SYNKRON
3: 2012
MAGASIN FOR INNOVATIV UTDANNING
MOO CS
MASSIVE OPEN ONLINE COURSES TOPPIDRETT + STUDIER =SUNT! MATTHEW FRASER – DISRUPSJONEN ER IGANG SAMISK LÆRERUTDANNING INKLUDERER NETT Synkron 3: 2012 1
SYNKRON
I DETTE NUMMER
SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.
MOO CS
8
TOPPIDRETT OG UTDANNING I den senere tid har debatten løpt om hvorvidt toppidrettsøvere bør satse på utdanning ved siden av sporten. Treneren til Petter Northug har kommet med provoserende uttalelser om at utdanning tar vekk fokus fra å skulle yte maksimalt. I denne artikkelen får han svar på tiltale.
ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, NFF kober@nade-nff-no UTGIVER Torhild Slåtto, daglig leder NFF slaatto@nade-nff.no REDAKSJONSUTVALG Helene Eikeland, NKS Morten Flate Paulsen Svend Andreas Horgen, HiST (i pappapermisjon) Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS NFF, Screenshots EMK Creative Commons KORREKTUR Astrid Skaar AD EMK Bidragsytere DETTE Nummer Solveig Mikkelsen Gunnar Østgaard Mina Knudsen June Breivik Audhild Håvaldsrud Torhild Slåtto
MOOCS OF NORWAY? Begrepet Massive Open Online Courses stammer egentlig fra kurs Stephen Downes og George Siemens (begge har deltatt på NFF-konferansen) satte igang med 2-3000 deltagere. De store prestisjeuniversitetene kastet seg på bølgen og kursdeltagelsen steg til svimlende 100 000 påmeldte pr. kurs. I artikkelen om MOOCs på side 6 tar artikkelforfatteren tak i den sistnevnte formen for MOOCs, samt tilstanden i Norge og mulige scenarioer.
6
Magasin for innovativ utdanning NR.3: 2012
INNHOLD Leder Faste spalter Profil: Matthew Fraser MOOCs of Norway? Toppidrett og utdanning Lærerutdanning med nettlærertillegg Nytt fra NFF Nye europeiske læringsportaler Kalender, høst 2012
ADRESSE Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden.
FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_NFF 2 Synkron 3:2012
3 4 5 6 8 13 15 16 19
LEDER
GODE OG DÅRLIGE MOOCS? Når vi endelig synes vi har fått en viss innsikt i begrepet MOOCs – Massive Open Online Courses – viser det seg at det er flere typer MOOCs der ute. Om kriteriene for inndelingen strides de lærde. Det snakkes om nettverksbaserte, oppgavebaserte og innholdsbaserte MOOCs. Den typen MOOCs som bygger på begrepet konnektivisme (tidligere beskrevet i Synkron og på flere NFF-konferanser) er nettverksbasert og stammer fra kurs som Stephen Downes og George Siemens arrangerte, hvor det meldte seg 2-3000 deltagere online. Kursene ble dermed døpt til MOOCs. Disse kursene bygger litt forenklet på at læring skjer ved å orientere seg i nettverk i det kunnskapssamfunnet vi lever i. Å lære har en verdi i seg selv og skal være fritt tilgjengelig for alle. Det kan være vanskelig å dokumentere konkret læringsutbytte fra disse kursene. Forskjellen på disse typene MOOCs og de nye typene som skyter opp ved prestisje-universitetene Harvard, Princeton, Stanford og MiT og får 100 000 påmeldte, er selve grunninnstillingen til det å lære. Coursera, Udacity og flere andre kursleverandører som samarbeider med universitetene går for å være innholdsbaserte, basert videoforelesninger, læringsressurser og tester. En siste variansjon er oppgave-basterte (tasks) hvor det å få innspill fra medstudenter er essensielt. Alle
typer MOOCs er disruptive i sin form, ved at de kan undergrave eksklusiv tilgang til læring, og at de er gratis (enn så lenge). Spørsmålet er om formen på spesielt innholdsbaserte kurs oppmuntrer til å lære, men heller å til å pugge. At lærere bør få utdanning i nettundervisning allerede mens de går på lærerskolen, det er et tema som er mye diskutert. Å kunne fungere som nettlærer eller som lærer for kurs i blended learning vil høyst sannsynlig bli en ettertraktet kvalitet å ha på CV-en. Lærerutanningen ved Samisk høgskole har tatt konsekvensene av dette og legger inn nettlærerpraksis i lærerutdanningen. Les mer om dette på side 13. I forrige nummer av SYNKRON lanserte vi en nyskapning, nemlig (e)BOKBILAGET. Dette har vi fått positive tilbakemeldinger på, og vi utvider dette i neste nummer. Send oss gjerne tips til bøker, apps, blogger eller læringsressurser våre anmeldere skal gå gjennom. Ha en god lesning og fine høstdager framover!
STYRET I NFF
Styreleder: Svein Qvist-Eriksen, rektor NKI Nettstudier
Styremedlemmer: Kristin Dahl, direktør, BI Nettstudier
Erik Brandt, direktør NKS Nettstudier
Thor Alvik, daglig leder, Luftfartsskolen
Linda Therese Johnsen Universitetet i Oslo
Varamedlemmer: Bjørg Totland Senter for eiendomsfag
Åse Løkeland Høgskulen i sogn og fjordane
Synkron 3: 2012 3
FASTE SPALTER UMIDDELBAR LÆRING VED HJELP AV IPOD Vi står på jernbanestasjonen i Kassel, Tyskland, på documenta 13, en av verdens største utstillinger for moderne kunst. Vi får utdelt hver vår iPod med øreplugger. Vi blir geleidet til forskjellige scenarioer ved hjelp av instrukser fra kunsteren. Stedene vi går til er identiske med dem vi ser på ipoden, men vi ser andre scener, andre mennesker. Ingen lyd. Vi føres ut på spor 13. Det er stille. Før vi går ut på perrongen får vi vite at her – på denne perrongen ble lokale jøder samlet opp for å sendes til gasskamrene. Så lyd. Støvler som knaser mot betongen – det høres ut som tyske soldater kommer marsjererende rett bak oss. Så livaktig at jeg ikke tør å snu meg. Så – stille igjen...
H ØRNESPARK
Les mer om kunst og læring på insea.org, mer om utstillingen på documenta.de.
