Synkron nr 2 2015 by Fleksibel utdanning Norge

SYNKRON

2:2015

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

spIll sKapeR sTuDIe- oG aRBeIDsplasseR BIG DaTa, lÆRInGsanalYse oG aDapTIv lÆRInG Innovasjon FRa aGDeR TIl sIlIKon valleY Fun pÅ aRenDalsuKa

sYnKRon

I DeTTe nummeR 4

Magasin for ﬂeksibel utdanning August 2015

BIG DATA OG LEARNING ANALYTICS I ET NØTTESKALL

Hvordan skal vi som jobber med utdanning benytte oss av de nye mengder data som blir presentert for oss via learning Analytics? vår reporter har vært på saken og snakket med forskere ved Universitetet i Bergen som har tatt tak i dette feltet. saken er å lese over fire sider fra side 4.

SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og ﬂeksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten

og “Vær varsom”- plakaten. ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN

VI OMTALER ÅRETS NYE BØKER

To helt nye bøker har på hvert sitt vis tatt for seg vår nye digitale virkelighet og utdanning. les mer om disse på side 16.

kober@ﬂeksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@ﬂeksibelutdanning.no REDAKSJONSRÅD Morten Flate Paulsen, Campus NooA Tone M. Nygaard, BI Nettstudier Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS, Creative Commons Forside: Guido Gloor Modjib

InnHolD

KORREKTUR Jan Gausemel

leder

Ebba Køber, FuN

Hjørnespark ved torhild slåtto

FORSIDEILLUSTRASJON

BiG dAtA, læringsanalyse og adaptiv læring

innovasjon fra Agder til silikon Valley

Game Hub scandinavia - Vil involvere 2500 studenter i å lære via spill

Torhild Slaatto

Bokanmeldelser

ADRESSE

Nytt fra FuN - Arendalsuka

sell ei merkevare som set sPor etter seg

MooC del 3

Nytt medlem i FuN

årets nettlærer og nettstudent?

Kalender høst 2015

ART DIRECTOR

Ebba Køber BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Kari Olstad Svend Andreas Horgen

Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 E-post: post@ﬂeksibelutdanning.no Web: www.ﬂeksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN gå inn via nettsiden

FØlG oss pÅ TWITTeR @naDe_Fun 2 Synkron 2:2015

leDeR da er høsten her, selv om mange nok mener at den har vært her store deler av sommeren. Vi i Fleksibel utdanning Norge har vært på Arendalsuka for første gang, en opplevelse som vi gjerne gjentar. På side 16 og 17 finner du ut hva som skjedde på vårt arrangement, med debatter og fiskesuppe. Vi har satt noen problemstillinger på dagsordenen, og frafallsproblematikken er viktig i så måte. Her har vi ikke bare løftet fram tema, men kommer også med innspill til løsninger. Mer om det i hjørnesparket fra Torhild Slåtto. Vi får ofte innspill om hva leserne ønsker å vite mer om, og nå har vi også hatt en spørreundersøkelse ute. Å få greie artikler om hvordan forskjellige digitale verktøy kan brukes i praksis, er etterspurt. I dette nummeret har vi både en sak om big data og læringsanalyse, samt Andreas Horgens tredje del om “hvordan lage en god MOOC”. Begge praktiske og informerende saker.

H ØRNESPARK

Det er mange miljøer som jobber med å utvikle feltet fleksibel utdanning, og vi beskriver to av dem her: Senter for livslang læring (SeLL) på Lillehammer som fyller 25 år i år og feirer med konferansen SPOR, og Future Learning Lab I Agder som fyller 5 – begge med hver sin unike profil. Presentasjon av miljøer som jobber med innovasjon på feltet, er noe vi vil fortsette med i kommende nummer. Ellers vil jeg reklamere for “hjørnespark”, som er vår åpne spalte som kan være kort eller lang etter behov. Innspill fra sidelinja er også lov. Kort sagt: Det er bare å ta kontakt hvis du har noe på hjertet eller tips om andre som burde slippe til i spalten. Ellers fortsetter vi i FuN fjorårets konferansekonsept FuNKon15 9. november, i år med en enda mer praktisk rettet profil, med matnyttige workshops og samtaler om hva som skal til for å lage et godt kurs fra a til å. Bli med og lag en flott dag sammen med kolleger og bransjefolk! Ha en riktig god høst!

AV TORHILD SLÅTTO

la elever få ﬂekse! på Arendalsuka fyrte vi opp til debatt om frafallet i videregående skole, først hos nrK i politisk kvarter og deretter på møtet vårt, hvor stortingskvinnene Marianne Aasen og Bente Thorsen duellerte. samtidig satte Aftenposten sitt medielys på frafall. spalten «Må vite» summerte opp fire årsaker til at ungdom dropper ut av skolen. De mangler skoleengasjement, har for svakt faglig grunnlag, mangler læreplass eller sliter med livet utenfor skolen. Mangel på læreplass bør være den «enkleste» saken å løse. Her plikter skoleeiere å sørge for nok læreplasser. Det ansvaret må de ikke slippe unna. Manglende skoleengasjement og fysiske og psykiske plager er vanskeligere. Men er kanskje skolen for ensformig? elever blir grundig lei av å sitte ved pulten. Hva med mer variasjon i lærestoff og arbeidsmåter? la oss åpne opp skolen og gjør den mer fleksibel! la elever som sliter med mangel på engasjement og lyst, eller som sliter med fysiske

og psykiske plager, få lov til å flekse med tid og sted. la dem få begynne med det faget som engasjerer mest. la dem få nettbaserte opplegg som de kan jobbe med på sengekanten, i mekkeverkstedet eller på kafeen. Kanskje forstår og lærer de bedre utenfor klasserommet. la dem få velge mellom ulike læringsressurser. De som er gode på spill, kan ha stor nytte av spillbaserte læringsressurser, andre kan trives med den tradisjonelle lærebok-versjonen. Aha, skal vi la dem sitte inne foran skjermen dag og natt, sier du. noen ganger trenger den som er ung, å få være mer alene, noen ganger trenger en å sove lenge om morgenen, noen ganger er livet vanskelig og kravene mange. Men de skal ikke overlates til seg selv. De skal følges og støttes av en nettlærer. læreren på nettet må gi en-tilen-oppfølging, ikke på «lærervis» til en klasse på 30 elever, men som veileder med helt individuell behandling. nettbaserte opplegg og individuell nettveiledning er dyrt? Det er dyrere å la være å prøve. Finnene har prøvd dette i flere år, med suksess. nettlærerne ved skolen otava opisto følger dropout-ere til mål. vi har nettbaserte opplegg og dyktige nettlærere i norge også, ikke minst ved private nettskoler og ved fylkeskommunale avdelinger. vil Torbjørn røe Isaksen tørre å ta dem i bruk?

Synkron 2: 2015 3

Tema: BIG DATA

BIG DATA, læringsanalyse og adaptiv læring Tre ting på en gang? Det går vel ikke? Nei, kanskje ikke. Det er ikke sikkert de hører sammen engang, akkurat som sjokolade egentlig ikke hører sammen med leketøy og overraskelser. Sikkert er det derimot at vi ikke mangler ambisjoner her i redaksjonen, så spark det nye semesteret i gang med Synkrons kinderegg av en artikkel. AV Kari olstad

Tenk deg et dataprogram som vet når du er mest mottagelig for en utfordring, og når du trenger noe lettere. Et program som vet når, hvordan og med hvem du lærer best, hva du mestrer, hva du må øve på, og hva du trenger å instrueres i. Tenk deg at dette programmet skreddersyr undervisningsopplegg for deg og leverer det i passe porsjoner. For å få til noe slikt måtte det programmet vite en hel masse om deg, det måtte vite hvilke faktorer som er relevante, og hvordan de virker sammen, og det måtte ha tilgang på store mengder oppgaver og ressurser. Igjen kan vi hale frem ett av våre favorittsitater: «Fremtiden er her allerede, den er bare litt ujevnt fordelt.» Med andre ord: Dette er allerede virkelighet, og i denne artikkelen vil vi presentere et utvalg populære tanker samt få hjelp til å trenge litt dypere inn i noen av problemstillingene.

datamengder at de vanskelig lar seg prosessere med tradisjonelle metoder og programmer, eller mindre datasett med mange og/ eller delvis ukjente kombinasjoner. Dataene er i utgangspunktet rapporter om menneskers adferd på nettet. De handler blant annet om hva vi velger å klikke på / hente fram, hva vi skriver (og etter hvert som mer metadata knyttes til bilder og videoer – hva vi billedkommuniserer), hvem vi kommuniserer med, og hvor lang tid vi bruker på ulike elementer. Nå benytter vi også stadig flere enheter som kan måle våre følelser og reaksjoner (wearables, håndholdte enheter, tastaturer m.m. som måler fysiske reaksjoner som puls, kroppstemperatur og svette), og da vil disse dataene være med på å gjøre datasettene enda større og fortelle mer om vår adferd også uavhengig av Internett.

