Synkron nr 3 2013 by Fleksibel utdanning Norge

SYNKRON

3:2013

MAGASIN FOR INNOVATIV UTDANNING

UNIVERSITYNOW: UTDaNNINg I SKYEN FOR aLLE NETTSTUDENTUNDERSØKELSEN 2013 COURSERa NÅR NYE mILEPELER NFF ER BLITT FLEKSIBEL UTDaNNINg NORgE

SYNKRON

I DETTE NUmmER 4

Magasin for innovativ utdanning

UTDANNING I SKYEN

Gene Wade tilhører den første generasjonen som kunne gå på blandete/ desegregerte skoler i Boston, USA. Elever fra fattige nabolag med farget befolkning ble busset til skoler med hovesaklig hvite elever under overvåkning av politi og forsvaret. . Les om hvorfor han startet det første universitet i skyen som er bygget på delttidsstudier. Her sammen med June Breivik som har skrevet artikkel om møtet.

3: oktober 2013 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge. Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og ﬂeksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten

og “Vær varsom”- plakaten.

LEGG DET PÅ YOUTUBE

Høyskolen i Molde har filmet alle forelesningene og lagt dem ut på youtube. Intet mer, intet mindre. Og det fungerer. For mens mooc-feberen slår inn på de nordiske universitetene, jobber Høgskolen i Molde etter en annen idé. Utdanning skal ut til folket, det vil si til dem som ikke kan komme til campus. Det skal være gratis for studenten, og det skal ikke koste for mye for høgskolen heller.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN kober@ﬂeksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@ﬂeksibelutdanning.no REDAKSJONSUTVALG Benedicte Blom, NKS Nettstudier Morten Flate Paulsen, Campus NooA Tone M. Nygaard, BI Nettstudier Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS FuN, Screenshots Creative Commons

INNHOLD

KORREKTUR Jan Gausemel

leder

Ebba Køber, FuN

UniversityNow: Utdanning i skyen for alle

BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER

Digital vuredering: å finne eksamensformen

Duppetditter: mobil betaling

moldeX rett på Youtube

Getting up to speed with Coursera

Nettkurs for adoptivforeldre

Nettstudentundersøkelse 2013

NFF er blitt Fleksibel utdanning Norge

Nytt fra FuN

Kalender høst 2013

ART DIRECTOR

June Breivik Audhild Håvaldsrud Torhild Slåtto Morten Flate Paulsen Anders Nome Benedicte Blom Jan Ivar Fredriksen ADRESSE FuN, Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: post@ﬂeksibelutdanning.no Web: www.ﬂeksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden

FØLg OSS PÅ TWITTER @NaDE_FUN 2 Synkron 3:2013

LEDER Besøk i utdanningsteknologiens høyborg SYNKRON har vært på reportasjetur til Californias ed-tech verden (derfor google-briller på bildet til venstre), og noen av artiklene derfra kan leses i denne utgaven. Vi møtte blant annet grunderen Gene Wade, som har en spennende visjon om å kunne tilby en “College-degree” til dem som ikke kan få tak i dette gjennom ordinære kanaler. Og for å nå dette målet investerer han stort i lærerkrefter, “gamefication” og “learning analytics”. Undervisningen er studentsentrert, og ideen er å følge opp de studentene som faller ut av studiene av ulike grunner. Ellers besøkte vi Coursera i Mountain View, som fortalte om deres stor-satsing på språk, om ikke små språk enda, slik som norsk. Vi var også på en spennede workshop med Universitetet i Agder og Eilif Trondsen fra Silicon Vikings i Palo Alto, hvor vi blant annet lærte at googlebriller kan hjelpe hørselshemmede. Vi var på Tech-messe i San Francisco og møtte mange som enten jobbet med eller var svært opptatt av utdanning og teknologi. Noe som likevel gjorde stort inntrykk var da vi møtte en ansatt i en forretning, vi snakket med henne om mooc

og at det var gratis utdanning fra de beste universetetene, for alle. Vi pratet også om en rekke andre ting og trodde dette var glemt, men da vi skulle gå, kom hun bort med et stykke papir og lurte på om vi kunne skrive ned nettadressen til denne nye veien til utdanning. Det viser at det er en behov og ønske om utdanning der ute. Digital eksamen er aktuell, både med kommende Bergens-konferanse og med stor pilot-virksomhet blant universiteter og høgskoler. Les vår sak om dette på sidene åtte til ti. NFF er blitt Fleksibel utanning Norge. På FuN-sidene i Synkron snakker direktør Torhild Slåtto om navneskiftet. Der finner man også mange flere nyheter fra og om FuNs medlemmer. En viktig sak er presentasjonen av den store nettstudentundersøkelsen i 2013. Der er det gjort en rekke spennende funn. God lesning og god høst og vinter.

Ebba Køber, Ansvarlig redaktør

Høyskolen Campus Kristiania satser på læringsteknologi Benedicte blom, NKS

-NKS Nettstudier inngår i Høyskolen Campus Kristiania. Fakultetene som inngår i høyskolen, er Helsehøyskolen, Markedshøyskolen og Norges Kreative Fagskole. NKS Nettstudier har i mange år drevet med utvikling og anvendelse av teknologi for læring, og nå skal også de andre skolene nyte godt av kompetansen NKS har bygget opp på dette feltet, sier Anders Nome, utviklingssjef i NKS. -Høyskolen Campus Kristiania har de siste månedene gjennomgått en omorganisering og restrukturering, med sentralisering av flere funksjoner, og i den prosessen så man det som strategisk hensiktsmessig å slå sammen NKS’ utviklingsavdeling og den sentrale IT-avdelingen. Navnet på den nye, sentraliserte avdelingen er Avdeling for ITt og læringsteknologi. En av gruppene i den nye avdelingen etablerer nå et senter for læringsteknologi. Utviklingssjef Anders Nome fra NKS vil lede dette senteret.

Den nye avdelingen vil fortsatt være utviklingsenheten for NKS. I tillegg vil avdelingen drive med utvikling og implementering av læringsteknologi i fakultetene i Høyskolen Campus Kristiania. Avdelingen har allerede definert mange spennende prosjekter sammen med faglig ansatte i de ulike skolene. Eksempler er opptak og streaming av forelesninger, utnyttelse av studentresponssystemer i klasserommet, digital eksamen, pilotprosjekter knyttet til Flipped Classroom og felles læringsplattform for alle fakultetene. De som nå går inn i den sentrale avdelingen for IT og læringsteknologi, er glade for at høyskolens administrasjon ser behovet for å prioritere en satsning på læringsteknologi, og vi gleder oss til å ta fatt på de nye oppgavene, avslutter Anders Nome.

Synkron 3: 2013 3

UNIVERSITYNOW

Han startet et online universitet bygget på prinsippet at alle har lik rett til utdanning. I 2013 ble han kåret av Forbes Magazine til en av USAs 12 mest banebrytende ledere.

Utdanning i skyen for alle Av JUNE BREIVIK BI LEARNINGLAB

I skyggen av mooc-ene dukker det opp nye og spennende startups som prøver å utnytte digitale løsninger for bedre og mer fleksible løsninger for læring. Ett av de siste tilskuddene heter UniversityNow. FuN (v/ Ebba Køber) og undertegnede var denne uken på studietur til USA og snakket med initiativtaker Gene Wade. - UniversityNow er et universitet hvor all undervisning er online, og som gir studiepoeng og grader på linje med tradisjonelle universiteter, sier Gene Wade. Han ble av Forbes kåret til en av de tolv mest disruptive ledere for dette tiltaket. -Det er et stort marked der ute av folk som ønsker å ta høyere utdanning, men som ikke får tilgang, enten fordi det ikke er nok plasser, eller fordi de har ikke råd til de meget høye skolepengene amerikanske universiteter tar. Og tallene taler vel for seg selv. I løpet av de siste årene har veksten i studielån vokst amerikanske studenter over hodet, og denne lånegjelden betraktes som en tikkende gjeldsbombe, på linje med den som boligboblen var. I tillegg står det i dag 600 000 i kø for å komme inn ved de statssubsidierte

