Synkron nr.1 2017 by Fleksibel utdanning Norge

SYNKRON

1:2017

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

PÅ JAKT ETTER DIGITALE TALENTER NETTSKOLEN UTROLIG VIKTIG FOR FAMILIEN

BLOCKCHAIN – UTDANNINGENS NYE WONDERBOY? DIGITAL STORYTELLING – HVA ER STATUS

SYNKRON

I DETTE NUMMER

Magasin for fleksibel utdanning April 2017

ET VIKTIG TILBUD

NYE MÅTER Å TENKE JOBB PÅ

Charotte Beyer-Olsen og mannen har barn som er født og oppvokst i USA. De er likevel sterkt knyttet til Norge og ser på seg selv som nordmenn. For dem var nettskolen Globalskolen måten å knytte kontakt med gamlelandet på.

SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med

Det finnes massevis av digitale talenter som er klare for å gjøre en jobb. Men ikke alltid der man tror. Kunnskapstrening IT har gått utradisjonelle veier for å koble sammen firmaer som trenger IT-kompetent arbeidskraft og arbeidstakere som ikke har tradisjonell utdanningsbakrunn. Og nettet har vært en avgjørende faktor.

internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten. ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN

Også i Silikon Valley tenker de nytt. Der går de enda lenger og ser på det å tilby fast ansettelse som en tjeneste, Synkron møtte lederen for tenketanken I4J (Innovation for Jobs) David Nordfors ved Stanford SRI.

slaatto@fleksibelutdanning.no FOTO, ILLUSTRASJONER Famefotografene AS, Creative Commons, Torhild Slåtto Kari Olstad KORREKTUR Jan Gausemel

INNHOLD

ART DIRECTOR EMK

LEDER

BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER

HJØRNESPARK: BLOCKCHAIN – UTDANNINGENS NYE WONDERBOY?

NETTSKOLEN HAR VÆRT UTROLIG VIKTIG FOR FAMILIEN VÅR

Petter Kongsgården

TID FOR LÆRING – PÅ NETT

REDAKTSJONSRÅD

DIGITAL STORYTELLING; GRETE JAMISSEN TAKKER AV

Kari Olstad Torhild Slåtto June Breivik

June Breivik Oddgeir Tveiten Ebba Køber

BOKANMELDELSER: KVALITET I NETTUNDERVISNING – EN VEILEDER PENGER FRA HULEBOER TIL ROBOT, SPILLMAGI 11

ADRESSE Lilleakerveien 23,

PÅ JAKT ETTER DIGITALE TALENTER 14

0283 Oslo

VI MÅ TENKE HELT NYTT NÅR DET GJELDER BEGREPET ARBEID

E-post: post@fleksibelutdanning.no

NYE MEDLEMMER I FUN: NETTSKOLEN VESTFOLD, NORGES GRØNNE

Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden FuN er også på

FAGSKOLE – VEA, GREEN LIME DIGITAL 17 KONFERANSEOVERSIKT VÅR/HØST 2017

FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN Gå inn via nettsiden

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 1:2017

LEDER UTDANNING OG ARBEID I ENDRING

For få dager siden annonserte Amazon at de hadde 5000 nye stillinger for folk som ønsket å jobbe fra kjøkkenbenken eller på hjemmekontoret. De tilbyr lavere lønn og slipper utgifter til kontorer. Og arbeidstaker slipper utgifter til pendling. Vinn vinn? Og dette er bare begynnelsen.

I Silicon Valley sitter det folk fra Google og Stanford og tenker nytt om hele arbeidslivet og om alle de millioner som er arbeidsĺøse eller som mistrives sterkt i jobben. I tenketanken Innovation for Jobs spør de seg selv følgende: Hva er det en arbeidstaker er aller mest opptatt av? Svaret ble å ha en fast jobb og trygg inntekt. Så hva hvis man tilbyr dette som en tjeneste til arbeidstaker? I stedet for slik Uber tilbyr billigere taxi-

H ØRNESPARK

AV JUNE BREIVIK

Av JUNE BREIVIK

turer og Airbnb tilbyr billigere overnattingssted, så tilbyr denne tjenesten sikker lønn og interessante arbeidsoppgaver. I vår lansering av Synkron Online har vi et intervju med forsker David Nordfors omkring dette temaet, samt mye mer. Synkron Online er et nettsted med profilerte saker og høyoppløselige bilder. Det skal være et sted der vi på en god måte synliggjør feltet vi jobber i. Velkommen, og delta gjerne i kommentarfeltene! www.synkrononline.no Hvordan får man satt av tid til å ta etter- og videreutdanning på nett? Hva motiverer? Vi snakket med to som begge har svært forskjellige erfaringer, selv om begge klarte gjennomføringen med glans. Nestor når det gjelder digital storytelling, Grete Jamissen, takker av etter å ha holdt på med temaet i tiår. Heldigvis akter hun å fortsette på andre arenaer. Les intervjuet med henne på side 9. God lesning!

BLOCKCHAIN – UTDANNINGENS NYE WONDERBOY?

Har du hørt om blockchain? Ikke? Hva med bitcoin da? Blockchain bygger på de samme prinsippene som skapte den digitale valutaen. Mange mener at blockchain vil gjøre for finans det internett har gjort for informasjon, og bety at de tradisjonelle banktjenester vil forsvinne. Blockchain er kort fortalt en distribuert, digital «ledger» eller hovedbok. Det vil i praksis si at blockchain er et (delvis) offentlig arkiv av digitale transaksjoner. Fordi transaksjonene har denne offentligheten, er det ikke mulig å manipulere eller endre informasjonen i en blockchain. En blockchain består av en rekke blokker. Disse blokkene inneholder en liste av transaksjoner som tidfestes, og som skal inkluderes i hovedbok – eller rettere sagt i en blockchain. Hver blokk er identifisert av en kryptografisk signatur. Disse blokkene er alle tilbakebundet; det vil si at de vil ha signaturen til forrige blokk i kjeden, og at kjeden kan spores helt tilbake til den aller første blokk som ble opprettet. På denne måten inneholder blockchain en ikke-redigerbar oversikt over alle transaksjoner som er gjort.

“

Spørsmålet er jo om utdanning og kompetanse kan arkiveres og distribueres på linje med finansielle transaksjoner. Mange er interessert i denne teknologien og mener at den ikke bare vil ha betydning for finansielle

transaksjoner som verdipapirer, aksjer og penger, men også innen utdanning. I stedet for å utstede tradisjonelle vitnemål kan dokumentasjon på oppnådd kompetanse kodes i en blockchain, som er sporbar. Dermed er håpet at en kan unngå problemet med falske vitnemål. Tanken er også at en i en blockchain skal kunne inkludere informasjon fra online læringsverktøy, andre aktiviteter studenter er involvert i, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse. Prosjekter som Open Badges ser på denne muligheten. Andre er MIT Media Lab som utvikler programvare som kan utstede digitale sertifikater på Bitcoin Blockchain. Mulighetene er mange, men som alltid er det også utfordringer. Spørsmålet er jo om utdanning og kompetanse kan arkiveres og distribueres på linje med finansielle transaksjoner. Et annet spørsmål er om vi ønsker denne formen for arkivering og offentlighet rundt vår kompetansehistorie. Ønsker vi at utdanningsdata ikke skal kunne endres? Dette koker mye ned til kunnskaps- og kompetansesyn. Dersom vi ser utdanning som vekst og utvikling, er dette da en god måte å arkivere vår historie på? Hvilken kontroll vil den enkelte ha over sin egen historie i en slik semioffentlighet. Hva med dem som har kommet skjevt ut og vil starte på nytt? Etter hvert som stadig flere ser på dette, bør vi kanskje ta en del andre diskusjoner enn bare de tekniske.