Big Data (uttales gjerne [bɪɡ ˈdeɪ.tə] også på norsk) er tydeligvis et tema flere enn Synkron er interessert i. Et søk på Google ga 772 000 000 treff (Learning Analytics fikk 95 600 000 og Adaptive Learning 4 720 000), og som alltid når det gjelder slike begreper som plutselig er i vinden, finnes det et utvalg tolkninger og begreper. Denne artikkelen tar ikke mål av seg til å finne den endelige definisjonen, vi tolker begrepet ganske tradisjonelt som så store

Det store spørsmålet er: Hva kan vi bruke disse dataene til? E-handelsbransjen analyserer våre bevegelser på nettet og gir oss tilbud basert på våre (antatte) referanser. Nettinnholdsleverandører som Netflix og mange nettaviser likeså. Både annonser og redaksjonelt innhold dukker altså opp på skjermen når vi er identifisert som oss selv med hele vår digitale tilstedeværelseshistorie. I utdanningssektoren er vi kanskje ofte

4 Synkron 2:2015

Barbara Wasson og Astrid Tolo

opptatt av læringsanalyse og adaptiv læring når vi snakker om de store data, og hva er da mer naturlig enn å henvende seg til det splitter nye senteret for læringsanalyse, eller The Centre for the Science of Learning and Technology (SLATE), som starter opp ved Universitetet i Bergen? Vi fikk en prat med Barbara Wasson og Astrid Tolo rett før sommerferien startet for alvor, og fikk både hjelp til å sortere begrepene og en presentasjon av det nye prosjektet som har to formål, nemlig å samle kunnskap på fagfeltet og på tvers av fagdisipliner, samt arbeide mot å forbedre den enkelte students læring.

TEMA: BIG DATA Barbara Wasson forteller oss at uttrykket «læringsanalyse» kan oversettes til «learning analytics» eller «learning analysis», som vil gi to ulike tilnærminger. Senteret har valgt den siste oversettelsen, og definert det til å omfatte betydningen av data og dataanalyse for læring, undervisning og utdanning. De inkluderer også «livslang læring» i sitt område, altså den delen som faller utenfor/etter det tradisjonelle skole/utdanningsløpet. Feltet har de delt inn i tre: 1. Educational data mining (EDM), også kalt intelligent data mining. Det er et fagfelt som daterer seg tilbake til syttitallet og kan sies å ha en teknisk tilnærming til prosessene med å utvinne og utforske opplysninger om studentene og deres læringsprosesser og læringsmiljø gjennom å samle og analysere deres aktiviteter på nett. 2. Learning analytics (and knowledge) (LAK). Fagområdet utviklet seg da man fikk større mengder av læringsdata å analysere. Faget gir verktøy for å forstå og forbedre utdanning og prosesser for vurdering, intervensjon og tilbakemelding. Forholdet mellom menneske og maskin er et fokusområde. 3. Big data handler om store mengder data som skapes i samhandling mellom menneske og maskin og i automatiserte prosesser. Innen utdanning er settene ofte mindre, og det diskuteres hvorvidt man innen utdanning kan snakke om big data i det hele tatt. Uansett vil fokuset være på hva slags data og datakombinasjoner som er relevante, og hvordan bruke dem. SLATE skiller også mellom studentsentrert og læringssentert analyse. Med en grov overforenkling kan vi si at det handler om forskjell mellom kvantitative og kvalitative data. Da Synkron kontaktet Wasson og

Tolo, hadde de ganske nylig fått vite om tildelingen, men mye var allerede på plass og har vært det en stund: SLATE ser det som sin oppgave å etablere et kunnskapsmiljø på tvers av fagfelt, ikke å være noe slags enerådende ekspertgruppe på feltet. Det planlegges tre grupper av prosjekter: 1. Assessment Innovation for Learning. Videreføring av europeiske prosjekter som allerede pågår. 2. Big and Small Data in Education: Nasjonal dugnad for å se hva vi vil med big data med innspill fra en rekke områder, som utdanning, arbeidsliv, offentlige instanser og andre. 3. Innovate Research Futures:

Læringsvitenskapelig samarbeid på tvers av fagområdene ved UiB. Et treårig arbeid med å utvikle og formulere de store spørsmål og prosjekter om læring. Det nye senteret oppstår ikke fra noe tomrom. Mange samarbeid med både norske og internasjonale partnere er etablert, og mer er under planlegging. Den første spiren til det som nå blir SLATE, så vi i NOU-en «MOOC til Norge», men selv om MOOC kan gi store mengder data, er vi mer usikre på hva dataene kan brukes til. Wasson mener dessuten at MOOC-ene slik vi ser dem nå, allerede er ganske gammeldagse i forhold til hva vi vet om samarbeidslæring. Så hva slags praktisk betydning vil læringsanalyse ha på kort og mellomlang sikt?

Synkron 2: 2015 5

Tema: BIG DATA oppgavene forteller systemet hva slags oppgaver og læringsressurser eleven trenger videre. Disse systemene er selvforsterkende. Når eleven interagerer med innholdet og gjør oppgaver som tester effekten, får systemet informasjon tilbake, som det kan bruke til å bli enda bedre på å treffe riktig ut fra studentenes nivå. Det dreier seg altså her om lærende systemer. Hvordan kan man sikre at det ikke bare er systemet som lærer? Og hvordan kan vi sikre at det gir elevene og studentene det de trenger? The Rolling Stones synger: You can’t always get what you want, but if you try Sometimes, well, you might find you get what you need

“You can’t always get what you want, but if you try Sometimes, well, you might find you get what you need” rolling stones

Svaret er at det er noe vi både må finne ut av og bestemme oss for. Innen utdanning er det ofte ikke størrelsen på datasettene som avgjør nytteverdien, men hvordan man kombinerer og analyserer mindre sett. Tilpasset tilbakemelding til studentene er et viktig bruksområde for data. Det gjelder selvsagt automatisk tilbakemelding på oppgaver løst via nett, men det utvikles allerede intelligente programmer som kan gi tilbakemelding på det som populært kalles «21st century skills»: kreativitet, kritisk tenkning, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg gir opplysningene både lærere og studenter bedre vurderingsgrunnlag og dermed også grunnlag for framovermeldinger. Wasson og Tolo har likevel trøst til dem som tenker at kombinasjonen av intelligente