4 Synkron 3:2013

community collegene bare i staten California. Og slik er det til tross for at USA,, med sine 4800 universiteter har halvparten av alle universitetene i verden. Dette er store tall, og visjonen min visjon for UniversityNow er å gi, etter amerikanske forhold, rimelig utdanning som den enkelte har mulighet for å gjennomføre. Men UniversityNow ønsker ikke bare å gi rimeligere utdanning. UniversityNow er organisert slik at det skal tilpasses studentenes ulike behov for fleksibilitet og progresjon, påpeker Wade. -Mer enn 60 % av collegestudentene er over 35 år, har familie å forsørge og er i arbeid. Dette gjør at det å gjennomføre tradisjonelle collegestudier ikke bare er dyrt, men også vanskelig rent praktisk. UniversityNow er et rent nettbasert tilbud, og Gene Wade viste stolt frem den nye plattformen som de har utviklet. Plattformen lar studentene ta en test som viser hvor de står rent faglig og hvilken progresjon de har i faget. Plattformen har brukt gamefiation, elementer fra spill for å gjøre progresjonen synlig. For å kunne ta endelig eksamen må studentene vise i denne

progresjonsindeksen at de er klare for eksamen, ved at de har gjennomført og bestått de ulike elementene kurset består av. I motsetning til moocene, hvor studentene er overlatt til seg selv, har UniversityNow ansatt en rekke lærere som har ansvar for å følge opp hver enkelt student. Wade forteller at hver lærer har ansvar for 300 studenter. Disse får personlig oppfølging. De har tilgang til learning analytics fra den enkelte student, som gjør at de allerede vet mye før de tar kontakt. I tillegg genererer plattformen et fellesskap av studenter som følger kurset og bor i nærheten av hverandre. Slik møter UniversityNow noen av utfordringene mooc-ene har. -Sammenlignet med både moocene og tradisjonelle universiteter er UniversityNow mer fleksibelt. Hver mandag kan studentene begynne på et kurs ved UniversityNow. Det tar 30 minutter å bli student i motsetning til 30 dager ved et tradisjonelt universitet, forteller Wade. Studentene kan gå raskt gjennom kurset dersom de kan det meste av stoffet, eller bruke lengre

UNIVERSITYNOW

tid dersom de trenger det. Etter at UniversityNow kjøpte opp Pattern University og ble akkreditert i vår, startet første kull opp i juli, og Wade kunne stolt fortelle at i november vil det første kullet uteksamineres. Til tross for at UniversityNow er en nykommer på utdanningsmarkedet, vokser det med 20 % i måneden, og Wade håper på 20 000 studenter innen ett år, men anser 15 000 studenter som et realistisk tall. “Jeg har fått telefoner fra personer som beveget forteller hvordan dette nye tilbudet har åpnet muligheter for dem. “ Gene Wade Wade påpeker at det det å lage gode fleksible læringsopplegg er vanskelig, det er ikke bare å legge forelesningene på nett. UniversityNow opererer derfor med en tredelt modell. Det er egne folk som utarbeider det pedagogiske opplegget og pensum. I tillegg kan lærere og elever legge inn sine egne ressurser på plattformen. Slik får en både et kvalitetssikret innhold og utnytter delingsmulighetene på nett. Lærerne er ansvarlige for å følge opp

studentenes faglige utvikling. Retting og karaktersetting foretas av egne folk og systemer, slik at lærerne ikke retter studentenes arbeid. Siden all kommunikasjon foretas via digitale kanaler, kan lærerne i prinsippet bo hvor som helst i verden. -De fleste lærere innenfor høyere utdanning i USA jobber deltid, påpeker Wade. -UniversityNow tilbyr ikke bare hele stillinger og sosiale velferdsordninger, men kan på grunn av sin modell også tilby høyere lønn til sine lærere. Vi ser derfor ingen problemer med å finne lærere til universitet, som vokser raskt.

leende om en av hans ansatte som hadde gjennomført eksamen sittende i ett av UniversityNows møterom, omgitt av glassvegger. Hun hadde til stadighet blitt forstyrret av at hun så på dem som gikk utenfor og hilste idet de gikk forbi. Dette hadde gjort at sensor hadde trodd at hun hadde fusket og strøket henne. Nå jobbet en av professorene også i de samme lokalene, og han kunne bekrefte at hun hadde ikke kommunisert med noen, men blitt forstyrret av forbipasserende. -Dette viser at systemet de har for gjennomføring av eksamen, virker, konkluderer Wade.

UniversityNow er foreløpig et amerikansk tilbud, men Wade har internasjonale ambisjoner, med vekst til både Afrika og Asia. -Vi ser for oss en fremtidig gratisversjon, hvor de digitale ressursene legges gratis ut på nett, og studenter som har bevist at de klarer å gjennomføre kursene, kan få en eksamen til en billigere pris. Når det gjelder eksamen, gjennomføres den digitalt på studentens eget utstyr. Dette gjøres ved at studentene følges via pc-ens webkamera. Wade forteller

UniversityNow er et spennende tilbud som det er verdt å følge med på. Hvordan vil denne modellen plassere seg i utdanningsmarkedet? Som Wade selv sier: Dersom han hadde valget mellom å gå på Harvards campusbaserte tilbud eller følge UniversityNows undervisning, ville han nok foretrukket Harvards fellesskap, men for de fleste er ikke dette noe alternativ. Valget står mellom UniversityNow og ingen utdanning. Nå kan en jobbe på Starbucks og samtidig ha tid og råd til høyere utdanning.

Synkron 3: 2013 5

Tema: Digital vurdering

Å finne eksamensformen Hvordan vil framtidas eksamen se ut? Hvilke utfordringer støter vi på når det gjelder juks og sikkerhet? Hva er det å tjene på at alle gjennomfører eksamen digitalt? Er det noen som vil tape på det? Synkron tar i flere artikler pulsen på digital vurdering. AV EBBA KØBER, Synkron Elevene krever det, myndighetene vil kanskje kreve det, digital vurdering er på vei inn i utdanningen. De fleste av FuNs medlemmer, både universiteter, høgskoler, fagskoler og nettskoler, bruker allerede nå digital eksamensinnlevering i noen grad. Men felles for alle er at digital skoleeksamen er en nøtt å knekke. Det vil si at elevene skal sitte i et eksamensrom på skolen og ta eksamen elektronisk. Synkron har snakket med Universitetet i Stavanger og Diakonhjemmet høgskole, som vil utforske dette feltet ved hjelp av piloter. Først ut er Diakonhjemmet Høgskole.

Skoleeksamen er utfordringen - Det er skoleeksamen som er det mest spennende å teste ut. Eksamenen er reell for studentene, så det er viktig at minst mulig går galt. Den eksamenen vi har i november, vil foregå under svært kontrollerte forhold på høgskolens egne pC-er. Men på sikt har vi ingen mulighet til å bruke lærestedets egne pc-er til dette. Det er altfor mange studenter. Så den eneste praktiske løsningen blir at studentene tar med seg sine egne pc-er, får installert et program som låser ned pc-en for annet bruk enn eksamen, og så utfører hele prøven på sin egen pc.

- Vi har digital hjemmeeksamen og har hatt dette som standard siden 2007, sier rådgiver ved studieseksjonen, Anders Persson. Det betyr at studentene leverer oppgaven elektronisk og anonymt inn til systemet (its learning), slik at læreren retter uten å vite hvem studenten er. Det vi ser, er at systemet ikke fungerer optimalt opp mot FS (det administrative systemet) og fører til mye dobbeltarbeid for administrasjonen. Etter kvalitetsreformen har også antallet oppgaver økt, slik at stadig mer tid går med til å administrere prøver og eksamener. Vi ønsker en mer overkommelig arbeidsmasse og vil gjerne finne nye løsninger. Så da Inspera (pilotens utviklere) presenterte sin løsning og ønsket å utvikle systemet sammen med oss og flere andre høyskoler, syntes vi dette var veldig spennende. Det har munnet ut i tre piloter her hos oss: en quiz tidlig i november, en hjemmeeksamen og en skoleeksamen i mindre format senere i november.

-Hvis pilotene går bra, vurderer vi å bruke systemet til Inspera i sin helhet ganske raskt. Det springende punktet er om utviklerne får gitt oss noen viktige funksjoner. Vi ønsker at påloggingen skal være enklest mulig for våre studenter, og da er FEIDE det greieste. Vi ser også at det kan være en fordel at systemet er en modul i LMS og administrativt system, så vi slipper å forholde oss til enda et system. -Et spennende biprodukt av dette utviklingsarbeidet er at vi kanskje finner på helt nye måter å gjennomføre eksamen på, slik at den tradisjonelle skoleeksamen ikke lenger blir enerådende.

