Synkron nr. 2 2016 by Fleksibel utdanning Norge

SYNKRON

2:2016

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

TNS GALLUP:

Åtte av ti av de som ønsker

etterutdanning vil ta det på nett s. 4-5

IDEALIST REDIGERER FORSKNINGSTIDSSKRIFT ”DIGITAL NATIVES” MARC PRENSKY TIL FuNKon16 VI SER PÅ NETTUTDANNING GLOBALT ARENDALSUKA: SPILL (S)OM ARBEIDSPLASSER

SYNKRON

I DETTE NUMMER

Magasin for fleksibel utdanning

September 2016

MED GLOBALT PERSPEKTIV

Denne gang har FuNs reportere vært på reise, henholdvsis Mexico og Afrika. Her har vi snakket med studenter som tar nettstudier og hørt hvordan dette fungerer i land som ikke har utbygget infrastruktur, men tar det igjen i iver.

SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten

og “Vær varsom”- plakaten.

EN ENTUSIASTISK REDAKTØR

Ulrich Bernath er entusiastisk redaktør for forskertidsskriftet ERODL. Tema er online education i alle former, og alle papers må godkjennes av minst to fagpersoner før de settes på trykk. Les mer om redaktørens møysommelige, men entusiastiske arbeid, ført i pennen av FuNs direktør Torhild Slåtto.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@fleksibelutdanning.no FOTO, ILLUSTRASJONER Famefotografene AS, Creative Commons, Marco Aguilar Torhild Slåtto Kari Olstad KORREKTUR

INNHOLD

Jan Gausemel ART DIRECTOR EMK BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Kari Olstad Tone Tveiten Aguilar Torhild Slåtto Petter Kjendlie ADRESSE Lilleakerveien 23, 0283 Oslo E-post: post@fleksibelutdanning.no

LEDER

TNS GALLUP: FOLK VIL TA VIDEREUTDANNING DIGITALT

DIGITALE INNFØDTE OG DIGITALE IMMIGRANTER

ENTUSIASTISK IDEALIST REDIGERER FORSKNINGSTIDSKRIFTET ERODL

BOKANMELDELSE: LÆRINGSUTBYTTE SOM BEGREP OG FENOMEN

FuNKON16 12 ARENDALSUKA 2016: SPILL (S)OM ARBEIDSPLASSER 14 TEMA GLOBALE NETTSTUDIER: MEXICO ONLINE

påmelding nettsiden

TEMA GLOBALE NETTSTUDIER: MED NETTSTUDIER I KOFFERTEN

FuN er også på

NYTT FRA FuN: MANGE GODE RÅD FOR INTERAKTIVE WEBINARER

NYTT MEDLEM I FuN: NETTSKOLEN ROGALAND

KONFERANSEOVERSIKT HØST 2016

Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev,

FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN Gå inn via nettsiden

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 2:2016

LEDER GLEDELIGE MÅLINGER I HØST! Velkommen til høstutgaven av Synkron. Vi har for første gang gjennomført en markedsundersøkelse via TNS Gallup. I undersøkelsen ser vi at folk har begynt å digitalt modne når det gjelder innstilling til nettutdanning, og at et stort flertall av dem som ønsker etter- og videreutdanning, ønsker å ta denne digitalt. Vi håper både politikere og utdanningsfeltet tar med seg disse tallene videre. Når det gjelder FuNs høstkonferanse FuNKon16, får vi besøk av mannen bak begrepene “digital natives” og “digital immigrants”. Marc Prensky gir en forelesning du ikke bør gå glipp av. Vi har også en artikkel om disse begrepene på side 10. Se også nedenfor på denne siden, hvor vi oppfordrer FuNs medlemmer til å sende inn forslag til kandidater til årets FuN-priser.

hvor viktig denne fasen er for unge grundere. Vi installerte oss i No9. kaffe og platebar og fikk fylt lokalet med interesserte spill-entusiaster og folk innen utdanning, arbeidsliv og spillbransje. Igjen ga det mersmak å være så tett på beslutningstakere og FuN planlegger allerede nå deltakelse til neste år, hvor vi vil sette et nytt viktig området for medlemmer og studenter på dagsorden. Kom gjerne med innspill! Sist men ikke minst har vi hele to reportasjer om nettutdanning globalt. Det skjer mye på feltet om dagen og satsningen står ikke tilbake for satsingen her til lands, selv om utfordringene er forskjellige. Vi har tatt for oss Afrika og Sør Amerika, og har møtt representanter både for tilbydere og studenter. Ellers benytter vi anledningen til å ønske leserne en god høst, ta gjerne en titt på konferanseoversikten på nest siste side!

Ellers har FuN vært på Arendalsuka, som hvert år i august fyller byen med politikere, journalister, fagfolk og folk flest. Der deltok vi med vårt event “spill (s)om arbeidsplasser”, hvor vi fokuserte på overgangen fra utdanning til arbeidsliv, og

NOMINERINGEN TIL ÅRETS FuN-PRISER 2016 ER I GANG! For å vise at fleksible utdanningsmetoder gir resultater, vil FuN også i år dele ut priser til «Årets nettlærer» og «Årets nettstudent». Kriterier for tildelingen omfatter spesiell innsats og innovativ bruk av ny teknologi, samt at en har medvirket til å skape et godt læringsmiljø eller har oppnådd særskilt gode resultater.

Frist for å foreslå kandidater til 2016-prisene er 1. oktober, nominering skjer primo oktober, og tildeling skjer på FuNKon (Nasjonal konferanse om fleksibel utdanning) 15. november 2016 på Handelshøyskolen BI i Oslo. Medlemmer av FuN kan foreslå kandidater som fortjener en anerkjennelse for sin innsats.

Prisen består av diplom, fri konferanseavgift på FuNKon 2016 og en konferanse eller et utdanningsformål til en verdi av kr 10 000 etter avtale. Statutter fås ved henvendelse på e-post til Petter Kjendlie, kjendlie@fleksibelutdanning. no, og forslag med begrunnelse sendes også inn på e-post.