6 Synkron 2:2015

tilbakemeldingssystemer og forelesninger på video vil bety slutten på den menneskelige underviseren: Ennå er ikke maskinene flinke til å tolke og kombinere opplysningene slik at den enkelte student får riktig framovermelding og motivasjon ut fra der hun eller han står til enhver tid. Vi trenger ikke forestille oss disse scenariene. Det finnes allerede flere program som samler studentens aktivitet, regner ut kompetanse og gir detaljerte tilbakemeldinger til den enkelte student og til læreren. Mange, kanskje de fleste, av disse er laget for matematikkfaget. Det er naturlig med tanke på den sterke tradisjonen faget har for å løse oppgaver som har en fasit. Og dermed er vi definitivt over på mikronivå og individuelt tilpasset undervisning. I en adaptiv læringsressurs, som Gyldendals og Knewtons «Smart Øving», gjør eleven oppgaver og får kartlagt sin kompetanse på et aktuelt område. Ikke bare sluttscoren, men hele prosessen med å løse de ulike

I læring, som i livet ellers, er det ofte et gap mellom det vi ønsker og det vi trenger. Tar tilpasningsteknologien hensyn til dette? Tenk deg at du har en virtuell dobbeltgjenger på nettet, eller en digital skygge om du vil. For hvert tastetrykk du gjør, mater du skyggen med informasjon. Ikke bare tastetrykk, men hvor lenge et element er åpent, hvor du befinner deg med dine bærbare enheter, og til og med hvor vel du befinner deg, er data som gjør skyggen din likere deg, og lar den utvikle seg sammen med deg. Men hva om det motsatte også er sant? Tegneseriecowboyen Lucky Luke trekker raskere enn sin egen skygge, men hva om din digitale skygge er raskere enn deg? Uten at du merker det (for hvor bevisst er man egentlig på sin egen skygge?), kommer den deg i forkant med sine subtile bevegelser, og ganske automatisk følger du med. I så fall bidrar faktisk teknologien til å gjøre deg likere deg selv – i verste fall stagnere. Anbefalingsteknologi (som Amazon og Netflix) og personligifisering (som Google) har vært i sving noen år nå, og de fleste vet at om du

Tema: BIG DATA og jeg googler «nettutdanning» på våre enheter, vil vi få ulike resultatsider. Om vi ikke alltid kan trekke direkte lærdom av disse fenomenene, kan vi i hvert fall få bakgrunnsmateriale til å stille relevante spørsmål. Eli Pariser er en av dem som har stilt noen av disse spørsmålene i boka The Filter Bubble (2011). Han bekymrer seg blant annet for hvordan det skal gå med demokratiet om det ikke finnes et slags etisk ansvar for at alle får tilgang på viktig informasjon. I TEDtalken om samme tema konkluderer han slik: ”We really need internet to be that thing that we dreamed of, we need it to connect us all, we need it to introduce us to new people and new ideas and new perspectives and it’s not gonna do that if it leaves us all isolated in a web of one.”

•

Ordforklaringer: Adaptiv læring: Læring i et digitalt system som presenterer individuelle læringsløyper med tilpasset innhold og oppgaver for eleven, på bakgrunn av dataanalyser om denne eleven innen det gitte emnet/ fagområdet. Anbefalingsteknologi: Valg du gjør på nettet, sammen med valg du har gjort tidligere, og valg et stort antall andre brukere som har bestemte aspekter av sin nettadferd felles med deg, bestemmer hvilke tilbud du får presentert. Big Data (stordata): Massive data, ofte en kombinasjon av strukturerte og ustrukturerte, som på grunn av størrelsen er vanskelige

•

å utnytte med tradisjonelle metoder og programmer. I læringssammenheng er vi ofte mer opptatt av kombinasjonen av mange typer data enn av volumet. Data mining: Prosessen med å velge ut, hente ut, kombinere og analysere de store (og litt mindre) sett av data. Datasett: En samling opplysninger som kan tilhøre samme kategori eller samle flere kategorier. Opplysningene er gruppert etter en bestemt hensikt, men ikke nødvendigvis generert med samme hensikt. Læringsanalyse: Registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om og av studenter med formål å forstå

•

og forbedre læringsmiljø og læringsprosess. (Senter for IKT i utdanningen) Strukturerte data: Opplysninger som er direkte sammenlignbare, som «antall klikk», «tid brukt på å se en video» eller «antall ganger hvert alternativ i en survey er valgt». Ustrukturerte data: Opplysninger som ikke er direkte sammenlignbare, som fritekst i diskusjonsfora. Wearables: «Dingser» til å bære på/i kroppen og som er koblet på eller kan kobles på Internett. Smartklokker og Google glasses er typiske eksempler.

Synkron 2: 2015 7

Tema: Innovasjon i utdanningen

Innovasjon fra Agder til Silikon Valley - Små forskermiljøer i Norge kan bli litt usynlige i de store internasjonale sammenhengene. Da lønner det seg å gå rett på de menneskene og de miljøene du vil jobbe med internasjonalt. Min erfaring er at det generelt er mye interesse for nordisk medieforskning og utvikling, sier professor i medievitenskap og initiativtaker til Future Learning Lab; Oddgeir Tveiten. Nylig arrangerte han det svært populære Future Learning Summit på Stanford Univesity i USA. Og neste år kommer World Learning Summit til Kilden i Kristiansand. ODDGEIR TVEITEN INTERVJUET AV EBBA KØBER

Sollyset faller skrått inn i kafeen i Berkeley, California. Oddgeir Tveiten er midt i et år som gjesteforsker ved Stanford universitetet, og pendler mellom Berkeley og Palo Alto. Han og hans islandske kone trives godt i den solfylte byen med utsikt til Golden Gate Bridge og det kjøligere San Francisco. Ikke minst på grunn av det gode tverrfaglige samarbeidsmiljøet. Det har trukket Tveiten til California regelmessig i 7-8 år, hvor prosjekter og workshops står på programmet hvert semester. Tverrfaglighet og breddetenkning skapte Future Learning Lab - Jeg tok initiativ til Future Learning Lab i 2008, men ideene til dette har jeg hatt lenge. Først ved UiO og deretter i en del år ved UiB så jeg jo hvor viktig, men samtidig vanskelig, det kan være å arbeide tverrfaglig. Mediefeltet er utpreget tverrfaglig og ikke minst spørsmål om teknologi og læring, som jeg arbeider en del med, inviterer til samarbeid mellom medievitere, sosiologer, teknologer, litteraturvitere, pedagoger og flere. -Men hvordan opprettholder du den samtalen i en travel hverdag? Ved Universitetet i Agder er vi som ved andre universiteter opptatt av hvordan medieteknologi endrer premisser for læring og arbeidsmåte som universitet. Gjennom “Det Digitale Universitet” avsetter UiA betraktelige summer årlig til disse spørsmålene. Utfordringen er å få til organisasjonell læring som

8 Synkron 2:2015

er relevant. Ikke alt handler om ny teknologi, men det som gjør det bør få gode vekstvilkår. Ikke alle skal undervise på video, med podcasts, på engelsk og med digitale vurderingsformer. Men de som skal et må ha de rette virkemidlene. Etter en periode i Bergen flyttet jeg for 12-15 år siden til Kristiansand. På den tiden var endringene allerede påtakelige i journalistikken, som er mitt opprinnelige forskningsfelt. Digital teknologi var i ferd med å endre en hel bransje, men få snakket om det. Jeg hadde en del kolleger som fulgte disse utviklingslinjene innen musikkfeltet, og jeg er jo selv opptatt av kulturfeltets digitalisering blant annet når det gjelder opphavsrett til undervisnings- og forskningsmateriell. Veien til Future Learning Lab var igrunnen ikke så lang. For å finne mer ut av disse spørsmålene ble jeg gjesteforsker ved Stanford universitetet I 2008 – 2009 og fikk kontakt med gode fagpersoner som har vært med oss i Kristiansand siden oppstarten på Future Learning Lab i 2010 På Stanford er tverrfaglighet en integrert måte å jobbe på. Jeg ble fascinert av dette, men så jo selvsagt også forskjellene i dimensjoner. Stanford er et stort og ressurssterkt universitet. Det har jo dessuten en viss interesse med nære naboer som Google, Apple og Facebook.