Synkron 1: 2017 3

LÆRER NORSK PÅ NETT FRA UTLANDET Familien i Half Moon Bay, California, lar barna lære norsk på Globalskolen:

NETTSKOLEN HAR VÆRT UTROLIG VIKTIG FOR FAMILIEN VÅR -At barna har lært seg norsk, er viktig både for kontakten med Norge og hvis vi velger å flytte tilbake. Når vi er hjemme i Norge merker vi at det ikke går lang tid før barna tilpasser seg, sier Charlotte Beyer-Olsen. AV EBBA KØBER

Charlotte Beyer-Olsen og mannen Eivind Sukkestad er begge utflyttede nordmenn som bor med familien i den idylliske småbyen Half Moon Bay i California, en halvtimes kjøretur fra San Francisco. Hun driver et distribusjonsfirma av skandinaviske varer, og han leder et IT-selskap. Sammen har de to barn. -Thomas og Michele er født i USA, men vi ønsket at de skulle ha god kontakt med slekt og venner i Norge. Vi er hjemme i ferier, og det har også vært planer om å flytte tilbake til Norge, sier Charlotte. Begynte i første klasse -Da barna skulle begynne i barnehage, lette vi etter én hvor de kunne lære norsk. De har en norsktalende barnehage i San Francisco, og vi var villige til å pendle dit, men den var full. Jeg har vært aktiv i det norske miljøet rundt sjømannskirken i San Francisco, og da jeg fikk høre om Globalskolen, skjønte jeg at det var et tilbud vi måtte ha. Jeg har også rekruttert veldig mange til Globalskolen, sier Charlotte. -Da Thomas (12) skulle begynne i første klasse, begynte han samtidig på Globalskolen. Han tok kurset de som er født i Norge tar, og det gikk helt fint.

4 Synkron 1:2017

Globalskolen er et nettstudium som de tar hjemme etter skolen og bruker ca. 90 minutter i uka på dette. I begynnelsen hadde de fysiske bøker, men skolen gikk etter hvert over til at alt var på nett: oppgaver, lesestoff og videoer, forklarer Charlotte. Undervisningen kan foregå ved at læreren forteller en historie på video og gir oppgaver som skal besvares på video. Mulig å skifte vanskelighetsgrad underveis

Nå går Thomas i syvende klasse, og opplegget for ordinære elever på Globalskolen er blitt så pass krevende å følge at Thomas og Michele har gått over til norsk som andrespråk, et opplegg som er spesielt tilrettelagt for dem som er født i utlandet. -Eivind og jeg snakker norsk hjemme, så barna hører språket hele tiden. Det er det ikke alle som gjør, da det ofte er én engelskspråklig forelder i familiene som benytter

LÆRER NORSK PÅ NETT FRA UTLANDET

Thomas: Jeg tror det er veldig bra for meg å gå på Globalskolen, for når jeg kommer tilbake til Norge, kan jeg forstå hva folk sier og dermed lettere få venner.

Globalskolen, sier Charlotte. I 2016 foreslo regjeringen å kutte støtten til kompletterende undervisning fordi det ikke er lovfestet. Slik saken står nå er det enda ikke vedtatt noen lovendring på dette feltet.

Michele: Jeg tenker Globalskolen er bra fordi det er veldig bra å lære andre språk. Det er fint når jeg blir eldre og drar til Norge, hvis jeg vil ha meg en jobb der, er dette nyttig lærdom fra da jeg var barn.

“skulle Hvis tilbudet fra Globalskolen bli borte, er det veldig trist. Tilbudet gjør at nordmenn i utlandet lettere kan komme tilbake. Det gjør også overgangen for barna lettere, skulle man ønske å gjøre nordmenn av seg. Den kulturelle kapital man får ved å bo i utlandet vil være et positivt bidrag til det norske samfunnet. CHARLOTTE BEYER-OLSEN

FAKTA Globalskolen Globalskolen gir nettbasert grunnskoleopplæring i norsk, samfunnsfag og KRLE på første til tiende årstrinn. Skolen har også tilbud i grunnleggende norsk. I 2013 hadde skolen 1500 elever i mer enn 102 forskjellige land. Skolen har 34 ansatte bosatt rundt i Norge. Globalskolen finansieres av offentlige midler til kompletterende undervisning. Tilbudet er skreddersydd for familier som ønsker å holde kontakten med Norge og norsk skole. Globalskolen gir undervisning med hovedvekt på lese- og skriveopplæring. Ordinære norske fagplaner ligger til grunn. Opplegget er godkjent av Utdanningsdirektoratet og kommer inn under ordningen for kompletterende undervisning. Tilbudet gjelder også for elever som har norsk som andrespråk. Elevene skal bruke minimum 90 minutter per uke på opplæringen i hvert semester – som er på 15 uker. (Kilde Wikipedia)

Synkron 1: 2017 5

ETTER- OG VIDEREUTDANNING PÅ NETT N

TID FOR LÆRING

AV KARI OLSTAD

Utdanning, kurs og opplæringstilbud er tilgjengelig som aldri før. Det er lett å hoppe på, men like lett å hoppe av. Vi har snakket med to av dem som sto løpet ut som nettstudenter midt i et liv fullt av jobb, familie og reising. Hvorfor lyktes de?

Marius Leonardsen ble kåret til «Årets kompetansebygger 2016» ved Senter for eiendomsfag, her ved Bjørg Totland.

Marius Leonardsen er en mann som gir inntrykk av å ha tid til folk omkring seg, tross en travel hverdag. En hyggelig småbarnsfar med full jobb som seniorrådgiver i Telenor Eiendom. Skoleåret 2015–2016 var han i tillegg student ved Senter for eiendomsfag og ble kåret til «Årets kompetansebygger 2016». Dette er en tittel det står stor respekt av når man leser kriteriene: «Den som tildeles prisen, er den som har valgt å bygge opp den mest overbevisende eiendomsfaglige kompetansen både hva angår dybde og bredde. Dette gjennom antall og kombinasjon av studiemoduler.» Det skrives og snakkes mye om behovet for omstilling. Vi leser stadig versjoner av utsagnet «om 20 år vil halvparten av dagens yrker være borte». Det betyr jo ikke at hele bransjer forsvinner, og at utøverne av disse yrkene må starte på nytt fra bunnen av, men at stadig flere voksne vil oppleve behov for konstant fornyelse, oppdatering, etter- og videreutdanning. Eiendomsbransjen er et eksempel på dette. Økonomi

