.
Utlysing statstilskuddet kan ifølge § 14 i voksenopplæringsloven gå til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Utlysningsteksten fra Vox beskriver dette slik: «Utlysning av statstilskudd for 2013 under kapittel 254, post 71 til fjernundervisning statstilskuddet kan benyttes til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Med dette forstås: •
Utvikling av læringsressurser, både innhold og kommunikasjonsløsninger, i nye eller eksisterende studietilbud.
som nettskolenes fellesorgan har Fleksibel utdanning Norge (FuN) ifølge forskrift til loven ansvar for å levere en samlet rapport fra utviklingsarbeidet for hvert enkelt år. For å få en samordnet og oversiktlig rapportering fra utviklingsarbeidet i nettskolene har FuN utarbeidet et eget rapporteringsskjema som skolene benytter. Foruten å rapportere på måloppnåelse og resultater er skolene også bedt om å rapportere hva de mener gir overføringsverdi i det aktuelle prosjektet, og hvorvidt resultat av utviklingsarbeidet kan sies å ha bidratt til å oppfylle de overordnede målene for offentlig godkjente nettskoler, beskrevet i voksenopplæringsloven §13.
•
Nettpedagogikk og teknologibruk som styrker pedagogisk bruk av It-løsninger for å presentere innhold og kommunikasjon i studietilbudet.
•
organisering av nettbaserte undervisningsløsninger. Dette kan være kombinasjoner for nettbasert og stedbasert undervisning, nettbaserte løsninger i sanntid, løsninger for studentstøtte, organisering og nyutvikling av lMs, ple mv., studentadministrasjon.»
Nettskolene leverte sine sluttrapporter for utviklingsprosjektene i 2013 per 1. mars 2013. Folkeuniversitetet Nettstudier har søkt om et års utsettelse da prosjektet deres er sterkt forsinket, mens NKs Nettstudier har skrinlagt ett av sine prosjekter som ikke-gjennomførbart, og støtten er returnert.
I 2013 søkte 16 av de offentlig godkjente nettskolene om prosjektstøtte til 40 prosjekter med til sammen 28 millioner kroner. Det samlede støttebeløpet i 2013 var kr 15 169 000, og det ble fordelt på 28 prosjekter. støttebeløpene varierte fra kr 24 000 på det minste prosjektet (forprosjekt) til kr 1 500 000 på det største. Forskrift til loven sier at det ved tildeling av midler skal tas hensyn til størrelsen på studieaktiviteten ved de ulike skolene. Det er derfor et stort sprang i tilskudd fra den største til den minste skolen. De mindre skolene har for øvrig fått en større andel av tilskuddet enn størrelsen skulle tilsi.
prosjektrapportene viser både bredde og tyngde i utviklingsarbeidet. Nettskolene har brukt utviklingsmidlene godt, og de har i løpet av prosjektperioden oppnådd en rekke nyvinninger i utvikling av studietilbud, studentstøttesystemer og nye læringsressurser på mange fagområder. Det er stor variasjon i støttebeløp, også på utviklingselementer som i utgangspunktet kan synes å likne på hverandre. Naturlig nok vil store skoler ha mulighet til å legge opp til atskillig mer omfattende og dyptpløyende utviklingsprosjekter enn små skoler med liten utviklingskapasitet. FuN legger hvert år opp til møteplasser og arrangementer for erfaringsutveksling omkring utviklingsarbeidet, slik at skolene kan ha utbytte av hverandres prosjekter og inspirere hverandre til nye utviklingssatsinger. Første arrangement for erfaringsutveksling omkring 2013-prosjektene blir på et fagmøte i slutten av april 2014.
Antall prosjekter og kroner i 2013
Innhold i prosjektene I tabell 2 er prosjektene kategorisert ut fra innhold for å få mer kunnskap om hvor utviklingsinnsatsen er satt inn. Det blir en grovinndeling siden mange prosjekter hører til i flere kategorier. tabellen er satt opp på samme måte som i de tidligere fellesrapportene, slik at en kan se utviklingen i satsingsområder over tid.