Vi startet Future Learning Lab med små workshops 2010, og med fokus på samhandling. Vi var opptatt av å få til dialoger mellom forskere i ulike felt og mellom forskere og utviklere. Siktemåltet var å få til en regelmessig samhandling mellom aktører i Agderregionen og kolleger i Silicon Valley. Nettverket fikk en løst sammensatt, tverrfaglig og internasjonal besetning, som forsker på framtidens læring. - I 2012 skalerte vi det opp. Vi hadde et seminar på Stanford der hele ledelsen på Universitetet i Agder var med. Vi kjørte dette parallellt med Trans-Atlantic Science Week. I 2013, var vår konferanse i Kristiansand i realiteten blitt nordisk i sitt fokus og i 2014 hadde vi keynotes fra såvel Sør Afrika som USA og Norge. Hele tiden har vi hatt fokus blant annet på såkalte Massive Open Online Courses, eller MOOCs, samtidig som vi nok har inntatt en litt reservert holdning. Norge er som kjent et lite land i verden. Men vi diskuterte jo disse tingene allerede i 2012, med personer som stod midt oppe i det. - Jeg har ikke så stor tro på MOOCrevolusjonen, men Norge er på

Googles tekniske sjef og MOOC-eksepert Peter Norvig kommer til World Learning Summit i 2016 vei mot en omkalfatring av læring og utdanning forårsaket av nye medier, tror jeg nok. Det nye består i mangfoldet, tilgjengeligheten og våre praktiske såvel som økonomiske forutsetninger for å ta medier i bruk. Alt blir billigere og lettere. Men vi skal fortsette å holde mennesker i sentrum og å vektlegge læring i gode sosiale kontekster. Teknologi erstatter aldri det. Vi kan derimot bli mye smartere i hvordan vi bruker den.

av to ringrever fra Silicon Valley. Vi tenker altså ikke bare pedagogikk og organisasjonsutvikling, men hele økosystemet. Jeg er veldig opptatt av å opprettholde et fokus på innovasjon og entreprenørskap, for det lærer vi alle av og det fornyer arbeidsplasser. Sannheten er også at der er mange gode nordiske aktører innen læringsteknologi, men de er lite kjent ute i verden. Slikt kan en gjøre noe med.

Vi ser utfordringene i klasserommene og i måten vi tenker pensum og læremateriell på. Forlagene utfordres av digital teknologi. Bibliotekene våre er i endring. Studentene mine kan ting om medier jeg ikke forstår at de kan, samtidig som de mangler kunnskap som jeg trodde de hadde.

Høsten 2015 drar Future Learning Lab til Silicon Valley med to workshops. Vi bygger på erfaringene fra 2014, da vi for første gang inviterte aktører utenfor Agder til å delta. I USA møter vi interessante forskere, entreprenører og aktøer i utdanningsfeltet.

– Jeg regner meg for å være ganske oppegående som mediebruker og fagformidler i medierike formater. Det koster meg lite å bygge en blogg eller filme en forelesning, men det er for mye jeg ikke kan om disse medieomgivelsene. Jeg har tro på erfaringsarenaer, som for eksempel Future Learning Lab.

- Poenget er jo så å gjøre det interessant for folk fra Silicon Valley til å fortsette å komme hit. Nå ser vi jo også at vi begynner å få henvendelser fra Austin i Texas. Og det er jo et mekka for spillutvikling.

Kartlegging av det nordiske edtechmiljøet – I 2013 kartla vi edtech-firmaer fra hele Norden. De fem beste ble invitert til Kristiansand for et to-dagers dypdykk i hvordan markedsføre seg for internasjonale investorer. Workshopen ble styrt

World learning Summit 2016 Future Learning Lab utvider stadig konseptet og i 2016 vil dette munne ut i en stor konferanse; World Learning Summit. Den foregår i Kilden i Kristiansand i dagene 13 16 juni. Et av keynote-foredragene holdes av Googles forskningsdirektør Peter Norvig, mannen bak den første store MOOC-en. Flere Stanfordforskere kommer til UiA for tredje og

fjerde gang. Blant foredragsholderne vil en også finne representanter for MOOC-plattformer som EdCast. – Vi baserer dette på erfaringene gjort i mai 2015, da vi samlet nær 200 deltakere på Stanford universitetet og Carnegie Foundation, i samarbeid med EdCast og med drahjelp fra både Innovasjon Norge og Det Norske Generalkonsulatet i San Francisco. Programmet var tettpakket med innsikt fra en rekke universisteter og bedrifter fra USA, India, Norge, Australia og Japan blant annet. Ikke minst bør vi framheve at Universitetet i Agder faktisk støttet et konferansearrangement i USA, med betydelige midler. Slikt bør en være stolt av, for det er ingen selvfølge. – Det er sikkert noen som lurer på hva vitsen er, men den gode samtalen har ingen vondt av. Det er ikke vår oppgave å arragere tradisjonelle forskerkonferanser. Det kan andre gjøre bedre. Men hvis vi kan bringe frontløpere i den internasjonale utviklingen av læringsteknologi til Norge, vel så kan vi vel gjøre det da? Det bør ha interesse for pedagoger, entreprenører, skoleledere, forskere og ikke minst utdanningspolitikere. – Når det gjelder det siste har vi et par jokere opp i ermet, men det sier vi ikke noe mer om før ut på våren….

Synkron 2: 2015 9

uTDannInG oG spIll

Game Hub scandinavia: Vil involvere 2500 studenter i å lære via spill I en av skandinavias største satsninger til nå, Game Hub scandinavia, jobbes det for å skaffe arbeidsplasser via spill og utdanning. prosjektleder viden Djurs i Danmark har klart å opprette over 50 arbeidsplasser i forbindelse med spill, arbeidsliv og utdanning. nå skal de og de nordiske partnerne skape 400 nye arbeidsplasser.

Foto Guido Gloor Modjib

Horizon-prosjektet om spill i utdanning: spillkulturen har vokst til å omfatte en betydelig andel av verdens befolkning, og alderen til den gjennomsnittlige gamer øker med hvert år som går. Med bruken av nettbrett og smarttelefoner er datamaskiner, Tv-apparater og spillkonsoller ikke lenger den eneste måten å få kontakt med andre spillere online på, noe som gjør gameplayen til en mobil aktivitet som kan skje overalt. spilling har for lengst endret seg fra utelukkende å være rekreasjon. spillutviklingen har fått betydelig trekkraft både fra det militære, næringslivet og industrien og i økende grad også utdanning som et nyttig opplærings-

10 Synkron 2:2015

og motivasjonsverktøy. Mens et økende antall utdanningsinstitusjoner eksperimenterer med gameplay, har det også blitt økt oppmerksomhet omkring spillifisering (gamification) – integrering av gaming-elementer, i ikke-spill-situasjoner og scenarier. Bedrifter har omfavnet spillifisering som en måte å utforme insentivprogrammer på og engasjere medarbeidere gjennom belønninger, scoreboards, og merker, ofte med en mobil komponent. Utstrakt bruk av spill og spillifisering i utdanningen spås å komme innen 1–2 år.

NMC

Horizon Report > 2014 Higher Education Edition

nMC Horizon project utgir rapporter laget av team av eksperter for å spå retningen i utdanning på forskjellige nivåer.

I løpet av de neste tre årene vil minst 100 nye spillselskaper se dagens lys, og minst 2500 studenter vil være involvert i utviklingsprosjektet Game Hub Skandinavia. Senteret Viden Djurs vil, sammen med danske og nordiske partnere, styrke utviklingen av en levedyktig spillbransje. Prosjektet vil fokusere på entreprenørskap i spillutdanninger, bruk av forskning på nye markeder og ikke minst etablering av to nye vekstmiljøer. Det totale budsjettet er på 29,7 millioner kroner. Det er et felles nordisk EU-prosjekt, som skal gå over tre år. Det er implementert i samarbeid med Business Academy Dania, The Animation Workshop, Aalborg kommune, de tre svenske partnerne Gothia Science Park, University of Technology i Skövde

Utdanning og spill

og Folkeuniversitetet i Skaraborg og den norske partneren Fleksibel utdanning Norge. Det vil bli etablert to nye vekstmiljøer av Gothia Science Park i Skövde – en av verdens mest innovative og fremgangsrike vekstmiljøer for spillutviklere.