6 Synkron 3:2013

Viktig med tverrfaglig samarbeid I Stavanger er IT-avdelingen sterkt inne når det gjelder utviklingsarbeid, og det var de som initierte igangsettelse av pilotprosjekter om digitale eksamener på Universitetet i Stavanger. Synkron snakket med rådgiver Kjetil Dalseth og IT-direktør Marina Davidian, som framholder

hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid. - Vi har flere piloter gående når det gjelder digital eksamen, også hos oss er skoleeksamenpiloten av mindre størrelse. Vi bruker eksamensløsningen til its learning som er gratis. Der kjørte vi de første pilotene for halvannet år siden. Vi kjørte også tradisjonell skoleeksamen med pc. Vi har også hatt nasjonale initiativer, hvor utviklere fikk presentere sine systemer. Der fikk vi kontakt med Inspera, og vi liker å snu oss fort og komme raskt i gang, og siden vi er et ungt universitet, er det lettere å gjøre dette. Trendene har gått mot ensidig vurdering i andre land, så som multiple choice og hjemmeeksamener, men selv om det har vært trenden i noen andre land, så er det en del av forsikriftene og målet hos oss at studentene skal bli møtt med varierte vurderingsformer. -Det er ellers en enorm investering å skulle ha pc-stuer til alle studentene. Og å ha eksamener på den måten er jo å gjennomføre eksamen på gammeldags vis bare med pc. Så vi vil gjerne være med og tenke nytt. - På UiS er det vi som tar initiativet til endringer innenfor det digitale, sier Marina. – Vi må velge hva slags universitet vi vil ha i framtiden, og vi må være forberedt på raske endringer. Der sitter vi på den kompetansen som trengs for å følge med på dette. Vi prøver å være så langt i forkant som mulig. I Danmark satte jo regjeringen som krav at alle eksamener skulle være digitale innen en gitt tidsfrist. Hvis vi får slike krav i Norge, må vi være klare.

Tema: Digital vurdering

“Et spennende biprodukt av dette utviklingsarbeidet er at vi kanskje finner på helt nye måter å gjennomføre eksamen på, slik at den tradisjonelle skoleeksamen ikke lenger blir enerådende.” Anders Persson, Diakonhjemmet Høgskole

“Vi må velge hva slags universitet vi vil ha i framtiden, og vi må være forberedt på raske endringer. “ Marina Davidian, Universitetet i stavanger

Aktuelt: FuN-medlem Universitetet i Bergen arrangerer konferansen “Digital vurdering og eksamen i søkelyset” 13-14 november 2013.

Bilde: Eksamen i USA på 50-tallet

Synkron 3: 2013 7

TEMA: Digital vurdering

Synkron snakket med daglig leder Håkon Grøthe og Knut Wien i utviklerfirmaet Inspera.

Om digital vurdering Synkron: Hva er digital vurdering? Håkon Grøthe: Det er å legge hele løpet fra planlegging, utvikling, gjennomføring, vurdering, tilbakemelding til kandidater og arkivering av besvarelser og oppgaver digitalt. Hva gjør Inspera? Håkon Grøthe: Inspera står blant annet bak teknologien for den digitale gjennomføringen av de nasjonale prøvene, og det har vært utslagsgivende for å komme oss helt i front på feltet digital vurdering. I tillegg er det flere selskap rettet mot utdanning som springer ut fra Inspera, som utnytter vår skybaserte teknologi, blant annet digital historiefortelling gjennom tegneserieverktøy og videoredigering i nettleser. Synkron: Dere har satt i gang flere piloter sammen med blant annet Diakonhjemmet høgskole, HiST og UiS. Hva er deres rolle i disse pilotene? Knut Wien: Vi vil levere tjenesten, Inspera Assessment, som vil ligge til grunn for digital vurdering av eksamen. Ved full utrulling vil vi ha et samspill med felles studentadministrativt system (FS) og antakelig LMS-er (for eksempel Fronter og Its learning). Håkon Grøthe: Vi gir mulighet

8 Synkron 3:2013

til å lage forskjellige prøver med varierte oppgavetyper, multiple choice, langsvarsoppgaver, dataprogrammering, filopplasting osv. Man kan også som underviser dele prøver man lager med andre undervisere. Synkron: Når det gjelder selve eksamen, er det ikke bare at dere setter inn PC-er i stedet for papir i en stor eksamenshall? Er det innovativt? Knut Wien: Det har vært en stor prosess i forhold til hva man gjør når det gjelder skoleeksamen. Høyskolene har prøvd ut mange ting, minnepinner, dedikerte PC-er osv. Det er tre typer eksamen som skal digitaliseres. Det ene er hjemmeksamen, der selve innleveringen ikke er så komplisert. Men desto viktigere er det at systemet rundt gjør det enkelt å håndtere prøvene, og at man unngår dobbeltarbeid. Så er det en miks av mappevurdering og oppgaver og til sist skoleeksamen som er en nøtt å knekke. -Det vi har valgt å satse på, er at elevenes egne PC-er blir brukt på eksamen. Dette er både av hensyn til ressursene på skolene og fordi det faktisk går an. -Safe Exam Browser (SEB) er et system som gir mulighet for å styre hva som skal være mulig fra

studentens personlige datamaskin. Man kan styre at man ikke får startet maskinens vanlige funksjoner igjen, før eksamenstiden er over. -Vi starter med å løse den problemstillingen som finnes nå, men på sikt vil vi gjerne se på alternative måter å gjennomføre en eksamen på. Håkon Grøthe: I København har man valgt å ha dedikerte PC-er eid av universitetet som eksamensplattformer. Så får man se hvilken retning som blir stående over tid. Synkron: Hva med juks? Håkon Grøthe: En viktig måte å forhindre juks på er at kandidaten skal kunne legitimere seg. Synkron: Ja, det nærmer seg jo siencefictiontilstander, med øyeskanning og andre måter å identifisere studenten. Hva gjør dere? Håkon Grøthe: Vi har i første omgang et ganske enkelt system for å verifisere bruker basert på legitimering, og vi har mulighet for autentisering gjennom FEIDE. -Det er ellers interessant å se på Coursera og de andre store moocleverandørene og deres satsning når gjelder digital vurdering. Det ser vi som en stadfesting av at vi er på rett vei.

DUPPEDITTER: MOBIL BETALING

Duppeditter: Mobil betaling, noe for kurs-Norge? Vi går mer og mer over til kortbruk, og mange har ikke kontanter på seg lenger. Nå kan kontantløs betaling løse seg for hvermannsen. Flere selskaper peiler seg inn mot dette markedet, vi har møtt representanter for ett av dem.

Square er en liten kortleser, formet som en firkant (bildet) som kan festes på en smarttelefon og sammen med en app brukes til å gjennomføre betalingstransaksjoner.

Av Ebba Køber, Synkron Twittergrunder Jack Dorsey varnt en pris for nyvinningen Square på Clayton Christensens Disruptive Innovation Award i 2012. Kort fortalt ble systemet lansert som en liten kortleser, formet som en firkant (bildet) som kan festes på en smarttelefon og sammen med en app brukes til å gjennomføre betalingstransaksjoner. Det disruptive med ideen er sammenslåingen av smart-telefon og trådløs internetttilgang. En vanlig terminal i dag koster 900 dollar, Square-brikken er gratis. Selskapet ble stiftet i 2009, har siden fått 650 ansatte og er i stadig vekst. Vi tok en prat med markedsføringsansvarlig Lindsay Wiese i Square. Hvilke land har tilgang til Square i dag? -Millioner av brukere er i dag i stand til å akseptere kredittkort via Square i USA , Canada og Japan . Kan Square være et nyttig verktøy innenfor utdanningsfeltet? -Square er for alle, og vi har sett et bredt spekter av kunder i ulike bransjer ta i bruk Square – fra freelance-fotografer, til frisører og kaféansatte. Jeg har snakket med lærere og veiledere som bruker Square-systemet til å akseptere

betaling for kurs og kollokvier. En kanadisk språkskole, Eh Plus English, bruker systemet til å få betalt for sine engelskkurs. Hva er egentlig Square? -Square er et kraftig, intuitivt og rimelig system som gir institusjoner alt de trenger for å starte, drive, og utvikle sin virksomhet. Hovedfordelene er: -Et enkelt system i bruk, lav prising: 2,75 % per sveip for hvert kredittkort. -Gratis og kontinuerlige programvareoppdateringer. -Skreddersydd kvitteringssystem: -Kvittering kan skrives ut med en kundes navn, ikke bare et beløp. -Analytics: Hjelper brukerne med å ta gode avgjørelser ved å fortelle dem hvor mye de selger, når de selger, og hvor. -Enkel integrasjon med maskinvaren bedrifter trenger, som skrivere og strekkodelesere .