AV GUNNAR ØSTGAARD
DAGENS ELEVER, MORGENDAGENS NORDSJØDYKKERE? Stortinget vedtok i 2004 en erstatningsordning for nordsjødykkerne hvor det samlet ble utbetalt 550 millioner kroner til dykkere og etterlatte. Bør det settes av tilsvarende midler til senskader av dårlig utdanning? Assosiasjonene kommer ikke av seg selv. Her er en samling av nålestikk som samlet er skremmende lesning:
• Forskningen til Sir Ken Robinson viser at skolen dreper kreativitet, ADHD er en oppdiktet epidemi som skoler er med på å spre, vi utdanner barn etter idealer som ikke hører hjemme i det 21. århundret og at barn blir tvunget til å forholde seg til emner som dreper engasjement. Håper dette er svartmaling.
• OECDs skolerapport viser at Norge har en økende dropout fra 32 til 34 % i 2011. Den viser videre at Norge bruker 3. mest på utdanning, og er 3. dårligst. Dropout på UH er 41 %. Samlet har vi da en dropout på UH og VGS på 61 %. Over halvparten velger å ikke fullføre sin utdanning.
Som far til Anna på 12, utvikler av læremidler til skolen, og fordi jeg generelt sett er opptatt av å skape et bedre Norge, et Norge som bobler over av kunnskap, kreativitet og skaperglede.
• Er det representativt det Stange videregående skole påpeker at målt mestringsfølelse på yrkesfag er lavere ved skoleslutt enn ved skolestart 3 år tidligere? Det går jo vitterlig ganske bra i Norge, verdens rikeste, lykkeligste land iht andre målinger. Er det da slik at ingen utdanning er bedre enn dårlig utdanning? • Kan det være at å ha Aspergers syndrom ikke er en ulempe, men en styrke å ha for kreative og programmerere? Blir slike elever sett på som en Sareptas krukke i kreativitet og skaperkraft for skolen?
4 Synkron 3:2012
Likevel tror jeg dessverre at vi innen 10 år har mange rettssaker på gang hvor tidligere elever saksøker skoleeiere for senskadene av dårlig, villedende utdanning. Ordet «villedende» gir jo fort en assosiasjon til Markedsføringslovens § 7 «En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne». Samfunnet fremstiller skolen som et must for å bli en god samfunnsborger, og få et godt liv. Vi får se hva framtidens dom vil bli. En aktør som hadde 61 % frafall, en aktør som genererte sykdommer og bidro til et sorterings-samfunn medstigmatiserende diagnoser? Jeg håper ikke det.
PROFIL: MATTHEW FRASER
I nær framtid kan universiteter og høyskoler møte den samme trusselen som bokbransjen, platebutikkene og media møter idag.
DISRUPSJON IGANG VED UNIVERSITETENE I et forrykende foredrag på BI2020, fortalte professor Matthew Fraser om endring som følge av disrupsjon i utdanningen. Fraser trakk paralleller til disrupsjonen som skjer i mange bransjer, selv om han understreket at utdanningsfeltet er det stedet hvor endringene skjer tregest. AV EBBA KØBER mener han at internett i det store og hele kommer til å overta for papiravisen. Dermed tvinger det journalister og redaktører til å tenke nytt om hvordan de produserer stoff og journalistens rolle.
Matthew Fraser
I bokbransjen, platebransjen og media har allerede disrupsjonen pågått i årevis, sier Fraser. Fra å være et fast inventar på ethvert gathjørne, blir bokhandelen, platesjappa og papiravisen stadig sjeldnere å se, konkurs-spøkelset gjør at kjedene slår seg sammen og prøver å redde stumpene. Fraser viste til tall og fakta som understreker at internett, med Amazon, Apple og andre streaming-tjenester i spissen, vil ta over store deler av markedene til bok- og platebransjen. Med bakgrunn som journalist, med lang fartstid som redaktør i avis og som programleder i eget tv-show i Canada, ser Fraser også med bekymring på utviklingen av media og avisbransjen. Selv om han har troen på at enkelte nisjeaviser fortsatt lever om tyve år,
Dette med innholdsproduksjon vil også være aktuelt for lærerne, hvordan velger de å presentere sitt stoff, i hvilken kanal og hvilken form? Fraser nevnte også nettjenesten rateyourprofessor.com (som likner på minlærer.no som kom nylig i Norge) Han sier at de fleste studenter sjekker lærere før de velger kurs, slik som vi går innom tripadvisor før vi velger hotell. Dette betyr at lærerne må være mye mer bevisst sin egen formidler-rolle enn tidligere. En annen ting å være obs på er de såkalte MOOCs, Massive Open Online Courses. Enda juryen fremdeles er ute når det gjelder hvilke konsekvenser slike kurs har på læring og på utdanningsinstitusjonene, gjør den massive interessen at man ikke kan overse dette. Skalerbarhet er et nøkkelord innen disrupsjon (Facebook, twitter), og hvis man finner en måte å kunne betjene
100 000 studenter til minimal kostnad, så er dette et verktøy som ikke kan overses. Innen akademia er mange svært skeptiske til nye verktøy som internett og mobil i klasserommet, mener Fraser. Han tror tiden det tar for et land å venne seg til nye ting, avhenger av landets kultur og evne til omstilling, som er forskjellig fra kontinent til kontinent.
AKTUELL: Matthew Fraser er en Paris-basert journalist og professor ved det amerikanske universitetet i Paris og Institut d’Etudes Politiques de Paris. Han er spesialist på sosiale medier. 13. november snakker han på Disruptive Education 2012 om hvordan sosiale medier utfordrer de tradisjonelle måtene å tilegne seg kompetanse. BI2020 er et prosjekt ved Handelshøyskolen BI, som skal legge frem forslag til utvikling av skolens fremtidige undervisningsleveranser.