Synkron 2: 2016 3

GALLUP

TNS GALLUP: FOLK VIL TA ETTER- OG VIDEREUTDANNING DIGITALT En fersk undersøkelse fra TNS Gallup viser at 77 prosent av dem som ønsker å ta etter- og videreutdanning, kan tenke seg å gjøre det på nett. - Dette viser en modning for å ta i bruk digitale medier i befolkningen, sier direktør Torhild Slåtto i Fleksibel utdanning Norge, bransjeorganisasjonen for nettskoler og UH-sektor som jobber med digitale læringsformer. Over halvparten ønsker mer utdanning Undersøkelsen er representativ for hele befolkningen mellom 25 og 60 år. Litt over halvparten sier at de ønsker å ta videreutdanning, og det er kvinnene som drar opp prosenttallene med 57 prosent mot mennenes 50. Motivasjonen for videreutdanning ligger svært jevnt i alle landsdeler. De unge mest utdanningsivrige Ikke uventet er de mellom 25 og 29 år mest opptatt av å videreutdanne seg. Hele 72 prosent vil ha videreutdanning, mot bare 37 prosent i aldersgruppen 45–60 år. - De er tidlig i karrieren og ser muligheter for avansement. Kanskje ser de også at arbeidslivet anno 2016 krever høy kompetanse, og at de må fylle på med mer utdanning kontinuerlig, sier Slåtto.

4 Synkron 2:2016

Unge i aldersgruppen 25–29 år er noe mer opptatt av å være sammen med andre på skole eller campus. Men av dem som sier ja til videreutdanning, mener over seks av ti at dette kan være nettbasert. Pensjonister vil videreutdanne seg! Tre av ti pensjonister og trygdede ønsker videreutdanning, og så mange som 70 prosent kan tenke seg å gjøre dette på nett. Dette er noe å tenke på for seniorsentrene og utdanningstilbyderne. Ansatte i offentlig sektor er litt mer motiverte for videreutdanning enn ansatte i privat sektor, mens selvstendig næringsdrivende skårer lavere på ønske om mer utdanning. Minst motivert for videreutdanning er hjemmeværende. Høyere utdanning betyr mer utdanning Blant personer med inntil fire års høyere utdanning ønsker mer enn seks av ti å videreutdanne seg, og størsteparten vil gjerne ha det på nett. Det er mer enn de på både høyere og lavere utdanningsnivåer. Minst motivert er de med bare

grunnskoleutdanning. - Når over halvparten av befolkningen ønsker videreutdanning, og så mye som 61 prosent av dem med inntil fire års høyere utdanning vil videreutdanne seg, representerer dette et så stort volum totalt sett at det må påvirke både utdanningspolitikk og næringspolitikk. Vi mener at tall som kommer fram i denne undersøkelsen, er et varsku for politikere og partene i arbeidslivet. Det bør få konsekvenser for strategien for kompetansepolitikk som berørte departementer og Vox arbeider med. Digitaliseringen har kommet langt i alle aldersgrupper, og det krever utvilsomt nye videreutdanningstilbud. Vi trenger mye mer innovasjon og utvikling av digitale læringsformer, påpeker Torhild Slåtto i Fleksibel utdanning Norge. TNS-Gallup har utført undersøkelsen for Fleksibel utdanning Norge. Spørsmålet som ble gitt til 1000 respondenter, var: «Ønsker du å ta videreutdanning, og kunne dette vært nettbasert?» Les hele rapporten på www. fleksibelutdanning.no/rapporter

GALLUP

Synkron 2: 2016 5

DIGITAL NATIVES, DIGITAL IMMIGRANTS

DIGITALE INNFØDTE VS DIGITALE IMMIGRANTER Bok- og FuNKoN16-aktuelle Marc Prensky lanserte begrepene digitale innfødte og digitale immigranter i en seks siders forskningsbasert artikkel for femten år siden. Siden har begrepene spredd seg over hele verden og er mer aktuelle enn noen gang. AV EBBA KØBER Prenskys premiss er at unge som vokser opp i dag er helt forskjellige fra ungdommen som vokste opp før digitale medier slo gjennom. Han begynner med generasjonen på 80-tallet med tv og videospill, og fortsetter med de som ble født etter internett og sosiale medier. Studien bygger på amerikansk tallmateriale, men er like interessant for norske studenter og elever. De to begrepene Han mener at de som er født etter at den digitale teknologien ble allemannseie, er påvirket helt inn i kjernen av det de har vokst opp med. For dem er det helt naturlig å forholde seg til flere ting på én gang, så som å lese lekser mens man ser på TV og hører på musikk påstår Prensky. Og det kan være vanskelig for dem å fatte en verden hvor disse teknologiene ikke eksisterer. Disse unge kaller han digitalt innfødte. They have spent their entire lives surrounded by and using computers, videogames, digital music players, video cams, cell phones, and all the other toys and tools of the digital age. Today’s average college grads have spent less than 5,000 hours of their lives reading, but over 10,000 hours playing video games. Prensky

Han mener også at det kan påvises endringer i innlæringsmønstre i hjernen. Det kan være snakk om at hjernen er fundamentalt forskjellig sammenliknet med hjernen til digitale immigranter. Immigranter er de som er ikke er oppvokst i den digitale verden, men som må forholde

6 Synkron 2:2016

seg til den, tilpasse seg og lære verktøyene. The importance of the distinction is this: As Digital Immigrants learn – like all immigrants, some better than others – to adapt to their environment, they always retain, to some degree, their "accent," that is, their foot in the past. Prensky

Annerledes studenter krever en annerledes pedagogikk Han mener også at de immigrantene som er lærere ikke setter pris på de innfødtes foretrukne måter å lære på – det at de liker rask informasjon, å få presentert grafene før tallene, at de vil spille spill i stedet for seriøst arbeid. Digital Immigrant teachers assume that learners are the same as they have always been, and that the same methods that worked for the teachers when they were students will work for their students now. But that assumption is no longer valid. Today’s learners are different. Prensky

Vi hører stadig eksempler på studenter som er så oppgitt over det gamle skolesystemet at de slutter og lærer seg det de ønsker på annet vis. Og mange med hell.