-Vi har nylig lansert Square Cash i USA, noe som gjør at man kan sende penger like enkelt som å sende en e-post. Bare skriv pengebeløp i emnefeltet, cc : cash@square. com, og send e-posten til din venn som skal motta beløpet. Mottakeren vil motta en e-post fra Square som ber ham om å oppgi sine debetkortnummer, og deretter er midlene overført direkte til din bankkonto. Når en kunde har knyttet sine debetkort for å motta penger, kan de enkelt sende penger med det samme, på sømløs vis. Det er kostnadsfritt å sende og motta penger med Square Cash.

Er det planer om å lansere i Europa, inkludert Skandinavia ? -Vi har ingenting å kunngjøre på nåværende tidspunkt. I Norge snakker man om å hoppe over trinnet med kortleseren og overføre penger direkte via mobile enheter . Noen tanker om denne utviklingen?

Grunnlegger av Twitter og Square, Jack Dorsey og undertegnede.

Synkron 3: 2013 9

HiMoldeX

Helt åpne læringsressurser fra Høgskolen i Molde:

Klasseromsfølelsen skal med inn på nettet Av Torhild Slåtto, direktør FuN

Mens mooc-feberen slår inn på de nordiske universitetene, jobber Høgskolen i Molde etter en annen idé. Utdanning skal ut til folket, det vil si til dem som ikke kan komme til campus. Det skal være gratis for studenten, og det skal ikke koste for mye for høgskolen heller.

Per Kristian Rekdal , HiMoldeX. Fotograf: Jens Petter Straumsheim, Høgskolen i Molde

10 Synkron 3:2013

De vil ikke bruke nesten et årsverk på å lage en mooc, slik andre hevder at de gjør. I stedet satser de på å legge forelesningene ut på nettet, helt åpne for egne studenter og for hvem som helst som ønsker å bruke dem. Dessuten skal studentene som befinner seg «der ute», også få veiledning fra foreleser. Initiativtaker og pådriver er Per Kristian Rekdal, førsteamanuensis i kvantitative metodefag ved Høgskolen i Molde. - Det er ikke noe nytt det vi gjør, og vi har ikke fancy utstyr eller tekniske nyvinninger, men det fungerer, sier Per Kristian Rekdal. Når han går inn i auditoriet og forbereder seg til dagens matematikkforelesning, trykker han på på-knappen på kateteret idet forelesningen begynner. Han foreleser, og kameraet går. Når forelesningen er over, legger en studentassistent den straks ut på www.himoldex. no, og fra dette øyeblikk er det åpent tilgjengelig. Åtte av kollegene hans gjør

det samme. Ved Høgskolen i Molde er de nå oppe i ti fag med denne tilleggstjenesten. Studentene jubler, de får lett tilgang på forelesningene, både løpende og til repetisjon når eksamen nærmer seg. Studenter utenfor campus jubler også. De kan studere, tilnærmet gratis. De må søke om opptak på det aktuelle faget/emnet og betale semesteravgift, men trenger bare å reise til Molde når det er tid for eksamen. Og vil en høre på forelesninger, uten å være student og uten å ta eksamen, ja, så er det bare å gå inn på himoldex.no og forsyne seg. - Lyden er svært god. Vurderer dere å lage dette som podcaster i stedet for videoer? - Nei. Vi ønsker å gjenskape klasseromsfølelsen. Tavlebruk og projektor er en så stor del av undervisningen at vi tror video er avgjørende. - Hvem ønsker dere først og fremst

HimoldeX

å betjene med forelesningene på HiMoldex, egne campusstudenter eller de som sitter et annet sted, og som ikke har anledning til å være på campus? - Ved Høgskolen i Molde ønsker vi først og fremst å øke kvaliteten på undervisningen vi tilbyr. Ett av flere ledd i den sammenhengen er å tilby video for våre studenter, uansett om det er oncampus-studenter eller offcampusstudenter. Studentene bruker videoene til repetisjon før eksamen, ved sykdom som gjør at de ikke kan møte opp, eller rett og slett når de ønsker å få undervisningen om igjen dersom de ikke forstod alt første gang. I tillegg vet vi at en del studenter tar fag på tvers av årskurs, slik at forelesningstidspunkt kolliderer. Video løser dette problemet. - Hva ser du som fordeler med deres «rå» forelesninger rett fra auditoriet sammenliknet med det som tas opp i et studio? - Klasseromsfølelsen. Personligheten

til foreleser. Dette er to viktige faktorer som kommer bedre fram med en “rå” forelesning enn i et studio. - Hva er planene framover? - Planene framover er å øke volumet, dvs. antall fag og emner som legges åpent ut på www.himoldeX.no. På denne måten vil vi ikke bare kunne tilby video av enkeltfag/enkeltemner, men også hele studieløp. - Hva ville du gjøre om det ble stilt 10 millioner kroner til rådighet for videreutvikling? - Siden alt kursinnhold på himoldeX. no er helt åpent, så tror jeg 10 millioner ville kunne gi oss en bredde og fleksibilitet i kurstilbudet på nett som hadde gitt oss en helt unik posisjon i Norge. Med engelske forelesninger mener jeg at 10 millioner også kunne gjort Høgskolen i Molde kjent langt ut over Norges grenser. Dette høres tabloid ut. Men dette er noe jeg oppriktig tror. Dette er delvis basert på den responsen vi har fått så langt.

Delvis basert på at vi overvåker trafikken på himoldeX.no og ser at også folk i f.eks. USA, England og Sverige er inne på siden vår. Og delvis basert på at vi allerede nå har studenter fra helt andre deler av landet som jeg vet med sikkerhet ikke hadde tatt kurs hos oss dersom det ikke var for himoldeX.no. FAKtA Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde, HSM) ble etablert som høgskole i 1. august 1994 og godkjent som vitenskapelig høgskole i logistikk 1. januar 2010. Høgskolen i Molde var resultatet av at Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde og Sjukepleierhøgskolen i Molde ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. I dag har Høgskolen vel omkring 1800 studenter og 140 tilsatte. Kilde: Wikipedia

Synkron 3: 2013 11

hvordan lykkes med

UtvIKlINGSPRoSJEKtER – dagskonferanse tid: Sted:

et stort prosjekt blir aldri ferdig i tide

onsdag 20. november kl. 1000-1530 lille sal, 6. etg. i konferansesenteret i høyres hus, Stortingsgata 20, oslo

Det er prosjektets tidsalder, men det kan dukke opp mange utfordringer. Vi inviterer til en dag med UTVIKLINGSPROSJEKTET under lupen, med inspirasjon, erfaringer, eksempler på både effektive prosjekter og de mindre strømlinjeformede. Hva gjør en dersom det kommer skjevt ut, eller går galt underveis, og hvordan eﬀektivisere arbeidet? Innspill fra eksperter, tips, eksempler og ideer.

Prosjektet har god

PRoGRAm 0930-1000

Registrering

1000

velkommen – oversikt over dagen «7 ubehagelige sannheter om prosjekt» (matthew E. may)

1015

Anne Swanberg, direktør, BI learning lab, med 15 års fartstid som nettlærer i prosjektledelse: - viktige verktøy i utviklingsprosjektet - BI2020 - eksempel på bruk av eksperimenter og piloter i utviklingsprosjekter

1100

Alastair Creelman, omvärldsbevakare ved linnéuniversitetet, Kalmar: Eﬀektiv och smartare kollaborasjon i utvecklingsprojekt

1130

Utfordring: «hva gjør jeg/vi når prosjektet ikke går som planlagt?»

1145

lunsj

1245

Prosjektutfordring I: Cecilie lønn, Universitetet i Agder: våre nøkler til et lykkelig prosjektarbeid i «litteratur på nett» Et samarbeid mellom Universitet i Agder og høgskolen i telemark

1315

Prosjektutfordring II: Prosjektleder Rune Kvarme, Nho Service, med erfaring fra Ringer i vannet og læringsnettverket: hvordan lede utviklingsprosjekt for de som har falt ut av arbeidslivet?