MASSIVE OPEN ONLINE COURSES
MOOCS inntar USA Åpne nettbaserte kurs er blitt en farsott ved amerikanske universitet. Eliteuniversitetene er først ute med å tilby slike kurs, og de andre universitetene følger med på ferden av frykt for å bli akterutseilt. AV SOLVEIG MIKKELSEN
I løpet av de siste månedene har en rekke universitet i USA bestemt seg for å satse på MOOC, som står for Massive Open Online Course. MOOC er blitt en samlebetegnelse for kurs som kun tilbys på nettet. Kursene er gratis og skreddersydde for å gi undervisning til et stort antall deltakere. Disse kursene kvalifiserer som regel ikke til en universitetsgrad, men deltakerne kan få et kursbevis etter fullført kurs. Handler uten å tenke? Stanford og University of Pennsylvania var tidlig ute med å knytte seg til Coursera, en plattform som tilbyr 117 kurs, mens Harvard og MIT eier portalen EDX. I tillegg til å formidle kurs fra disse to 6 Synkron 3:2012
universitetene, tilbyr også EDX kurs fra Berkeley. Vitenskapelig ansatte ved de amerikanske universitetene reagerer på at ledelsen så raskt kopler seg til MOOC-bølgen uten at de får et ord med i laget, og ønsker en debatt om hva slike gratis storskala nettkurs kan bety for universitetenes framtid. Ikke MOOC i Norge - Slik det ser ut nå, er slike kurs i ferd med å bli store i USA. Det er ei spennende utvikling, som kan få konsekvenser for hvordan man formidler høyere utdanning i framtida, sier direktør Eva Gjerdrum i Norgesuniversitetet. Norgesuniversitetet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet
å fremme IKT-støttet og fleksibel utdanning. Forvaltningsorganet finansierer også utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler. - Vi vet ikke så mye ennå hva konsekvensene av MOOC blir, og hvordan kursene vil påvirke betingelsene for å gi høyere utdanning. Vi ser ingen umiddelbare tegn til at det samme er i ferd med å skje i Norge, sier Gjerdrum. NTNU i front Rådgiver i Rektors stab ved NTNU, Kirsti Rye Ramberg, tror nettbasert undervisning vil øke i tida som kommer. Hun forteller at NTNU er tidlig ute med forelesninger på nett. - Vi tilbyr enkeltforelesninger og noen forelesningsrekker. De fleste er et
MASSIVE OPEN ONLINE COURSES
tilbud til studenter som er oppmeldt ved NTNU, men noen av dem er tilgjengelige for alle. Dette kan etter hvert, som en positiv bieffekt, bidra til å rekruttere studenter, sier Ramberg. Utdanning til alle MOOC er heller ikke noe sentralt tema ved NTNU, foreløpig. I dag tilbyr institusjonen nettbaserte kurs og studieprogram for studenter som betaler studieavgift. Men at det blir stadig mer nettbasert undervisning, er ikke Ramberg i tvil om. Ikke minst fordi myndighetene også har et uttalt ønske om dette. - Jeg vil understreke samfunnsansvaret. Utdanning er et gode som alle må få adgang til, uavhengig av livssituasjon og geografi. Nettet er kommet for å bli, og det er unaturlig at vi ikke tilpasser oss et liv på nettet, sier hun. Nå ser Kirsti Rye Ramberg fram til den nasjonale konferansen i Tromsø i starten av november, som nettopp skal diskuterer ulike digitale løsninger og blant annet podcasting av forelesninger. Hvor går vi? Tilbake til USA. I juli inngikk Duke University og California Institute of Technology et samarbeid med Coursera, og i september slo 17 andre universitet følge, ifølge The Chronicle of Higher Education. Forhandlingene mellom universitetsledelsen og nettportalene skjer i hurtigtempo. Mange ønsker å bli identifisert med Stanford, Harvard og de andre eliteuniversitet, og foreta de samme veivalgene. Det gjelder blant annet University of Illinois i Urbana-Champaign. For dem var det viktig å gjøre det samme som California Institute of Technology. - Jeg mener dette er den typen universitet vi ønsker å bli forbundet med. Derfor stod jeg på for å få forhandlet fram en avtale med Coursera samtidig med Caltech. Det vil gi oss anerkjennelse, sier Phyllis M. Wise fra universitetsledelsen. - Jeg tror ingen i dag veit nøyaktig hvor vi går. Akkurat nå er vi på et veldig hurtig tog. Vi hopper ombord og ser hvor vi havner, sier professor
Nicholas C. Burbules til The Chronicle. Bedre læring? Noen amerikanske universitet tar seg imidlertid bedre tid. Det gjelder blant annet Yale University og Purdue University. Der sier professor J. Paul Robinson: - Vi veit at ledende institusjoner ønsker å være i front av alt, men det er veldig uklart for meg og mange andre hvordan MOOC kan utvikle seg til å bli noe verdifullt og nyttig. Det er lite som tyder på at de tilbyr læring av høy kvalitet, sier han. Ved University of Southern California har de besluttet at MOOC ikke er noe de vil satse på. De ønsker heller gradvis å øke sitt eget tilbud av nettbasert undervisning. Ulik takt Universitetene i Norge prøver seg også fram i ulikt tempo og med variasjoner over samme tema. Først og fremst er det snakk om forelesninger på nett, men det tilbys også kurs på nett for dem som ønsker etter- og videreutdanning. Da er det gjerne en kombinasjon av samlinger og nettbasert undervisning. I motsetning til i USA, tilbys den nettbaserte undervisninga til oppmeldte studenter. Direktør Eva Gjerdrum forteller at 32 institusjoner i høyere utdanning rapporterte til Kunnskapsdepartementet høsten 2011 at de har studenter på fleksible tilbud, det vil si at de studerer helt eller delvis på nett. I fjor høst var 6,3 prosent av studentmassen fleksible studenter, men omfanget kan være større. Seks av institusjonene har over 20 prosent av studentene på fleksible studier, mens andre har en liten andel. Fortsatt liv på campus - Det å bruke teknologi i utdanninga, gir institusjonene mange muligheter til å nå bredere ut til studentgruppene. Tilgjengelighet er viktig. Og det å ta i bruk teknologien som gjennomsyrer hele livet vårt, er etter hvert en stor nødvendighet for høyere utdanning også, sier Eva Gjerdrum.
Gjerdrum spår at de fleksible studietilbudene blir stadig flere, men at institusjonene også fortsatt vil gi campusstudier. NTNUs Kirsti Rye Ramberg er enig, også fordi det har vært en problemstilling at det kan bli ensomt å studere alene på nett. - Jeg tror på en kombinasjon. Det er det aller beste. Ansikt til ansikt og kontakt med faglærer har noe for seg, bare de mest radikale tror at alt vil bli nettbasert i framtida. De nettbaserte kursene som jeg ser på, har ofte ei samling i starten og underveis, nettopp fordi ansiktskontakten er viktig. Artikkelen er tidligere publisert i Universitetsavisa.no
SYNKRON FAKTA: MOOCS Begrepet MOOC ble skapt i 2008 av Dave Cormier, leder av Webkommunikasjon og innovasjon ved University of Prince Edward Island, og Forsker Bryan Alexander av National Institute for Technology i Liberal Education som respons på et nettbasert kurs utviklet og ledet av George Siemens, ved Research Institute ved Athabasca University og Stephen Downes, seniorforsker ved National Research Council (Canada). Kurset ble kalt “Connectivism og Connective Knowledge”, og ble presentert for 25 undervisningbetalende studenter ved University of Manitoba i tillegg til 2300 andre studenter fra publikum som tok den elektroniske klassen gratis. Alt kursinnhold var tilgjengelig via RSS feeds, og elever kunne delta med sine valg av verktøy: diskusjoner i Moodle, blogginnlegg, Second Life og synkrone nettmøter. Den type MOOCs som de store universtetene tilbyr har en litt annen ideologi , se Synkrons leder.