Prosjektet vil også demonstrere hvordan man bruker den nyeste kunnskapen fra universitetsforskning til å generere ytterligere vekst i spillindustrien. I tillegg vil prosjektet komme i kontakt med 2500 studenter, inkludert 1400 fra videregående skoler, akademisk og profesjonell utdanning.

Prosjektet vil også demonstrere hvordan man bruker den nyeste kunnskapen fra universitetsforskning til å generere ytterligere vekst i spillindustrien. Forskningen på de pedagogiske institusjonene vil føre til modeller for hvordan spillselskaper kan utvikle nye produkter innen velferd og helseteknologi og nå nye markeder, for eksempel Asia. Vellykket forgjenger Det nye prosjektet bygger på den vellykkede erfaringen fra et tidligere prosjekt, nemlig skandinavisk Game Developers, som ble gjennomført i løpet av 2011 til 2014. Bak sto Knowledge Djurs, The Animation Workshop og Aarhus Sosial- og Helse School, og de klarte å skape 22 spillselskaper og å etablere ny virksomhet i miljøet for spillutviklere i Grenaa.

Nye produkter og nye markeder

Synkron 2: 2015 11

Nasjonal konferanse om fleksibel utdanning

Hva gjĂ¸r utdanning brukervennlig? Earlybird pĂĽmelding 8.september

Fredrik Mathesen UX-design BEKK

David Conover Austin, Texas

June Breivik BI Learning Lab

FuN

Kon

Mikkel Fledenius Jensen Hanne Kvam Ramberg Game Hub Scandinavia Gotime

Program FuNKon15, 9. november, dagskonferanse med middag, Quality Hotel Expo i oslo; bli med på høstens nyttigste møteplass! www.ﬂeksibelutdanning.no/funkon

Åpning av konferansen Hva er godt brukergrensesnitt? Frederik Matheson fra BEKK samtaler om hva som gjør at et UX-design fungerer. Han tar også fram et par utvalgte eksempler fra salen og går gjennom hva som fungerer og ikke sammen med deltakerne. Kaffepause med noe og bite i og softis hele dagen Paralleller Hvordan lære via video? Gotime presenterer sin løsning og hva som gjør en god videopresentasjon. om rettigheter og plikter innenfor bruk av læremidler på nett Q&A med jurister tilknyttet Delrett Funksjonell læring Til FuNKon15 kommer REMA og Hyper. Sammen har REMA og Hyper utviklet et læringsspill som utmerker seg ved at de ansatte deltar frivillig. Lunch Bruk av gamiﬁcation i utdanning. Mikkel F, Jensen går gjennom eksempler og erfaringer ved bruk av spill-elementer i utdanningen Kvalitet i nettbasert utdanning, vi ser på status. Kan vi bruke minecraft for å lære noe om medisin? David Conover presenterer sin spennende løsning utviklet sammen med studenter fra Austin, Texas. David har også vært paneldeltaker på South by Southwest, SXSW Kaffepause med noe å bite i Plenum Priser: Årets nettlærer, årets nettstudent. Boldic Award. Kaffepause med noe å bite i Hva gir et godt læringsmiljø på nett? Prat ved peisen June Breivik og David Conover oppsummerer dagen. Velkommen til aperitif og mingling. Middag *Vi tar forbehold om endringer

BOKomtale

Hvordan utnytte digital teknologi for læring Den digitale revolusjonen med sine teknologiske nyvinninger endrer alle aspekter ved samfunnet vårt, også utdanning, skriver June Breivik i ny bok. Likevel sliter mange med å forstå hvordan de best skal kunne manøvrere i dette nye utdanningslandskapet. BOKOMTALE Læring i en digital tid starter med å vise til at skriften ble ansett som en teknologisk nyvinning i sin tid. Den skapte selve grunnlaget for utdanning og undervisning slik vi kjenner den i dag. Sokrates var likevel skeptisk til dette nye verktøyet, da han mente at minnet ble forsømt. Så kom boken som nok en teknologinyvinning. Og det var nok av folk som var skeptiske til den. Er vi like skeptiske til ikt? spør forfatteren. Breivik filosoferer over at synet som ligger til grunn for utdanning siden den industrielle revolusjon, er at undervisning går foran læring. Elevene og studentene skal konsumere undervisningen, som harddisker for å bli nyttige samfunnsborgere. Kan nye digitale verktøy endre måten vi tenker utdanning på? Mange lærere og studenter sliter med å forstå hvordan man skal ta i bruk disse nye verktøyene og manøvrere i det nye landskapet som vokser fram. Dette kolliderer ofte med pedagogikken man har lært. Grunnleggende endringer Breivik bygger opp boken med ideer om ny teknologi fra andre forfattere og egen erfaring i utdanningssammenheng og ellers. Et eksempel hun henter fram, er fra Harvard-professor Clayton

14 Synkron 2:2015

Christensen som omtaler skolenes innføring av IKT som fullstendig logisk, forutsigbar og fullstendig feil. Med det mener han at teknologi har blitt innført for å underbygge eksisterende prosesser i skolen, ikke for å endre praksis og utnytte de nye mulighetene teknologien åpner for. Christensen står bak teoriene om disruptive innovasjoner og kan mer enn de fleste om endringene vår digitale samtid fører med seg på godt og vondt. Breiviks grunnidé er at selve strukturen i undervisningen må legges om for at digitale verktøy skal ha noen verdi. Hvem bør lese boken? Boken retter seg først og fremst mot studenter som tar lærerutdanning, lærerne selv og dem som jobber med utdanning. I tillegg vil alle som har barn i skolen eller under utdanning, ha god nytte av den. Det samme gjelder dem som jobber med eller er interessert i utdanningspolitikk. Om forfatteren June M. Breivik jobber som utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BIs LearningLab. Hun har bred erfaring fra utdanningssektoren og har blant annet vært inspektør og rektor i grunnskolen, tillitsvalgt på ulike nivåer i Utdanningsforbundet og

prosjektleder for Digital Skole i Hordaland fylkeskommune. Breivik har siden 1990-tallet jobbet med hvordan teknologi påvirker og endrer kunnskap og utdanning. EBBA KØBER

Læring i en

DIGI TAL TID June M. Breivik

Tittel: Læring i en digital tid Forfatter: June Breivik Utgitt:2015 Forlag: Fagbokforlaget Språk: Bokmål Sider:178 Emne: Pedagogikk, digitale verktøy og skole

BOKANMELDELSE

HJELP TIL Å LÆRE AV DE GODE «Det å lage små videosnutter der man som faglærer kommenterer, er jo ikke tidkrevende i det hele tatt.» Sitat fra en digital innovatør