1345

Prosjektutfordring III: åse Birgitte Skjærli, Statsbygg: Store oﬀentlige prosjekter – Campus ås tar form

1415

Kaﬀepause

1430

Projectmeet: «Den lille suksessnøkkelen». 2-minutters kort-fortellinger om små grep som kan være eﬀektivt i prosjektarbeid. Kåring av publikumsfavoritten. Forhåndspåmelding åPEN PoSt med kommentarer og synspunkter fra salen – og med innspill som er kommet i løpet av dagen

1500

Boldic Award – kort presentasjon av årets vinner

1505

Utdeling av priser: årets nettstudent 2013 og årets nettlærer 2013 v/ juryleder Ingeborg Bø

1520

«7 andre sannheter» om prosjekt, kort oppsummering v/torhild Slåtto, FuN

1530

takk for i dag

Vi tar forbehold om endringer i programmet.

framdrift de første 85 % prosentene

så stopper det opp...

når det ikke ser ut til å

bli v så b erre lir

det

verr e

mØtEStED Lille sal i 6. etg. i konferanseavdelingen i Høyres Hus, Stortingsgata 20, Oslo, like ved Nationaltheatret. Fra Nationaltheatret stasjon – gå i retning Stortinget. Høyres Hus ligger da på høyre side. PRIS Medlemmer i Fleksibel utdanning Norge: kr 900. Ikke-medlemmer: kr 1500. PåmElDING Påmelding til Petter Kjendlie på e-post kjendlie@fleksibelutdanning.no Oppgi navn, navn på institusjon, fakturaadresse og eventuell fakturakode. Påmeldingsfrist er 15.11.2013. Eventuell avmelding må skje skriftlig senest 15.11.2013. Avmelding fram til denne datoen vil bli belastet med et omkostningsgebyr på kr 500. Ved avmelding senere enn 15.11. forfaller konferanse-avgiften i sin helhet. ARRANGØR: Fleksibel utdanning Norge (tidligere Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning) INFoRmASJoN Om programmet: Kontakt Torhild Slåtto på e-post slaatto@fleksibelutdanning.no Påmelding og annen praktisk informasjon: Kontakt Petter Kjendlie, på e-post kjendlie@fleksibelutdanning.no

Et prosjekt er en suksess når interessentene jubler, ikke bare under gjennomføringen, men også lenge etter at prosjektet er ferdig. (NORDIC PROJECT MANAGEMENT)

TEMA MOOC: COURSERA

Getting up to speed with

Jake Samuelson, Manager of business Development at Coursera

As Coursera hits a major milestone collaborating with 100 partner institutions, June Breivik from BI business school, Oslo, and Ebba KĂ¸ber from Synkron sat down with Jake Samuelson, Manager of business Development at Coursera, and talked about past, present and future. BY EBBA KĂ&#x2DC;BER Synkron

Logoen til The Pirate Bay

14 Synkron 3:2013

TEma mOOC: COURSERa Jake: Welcome to Coursera World Headquarters. We are 65 people and growing. We will be 100 this year, and maybe 200 next year. We are a tech-driven company, developing the Coursera platform of with a strong team of engineers. We also do significant student and professor support. For example, Duke University will have at least 16 classes running next year, so our relationship managers are busy! the Resumes Ebba: How do you think moocs will change the way we use education. Jake: Students have experienced a proliferation of choice in how they learn from moocs and other new offerings. Students are building skills and knowledge that can empower people to improve their careers. We also need new ways to communicate an education that comes from many different places, not just a single institution. Reid Hoffman recently wrote a post called “Disrupting the Diploma” that takes about new ways to certify and share skills to employers in a way that is more reflective of students education and experiences today. the Scaling June: You have a lot of students, growing at a rate of one new student per second. How do you keep up with that? We have great engineers. A number of engineers came from our founder’s Artificial Intelligence lab at Stanford, while others have come from top companies like Google, LinkedIn, Facebook and other companies. We have a scaled platform that can handle massive student growth. The scaling of courses is what we are good at. We figured out how to run a forum with 100,000 students at once. That’s what we do and one reason to use our platform if you want to teach students effectively at scale. the languages One project we are doing now is to translating courses and the platform into many different languages to make them accessible to more users. Only 32% of our users are in the US, and we have a large number of students in Brazil, Mexico, Russia, China, India, Spain, and from more

than 190 countries around the world (see graphic here). In China we have partnered with NetEase to create a “Coursera Zone” which features translated course descriptions, as a well as Chinese-language forums, student stories, and more. We saw a huge growth in Chinese registrations after this announcement. We really think translation of our site and courses is important in bringing highquality education to students around the world. the filtering process. June: You really are picky about who you let into your platform? There are several reasons why we have a filtering system for our partners. One is that we have so many requests that we don’t have the resources right know for taking them all in. We partner with top institutions who have strong incentives to created quality moocs on our platforms. We do have a system of quality control system and Course Operations team helps schools create effective moocs with guidance from what we’ve learned from running hundreds of courses, while also pushing instructors to explore and experiment with many different formats. We have 107 partners now including some institutions that are not universities including the World Bank, The National Geographic

Society, the Musuem of Modern Art (MoMA) and others who have made very creative and popular moocs. the future The moocs as we see them today are going to change. One change we see coming is that while students who have taken advanced classes in artificial intelligence, demand even more advanced follow-ups. We also see the need for courses in the other directions that can be used in lower grade courses and at community colleges and other institutions. Mobile learning will come more and more. I commute to work every day, and I would like to be able to study on my way to work in an even more adapted way than today. lifelong learning Jake: I think the internet has shifted power from individuals from institutions in many powerful ways, and it has also shifted responsibility to individuals in many new ways. For instance, I think the responsibility for training has shifted to individuals as companies have reduced training. We see moocs as an effective way to learn new skills that are relevant to your job, and know there are corporations with strong interest in this parth. I think moocs will have a big impact in that area.

FACt: Coursera is a California based company with its roots at Stanford University, who deliver more free open online courses than anybody else, from the best universities and institutions in the world.

Synkron 3: 2013 15

FORELDRE VIA NETT

Adoptivforeldre skal bli mer språkmektige, men språkkursene har vært lite tilgjengelige. Det ville adoptivfar og rektor på Campus NooA Morten Flate Paulsen gjøre noe med.

Nettkurs for adoptivforeldre Daglig leder ADOPSJONSFORUM Øystein Gudim og lærer Christina Violeta Thrane Storsve intervjuet av Morten Flate Paulsen, Campus NooA

16 Synkron 3:2013

FORELDRE VIa NETT hvorfor har Adopsjonsforum valgt å satse på nettkurs? - De latinamerikanske landene Adopsjonsforum samarbeider med, forventer at alle søkere som skal adoptere barn derfra må kunne kommunisere med barna sine på spansk sier Øystein Gudim; daglig leder i Adopsjonsforum. Vi har fått skreddersydd et kurs der man lærer å snakke spansk med små barn – på barnets nivå. Dette handler ikke bare om språk, men om å forberede seg enda bedre til å møte sitt nye barn. Dette gjør den store overgangen lettere for barnet. - Det er viktig at vi har et tilbud for familiene uansett hvor de bor. Spanskkurs for kommende adoptivforeldre har vi holdt to-tre ganger i året i Oslo. Vi klarte med et nødskrik å samle nok deltakere til kurs en gang i Bergen og en gang i Molde. Men vi har søkere mange andre steder i landet der det ikke er nok deltakere til å holde kurs. Ved å tilby kurs via nettet kan alle delta – uansett hvor de bor – og når det passer dem. Starte tidlig i prosessen Når bør adoptivforeldrene gå på kurs? - Jo raskere søkerne kommer i gang med innlæring i språket, desto mer vil de lære og få glede av det. Det ideelle er derfor at de begynner på spanskkurset så fort de vet at de skal adoptere barn fra et spansktalende land. De kan starte når som helst på året. Noen synes det er lenge å vente til neste kurs starter. Da er det fint at de kan begynne på nettkurs når de selv vil. - En fordel med nettkurs er at man ikke trenger å følge undervisningen til faste tider. Deltakerne kan selv bestemme når de har tid til å studere og hvor fort de ønsker å gå frem. De får også kontakt med andre kursdeltakere fra hele landet og kan utveksle erfaringer. Hvordan samarbeidet dere om utviklingen av kurset? - En liten organisasjon som Adopsjonsforum har ikke kompetanse og ressurser til å utvikle

nettkurs alene. Samarbeidet med Campus NooA gjorde det mulig å få på plass et nettkurs i løpet av noen få måneder - uten store investeringer. - Både Adopsjonsforum og Campus NooA hadde tilgang til å legge inn og redigere kursmateriellet på læringsplattformen Moodle som Campus NooA bruker. Vi kunne vi utvikle kurset i fellesskap via Internett og møtes på Skype når det var nødvendig. Rimelige ressurser Hva kostet det å utvikle et slikt nettkurs? - Vi har ikke betalt noe for å utvikle kurset, men alt i alt har Adopsjonsforum brukt et drøyt ukeverk på å legge inn kursmaterialet i Moodle. Det aller meste av materialet hadde vi allerede i elektronisk format i form av Worddokumenter, PDF-filer, bilder og lenker til nettressurser. I tillegg laget vi noen nye lyd- og videofiler. - Campus NooA har hjulpet oss hele veien med utviklingsarbeidet uten at det har kostet oss annet enn arbeidstid. Avtalen er at de på sikt dekker sine kostnader ved å beholde en del av kursavgiften deltakerne betaler. Er det andre fordeler du vil trekke frem med nettkurs? - Nettkurset gir deltakerne gode muligheter for å delta i et sosialt miljø og utveksle erfaringer med kommende adoptivforeldre i samme situasjon. Deltakerne kan holde kontakt med hverandre uansett hvor de bor, også mens de er på hentereise i Sør-Amerika. Kan du si litt om spanskkurset du underviser i? Min språklige bakgrunn er at jeg er statsautorisert tolk i språkparet spansk og norsk, og jeg er translatør i språkparet engelsk og norsk sier Christina Violeta Thrane Storsve som underviser i nettkurset “Spansk for adoptivforeldre “. -Den adopsjonsfaglige bakgrunnen min er veldig viktig i dette kurset som er skreddersydd for de parene som skal hente ett eller flere barn i Latin-

Amerika. Jeg ble adoptert til Norge fra Guatemala da jeg var 1 år gammel. Da jeg var 17, begynte jeg å holde foredrag om hvordan det oppleves å være adoptert i Norge i dag. Det var første byggesten i min etter hvert brede kompetanse på det relativt smale feltet internasjonal adopsjon. Gjennom styreverv i 10 år i Adopsjonsforum og som kursleder for adopsjonsforberedende kurs i regi av Barne-, Ungdoms- og familiedirektoratet har jeg fått en stadig bedre innsikt i hva det innebærer å adoptere og å være den som adopteres. Spesialtilpasset materiale Hvilke læringsressurser er spesielt interessante eller nyttige i kursene dine? Det som gjør dette spanskkurset særlig interessant for dem som skal adoptere (eller andre som av ulike grunner skal forholde seg til barn på spansk), er at alt materialet er håndplukket og spesialtilpasset det behovet man har som vordende foreldre. I stedet for å begynne å lete der ute etter spanske barnesanger og finne ut om de egentlig er populære, tradisjonelle, mye sunget av barn, så har jeg samlet alt på et sted her. Det samme gjelder setningene og ordene som du får lære på dette kurset. Kurset inneholder lydfiler, bilder og oppgaver som du kan jobbe med for å lære deg hva du skal si til barnet ditt, og hvordan du skal si det. I tillegg får du lære mer om hvordan barnet opplever adopsjonen med sin bakgrunn fra enten fosterhjem eller barnehjem. FAKtA: Flere latinamerikanske land forventer at adoptivforeldre kan kommunisere med barna sine på spansk. Adopsjonsforum og Campus NooA har derfor utviklet nettkurset Spansk for adoptivforeldre. Kurset har løpende opptak og ca 35 deltakere er allerede i gang med kurset.

Synkron 3: 2013 17

NYTT FRA FuN

Nettstudentundersøkelsen 2013:

Flittige nettstudenter med tro på seg selv NTNU-forsker Wenche Rønning intervjues av FuN-direktør Torhild Slåtto Nettstudenter bruker lærerne og veilederne sine flittig. De er i svært stor grad fornøyd med lærerne og med nettskolen. Mange er også fornøyd med egen innsats. De har også stor tro på at de vil mestre studiet, selv om mange synes at det ble mer arbeid enn de hadde forestilt seg. Forsker Wenche M. Rønning ved Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap vet mye om nettstudenter. Hun har nylig sluttført prosjektet Nettskolestudenter – motiver, mestring og ambisjoner. Det bygger på en spørreundersøkelse gjennomført i 2013 med svar fra 1200–1300 nettstudenter som studerer ved offentlig godkjente nettskoler. - Med et bredt overblikk, vil du si at nettstudenter er som andre studenter? - Nettstudenter er en sammensatt gruppe, og i den forstand er de vel som andre studenter av i dag. Men når det er sagt, så har jo mange nettstudenter et «voksenliv». De har andre oppgaver og forpliktelser utenfor studiet som gjør at de må være nøye på tidsbruken for å få kabalen til å gå opp for arbeid og familieliv. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at for 90 prosent er ikke studiet deres primære aktivitet. De fleste har familieforpliktelser og er i lønnet arbeid. Av disse igjen har 50 prosent fulltidsjobber. - Du har forsket på voksnes læring og bruk av fleksible studier i mange år. Hva er annerledes i 2013 sammenliknet med funnene dine for

18 Synkron 3:2013

åtte–ti år siden? - I undersøkelsen om den voksne, fleksible studenten for åtte år siden var alle studiene samlingsbaserte, mens i nettskoleundersøkelsen 2013 gikk bare 20 prosent på samlingsbaserte tilbud. På en måte kan en si at nettstudentene har et «fjernere» forhold til institusjonen enn de som deltok i samlingsbaserte opplegg. Det paradoksale er likevel at nettstudentene har mer kontakt med og får mer hjelp fra sine lærere og veiledere enn studentene i den tidligere undersøkelsen. Dagens nettstudenter synes også å ha større tro på at de skal mestre studiet enn tilfellet var i den gamle undersøkelsen. De skårer høyt på at de er tilfreds med sin egen arbeidsinnsats, og at de får gode tilbakemeldinger fra veiledere. En god del har også positive erfaringer med nettstudier fra før. - Gjennomsnittsalderen på respondentene dine er 36,5 år, med en aldersspredning fra 16 til 71. Har nettstudentene spesielle personlige grunner for å gå i gang med utdanning i voksen alder? - Jeg stilte en del spørsmål som handler om ambisjoner. Selvsagt har de karriere- og jobbrelaterte ambisjonene stor betydning. Det handler om å sikre seg i arbeidsmarkedet, oppdatere seg og eventuelt avansere i den jobben en har. Dette er kjente grunner til å ta utdanning i voksen alder. Vel så interessant er det at nesten 68 prosent ønsket å ta utdanning for å bli mer selvstendige, 66 prosent ville få bedre selvtillit, 60 prosent ønsket

NTNU-forsker Wenche Rønning å få mer anerkjennelse på jobben, og i underkant av 40 prosent håpet å få mer anerkjennelse hos familie/ partner. Det siste gjaldt særlig dem med lite utdanning fra før. Dette viser at det å ta utdanning som voksen innebærer mer enn å øke sine jobbkvalifikasjoner. Det har en tydelig merverdi som ligger i personlig utvikling. - Er det først og fremst de som har lang vei til skoler og studiesteder, som velger nettstudier? - Nei, studiemodellen er vel så viktig. Det er det fleksible ved studiet som er avgjørende. - Hvilke grunner oppgir studentene for å velge nettstudier i stedet for å gå på en skole eller et universitet? - For det første er det åpenbart at nettstudenter gjør en del forarbeid før de begynner. De undersøker trekk ved skolen og mener det

NYTT FRa FuN

er viktig at skolen har et godt omdømme, at lærerne er kjent for å være flinke, og at læringsplattformen er brukervennlig. De aller fleste gir også uttrykk for at de ønsker å studere på egen hånd og i sitt eget tempo, og at de i den forbindelsen mener at nettstudier vil være mest effektivt for dem. Mange oppgir at nettstudier er deres eneste mulighet for å kunne kombinere jobb og studier. - Flere kvinner enn menn tar nettstudier. Hva tror du er grunnen til det? - Kanskje kan det henge sammen med at menn gjerne får tilbud om kurs og oppdateringer gjennom jobben, og at vi ikke klarer å fange opp omfanget gjennom slike kartlegginger som denne. På den andre siden lar det seg vel ikke stikke under stol at mange av dagens kvinner er ambisiøse, utholdende og har mye stå-på-vilje. De klarer å kombinere mange forpliktelser i livet, uten å få spesielt mye avlastning eller håndsrekninger fra andre familiemedlemmer. Imponerende, egentlig! - Gjør den frie progresjonen i mange nettstudier at nettstudentene blir typiske skippertaksstudenter? -Det ser ikke slik ut i denne undersøkelsen. Flere enn forventet klarer å jobbe jevnt eller strategisk innimellom andre gjøremål. Kun en liten andel (17 prosent) mener at de er skippertaksstudenter. Jeg har en tilbøyelighet til å tro at skippertaksjobbing snarere er et personlighetstrekk og en læringsstil enn at det er fremtvunget av studiemodellen. Dette kunne det vært morsomt å forske på.

- De fleste nettstudenter studerer parallelt med jobb og familie. Hvilke hindringer møter de, og hvordan takler de balansegangen mellom daglige plikter og studier? En klassisk hindring vil være å bli forstyrret og avbrutt i skolearbeidet. Det kan på den ene siden se ut for at nettstudentene i stor grad klarer å markedsføre overfor familien at det å studere vil ta tid. De «plasserer» studiet i sin livskontekst. På den andre siden har bare 48 prosent fast arbeidsrom hjemme. Det betyr at mange holder på med skolearbeidet der det måtte passe seg i hjemmet, enten det er ved kjøkkenbordet eller i sofaen. Om lag 40 prosent oppgir at de er tilgjengelige for familien mens de studerer. Men på spørsmål om de blir forstyrret når de jobber med studiene, er det likevel ikke mer enn 29 prosent som mener at de blir forstyrret av partneren, og 36 prosent av barna. Dette er et punkt som det hadde vært interessant å grave litt videre i for å få et klarere bilde. Nesten 60 prosent oppgir at de har redusert på fritids- og hobbyaktiviteter for å få tiden til å strekke til. Det er de færreste som klarer å gjøre endringer i jobbsituasjonen for å få mer plass til studiet. Totalt sett ser det ut for at de som har svart på denne undersøkelsen, takler mulige hindringer og utfordringer godt. - Nettskolene setter klare kvalitetskrav til seg selv om at studentene skal ha tilgang til lærer og veileder. Bruker nettstudentene denne muligheten til en-til-enkontakt med lærer? - De aller fleste oppgir at de er godt

fornøyd med oppfølgingen de får fra skolen og veilederne (78 prosent). Mange oppgir også at veilederen er helt avgjørende for å klare å gjennomføre studiet. Å håndtere IKT er også en avgjørende forutsetning for å mestre studiet, og her skårer de høyt. Med andre ord er viktige faktorer på plass når det gjelder å bruke det virtuelle studiemiljøet. Men på spørsmål om de føler seg som del av et studiemiljø, er svaret negativt for de fleste. Dette synes å være et paradoks, men det ligger trolig i tolkningen av begrepet «studiemiljø». - Nettskolene legger til rette for samarbeid studentene imellom. Benytter nettstudenter seg av det? -Det er liten aktivitet her, selv om ganske mange gir uttrykk for at de kunne ønske mer samarbeid med andre studenter – og faktisk mer sosial kontakt også. Her er det behov for mer forskning! FAKtA • Nettstudentene i undersøkelsen er i alderen 16–71 år. • Om lag 74 prosent er i jobb, 18 prosent er utenfor arbeidslivet, 8 prosent er heltidsstudenter. • De har sammensatte motiver for å velge nettstudier, men fleksibiliteten er attraktiv og viktig. • Nettskolenes omdømme har betydning for å velge nettstudier. • De fleste er svært tilfredse med oppfølgingen fra nettskole og veileder. • De fleste har lite kontakt med andre studenter og føler seg ikke som del av et studiemiljø.

Synkron 3: 2013 19

NYTT FRA FuN

NFF er blitt til

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning har skiftet navn til Fleksibel utdanning Norge. Den gamle forkortelsen, NFF, som vi har delt med over 20 andre organisasjoner, er nå erstattet med FuN. Fleksibel utdanning er en fellesbetegnelse på nettstudier og ulike kombinasjoner av samlinger og digital leveranseform. Teknologibruk for å øke tilgangen til utdanning og for å stimulere læringsprosessen står sentralt. - Fleksible utdanningstilbud når ut til den som ønsker og trenger å ta ett eller flere fag, i den livssituasjonen en befinner seg, på et tidspunkt som passer, og gjerne også med en fleksibel progresjon, sier direktør i Fleksibel utdanning Norge, Torhild Slåtto. - Organisasjonen har sterke tradisjoner tilbake til 1968, og den samler i dag både offentlige og private tilbydere på alle utdanningsnivåer. Fleksibel utdanning Norge rommer både

20 Synkron 3:2013

konkurrenter og samarbeidspartnere og danner et unikt miljø for erfaringsutveksling på feltet. Digital eksamen, sosiale medier i utdanning, «learning analytics» og kvalitetssikring i undervisningen er eksempler på aktuelle temaer i dag, sier Slåtto. - I morgen blir det nye problemstillinger og enda mer avansert teknologi å forholde seg til. FuN følger utviklingen i Europa gjennom medlemskap i flere europeiske organisasjoner og har også en kontaktflate mot USA og verden for øvrig. Nettstudier ble tatt i bruk fra første dag det var et nett etablert. Det er de private, offentlig godkjente nettskolene som har gått i bresjen for utviklingsarbeidet, med teknologi som pedagogisk verktøy for tilrettelegging av utdanningstilbud.

Offentlige høgskoler og universiteter har også kommet med og driver i dag spennende utvikling i skjæringspunktet mellom pedagogikk og teknologi. I den seinere tid er det fokusert mye på «moocs» (massive open online courses). Anerkjente amerikanske universiteter har gått i spissen for å tilby gratis utdanning på nett. Kursene har fått sekssifrede deltakerantall. Men mooc-ene bør ikke forveksles med norske nettstudier. Mens norske nettstudier tilbyr tett veiledning og oppfølging av den enkelte student i en en-tilen-dialog, mangler mooc-ene blant annet en slik tilstedeværende lærer. - Kvalitet for studenten er fortsatt det viktigste, avslutter Torhild Slåtto.

NYTT FRA FuN

19 godkjente nettskoler Vox har ansvar for å godkjenne nettskoler etter loven om voksenopplæring. Mens antallet skoler lå stabilt på 12–13 i mange år, er det godkjent en rekke nye skoler de siste årene. Tallet er nå oppe i 19 offentlig godkjente nettskoler. De godkjente skolene per oktober 2013:

•

Campus NooA AS

•

NKS Nettstudier

•

CampusOnline.no

•

Norges Byggskole

•

eCademy

•

Norsk Nettskole AS

•

Folk Bibelskole

•

Norsk Industri nettskole

•

Folkeuniversitetets Nettstudier

•

Opplæringskonsult AS

•

ABC-company E-skuvla AS

•

Luftfartsskolen

•

Scandinavian Language Training Institute

•

Akademiet Nettstudier

•

Næring og Samfunn Nettskole

•

Senter for eiendomsfag

•

BI Senter for finansutdanning

•

NKI Nettstudier

•

Stiftelsen TISIP

Tid for å søke utviklingsmidler Det er tid for å skrive søknad for nye utviklingsprosjekter i de offentlig godkjente nettskolene. Utlysingen fra Vox for 2014 har søknadsfrist 17. desember, og tildeling vil skje primo februar. Søknadene skal sendes til Vox. Fleksibel utdanning Norge behandler søknadene og gir innstilling til Vox, som forvalter pengene. Utlysingen skjer med forbehold om at bevilgningen på statsbudsjettet blir vedtatt. Forslaget i 2014-budsjettet er på 15,7 millioner kroner. Betingelsen for å kunne søke disse utviklingsmidlene er offentlig godkjenning av skolen. Vox gir følgende føringer for hva det kan søkes midler til:

•Undervisningsløsninger: omfatter utvikling av nye eller revidering av eksisterende studietilbud med ulike former for nye metoder og verktøy. •Læringsressurser: omfatter utvikling av selve læringsressursen, som er en sentral del av nettskolens undervisningstilbud. •Studentstøtte og studentadministrative tiltak: omfatter utvikling av læringsplattformer, utvikling av lærerrollen, kvalitetssikringssystemer, utvikling og forbedring av studentadministrative tiltak, både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger.

Synkron 3: 2013 21

NYTT FRa mEDLEmmENE

NEW mEmBERS

mobile læringspakker handelshøyskolen BI prøver denne høsten ut mobile læringspakker. Det er en gruppe videreutdanningsstudenter innen Bank og Forsikring som får gleden av å teste ut den nyutviklede læringsressursen mYoutime. Per i dag feires første milepæl i pilotprosjektet når læringsappen nå er publisert i første testbar beta. En testbar versjon av tjenesten er en milepæl for oss. Nå kan arbeidet med å legge inn læringspakker i tjenesten begynne, sier Martin H. Andresen, prosjektleder for Mobile læringspakker ved BI Bank og Forsikring. Jobben med å velge ut faglig innhold er allerede godt i gang. Nå jobbes det med tilpassing til det nye verktøyet. -Det unike med dette prosjektet er at vi kommer så tett på kursdeltakerne via telefon. Våre nye digitale vaner viser at vi snur oss til den skjermen som er nærmest. Vi gir studentene muligheten til å bytte ut ledige minutter i hverdagen med læring, sier Andresen. Tjenesten mYouTime er et mobilbasert presentasjonsverktøy for å distribuere innhold internt i en gruppe eller en organisasjon. En læringspakke består av en tittelside, tre innholdssider og opp til tre flervalgsspørsmål. Forfatteren av læringspakker får fortløpende tilbakemelding om hvem som har åpnet læringspakken, og hva mottakerne svarer på spørsmålene. Det rigide oppsettet krever at innholdet må være poengtert, men til gjengjeld blir det forutsigbart for

22 Synkron 3:2013

mottaker og senker terskelen for å gjennomføre læringsaktiviteter. Mange betegner verktøyet som en krysning mellom Twitter og e-læring. Vi tar verktøyet i bruk for å knytte studenten tettere til det faglige innholdet i kurset og bryte ned barrierer for læring. Videreutdanningsstudenter er ofte midt i tidsklemma og kan gjennom mobil læring få utnyttet tiden bedre, idet innlæring kan skje hvor de vil og når de vil, forklarer Andresen. veien videre Planen er å ha innhold klart til studiesamling i kurset Motorvognforsikring i slutten av oktober. Dette kurset er valgt ut som testkurs for det nye læringsverktøyet på bakgrunn av faglig innhold og gruppestørrelse. Den typiske kursdeltakeren jobber innenfor fagfeltet, noe som øker den umiddelbare verdien av ny læring. Akkurat nå er vi i Betaversjon 0.3.1. Testingen foregår gjennom en lukket tjeneste levert av vår utvikler, Amendor. Nå venter stadiet som kalles “release candidate”, før tjenesten blir satt i produksjon som nedlastbar versjon. Tjenesten blir tilgjengelig i nettbutikkene App Store og Google Play i løpet av oktober. Det vil da dekke nesten hele det norske smarttelefonmarkedet, sier Martin Andresen. I perioden fra siste samling til eksamen vil vi servere et utvalg læringspakker basert på

sentrale deler av pensumet. Læringspakkene vil komme i tillegg til det tradisjonelle pedagogiske opplegget og vil forhåpentligvis fungere som støtte og ekstra motivasjon. tilrettelagt fort toveis læring De mobile læringspakkene blir distribuert gjennom en egenutviklet app som kursdeltakerne oppfordres til å installere. Valget fant tidlig på en app, fordi man ønsker å ta telefonens integrerte funksjoner i bruk. Dette gir studentene muligheten til å forfatte egne læringspakker som de kan distribuere til gruppen. På den måten legges det til rette for spontan læring og student-tilstudent-læring.

FAKtA mYouTime er et mobilbasert presentasjonsverktøy for å distribuere innhold internt i en gruppe eller en organisasjon. En læringspakke består av en tittelside, tre innholdssider og opp til tre flervalgsspørsmål. En forfatter av læringspakker får fortløpende tilbakemelding om hvem som har åpnet, og hva mottakere svarer på hver læringspakke. Bruk av smarttelefon er utbredt i Norge. Ved 1. kvartal hadde 78 % av den norske befolkningen en smarttelefon. mYouTime er en norskutviklet tjeneste fra Amendor AS.

NYTT FRA NEW MEDLEMMENE MEMBERS

Bokhyllemila gjøres kortere:

Kursveiviseren – en app som øker læringstrykket Jan Ivar Fredriksen Handelshøyskolen BI Hva er Kursveiviseren? Kursveiviseren er en smarttelefonapp som er utviklet og under testing ved Handelshøyskolen BIs kurs og programmer. Hensikten er, sett fra brukernes side, å kunne studere fra hvor som helst og når som helst. Hovedtemaene i de enkelte programmene er læringsmål, problemstillinger, refleksjonsoppgaver, pensumreferanser og multimedierelatert fagstoff. Læringstrykket skal økes Hensikten er å bidra til tilrettelegging for læring. Dette gjøres i appen ved å synliggjøre kursets hensikt, mål og oppbygging gjennom læringsmål, temaoppbygging, aktuelle problemstillinger knyttet opp mot temaer, samt aktuelt pensum og bakgrunnsstoff. Viktige strukturer og innhold vil dermed være tilgjengelig for brukere på steder og

November 7-8 NOKUTs jubileumskonferanse Oslo Kongressenter, Folkets Hus 13-14 Digital vurdering og eksamen i søkelyset Universitetet i Bergen (Se sak om dette temaet i dette nummeret av Synkron)

i situasjoner hvor det ellers ikke er naturlig å studere. Teknologien og innholdet skal være katalysator for læring Innholdet skal ha en enkel og oversiktlig struktur. Hovedhensikten er nettopp å gi et ikke for komplisert utgangspunkt, men å synliggjøre den røde tråden i de enkelte kurs. Åpningsbildet viser en oversikt over kursets temaer pluss en introduksjon. Hvert tema har en fane hvor man bakenfor finner læringsmål, problemstillinger, tenkeoppgaver, multimedier og pensumreferanser. Multimediedelen inneholder korte og relevante lyd- og bildebaserte presentasjoner som tar for seg sentrale innfallsvinkler og modeller for de enkelte temaene.

Veien videre, testing og evaluering Appen vil bli testet som pilot fra høsten 2013 ved to gjennomføringer av et kurs i butikkledelse. En av gjennomføringene er dagstudenter på heltid ved bachelor BI Nydalen. Den andre er ved BI Nettstudier. Diskusjonsforum, som består av brukerne, skal gi tilbakemeldinger og komme med innspill til forbedringer I tillegg vil det bli gjennomført systematisk evaluering gjennom spørreundersøkelse med gitte kriterier. Testing og evaluering underveis skal gi grunnlag for et bra produkt som etter planen vil tilbys implementert ved flere av BIs kurs og programmer.

Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for Markedsføring ved Handelshøyskolen BI, med arbeidsoppgaver innen forskning, kursutvikling og undervisning i varehandelsledelse.

KALENDER HØST 2013 20-21 Serious Games Expo www.seriousgameexpo.com 20 Seminar om Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Kunsthøgskolen i Oslo

20 Utviklingsprosjekter, FuN Høyres hus, Oslo

Desember 4-6 Online Educa Berlin

Synkron 3: 2013 23

Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

nFF er Blitt til

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen bi

Norges byggskole

Amendor

Høgskolen i bergen

Norsk Nettskole

bi bank og Forsikring

Høgskolen i lillehammer/Sell

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPk-instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

Cyberbook

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

industriskolen

Universitetet i Agder

læringsnettverket

Universitetet i bergen

eCademy E-skuvla

SAMMEN

Velkommen som medlem! FOR EN MER FlEkSibEl www.ﬂeksibelutdanning.no UTDANNiNG post@ﬂeksibelutdanning.no luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

Nki Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Globalskolen

NkS Nettstudier

Personlige medlemmer