Synkron 3: 2012 7
TOPPIDRETT OG UTDANNING
TOPPIDRETT + STUDIER = SUNT! Det har vært store diskusjoner i media etter Erik Bertrand Larssen rådet topp-idrettsutøvere til å droppe utdanning. Tidligere student hos NKS Nettstudier, Ole Erevik, mener det er det dummeste han har hørt. AV MINA KNUDSEN
Både Aftenposten og VG har tidligere denne måneden slått opp temaet idrett og utdanning. Bakgrunnen er at Petter Northugs trener, Erik Bertrand Larssen, går ut og mener at idrettsutøvere på topplan bør konsentrere seg om idretten og ikke utdanning.
skaffe seg en utdanning og drive med idrett på høyt nivå. Landslagskeeper, Ole Erevik, har tidligere studert statsvitenskap hos NKS Nettstudier og forteller at han heller vil bruke hodet på studier i stedet for å bli god i Playstation.
En god kombinasjon Flere idrettsutøvere har gjennom tiden valgt å studere hos NKS Nettstudier for å klare å kombinere det å
-Som håndballspiller var det også godt å ha noen andre ting å bryne hodet på enn kun idrettskarrieren. Jeg ville benytte fritiden som jeg hadde til annet enn å bli god i Playstation, sier han. Som profesjonell idrettsutøver blir det lagt mye tid og energi i trening og hovedfokuset blir lagt på idretten. Men med nettstudier har idrettsutøveren mulighet til å legge opp et fleksibelt studieløp. Dette viser seg å være en god kombinasjon for topp-idrettsutøvere. Likevel er dette er noe Bertrand Larssen sier seg uenig i. - Jeg mener den norske modellen ikke holder i vår tid. Det er bare vås å skulle tro at det er mulig å kombinere utdanning og toppidrett. Det er å kjøpe seg en utgang. Eliteutøvere som trener hardt to–tre ganger om dagen, trenger tid til restitusjon. Det får de ikke på en skikkelig måte hvis de skal på forelesninger og lage oppgaver, sier han til Aftenposten. Feil signal å sende ut Til VG forteller Erevik at folk er ulike og at ikke alle idrettsutøvere trenger en universitetsutdannelse. - Dersom man hopper ut av skolen som 14-åring for å satse på idrett, så kan man plutselig stå der som 25-åring uten å ha nådd målene sine - som en «noldus». Folk er
8 Synkron 3:2012
forskjellige. Noen vil kanskje utforske et større verdensbilde enn bare Playstation selv når de konkurrerer, sier han til VG. Hos NKS Nettstudier er ikke studenten avhengig av et fast studiested, noe som gjør det fleksibelt for toppidrettsutøvere. Ole Erevik mener at det aldri skader å tilegne seg mer og ny kunnskap, og han håper og tror at videreutdanningen hjelper hans journalistiske plattform når han vil satse på sin sivile karriere. Gjennom NKS Nettstudier virket studieopplegget utrolig profesjonelt, eksamensavviklingen passet godt med min hverdag og blant NKS Nettstudiers store studietilbud fant jeg det mulig å studere statsvitenskap. Et studium som både interesserte meg og som forhåpentligvis kommer til å gagne meg den dagen jeg skal ut i en sivil jobb, forteller han til NKS Nettstudier. Mina Knudsen er journalist hos NKS Nettstudier.
SYNKRON FAKTA: Ole Erevik Født: 9. januar 1981 Fra: Stavanger Klubb: Aalborg Håndbold 139 landslagskamper Utdanning: Journalistikk fra universitetet i Stavanger og statsvitenskap hos NKS Nettstudier
disruptiv innovasjon [dIsrʌptIv]: nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked
Clayton Christensen, via satellitt Forfatter av Disrupting Class Harvard Business School
Matthew Fraser University of Paris
Vibeke Madsen VIRKE
Paul Chaffey Abelia
Torry Pedersen VG
Hvordan møte det postindustrielle samfunnets behov for kunnskap, kompetanse, entreprenørskap og innovasjon?
NFF-konferansen NADE Annual Conference
Disruptive education 2012 Quality Expo Hotel, Fornebu 12.-13.11
Program Tema dag 1
Tema dag 2
Nett(verks)basert læring i utvikling
Kunnskap og kompetanse for det postindustrielle samfunn
12. november
13. november
1300-1400 Registrering 1400 Plenum Åpning av konferansen, Svein Qvist-Eriksen, NFF
0800 - 0900 Registrering 0900 - 0910 Plenum Åpning av dag 2
1410-1445 Gunnar Grepperud, professor, Universitetet i Tromsø Statlige utviklingsmidler - prosjektmakeri eller smart kompetansepolitikk?