Fellesrapport | 2013 | 5
prosjektene er delt inn i tre kategorier: 1 Undervisningsløsninger: omfatter utvikling av nye eller revidering av eksisterende studietilbud, med nettpedagogisk utvikling og bruk av ulike metoder og verktøy. 2 læringsressurser: omfatter utvikling av selve læringsressursene, som står sentralt i nettskolenes undervisningstilbud. Det kan være forelesninger på video, lydfil eller tekst, animasjoner, casebeskrivelser, flervalgsoppgaver og quiz-er, fagartikler osv. 3 studentstøtte og studentadministrative tiltak: omfatter utvikling av læringsplattformer, utvikling av lærerrollen og lærerverktøy, kvalitetssystemer, utvikling og forbedring av studentadministrative tiltak, både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger. prosjektene fordeler seg på de tre kategoriene, slik det er vist i tabell 1. tabellen bygger på oversikten i tabell 2. Noen av prosjektene har elementer som hører til i to av kategoriene, og dette kommer ikke detaljert fram i tabellen. Prosjektkategori:
Andel av utviklingsmidlene, i prosent, 2013
Andel av utviklingsmidlene, i prosent, 2012
Andel av utviklingsmidlene, i prosent, 2011
Undervisningsløsninger
35
47
44
læringsressurser
32
9
11
studentstøtte og studentadministrative tiltak
33
44
45
100
100
100
prosent, i alt
Tabell 1 prosentvis fordeling av 2013-midlene på de tre kategoriene, sammenliknet med tallene for 2011 og 2012. Fordelingen mellom de tre prosjektkategoriene viser en tydelig endring i 2013. Utvikling av læringsressurser tar nesten tredjeparten av midlene, mens det i 2011 og 2012 bare gikk beskjedne 11 og 9 prosent til læringsressurser. som tidligere år tar undervisningsløsninger og studentstøtte omtrent like stor andel av midlene. Denne endringen i fordeling av midlene kan være tilfeldig, men det kan også være en pekepinn om at det er stor oppmerksomhet omkring innhold og presentasjon av innhold i nettbasert undervisning. Undervisnings-løsninger
Støtte fra Vox, i kr
450 000 Norskkurs, voksne, innføringsmodul på mange språk
Læringsressurser
Støtte fra Vox, i kr
Støtte fra Studentstøtte og studentadministrative Vox, i kr tiltak
eiendomsutvikling
160 000
samhandling i kooperativ frihet; tankedelingsoppgaver. tilgang til andre studenters svar etter selv å ha svart. Deling av blogger
200 000*
90 000
Kvalitetskontroll, standard slutt-evaluering for studenter
**
– ord og uttrykk, oppslagsverk, digitalt og trykk
Korte kurs (8): spansk for adoptivforeldre, studentlappen, Manuskript mfl.
200 000*
Ikke-verbale elementer i digitale tester, tilrettelagt
Kreativ markedskommunikasjon, tekstforfatting, Kreativ skriving, Markedsføring, á 7,5 stp.
507 400
207 000 ressursbibliotek, nettbaserte kurselementer for fagopplæring, hvor elevene fritt kan hente ressurser og sette sammen egen kurspakke
661 200 Matematikk 1 og 2, naturfag og norsk etter nye fagplaner 2013, med vekt på multimedieressurser
6 | Fellesrapport | 2013
Filmer for Vg3 elektriker og Vg3 automatisering, tatt opp i et autentisk miljø
243 000
Betaling av kursavgift ** på paypal, integrert i lMs
sosial design i lærings-plattformen; personlig presentasjon, studentsamarbeid, «hva skjer»panel, oppfølging/ automatiske meldinger, ukesrapportering
796 000
alfabetiseringskurs på nett, nordsamisk,
400 000
25 leksjoner, multimedialt
oppgaver til bruk i kurs i matematikk, 1t, 1p, 2p, 2p-Y, s1, med læringsstier og forklaringsvideoer integrert
400 000
Digitale samhandlings- 470 000 plattformer med bl.a. arbeidsmetodikk for utdanningsplaner og læringsressurser i sharepoint
Digitale læringsressurser, for nordsamisk lese- og skriveopplæring
(inkludert i støtte til nettkurs)
skreddersydd lMs: didaktisk leveranse, kvalitetssikring av nettlærerinnsats og intervensjonsanalyser
1 400 000
Utvikling av mobil plattform og tilrettelegging av nettstudier på mobile enheter
1 300 000
lærings- og publiseringsverktøy på mobil læringsplattform for håndholdte enheter med app-kompetanse
600 000
Studentstøtte og administrative tiltak, samlet
4 766 000
Hudpleie, Vg3, nettkurs og med lokal lærlingplass
450 000
Nettkurs for valgkomitéarbeid i organisasjoner med video og selvtester
220 000
organisering av læringsressurser for rikere pedagogisk formidling
650 000
Nettbasert lese- og skriveopplæring, basert på Marit petersen oftedals metodikk, også på håndholdte enheter
300 000
læringspakker på app, smarttelefon
150 000
100 000 studium i fjernundervisning og undervisning med lMs, forankret hos samisk høgskole
Forprosjekt: produksjon 24 000 og distribusjon, læremidler som e-bok
eksamensforberedelseskurs i psykososialt perspektiv, med mål om å øke mestringsevnen
1 000 000
Digitale læringsressurser; metodikk for å tilføre faglige elementer i kursene, individuell studiesti
1 500 000
revidering og pedagogisk oppgradering av ni studier/kurs, lyd- og bildeforelesninger mv.
721 600
Nettbok (distribusjon, lett tilgang for studenten, kopisperre, opphavsrett mv.)
1 200 000
Forprosjekt:
(inngår i annet prosjekt)
Videoforelesninger med automatisk tilpasning til pC, nettbrett og smarttelefon
(del av annet prosjekt)
Videoer for å introdusere og aktualisere kursemnene
75 000
Læringsressurser, samlet
4 699 000
planlegge studium i nettundervisning
Undervisningsløsninger, samlet
5 010 200
Tabell 2 oversikt over utviklingsprosjekter i godkjente nettskoler, 2013. Kategoriene/kolonnene er summert hver for seg. (Ikke tatt med i tabellen: et trukket prosjekt og et utsatt.) *Dette var et samlet støttebeløp, som er fordelt med 200 000 på kursutvikling og 200 000 på studentstøttetiltak. ** Utviklet med et felles støttebeløp som er satt opp under prosjektet «samhandling i kooperativ frihet». Fellesrapport | 2013 | 7
Undervisningsløsninger – nye studietilbud Nettskolene samlet tilbyr per i dag et bredt spekter av studier, og det etterspørres jevnlig nye utdanningstilbud. Når skolene lager nye eller reviderer studietilbud, legges det som oftest inn nye nettpedagogiske virkemidler for å gjøre studiet så tilgjengelig, motiverende og utbytterikt som mulig. Med tilgang på utviklingsmidler får skolene mulighet til å legge vekt på slike nyvinninger.
Eksempler på undervisningsløsninger
Campus Nooa har utviklet en rekke kurs i samarbeid med ulike kurstilbydere, blant annet spanskkurs for adoptivforeldre. Nooa benytter sosiale medier direkte i undervisningen og satser bevisst på formidling av kurs og kursresultater i sosiale medier. Det brukes for eksempel oppgaver som skal besvares med blogginnlegg på www.campusnooa.blogspot.no. I utviklingsprosjektet 2013 er det lagt til rette for at studenter som leverer bloggoppgaver, selv bestemmer om besvarelsen skal være åpent tilgjengelig for hele verden, om den skal begrenses til Nooas studenter, eller bare være tilgjengelig for en selv og lærer. Hjelp til å komme i gang
Leseoppgave i alfabetiseringskurset i nordsamisk, utviklet av E-skuvla.