Kontroverser og misforståelser Pedagogene mener at deres metoder er universale og ikke avhengige av om studenten er en digital innfødt eller ei. I 2010 sa en lærer intervjuet i ”The Economist” at hans elever kun hadde overfladisk kunnskap til de digitale verktøyene de brukte regelmessig, og at det var ingenting som tilsa at disse studentene var flinkere til å tilegne seg teknologi enn andre. Og her nærmer vi oss en sentral misoppfatning av begrepet. Det at noen er digitalt innfødt betyr IKKE at de er flinkere til å lære teknologi enn andre. De har bare et annet tankesett rundt det. Digital teknologi er en naturlig del av deres omgivelser. De er ikke redd for å prøve noe nytt, men de er utålmodige og faller lett fra hvis ikke brukergrensesnittet er godt nok. So unless we want to just forget about educating Digital Natives until they grow up and do it themselves, we had better confront this issue. And in so doing we need to reconsider both our methodology and our content. Prensky

Til slutt går Prensky over til å fortelle om forsøk og metoder for å undervise på måter som appellerer til digitale innfødte. Han mener problemet vil være å få professorer og andre til å tilpasse innholdet til nye medier. Der sto saken for femten år siden, etter det har framveksten av MOOC, populariteten til augmented reality og nye læringsformer støttet opp om hans teori. Vi venter spent på fortsettelsen.

DIGITAL NEW NATIVES, DIGITAL IMMIGRANTS MEMBERS

Artikkelen “Digital Natives, Digital Immigrants” står i On the Horizon (MCB University Press, Vol. 9 No. 5, October 2001)

Synkron 2: 2016 7

PROFIL: ULRICH BERNATH, NEW TIDSSKRIFTET EURODL MEMBERS

Entusiastisk idealist redigerer forskningstidsskrift om åpen og online utdanning AV TORHILD SLÅTTO, FLEKSIBEL UTDANNING NORGE

Ulrich Bernath sitter foran skjermen, konsentrert. Først smiler han, men så kommer det en nyve i pannen, han rister på hodet og kommer med et lite utbrudd. - Du kan da ikke ha lest publikasjonskravene, mumler han. Ikke et godt øyeblikk for redaktøren av det europeiske tidsskriftet EURODL. Han har lest en av rundt regnet 60 innsendte artikler i løpet av et år, og det viste seg å være en av de dårlige. Den er så svak at den avvises straks av redaktøren. - Å avvise artikler er den utrivelige delen av redaktørjobben, sier han. Heldigvis har de fleste innsendte bidragene et potensial til å bli publisert i det europeiske tidsskriftet EURODL. Men bare noen helt få passerer gjennom nåløyet uten å få tilbakemelding om forbedringer.

8 Synkron 2:2016

Det er EDEN, European Distance and E-learning nettverk, som eier EURODL. Tidsskriftet er et imponerende dugnadstiltak. Redaktør og vurderingspanel jobber på frivillig basis. De legger ned et betydelig arbeid for å bidra til formidling av forskning på feltet «open and distance learning», som det fortsatt kalles i Europa. EURODL-redaktøren kan vise til to utgaver i året og med løpende publisering av minst 25 artikler i året. To eksperter vurderer artiklene Det skal være kvalitet i tidsskriftet som formidler forskning og utvikling på feltet pedagogikk og teknologi. Ulrich, eller Uli som han gjerne kalles, tar redaktøroppgaven på alvor. Han trekker på en stall av mer enn 60 eksperter, alle med tilknytning til digitale

læringsformer og nettstudier og med ulike spesialfelt. Når en artikkel dumper ned i innboksen hos Uli, sjekker han at den har potensial til publisering før han så velger ut to eksperter som får den til uttalelse, eller «review», som det heter på fagspråket. De skal vurdere innholdet og påpeke eventuelle forbedringsområder, slik at forfatteren får hjelp på veien til å revidere utkastet når det trenges. Mannen bak «best research paper award» Hva er det som får en mann til å legge ned flere timer i uka på frivillig arbeid året rundt? Ikke bare er han redaktør for EURODL, men han går også gjennom alle paper som sendes inn til EDENs to årlige konferanser. Sammen med ekspertene setter han

PROFIL: ULRICH BERNATH, TIDSSKRIFTET EURODL

Synkron møter EURODL-redaktør Ulrich Bernath utenfor en gammel, ærverdig universitetsbygning i Budapest, hvor EDEN-konferansen 2016 gikk av stabelen.

Synkron 2: 2016 9

PROFIL: ULRICH BERNATH, NEW TIDSSKRIFTET EURODL MEMBERS opp ei liste over de 15 beste konferansebidragene. Lista går til en jury som så velger ut den aller beste, som utropes til vinner av «best paper» under konferansen. Mange timer går med til å vurdere bidragene. Til årets EDEN-konferanse var det omtrent 150 bidrag. Av disse ble fem valgt ut som finalister av juryen, og vinnerne ble Jieun Lim og Jennifer Richardson fra Purdue University, USA. Entusiastisk idealist Uli bor i Oldenburg i Tyskland. Han var leder av Centre for Distance Education ved universitetet i Oldenburg helt fra 1978. Det var en framgangsrik og velrennomert avdeling. Men noen år ut i det nye årtusenet kom universitetet fram til at de ville slå sammen fjernundervisningen med etter- og videreutdanningsavdelingen. - Universitetet ville bli kvitt både avdelingen og lederen. Trikset var å slå sammen og kalle det for Centre for Lifelong Learning, forteller Uli med et skjevt smil. Han fikk sluttpakke og pensjon i 2009 og kunne ha tatt livet med ro. Men det ville han ikke, forteller han. Armbevegelsene og ansiktsmimikken under intervjuet er ikke til å ta feil av: ekte engasjement uten tegn på trøtthet, selv om han nå er godt over vanlig pensjonsalder. Han ville fortsette med å inspirere til forskning på feltet. 25 000 euro av egen lomme Idealisten og entusiasten hadde mye mer på hjertet. Han ville fortsette å jobbe med faget sitt og med «open and distance» utdanning . og bestemte seg for å etablere en stiftelse. Det ville koste han 25 000 euro. «Du tar penger som barna skal ha – for å danne en stiftelse, det kan du ikke gjøre», hadde kona sagt. Hun insisterte på at dette var en dårlig idé. Men Ulrich gjorde det likevel. Han etablerte «Ulrich

10 Synkron 2:2016

Bernath Foundation for open and distance learning». Stiftelsen har svært beskjedne økonomiske midler, men har opparbeidet seg et imponerende nettverk av forskere og et renommé som utgiver av små stipender til unge forskere. - Med 600 euro i lomma fra stiftelsen kan de reise på en konferanse eller gjøre et studiebesøk og bli inspirert til videre forskningsarbeid på feltet, sier Uli og understreker utsagnet med et nikk. Videre tok han altså på seg arbeidet med å bedømme paper for EDEN-konferansene. Takket være hans innsats kan alle bidragsyterne på EDENkonferansene se med spenning fram til om de kanskje har nådd opp i konferansen og blir tildelt den store ære – og inspirasjon – det er å ha «best paper» eller «best practice». Få i gang unge forskere For Uli er tidsskriftjobbingen en viktig og ærefull oppgave. Her ligger det også mulighet til å inspirere og belønne unge forskere. Tidsskriftet har nemlig en seksjon på det såkalte nivå 2, for kortere artikler, hvor de akademiske kravene er noe mildere, og hvor artiklene ikke vurderes av eksperter. Her er det redaktøren som rår, og han vil så gjerne få i gang unge forskere. Uli beskriver en karrierevei for unge forskere som ønsker å publisere: - Begynn gjerne med et konferanse-paper. Det skal være omtrent 5000 ord. Når det er godtatt, skriver du en artikkel på åtte–ti sider til seksjonen for korte artikler i EURODL. Her vil vi ha fram friske ideer, prosjektrapporter og konsepter for forskning. Når forskningsarbeidet går videre, kan det bli en større artikkel, som underlegges «review», sier redaktør Uli. Mål nådd – og økende antall lesere Uli liker seg i redaktørrollen. Han har nådd målet på rundt regnet

25 publiserte artikler i året. - Må du jobbe hardt for å få inn nok artikler? undrer vi. - Jeg trenger faktisk ikke å gjøre noen ting for å markedsføre tidsskriftet. Artiklene kommer! Uli koster på seg et bredt smil. Ved hjelp av åpen publisering i samarbeid med forlagshuset De Gruyter har antallet lesere økt med 77 prosent det siste året. 41 800 unike brukere og 113 000 sidebesøk, sier statistikken. Uli er ydmykt glad for framgangen. - Nye satsinger og nye mål? Nei, Uli har ikke satt nye mål og planlagt store satsinger framover. Det krever mer enn nok å holde på omfanget og kvaliteten som er oppnådd. - Jeg håper å kunne fortsette noen få år til på det gode nivået vi har i dag. Etter meg får nye koster ta over, kanskje legge nye planer og ta EURODL til nye høyder, sier redaktør Ulrich Bernath, idealisten og entusiasten for «open and distance education».

FAKTA • • • •

• • • •

•

EURODL – tidsskrift på nivå 3, søker om å bli godkjent på nivå 4 To utgaver per år, løpende publisering Åpen publisering i samarbeid med forlagshuset De Gruyter Siste år: Mottatt 69 artikler, av disse ble 24 godtatt (godkjenningsprosent: 34,7) 41 835 unike brukere siste år 112 937 sidebesøk siste år 77 prosent nye brukere siste år Største bidragsyter (land) i perioden 1997–2015: Storbritannina (74 artikler), nummer to er Tyskland (24 artikler) og nummer tre Hellas (23 artikler) 11 artikler fra Norge i samme periode

BOKANMELDELSER-, OMTALER

Læringsutbytte som begrep og fenomen ANMELDT AV KARI OLSTAD

På 128 sider får Tine Sophie Prøitz sagt mye om læringsutbytte i både norsk og internasjonal undervisningstradisjon. Hun presenterer og diskuterer ulike definisjoner, hun gir fenomenet en historisk og pedagogisk plassering, og hun setter læringsutbytte i forbindelse med ulike tenkere og modeller. På den måten kan leseren også forstå Læreplanverket for grunnleggende og videregående opplæring og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring i en større sammenheng. «I Norge er det lange tradisjoner for å vektlegge spørsmål om innhold og undervisning i opplæring og utdanning», skriver forfatteren. Noen vil oppfatte dette som en motsetning til å organisere undervisningen når det gjelder læringsutbytte, mens det for andre kanskje vil gi et alternativt grunnlag for å planlegge, bestemme og beskrive læringsutbytte. Forfatteren har laget en fiffig liste over fordeler og ulemper med læringsutbytte (s. 21) som leseren kanskje kan bruke til å forstå bakgrunnen for de ulike bevegelsene for og imot læringsutbyttebasert utdanning, og til å reflektere over sine egne holdninger og sin egen praksis.

fra skolenivå og helt opp til internasjonalt samarbeid og planleggingsarbeid. Forfatteren har undersøkt læringsutbytte i politiske styrings- og beslutningsdokumenter. Hun registrerer hvordan begrepet brukes i Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett i perioden 1997–2015, og konkluderer blant annet med at departementet fokuserer på hva som skal gjøres, men at det ikke har vært debatt om hvordan begrepet kan forstås, eller hva det vil innebære å ta det i bruk i norsk utdanningspolitikk. Prøitz skriver at det er interessant hvordan læringsutbytte innføres uten slik diskusjon i en undervisningstradisjon som den norske. Hun foreslår at dette kan skyldes at utdanningspolitikken på kort tid er blitt mer kompleks og satt under større press.

Tittel: Læringsutbytte Forfatter: Tine S. Prøitz Utgivelsesår: 2016 Forlag: Universitetsforlaget Tema: Læringsutbytte som begrep og fenomen

Hvorvidt og hvordan læringsutbytte brukes i undervisning og utdanningspolitikk, er både knyttet til undervisernes pedagogiske grunnsyn og profesjonelle identitet og til politisk idealisme og målsettinger. Prøitz har bidratt med en empirisk og objektiv tekst som sikkert vil appellere til en bred lesergruppe.

Men læringsutbytte er også et redskap for politisk styring,

Synkron 2: 2016 11

FuN

Kon

Konferansen du ikke kan gå glipp av!

INNOVASJON OG KVALITET – HVA VIRKER? FuNKon16 i samarbeid med BI2020 er en konferanse om mulighetene som oppstår der teknologi og utdanning møtes. Det er et mantra i tiden at vi må våge å være innovative, og da må vi vite hva som fungerer. Konferansen er en møteplass for å dele erfaringer og få innspill til fremtidig innovasjon og utvikling. Nettside med påmelding: www.fleksibelutdanning.no/funkon Dato: 15. november 2016 Sted:Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0484 Oslo Påmeldingen er åpen, bli med! Arrangører: FuN og BI 2020

CATERINGMENY Marc Prensky – Erik Wilberg – Barbara Wasson HANDELSHØYSKOLEN BI

Digitale innfødte G og digitale immigranter Store data og læringsanalyse ParallellsesjonerLidenskapelig kvalitet BI2020 Innovasjon Årets nettlærer og årets nettstudent Mingletorg God mat Droner Nettverksmuligheter Spill i læring astro Catering består av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme. For en ting slår aldri feil; god mat gjør deg glad! Gastro Catering er et moderne kjøkken som fokuserer på kvalitet, helse og sunnhet, og et tidsriktig uttrykk på alle våre produkter.

TEMA: FUN PÅ ARENDALSUKA

Arendalsuka 2016:

Spill (s)om arbeids-plasser

I Sverige, Finland og Danmark skaper gaming-industrien hundrevis av nye jobber hvert år. Vi spurte personer i sentrale bransjer og myndighter – hva gjør Norge for å oppnå det samme? AV EBBA KØBER SYNKRON

Dette spørsmålet var utgangspunktet for et event på Arendalsuka i regi av Game Hub Scandinavia, et Interregprosjekt med Fleksibel utdanning Norge som prosjektpartner. Og norsk spillbransje har oppnådd mye. I følge Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen, har vi mye å være stolte av i norsk gamingindustri. - Likevel er det absolutt muligheter for forbedring. Det er lite kunnskap hos beslutningstagere om spillbransjen. Fakta om hvem bransjen er og hva selskapene lager gir en mulighet til dialog. Vi må fortelle historien om den positive utviklingen vi har hatt i bransjen. Vi må vise investorer og andre næringslivsaktører at spillbransjen skaper verdier, sier Urfjell. Han etterlyser også ordninger som gjør at spillselskapene kan ha is i magen mens de venter på at et spill skal ta av. - I Danmark er inkubatorene et viktig sted å prøve og feile, påpekte Jonas Klemmensen fra Game Hub Denmark. Vi må bygge opp hele løpet fra utdanning, via inkubatorer og klynger til lokal og global kontakt med publishere og investorer. Direktøren for grunderavdelingen i Innovasjon Norge, Pål T. Næss, delte av sin kunnskap på feltet. Innovasjon Norge står for utdeling av mye av midlene som går til spill, blant annet Spill ut i verden. Som ny i jobben var han likevel lydhør for bransjen, som har potensiale til å bli riktig stor.

14 Synkron 2:2016

Statssekretær Dilek Ayhan har selv bakgrunn som programmerer og laget spill som avslutningsoppgave på studiet. Hun ser på spillutviklere som innehavere av høy kompetanse innen data, grafisk design og programmering. Hun kunne berette om forskjellige tiltak rettet mot spillbransjen. De har opprettet et Næringspolitisk råd hvor to av medlemmene kommer fra spillbransjen. Programmet Spill ut i verden, som støtter lansering av spill i utlandet, arbeider for at spillnæringen skal gå fra bransje til industri. SkatteFUNNordningen er en ordning ikke alle er klar over. Den kan gi skattelette for bedrifter som driver med forskning og utvikling. Næringsdepartementet utveklser erfaring med andre tilknyttede departement, blant annet utdanning og kultur. I Norge har vi flere inkubatormiljøer som jobber med spill som hovedgesjeft. Disse har vist veldig bra resultater blant annet vant de en rekke priser på indiescnenen på Game Developers Conference i vår. Vi har også fått vår første norske publisher Snow Canon Games, med kontorer i Norge og USA. Dermed er vi representert i hele verdikjeden, selv om markedet for norske spill hovedsaklig er i utlandet. I høst blir det norsk statsbesøk i Finland for å utveksle erfaringer, og hva er da mer naturlig enn å vise fram norsk spillbransje som utvalgt næring.

Møtet viste at det er vilje til å satse fra regjeringens side, men at man må regne med betydelig egeninnsats fra bransjen for å lykkes. Vi ser fram til å kunne dele erfaringer i tiden framover. Hjemmeside for prosjektet www.gamehubscandinavia,no

FAKTA Tallene for norsk spillbransje • 565 ansatte, i tillegg kommer innleie og andre • Nesten 60 prosent av de ansatte er mellom 30 og 39 år • Medianbedriften har en ansatt, altså mange små bedrifter Omsetning • Total omsetning på 329 mill. kroner • I overkant av 200 mill. kroner er ren spillomsetning • Gjennomsnittsbedriften har en omsetning på 4,45 mill. kroner • Merk at 80 selskaper ikke har oppgitt omsetning • Kortsiktig potensial på nærmere 500 mill. kroner Blir flere • 136 selskaper i 2014 • Stor vekst i 2012, 2013 og 2014. 60 nye selskaper i perioden. • 127 ansatte i de nye selskapene • Høy kompetanse • De aller fleste har høyere utdanning • Mange rekrutteres fra andre spillbedrifter

TEMA: FUN PÅ ARENDALSUKA

Øverst: God steming og interessante innspill fra statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Dilek Ahyan (i midten) og Jonas Klemmensen Game Hub Denmark, (t.v.), Andre representanter var fra Folkehøyskolene, Innovasjon Norge og spillselskapet Superplus. I midten: Rådgiver Tina Marii Skare (t.v.) fra Den Norske Turistforening og statsekretær Dilek Ayhan under Turistforeningens foredrag om Pokemon GO i skog og mark. Nederst: Virke Produsentforeningens direktør Torbjørn Urfjell (t.h.nederst), Pål T. Næss direktør i Innovasjon Norges grunderavdeling (t.v. nederst), Jonas Klemmensen, prosjektleder fra Game Hub Denmark (i midten) og Ebba Køber fra Game Hub Scandinavia og FuN tar debatten om spill (s)om arbeidsplasser. Alle foto: Kari Olstad

Synkron 2: 2016 15

TEMA: NETTSTUDIER GLOBALT

Fra Kypros til Botswana med nettstudier i kofferten En liten, privat nettutdanningstilbyder på Kypros ser Afrika som et nytt marked, og de har lykkes så langt. De har stadig tekniske og praktiske utfordringer, og det er ingen lukrativ business, men de har allerede delt ut vitnemål til de første gruppene i land som Botswana, Kamerun og Namibia AV TORHILD SLÅTTO SYNKRON

Shirley Kgwarapi. Bor i Botswana, nettstudent ved Cyprus Institute of Marketing.

Afrikanske studenter er seriøse og jobber godt. De er innsatsvillige og takknemlige for de mulighetene som nettstudier gir dem. Ofte er de interessert i å ta bachelorgrad. Det åpner dører til videre stipend for å ta en master, sier direktør i CIM, Cyprus Institute of Marketing, Yangos Hadjiyiannis. Det private instituttet i Nikosia tilbyr mange ulike fag og har etablert seg i hjemmemarkedet. Men med en befolkning på bare vel en million og et utbygd offentlig utdanningssystem innså han at det er begrensede muligheter

16 Synkron 2:2016

Nikosia, hovedstaden på Kypros

for ekspansjon. For noen år siden begynte han å se etter nye markeder. Han har allerede hatt mange reiser til afrikanske land for å finne samarbeidspartnere og ordne logistikken. Under et foredrag på sommerens konferanse i den europeiske fjernundervisningsorganisasjonen EADL forteller Yangos med glød om de uteksaminerte kandidatene i Afrika. Han smiler bredt sammen med dem på et par bilder som kommer opp på lerretet. Uteksaminerte med vitnemålet i hånda, for en seier for både studenter og skole! Shirley grep muligheten Shirley Kgwarapi er en av Yangos sine begeistrede bachelorstudenter i Botswana. Hun forteller om hvordan hun tilfeldigvis fikk vite om dette spesielle studietilbudet. - Jeg hørte om nettstudiene gjennom en venn av familien som selv hadde tatt BA-grad hos CIM. Hun satte meg i kontakt med en av CIMs kontaktpersoner. Denne dama inspirerte meg og ga meg noen fantastisk gode råd

ut fra egne erfaringer. Jeg fikk et møte med studierepresentanten her i Botswana. Han ga meg alle informasjoner om skolen og studiene. Så meldte jeg meg ganske enkelt på studiet i businessadministrasjon, sier Shirley Kgwarapi i e-postintervju med Synkron. Hun har nå fullført første året i B.Sc Business Administration. Manglende adresser - Det er mange problemer, blant annet strever vi ofte med å finne fram til studentene for å levere dem bøker og læringsmateriell. Manglende adresser er et problem, sier Yangos. - Ja, vi bruker fortsatt bøker. De afrikanske studentene vil gjerne ha det, og dessuten skaper manglende båndbredde ofte problemer med tilgang til nettressursene. Mange har ikke datamaskin, men benytter smarttelefon. Anbefaler denne veien til utdanning Utfordringer til tross, Shirley bruker store og positive ord om studiet og studieformen.

TEMA: NETTSTUDIER GLOBALT

Botswana er et av de raskest voksende landene i Afrika

- Erfaringene mine så langt er absolutt fantastiske, og jeg anbefaler denne veien til utdanning på det sterkeste. Nettstudier er så fleksibelt. Jeg må ikke stresse fra jobben for å rekke undervisning eller reise lange veier til skolen og sitte i timevis i en forelesningssal. Jeg tar fram bøkene og studiearbeidet når det passer for meg. Shirley skryter av skolen og den raske tilbakemeldingen hun får på e-poster og telefoner til veiledere: - Jeg får grundig og nyttig veiledning på oppgavebesvarelsene mine, og dermed nødvendig hjelp til å gå videre, lære mer og stadig forbedre meg. Nettstudier krever disiplin. For meg fungerer det. Jeg studerer ved siden av full jobb. Veien videre etter bachelorgraden har hun allerede bestemt: - When I complete this degree programme, I would like to pursue my Master in Business Administration through the same institution.

Stipender gir unge afrikanere mulighet En privat skole må ta kursavgifter, og det kan bli drøyt for mange i lavinntektsland. Yangos er opptatt av at unge afrikanere skal få hjelp til å gjennomføre utdanningen. - Selv om vi forsøker å holde kursavgiften så lav som mulig, er det ofte mye mer enn de kan klare å betale på en vanlig lønn. Heldigvis er det stipender og støtte å hente fra hjelpeorganisasjoner og ulike legater og fond. Det krever innsats og utholdenhet å bygge opp tillit til institusjonen når en prøver få fotfeste i andre land, ikke minst i land som dårlige erfaringer med ulike utenlandske institusjoner. CIM har bygd opp et nettverk med kontaktpersoner

og studiekonsulenter i flere land. Yangos mener det har gått bra for dem så langt. De har om lag hundre online-studenter og fem hundre som studerer ved lokale studiesentre. - Trolig er det lettere for oss å få innpass. Vi kommer fra et middelhavsland, som ikke ligger så langt unna Nord-Afrika. De kan nok være mer skeptiske til andre europeere og amerikanere, antyder Yangos idet han avslutter foredraget og høster kraftig applaus. En overraskende og tankevekkende avslutning på en konferanse der en har diskutert stordata, kunstig intelligens, sosiale medier og pedagogiske virkemidler.

«Afrikanske studenter er seriøse og jobber godt. De er innsatsvillige og takknemlige for de mulighetene som nettstudier gir dem.» Yangos Hadjiyiannis, direktør i CIM (Bildet til høyre)

Synkron 2: 2016 17

TEMA: NETTSTUDIER GLOBALT

MEXICO ONLINE Mexico arbeider for at flere tar høyere utdanning, og nettutdanning er en av pilarene i tiltakene som er satt i verk. AV TONE TVEITEN AGUILAR

FOTO: MARCO AGUILAR OG ADAM_M

nå ut til en langt større del av befolkningen og bidra til å redusere forskjellene. ITESM er et privat universitet kjent for sitt høye akademiske nivå, og var sammen med det autonome universitetet i Mexico, UNAM, blant de første som tilbød studier på nettet.

Leder ved ITESM sitt kontor for nettstudier i Oaxaca, Miguel Castillo, forteller at det fortsatt finnes en del myter rundt nettstudier, som for eksempel at en er alene hvis en studerer via nettet. Studieprogrammet vårt legger til rette for en veldig god personlig oppfølging av hver enkelt elev, presiserer han.

Mer enn tre millioner mennesker tar høyere utdanning i Mexico. Dette representerer imidlertid kun en tredjedel av befolkningsgruppen i universitetsalder, noe som gjør at det er et grunnleggende mål for utdanningsmyndighetene å øke antallet universitetsstudenter. - Forskjellene er store her i landet, sier Miguel Castillo, leder ved Tecnológico de Monterrey, ITESM, sitt kontor for nettstudier i Oaxaca sør i Mexico. - Via nettet kan vi

18 Synkron 2:2016

- Vi har 23 års erfaring med nettstudier, presiserer Castillo. Tverrfaglig tilnærming Direktør for utdanninger på nettet ved ITESM, Maria del Socorro Marcos, forteller oss at folk i starten ikke hadde tro på at denne formen for fjernundervisning hadde god nok kvalitet. - Men i dag har vi fått mange tilbakemeldinger fra studenter og arbeidsgivere på at denne undervisningsmodellen utvikler nye kvaliteter og egenskaper hos studentene som er i tråd med samfunnsutviklingen, sier hun. Den akademiske standarden er også god. Nøkkelen mener hun er den tverrfaglige tilnærmingsmodellen som karakteriserer opplegget.

- Lærere, systemdesignere og systemutviklere arbeider i fellesskap for at læringens innhold, form og medium samarbeider på best mulig måte, fortsetter Marcos. Plattformen de benytter, er Blackboard. - Denne har blitt brukt helt fra starten av, forteller Monserrat Castro. Castro er ingeniør og koordinator for hovedfagsstudiene ved ITESMs kontor i Oaxaca. Plattformen beskriver hun som meget brukervennlig. - Noe som er essensielt, understreker hun. - Den oppdateres dessuten kontinuerlig, og den tilpasses hver enkelt studieretning. Blackboard blir også brukt ved UNAM. Her benyttes den riktignok sammen med både Moodle og BigBlueButton. - Vi har imidlertid valgt å fokusere på Blackboard da du her betaler for en lukket sone, sier Castro. - Dette ivaretar studentenes sikkerhet på en bedre måte, noe vi legger spesielt vekt på da det via plattformen lagres personlig informasjon om studentene i

TEMA: NETTSTUDIER GLOBALT

Tecnologico de Monterrey er blant Mexico og Latin-Amerikas mest prestisjefylte universitet og av de første som begynte å tilby nettstudier. I dag har de 23 års erfaring med denne studieformen og 25 nettstudiekontorer rundt i verden.

tillegg til innsendte arbeider, eksamener, chats, personlig notater og så videre. Ansvar for egen læring Sjefen ved kontoret i Oaxaca, Castillo, poengterer videre at en av mytene de har måttet slå hull på, er at nettstudenten er alene. - Det er motsatt, mener han. - Via nettstudiene hos oss har studentene en svært personlig oppfølging. Hver student har en personlig lærer, en studieveileder og de ulike fagenes lærere som de kan kommunisere med via plattformen. - De bruker chats, meldingstjenester og åpne forum, sier han. - Sosiale medier som Skype og vanlig e-post blir også benyttet, men all kontakt må rapporteres via Blackboardplattformen. I tillegg har universitetet en gratistelefon som er betjent fra ni om morgenen til elleve om kvelden. - Det er også tilrettelagt for at studentene har kontakt seg imellom, fortsetter Castillo. - Derfor er de langt fra alene.

Han beskriver nettstudier som en av de beste formene for å utvikle egenskaper som kommunikasjon og selvlæring.

siden, mens dette antallet antas å snus på hodet innen utgangen av 2017 med ni av ti universiteter med tilbud om å studere online.

- Å ta ansvar for egen læring er alfa og omega i enhver læringssituasjon, og når du studerer på nettet, blir du tvunget til å ta dette ansvaret, sier han.

- Økningen og interessen er formidabel, skyter Castro inn.

Svar i tiden Ut fra karakteristikkene som kreves og utvikles gjennom nettstudier, mener Castillo denne studieformen spesielt egner seg til mastergradsstudier.

Og det tolker hun som et svar i tiden da hun anser nettstudier som en løsning på de utfordringene høyere utdanning har i det 21.århundre.

- Mange av mastergradsstudentene er dessuten i jobb og trenger fleksibiliteten nettstudier gir, sier han. Flesteparten av online-studentene ved ITESM tar en mastergrad. Til sammen tilbyr riktignok universitetet over 3000 studieprogrammer med ulike universitetsgrader. Studietilbudet generelt når det gjelder nettstudier, har økt betydelig i Mexico de siste årene. Ifølge en studie av Centro de Investigación y Estudios Avanzados, Cinvestav, tilbød kun ett av ti meksikanske universiteter nettstudier for tre år

Monserrat Castro er dataingeniør og koordinator for hovedfagsstudiene ved ITESMs kontor i Oaxaca. Hun bistår nettstudentene spesielt med teknisk hjelp.

Synkron 2: 2016 19

NYTT FRA FuN

NEW MEMBERS

Mange GODE RÅD for interaktive webinarer Det finnes enkle «triks» for å stimulere til interaktivitet og samarbeid på et webinar. Begynnelsen er viktig. Hvorfor ikke ønske velkommen med et kart hvor deltakerne kan markere sin egen lokasjon? Eller åpne med en minispørreundersøkelse der en kan få fram resultatet umiddelbart? Dersom spørsmålene gjelder temaet for webinaret, får en på denne måten også en viktig innputt. FuN har ledet et nordisk prosjekt hvor webinaret som møteform er utfordret og utforsket gjennom et bredt samarbeid med nasjonale samarbeidspartnere. Erfaringene

20 Synkron 2:2016

underveis er kommentert gjennom blogginnlegg på http://effectivewebinars.wordpress.com. På dette nettstedet ligger det også en samling gode råd og tips, se menypunktet «Toolkit for interactive and collaborative webinars». Under «How to boost interactivity» finnes for eksempel sju gode råd for hvordan en kan stimulere til interaktivitet. Webigagement Broch Online i København har utviklet en metodikk for å bruke webinar i nettundervisning. De kaller det for webigagement, altså webinar + engagement. De har bygd på C.

Leires «‘5 Prinsipper for maks engasjement i Webinarer» og Gilly Salmons femtrinnsmodell, «Interactivity in Online Learning».

- Ved å kombinere og konvertere de to modellene i vår modell har vi laget et rammeverk og en sjekkliste for dem som kjører et webseminar. Vi har også utviklet guider for e-moderator og for deltakerne, sier Lotte Nørregaard hos Brock Online. Webigagement-modellen består av et pre-online-trinn med forberedelser og deretter fire progresjonstrinn.

NYTT FRA FuN

1. Design og layout, bygging av møterom og virtuelt nærvær 2. «Boarding Online Easy»: Teste enkle pods, spille og gjøre deltakerne trygge 3. Bidra online: Samspill med en rekke pods og innhold av kjent kunnskap 4. Bruke delt kunnskap: Samspill med en rekke pods der en stimulerer deltakerne til å tenke og utfordrer dem til å kombinere informasjon eller skaffe ny kunnskap 5. Bygge kunnskap og roller: Styrke læringsprosessen med case, la deltakerne bytte roller, la dem presentere oppgaveløsninger eller være moderatorer for hverandre

«Lessons learned» Etter at en har jobbet med webinarformen i mange ulike sammenhenger i prosjektet, er det trukket noen konklusjoner omkring interaktivitet og samarbeid: •

•

• Neste skritt hos Brock Online er å bruke modellen for å få praktisk erfaring. Les mer om webigagement på https://effectivewebinars.wordpress. com/2015/04/24/webigagement/.

Mer oppmerksomhet og engasjement, fører til mer glede og læring. Mer aktivitet i et webinar fører til større engasjement og dermed mer interessante diskusjoner. Den som deltar aktivt i en læringsaktivitet, er mer tilbøyelig til å jobbe videre med ideene som presenteres, koble dem til sin egen situasjon og finne måter å bruke ideene på i praksis. De som deltar i læringsaktiviteter, deler reaksjoner, tolkninger og ideer. Dette bidrar til at andre deltakere forstår og anvender ideene – og deler videre.

Sidene med råd og tips byr også på beskrivelser av hvordan ulike sosiale medier kan kobles til og brukes i webinaret. Tekniske sider er også omtalt med tips om innlogging, lydinnstillinger for å forebygge lydproblematikk, hva som må til av båndbredde, osv. Det finnes ellers også en åpen Facebook-gruppe for den som er interessert i utvikling av webinaret som interaktiv samarbeidsform, Effective webinars. På nettstedet https://effectivewebinars.wordpress.com ligger det mange gode råd og tips om hvordan en kan bruke webinar, og hvordan en kan skape mer interaktivitet. Se menypunktet «Toolkit for effective and interactive webinars» helt til høyre.

Synkron 2: 2016 21

NYTT FRA FuN NYTT MEDLEM I FUN:

NETTSKOLEN ROGALAND XXXXXX

Nettskolen Rogaland tilbyr undervisning via nettet. Tilbudet for forrige skoleår omfattet programfag for Studieforberedende utdanningsprogram og påbygg for studenter som har fullført Vg2 yrkesfag og som har fagbrev. Uten fastlagt undervisningstid og vanlig direktekontakt med faglærer møter både lærere og elevene nye utfordringer til struktur og systematikk i arbeidet. Nettskolen Rogaland er et kontaktskapende samarbeid og døråpner til moderne arbeids- og studiemetoder. Nettskolen Rogaland (NR) har historie tilbake fra 2007 som et begrenset tilbud til elever fra noen videregående skoler i Rogaland. Inspirator var Nettskolen Nordland. Høsten 2013 vedtok fylkestinget en omorganisering av NR som egen enhet under fylkesrådmannen med egen

22 Synkron 2:2016

leder og eget budsjett. Fylkestinget vedtok på sitt møte i mai 2016 å videreføre denne organiseringen. NR tilbyr først og fremst programfag på studieforberedende utdanningsprogram. Der har vi nå 15 programfag: Fransk nivå 3, tysk nivå 3, spansk nivå 3, rettslære 1 og 2, psykologi 1 og 2, historie og filosofi 1 og 2, reiseliv og språk 1 og 2, markedsføring og ledelse 1og 2, geofag 1, kommunikasjon og kultur 1. Det er ca 300 elever som har programfag. Skolen samarbeider tett med PPT og oppfølgingstjenesten (OT) om å hjelpe elever som av ulike grunner ikke kan møte regelmessig på skolen. For disse elevene tilbyr de alle fellesfagene på studieforberedendeog yrkesfaglig utdanningsprogram. Her er de i en startfase, så det er

relativt få elever (11) inne så langt. Her vil det nok komme flere etter hvert. Vi samarbeider også med Program for bedre gjennomføring, for å få flere elever til å bestå ny, utsatt og særskilt prøve ved sentralgitt eksamen i november. De har laget og gjennomfører nettbaserte kurs i perioden medio september til slutten av november i fagene norsk, matematikk R1, matematikk 2P og 2PY, matematikk 1T og 1P for alle elever i Rogaland som har fått karakteren 1 i standpunkt eller til eksamen våren 2016. Det gjelder ca 350 elever. De er også i ferd med å få på plass et samarbeid med fengselsundervisningen. FuN ønsker Nettskolen Rogaland hjertelig velkommen som medlem.

KONFERANSEKALENDER NEW HØST/VINTER MEMBERS 2016 SEPTEMBER 2016 Se også fleksibelutdanning.no/ moteplasser 19. september Fremtidens arbeidsmarked Aftenpostens teknologkonferanse, fremtidensarbeidsmarked. com

17.-21. oktober Oslo innovation Week www.oiw.no 250 foredragsholdere om Innovasjon, samlet i Oslo 20. og 21.oktober Konsoll Konsoll is a conference or festival (we can’t really make up our mind) founded by The Game Developers Guild in konsoll.org Bergen, Norway

27. og 28. september 2016 Høstkonferansen 2016 Tromsø Norgesuniversitetets Høstkonferanse september 19. oktober 2016 på Clarion Hotel The EADTU conference Edge i Tromsø. Roma, Italia The online, open and flexible higher education OKTOBER 2016 conference. 19. oktober Edtech-dagen: Learning Trends En del av Oslo Innovation Week

NOVEMBER 2016

Nydalen, Oslo FuNKon16 i samarbeid med BI2020 er en konferanse om mulighetene som oppstår der teknologi og utdanning møtes. fleksibeltudanning.no/ funkon

28. til 29. november SETT Norge Lillestrøm www.settdagene.com DESEMBER 2016 30. novenber - 2 desember Online Educa The global, cross-sector conference on technology supported learning and training www.online-educa.com

15. november FuNKon16 Handelshøyskolen BI i

VI MINNER OM AT NOMINERING TIL ÅRETS FuN-PRISER 2016 ER I GANG! Se mer informasjon på side 3 i Synkron!

Synkron 2: 2016 23

Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen BI

Norges Byggskole

Amendor

Høgskolen i Bergen

Norsk Nettskole

BI Bank og Forsikring

Høgskolen i Lillehammer/SeLL

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPK-Instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

CyberBook

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

Industriskolen

Universitetet i Agder

eCademy

Læringsnettverket

Universitetet i Bergen

E-skuvla

Luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

NKI Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Jobber du med fleksibel utdanning? SAMMEN

Globalskolen

FOR EN MER FLEKSIBEL UTDANNING

Velkommen som medlem! www.fleksibelutdanning.no NKS Nettstudier

Personlige medlemmer