0905 -0935 The new Context of learning. Q&A Riel Miller, framtidsforsker utdanning, Unesco, Paris (engelsk språk)
1445-1500 Pause med forfriskninger 1500-1700 Parallell Expo 2 • Lisbeth Wannebo, Gjermund Eikli , Norsk Nettskole: Kroppsspråk og intimitet i fjernundervisning. • Blake Wade Miller NKI Nettstudier: Når utdanningskvalitet leses av på barometeret. Siw Nymark NKI Nettstudier: Studentstøttesystem fra A til Å • Kasper Gisholt og Katrine Kirkebø, BI Bank og Forsikring: Kompetente finansrågivere - autoriseres på nett • Håvard Kjøllesdal, Folk bibelskole: AUDIO er bra! • Thor Alvik og Sture Havn, Luftfartsskolen: Eksamensforberedelse på håndholdte enheter • Anders Nome, NKS Nettstudier: Studentstøtte like viktig som læringsressurser – skreddersydd LMS • Anita Lund, Industriskolen : Fra ing. til siv.ing mens en jobber
0940-1000 Vi må være gode på utdanning, men enda bedre på kompetanse -Hva bør utdanningsmyndighetene lære av bedriftenes internopplæring? Vibeke Hammer Madsen, Administrerende direktør, Virke
1500-1700 Parallell Expo 3 1500-1545 Arne Krokan, Professor NTNU Diskuterer smart læring blant annet ut fra teoriene til Clayton Christensen 1545-1615 Chair: Gunnar Østgaard Bruk av digitale ressurser i nettbasert læring i grunnskole og VGS 1625-1650 Elever fra Akademiet Norges beste VGS skole: hvorfor? 1650-1715 Pause 1715-1750 Plenum Oppsummering – Gunnar Grepperud Utdeling av årets nettlærer/årets nettstudent v/ Juryleder Ingeborg Bø 1800 Mingling m/fingermat
1000-1015 Drop-out – et sunnhetstegn? Gro Elisabeth Paulsen, leder Norsk Lektorlag 1015-1045 Hvordan endrer teknologi kunnskap og kompetanse, Q&A Anders Føyen, Microsoft 1045-1100 Pause med forfriskninger 1100-1200 Parallell Expo 2 EKSEMPLER PÅ ANNERLEDES TENKNING INNEN UTDANNING Sesjonsleder Gunnar Østgaard 1100-1115 Civilization kommer til skolen. Spillbasert læring i norsk, engelsk og historie – alt fra samme spill Aleksander Husøy, Nordahl Grieg VGS 1120-1135 Accenture og NITH går nye veier for å utdanne gode praktikere til IKTindustrien. Rektor Bjørn Hanssen, NITH 1135-1155 Hvis skolen ikke fantes, 40 år etter. En samtale med Nils Christie Professor, UiO
1100-1200 Parallell Expo 3 DISRUPTIV INNOVASJON OG PEDAGOGIKK Sesjonsleder: Torhild Slåtto 1100-1130 Lärande och den uppkopplade människan Roger Säljø, professor i pedagogikk, Gøteborg Universitet 1130 -1150 Pedagogikk basert på samarbeid Anders Mørch, Professor i informatikk Intermedia, Universitetet i Oslo 1150-1210 - Pause, forfriskninger, strekke på bena 1210-1300 Plenum 1210-1230 VG er den avisen som tidlig tok høyde for disruptive endringer i media. Vi får et innblikk i avisas digitale strategi, prøving, feiling og suksess. V/Torry Pedersen, Administrerende direktør, VG 1230-1245 Hvis jeg var minister Om disruptiv bruk av IKT Håkon Wium Lie, Piratpartiet, CTO Opera Software 1245-1300 Y-veien til høyere utdanning : ”Disruptive education” eller bare demokratisering av læring?. Kristian Tangen, LO sekretær 1300 - 1400 Lunch
1400-1445 How social media challenge organisation models for competence and learning” . Q&A Matthew Fraser, forfatter av ”Throwing sheep in the boardroom”, professor, The American University of Paris (engelsk pråk) Chair Paul Chaffey
1445 - 1500 Pause med forfriskninger Sesjonsleder: June Breivik 1500 - 1630 Keynote Disrupting Class, Changing the way the world learns Clayton Christensen, professor, Harward Business School. Forfatter av Steve Jobs favorittbok, The innovatiors dilemma, opphavsmannen til teorien om disruptive innovasjoner, nylig kåret til verdens mest inflytelsesrike forretningsteoretiker. Clayton Christensen deler sine oppdagelser, som ser ut til å ha gyldighet på stadig flere områder i samfunnet. (engelsk språk) 1630 - 1700 Clayton Christensen Q & A Samtale med deltagerne 1700 Aperitíf 1730 Debatt Har vi et utdanningssystem som gir den kompetansen arbeidslivet etterspør? Hvordan beholde kreativitet og innovasjonsevne? Middag og mingling (Vi tar forbehold om endringer i programmet) “if you’re not prepared to be wrong, you’ll never come up with anything original.” Sir Ken Robinson
Praktisk informasjon Meld deg på NFF-konferansen ”Disruptive education 2012” på www.disruptiveeducation2012.com eller www.nade-nff.no/pamelding
Samarbeidspartnere
Tid: 12. og 13. november 2012. Sted: Quality Hotel Expo, Fornebu Bruk kode 0454 for å få rabatt på overnatting på konferansehotellet. Send epost til q.expo@choice.no NB: Vær tidlig ute! Konferanseavgift NFF-medlemmer kr 3400,- Konferanseavgift andre kr 3900,Ved å delta kun delta dag 2, og får man 400,i avslag. Påmelding konferansemiddag tirsdag 13. november (dag 2), kr 550,Send epost til kjendlie@nade-nff.no ved administrative spørsmål. Siste frist for påmelding er 8. november. Ved avmelding før 1. november ilegges et gebyr på 500,- Ingen refusjon etter 1. november.
Sponsorer
Foto forsiden: BI, Stern, Abelia,Virke
Velkommen til konferansen! Programkomite: Ebba Køber, NFF June Breivik, BI Learninglab Gunnar Østgaard, Amendor Sigrun Røstad, Vox
Arrangør og hovedansvarlig
NETTLÆRING I LÆRERUTDANNINGA Samisk lærerutdanning i ny form ved Samisk høgskole:
Studentene lærer også å bli nettlærere AV TORHILD SLÅTTO
- I samisk kultur er giisa en skattekiste som inneholder både gull, sølv og verdifulle bruksting og gjenstander.