Kombinasjon av kurs og læringsressurser e-skuvla har utviklet et alfabetiseringskurs på nett i nordsamisk. Kurset er bygd opp med omfattende digitale læringsressurser, i 25 leksjoner, som også kan benyttes i andre sammenhenger og av andre aktører. Det er lagt vekt på ortografi og grammatikk i kurset. Gjøre det bra på eksamen-kurs NKI Nettstudier har utviklet et eksamensforberedende kurs for nettstudenter. Det er bygd på et psykososialt perspektiv, og studenten skal lære å mestre stress og prestasjonsangst. Målet er å øke mestringsevnen i eksamenssituasjonen, og dermed også i mange andre situasjoner. I alle kanaler
Campusonline har utviklet en innføringsmodul i norsk, med integrerte instruksjoner på mange språk. Modulen er på et helt grunnleggende nivå og dermed en hjelp til å komme i gang med norskopplæring for dem som ikke kan noe norsk fra før. opplæringsmodulen er så langt laget på engelsk, fransk, kinesisk, polsk, portugisisk, russisk, spansk og tagalog. Ytterligere seks språk er under arbeid: arabisk, latvisk, kurdisk, somali, tigrinja og tyrkisk. Behov for studier på håndholdte enheter Flere skoler har jobbet med å tilrettelegge studier på smarttelefon og nettbrett. NKI Nettstudier har gjort en spørreundersøkelse blant 800 egne studenter om behov for tilgang til studier på mobile enheter som smarttelefon og nettbrett. Hele 70 prosent svarte at de har slikt behov. NKI vil tilrettelegge for håndholdte enheter på egen plattform, mens BI bruker applikasjonen mYoutime for publisering av læringsressurser. luftfartsskolen har overtatt rettighetene til kildekoden i en tidligere utviklet app for publisering på håndholdte enheter, og har også utviklet egen appkompetanse, slik at skolen kan utvikle nye app-er etter behov. NKs vil utvikle sin læringsplattform, luvit, slik at den automatisk tilpasser seg den enheten studenten til enhver tid bruker (2014-prosjekt). luftfartsskolen prøver også ut et nytt videopubliseringsverktøy med et format som tilpasser seg skjermstørrelse automatisk, og som kan brukes på pC, nettbrett og smarttelefoner.
Eksempler – læringsressurser Ikke-verbale, digitale tester – tilrettelagt for den enkelte senter for eiendomsfag har utviklet ikke-verbale, 8 | Fellesrapport | 2013
digitale testelementer basert på relevant faglitteratur i eiendomsforvaltning. Dette er spesielt tilrettelagt for yrkesaktive studenter som lettere får fram sin kunnskap gjennom å bli testet figurativt eller numerisk enn gjennom rent tekstbaserte tester. Dyslektikere eller personer som er mer praktisk orienterte, kan få god nytte av testene. Dette er et eksempel på hvordan utviklingsmidlene brukes for «å utvikle opplæringstilbud som er tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov», slik det er formulert i Voksenopplæringsloven § 13
til oppgavene er det videoer hvor lærer forklarer og viser eksempler. akademiet har samarbeidet med programvareselskapet Kikora, som er kjent for sine digitale læremidler i matematikk. erfaringene med individuell tilpasning kan overføres til andre kurs og fag. Små læringspakker på app
Film som læringsressurs
læringsressurs til å bli klok av. Bildet er hentet fra filmen «Feilsøking i elektrisk anlegg», som er tatt opp hos Nedre romerike avløpsselskap
BI Bank og Forsikring har utviklet mobile læringspakker ved å ta i bruk en spesialutviklet applikasjon, mYoutime. BI valgte å satse på en app fordi en ville ta telefonens integrerte funksjoner i bruk. Dette gir også studentene mulighet til å forfatte egne læringspakker til seg selv og andre. på denne måten har en lagt til rette for spontan læring, hvor studenter lærer av hverandre. applikasjonen mYoutime er tilgjengelig i nettbutikkene app store og Google play og er blitt utprøvd i pilotkurset Motorvognforsikring.
IKs for Norsk Industri Nettskole. Foto: Norsk Industri Nettskole
Norsk Industri Nettskole har utviklet profesjonelle filmer som læringsressurser i Vg3 i elektrikerfaget og automatiseringsfaget. Filmene er tatt opp i et autentisk miljø i bedrifter. skuespillerne i filmene er ekte instruktører som vise ekte praksiskandidater hvordan arbeidsoppgaver skal utføres. Matematikkhjelp
BI har publisert en rekke læringspakker. en læringspakke består av en tittelside, tre innholdssider og opp til fem flervalgsspørsmål. Det rigide oppsettet krever at innholdet må være poengtert. BI betegner verktøyet som en krysning mellom twitter og e-læring. læringspakkene kommer i tillegg til det tradisjonelle pedagogiske opplegget og er tenkt å skulle fungere som støtte og ekstra motivasjon. Å bryte ned læringsaktiviteter til «mikrolæring» er en utvikling av nettstudier som flere skoler prøver ut. en positiv side ved å bruke app på mobiltelefon er brukervennligheten og tilgjengeligheten. Dødtid kan gjøres om til studietid.
Eksempler – studentstøtte
akademiet har videreutviklet flere av matematikkursene for videregående skole med tilgang til oppgaver med forklaringsvideoer. Den enkelte elev kan velge individuelt læringsløp med differensierte oppgavestier. I tilknytning
Utvikling av nettlærerrollen NKI Nettstudier har gjennomført et systematisk arbeid over tid for å utvikle nettlærerens rolle. Når skolen nå har gått over til ny læringsplattform, har det gitt mulighet til å utvide nettlærerens rolle og plass. Nettlærerens engasjement og ansvar er utvidet, fra den tradisjonelle rollen som er å gi faglig vurdering av innsendingsoppgaver, til å drive en kontinuerlig faglig aktivitet i kursets «klasserom» i læringsplattformen. NKI ønsker også å utvikle nettlærerrollen videre til å delta som forfatter av kursinnhold og eksamen. Den nye nettlærerrollen er prøvd ut i kurset Helsefagskolen som ble lansert høsten 2013. De aktuelle nettlærerne har fått Fellesrapport | 2013 | 9
utvidet engasjement og ansvar. De deltar i forfatterarbeid og driver kontinuerlig faglig aktivitet i «klasserommet». erfaringene så langt er gode. Gjennom intervensjonsanalyser for helsefagskolestudenter og nettlærere vil skolen få en nyttig evaluering av nyutviklingen. Den nye nettlærermodellen skal integreres i andre studier i løpet av 2014. Sosiale funksjoner i læringsplattformen NKs Nettstudier har videreutviklet de sosiale funksjonene i læringsplattformen, knyttet til studentsamarbeid, individuelle ukesrapporter, automatiske utsendelser/påminnelser og «learning analytics». Det er blitt utvidet funksjonalitet for studentsamarbeid, blant annet er det lettere å finne studenter som vil samarbeide, vise andre studenters samarbeidspreferanser og vise kart hvor i landet potensielle medstudenter bor. et annet eksempel på nye funksjoner er panelet «Hva skjer», som har vært en stor suksess siden det ble lansert. Det har fått flere automatiske nyheter, blant annet dukker det opp en melding når noen fullfører kurset eller har bestått alt obligatorisk arbeid i kurset. en undersøkelse viser at et stort flertall av studentene mener at «Hva skjer»-panelet er nyttig eller i det minste morsomt. Nettbok, tilgang og rettigheter I et eget nettbokprosjekt har NKI valgt å bruke adobe Content server. studentene får velge mellom papir- og e-bok i en «ett klikks»-operasjon. Når en har meldt seg på et studium, kan en følge en lenke til pensumlitteraturen til studiet. Der velger en papirbok eller e-bok. Ved valg av e-bok aktiveres en egen lenke hvor studenten får lastet ned e-bøker. Bøkene kan leses på NKIs egen e-bok-app på pC, iphone, ipad, smarttelefon, android og nettbrett. er studenten en erfaren e-bok-bruker og har installert en e-bokleser, kan denne også brukes. Det er utviklet en teknisk løsning for kopisperre på e-bøkene, og løsningen sikrer også forfattere royalty av e-boksalget.
Folk Bibelskole har hatt et forprosjekt på tilsvarende problemstillinger og har utredet hvilket e-bok-format det vil være mest gunstig å satse på, og hvordan de kan få til en produksjon og distribusjon som er kost-nytte-effektiv for en liten utdanningsinstitusjon.
Eksempel – samarbeid med arbeids- og næringsliv senter for eiendomsfag har utviklet et oppslagsverk for ord og uttrykk i eiendomsutvikling. Det utgis både i digital og papirbasert versjon. oppslagsverket benyttes som læringsressurs i studiene hos senter for eiendomsfag og vil ellers bli publisert på www.eiendomsfag.no for fri bruk. For å få fram et relevant og kvaltetssikret oppslagsverk ble det opprettet en eiendomsfaglig redaksjonskomité, med blant 10 | Fellesrapport | 2013
andre representanter fra Veidekke eiendom, selvaag Bolig og oslo areal.
Eksempel på samarbeid nettskole – høgskole NKI Nettstudier har samarbeidet med Institutt for adferdsvitenskap ved Høgskolen i oslo og akershus (Hioa) om å utvikle og ta i bruk den teoretiske modellen «interteaching». Konseptet legger til rette for interaksjon mellom nettstudent og nettlærer med mest mulig skreddersydd faglig veiledning underveis i kurs og studier. Dette arbeidet videreføres i et 2014-prosjekt.
NKI og Hioa har også samarbeidet om kartlegging av fullføringsadferd som teoretisk tema. Fagpersoner ved Hioa, Institutt for adferdsvitenskap, har utarbeidet spørreskjemaer for å måle nettstudenters oppfatning av egen mestringsevne, angst og stress før og etter eksamen. Dette har sammenheng med det nyutviklede eksamensforberedende kurset som NKI har utviklet.
Undervisningsløsninger og nivå Utvikling av undervisningsløsninger vil ofte være utvikling av nye studier eller revidering av eksisterende studietilbud. I tabell 3 er det satt opp en oversikt over de studiene/kursene det er gitt utviklingsstøtte til, fordelt på nivå. I 2013 ble det ikke gitt støtte til utvikling av nye studietilbud på fagskolenivå, mens det var mange kurs som ikke var nivåplassert. sammenliknet med 2012 har det vært en nedgang i utvikling av nye studietilbud i høyere utdanning, mens bildet for øvrig er nokså likt.
Studietilbud:
Høyere utdanning
Fagskoleutdanning
Videregående opplæring
Ikke nivåplassert
Norskkurs, pre-a1
X
Fortellervinkler
X
Manuskript, norsk og engelsk
X
Narrative angles
X
social media in education
X
spansk for adoptivforeldre
X
Cooperativ Freedom and transparency in online education
X
studentlappen
X
Kreativ markedsføring
X
studiekompetansefagene matematikk 1 og 2, naturfag og norsk
X
alfabetiseringskurs i nordsamisk
X
Hudpleier, VG3
X
Nettkurs for valgkomitéarbeid
X
pedagogisk oppgradering av eksisterende kurs
X
revidering og oppgradering av en rekke kurs
X
studium i fjernundervisning og undervisning med lMs
X
Internkurs for nettlærere, med nettstudenten i fokus
X
Kurs, eksamensforberedelse i psykososialt perspektiv
X
Tabell 3 Nivåplassering på nyutviklede studietilbud, utviklingsmidler i nettskolene, 2013.
Fellesrapport | 2013 | 11
Målgrupper for utviklingsarbeidet De fleste prosjektene retter seg mot studenter/elever, enten dagens nettstudenter eller framtidige studenter. Utvikling av studentstøtte og studentadministrative tiltak har også i mange tilfeller nettlærere/veiledere og administrativt ansatte som målgrupper. Nedenfor er det en opplisting av målgrupper som får nye eller forbedrede studietilbud, læringsressurser eller tjenester som et resultat av utviklingsprosjektene.
parallelt med daglig drift. prosjektdisiplinen synes å være svært god. Mange av prosjektene er omfattende og krever at framdriften går helt som planlagt om en skal komme i mål i tide. Uforutsett heft i framdriften har rammet noen av prosjektene, ikke minst synes sykdom hos egne ansatte eller samarbeidspartnere å gi forsinkelser. selv om prosjektene er forsinket, er de aller fleste prosjektene sluttført, eller sluttføringen er nær forestående. I ett tilfelle er det bedt om ny rapportering når prosjektet er ferdigstilt.
spesielle målgrupper for utviklingsprosjekter 2013, i tillegg til nåværende nettstudenter:
Overføringsverdi 1.
Utlendinger som vil lære norsk
2.
ansatte og andre i eiendomsbransjen
3.
ansatte i industribedrifter
4.
Høgskoleansatte
5.
Ufaglærte som vil ta fagbrev i industrifag
6.
offentlige og private bedrifter på det aktuelle fagområdet
7.
Unge voksne som mangler fag for å få studiekompetanse / spesiell studiekompetanse
8.
samer med nordsamisk som morsmål
9.