Digitale læringsformer i høyere utdanning ANMELDT AV KARI OLSTAD Digitale innovatører er betegnelsen førsteamanuensis Trine Fossland ved UiT bruker om lærerne hun har intervjuet for å undersøke hvordan de bruker digital teknologi i sin undervisning, og hvordan bruken er med på å høyne kvaliteten på studentenes lærings- og danningsprosess. Innledningsvis skriver hun at avgrensninger når det gjelder intervjumaterialet, er gjort med tanke på «de gjennomgående trekkene og det som har en tydelig overføringsverdi til andre fag» (s. 31). Vi aner altså konturene av et arbeid som bør ha bred nytteverdi. I første del av boka går forfatteren inn i ulike pedagogiske teorier og læringsteoretiske perspektiver, og stiller spørsmålet om bruk av digital teknologi innen de ulike modellene kan føre til de ønskede lærings- og danningsresultater. De følgende kapitler forsøker å finne svar på dette, ikke bare om, men også hvordan. Kapitlene følger hovedsakelig et tradisjonelt løp for hvordan man ville strukturert sin undervisning, fra planlegging gjennom samarbeid, kommunikasjon og veiledning til vurdering. Fossland skriver: «Intervjuene med de digitale innovatørene viser at for at bruk av digital teknologi skal

fungere godt i undervisningen, må de pedagogiske hensynene kobles til en rekke faglige hensyn og valg av teknologi. Planlegging av undervisning i digitale læringsmiljøer synes i tillegg å forutsette generelle kunnskaper om undervisning og studentenes lærings- og danningsprosesser i høyere utdanning» (s. 64). Situasjonene, erfaringene og rådene i boka handler om bruk av digital teknologi i høyere utdanning generelt, ikke nettutdanning spesielt. Faktisk er relevansen nokså likelig fordelt mellom campus og nett, og heldigvis er mye felles for de to arenaene. Selv om boka er full av konkrete og fagoverskridende eksempler, råd og tips, er den egentlig ikke noen gjør-det-selv-bok. Det er da heller ikke forfatterens uttalte intensjon. Hun sier på side 14: «Målet med boka er at den skal understøtte en nødvendig faglig diskusjon og bidra til at fagmiljøer skal bli bedre på å dele erfaringer knyttet til bruken av digital teknologi.» De som ønsker å sette på bremsene i den digitale utviklinga, vil neppe finne særlig mye støtte for sitt syn i denne boka, men ja-siden vil kunne skaffe seg nye lodd å legge på vektskåla. Siden boka setter bruken av digital teknologi inn i en pedagogisk og læringsteoretisk kontekst, vil den kanskje gjøre det lettere både å dele erfaringer og å stille de rette spørsmålene for dem som ikke hadde disse begrepene knyttet

til egen undervisning tidligere, og dermed vil den kunne være nyttig lesestoff også for uerfarne undervisere.

Tittel: Digitale læringsformer i høyere utdanning Forfatter: Trine Fossland Utgitt: 2015 Forlag: Universitetsforlaget Språk: Bokmål Antall sider: 256 Tema: Hvordan og hvorfor digitalt innovative lærere bruker teknologi i sin undervisning til å støtte studentenes lærings- og danningsprosess.

Synkron 2: 2015 15

nYTT FRa Fun: aRenDalsuKa

Fleksibel debatt på Arendalsuka med sjarm og suppe Med kunnskaps-ministeren og fiskesuppe som hovedtrekkplaster, ble Funs og virkes politiske arrangement på Arendalsuka, under tittelen Digital suppe eller hjerneføde?, en suksess.

AV KAri olstAd

Først ut var kunnskapsminister Torbjørn røe Isaksen (H) i samtale med virkes Inger lise Blyverket. I lys av ludvigsen-utvalgets noU, utfordret Blyverket ministeren på hva som skal ligge i begrepet digital kompetanse. Hun hevdet at vi er kommet altfor kort i den digitale utviklingen i skolen. Ministeren svarte på ministeres vis at han ikke ville detaljstyre innholdet i lærerutdanningen eller metoder i skoleverket. Fra stortingets utdanningskomité hadde Torhild slåtto invitert Marianne Aasen (A) og Bente Thorsen (Frp).

16 Synkron 2:2015

Hun utfordret dem på hvordan fleksibel undervisning kan være ett av svarene på utfordringen med at unge ikke fullfører videregående utdanning. Hvorfor gjør vi ikke som i Finland og tilbyr nettbasert videregående skole med tett læreroppfølging? Begge mente at nettutdanning var noe de stilte seg helhjertet bak, og ville være med på å drive fram. Kari olstad fikk ungdommen på banen, representert ved lederen av sosialistisk Ungdom, nicholas Wilkinson. Temaet var hvordan, om i det hele tatt, private nett-

og fagskoler skal være en del av framtidens utdanningspolitikk. Wilkinson mente at godkjente privatskoler skulle nyte den samme tilliten som de offentlige, men ønsket streng kontroll med eierskap og økonomisk struktur. Det var fullt lokale, og blant de frammøtte var våre medlemmer og ledere, ledere i andre organisasjoner, politikere og andre interesserte. og suppa? Den var helt analog, fri for fluer og smakte som den skulle.

nYTT FRa Fun: aRenDalsuKa neW memBeRs

Fleksibel utdanning norges direktør Torhild slåtto ble intervjuet på nrK p2s politiske kvarter om frafall i videregående skole. Hennes innspill var: la dem som har falt av skolekarusellen få en ny og fleksibel sjanse. Gi dem mulighet til å ta fag på nett. De kan lykkes på andre steder og andre tider på døgnet enn på skolebenken mellom 08:30 og 15:00, det viser finske erfaringer.

Fakta om Arendalsuka: visjon: være en arena hvor nasjonale aktører innen politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. etablert i 2012 etter inspirasjon fra Almedalsveckan i sverige. Uavhengig, privat initiativ og dugnadsprosjekt. www.arendalsuka.no

Synkron 2: 2015 17

TEMA: innovasjon i utdanningen

NEW MEMBERS

SeLL ei merkevare som set SPOR etter seg

- SeLL er ei merkevare i seg sjølv, seier professor Gunnar Grepperud

Etter 25 års drift vil Senter for livslang læring (SELL) stoppa opp og sjå seg litt tilbake. Men aller mest vil dei sjå framover - og inviterer derfor til konferansen Spor2015 28. og 29. oktober. Synkron har tatt ein liten prat med professor Gunnar Grepperud, som har betre oversikt enn dei fleste på feltet, for å få kvalifiserte synspunkt på livslang læring per i dag, og også på verksemda til SELL på Lillehammer. av Torhild Slåtto

- Den politiske retorikken er sterk på kompetanse, ikkje minst nå i valkampen. Behovet for livslang læring er større enn det nokon gong har vore, og verkemidla så få som dei aldri før har vore, seier Gunnar Grepperud i kjend spissformuleringsstil. - For å møta kompetanseutfordringane på helsesektoren og andre sektorar er det eit klart behov for fleksible utdanningstilbod. Men regjeringa har ikkje vist vilje til å satsa på dette, snarare tvert imot. Utviklingsstøtta til fleksible utdanningstilbod hos nettskolane er strokne, ønske om å redusera støtta til studieforbunda er tydeleg uttalt gjennom fjorårets statsbudsjett. Og utviklingsstøtta til fleksible tilbod i høgare utdanning gjennom Norgesuniversitetet er «berre peanuts», seier Grepperud. Døropnar - SELL snakkar om «kompetanse som set spor», og kallar

18 Synkron 2:2015

konferansen for Spor2015. Har SELL sett spor etter seg? - Ja, utan tvil. SELL har halde fast på at dei skal jobba med målgrupper utafor campus. Dei har framleis det eksterne blikket, i motsetnad til andre tilsvarande senter og avdelingar som arbeider meir innafor eigen institusjon. SELL er ein viktig døropnar for samfunnet inn mot høgare utdanning. Dei har i 25 år vore med og fornya studium og undervisning. SELL er ein pioner i bruk av teknologi i livslang læring, påpeikar Grepperud. - SELL er ei merkevare i seg sjølv! - Og kva med den innovative krafta? - SELL er heilt klart eit av dei mest innovative miljøa på etterutdanning og livslang læring. Miljø som arbeider med teknologi og undervisning er ofte det mest innovative miljøet ved eigen utdanningsinstitusjon, seier han. Grepperud er sjølv tilsett ved Ressurssenter for undervisning, læring og

teknologi ved Universitetet i Tromsø, og meiner at dette senteret også har funne ei god form som bidrar til diskusjon, utvikling og innovasjon. SELLs agenda - Vi ønskjer med denne konferansen å setja dei overordna kompetanseperspektiva på dagsorden. Fleksibel læring og bruk av teknologi i læring blir sagt å vera svaret på korleis vi skal løysa framtidas kompetansebehov, og korleis vi skal fremja innovasjon og skaparkraft. Konferansen vil utfordra arbeidslivet, styresmaktene og utdanningsinstitusjonane på dette, seier leiar av SELL, Mette Villand Reichelt. Ho ønsker velkommen til Lillehammer i oktober. Om Spor2015 med program og praktiske opplysningar: http://spor.education

TEMA: innovasjon i utdanningen

Hvordan utvikle en god MOOC – del 3 MOOC er i vinden og stadig flere ønsker å utvikle MOOC-kurs i norsk sammenheng. MOOC står for Massive Open Online Course og handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for veldig store mengder deltakere. Her kommer del tre i artikkelsamlingen om MOOC. Av Svend Andreas Horgen, Introduksjon og bakgrunn; For å utvikle en solid MOOC må en adressere en rekke problemstillinger. Del 1 av denne artikkelserien satte fokus på pedagogiske forhold, mens del 2 fortsatte med vurdering, teknologi og faglig innhold. I denne siste delen skal vi se på økonomiske, administrative og organisatoriske aspekter ved MOOC-utvikling. Teksten er basert på erfaringer med utviklingen av MOOC-en “IKT i læring” som tilbys av Høgskolen i Sør-Trøndelag, se http://aitel.hist.no/fag/ iktlmooc/.

Du kommer ikke unna det økonomiske De fleste assosierer MOOC med “gratis”. M-en står for “massive” og representerer mye av det nye med MOOC: undervisning i stor skala. I utenlandske forhold kan stor skala bety mer enn hundre tusen deltakere, mens i norsk sammenheng vil det variere fra noen hundre til noen tusen.

slike midler kan en komme over den første kneika og prioritere grundig planlegging og deretter realisering av tilbudet.

Alle kurstilbud vil reelt sett ha en utgiftsside fordi tilbudet må planlegges, realiseres, markedsføres, undervises og helst videreutvikles. Hvor mange timer og ressurser som går med på disse aktivitetene, vil variere, men i lys av det vi har fokusert på i del 1 og 2 i denne artikkelserien, er det ikke-trivielt å lage en MOOC av høy kvalitet. Det er mange ting å tenke på, og det å ta snarveien med å skalere opp eksisterende tilbud uten å gjøre noen tilpasninger vil trolig være en dårlig løsning. Samtidig vil det kunne bli kostbart om en skal tenke helt nytt, så en må vurdere kost opp mot nytte. Vi har, i likhet med flere andre institusjoner, søkt om prosjektmidler for å kunne etablere tilbudet (mange har de siste par årene fått støtte fra Norgesuniversitetet og/ eller egen institusjon). Med

Utvikling av et MOOC-tilbud kan bli dyrere enn først antatt. Fagmiljøet har trolig ansatte med faglig kompetanse og mye undervisningserfaring, og det er lett å tenke at å lage innhold til en MOOC er en enkel oppgave. Men erfaringsmessig faller mange ned på å utvikle “kostbart” lærestoff som fremstår som tidsriktig og medierikt. Selv om teknologiene som kreves for å lage video via skjermopptak, tester via et innebygd testverktøy og liknende, ikke koster noe, tar det tid å lage videoer, hyperbasert lærestoff og flervalgstester av en viss kvalitet. Et godt råd er å prøve å lage lærestoff som er så generelt at det i så liten grad som mulig trenger oppdatering. Et annet råd er å spørre seg om det virkelig trenger å være for eksempel høykvalitets video for å formidle et budskap, eller om en kan oppnå samme utbytte ved å tenke alternativt. Profesjonelt

Synkron 2: 2015 19

TEMA: innovasjon i utdanningen produserte videosnutter koster mye å utvikle, mens skjermopptak koster mindre. I vår MOOC “IKT i læring” tok vi utgangspunkt i at lyden og budskapet er viktigere enn bildekvaliteten. Vi gjennomførte derfor Skypeintervjuer med ulike lærere rundt om i Norge og tok opp samtalen med gratis skjermopptaksprogramvare. Dermed slapp vi honorarer og reising, og 3 minutter med Skype-intervju tar 10 minutter å lage når en har etablert arbeidsflyten for dette. Disse videoene ble i vårt tilfelle vurdert til å være likeverdige med å bruke høykvalitets opptaksutstyr for å filme i en sofa. Det siste ville tatt mange timer, krevd reising, trolig honorar og involvert flere personer. Rent pedagogisk kan en også argumentere for at korte videoer kan bidra til å introdusere en problemstilling, stille spørsmål, motivere og liknende, og så heller lage læringsaktiviteter som fordrer at deltakerne i MOOC-en jobber på egen hånd. Dette vil selvsagt variere fra fag til fag, men ved å tenke slik holdes produksjonskostnadene til lærestoff nede, samtidig som en kan få mer studentaktiv læring. Av andre relevante kostnader å ta i betraktning kan først og fremst teknologisk leveranse nevnes. Kanskje institusjonen har en læringsplattform allerede, men kan den brukes i MOOC-sammenheng? Gir den ønsket organisatorisk fleksibilitet, og støtter den opp om det pedagogiske og vurderingsmessige opplegget i MOOC-en? Kanskje en kan svare ja på dette, men hva skjer hvis

20 Synkron 2:2015

det plutselig kommer flere tusen ekstra påmeldinger på en MOOC? Det kan sprenge budsjetterte lisenskostnader av læringsplattformen hvis institusjonen har en avtale med pris per registrerte bruker. I en MOOC er mange deltakere passive og er kun med for nysgjerrighetens skyld. Det blir dyrt å betale for helt passive deltakere. Mange tenker derfor på en egen, dedikert plattform til å gjennomføre MOOC-tilbudet sitt. Canvas og edX har vært populært i Norge de siste par årene, for eksempel gjennom BIBSYS. Også Moodle installert på en egen tjener kan være et gratis alternativ. Noen, for eksempel Universitetet i Oslo, har inngått partnerskap med FutureLearn og får dermed tilgang til deres plattform, profilering og liknende. Ulike plattformvalg koster forskjellig. Det blir en avveining omkring kost-nytte der mange parametre må tas med i betraktning. Det er også verdt å huske på at nye plattformer kan medføre kostnader knyttet til opplæring og tilpasning/ integrasjon med øvrige administrative systemer. Inntektssiden er selvsagt også viktig for å kunne forsvare at tid og ressurser brukes til MOOC-utvikling. Hvordan tjene penger på et MOOC-tilbud dersom det ikke er noen kursavgift? Hvordan holde kostnadene nede når det er potensielt tusenvis av deltakere som forventer faglig, pedagogisk og vurderingsmessig kvalitet? Sagt på godt norsk: Hvordan få en MOOC til å gå rundt?

En inntektskilde en ikke skal undervurdere, er studiepoengsproduksjon (gjelder UH-institusjoner). Gitt at en institusjon får for eksempel 500 kroner per studiepoeng fra staten 2 år i ettertid, så kan du selv regne ut hva storskalaundervisning kan gi. En variant er å la kurset være gratis, men ta betalt for studiepoengene (kursavgift eller eksamensavgift). Noen søker om prosjektmidler til å utvikle tilbudet. Det går også an å basere seg på salg av ekstra tjenester, for eksempel veiledning 1-1, foredrag og liknende. Blant ikke-kvantifiserbare inntekter kan oppmerksomhet i media, bedre omdømme, merkevarebygging og liknende være.

Administrative og organisatoriske problemstillinger Administrasjon og organisering av MOOCtilbudet omfatter alt fra markedsføring av tilbudet, påmelding og opptaksprosesser til utdeling av kursbevis/studiepoeng. MOOC-ens egenart avgjør i stor grad hvilke administrative utfordringer en må løse, men det kan også være motsatt: At administrative hensyn legger rammer for hvilken type MOOC en kan utvikle. Her er eksempler på spørsmål som må avklares: • Skal det være en oppstartsdato og sluttdato, eller mulighet å starte når en ønsker og jobbe i eget tempo? • Skal det være frister underveis eller ikke?