Kautokeino, september 2012: Et trekløver av fagpersoner ved lærerutdanningen på Samisk høgskole forteller engasjert om utvikling av en ny lærerutdanning for de som skal jobbe i 5.–10. klasse. De tre har sittet sammen i arbeidstid og utenfor arbeidstid for å få alle biter godt på plass. De er i gang med en pilot fra og med i høst. Studiet skal være fleksibelt, studentene skal jobbe mye på nett, men også komme på Høgskolen på samlinger. – Dere har en godt gjennomarbeidet og fasttømret struktur på denne nye lærerutdanningen. Hvor ligger de fleksible elementene? – Det fleksible er at dette studiet har en kombinasjon av nettundervisning (asynkront) og samlinger (synkront) på campus. Det gir en fleksibilitet med hensyn til tid (når på døgnet studentene gjør studentaktiviteter), sted (globalt, hvor de enn måtte befinne seg), innhold (etter eget valg)
og muligheten til repetisjon, sier de tre fagpersonene. – Læringsaktiviteter på nett, hva kan det for eksempel være? – Det er både individuelle og grupperelaterte oppgaver, for eksempel oppgaver som knyttes til forelesninger, lesing av aktuelt fagstoff som er lagt ut for studentene, skrive en fagblogg, delta i faglige diskusjoner, levere inn et refleksjonsnotat, eller en større oppgave. Fra tavleskribent til videoprodusent Vi hører de tre fagpersonene legge fram studieplanen på et nordisk symposium på Samisk høgskole. Tilhørerne tror på det de sier, her er faglærere som kan sitt fag, og som tør å satse på nye undervisningsformer. I dette utviklingsarbeidet har de gått ut av auditoriet i en søken etter å komme lenger, nå ut til flere. Ellers er de også opptatt av at framtidige lærere skal ha god digital og didaktisk
kompetanse. De er klar over at de gir seg selv en utvidet lærerrolle. De tar steget over fra tavleskriblenter til videoprodusenter og web-redaktører. Rekrutterer flere De tror fleksibiliseringen av lærerutdanningen skal gi økt rekruttering. De samiske områdene er vidstrakte, ikke alle studenter kan komme til Kautokeino og studere på campus. – Har dere fått inn studenter på nettstudiet som ikke ville ha søkt på et vanlig campus-studium? – Ja, vi mener vi har fått inn studenter i dette studiet som ellers ikke ville ha søkt på vanlig campusstudium. Spesielt gjelder det studenter som kombinerer studier med arbeid og/eller som bor langt fra studiestedet. Strategisk forankring Forutsetningene for å utvikle et nytt og fleksibelt studium er til stede,
Synkron 3: 2012 13
NETTLÆRING I LÆRERUTDANNINGA verden. Dette er også grunnlaget for Samisk høgskolens planverk og virke, som naturlig knyttes til digi-giisa prosjektet.
Studieleder for lærerutdanningene, Inger Ellen Eira Gaup, høgskolelektor Kristine Nystad og førsteamanuensis Inger Marie G. Eira
ikke minst har Samisk høgskole en strategisk plan – og en rektor – som gir nødvendig forankring for å prøve ut nye undervisningsformer. I skolens strategiske plan står det nemlig at å styrke og utvikle nettbaserte studier er en av Samisk høgskoles strategiske prioriteringer i perioden 2012-16. “DIGI-GIISÁ” Det nye studiet har fått navnet Digigiisá. Faglærerne forklarer: – I samisk kultur er giisa en skattekiste som inneholder både gull, sølv og verdifulle bruksting og gjenstander. Giisaen er tradisjonelt noe man alltid har med seg når man for eksempel flytter med rein fra vinterbeite til sommerbeite og motsatt. Vi har valgt å bruke giisa som metafor for dette pilotprosjektet nettopp på grunn av innholdet og mulighet for bruk. Studiet har en ressursbase med forelesninger, oppgaver, filmer, linker, andre læringsressurser, som studentene kan øse av. Dette er nettopp en skattekiste. Bygger på nettpedagogiske erfaringer Lærerutdanningen ved Samisk høgskole begynte ikke på bar bakke med den nettpedagogiske tilnærmingen i lærerstudiet. De har mange erfaringer å bygge på. De har hatt studentgrupper ute i nettundervisningspraksis, i samarbeid med praksisskoler i Tysfjord og i finsk Karesuando. Ellers har de hatt læringsaktiviteter på nett i førskolelærerutdanningen og i læremiddelpedagogikk. Ikke minst har kollega Mathis Bongo utviklet
14 Synkron 3:2012
Fornøyde studenter – Nå er dere godt i gang med piloten. Hva har dere erfart så langt, noe positivt – noe overraskende – større utfordringer enn forutsett? – Vi har jobbet med prosjektet i to måneder nå, og det er litt tidlig å gi et konkret svar. Generelt kan vi si at studentene signaliserer at de liker denne måten å jobbe på.
nettstudium i reindrift (omtalt i Synkron 1/2011) og høstet mange viktige erfaringer. Lærer å bli nettlærere Studentene skal ut i praksis, og de skal ha både klasseromspraksis og nettundervisningspraksis. Faglærerne understreker at det gjelder å bygge opp en god relasjon til praksisskolene, og skape nærhet mellom teori og praksis. Praksislæreren på den aktuelle skolen får for eksempel tilgang til digi-giisá-materialet og inviteres til å delta i nettforum. – Hva er grunnen til at dere vil at de nyutdannede lærerne skal beherske undervisning på nett? – Generelt skal alle grunnskolelærere – ifølge rammeplanforskriften – oppnå læringsutbytte og kompetanse i IKT, og læreplanen har krav om dette. Samisk høgskole tar spesielt hensyn til at samiske elever er spredt rundt over hele Norden. En stor del av disse elevene får ikke undervisning i samisk ved egen skole og er dermed avhengig av å få nettundervisning. Til dette arbeidet er det behov for å utdanne samiskspråklige lærere som får kompetanse i nettbasert undervisning. Teori og praksis – Det høres unektelig viktig ut å styrke sammenhengen mellom teori og praksis. Hva mer enn å involvere praksislærerene gjør dere for å få til dette? – I samisk sammenheng er tradisjonell kunnskap i ulike temaer en viktig del av elevens daglige
Forutsetninger for å kunne gå i gang med nettundervisning: •
Høgskolens satsing på nettstudier, ledelsens prioriteringer av fagressurser, tid og resurser til kursing og opplæring i prøveperioden
•
Erfaringer og fagkompetanse ved høgskolen innenfor fleksibel læring, bla innenfor reindriftsstudiet på nett
•
Engasjerte, motiverte og modige faglærere som er villige til å lære selv og ta i bruk nye metoder i undervisning
•
Studenter som medspillere, motiverte og positive
•
Støtte fra IT- seksjonen
•
Nytt bygg, moderne utstyr, ingen store nyinvesteringer har vært nødvendig
Verktøy og læringsplattform: •
Læringsplattformen er PedIT på samisk (utviklet av Norsk Nettskole)
•
Samtaler på fagforum i pedIT og på Skype
•
Studentveiledninger på Skype eller ansikt til ansikt
NYTT FRA NFF
BI LEARNING LAB ÅPNET Rektor Tom Colbjørnsen åpnet 16. oktober den nye BI Learning Lab til NFF-medlem Handelshøyskolen BI. Lederen for Learning Lab Anne Berit Swanberg ønsker kollegene velkommen til å ta i bruk de konkrete ressursene som finnes på Learning Lab. Det nye senteret skal tilby support, demo og veiledning i bruk av video, smartboard og itslearning, samt andre digitale verktøy til bruk i undervisningen. Her vil det også bli mulig å låne utstyr, gjøre lyd- og bildeopptak, møte kollegaer - og få inspirasjon og påfyll til god undervisningspraksis. Les mer på http://www.bi.no/forskning/learninglab/fysisklaringssenter/
Rektor Tom Colbjørnsen åpner nye Learning Lab på Handelshøyskolen BI
BOKOMTALE: HVORDAN ENGASJERE STUDENTENE? AV AUDHILD HÅVALDSRUD Nina Ronæs, Tor Haugnes og Anne Swanberg ved Handelshøyskolen BI har skrevet denne idéboken med mange praktiske eksempler fra egne forelesninger i store klasser. Eksemplene bygger på tanken om at aktivitet og refleksjon er viktig for læring. Boken er ment som inspirasjon til utvikling av egen undervisning, slik at studentaktiviteten øker rundt i landets auditorier. Bokens forfattere har bakgrunn fra ulike fag og gjennomføringsformer. Nina Ronæs underviser i markedsføring, mens Tor Haugnes er historiker og underviser innen fagområdene bedriftslære og innovasjon. Anne Swanberg underviser i ledelsesfag og har i tillegg lang erfaring fra nettbasert undervisning. Boken byr på gåter og leker for leseren underveis, som igangsettere for egne kreative prosesser. Avslutningsvis presenteres noen relevante, teoretiske modeller fra pedagogikken. Digitale aktiviteter er viet et eget kapittel i boken. Her fokuseres det spesielt på muligheter for forberedelser, oppfølging, tilbakemelding og aktivitet i det som av Tor Haugnes blir kalt ”mellomrommet” – perioden mellom hver forelesningsøkt.