tillitsvalgte og medlemmer av valgkomité i organisasjoner
10. Finansielle rådgivere, oppgjørsmedarbeidere 11. Forsikringsrådgivere, forsikringsmeglere 12. Voksne med dårlige ferdigheter i lesing og skriving 13. personer som har falt ut av videregående skole 14. adoptivforeldre 15. sensorer, flere fag 16. Nettlærere/nettveiledere, mange fag 17. skolenes egne ansatte
Gjennomføring og måloppnåelse De fleste 2013-prosjektene har gått etter planen, og mange av skolene er dyktige til å drive gjennom utviklingsprosjekter 12 | Fellesrapport | 2013
I § 12 i forskrift til voksenopplæringsloven er det fastsatt kriterier for statstilskuddet. ett av punktene omhandler overføringsverdien for andre nettskoler og/eller samarbeidspartnere i det øvrige utdanningssystemet. skolene har rapportert hva de ser som overføringsverdi i det enkelte prosjekt. prosjektene er initiert ut fra skolens egne behov, egen organisering, kunnskaper og digitale verktøy, og resultatene vil dermed naturlig nok være mest nyttige for den aktuelle skolen. I mange tilfeller er det likevel slik at andre skoler og utdanningsinstitusjoner kan ha stor nytte av de erfaringene som er gjort. Det er derfor viktig å formidle resultater. FuN legger til rette for erfaringsutveksling og oppfordrer skolene til å presentere resultater både nasjonalt og internasjonalt. Under eDeN 2013 var det presentasjon av ett av prosjektene, og trolig blir flere resultater presentert på europeiske og nordiske konferanser og seminarer framover. I tabell 4 er det satt opp noen eksempler på overføringsverdi fra utviklingsprosjektene i 2013, sortert etter prosjektinnhold: undervisningsløsninger, læringsressurser og studentstøtte og studentadministrative tiltak.
Overføringsverdi Prosjektkategori
Overføringsverdi: teknologisk og pedagogisk utvikling
Undervisningsløsninger
Nettbasert lese- og skriveopplæring med begrepsøvinger, lyd, grafikk og video, også på håndholdte enheter (mikroleksjoner) Utvikling av nettlærerrollen, med bl.a. ansvar for kontinuerlig faglig aktivitet i lMs-«klasserommet» Utvikling av ulike løsninger for å få tilgang til nettstudier på håndholdte enheter (flere skoler)
læringsressurser
Digitalt oppslagsverk, ord og uttrykk i eiendomsutvikling, åpen søketilgang fra ulike søkemotorer --ressursbibliotek for nettbaserte kurs-elementer i fagopplæring, med selvstendig programvare som kan knyttes mot andre lMs-er
Overføringsverdi: tilgang til fleksibel og kvalitetssikret utdanning studiekompetansefag, multimedierikt, med bruk av bl.a. NDla-ressurser alfabetiseringskurs i nordsamisk. tilgang til å lære morsmålet, fleksibelt og tilrettelagt for voksne Videreutvikling av «pakken» fagbrevteori som nettkurs, videoforelesninger og lokal lærlingplass
Overføringsverdi: tilrettelagt for den enkelte Multimedierikt, slik at elevene kan velge mellom ulike læringsressurser og bruke dem som passer best Generering av individuell studiesti; (fag, videregående opplæring), testing og retesting av ferdighetsnivå Kurs i eksamensforberedelse for å øke mestringsevnen ved nettbasert eksamen (psykososialt perspektiv)
studium for studieutviklere og undervisere i nettbasert utdanning gir økt kompetanse for ansatte i nettskoler Filmer for Vg3 elektriker og Vg3 automatisering viser konkrete arbeids-oppgaver Åpningsside for studiet.og med instruktør/veileder lærling/praksiskandidat. Filmet i et autentisk miljø
Ikke-verbale, digitale testelementer basert på faglitteratur, eiendomsforvaltning. tilrettelagt for mer praktisk orienterte, dyslektikere mv.
---
---
Flere prosjekter inneholder elementer der en tilpasser læringsressurser eller hele kurs til håndholdte enheter
ressursbibliotek for nettbaserte kurselementer i fagopplæring, hvor elever kan lage sin egen kurspakke
-----Forprosjekt: Hvordan produsere og distri-buere læringsressurser i e-bokformat --læringspakker på app. Kortfattet, delt opp i små biter, «mikro-læring» som supplement. studenter kan selv lage læringspakker
Matematikkurs med læringsstier og forklaringsvideoer for individuell tilpasning --Differensierte ressurser i finans- og forsikringsfag (videoforelesninger, digitale kompendier, flervalgsoppgaver) tilpasset studentenes ulike forutsetninger
Tabell 4 Fortsetter på neste side.
Fellesrapport | 2013 | 13
studentstøtte og student- sosial design i læringsadministrative tiltak plattformen / mer studentsamarbeid --registrering og direkte tilgang via betaling på paypal --sømløs tilgang til bestilling av e-bøker i studiet, med kopisperre og sikring av opphavsrett ---
Tabell 4 eksempler på overføringsverdi i utviklingsprosjektene hos nettskolene, 2013, etter kriterier for å søke utviklingsmidler i lov om voksenopplæring, § 12 og § 13, sortert etter type utviklingsprosjekt
Evaluering erfaringer fra 2011 og 2012 viste at en i ettårige prosjekter i liten grad får tid til å evaluere prosjektet. Ikke minst gjelder dette for nye studietilbud, hvor evalueringen gjerne består i å få studentenes vurdering av kurset/studiet. studiet må settes i gang, og studentene må prøve det ut en tid før de kan evaluere. evaluering er derfor tonet ned i rapporteringsskjemaet for 2013. FuN vurderer om det bør gjennomføres egne evalueringsprosjekter fra tid til annen, hvor flere skoler og flere utviklingsprosjekter evalueres samlet en stund etter at prosjektene er gjennomført.
Erfaringer med utviklingsmidler for nettskoler ordningen med utviklingsmidler til nettskolene har nå fungert i fire år, medregnet bevilgningene for 2014. Nettskolene har tilpasset seg ordningen på en svært tilfredsstillende måte. De har fått en del merarbeid med søknadsskriving og rapportering på prosjektene sammenliknet med den gamle ordningen, hvor en fikk støtte etter omfang på studieaktivitet. oppsiden for skolene og hele miljøet er mer oppmerksomhet om utviklingsarbeid, formidling av resultater og erfaringsutveksling.
14 | Fellesrapport | 2013
Det er en utfordring for skolene at prosjektene er ettårige. Mange av prosjektene er omfattende, og det kan være krevende å gjennomføre store kursutviklinger og systemtilpasninger i løpet av så vidt kort tid, ikke minst fordi det ofte vil være flere samarbeidspartnere og leverandører involvert i utviklingsarbeidet. Med så kort tid til gjennomføring blir prosjektene sårbare for fravær i egne rekker eller hos samarbeidspartnere. FuN oppfordrer skolene til å søke forprosjektmidler det ene året for å planlegge grundig dersom det dreier seg om omfattende prosjekter. så kan en søke midler til gjennomføring det neste året. I 2013 var det to forprosjekter. Det er gjennomført en omfattende mengde utviklingsprosjekter, med en rekke viktige resultater som både studenter, skoler og hele samfunnet nyter godt av. Mange skoler gir uttrykk for at utviklingsmidlene gir dem mulighet til å realisere utviklingsarbeid som de ellers ikke hadde hatt økonomi til.
VEDLEGG 1
Utviklingsmidler til nettskoler 2013 Vox gir tilskudd til nettskoler, slik at de kan utvikle læringsressurser og undervisningsløsninger. se tildelingene for 2013 her. I 2013 søkte 16 godkjente nettskoler om 28 millioner kroner til 40 prosjekter. Fra 2013 gis tilskudd kun på bakgrunn av søknad. tilskuddsrammen for 2013 er kr 15 169 000.
tildelinger i 2013: Nettskole
tildelt beløp
aBC-company
400 000
akademiet Nettstudier
400 000
BI Bank og Forsikring
800 000
Campus Nooa as
400 000
Campusonline
450 000
eCademy
470 000
Folk Bibelskole
109 000
Folkeuniversitetet Nettstudier
370 000
Industriskolen
450 000
luftfartsskolen
600 000
Næring og samfunn Nettskole
220 000
NKI Nettstudier
6 400 000
NKs Nettstudier
3 000 000
Norsk Nettskole
400 000
senter for eiendomsfag
250 000
opplæringskonsult as
450 000
Bruk av tilskuddet tilskuddet skal bidra til at nettskoler kan utvikle og utvide mulighetene for fleksibel, livslang læring. Det benyttes til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. staten gir tilskudd til nettskoler godkjent etter § 14 i lov om voksenopplæring. tilskuddet, etter kapittel 254, post 71, gis etter søknad.
Hentet fra: http://www.vox.no/tilskudd/tilskudd-til-studieforbund-og-nettskoler/Utviklingsmidler-til-nettskoler/tidligeretildelinger/Utviklingsmidler-til-nettskoler-2013/ (10.3.2014) Fellesrapport | 2013 | 15
9 788291 766317