6 Synkron 1:2017

og regelverk er i konstant utvikling, det er også materialer, metoder og kundenes ønsker. I 2016 gjennomførte Fleksibel utdanning Norge, med hjelp av TNS Gallup, en undersøkelse om nettbasert videreutdanning og fant ut at 43–44 % av den yrkesaktive befolkningen (totalt nesten 80 % av de 1000 respondentene) ønsker å ta videreutdanning. Det er liten grunn til å tro at dette antallet blir lavere i årene som kommer. Tenke det, ønske det, ville det med … Mange yrkesaktive melder seg på kurs, etter- eller videreutdanning, men blir overrasket over hvor tungt det kan være å studere ved siden av full jobb. Vi har ikke noen god oversikt over gjennomføringsprosenten i norske nettstudier, men vi vet jo at under halvparten av studentene i ordinær høyere utdanning fullfører på normert tid. Katy Jordan fra Open University, som står bak en av de største undersøkelsene om gjennomføringsrater i MOOCs,

oppga et gjennomsnitt på ca. 15 prosent og en median på ca. 12,6 %. En MOOC er ikke det samme som et nettstudium slik de fleste studenter opplever det, og det er dessuten stor forskjell i faglig kompleksitet, struktur i studiene, undervisningsmetoder, grad av interaktivitet, grad av personlig oppfølging og samarbeid – så det er ikke sikkert at mer statistikk ville gitt oss nyttig informasjon i arbeidet med å støtte studentene. Men at det er krevende å kombinere jobb med utdannelse når totalen med god margin overstiger 100 %, som det nok gjør i de flestes tilfelle, er likevel greit å forstå. Vi ville derfor intervjue et par voksne og yrkesaktive studenter som har oppnådd gode resultater for å få nyttige tips, både til bransjen og til alle oss andre som sikkert har en runde eller to foran oss idet omstillingsbehovet øker og pensjonsalderen oppjusteres til gjennomsnittlig levealder.

ETTER- OG VIDEREUTDANNING PÅ NETT ÅRETS KOMPETANSEBYGGER Den første vi snakket med, var nettopp Marius Leonardsen. Vi møtte ham på arbeidsplassen en forblåst januardag og fikk ham til å fortelle om hvordan han kombinerte bred kompetansebygging med full jobb og aktivt familieliv. Hva var motivasjonen, og hvilke tips har han til andre som vil studere ved siden av jobben?

hånd og innleveringer underveis. I tillegg ble Fronter brukt til å samle pensum. Jeg kjøpte alle fagbøkene og leste masse. Jeg brukte heller små tidslommer innimellom enn å prøve å sette av en hel studiekveld.

-Motivasjonsfaktorene var at studiene var relevante for jobben min, og det at jeg har en personlig interesse av å lære, svarte Leonardsen. Senter for eiendomsfag har kjennskap til bransjen. Innholdet i studiene var dagsaktuelt og arbeidslivsnært. Eksemplene var praktiske og relevante.Jeg brukte heller små tidslommer innimellom enn å prøve å sette av en hel studiekveld.

-Hvert studium består av flere fag. Man gjorde typisk ferdig et fag før man begynte på det neste, selv om det var noen unntak. Og så var det ulike vurderingsformer med både skole- og hjemmeeksamen, i gruppe og individuelt.

-Kan du si noe om metodikk, struktur og bruk av teknologi i kursene du har tatt ved Senter for eiendomsfag? -Kursene var samlingsbaserte, og det var mye lesing på egen

-Prisen for årets kompetansebygger krever blant annet breddestudium. Hvordan var det organisert?

“Jeg brukte heller små

tidslommer innimellom enn å prøve å sette av en hel studiekveld. MARIUS LEONARDSEN

FAKTA Senter for eiendomsfag: •

-Stadig flere voksne yrkesutøvere vil ha behov for å bygge opp videre kompetanse. Har du noen tips om hvordan man kan lykkes med krevende deltidsstudier i tillegg til en like krevende jobb?

•

• -Bruk hverdagens små lommer. Prioriter studiene. Jeg har alltid likt å lese fagstoff og holde meg oppdatert, så jeg var allerede i flyten med å lære.

•

Tilbyr kurs og studier tilpasset for eiendomsbransjen Kårer årlig «Årets beste student», «Årets kompetansebygger» og «Årets foreleser» Samarbeider med NMBU, Kungliga Tekniska Högskolan og SKEMA business school Feirer 20 år i år

REISENDE STUDENT Jørn Bjørn Augestad er reisekonsulent hos Kilroy, aktiv globetrotter og innehaver av en fersk MBA (master of business administration) fra Heriot-Watt University i Edinburgh i samarbeid med Høyskolen Kristiania. Augestad tok den nettbaserte masteren på tre år. Den var ikke Lånekassen-finansiert, så han måtte jobbe full tid i tillegg. Men hvert år tok han noen måneder permisjon for å reise og studere. -Jeg finner alltid tid og ro til å studere på reiser, enten det er på en seilbåt ved Maldivene eller på den transibirske jernbanen.

-Dette må da likevel ha vært krevende. Hva har vært din motivasjon? -Jeg har egentlig dårlig tid i hverdagen med jobb, ulike verv og andre aktiviteter i tillegg. Motivasjonen er at studiet er veldig fleksibelt når det gjelder tid. Det er kun eksamensdagen som er helt spikra. Ellers styrer man hele løpet selv.

er tilgang til læringsportal med pensum, multiple choice-quizzer, caser og ekstra materiale. Portalen gir god oversikt over pensum og tidligere eksamener. E-bøker og læringsportal er de to viktigste verktøyene. Denne

Augestad har god oversikt over metodikk, struktur og bruk av teknologi i studiet han tok. -E-bøker og alt av pensum er tilgjengelig med en gang. Det

Synkron 1: 2017 7

ETTERGDC: ERFARINGSUTVEKSLING OG VIDEREUTDANNINGOG PÅNY NETT KOMPETANSE

Jørn Bjørn Augestad jobber med studiene på reiser. Foto: privat

mastergraden krever ikke at du skriver oppgave, hvert fag har like mye vekt, og eksamen i hvert fag teller 100 % av fagkarakteren. Eksamen tok jeg her i Norge på Høyskolen Kristiania. De arrangerte også noen samlinger i Oslo med forelesere fra Edinburgh, men det passet ikke for meg å delta. Det var ikke arbeidsformen som lokket så mye som at selve studiet passet bedre. -Det er få steder med MBA i Norge, og de fleste er erfaringsbaserte. Jeg var nettopp ferdig med bachelor. Og så ønsket jeg en MBA fra et britisk universitet. -Stadig flere voksne yrkesutøvere vil ha behov for å bygge opp videre kompetanse. Har du noen tips om hvordan man kan lykkes med krevende deltidsstudier i tillegg til en like krevende jobb? -Sett av tid til å konsentrere deg. Augestad har ingen problemer med å forstå hvorfor folk faller av studiene, særlig hvis de er så omfattende som det han selv nettopp har fullført.

8 Synkron 1:2017

-Det krever mye jobb, kanskje enda mer enn campusbasert. Jeg var ikke på forhånd forberedt på hvor mye jobb det ville bli, selv om jeg hadde sett på demoversjonen. Jeg fikk veiledning på fagrekkefølge fra Høyskolen Kristiania. -Vi har jo lest om reisene dine på bloggen 201.countries.com, og får inntrykk av mye action. Hvordan passer det med studier oppi dette? -For meg fungerte ikke studier så godt i kombinasjon med jobb fordi hele hjemmelivet mitt er travelt og aktivt. Jeg leste riktig nok litt hver dag på bussen og litt i helgene, men valgte å ta permisjon hvert år. Da kunne jeg sette av god tid. Spesielt når man jobber med caser og sånn, er det bra å jobbe konsentrert, i bolker. T.T.T. Begge studentene vi snakket med, hadde samme tips for å lykkes med kombinasjonen av studier og jobb, og det stemmer godt med undersøkelser som har vært gjort på feltet: Sett av tid! Enten man finner og fyller de små hullene i hverdagen som Leonardsen, eller man reiser

bort for å konsentrere seg som Augestad, må man gi seg selv tid til å sette seg inn i stoffet, bearbeide det og gruble. Når vi i dag sier at digitale verktøy har gjort utdanning mer tilgjengelig, betyr det at fysiske skiller er blitt mindre vesentlige. Men inntil vi kan plugge kunnskap og ferdigheter rett inn i hjernen med kabel, som NEO i The Matrix, tar selve læringen akkurat like lang tid som i gamle dager. Les mer: https://www.nrk.no/norge/_-halvparten-av-dagens-jobber-kan-bli-bortepa-20-ar-1.12224660 http://www. dn.no/talent/2014/06/16/Utdannelse/ annethvert-yrke-kan-vre-borte-om-20-r https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/lvm/aar/2016-06-23#content https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/hugjen/aar/2016-06-28?fane=tabel l&sort=nummer&tabell=270774 http://www.katyjordan.com/ MOOCproject.html og 16,6 http:// www.irrodl.org/index.php/irrodl/article/ view/2112/3340 Rønning M. Wenche (2013) Nettskolestudenter motiver, mestring og ambisjoner, utgitt ved NTNU

GDC: ERFARINGSUTVEKSLING GRETE OG JAMISSEN NY KOMPETANSE TAKKER AV

LOKOMOTIV FOR DIGITALE HISTORIEFORTELLINGER TAKKER AV – OG FORTSETTER

AV TORHILD SLÅTTO

Grete Jamissen har ryddet ut av kontoret sitt på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Bøker og papirer gjennom atten år har hopet seg opp i hyllene. Noe tar hun med til hjemmekontoret, mye går i søppelbøtta. Synkron får et par timer sammen med henne, mellom ryddingen og en workshop i digital historiefortelling. Hun ble pensjonist fra 1.mars, men det står like fullt en rekke workshoper i kalenderen. Hennes livsverk, bruk av digital historiefortelling som læringsverktøy i høyere utdanning, lar seg ikke fase ut så brått. Hun har kolleger som vil bruke digitale historiefortellinger i undervisning, og de vil gjerne benytte Gretes kompetanse så lenge som mulig.

Synkron 1: 2017 9

GRETE GDC: ERFARINGSUTVEKSLING JAMISSEN TAKKER AV BERS OG NY KOMPETANSE

En digital historiefortelling kan ligne på en «videosnutt», men den er blitt til gjennom refleksjon og erfaringer, den er en personlig historie, satt sammen av lyd og bilder. «Listen deeply, tell stories», er mantraet. Formidlingsformen oppstod på Berkeley i California tidlig på 1990-tallet. Den hadde utspring i en politisk teaterbevegelse. Hensikten var å gi en stemme til vanlige folk. Grete hadde også et politisk utgangspunkt for sin første digitale fortelling. Rett i hjertet Det var ved en ren tilfeldighet at Grete oppdaget at det var kommet en ny fortellersjanger til Høgskolen. - Dette gikk rett i hjertet på meg. Jeg jobbet med det digitale brukt i utdanning uten at jeg syntes vi fikk til så mye. Her var det noe som passet, dette ville jeg lære. Dette måtte kunne brukes i undervisning, og kanskje også i forskningsformidling, forteller Grete. Ikke lenge etter hadde hun produsert sin første digitale fortelling, om beboeraksjonen på GrønlandNedre Tøyen på 1980-tallet, hvor hun selv hadde vært med som assistent for en aksjonsforsker. - Og så gikk det bare én vei? - Dette var i 2005. Tida var ikke moden for å formidle forskning på denne måten. Det ble ikke regnet som seriøst nok. Men nå ser vi en forsterket interesse. I mellomtiden

10 Synkron 1:2017

er digital historiefortelling blitt et populært verktøy for studenter, takket være arbeidet til Grete og hennes samarbeidspartnere. Det brukes til å gjennomgå og rapportere fra praksis.

de i gang med å skrive ned fortellingen. De får så en miniforelesning i dramaturgi. De jobber videre og får en ny miniforelesning om bilder og lyd. Deretter går de i gang med produksjonen.

Utviklet en modell - Det er et stort læringspotensial i selve prosessen. Den er like viktig som resultatet. Samtidig er det også viktig å få fram et resultat. At det jobbes fram mot et resultat, en digital fortelling, forsterker intensiteten i læringsprosessen. Vi har utviklet en modell for å reflektere over praksis i utdanninger som sjukepleier og barnehagelærer. Modellen ivaretar kjerneverdiene i ideen om digitale historiefortellinger, og den kan også ha store studentgrupper med student-til-student-veiledning.

Reflekterer mer - Hva sier studentene?

Fortellersirkel - Hvordan jobber studentene, helt konkret? - De fleste har gjerne en logg fra praksisen sin når de kommer tilbake på høgskolen. De skal ha en idé om hvilken fortelling de vil lage. Vi deler inn i grupper, og hver gruppe danner er fortellersirkel. Det settes av for eksempel ti minutter til hver student. De forteller om praksisen sin, erfaringer og hva de har lært om faget og om seg selv. De får også ta med en episode fra praksisstedet. Medstudentene spør og kommenterer. Straks etterpå går

- Vi har flere hundre evalueringer fra studenter. De sier det er morsomt. De reflekterer mer enn om de bare laget en skriftlig rapport. De lærer også av å høre på andres refleksjoner. Det er en mer krevende form enn en skriftlig rapport, men studentene engasjerer seg, og hittil har alle kommet i mål med sine digitale fortellinger. Et jordnært lokomotiv Grete får mange lovord for den jobben hun har gjort for å ta i bruk digital historiefortelling i undervisningen. -Hun har vært et lokomotiv, sier en av kollegene. Hun er en god formidler, jordnær og får tilhørerne med seg. Selv om hun først og fremst har lagt ned en uvurderlig innsats ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har hun også vært ved mange andre høgskoler og universiteter. Grete har holdt utallige workshoper på institusjoner og på konferanser. Dessuten har hun vært aktiv i internasjonal sammenheng. Hun var primus motor for en stor, internasjonal konferanse om digital historiefortelling på Lillehammer i

GDC: ERFARINGSUTVEKSLING GRETE OG JAMISSEN NY KOMPETANSE TAKKER AV forskning og undervisning, oppgaven med å bidra til at studentene ser de ulike fagfeltene i sammenheng, og at de evner å se koblingen til verden rundt seg.

Grete Jamissen har hatt tillitsverv i Fleksibel utdanning Norge, både som medlem av redaksjonsutvalget i flere år og som medlem av valgkomiteen. Dessuten har hun introdusert oss for digitale historiefortellinger ved flere anledninger. Her er hun i aksjon i en Workshop for studenter ved HiOA.

2011. Denne konferansen ble på mange måter et gjennombrudd for digital historiefortelling i Norge og andre land. Metoden ble kjent og anerkjent, mye på grunn av Gretes innsats. Utsatte grupper og kulturarv Digitale fortellinger benyttes i mange sammenhenger. I Danmark og Sverige har de i særlig grad brukt det til å formidle ungdomskultur og gi en stemme til utsatte grupper. Ellers er det også brukt til å fortelle om immateriell kulturarv. Bjarne Nærum i Porsgrunn har med formidlingsprosjektet “Kystkultur i Telemark” produsert mer enn 50 fortellinger som nå ligger på digitaltmuseum.no. Læringsverktøy i høyere utdanning Norge skiller seg litt ut ved at digital historiefortelling er utviklet som læringsverktøy i høyere utdanning. Grete har sammen med kollega Kristin Holte Haug skrevet to bøker om temaet og en skjellsettende artikkel «Towards the story telling university», som handler om nettopp digitale fortellinger som læringsverktøy i høyere utdanning. - Prosjektet mitt har vært å koble de digitale fortellingene til høyere utdanning. Jeg var heldig å få anledning til å jobbe med dette ved

høgskolen, midt mellom omstillingsprosesser og med ekstra «strategimidler». Jeg var nok på rett sted til rett tid, sier Grete Jamissen, som har 18 år bak seg ved HiOA. - Du har holdt på utrettelig og lenge? - Jeg har egentlig vært så frelst på digitale historiefortellinger, så sikker på at dette hadde et potensial, og så oppsatt på å prøve det ut. Det har også vært lett å skape begeistring hos kolleger. - Hvor går veien videre? - Det blir aktuelt å jobbe mer med å få fram de faglige, personlige fortellingene. Digital historiefortelling kan med hell brukes til å formidle forskning, men gjerne da for enkeltfunn, med et sterkt avgrenset tema. Jeg har også begynt å tenke på hvordan vi kan legge hele prosessen over på nett med nettbaserte workshoper. Grete har utgitt flere bøker sammen med kolleger, og nå er det like før en ny bok ser dagens lys. Den utgis på det anerkjente forlaget Palgrave Macmillan. Boktittelen er «Digital storytelling in higher education. International perspectives». Med denne boka har Grete og hennes storytellingskolleger stilet høyt. De har plassert digital historiefortelling inn i hele bredden av oppgaver som høyere utdanning har, nemlig

Gleden over studentenes resultater Før vi takker Grete for samtalen, må vi spørre henne om hva det er som har drevet motoren, hvor har hun fått energien fra til å misjonere for digitale historiefortellinger, år etter år? - I bunn og grunn er det nok gleden ved å se opplevelsen hos studentene når de jobber, og når de får fram resultater – og at jeg kan bidra til at de får fram resultater. Jeg har alltid vært opptatt av teknologi og læring, og dette er et glimrende verktøy for læring. Grete har ryddet kontoret, men slett ikke ryddet datamaskinen. Her ligger det mye materiale som skal foredles. Hun har oppdaget et digitalt verktøy som er ypperlig for hennes mål, nemlig å lage videoforelesninger om hvordan utvikle og produsere digitale historiefortellinger. Pensjonisttilværelse eller ikke, det blir mer digitale historiefortellinger! ANDRE OM GRETE JAMISSEN: Grete Jamissen har vært mentor, veileder og samarbeidspartner. Hun er uten akademiske nykker og jåleri. (Kristin Holthe Haug) Grete er raus og helstøpt. Grete går foran og viser vei, reiser verden rundt med digitale fortellinger. (Inger Kjersti Lindvig)

“Prosessen er viktig,

men at det jobbes fram mot et resultat, forsterker intensiteten i læringsprosessen. GRETE JAMISSEN

Synkron 1: 2017 11

NYE BØKER – FOR MER KUNNSKAP

Følg pengene Finansrådgiver i DnB Lasse Meholm har her begått en interessant bok om pengenes historie og utvikling fra steinalderens byttehandel via mynter og sedler til bitcoin og blockchain-teknologi. Denne leseren endte opp med å anskaffe seg en digital lommebok med 0,006 bitcoin, kjøpt legalt fra Danmark via Nederland over nett. Boka er bygd opp av fem deler, med en veldig artig gjennomgang av pengenes historie med anekdoter i kapittel 1. Finanskriser og bobler følger i kapittel 2, hvor vi blant annet får vite at krisen i Hellas er medskyldig i at pensjoner i Norge har fått et skudd for baugen. Så får vi en meget interessant gjennomgang av fremveksten av forskjellige betalingssystemer. Hvis du er nysgjerrig på hva M Pesa er, så kan jeg raskt berette at det er et betalingssystem i Kenya med utgangspunkt i at studenter kjøpte ringeminutter til sine foreldre for at de skal kunne holde kontakten med hverandre i studietiden. Denne mobile betalingsformen ble så utviklet til å gjelde for andre transaksjoner også, siden det digitale bakkenettet var veldig dårlig utviklet. I kapittel 4 kommer Meholm inn på opprinnelsen til bitcoin, fra dataspillmiljøet og folkene som kalles Cypherpunks, som hadde en anarkistisk tilnærming til pengetransaksjoner, blant annet med ønske om anonymitet. Så kommer en full forklaring på begrepene bitcoin og blockchain og en beskrivelse av sentralbankenes spede forsøk på å benytte digital valuta.

12 Synkron 1:2017

ANMELDT AV EBBA KØBER

Deretter følger et kapittel om veien videre, med delingsøkonomi, crowdfunding, fintech og overføringer uten banker som mellommenn. Bokas kanskje tynneste del er tre underkapitler om fremtiden, hvor Meholm spår hva som kan skje i 2020, 2025 og 2030. Meholm er ingen skjønnlitterær forfatter, så boka kunne kanskje stått seg på å beholde sakprosa hele veien. Likevel frisker historiene godt opp i teksten. Forlaget kunne godt påspandert bedre papir så illustrasjoner og bilder kommer mer til sin rett. Men de har kanskje tatt økonomiske hensyn. Alt i alt er det en meget lærerik bok, med kunnskap som jeg vil tro er ny for de fleste. Temaet kan også overføres til langt flere felt enn bare økonomi.

Tittel: Penger Fra huleboer til robot Forfatter: Lasse Meholm Utgivelsesår: 2017 Forlag: Hegnar Media Tema: Pengenes historie fra bytteøkonomi til bitcoin og blockchain-teknologi

BERS

Dataspill som kultur Dataspill er et stemoderlig behandlet felt i kultursammenheng. Denne boka er et forsøk på å bøte på dette. Med støtte fra Fritt ord har boka blitt til etter at det ble utlysning om å skrive skjønnlitterære tekster fra feltet. Resultatet som kom gjennom juryens nåløye er blitt interessant og lærerikt, både for oss med interesse for spill og dem som ikke har det. Jeg savner kanskje beskrivelse av spill som ligger helt i grenseland av sjangeren. Det er svært viktig hvis prosjektet er å vise at dataspill har kunstneriske og kulturelle kvaliteter på linje med andre former for kultur. Hvis man også trekker frem eksempler som beveger seg i sjangerens ytterpunkter, og som utforsker og utfordrer spillformatet, kan kulturfolket lettere se potensialet.

Tittel: Spillmagi Fortellinger om dataspill Red: Tonje Olsrud, Joachim Lie og Nicolai Strøm Utgivelsesår: 2017 Forlag: Frekk forlag Tema: Dataspilling - Norges største undergrunnsbevegelse

NYE BØKER – FOR MER KUNNSKAP

Kvalitet i alle ledd Kvalitet i nettundervisning – en veileder er utgitt av Fleksibel utdanning Norge. Veilederen tar mål av seg til å være en praktisk og «matnyttig» guide for dem som underviser og veileder på nett. Den er på 80 sider, inklusive et vedlegg med eksempler på analyse- og planleggingsverktøy. Veilederen består av to hoveddeler.

Det er gode illustrasjoner på hvordan dette kan gjennomføres i praksis, som er nyttige innspill for læreren i utviklingen av egen digitale didaktiske kompetanse. På slutten av hvert avsnitt er det utformet spørsmål til refleksjon. Det utfordrer læreren til å tenke selv og derved utvikle sin egen kompetanse. Del 2, «Konkretiseringer, fordypning og eksempler», er delt inn i tre deler. Den første tar for seg konkrete eksempler på bruk av digitale verktøy, den andre gir en innføring i læringsutbyttebeskrivelser

med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), mens den siste delen gir råd og tips om utforming av innhold på nett. I tillegg er det en forklaring på relevante ord og begreper, samt et vedlegg som hjelper leseren i å gjennomføre en pedagogisk analyse for planlegging og gjennomføring av egen undervisning, med utgangspunkt i den didaktiske modellen fra del 1. Del 2 bygger på læringsutbyttebeskrivelser fra NKR. Det gjør at alle de forslag som gis i bruk av digitale verktøy, enten det er Samskrivingsverktøy eller Digitale klasserom i sanntid (Webinar), forankres i læringsutbyttebeskrivelser. På den måten blir verktøyene ikke kun «verktøy i seg selv», men verktøy eller artefakt for å nå de pedagogiske målene. Dette er meget viktig i en tid der bruk av digitale verktøy brer om seg i utdanningssammenheng, men hvor forskning viser at bruk av teknologi ikke nødvendigvis fører til økt læring. Det er lærerens kompetanse i å implementere teknologien i egen undervisning og elevenes læring som er nøkkelen. Da er det viktig, slik denne veilederen gjør, å forankre bruken av digitale verktøy i pedagogiske utfordringer. På den måten bidrar den til å stimulere utviklingen av lærerens digitale didaktikk. Det er også i del 2 (som i del 1) lagt opp til å utfordre leserens egne refleksjoner gjennom tips og råd etter hvert avsnitt. Dette setter leseren ytterligere i stand til å relatere egen forståelse til det som tas opp innenfor bruken av det enkelte digitale verktøyet. Videre består del 2 av et fordypningskapittel om Læringsutbyttebeskrivelser som utfordrer leseren på vurdering med bruk av taksonomier. Å undervise og lære på nettet kan by på utfordringer for både underviser og student. I denne veilederen gjør vi et forsøk på å belyse ulike sider ved nettundervisning og hva som kan være viktig når vi tilrettelegger for læring på nettet. Veilederen inneholder tips og eksempler som vi håper er til praktisk nytte. Målgruppa er kursutviklere og lærere som benytter nettet som undervisningsarena, enten som del av et undervisningsopplegg eller der hele kurset gjennomføres via nettet. Veilederen er utviklet av Kvalitetsutvalget i Fleksibel Utdanning Norge (FuN). Utvalget er bredt sammensatt av representanter for medlemmene i FuN, og deltakerne har mange års erfaring fra nettbasert utdanning. Utviklingen av veilederen er delfinansiert av Kompetanse Norge.

788291

Etter å ha lest denne veilederen sitter jeg igjen med et veldig positivt inntrykk. Den er faglig begrunnet, som gjør den godt egnet som fagbok om nettbasert undervisning. Samtidig eksemplifiserer den hvordan bruk av ulike digitale verktøy må henge sammen med lærerens pedagogiske valg og prioriteringer. På den måten bidrar den til å utvikle leserens digitale didaktikk. I dagens informasjonssamfunn der kunnskap er i stadig endring og bruk av digitale verktøy og digitale læremidler har endret premissene for undervisning, kunnskap og læring, er dette spesielt viktig. Jeg anbefaler derfor på det sterkeste at alle som underviser eller veileder på nett, tar denne veilederen i bruk fortest mulig. Den vil være nyttig for alle, uansett forkunnskaper og erfaringer.

Kvalitet i nettundervisning – en veileder

Del 1, «Planlegging for god undervisning – en modell», baserer seg på en utvidet modell av den didaktiske relasjonsmodellen. Målet med modellen er å hjelpe og veilede leseren gjennom de ulike fasene i planlegging og gjennomføring av nettundervisningen. Del 1 er delt inn i syv avsnitt (målgruppe; faginnhold; læringsutbyttebeskrivelser; pedagogisk tilnærming; organisering; læringsaktiviteter og ressurser og vurdering av og for læring), der hvert avsnitt representerer en av kategoriene i den didaktiske modellen. Spesielt nyttig fant jeg avsnittene om Læringsaktiviteter og ressurser, samt Vurdering av og for læring. I begge disse kategoriene gis det innspill til bruk av ulike teknologier i læringsog vurderingsprosessene.

ANMELDT AV PETTER KONGSGÅRDEN

Kvalitet i nettundervisning – en veileder

766362

Tittel: Kvalitet i nettundervisning – en veileder Utgiver: Fleksibel utdanning Norge Utgivelsesår: 2017 Tema: Matnyttig guide for dem som underviser og veileder på nett.

Synkron 1: 2017 13

DET NYE ARBEIDSLIVET: PRAKSIS PÅ NETT

PÅ JAKT ETTER DIGITALE TALENTER Norske bedrifter trenger folk med IT- og spill-kompetanse, og et prosjekt har satt seg fore å fremskaffe talenter på en helt ny måte. Treningen skjer på nett. AV EBBA KØBER

“De første tre ukene møtes deltakerne bare i dataspillet. På den måten lærer de hverandre å kjenne gjennom samarbeidet i spillet. Når de så møtes i det virkelige liv, går samarbeidet fint. ESKIL DOMBEN, KUNNSSKAPSTREINING IT

-Kunnskapstrening IT har holdt på nå i fire år, sier Astrid Høgmo som er initiativtaker til konseptet sammen med Lars Utstøl fra Studiesenteret. World of Warcraft -Det startet med et prosjekt om World of Warcraft (et online mulitplayer spill) vi hadde i Nord Norge, sier Astrid. Konseptet er å kombinere kompetanse bedrifter trenger med kompetanse deltakerne har. Siden er det mange som

14 Synkron 1:2017

har vært med på å videreutvikle dette konseptet med talenter, som startet opp i februar i fjor (2016). Der ser vi etter talenter innenfor IT, ikke bare innenfor spill, men også andre typer IT, som programmering etc. Felles for alle deltakerne er at de har sluttet skolen eller er arbeidsledige. Da har vi en dialog om dette med NAV. Vi går gjennom et program med de unge. Så samarbeider vi med bedrifter som trenger talenter, som er ute etter nye

medarbeidere. I store deler av landet og for eksempel i Tromsø der vi begynte, har svært stor etterspørsel etter rett kompetanse i IT-bransjen. Der utviklet Studiesenteret og Kunnskapstrening IT dette konseptet, også sammen med andre. Inkubatormiljøet Flow Norway, som holder til i Mackbygget i Tromsø, er en del av dette. IT-miljøet i Tromsø er veldig innovativt og spennende.

DET NYE ARBEIDSLIVET: PRAKSIS PÅ NETT Godt samarbeid med NAV Første gruppe talenter begynte i programmet for et år siden. NAV fikk fort tilbakemelding fra hele landet om dette, og de var veldig sultne på å vite mer om den generasjonen unge. Arbeidsministeren var på besøk i juni i fjor. NAV Troms har vært på en nasjonal konferanse, sammen med bedriftene og fortalt alle NAV-kontorene i hele landet om konseptet. Så kunnskapen sprer seg, fortsetter Astrid.

I Larvik har de vært gjennom en prosess, hvor de har spillutvikling én uke og apputvikling en annen. De jobber med “teambased learning”, mye med bevissgjøring av hvordan de selv lærer. -Vi prøver å hente fram deres fantastiske egenskaper i selvorganisert læring. Og etter å ha spilt tusenvis av timer i team, så er de jo så flinke til å samarbeide.

Larvik startet med en gruppe i november, og flere grupper er kommet til.

-I Larvik kan de være det. I Tromsø møttes de for å gjøre artige ting sammen, men faglig møttes de mest på nett.

Hvordan fungerer disse gruppene? -De første tre ukene møtes deltakerne bare i dataspillet. På den måten lærer de hverandre å kjenne gjennom samarbeidet i spillet. Når de så møtes i det virkelige liv, går samarbeidet fint, sier Eskil Domben i Kunnskapstrening IT. Han er ansvarlig lærer i Larvik.

-Er de fysisk samlet?

- hvordan er det med igangsettelsesevnen når de jobber på nett?

læringsprosesser. Vi har i tillegg en personlig coach til alle i gruppa. Skarpe oppdrag -Vår modell er Kunnskapstrening IT modul 2., fortsetter Eskil som er leder av Larvik-gruppa. Vi jobber med det vi kaller skarpe oppdrag med næringslivet. Vi kaller det skarpe oppdrag, det er et ganske tøft ord, fordi det er ikke noe tulleoppdrag, det er ordentlige jobber. Bedriftene trenger appen eller spillet vi skal lage. Vi lanserer også noe vi kaller digitale frilansere, fordi vi vet at arbeidslivet kommer til å bli forandret, og at om 10-15 år vil 50 prosent være frilansere. Det betyr at vi lærer gruppa frilanskompetanse også og entreprenørskap.

- De har fagveiledere som bistår. - Er det fordi elevene kan mer om spill enn lærerne? - Vi prøver å ikke jobbe tradisjonelt instruktivt i forhold til

-Begge gruppene har arbeidet med spilldesign i samarbeid med Universitetet i Stockholm, sier Astrid. I opplegget som starter til høsten vil de kunne få studiepoeng.

Bilde fra The Gathering fra april 2017, hvor nærmere 7000 unge deltok, også på faglige aktiviteter og workshops. Det viser at veldig mange umge har kompetanse både på spill og programmering. Mange universitet og høgskoler var tilstede for å nå de unge talentene. Noen av disse er uten fast arbeid eller fullført utdannelse.

Synkron 1: 2017 15

DET NYE ARBEIDSLIVET

EGENSKAPER

UTVIKLING LÆRE

KUNNSKAP

DIGITALE TALENTER TRENE EVNER

ERFARING LÆRE BORT

“Det Kunnskapstrening IT gjør er å bidra til å løse minst to utfordringer samtidig, ved å

koble de som mangler kompetanse med de som har kompetanse. Dette er helt åpenbart interessant for teknologinæringslivet. Vi mangler digital kompetanse i Norge og samtidig har vi mange ungdom som har digital kompetanse og som ikke finner sin plass i arbeidslivet. HÅKON HAUGLIE, ABELIA

VI MÅ TENKE HELT NYTT NÅR DET GJELDER BEGREPET ARBEID -Spill kan være en fin måte å måle personlige egenskaper og interesser på, sier David Nordsfors, leder av tenketanken I4J, Innovation for Jobs, ved Stanford Research Institutt i California. Les mer om Innovation for Jobs på www.synkrononline.no -Vårt konsept I4J tenker nytt omkring arbeid. Vi er en gruppe fra de store innovative miljøene i Silikon Valley som har jobbet med dette i noen år. Det blir stadig mer konkret. I korte trekk går hovedideen ut på følgende: Hva er det folk ønsker seg aller mest når det gjelder arbeid? Jo, en fast jobb og en sikker inntekt. Hva om vi lager en tjeneste som tilbyr arbeidstaker akkurat dette, samtidig som vi også tilbyr skreddersydde oppgaver som passer akkurat for ham eller henne. I første omgang har vi arbeidet opp mot utsatte

16 Synkron 1:2017

grupper som arbeidsløse, eldre og handikappede, men konseptet kan gjelde for alle mennesker. -Ideen er å skape et ønske om å behøve hverandre mer, ikke mindre, sier David. Dette er noe å tenke på i robotenes tid. Vi er opptatt av å ha en “people centric economy”. Ikke en “task centric economy” slik vi har det nå, hvor feks Uber selger taxiturer og Airbnb selger soverom. Samfunnets adelsmerke er tillit. Vi er avhengige av at tillit fungerer, vi må til og med kunne stole på folk vi ikke liker. Hvis vi har en økonomi som gjør oss uavhengige av andre mennesker, hvorfor skal vi gidde å ha tillit til dem da? Tjenesten som skal skaffe arbeid vi trives med vil kunne ha store samfunnsøkomoniske gevinster. I dag er det målinger som viser at av den totale arbeidsstokken er det billioner som mistrives i arbeidet sitt, og enda flere som er helt

likegyldige bare de får sin lønn. Hvis disse menneskene faktisk hadde begynt å arbeide med det David Nordfors, leder av de liker, innovation for jobs kunne dette øke produktiviteten med ganske mange prosent. For ikke å snakke om de menneskelige gevinster. Så koblingen av kompetanse og behov er absolutt veien å gå. Men vi tror ikke folk flest ønsker å være frilansere med alt det fører med seg av ekstra arbeid, men heller fokusere på det de elsker å gjøre. Være seg det er å lage spill eller å lage mat.

NYE MEDLEMMER I FUN

NETTSKOLEN VESTFOLD Selv om Nettskolen Vestfold er ny som medlem i FuN, har den vært synlig i miljøet vårt siden oppstarten, særlig gjennom primus motor og daglig leder Kjetil Idås. Nettskolen tilbyr først og fremst små fag til ungdom på videregående skoler rundt om i fylket, og noe av det spesielle er at det kjøres vanlig klasseromsundervisning. Riktig nok virtuelt, men i det digitale klasserommet møtes lærer og klasse til vanlig undervisning med tavle, oppgaveløsning og diskusjon. Det gjør det lettere å integrere nettfag i vanlig skoleløp, sier Idås, og forteller om den gangen nettskolen tro til som vikar for en gruppe franskelever i Nord-Troms. Fransklæreren ble syk, og den lille

gruppa tredjeårselever sto uten undervisning da klasserom fra Vestfold ble redningen. Vestfold er opptatt av samarbeid, forskning og deling over grensene. I dag er 160 ungdomsskoleelever fra ti fylker i gang med 1T (forsert matematikk). Modellen er universitetsinspirert med én fellesforelesning og én gruppeundervisning per uke. Nettskolen står også bak Facebookgruppa matematikkdidaktikk som nå har rundet 10 000 medlemmer, og en webinarserie for mattelærere på tirsdagskvelder denne våren. Bilde er fra prisutdeling på verdens størse e-læringskonferanse i Orlando hvor Nettskolen Vestfold vant beste nettløsning. Leder av skolen, Kjetil Idås til venstre.

NORGES GRØNNE FAGSKOLE – VEA

FuNs nyeste medlem har en lang historie som startet i 1923 med hagebruksskole for kvinner, idyllisk beliggende i Moelv i Ringsaker kommune. I dag tilbyr Norges grønne fagskole – Vea grønne utdanninger fra videregående utdanning som blomsterdekoratør til en rekke fagskoleutdanninger, som for eksempel anleggsgartnertekniker

eller grønn gründer. Fagskolen ligger godt plassert på de fruktbare jordene ved Mjøsa og har sine egne boliger for studenter rundt om i de historiske bygningene. Men nå er nettbaserte tilbud under planlegging i tillegg til de stedbaserte, og Norges grønne fagskole gleder seg å bli en del

av det fleksible fagmiljøet i FuN, forteller IT-pedagog Håkon Aulie Nettum. Fagskolen er allerede aktiv i internasjonale prosjekter og utvekslinger. Norges grønne fagskole var den første fagskolen som fikk fagområdegodkjenning fra NOKUT, og det er de med rette stolte av.

Synkron 1: 2017 17

NYE MEDLEMMER I FUN

GREEN LIME DIGITAL

Lime Green Digital ble startet av de ansatte i 2010. I dag er de den ledende leverandøren av digital trafikkopplæring i Norge. Fra kontorene i Oslo, utvikler og drifter de merkevarer som teoritentamen.no og trafikkskoleportalen.no. Organisasjonen har en tverrfaglig

sammensetning som er skreddersydd for å imøtekomme dagens digitale utfordringer. De tror på gode brukeropplevelser og driftsikre løsninger, som tilfører verdi for kundene der de er. Gjennom flere år med produktutvikling og analyse har de

skaffet god innsikt i markedet for trafikkopplæring og e-læring generelt. Denne erfaringen har sammen med ekspertise innenfor utvikling, drift og markedsføring bidratt til gode resultater over tid. -Vi gleder oss til å forme fremtidens digitale trafikkopplæring sammen med trafikkskoler, lærere og elever, sier de.

MØT OSS PÅ NETT! WWW.SYNKRONONLINE.NO (NYHET) WWW.FLEKSIBELUTDANNING.NO TWITTER @NADE_FUN FACEBOOK.COM/FLEKSIBEL.UTDANNING.NORGE

18 Synkron 1:2017

KONFERANSEKALENDER VÅR/SOMMER/HØST 2017 MAI 8.-9. mai, Trondheim: Læringsfestivalen NTNU, Realfagsbygget Læringsfestivalen skal inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring i universitets- og høyskolesektoren. www.ntnu.no/ laeringsfestivalen

løfter fram innovative prosjekter og forskning innenfor området. Madrid Open edX Conference

13.- 16. juni, Jönköping: EDEN Networking and interactivity, sharing and discussion will be core aspects of the conference experience, focusing on what you can learn from and with your peers

3. mai, Tromsø: Helsekompetanse17 I år fester vi blikket litt ekstra på brukeren. AUGUST Nettbasert læring blir bedre når brukeren selv er med på 14.-19. august, Arendal: laget. Arendalsuka. FuN deltar med stand, velkommen JUNI 9. mai, Oslo: Future Insight SEPTEMBER 2030 6.-10. juni, Kristiansand World FUTURE INSIGHT Learning Summit 2017 – 19. september 2030 arrangeres for 5. Smart Universities Fremtidens arbeidsmarked gang, - i år i samarbeid Technologies are changing Aftenpostens med Deloitte og Open the face of learning, teknologkonferanse, education and society. A Innovation Lab of www. surprisingly small number Norway. http://inspirator. fremtidensarbeidsmarked. of companies own that oro.comito.no/futurecom world change. So, is the insight-2030/ future of learning and 27. og 28. september education open? www. 10.-12 mai, Trondheim NKUL Høstkonferansen 2016 worldlearningsummit.com NKUL er Norges største Tromsø Norgesuniversitetets møteplass for den som har Høstkonferanse september 7. juni EUNIS 2017 interesse for bruk av IKT i 2016 på Clarion Hotel The undervisning. Ca. 1300 deltok EUNIS are the European Edge i Tromsø. da NKUL ble arrangert ved University Information NTNU for 22. gang i 2016. Systems organisation. Our NOVEMBER mission is to help member 10. mai NTNU, Moholt institutions develop their 22. og 23 november FuNKon17 Workshop om digital IT landscape by sharing I år er konferansen et vurdering i høyere experiences and working samarbeid med Høyskolen utdanning together. Kristinania nettstudier i norgesuniversitetet.no Münster, Tyskland Oslo. Se også www.eunis.org/eunis2017 fleksibelutedanning,no/ 18.-19. mai, København: funkon Presence at a Distance: 8. jun OEB MidSummit Technologies and Methods Reykjavik 29. og 30. november SETTfor Learner Engagement Online Educa Berlin dagene, Lillestrøm (EADL-konferansen i er Europas største http://settdagene.com/ samarbeid med NVL og elæringskonferanse. FuN) I år inviterer de til sommerkonferanse på Følg med på våre nettsider 24. mai Island. under rubrikken møteplasser for EMOOCs 2017. Europa www.oebmidsummit.com mer informasjon. leder an i MOOCwww.fleksibelutdanning.no/ utviklingen. Konferansen moteplasser

Synkron 1: 2017 19

Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen BI

Norges Byggskole

Amendor

Høgskolen i Bergen

Norsk Nettskole

BI Bank og Forsikring

Høgskolen i Lillehammer/SeLL

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPK-Instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

CyberBook

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

Industriskolen

Universitetet i Agder

eCademy

Læringsnettverket

Universitetet i Bergen

E-skuvla

Luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

NKI Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Jobber du med fleksibel utdanning? SAMMEN

Globalskolen

FOR EN MER FLEKSIBEL UTDANNING

Velkommen som medlem! www.fleksibelutdanning.no NKS Nettstudier

Personlige medlemmer