delta med synspunkter og erfaringer. Fra bloggen kan du også laste ned boken i pdf-format (i påvente av e-bokversjonen). Boken er kostnadsfri.
Boken har en egen blogg hvor alle oppfordres til å
http://praktiskpedagogikk.wordpress.com/
Synkron 3: 2012 15
NYTT FRA NFF
NY MARKEDSPLASS FOR NETTSTUDIER — ETTERLYSER NORSKE AKTØRER En ny markedsplass for nettstudier er lansert. Europeiske universiteter er på offensiven for å konkurrere med Nord-Amerika og Australia når det gjelder å formidle online-studier. Hittil er 180 utdanningsinstitusjoner representert på DistanceLearningPortal med til sammen 1200 studieprogrammer. Men de norske universitetene og høgskolene er ennå ikke å finne i den nye portalen, som ble lansert på EADTUs konferanse på Kypros nylig. (EADTU - European Associaton for Distance Teaching Universities). Initiativtakerne til DistanceLearningPortal driver aktiv rekruttering, og oppsøker NFF for å etterlyse norsk høyere utdanning online.
mellom tilgjengelig informasjon om internasjonale masterstudier i Europa og egne behov for rask tilgang til slik informasjon. Studentene dannet etter hvert firmaet StudyPortal, De valgte å spesialisere seg, med en portal for bachelorstudier, en annen for masterstudier, en tredje for PhD og så videre. Så har det gått slag i slag, og det aller nyeste er allså en database for nettstudier i Europa. De har samarbeidet med organisasjonen for åpne universiteter i Europa, EADTU, og de har fått midler fra EUkommisjonen til utviklingsarbeidet.
Sammenliknet med Studentum er den nylanserte portalen en nyfødt lillebror. Mange norske utdanningsinstitusjoner ligger ute med sine utdanningstilbud på Studentum, som ikke er spesialisert på nettstudier, men har med både stedbaserte og nettbaserte utdanningstilbud. Det er et opprinnelig svensk nettsted som ble igangsatt allerede i 2001, og er nå oversatt til mange europeiske språk, blant annet til norsk med domenet studentum.no.
«Alle skal ha tilgang til utdanning» - Vi jobber på et idealistisk grunnlag, med en visjon om at alle skal ha tilgang til utdanning, og det skal være lett å finne fram til alt som tilbys som «distance education», sier Michael Steinmann, en av initiativtakerne til portalen. Han viser fram presentasjonen av Linköping universitet, og ivrer sterkt for å få det første norske universitetet med i DistanceLearningPortal. – Utdanningsinstitusjonen får visuell tilstedeværelse i en riktig sammenheng, og en får vist seg fram overfor tusenvis av studenter med aktuelle utdanningstilbud, sier Michael. – Dere bruker fortsatt det noe gamle uttrykket «distance learning», hvorfor ikke «online», spør vi Michael. – Online education og online learning er uttrykk som brukes mye i Nord-Amerika, mens distance education fortsatt er uttrykket som gjelder i Europa, påpeker han. Dette
I 2008 satt noen utenlandsstudenter fra ulike land sammen og diskuterte hvordan de kunne presentere europeiske studiesteder samlet, slik at studenter på jakt etter studier i utlandet lettere kunne finne fram i virvaret av universiteter og høgskoler. Studentene var frustrert over det informasjonsgapet de opplevde
16 Synkron 3:2012
Michael Steinmann, prosjektkoordinator og en av initiativtakerne til nettstudierportalen.
har de ikke grepet ut av lufta, men de har dokumentasjon etter omfattende søk på nettet. To portaler – ulike innfallsvinkler De to portalene har ulikt utgangspunkt. Mens Studentum sier at forretningsidéen deres er å hjelpe norske og utenlandske universitet, høgskoler, folkehøgskoler samt andre utdanningsinstitusjoner med å finne studenter til deres utdanningsplasser, sier DistanceLearningPortal at de vil hjelpe studentene til å finne fram til aktuelle studier på nett. Enkelt og gratis Michael og hans kolleger jobber systematisk og iherdig for å få med så mange som mulig i portalen. Han hevder at det er enkelt å registrere seg, enkelte å vedlikeholde, og om ønskelig kan en kjøpe vedlikehold for noen få euro per studieprogram. Det er gratis å være registrert, så lenge en gjør registreringsjobben selv.