TEMA: innovasjon i utdanningen NEW MEMBERS • Kan deltakere registrere seg og få umiddelbar tilgang til læringsplattformen, eller skjer påmelding i forkant? Ved Høgskolen i SørTrøndelag har vi brutt med tradisjonelle rutiner og utviklet en såkalt ultrafleksibel MOOC: Start når du vil, ta eksamen når du vil, jobb i ditt eget tempo, betal semesteravgift når du vil, og ta 5, 10 eller 15 studiepoeng etter eget ønske. Det har vist seg å være høyst realiserbart bak kulissene. Dette fremstår som fleksibelt utad og kan gjøre tilbudet mer attraktivt. Det gir derimot noen utfordringer knyttet til gjennomføringsprosent, fordi uten frister kan mange falle for fristelsen å utsette studiene fordi det alltids kan tas senere. Vår løsning har derfor blitt å følge tett opp

med ulike tiltak for å motivere til gjennomføring. Hensikten med denne artikkelserien har vært å sette fokus på en del momenter som bør tenkes grundig gjennom i forbindelse med MOOC-utvikling. Det er derimot ingen fasit for hva som skal til for å lykkes. Stadig flere norske MOOC-tilbud er i støpeskjeen, og vi oppfordrer til at gode erfaringer deles, for eksempel her i Synkron.

FAKTA MOOC står for “Massive open online course” og handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for store mengder deltakere.

FAKTA HiST sin MOOC “IKT i læring” har for tiden 1230 deltakere som følger ulik progresjon. Se http://aitel. hist.no/fag/iktlmooc/ for mer informasjon om pedagogisk og faglig opplegg.

Det er skrevet i alt bli tre artikler om mooc-utvikling i Synkron. Dette er artikkel nr 3, de andre to var i de to foregående nummer.

Synkron 2: 2015 21

NYTT FRA medlemmene

-Synes det funker Rett før sommerferien ble Nettskolen Telemark FuNs førtitredje medlem. Prosjektleder og nettskolens ildsjel er Tom Jarle Christiansen, en mann med pasjon for deling.

Skolen tilbyr nettbasert undervisning på videregående nivå til elever i Telemark, og målet er økt kvalitet i studietilbudet til den enkelte elev da spesialiserte kurs blir tilgjengelige for alle elever i fylket, uavhengig av ressursene på den enkelte videregående skole. Undervisningsmodellen er av typen flipped classroom, hvor elevene ser foredrag og oppgaveløsningsforslag på video etter egen timeplan for så å nettmøtes ukentlig til diskusjon og veiledning. Elevene mottar også individuell veiledning fra sine lærere. Til nå har matematikk vært prioritert fag, men nettskolen samarbeider med andre fylker om et utvidet fagtilbud. For eksempel har elever fra Telemark kunnet ta språkundervisning i spansk ved Nettskolen Vestfold. Visjonen er fri flyt av læring og ressurser over fylkesgrensene, men det finnes noen administrative utfordringer å løse på veien. Prosjektleder og nettskolens ildsjel

22 Synkron 2:2015

er Tom Jarle Christiansen, en mann med pasjon for deling. Derfor ligger alle ressursene/faginnholdet og planene åpent tilgjengelig på nett, slik at en hver lærer (eller hvorfor ikke elev?) kan benytte dem i sin egen undervisning eller læring. Ressursene er like egnet for stedbasert som for nettbasert undervisning, og siden de er enkle å ta i bruk, kan de kanskje være med på å øke den digitale kompetansen hos lærere som ellers synes terskelen for å bruke nettet i matematikkprogrammet er høy. Nettskolen Telemark samarbeider med NDLA og bruker blant annet Google docs og YouTube til deling og publisering. Tom Jarle er faktisk blitt litt av et fenomen med sin YouTube-kanal som også er populær hos de stedbaserte elevene på Bamble videregående skole. Nettskolen Telemark synes den får mye igjen for å dele. «Når man deler, får man tifold igjen», sier Tom Jarle. «Nettverk,

tilbakemelding, gode tips og nye oppdrag. Jeg synes det funker.» Han legger til at han dessuten synes det er moralsk riktig at alle skal få tilgang på materiell utviklet for offentlige midler. Prosjektlederen er også opptatt av hvordan nettskolen skal leve videre når prosjektet avsluttes. Løsningen har blitt en fusjon med Notodden Ressurssenter som har lang erfaring med nettbasert undervisning i Telemark. De to institusjonene har hver især mye å bidra med, og sammen kan de ifølge Tom Jarle skape ikke bare god læring, men også god distriktspolitikk ved å gi elever og studenter de beste tilbudene uavhengig av bosted, og fylle opp stillingsbrøker for lærere på de stedbaserte og ofte spredte skolene, noe som igjen gir en bedre faglig og økonomisk ressursfordeling. «Teknologien har gitt oss fantastiske muligheter til å gjøre det beste for elevene», sier Tom Jarle. «Sånn sett lever vi i en gullalder.»

FuN-prisene - konferanseKalender NEW MEMBERS 2015

Kandidater til FuN-prisene?

Noen tidligere vinnere av Årets nettlærer og Årets nettstudent

Formålet med prisene Årets nettlærer og Årets nettstudent er å gjøre nettundervisning mer synlig og anerkjent, og vise at fleksible utdanningsmetoder gir resultater.Kriterier for tildelingen omfatter spesiell innsats og innovativ bruk

av ny teknologi, at en har medvirket til å skape et godt læringsmiljø, eller har oppnådd særskilt gode resultater.Frist for å foreslå kandidater til 2015-prisene er 15. september, nominering skjer primo oktober, og tildeling skjer på FuNKon

KONFERANSEKALENDER Høst 2015

Oktober

November

8. oktober ECGBL 2015 Steinkjer academic-conferences.org ecgbl/ecgbl2015/ecgbl15 home.htm

9. nov FuNKon15 Oslo fleksibelutdanning.no/funkon

September 9. til 10. september 2015 Nasjonalt erfaringsseminar: digital eksamen Sted: BI, Oslo Arrangør: Uninett www.uninett.no/nasjonalt seminar-digital-eksamen 15. september Høstkonferansen 2015 Tromsø www.norgesuniveristetet.no 24. september Inspira Høstseminar 2015 Oslo info.inspera.no/hostseminar 2015-program-pamelding

13. oktober ICDE World Conference Sun City, Sør-Afrika www.unisa.ac.za icde2015/ 28. til 29. oktober SPOR 2015 - Nasjonal konferanse om innovasjon i fleksibel utdanning Lillehammer http://spor.educationfleksibel-utdanning 29. oktober The online, open and flexible higher education conference Hagen, Tyskland

(Konferansen om fleksibel utdanning) i november 2015 Medlemmer av FuN kan foreslå kandidater. Forslag sendes Petter Kjendlie på epost: kjendlie@ fleksibelutdanning.no (statutter tilsendes om ønskelig)

17. november D4Learning 2015 Aalborg www.d4l.aau.dk/ 18. november NGL 2015 Falun www.du.se/ngl2015 Desember 2. til 4. desember Online Educa http://www.online-educa.com/ FuN deltar se også fleksibelutdanning.no/ category/moteplasser/ eller www.norgesuniversitetet.no

Synkron 2: 2015 23

Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Nasjonal konferanse om fleksibel utdanning

Hva gjĂ¸r utdanning brukervennlig?

Fredrik Mathesen UX-design BeKK

David Conover Austin, Texas

June Breivik BI learning lab

Mikkel Fledenius Jensen Hanne Kvam ramberg Game Hub scandinavia Gotime

Jobber du med fleksibel utdanning? Velkommen til FuNKon15 9. november!

www.ďŹ&#x201A;eksibelutdanning.no/funkon

FuN

Kon