NYTT FRA NFF
Forsiden til StudyPortals (www.studyportals.eu) viser alle de etablerte portalene som til sammen genererte 2,2 millioner besøk i løpet av september. Den nye portalen for nettstudier ligger på eget domene, foreløpig i betaversjon. www.distancelearningportal.eu/
Synkron 3: 2012 17
NYTT FRA NFF SYNKRON FAKTA: Adresse til Studyportal med fem ulike databaser (se skjermdump forrige side): www.studyportals.eu Suksessfaktor: 2,2 millioner besøk på Studyportal i løpet av september 2012 Adresse til portalen for nettstudier: http:// www.distancelearningportal.eu/
En video på DistanceLearningPortal bruker humor for å vise hva nettstudier er.
Kulturimperialisme Presidenten i EADTU, Will Swann, fra Open University UK, roser aktørene bak DistanceLearning Portal. Det er viktig å presentere nettstudiene som europeiske utdanningsinstitusjoner tilbyr. Han gir ellers uttrykk for at massekursene på nettet, de såkalte MOOCs, er kulturimperialisme fra USA og Canada. Europa må utvikle sine egne studier fortsatt, og det ligger mange hittil ubenyttede muligheter i fjernundervisning på nett, sier han.
nylig, og fikk æren av å åpne den nye portalen.
EU-støtte EU-kommissær for utdanning, Androulla Vassiliou, ser mulighetene i nettstudier. – Det er mange grupper som i dag ikke har anledning å studere på campus. Disse må også få sjansen, sa Vassiliou da hun deltok på EADTU-konferansen på Kypros
En video på DistanceLearningPortal bruker humor for å vise hva nettstudier er. http://www. distancelearningportal.eu/ videos/279/video-what-is-onlineeducation.html
Morsom informasjon DistanceLearningPortal er todelt. Hoveddelen gir oversikt over studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner. I informasjonsdelen får vi blant annet forklart hva «distance learning» er for noe. Morsomme og informative videoer bidrar til å danne et bilde av hva en kan forvente som fjernstudent eller nettstudent.
Kontakt for universiteter og høgskoler som ønsker å registrere studier: http://www. distancelearningportal.eu/about
Adresse til Studentum, norske sider: www.studentum.no (se skjermdump denne side) Studentum ble startet i 2001 og er i dag Sveriges mest brukte søketjeneste for studier etter videregående skole. Studentum Norge har samme høye visjon og er allerede godt i gang med nettsiden. Per i dag finnes det mer enn 15 000 søkbare studier i databasen.
Forsiden til StudyPortals (www.studyportals.eu) viser alle de etablerte portalene som til sammen genererte 2,2 millioner besøk i løpet av september. Den nye portalen for nettstudier ligger på eget domene, foreløpig i betaversjon.
Den etablerte, Studentum, i norsk versjon.
18 Synkron 3:2012
OKTOBER 31 oktober The Seventh Eden Reasearch Workshop takes places in Leuven, Belgium 31 oktober Mobil læring muligheter og erfaringer Handelshøyskolen BI, NFF NVL Nordisk Seminar Oslo NOVEMBER 5 – 6 november Ja takk, begge deler Universitetet i Tromsø Norgesuniversitetet, UiT, UiO, UNINETT og eCampus arrangerer konferansen «Ja takk, begge deler» - Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. 7 november 44th EUCEN Conference University of Malta 8 november Border-Crossing as a Viable Choice: Collaboration, Dialogue and Access to Higher Education ENTRE NORD København/Oslo Konferanse ved The Royal Danish Academy of Fine Arts, Schools of Architecture i København om entreprenørskap i kunstutdanningen.
KALENDER HØST 2012 – VÅR 2013 12 – 13 november NFF-konferansen 2012 Disruptive Education #DE2012 Quality Hotel Expo, www.nade-nff.no/ DE2012 Oslo 12 – 15 november SCOP Conference ICDE www.icde.org Dubai United Arab Emirates 15 – 16 november NOKUT konferansen for fagskoler www.nokut.no Stavanger 26 november Entrepreneurship and Innovation in the High North Handelshøgskolen i Tromsø. UiT Entrepreneurship and Innovation in the High North, Commercialization of High North Science: Velkommen til internasjonal konferanse om næringsutvikling i nordområdene 28 – 30 november Online EDUCA Berlin 2011, 17th International Conference on Technology Supported Learning & Training. www.online-educa.com Berlin Tyskland
JANUAR/FEBRUAR 30 januar /1 februar www.bettshow.com BETTSHOW London England APRIL 22 april “Kvalitet i IKT-støttet utdanning” Norgesuniversitetet arrangerer konferansen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (HiL) MAI 13 mai Nasjonal nettverkskonferanse for universitets- og høgskolepedagogikk Universitetet i Agder, Kristiansand NKUL www.nkul.no Trondheim JUNI 11 juni HSS13 - Høgskoler og samfunn i samhandling Høgskolen i Sør-Trøndelag Høyere utdanning og arbeidsliv – samhandling og nytenking EDEN konferansen 12 – 15 juni www.eden-online.org Oslo
2013
Synkron 3: 2012 19
Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23 0283 Oslo
NFF-KONFERANSEN NADE ANNUAL FALL CONFERENCE – DE2012 12. – 13. NOVEMBER, 2012, “INNOVASJONS-HOTELLET” – QUALITY HOTEL EXPO, FORNEBU, OSLO
DISRUPTIV ENDRING I UTDANNINGEN
DISRUPTIVE EDUCATION 2012 KEYNOTE
FORFATTER AV THE INNOVATORS DILEMMA,
DISRUPTING CLASS OG THE INNOVATIVE UNIVERSITY
PROFESSOR
CLAYTON CHRISTENSEN HARVARD BUSINESS SCHOOL FOREDRAG OG SAMTALE, Q&A - LIVE VIA SATELLITT (SE PROGRAM I MIDTEN AV MAGASINET) Hvordan møte det post-industrielle informasjonssamfunnets behov for kunnskap, kompetanse, entreprenørskap og innovasjon? Møt “gudfaren” til teorien om disruptiv innovasjon og mange flere i en to dagers konferanse om disruptive nyvinninger i utdanningen. Påmelding: www.nade-nff.no/pamelding WWW.NADE-NFF.NO/DE2012
WWW.DISRUPTIVEEDUCATION2012.COM
PROGRAMKOMITÉ: EBBA KØBER, JUNE BREIVIK, GUNNAR ØSTGAARD, SIGRUN RØSTAD
SAMARBEIDSPARTNERE
SPONSOR
TEKNISK ANSVARLIG VIDEOOVERFØRING
ARRANGØR
NFF
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning