15 utdanningshistorier by Fleksibel utdanning Norge

15 utdanningshistorier Torhild Sl책tto

NFF

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

utdanningshistorier

Utdanningshistorier til inspirasjon Femten personer forteller åpenhjertig om sin vei til utdanning i denne boka. Valg av utdanning har gitt dem nye muligheter og ny karriere. Et fellestrekk for de femten er gleden over å være i en læringsprosess, kjenne at de mestrer fagene og består eksamen. Utdanning gir mening. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) representerer 35 utdanningsinstitusjoner. Til sammen har institusjonene et særdeles omfattende studietilbud på alle nivåer og i mange ulike innpakninger. Felles for våre intervjupersoner er at de har prøvd ulike skole- og undervisningsformer, og som voksne har de benyttet nettbaserte studietilbud. To av dem er også nettlærere. Våre intervjupersoner er i alderen 22 til 67, de kommer fra Kautokeino i nord, Sandnes i vest, Skien i sør og Kuttainen i øst. Takk for at dere villig har stilt opp til intervju og delt erfaringer med oss! Dere er en kilde til inspirasjon.

16. april 2012

Torhild Slåtto Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Utdannelse er ikke en forberedelse til livet. Utdannelse er selve livet. John Dewey (1859 – 1952), amerikansk filosof og psykolog

Utgitt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning www.nade-nff.no 2012 © Forfatteren og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning ISBN 978-82-91766-26-3 Omslag og grafisk design: Ebba Køber Foto: Ingrid S. Harboe: Kapittel 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, Ronny Manuel Danielsen: Kapittel 10 Tom E. Østhuus: Kapittel 11 (oversiktsbilde) Johan Mathis Gaup: Kapittel 4 og 14 Håkan Siggemo: Kapittel 13

Innhold 1. Bjørn Skramstad Pryser: Skoleadministrator tok bachelorgrad

s. 7

2. Mona Berg-Jensen: Nettstudent-pioner med imponerende karriere

s. 17

3. Anneth Holm: Webmarkedsfører og journalist på nett

s. 27

4. Anders S. Buljo: Reineieren, politikeren og nettstudenten

s. 35

5. Lillian Sundby: Tok videregående på nett

s. 43

s. 51

6. Bjarte Norevik Halsøy: Nettstudent i rehabilitering

7. Liv Inger Espedal: Museumspedagog og nettstudent i kunst og håndverk

s. 59

8. Åse Karin Levinsen: Lærer og nettstudent i kunst og håndverk

s. 59

9. Muralidhar Sharma: Indisk oljeingeniør på Fornebu

s. 67

10. Chalathip By: Karriere takket være Læringsrommet

s. 77

11. Harald Martin Brattbakk: Elitefotballspilleren som ble flyver

s. 85

12. Tonje Alice Hovden: Fagbrev takket være arbeidsgiver og Industriskolen s. 93

13. Eva-Lisa Siggemo: Nettstudent og nettlærer i svensk glesbygd

s. 101

14. Henrik A. Sara: Reineier og student på Finnmarksvidda

s. 111

15. Peter Cleaverley: Engelskmannen, pioneren og nettlæreren

s. 119

1 Skoleadministrator tok bachelorgrad som 44-책ring

15 utdanningshistorier

Bjørn Skramstad Pryser Født 1967 Utdanning: Nøklevann skole Ila skole Linderud videregående skole NKI NITH BI Nettstudier Høgskolen i Vestfold Jobb: kontorleder Barn: 1 barn (1990)

Skoleadministrator tok bachelorgrad som 44-åring

Kapittel 1

Bjørn jobber på Ila skole.

- Knekte den akademiske koden Hva gjør en ung mann, som ikke er helt ung lenger, som droppet utdanning etter videregående skole, som har jobbet seg opp til en fin karriere, men som innser at han trenger eksamenspapirer? Bjørn Skramstad Pryser befant seg i denne situasjonen for en del år siden. Han hadde en spennende jobb i en turbulent bransje, han stod midt oppe i en pågående sammenslåing og var usikker på om det ville bli plass til han i den nye organisasjonen. Det var tid for å tenke etter, hvor skulle veien gå videre? Han hadde tidligere gjort et tappert forsøk på å utdanne seg til ingeniør, men hadde ikke funnet gjenklang i fagene. Det var en annen vei og andre fag han søkte. - Jeg trenger mer kunnskap, slo Bjørn fast for seg selv. Formell utdanning. Han begynte å sjekke mulige skoletilbud og mulig finansiering. Han hadde mye erfaring som leder, kanskje en god idé å skaffe seg den systematiske og teoretiske kunnskapen også, og sammenholde det med de praktiske erfaringene gjennom mange år i arbeidslivet. Fagene fant han hos Handelshøyskolen BI, og leveranseformen fant han hos BI Nettstudier. Han hadde fulltidsjobb og familie, og økonomien var basert på faste inntekter, det var ingen budsjettpost for store studieavgifter, og slett ikke mulighet 9

15 utdanningshistorier

for heltidsstudier. Men nettstudier var ideelt, og når det var studiesamlinger på arbeidsdager, fikk han ordnet med fri fra jobben. Så var det studieavgiften, hvordan skulle han løse det? Takket være medlemskap i fagforeningen Lederne gjennom mange år, kunne Bjørn søke støtte fra utdanningsfondet i foreningen. Dette var et virkelig lykketreff, som gjorde det mulig for han å få hele bachelorgraden finansiert. Fagforeningen på sin side har fått valuta for pengene, rapportene fra Bjørn har alltid vist god progresjon og høye karakterer.

- Å gjennomføre studier gjør noe med deg. Idrett først og sist I en prat med Bjørn om utdanning og oppvekst peker det seg ut noen stikkord om viktige bærebjelker i tilværelsen hans fram til han ble godt voksen: idrett, musikk og Ila skole. Han var en aktiv pode, som hadde sitt første skoleår på Nøklevann skole på Bøler. Så flyttet familien, og fra andre klasse til og med ungdomsskolen var han elev ved Ila skole. En fin skole, med gode kamerater og mye idrettsaktivitet. Idretten ble etter hvert så viktig for Bjørn at han søkte på den nyopprettede idrettslinjen på Linderud videregående skole. - Det var tre herlige år, med massevis av gymnastikk og idrett, og dermed også lange uker, siden vi skulle komme ut med generell studiekompetanse. Jeg fikk en middels eksamen og visste ikke riktig hva jeg skulle gjøre videre. Fotballspill på Frigg og ishockey på Vålerenga var viktig, skolegang var mer fjernt. Ikke var det noen karriereveileder på skolen som kunne gi meg hjelp, og hjemme var det heller ingen dytt for å tenke utdanning. Mor pleide å si at det var ikke så farlig hva jeg ble, bare jeg ble lykkelig. Bjørn har snudd litt på dette utsagnet overfor neste generasjon i familien Pryser. Utdanning er et godt grunnlag for å bli noe og for å bli lykkelig.

Røntgenassistent og CD-selger Bjørn gikk ut i arbeidslivet som 19-åring og gjorde hobbyen til jobb da han begynte i en CD-butikk. Han var også røntgenassistent på Rikshospitalet et halvår og fikk innblikk i en verden hvor sykdom er hovedfokus. Ukjent og lærerikt. Selv uten dytt fra noe hold innså han likevel etter hvert at han burde ta en utdanning. Han kom fram til at ingeniør måtte være bra, og meldte seg som student hos NKI med forkurs hos NITH. Det ble full satsing på forkurs med kveldsforelesninger i matematikk og fysikk – og studielån. På videregående hadde han nøyd seg med letteste variant av realfagene, og dette måtte han kompensere for nå. Han jobbet hardt og slet med matematikken, men gjennomførte forkurset og begynte på første året. Han måtte etter hvert innrømme for seg selv at han hadde satset på feil hest. Ingeniørfagene engasjerte ikke. Han gjorde kort prosess, avbrøt studiet og gikk tilbake til arbeidslivet. Nå fikk han jobb i kommunen og vendte tilbake til sin barndoms skole. Igjen ble monumentale Ila skole et sentrum i 10

Skoleadministrator tok bachelorgrad som 44-åring

Kapittel 1

livet. Rollen var helt ny – han skulle være lærer. Ung og populær, men ufaglært. Musikk, gymnastikk og engelsk var fagene han underviste i. Trivelige barn og mye moro, men han merket seg en voksende skoledebatt omkring bruken av ufaglærte lærere.

Karriere i Braathens Etter seks år som lærer stoppet Bjørn opp på nytt og søkte etter en ny retning på karrieren. Det måtte da gå an å arbeide seg oppover, selv om utdanningen manglet? Braathens SAFE ble neste etappe, og Bjørn jobbet seg fra golvet og langt oppover i systemet. Fra hardt fysisk arbeid som stuer til administrative funksjoner, videre til operativ jobb som crew controller, med ansvar for bemanningen, og enda et skritt videre til flight controller for en flåte på 52 fly. Det ble gitt mye og bra intern opplæring, og Bjørn hadde spennende år i lederfunksjon i en bransje som etter hvert ble stadig mer turbulent. Braathens ble kjøpt opp av SAS, og i 2004 skulle de to selskapene slås sammen til ett. Bjørn deltok i arbeidsgruppen som hadde ansvar for å samorganisere de to operative enhetene. Det var usikre tider, hvor lenge hadde en jobb? Når måtte en innse at det ikke lenger var plass for en? Kanskje ville det vært bra å ha en fot å stå på som het utdanning, i tillegg til arbeidserfaringen? De interne opplæringstilbudene var gode, men de var likevel ikke like relevante utenfor bransjen.

- Jeg trenger mer kunnskap Bjørn satte seg ned og reflekterte over egne erfaringer og interesser og konkluderte med at han faktisk trengte mer kunnskap, det var dags for formell utdanning. Han så i retning av BI og ledelsesutdanning. Samtidig søkte han etter muligheter for å få finansiert utdanningen. Som leder i Braathens hadde han i flere år vært medlem av Norges Arbeidslederforbund (som fikk navnet Lederne fra 1998). Forbundet hadde et betydelig fond som medlemmene kunne søke utdanningsstøtte fra. Her lå en mulighet som Bjørn grep med begge hender, og som han i dag priser seg lykkelig over å ha funnet fram til. Det har gitt han en bachelorgrad med alle studieavgifter betalt. Han er full av lovord om generøsiteten han har møtt hos Lederne, og over at slike muligheter faktisk finnes. Handelshøyskolen BI skulle vise seg å bli et riktig valg på flere måter. Bjørn kunne fortsette i jobben, studere på nett og dermed bruke fritida for å få utdanning. Dessuten hadde han en utdanningsorientert arbeidsgiver som også ga han fri til å delta på studiesamlinger innimellom. - Jeg valgte bachelorprogrammet Grunnutdanning i ledelse. Det var fem fag, og hvert fag med seks studiepoeng: økonomi, situasjonsbestemt ledelse, personalledelse, 11

15 utdanningshistorier

logistikk og markedsføringsledelse.

- En helt fantastisk reise - Det var en helt fantastisk reise, fra starten i 2004 og fram til jeg fikk bachelor-graden våren 2011. Forutsetningen for i det hele tatt å gå i gang var at studiet ble tilbudt på nett. Jeg var i jobb og hadde boliglån, det var ikke noe alternativ å bli campusstudent på heltid. Fagene engasjerte sterkt. Bjørn hadde omfattende erfaringer fra arbeidslivet som sin referanseramme, og det gjorde studiet ekstra matnyttig og relevant.

En studiemakker er gull verdt Starten ga mersmak for Bjørn. Han gjennomførte det første programmet med glans; på to av fem fag fikk han toppkarakteren A. Blant medstudentene på studiet møtte han igjen en tidligere kollega. De begynte å jobbe sammen om oppgavene og fant ut at dette var effektivt. De opplevde ganske enkelt at en studiemakker er gull verdt! Kanskje skulle de fortsette studiene? Som tenkt, så gjort. De tok nye fag og jobbet mye sammen. - Vi fant fram til det som engasjerer og som vi brenner for, og så la vi vekt på det, sier Bjørn, og innrømmer at det kunne foregå en hard prioritering, alt ble ikke lest like grundig. Men oppgavebesvarelsene var solide, og de var ikke redde for å skaffe seg bøker og lærestoff utover det som stod i pensumlistene. Han har sin egen metode for å orientere seg i nytt stoff, forteller Bjørn. Først går han gjennom innholdsfortegnelsen for å danne seg et bilde av hva boka handler om, så blar han gjennom kapittel for kapittel, leser overskrifter og fanger opp interessante tema. Deretter gjør han et utvalg av hva som skal leses først og grundigst. De to tidligere kollegene, og nå studiekameratene, fant en rytme og en studieteknikk som var supereffektiv. De jobbet gjerne i helgene, løste oppgaver og orienterte seg i nytt stoff. Ellers var de aktive på læringsplattformen og deltok i diskusjoner i chatterommet. De var også sterkt målrettet på å levere gode oppgaver, målet var helt klart å få A.

Toppkarakter til BI Nettstudier Bjørn oppnådde svært gode karakteren gjennom hele bachelorstudiet. Og han er heller ikke snau med å gi BI Nettstudier toppscore. - Det har vært veldig, veldig god oppfølging hele veien, oppmuntrende og motiverende. Og tilbakemeldingene har hatt substans, de har hele tiden hjulpet meg videre. Det store flertallet av forelesere og lærere har vært bra. Jeg har lært så uendelig mye disse årene, og det har vært så inspirerende å gyve løs. 12

Skoleadministrator tok bachelorgrad som 44-åring

Kapittel 1

Forelesninger som ble holdt på samlingene, og som ble lagt ut på læringsplattformen etterpå, var en god støtte for videre arbeid med stoffet. Men det var en foreleser som nektet å legge ut forelesningsnotater, forteller Bjørn. - Jeg spurte etter dette, og sa til og med at jeg syntes vi betalte så mye for studiet at vi burde kunne få tilgang til PowerPoint-presentasjonen hans etter forelesningen. Skulle jeg ha noe slikt, fikk jeg lage det selv, var svaret.

Bjørns Power Point-serier Tja, kanskje det var en idé å summere opp lærestoffet på PowerPoint, i stikkords form. Snart ble dette en fin måte å lære på. Mange sider med stikkord på PowerPoint, og lange ramser av forbokstaver som ledet fram til nyttige stikkord. Bjørn behandlet bok etter bok på denne måten, leste, noterte og satte opp stikkord. Han fant knagger å henge stoffet på, sentrale begreper og viktige definisjoner. - Etter hvert delte jeg disse PowerPoint-seriene mine med medstudentene. Jeg la dem ut til felles bruk, og det var mange som satte pris på dem, selv om de nok var aller mest nyttig for meg selv.

- Jeg har fått en dannelse og blitt en moden mann.

Siste etappe på Høgskolen i Vestfold Det ble mange og spennende fag etter hvert, bedriftsøkonomi, makroøkonomi, coaching, selvledelse og emosjonell intelligens, organisasjonspsykologi og situasjonsbestemt ledelse. Bjørn har opp gjennom årene gjort seg en del tanker omkring veiledning for unge elever, eller kanskje manglende veiledning. Han hadde selv hatt veldig god bruk for karriereveiledning da han gikk på videregående skole. Kanskje hadde han da forstått at det vil lønne seg å jobbe med fagene, og at det er en god idé å tenke yrkesvalg og utdanning. Mange år senere fikk han sjansen til å studere karriereveiledning som ett av fagene i bachelorgraden. - Jeg ser gjennom arbeidet mitt at det er et klart behov for gode veiledere, og barna bør få veiledning i tidlig alder. Det er ekstremt raske forandringer i arbeidsmarkedet i dag, og det kan derfor være vanskelig for dagens veiledere å henge med. Utdanning er viktig også for dem som skal veilede om yrke og utdanning. Karriereveilederstudiet gikk i regi av utdanningsetaten i Oslo kommune og ble gjennomført av Høgskolen i Vestfold. Dermed fikk Bjørn prøve seg som student ved nok en høyskole. Opplegget var fleksibelt, på den måten at det var en kombinasjon av arbeid på nett og fysiske samlinger. Tolv ganger i løpet av to semestre møttes de til 13

15 utdanningshistorier

samlinger i Oslo. Bjørn er i det store og hele godt fornøyd med sine studieerfaringer fra Vestfold. - Det var egentlig en helt perfekt avslutning på bachelorgraden min, sier han.

Ila skole for tredje gang Bjørn hadde gjort karriere i luftfartsbransjen, men på grunn av turbulens etter sammenslåingen mellom Braathens og SAS søkte han seg tilbake til en tryggere arbeidsplass i Oslo kommune. Det ble Ila skole igjen – for tredje gang, som kontorleder denne gangen. Han hadde skaffet seg omfattende ledererfaring og holdt på med lederstudier da han fikk jobben. Nå er han for lengst varm i stolen og trives med å budsjettere for driften av sin barndoms skole. BI-studiene får han bruk for hver dag, på ulike måter.

Knekte den akademiske koden 25 år etter at han gikk ut av videregående skole, har Bjørn nå skaffet seg et viktig papir på at han har gjennomført høyere utdanning. På papiret står det 181,5 studiepoeng og B i gjennomsnittskarakter. - Jeg manglet bare 0,014 på å få A i snitt, sier Bjørn med et lurt smil. - Å gjennomføre studier gjør noe med deg. Jeg har fått en dannelse og blitt en moden mann. Jeg vil gjerne fortsette å studere, kanskje blir det arbeidsrett og personaljuss neste år, og kanskje kan det bli en mastergrad til slutt. Jeg har knekt den akademiske koden, og det blir gøy å gå videre. Ikke slik å forstå at det nødvendigvis vil gi meg høyere lønn eller bedre jobb, men det vil være selvrealisering. Jeg vil gjerne gjøre det for min egen del.

2 Nettstudent-pioner med imponerende karriere

15 utdanningshistorier

Mona Berg-Jensen Født 1964 Utdanning: Bølehøgda skole Menstad ungdomsskole Brekkeby videregående skole Statens lærerskole i handelsog kontorfag Folkeuniversitetet i Telemark Universitetet i Bergen, nettstudier Høgskolen i Telemark Female future (NHO) og Handelshøyskolen BI Jobb: Leder for PP-tjenesten i Telemark fylkeskommune Barn: 3 barn (1988, 1991 og 1994 )

Elevsamtalen – Fører elevsamtalen til økt elevinnflytelse? Mona Berg-Jensens hovedfagsoppgave i praktisk pedagogikk, 2004, Universitetet i Bergen, er publisert her: http://www.ub.uib.no/ elpub/2004/h/385001/ Hovedoppgave.pdf

Nettstudent-pioner med imponerende karriere

Kapittel 2

På stram line! Det var en nydelig vårkveld i 2001. Mona Berg-Jensen satt ute på trappa, slappet av og kikket i ei avis. Hun bladde om, og blikket falt på en overskrift. Hva er dette? Universitetet i Bergen har utviklet hovedfagstudium på Internett, i praktisk pedagogikk. Nå kan du studere hjemmefra, sitte ved PC-en og få veiledning over nettet, skrev avisa. En ny verden av muligheter åpnet seg for Mona. Hun var lærer, men sulten på mer utdanning. Her kom sjansen seilende på ei fjøl. Hun var etablert med mann, barn, jobb og hus i Skien. Å reise til Bergen eller et annet studiested var helt uaktuelt. Hun ville være i Skien, og hun ville studere. Helt spontant bestemte hun seg, hovedfag i praktisk pedagogikk skulle det bli.

Nettstudent-pioner Mona var en av pionerene på nettstudier og kanskje den aller første i Norge som tok et helt hovedfag som nettstudent. Etter henne har det kommet mange nettstudenter, mange fagtilbud og mange nye verktøy. Men selv i nettstudienes barndom var studiet godt organisert og tilrettelagt. For en strukturert person som Mona var det full klaff. Målbevisst, iherdig og topp motivert gjennomførte hun studiet, raskere enn normaltid for deltidsstudium. Det var ingen lettvint vei til hovedfagseksamen. Arbeidsinnsatsen var formidabel, og læringsutbyttet tilsvarende stort. 19

15 utdanningshistorier

Læringstrykk I sine første sju skoleår var Mona elev ved Bølehøgda skole i Skien. Hun har rike skoleminner fra en trygg klasse og gode lærere. Kunnskap var viktig, lærere og elever jobbet godt sammen, og foreldrene støttet opp. Læringstrykket fortsatte for Mona og klassen som gikk over på Menstad ungdomsskole, hvor de fortsatte med samme klassen i tre år. Det ble tid for å velge retning på videregående skole, og Mona valgte først handel og kontor. Etter å ha gjennomført det første året ombestemte hun seg, begynte på nytt, på «økonomi og samfunn», som ga studiekompetanse. Mona fikk med seg en god ballast hjemmefra: Velg et yrke, sett deg mål, utdanning er viktig. Signalene fra foreldrene var klare, og hun valgte å satse på læreryrket og Statens lærerskole i handelsog kontorfag. Skolen lå den gangen i Bærum, men ble flyttet til Hønefoss mens Mona var student ved skolen. Etter at lærereksamenen var sikret, stiftet Mona familie. Hun fikk jobb på Sogn videregående skole i Oslo og underviste i kontorfag og IT. Hun hadde ikke jobbet lenge før hun begynte å tenke på mer utdanning. Valget falt på spesialpedagogikk. Statens lærerskole i handelsog kontorfag tilbød desentralisert utdanning på første avdeling spesialpedagogikk, organisert med en ukes samling, hjemmearbeid, ny samling og så videre. Mona trekker fram en av underviserne: - Fagpedagog Gunhild Alvik var en fantastisk underviser og inspirator. Jeg tente på pedagogikk, ikke minst takket være hennes undervisning. Det var fasinerende.

Tilbake til egen skole Flyttelasset til familien Berg-Jensen gikk til Skien i 1992, og Mona fikk tilbud om jobb ved Brekkeby videregående skole (nå Skien videregående skole, avdeling Brekkeby), hvor hun selv hadde vært elev. Hun fikk kolleger som hadde vært hennes lærere, og stortrivdes med å undervise i handelsog kontorfag, økonomi og administrasjon og IT.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Mona ønsket å fortsette med spesialpedagogikkutdanningen. Heldig for henne hadde Folkeuniversitetet i Telemark tilbud om desentralisert utdanning i spesialpedagogikk i Skien, i samarbeid med Universitetet i Oslo. Opplegget var undervisning fredagsøndag ei uke i måneden, pluss kollokvier. Mona hadde ei god venninne som hun hadde studert sammen med. De samarbeidet nå på tvers av fylkesgrensene. Venninna kom fra Fredrikstad til Skien på helgesamlingene, og ellers hadde de god hjelp av hverandre i samarbeidsoppgaver. Dette var før e-postens tid, og hjelpemidlene var telefon og post. Etter å ha gjennomført andre avdeling i spesialpedagogikk åpnet det seg nye karrieremuligheter for Mona. Hun fikk jobb på pedagogisk-psykologisk tjeneste i nabokommunen Siljan, og i en periode jobbet hun på Den røde skolen for autister i Skien, før hun ble spurt om å vikariere for leder av PPT-kontoret i Siljan. 20

Nettstudent-pioner med imponerende karriere

Kapittel 2

Etter å ha jobbet ved offentlige skoler og kontorer i mange år dukket det opp en ny utfordring. Mona ble ansatt for å bygge opp kontorlinje ved den private skolen Treider i Skien. Mens hun holdt på med dette, var det avisoppslaget dukket opp - nye måter å studere på, mulighet til å ta hovedfag uten å være på campus.

- Jeg ville aldri begynt på hovedfag dersom jeg hadde måttet flytte hjemmefra og gått på campus. Tre år på stram line Etter å ha gjennomført desentraliserte studier med samlinger og mye hjemmestudier visste Mona at hovedfag ville kreve sin kvinne, og at det måtte bli et tøft regime for henne selv. Det ville bli å balansere på stram line, noen slakk var det ikke plass til. Jobben var viktig, og familien skulle ikke lide under at hun studerte. Det var hun helt klar på. Alt skulle gå som vanlig, med barnas mange aktiviteter, skoleoppfølging og familiemiddager. Men hennes egne fritidsaktiviteter ble koblet fra. Hennes eget fritidsprogram bestod av ingenting annet enn studier. Hun fikk opptak på hovedfag i praktisk pedagogikk ved Universitetet i Bergen, og første etappe var startsamling i Bergen. Å studere på nett var noe helt nytt for Mona, men datakompetansen hadde hun inne. - At jeg kunne det tekniske og var vant til å bruke datamaskin, var en fordel. Dessuten var det også en stor fordel å skrive raskt, med touch, sier Mona idet hun tenker tilbake på årene som nettstudent i 2001. Å la fingrene løpe på tastaturet mens en kikker i notater og bøker, er rett og slett effektivt og veldig hendig for den som har knapt med tid.

Studium med Luvit som læringsplattform - Vi brukte Luvit som læringsplattform, og den var bra. Ellers chattet vi, og jeg husker at vi måtte vente på hverandre. Bare en kunne skrive om gangen, og de øvrige måtte vente på tur. Slik var teknologien den gangen. Hovedfagsstudiet i praktisk pedagogikk var lagt opp med felles progresjon for studentene, med stor vekt på skriving og dialog som læringsvei, knyttet opp mot konkrete oppgaver underveis. - Vi fikk en ny oppgave hver fjortende dag. Den pedagogiske kjerneprosessen var samarbeidslæring i grupper, supplert med individuelt arbeid med oppgaver. Vi fikk både individuelle oppgaver og samarbeidsoppgaver. Samarbeidet med de andre 21

15 utdanningshistorier

studentene i gruppen foregikk i sanntid i egne chatterom. Skype og andre møteformer var ikke kommet. Selv om teknologien ikke på noen måte gav de mulighetene som er dagligdags i dag, var Mona strålende fornøyd med organisering av studiet: - Det var et fantastisk opplegg. Oppgavene vi fikk, var linket til tema for hovedfagsoppgaven, slik at vi fikk en kontinuitet og kunne benytte arbeid som ble gjort tidlig i studiet når vi seinere begynte på hovedfagsoppgaven. Temaet for hovedfagsoppgaven ble bestemt tidlig, og det var også en stor fordel. Oppgavebesvarelser og kommentarer ble publisert på et eget nettsted, som var tilgjengelig for studenter og veiledere på studiet.

- Nettstudier var min eneste mulighet. Og – det gav mersmak! Veileder på Lillehammer Mens studieadministrasjonen var i Bergen og studentene spredd over hele landet, var Monas veileder på Høgskolen i Lillehammer. Harald Thuen, professor i pedagogikk, var veilederen som inspirerte og motiverte, gav innspill og råd. Selv om hun aldri møtte veilederen ansikt til ansikt, har hun en klar opplevelse av at hun fikk førsteklasses veiledning. Han var tilgjengelig når hun trengte å diskutere punkter i hovedoppgaven eller stille andre faglige spørsmål. Det var lite læringsressurser på nettet den gangen, men i tillegg til bøker og annet fagstoff ble det lagt ut rikelig med PowerPoint-presentasjoner. Forelesninger ble i stor grad erstattet av detaljerte henvisninger til faglitteratur, undervisningsplaner med læringsmål og prosessveiledning. Var det ikke noe som var vanskelig og ekstra krevende midt oppi det hele, spør vi Mona. - Statistikk var nok det vanskeligste. Jeg strevde en del med det. Vi hadde statistikk og metode. Jeg valgte kvantitativ statistikk, som kunne være vrient. Da var det godt å ha tilgang til fagfolk som kunne forklare.

Ikke mulig uten svigermor Mona vil nødig framstå som en superkvinne. Hun understreker hvor utrolig viktig det er å være strukturert. Hun hadde tre barn i skolealder og full jobb ved siden av studiet, noe som kan ta pusten fra noen hver. Men hun hadde også et godt familiefellesskap rundt seg, som ga full støtte og stilte opp. - Uten mor og svigermor hadde det ikke gått, slår hun fast. - Jeg levde det normale jobb- og familielivet med felles middag og kjøring og henting til barnas fritidsaktiviteter fram til klokka åtte om kvelden. Da begynte studiedagen 22

Nettstudent-pioner med imponerende karriere

Kapittel 2

min. Helgene ble selvsagt benyttet, og jeg hadde avspaseringsdager innimellom. Mor og svigermor stilte opp. Svigermor kom hver tirsdag og laget middag til oss, og det gjør hun fortsatt i en alder av 80! I tillegg til den praktiske støtten var det også støtte mentalt – det er bra det du gjør, stå på!

Eksamen i romjula De gikk opp til eksamen hvert semester, og formen var hjemmeeksamen. At høstsemester-eksamenene ble lagt til romjula, passet Mona veldig godt. Dermed slapp hun å ta fri fra jobben. Hun hadde bestemt seg for at studiene ikke skulle gå ut over familien, og det skulle heller ikke gå ut over jobben. Hun søkte lite fri til eksamenslesing, bare to-tre dager i løpet av studiet, i tillegg til permisjon for å dra på åpningssamling.

Eksamen og konfirmasjon på samme dag I ettertid har hun noen tanker omkring dette. Hvorfor skulle ikke studiene «gå ut over» jobb og familie? I dag ser hun arbeidsgivere som bevisst legger til rette for utdanning, og at det bidrar til effektive og gode organisasjoner. Hun minnes også med et smil at det kanskje ikke hadde vært nødvendig å lage konfirmasjonsselskap hjemme, midt oppe i eksamensbesvarelser. De kunne hatt selskapet et annet sted og kjøpt seg fri fra en del av forberedelsene. - Det ene vårsemesteret falt fristen for innlevering av eksamen på konfirmasjonsdagen til et av barna. Vi skulle ha selskap hjemme, og for å klare begge deler stod jeg opp nærmest midt på natta, gjorde ferdig eksamensbesvarelsen og ekspederte den på Luvit. Så logget jeg av og gikk over til de siste forberedelsene til konfirmasjonsselskapet. Det gikk bra, men det smakte nok litt for mye av «flink pike».

Lederjobber og karriere I løpet av tida med hovedfagsstudiet flyttet Mona fra PPT-kontoret til rektorstolen ved Siljan ungdomsskole. Praktisk pedagogikk hadde hun god bruk for.

- Å gjennomføre et studium, ta eksamen – det gir uten tvil glede - og mestringsfølelse.

Karrieren har hatt mange trinn oppover for Mona, og utdanningen har alltid gitt henne små dytt videre. I dag er hun leder for elevtjenester ved Porsgrunn videregående skole (1100-1200 elever) og har ansvar for 25 medarbeidere. I løpet av tida ved Porsgrunn vgs har hun gjennomført første del av et studium i pedagogisk veiledning sammen med hele ledergruppa ved skolen. Andre del kommer til våren, og det vil hun gjerne få med seg, selv om hun nå tar nok et skritt på karriereveien. Fra nyttår blir hun PP-leder i 23

15 utdanningshistorier

Telemark fylke. Da skal fylket bygge opp egen PP-tjeneste, slik de fleste fylkene i landet har gjort.

Female Future med NHO I løpet av intervjuet lurer vi på en sak: Med så mye lederansvar har du vel også hatt behov for lederutdanning? Det har hun faktisk også rukket. Hun fikk tilbud om å delta i et utdanningsprogram for kvinnelige ledere som NHO Telemark kjørte, Female Future. Programmet innebar lederutvikling og noen kurs ved Handelshøyskolen BI, blant annet kurs i retorikk.

Eneste mulighet Det er en imponerende liste med utdanningsinstitusjoner som har hatt Mona Kallevig Berg-Jensen som elev og student. Hun er et glimrende eksempel på hvordan livslang læring kan fungere, og hvor viktig det er at utdanningsinstitusjoner lager både desentraliserte og nettbaserte tilbud. Mona sier det slik: - Jeg ville aldri begynt på hovedfag dersom jeg hadde måttet flytte hjemmefra og gått på campus. Nettstudier var min eneste mulighet. Og – det gav mersmak! - Å gjennomføre et studium, ta eksamen – det gir uten tvil glede – og mestringsfølelse.

Imponerte utdanningsminister Clemet På NFF-konferansen i Drammen i april 2004 stod Mona Berg-Jensen på programmet. Hun fortalte om sine nettstudier og hovedfag. Hun snakket om eget studiested i Skien, studieadministrasjon og fagfolk i Bergen og veileder i Lillehammer. Det var fullsatt sal og kraftig applaus. Utdanningsminister Kristin Clemet, som holdt åpningsforedraget på konferansen, lot seg imponerte – både av de nye mulighetene for utdanning på nett og av Monas innsats.

3 WebmarkedsfĂ¸rer og journalist pĂĽ nett

15 utdanningshistorier

Anneth Holm Født 1979 Utdanning: Gjellerås skole Stav ungdomsskole Den norske skolen Costa Blanca Lillestrøm videregående skole Voksenopplæringen i Skedsmo eCademy Tidligere jobber: I restaurant, treningsstudio, kontor mv. Barn: 3 barn (1997, 2001 og 2008)

Webmarkedsfører og journalist på nett

Kapittel 3

Anneth Holm skrev eksamensoppgave om veistandarden i Skjettenbakken i Skedsmo. Denne veien, som hun kjenner godt, viste seg å være særlig godt egnet for «gravejournalistikk».

- Å studere har gjort meg mer bevisst som menneske For Anneth Holm ble det første tiåret av voksenlivet preget av barn og forsørgeransvar. Utdanningen ble stilt på vent, år etter år. Da hun endelig kom i gang med yrkesutdanningen sin, ble studier på nett løsningen. Hun har helt spesielle minner om sin første eksamen. - Jeg hadde planlagt jobbingen med hjemmeeksamen godt. Mamma skulle være barnevakt, og jeg skulle konsentrere meg hundre prosent om oppgavene. Men så angrep magesjuken. Først ble mamma sjuk, så kom turen til de største barna, og jeg kjente meg etter hvert elendig selv også. Men eksamensoppgavene måtte leveres. Jeg satt og skrev på PC-en, med lillegutt på fanget og spybøtta i beredskap. Jeg slet meg gjennom det og var helt utmattet da jeg endelig kunne trykke på «send».

På norsk skole i Spania Første skoledag, i august 1986, stilte Anneth med ransel og nykjemmet hår på Gjellerås skole på Skjetten i Skedsmo kommune. Fra Gjellerås skole gikk veien til Stav ungdomsskole, en skole med store klasser og mange paralleller. Etter 7. klasse 29

15 utdanningshistorier

flyttet familien til Spania, og hele 8. klasse var Anneth elev ved Den norske skolen i Costa Blanca. Dette var slett ingen skole med mange parallellklasser, men derimot en fådelt skole, hvor 7., 8. og 9. klasse var slått sammen og hadde ti elever i alt. En stor overgang, men absolutt til det bedre. - Jeg lærte mye dette året, engelsken min ble bedre, og jeg lærte også noe spansk, sier Anneth.

Mor og datter: Anneth Holm sammen med Victoria Fredrikke (1997).

Da de kom hjem igjen, fikk hun siste året på Stav ungdomsskole før hun gikk over på allmennfag ved Lillestrøm videregående skole. Men så, litt ut i andre klasse, havnet Anneth i den lite flatterende statistikken over «drop outs». Hun ble gravid om sommeren etter første klasse, og så ble det ansvar for et barn i stedet for skole. Takket være ordningen med voksenopplæringstilbud fikk hun gjennomført videregående ved å ta fag for fag over flere år.

Drømte om journalistkarriere Selv om hun sikret seg studiekompetanse, gikk det lang tid før hun kom i utdanningsposisjon igjen. - Jeg hadde det i bakhodet hele tida at jeg måtte skaffe meg utdanning. I oppveksten drømte jeg om å bli forfatter, men etter hvert gikk drømmen over i journalistikk. Samtidig måtte hun forholde seg til de daglige krav i familien. Hun hadde ulike jobber, 30

Webmarkedsfører og journalist på nett

Kapittel 3

og over en lengre periode arbeidet hun seg oppover i gradene i administrasjonen i en bedrift. Men hun ønsket seg ikke en karriere innestengt i et kontorlandskap.

Overgangsstønad omsatt til utdanning Anneth fikk to barn til, og i den tredje spedbarnsperioden lyktes det å komme i gang med den utdanningen hun hadde tenkt på i årevis. Hun fikk overgangsstønad fra NAV og så nettopp denne stønaden som en mulighet til å finansiere skolegang. Men hvor kunne hun finne en skole som passet for henne? Hun satte seg ned ved PC-en en dag for å lete etter skolemuligheter. Da dukket det opp noe som fikk henne til å rette seg opp i stolen og stirre inn i skjermen. Journalistikkutdanning på nett! Utdanningstilbudet var i regi av eCademy. Dette var akkurat noe for henne. Moren støttet henne og lovte å hjelpe til med barnepass. Dermed var veien framover klar, hun meldte seg på og gledet seg intenst til å komme i gang med utdanning til drømmeyrket. Uheldigvis måtte skolen utsette studiestarten i påvente av offentlig godkjenning som fagskoleutdanning. Det ble en lei strek i regningen for en sterkt motivert Anneth.

Webmarkedsfører – og dobbelt opp eCademy tilbød henne utdanning i webmarkedsføring mens hun ventet på å få starte på journalistikk. - Jeg sa ja takk, tenkte at dette var en god mulighet. Jeg var klar for å gå i gang, og nå ville jeg ikke vente, fikk heller ta begge utdanningene. Det tok meg litt tid å komme i gang, skolegang var uvant, men vi hadde en god lærer i Nina Furu, hun var dyktig til å formidle og motivere. Halvveis i webmarkedsføringsstudiet fikk Anneth melding om at journalistikkutdanningen var godkjent og skulle starte. Dette ble et dilemma, skulle hun kutte ut markedsføringen på halvveien og gå over til journalistikkutdanningen? Etter å ha tenkt seg om bestemte Anneth seg for «ja, takk, begge deler». Et halvt år med dobbelkjøring ble tøft, men det gikk. Om karakteren ikke ble topp, så ble den i alle fall brukbar, og Anneth kunne konsentrere seg helt og fullt om webjournalistikken.

Nettsamlinger og dyktige lærere - Undervisningen hos eCademy er lagt opp med én nettsamling i uka, og det har fungert veldig bra. Jeg fulgte alle nettsamlingene live og ser nå i ettertid at det var viktig for å henge med. I tillegg fikk vi oppgaver på læringsplattformen, its learning. Jeg lærte mye av oppgavene. De var lagt opp med tidsfrister, og vi fikk tilbakemeldinger og kommentarer som hjalp oss til å gå videre. Hvis jeg lurte på noe eller trengte et råd, kunne jeg kommunisere med læreren eller med-studenter via læringsplattformen. Anneth berømmer journalistikklæreren, journalist og forfatter Veslemøy Kjendsli: - Samlingene var lagt opp med en logisk rekkefølge. Jeg sitter igjen med mye ny 31

15 utdanningshistorier

kunnskap og har fått et bredere syn på hvilket ansvar det er å formidle virkelighet. Også læreren i bildebehandling får ros: - Olav Hahn var fantastisk flink til å lære bort. Han var dyktig til å vise eksempler.

Veistandard som eksamensoppgave Anneth stortrivdes som nettstudent og var inne i en god læringsprosess med full satsing på journalistikken. Også eksamen skulle vise seg å bli usedvanlig lærerik. Anneth krysset fingrene for at familien denne gangen skulle holde seg frisk i de to ukene eksamen pågikk. Hun fikk fri fra alle plikter hjemme og kunne konsentrere seg om eksamen. Oppgavene var omfattende, men greie, med ett unntak. De fikk i oppgave å skrive en artikkel – om veistandard! Anneth trodde nesten ikke det hun leste. Veistandard? En utrolig kjedelig oppgave om et ikke-tema, syntes hun.

Gravejournalistikk over og under veien De to første dagene går hun nærmest rundt seg selv og grubler på hvordan hun skal finne en innfallsvinkel på artikkelen. Hun befinner seg i mormorens hus i Skjettenbakken i Skedsmo. Mens hun surrer omkring og strever med oppgaven, kommer hun til å kikke på et gammelt bilde av nettopp Skjettenbakken. Det har trolig hengt på veggen i snart hundre år. Det ble tatt etter at Anneths tippoldefar bygde huset i 1920-årene. Huset har vært i familiens eie siden, og det var også Anneths barndomshjem. Bildet av Skjettenbakken avslører en veistandard som ligner mest på en kjerrevei. Den som er lokalkjent, vet at bakken fra Sagelva (som munner ut i Nitelva) og opp til Stav Gjestegaard er svært trafikkbelastet i dag. Den er smal og går gjennom et boligområde. Her kunne hun kanskje begynne, veistandard anno 1920? Anneth får tak i en kontrollingeniør i Statens vegvesen som kjenner veistrekningen, og som – ganske overraskende – kan fortelle at veistandarden på Skjettenbakken trolig var bedre for hundre år siden enn i dag! Ingeniøren betegner veien som en ”tikkende bombe” på grunn av et eldgammelt overvannssystem, mange lag med asfalt og litt av hvert. Anneth graver videre og finner ut at det ble vedtatt en plan for omlegging av veien i 1979. Hun kjøper seg tilgang til Aftenpostens arkiv og finner der en artikkel om omleggingsvedtaket. Journalisten skriver om stor jubel. Både beboere, politikere og veivesen er glade for at veien nå skal legges utenom bebyggelsen. Hun sporer til og med opp journalisten som skrev artikkelen, for å høre om han vet noe mer. Hva skjedde med planen? Hvorfor ble den ikke iverksatt? Her stopper alle spor, Anneth kommer ikke lenger, ingen vet hva som skjedde med planen, den ble bare ikke gjennomført. Veien ligger der den har ligget i mer enn hundre år, og trafikken har økt fra 0 til 15 000 biler i døgnet, og beboerne plages av støy og forurensning. Anneth kjenner at hun sitter inne med «godt stoff» og skriver så PC-tastene gnistrer. Det gamle bildet skal med i artikkelen, side om side med et nytt bilde, som hun tar fra nøyaktig samme vinkel.

Webmarkedsfører og journalist på nett

Kapittel 3

Anneths grundige, men samtidig lettleste og poengterte artikkel blir belønnet med toppkarakter.

- Hjernen utvikler seg Anneth filosoferer litt over hva utdanningen har betydd for henne. - Det beste med å studere er at en blir mer bevisst som menneske. Jeg synes det er flott å lære noe nytt, kjenne at hjernen utvikler seg, og at dører åpner seg. Selvtilliten stiger, og det hele blir en god sirkel. Det mest utfordrende med å studere som voksen er at hverdagslivet i perioder tar for mye tid og distraherer. På den annen side ser hun at skole og hverdagsliv henger nøye sammen. - Inspirasjon til en skoleoppgave dukker noen ganger opp når en sitter i tannlegestolen, eller midt på natten.

Er på skolen litt hver dag … Nettstudenten kjenner skolen sin på en annen måte enn campusstudenten, mer «innenfra» og kanskje ikke fysisk i det hele tatt. Anneth sier det slik: - Jeg har aldri vært på eCademy rent fysisk, men føler at jeg er der litt hver dag allikevel. Forum og its learning er veldig til stede og levende for meg. Studentmiljøet blir noe av det samme. Jeg har aldri møtt mine medstudenter, men har likevel

- Selvtilliten stiger, og det hele blir en god sirkel. kommunisert med dem jevnlig over lang tid. Vi er på fornavn med hverandre og har delt mange erfaringer i forumet. Studentmiljøet er hyggelig, og alle ser ut til å være i godt humør i nettsamlingene og deler mer enn gjerne egne erfaringer for å hjelpe andre.

Spania Det var blitt full sommer da Anneth leverte eksamensbesvarelsen. Etterpå ble det ferie. Hun tok like godt familien med til Spania. Her har de bodd noen måneder, og barna har fått prøve det samme som moren deres gjorde mange år tidligere: å gå på norsk skole i Spania, tilegne seg bedre engelsk og smake på spansken. De fikk også feire spansk jul og nyttårsaften – fine opplevelser å ta med seg videre. Midt på kaldeste vinteren går flyttelasset hjem igjen. Anneth skal nok en gang ut på jobbmarkedet, denne gangen med to fagutdanninger i bagasjen og en god dose optimisme.

4 Reineieren, politikeren og nettstudenten

15 utdanningshistorier

Anders S. Buljo Født 1965 Utdanning: Guovdageainnu mánáidskuvla (Kautokeino barneskole) Guovdageainnu nuoraidskuvla (Kautokeino ungdomsskole) Forsvaret, Steinkjersannan, USK – utskrevet sersjantkurs Sámi joatkkaskuvla (Kautokeino videregående skole) Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) Jobb: Reindriftseier og reingjeter Kommunestyrerepresentant/formannskapsmedlem for Flyttsamelista Barn: 5 barn (1992, 1996, 2001, 2005, 2009)

Reineieren, politikeren og nettstudenten

Kapittel 4

Nettstudent Anders Buljo (t.v.) sammen med veileder Mathis Bongo på Samisk høgskole i Kautokeino.

Fra praksis til teori på Finnmarksvidda Anders S. Buljo er same og reindriftsekspert og har rein på samme område som forfedrene i flere generasjoner før han. Han er født inn i det og fikk sin første rein før han kunne snakke. Ingenting var mer naturlig enn at han skulle drive med rein. Utdanning kom i annen rekke, men i dag – i godt voksen alder – står han midt oppe i en utdanningssituasjon, som nettopp handler om det han er mest interessert i, reindrift og samfunnsutvikling. Takket være et fleksibelt studietilbud kan han kombinere studiene med jobben som reineier og reingjeter i siidaen. En siida er en fellesdrift for flere reineiere, og Anders driver i lag med brødre og fettere. Han er veldig fornøyd med at den erfaringsbaserte kunnskapen hans kan kobles til vitenskapelig kunnskap ved Samisk høgskole.

Skoleslutt etter ni år Lille Anders fulgte foreldrene fra hjemmet i Mieronjávri på Finnmarksvidda til sommerbeitet ved kysten hvert år til han ble sju. Da begynte han på skolen i Kautokeino. Han måtte forlate foreldrene og installere seg på skoleinternatet. Her bodde han til forel37

15 utdanningshistorier

drene flyttet hjem med reinflokken i september. Dette var virkeligheten for mange barn den gangen. Det var også vanlig å dele inn barna i tre klasser, en klasse for fastboende barn, en for reindriftssamebarn og en for norsktalende barn. Typisk nok for guttene i reindriftsklassen så avsluttet Anders skolegangen etter ungdomsskolen. Ni år obligatorisk skole fikk være bra. Nå var det reindrifta som var livet. Han lærte reindrift av faren, slik faren hadde lært det av sin far. Han hadde for lengst fått sitt eget reinmerke. Da han var 18, ble han registrert med enkeltmannsforetak i Brønnøysund og fikk eget regnskap.

Utskrevet sersjant – USK Selv om det ikke var snakk om noen videregående skole i første omgang, ble det likevel mer skolegang for Anders. Han ble sendt til Steinkjer på militærtjeneste og forsøkte seg her på opptak til USK, utskrevet sersjantkurs. De ble satt på harde prøver både fysisk og psykisk, husker han, med både «helvetesuke» og litt av hvert. Anders hadde ingen problemer med å følge opp, han var godt trent, han hadde sprunget i terreng hele livet og var ikke den som klaget over tung sekk eller kalde føtter. Men da de ropte opp navnene på dem som var kommet inn på kurset, stod han ikke på lista. Begrunnelsen var rett og slett at han ikke snakket norsk, en forklaring han nektet å godta. Han snakket norsk, med Kautokeino-aksent. Han klaget på det han mente var diskriminering på etnisk grunnlag og fikk medhold. Kurset var nyttig, med fag som ledelse og planlegging, noe han har hatt god bruk for senere.

Fagbrev i duodji Også gamle næringer som reindrift er i endring. Det gamle spiller sammen med det nye. Moderne teknologi, som snøscootere, mobiltelefoner og GPS, er for lengst tatt i bruk i reindrifta. - Jeg husker mamma fortalte om hvordan mange ting var annerledes før. De melket simlene, og det var litt av en jobb. Men i 1967 var det slutt med reinmelka, for da ble det melk å få kjøpt i butikken. Det samme gjaldt kopper og kar. Når en kunne kjøpe det i butikken, sparte en seg gjerne for arbeidet med å lage det. Anders hadde alltid vært glad i å spikke og lage saker og ting, blant annet ble han dyktig på å lage kniver og guksier. En guksi er en kopp tilpasset til utendørs bruk, og den ble laget av rikuler på bjørk. Han så også verdien i å bevare gamle teknikker og tradisjoner og etablerte eget verksted. Da han fikk anledning til å utdanne seg i duodji (samisk håndverk) etter den såkalte paragraf 20-ordningen, slo han til på det. Det var dokumentasjon av praksis og teoretisk utdanning ved videregående skole i Kautokeino. I en alder av godt over tretti år fikk han fagbrevet i duodji. Han drev produksjon for salg i verkstedet, hvor han også hadde lærlinger i duodji. En periode var han lærer i produksjon basert på materialene tre, horn og bein. Men han ville ikke gi slipp på reindrifta, og verkstedet ble nedlagt.

Reineieren, politikeren og nettstudenten

Kapittel 4

Samisk høgskole Undervisning i duodji hadde vakt interessen for læremidler og undervisning. Dermed tok han like godt et kurs i læremiddelpedagogikk ved Samisk høgskole i 2000. Kurset var lagt opp med samlinger, en uke hver måned. Han husker at det kunne være vrient å kombinere arbeidet i reindrifta med samlingene, men Høgskolen tilpasser seg så langt det er mulig til reindriftsnæringa og legger eksamen til mindre travle perioder. Det lot seg gjennomføre, selv om fleksibiliteten ikke var så god som Anders kunne ønske.

- Læreren er vår viktigste støttespiller, som tilrettelegger og veileder. Da det kom brev med tilbud om et nytt og nettbasert studium i reindrift og med særdeles interessante tema, tenkte Anders at dette var en spesiell mulighet. Oversikten over fagene så fristende ut: Den første modulen var historie med «samisk reindrift gjennom tidene». Den andre gjaldt beite og økologi, noe av det aller viktigste for en reineier. Så var tredje modulen konsentrert om organisasjon og politikk, og den fjerde om «fornyelse og entreprenørskap». Hele studiet var basert på bruk av dagens teknologi som datamaskin med webkamera, mobiltelefon og GPS, stort sett kjente verktøy for den som driver med rein, og resten kunne en lære seg. - Dette ser bra ut. Her kan jeg tilpasse studiene til jobben i siidaen. Her kan jeg studere når jeg har anledning til det, enten det er hjemme eller i vinterhytta på fjellet, tenkte Anders. - Fleksibelt på alle måter. Jeg melder meg på. Som tenkt, så gjort. Anders og to av brødrene hans var blant de 52 som søkte på studiet. Brødrene hadde både nytte og glede av å jobbe sammen i oppgaven om historien og utviklingen i næringen. De begynte å grave i egen slektshistorie og fant fram til at de faktisk driver på samme område som oldefaren deres gjorde for hundre år siden, bare med den forskjell at oldefaren hadde et større område å boltre seg på. De laget kart over beiteområdet slik det var på oldefarens tid, og slik det er i dag, og dermed fikk de fram viktige utviklingstrekk.

Norges største reindriftskommune Reindriftsstudiet har eksamen i hver modul. Når eksamensoppgaven er levert, er det muntlig eksamen for å forklare og forsvare det en har skrevet i oppgaven. I den andre modulen skrev han om klimaendringer og reindrift, et aktuelt tema som er viet mye oppmerksomhet blant annet i Arktisk Råd og i reindriftsorganisasjonene. Anders har også gått inn og sett på kommunens gjøren og laden i møte med reindrifta i en av oppgavene sine. - Det har vært interessant å undersøke hvordan Norges største reindriftskommune har 39

15 utdanningshistorier

forholdt seg til reindriftsnæringa, sier Anders, som i dag selv er med og bestemmer hvordan Kautokeino kommune skal håndtere saker som gjelder reindrifta. Han har i flere år vært aktiv lokalpolitiker med plass i kommunestyre og formannskap for Flyttsamelista. To ganger har han også stilt opp som ordførerkandidat. Siste gang manglet partiet hans bare tolv stemmer på å bli like stort som det partiet som fikk ordføreren.

En gullgruve Anders har mye godt å si om reindriftsstudiet. Ikke minst berømmer han de mange forelesningene. - Det er utrolig mye bra og interessant fagstoff som presenteres i forelesningene på nettet, påpeker Anders, som til tider går tilbake og repeterer. De ligger tilgjengelige på læringsplattformen PedIT, som Samisk høgskole bruker, og som er utviklet av Norsk Nettskole. Databanken begynner å bli rikholdig, om lag 150 forelesninger over et bredt fagspekter er tilgjengelig for studentene. Det er trukket inn fagfolk på mange felt, jurister, historikere, biologer, økologer, meteorologer. Det er blitt en liten gullgruve med aktuelt fagstoff. Anders berømmer også Høgskolen og lærer Mathis Bongo for innsatsen og fleksibiliteten. Han er glad for at de tar i bruk teknologi for å skape den nødvendige fleksibiliteten for voksne studenter, med et yrke som ofte krever at de oppholder seg langt borte fra skolen.

- Jeg kan studere når jeg har anledning – hjemme eller i vinterhytta på fjellet. Studier og eksamen på fjellet Selv når de er på jobb på fjellet, har de skolen med seg, på PC-en og mobiltelefonen. En SMS eller en telefonsamtale og de får avklart spørsmål de sitter med. Det kan riktig nok være dekningsproblemer enkelte steder, og da må en gå opp på nærmeste topp for å få kontakt. Til og med eksamen er fleksibel. Dersom en av studentene har vinterbeite langt innpå fjellet og har sin vaktperiode der når det er dags for eksamen, kan muntlig eksamen bli tatt over nettet. Lærer Mathis sitter på Høgskolen i Kautokeino og ordner det hele, kobler til sensor, som kan være i Tromsø eller Umeå, og så kan eksamen starte. - Læreren er vår viktigste støttespiller, som tilrettelegger og veileder, mener Anders, som nå er kommet langt ut i studiet. Den fjerde modulen om entreprenørskap er åpnet, og det er tid for å se på utviklingsmuligheter, det kan være entreprenørskap i kjøttforedling, duodji eller turisme.

Reineieren, politikeren og nettstudenten

Kapittel 4

Anerkjennelse for erfaringsbasert kunnskap - Det er en god kombinasjon å lære nytt og samtidig få formalisert den kompetansen vi besitter. Det kjennes godt å få anerkjennelse for den erfaringsbaserte kunnskapen vi har, legger Anders til. Han er opptatt av at den erfaringsbaserte kunnskapen blir registrert og formulert og tatt vare på. Han nevner moren, som har arbeidet et helt liv i reindrifta, med produksjon av klær, sko, mat. - Hun er en samisk kulturbærer og en viktig kilde til erfaringsbasert kunnskap på feltet, uten at arbeidet hennes egentlig er blitt verdsatt. Hun er i dag minstepensjonist.

Det sitter i ryggmargen Foruten å lage redskap, klær, sko og mat, hva mer består den overførte, erfaringsbaserte kunnskapen i? - Jo, sier Anders, det er blant annet livsviktig å forstå landskapet, snøen, beitemulighetene, hva slags farge håret på reinen har, og hva det betyr. En må kunne orientere seg i landskapet, forklare hvor en er, hvordan været er. Himmelretningene er grunnleggende i all kunnskap for reingjeteren, og selvsagt vær og vindretning. Det nytter ikke å beskrive med ord som «bortafor» og «hittafor». Nei, en må beskrive nøye, med øst og nord, og hvor en befinner seg i forhold til hvilke fjell, daler, elver og vann. I dag er ellers GPS et viktig hjelpemiddel, på samme måte som snøscooteren, mobiltelefonen og datamaskinen. - Men om en skulle være uten GPS, og det er tett tåke, hvordan finner du fram? - Man vet alltid hvor øst og vest er, avslutter Anders. Det sitter i ryggmargen.

5 Tok videreg책ende p책 nett

15 utdanningshistorier

Lillian Sundby Født 1990 Utdanning: Virik skole, Sandefjord Skagerak International School Ranvik ungdomsskole, Sandefjord Sommerlyst skole, Tromsø Sandefjord videregående skole NKI nettstudier Idéfagskolen, Tønsberg, 2011-2012 Barn: 1 barn (2008)8)

Tok videregående på nett

Kapittel 5

Lillian Sundby fikk det tøft på videregående skole, men løste saken ved å ta fag for fag på nett. Her er hun i parken i Tønsberg sammen med sønnen Teo.

Når jeg får jeg får gjøre skolearbeidet på min måte, går det veldig bra En gravid elev som måtte løpe ut av timene for å kaste opp var ingen ønskeelev ved Sandefjord videregående skole. Skolen hadde ingen ordning for å ivareta Lillian Sundbys spesielle situasjon. Hun måtte takle en vanskelig graviditet samtidig som hun måtte slåss med skolen for å få gjennomført skoleåret. Hun tilbød seg å ta store porsjoner hjemmelekser i stedet for å sitte syk og dårlig i klasserommet, men frammøte var skolens ufravikelige krav. Med for mye fravær kunne hun ikke regne med å få noe bedre enn 1 i standpunktkarakterer, var tilbakemeldingen.

Sjenert seksåring En sjenert seksåring begynte på Virik skole i Sandefjord i 1996. Kanskje var hun altfor stille og beskjeden, og kanskje var det for store klasser. Hun trivdes ikke så godt, og foreldrene valgte å la henne begynne på den private skolen, Skagerak International School fra fjerde klasse. Det ble en brå overgang. Alt foregikk på engelsk. Lærerne

15 utdanningshistorier

skjønte ikke norsk, og Lillian måtte ha en klassevenninne til å oversette for seg den første tiden. Men hun lærte fort og fant seg til rette. Hun berømmer lærerne, de var flinke. På spørsmål om hva hun legger i ”flinke lærere”, bygger hun på egen erfaring og refleksjon: - En flink lærer er en som bryr seg om hver enkelt elv, som ikke skjærer alle over en kam, men som behandler individuelt. Og som oppmuntrer og belønner god innsats. Lillian husker godt hvor sjenert hun var for å lese høyt i klassen. Første gang hun greide å lese et langt stykke, ble det applaudert. Som belønning fikk hun lese samme stykke for rektor, som selvsagt også skrøt av innsatsen hennes.

Ungdomsskole i Sandefjord og Tromsø Fra Skagerak International School gikk Lillian over til Ranvik ungdomsskole. Her kom hun igjen inn i en stor klasse, og det fungerte ikke så godt. I niende klasse fikk hun gå på Lille-Ranvik, et alternativt opplæringstilbud for noen få elever. Det ble lagt vekt på praktisk opplæring, og i fritimene fikk de lage forskjellige saker, noe Lillian trivdes godt med. Men fra tiende klasse mistet hun dette tilbudet og var tilbake i ordinær klasse. Besteforeldrene i Tromsø foreslo da at hun kunne flytte til dem. Hun dro til Tromsø og gikk siste halvåret på Sommerlyst skole. Tida i Tromsø var trivelig, men etter et halvår gikk veien sørover og hjem til Sandefjord igjen.

- Når jeg får gjøre skolearbeid på min måte, går det veldig bra. Å sitte hjemme om kvelden med et fleksibelt opplegg der jeg selv bestemmer farten, fungerer helt suverent.

Gravid Høsten 2006 begynte Lillian på helse- og sosialfag på Sandefjord videregående skole. Av forskjellige grunner valgte hun å starte på nytt neste høst på håndverk og design, og det var fag som passet henne bedre. I mars oppdaget hun at hun var gravid, og det var ennå tre måneder igjen av skoleåret. Uheldigvis var graviditeten hennes av det vanskelige slaget. Hun var kvalm og dårlig mesteparten av tiden. Ofte måtte hun løpe på toalettet for å kaste opp midt i timen. Lærerne bad henne si fra når hun var dårlig, ikke alle syntes om at hun løp fra timen. Men kvalmen kunne komme plutselig, hun kunne ikke vite om morgenene hvordan dagen ville bli. Det ble heller ikke godtatt at hun sa fra om plagene sine mer generelt. Lillian slet med kravene fra skolen på den ene siden og kroppens kraftige reaksjoner på graviditeten på den andre siden. Hun

Tok videregående på nett

Kapittel 5

søkte etter løsninger. Om hun bare kunne få sitte hjemme og jobbe med skolearbeidet når hun orket, ville det vært bedre. Men skolen hadde ingen ordning for det. De hadde ingen tilrettelegging for gravide elever i det hele tatt. Litt senere kom det i stand svangerskapskurs for gravide elever, noe Lillian også fikk benytte seg av, selv om hun da var sluttet på skolen.

Skolegang uten å sitte på skolebenken? I dag kan Lillian sitte avslappet og fortelle om de tøffe dagene, om hvordan hun med nød og neppe fikk fullført Vg1, design og håndverk. Det stod klart for henne at enten kom hun til å falle ut av skole og utdanning, eller så måtte hun finne andre måter å gjennomføre skolen på. Noen hadde nevnt i forbifarten at det gikk an å studere på nett. Nettskole? Dette måtte sjekkes. Lillian satte seg til med datamaskinen og søkte etter videregående opplæring. Raskt kom hun inn på nettsidene til NKI Nettstudier. Her fant hun akkurat det hun var på jakt etter. Hun undersøkte med Lånekassen og skjønte at det var mulighet for lån og stipend, og da nølte hun ikke med å bestille kurs for det første faget på Vg2. Nettstudier viste seg å være det tilbudet som passet som hånd i hanske for Lillian. Som hun selv sier det: - Når jeg får gjøre skolearbeid på min måte, går det veldig bra. Å sitte hjemme om kvelden med et fleksibelt opplegg der jeg selv bestemmer farten, fungerer helt suverent.

Skolearbeid også på sykehuset Det var ingen forsiktige mål Lillian satte seg. Hun skulle og ville fortsette med videregående skole selv om hun var syk store deler av svangerskapet. Diagnosen var «hypermesis», en plage som gjør at en nesten ikke tåler mat og er mye kvalm. Hun hadde flere sykehusopphold. Men bøkene fulgte med i sykesenga, og hun leste det hun orket fra sommeren og fram til barnet ble født i november. I november 2008 kom lille Teo til verden, selvsagt helt uvitende om de viderverdigheter han hadde stelt til for sin mor. I den første barseltida ble det ikke plass til skolearbeid. Babyen tok all tid og oppmerksomhet. Men etter hvert fant Teo sin døgnrytme hvor han sovnet til regelmessig tid om kvelden og sov natten gjennom. Lillian kunne hente fram bøkene igjen, koble seg på læringsplattformen på nettet og gå i gang. Nesten hver eneste kveld satte hun seg ned med læringsressurser og oppgaver. Hun jobbet seg gjennom fag for fag og meldte seg opp til eksamen som privatist våren 2009, 2010 og 2011. Det siste året hadde hun ni eksamener i løpet av tre uker, men hun plukket dem ned en for en.

En og ikk sit Me op ne ek

15 utdanningshistorier

Tett oppfølging fra nettlærerne Det var aldri noe problem å finne ut av de nettbaserte undervisningsoppleggene. De var strukturert og tilrettelagt på en grei måte. Siden Lillian gikk opp til eksamen som privatist, kunne hun velge hvilke og hvor mange av innsendingsoppgavene hun ville svare på. Samtidig var det nettopp gjennom oppgavene hun lærte mest og fikk testet om hun hadde forstått. Gjennom oppgavene fikk hun også kommentarer og oppfølging fra nettlærerne. - Lærerne gav god støtte med nyttige og raske kommentarer. En gang fikk jeg svar samme kveld, selv om læreren var i Frankrike akkurat da. Jeg likte å få raske svar, for jeg ville gjerne gå videre til neste kapittel og neste oppgave så snart jeg hadde fått lærerens kommentarer.

Bestemme selv Lillian satte stor pris på at hun kunne bestemme selv når hun skulle levere oppgaver. Hun skjønte etter hvert at hun ikke måtte levere alle oppgavene, dersom tid eller krefter ikke strakk til. - Når jeg kom til noe jeg visste at jeg kunne godt, var det mulig å hoppe over, siden det var eksamen som gjaldt. På denne måten fikk jeg fullført videregående skole med påbygning til generell studiekompetanse innen rimelig tid.

Fra pedagogikk til film Etter hvert fikk sønnen plass i en barnehage hvor Lillian også hadde jobb i en periode. Hun har alltid likt å stelle med barn og har sett for seg en framtid som førskolelærer. Den største hobbyen i oppveksten var likevel hester. Hun var en tøff hestejente som lærte seg å ri inn unghester som skulle på travbanen. Å bli kastet av hesteryggen er hun godt kjent med. Det er bare å sette seg oppå igjen, sier hun. Hensynet til sønnen har gjort at hobbyen nå er lagt på hylla. Førskolelærerdrømmen er også lagt på hylla. Hun har gjort et nytt valg og har begynt på Idéfagskolen i Tønsberg, som gir utdanning i fag som webdesign, filmproduksjon, animasjon og foto. Lillian trives, her er det massevis å lære. Hun kan tenke seg å bli filmprodusent.

Dokumentar om Kenyahjelpen Hun har allerede funnet tema for et dokumentarfilmprosjekt. Kenyahjelpen i Tønsberg er et hjelpeprosjekt hvor hundre prosent av pengene går til fadderbarna. - Dette er et fantastisk tiltak som jeg veldig gjerne vil lage film om. Jeg er opptatt av hvordan folk har det i u-land, og støtter to fadderbarn i Kenyahjelpen.

Tok videreg책ende p책 nett

Kapittel 5

Eneansvar for en vilter tre책ring er ingen hindring for Lillian. Hun organiserer hverdagen og rekker b책de skole og omsorg. Fritid blir det heller lite av.

6 Nettstudent i rehabilitering

15 utdanningshistorier

Bjarte Norevik Halsøy Født 1971 Utdanning: Foldnes skole Fjell ungdomsskole Lærlingkontrakt, maler Kvalifiseringsprogram ved Borås sykehjem Älvsborgs Södra Vårdskola NKS Nettstudier Jobb: Hjelpepleier ved Døli pleie- og omsorgssenter Barn: To barn (1991 og 1994)

Nettstudent i rehabilitering

Kapittel 6

Bjarte foran NKS Nettstudier og Campus Kristiania i Oslo.

- Studier parallelt med jobb er helt suverent – Det er uhorvelig viktig med kompetanse i denne jobben. Vi må vite hvordan vi skal forholde oss i vanskelige situasjoner, og vi må vite hva som står i lover og forskrifter, sier Bjarte Norevik Halsøy. Han er ansatt som hjelpepleier ved rehabiliteringsavdelingen på Døli pleie- og omsorgssenter i Nittedal. Her jobber han tidligvakter og seinvakter, helg og helligdager. Han trives i jobben og ser store utfordringer i helsesektoren. Det er mennesker i ulike situasjoner, med ulike skader og sykdommer en skal forsøke å hjelpe. Det krever full innsats. For å øke egne kunnskaper på feltet begynte han på Fagskoleutdanning i rehabilitering ved NKS Nettstudier. - Utdanningen er svært relevant for jobben, den avspeiler hverdagen og tar opp konkrete forhold som vi opplever i det daglige, sier Bjarte. - Å jobbe og studere parallelt er helt suverent. Jeg kan relatere kunnskapen til opplevde situasjoner. Han ser konkrete problemstillinger i jobben som han kan ta med inn i studiene, og på den annen side kan studiet gi han lærdom som kommer til nytte neste dag.

15 utdanningshistorier

Til Sverige for å få jobb Bjarte er en mann i sin beste alder og en lykkelig nettstudent. Som ung var han ikke spesielt glad i skolen og valgte å gå ut i malerlære etter ungdomsskolen. Men lavkonjunkturen rammet byggebransjen, og han ble permittert sammen med de andre i malerfirmaet. Dermed ble det omstokking i planene, eller snarere en tilfeldig sjanse som dukket opp. Han fikk tilbud om jobb i Sverige, og dette var i en periode da nordmenn reiste til Sverige for å få seg jobb. Sammen med en kamerat dro han til Borås og begynte å jobbe på Hulta Sjukhem. De fikk bolig og hadde det bra. Mens kameraten dro hjem etter noen måneder, ble Bjarte værende. Han trivdes, fikk kjærest og jobbet på sykehjemmet. Etter noe tid fikk han tilbud om å ta utdanning, først et kvalifiseringsprogram som grunnlag for å komme inn på hjelpepleierutdanning. Bjarte satset på det. Kvalifiseringen var krevende med undervisning enten før eller etter jobb. Men da han begynte på selve hjelpepleierutdanningen på Älvsborgs Södra Vårdskola, skjedde det noe: - Jeg fikk nytt syn på å gå på skole. Jeg stortrivdes, var ikke borte en eneste dag og fikk fantastiske karakterer.

Undersköterska Bjarte fullførte utdanningen med glans og fikk den svenske tittelen undersköterska, som tilsvarer norsk hjelpepleier. Sykehjemmet i Borås fikk glede av Bjartes nye kvalifikasjoner i flere år, inntil han en dag fikk jobbtilbud i en helt annen bransje. Han forlot helsesektoren og begynte som selger i et firma som leverte firmagaver og firmaeffekter. Dette ble starten på en ny karriere og forretningsdrift som varte i ti år. Men en dag begynte han å spørre seg selv om det var interessant å farte land og strand rundt med firmaeffekter. Han opplevde at det egentlig var uviktig og begynte å tenke på jobb i helsesektoren igjen. Han fikk vakter på ulike institusjoner i Nittedal kommune og kjente at dette var meningsfullt. På kort tid var han fullt engasjert på rehaben på Døli.

Utdanning i rehabilitering Det viste seg at flere ansatte ved Døli pleie- og omsorgssenter hadde tatt fagskoleutdanning i rehabilitering ved NKS Nettstudier, og Bjarte var ikke sen med å melde sin interesse for en slik utdanning. - Vi har både unge og eldre på avdelingen. Noen skal ha trening av forskjellig slag, noen skal ha tid til å komme seg etter sykdom, mens andre skal kanskje lære seg å gå igjen. Vi må til tider passe på å jobbe «med hendene på ryggen», det vil si at vi skal la pasientene få tid til å hjelpe seg selv, uten at vi griper inn og gjør det for dem. Det er meningsfylt, og det er krevende, derfor trenger vi utdanning og kompetanse. Bjarte nevner også behovet for å kjenne til lover og forskrifter. Det kan for eksempel være

Nettstudent i rehabilitering

Kapittel 6

spørsmål om når en har anledning til å benytte tvang dersom pasienten ikke skjønnet sitt eget beste. Da må en vite hva pasientrettighetsloven sier om det. - En kommer langt med sunn fornuft, men det er ikke nok. En trenger kontinuerlig oppdatering, og en må kjenne regelverket, sier Bjarte som satser friskt på utdanning.

En fantastisk bra veileder Fagskoleutdanningen i rehabilitering går over to år med i alt 12 oppgaver som skal sendes inn for kommentar og veiledning. I tillegg er det samlinger som i stor grad benyttes til drøfting av problemstillinger i oppgavene. - Det er frivillig å delta på samlingene, men jeg synes det er verdifullt. Vi er alle i arbeid og har mange ulike erfaringer som vi kan ta med oss inn i diskusjonene. Dessuten har vi en fantastisk bra veileder, Hanne Mette-Myklebust. Vi får rask hjelp enten vi ringer eller sender e-post. Jeg er enormt fornøyd med oppfølgingen.

Gratis utdanning, på fritiden Bjarte får på samme måte som mange andre utdanningen betalt av fylkeskommunen, som en spesiell ordning for å få utdannet helsepersonell. Arbeidsgiveren, som nyter godt av at Bjarte utdanner seg, ser positivt på tiltaket, men gir ikke fri til å studere eller dra på samlinger. Alt foregår på fritiden, noe som lar seg gjøre når arbeidstiden er til ulike tider av døgnet. Da gjelder det å få lagt vaktene sine slik at han har fri de dagene det er samling. Bjarte er fornøyd med ordningen og har også fått et kommunalt stipend til å dekke utgifter til bøker, utstyr og reiser. Utdanningen omfatter ti ukers praksis på en rehabiliteringsinstitusjon. Dette må studentene ordne selv, og det gir Bjarte litt hodebry. Det er ikke opplagt at han kan få praksis med lønn, men han håper i det lengste at det skal ordne seg.

– Det er uhorvelig viktig med kompetanse i denne jobben. Bruker nettet flittig Som nettstudent har Bjarte helt og fullt kontrollen over studiedagen sin. Han synes det er bra å kunne bestemme selv hvordan han vil legge opp studiene. Han liker å gå gjennom oppgaver og læringsressurser, for så å la det synke litt inn og modnes. Han diskuterer gjerne med kona og reflekterer over oppgavene når han er på jobb, før han så begynner å skrive på oppgavebesvarelsen. Han bruket nettet flittig. På læringsplattformen finner han oppgaver, beskjeder og nyttig informasjon, og i pensumbøkene finner han teori og fakta. Ofte søker han på nettet etter

15 utdanningshistorier

tilleggsinformasjon, definisjoner, lovtekster og forskrifter. Det er mye å lese, men Bjarte legger opp sitt eget løp og synes ikke han behøver å lese hvert eneste ord i bøkene. Det blir en form for problembasert læring, der han slår opp og finner det han trenger for å løse oppgaver og finne svar på problemstillinger. Etter to år skal han opp til eksamen, og da bør han ha full oversikt over alt de har gått gjennom.

- Må av og til ta meg selv i kragen - Ingen problemer med selvdisiplinen? - Av og til må jeg ta meg selv i kragen. Dersom det blir et opphold, kan det kreve litt å komme i gang igjen. Når jeg holder på, blir jeg oppslukt av det og må passe på å smi mens jernet er varmt. Noen ganger ønsker jeg at det var andre kolleger som tok samme utdanning, slik at vi kunne danne en gruppe og dytte litt på hverandre. Jeg maser på kolleger at de også burde begynne på utdanning. Noen er redd for at det blir for krevende, men det er hva en gjør det til.

Fordypning Utdanningen omfatter også et faglig fordypningsemne. Bjarte har tanker om hva han vil jobbe med, og har også en konkret case i jobbsammenheng som han ønsker å konsentrere seg om i fordypningsoppgaven. Det kan gi mye god læring, tror han. - Når rehabiliteringsstudiet er ferdig, blir det mer utdanning på deg? - Jeg har et stykke igjen og må konsentrere meg om det jeg holder på med. Men jeg leker med tanken på å fortsette. Det er stort behov for mer kompetanse i psykisk helsevern og psykiatri.

Framtidens utdanning Gutten som avsluttet skolegangen som attenåring, har i voksen alder fått øynene opp for hvor givende det er å være i et utdanningsløp som har med den daglige jobben å gjøre. - Jeg håper virkelig at det blir mer tilrettelagt for at vi i framtiden kan studere på denne måten, hvor vi har deltids nettstudier parallelt med jobb. Jeg ville ikke hatt anledning til å slutte i jobben for å studere på fulltid, men denne ordningen er helt suveren for meg, sier Bjarte Norevik Halsøy idet han smiler for fotografen og skynder seg videre til neste vakt.

- Av og til må jeg ta meg i kragen.

Nettstudent i rehabilitering

Kapittel 6

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningen består av en grunnmodul og flere fordypningsmoduler. Grunnmodulen tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet og samfunnsfaglige emner. Den faglige fordypningen omfatter disse emnene:

• Målgruppene for rehabilitering • Funksjonshemning og funksjonsnedsettelse • Deltakelse og likestilling • Rehabilitering som virksomhet • Aktør og tiltak • Rehabiliteringsprosessen og individuell plan • Brukerrollen og tjenesteyterrollen • Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

7-8 LĂŚrer og museumspedagog er nettstudenter i kunst og hĂĽndverk

15 utdanningshistorier

Liv Inger Espedal

Født 1964 Utdanning: Trones skole, Sandnes Giske ungdomsskole, Sandnes Sandnes gymnas Stavanger Husflid Telemark lærerhøgskole, Notodden Etablererskolen for kvinner i Rogaland Høgskolen i Telemark, mastergraden i formgiving, kunst og håndverk, nettstudier Jobb: Tidligere: tekstildesigner med eget verksted, lærer i ungdomsskolen, frilans strikkedesigner for Gjestal spinneri. Nå: museumspedagog ved Vitenfabrikken i Sandnes, som er en avdeling av Jærmuseet Barn: 5 barn (1990, 1991 og 3x1999) pluss 3 «bonusbarn»

Åse Karin Levinsen

Født 1957 Utdanning: Norheim skole, Karmøy Bø ungdomsskole, Karmøy Haugesund handelsgymnas Stavanger Husflid Universitetet i Bergen/Folkeuniversitetet, grunnfag psykologi Høgskolen i Telemark, Notodden, Høgskolen i Stavanger, grunnfag i kunsthistorie Universitetet i Stavanger, LærerIKT Høgskolen i Telemark, mastergraden i forming, kunst og håndverk, nettstudier Jobb: Lærer ved Vågen videregående skole i Sandnes Barn: To voksne sønner og to voksne «bonusbarn»

Lærer og museumspedagog er nettstudenter i kunst og håndverk

Kapittel 7-8

Liv Inger og Åse trives med å komme til Høgskolen i Telmark, Notodden, på samlinger.

- Å lære er å være i bevegelse! Vi møter to av nettstudentene i kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark. De ruller opp for oss et fargerikt teppe av utdanning og arbeids- og livserfaring. Lysende utdanningshistorier som forteller om en stadig tilbakevendende kunnskapssult og jakt på nye utfordringer. Med tverrfaglighet og pågangsmot og bak alt sammen et bankende hjerte for kunst og håndverk som motoren i det hele. Intervjuene foregår i Vitenfabrikken i Sandnes, et arkitektonisk landemerke hvor kunnskap, lokal industrihistorie, teknologi og realfag eltes sammen til appetittvekkende menyer for vitebegjærlige besøkende – og ikke minst for vitebegjærlige skolebarn. Her har Liv Inger jobben sin som museumspedagog. Noen kvartaler unna ligger nye Vågen videregående skole, en skole fylt av estetiske og kreative fag: musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon, studiespesialisering med formgivingsfag, design og håndverk, interiør og utstillingsdesign. Her underviser Åse i studieretningsfagene på Vg1 design og håndverk. Begge intervjupersonene våre har spennende jobber i kreative og utfordrende miljøer. Likevel følte de begge behov for påfyll, med flere utfordringer og ny kunnskap. De valgte å begynne på mastergrad i formgiving, kunst og håndverk. Muligheten til videreutdanning, midt i livet, midt i jobb og familie, fant de hos Høgskolen i Telemark

15 utdanningshistorier

med satsingen på nettstudier i fag som tradisjonelt har vært campusstudier, og som høgskolemiljøet på Notodden har jobbet med i tretti år, nemlig kunst og håndverk. - Jeg kjente at jeg ville videre, jeg ville bli inspirert, finne nye utfordringer. For meg er det viktig å lære hele livet, være i bevegelse. Så kan jeg godt tenke meg å bli en klok, gammel dame, sier Liv Inger med gnist i stemmen. - Ja, og jeg tenker at om jeg skulle bli virkelig gammel, må jeg ha noe i hodet, legger Åse spøkefullt til, og fortsetter: - Da jeg kom inn på masterstudiet, tenkte jeg «nå eller aldri». Det var på mange måter en gammel drøm jeg hadde hatt. Jeg tok lærerutdanningen min seint i livet og opplevde derfor overtallighetsproblematikken som fulgte formgivningslærere etter innføringen av Kunnskapsløftet. Derfor har jeg også en praktisk begrunnelse, jeg ønsker å spisse utdanningen for å ha bedre muligheter til fast jobb. Hun ble oppmerksom på nettstudieopplegget gjennom en e-post fra Høgskolen i Telemark. Skolen tipset tidligere elever om muligheten til mastergrad i kunst og håndverk selv om en ikke bor i Notodden. Åse ble opprømt, en mastergrad i kunst og håndverk var fristende. Hun meldte seg på – og møtte Liv Inger, som jobber noen kvartaler unna.

- Det faglige påfyllet er helt unikt, jeg opplever det som en luksus å følge noen av forelesningene, de er faglig sett enestående. Glitrende, synkrone forelesninger på nett Det aller beste ved studiet så langt er forelesningene, det er Liv Inger og Åse skjønt enige om. De har vært glitrende og stimulerende. Mens foreleseren står i et klasserom på Notodden med noen studenter til stede, sitter Liv Inger foran PC-en sin hjemme i Klepp, Åse på Randaberg og de andre nettstudentene spredd utover i landet. Via nettet deltar de i forelesningene med innspill og spørsmål. - Det er faktisk sosialt! Liv Inger dveler ved den gode læringsprosessen hun har opplevd i studiet. - Jeg blir engasjert av det synkrone, det er vesentlig å kunne være delaktig. Forelesningene har vært usedvanlig gode og inspirerende. Foreleserne har ulik personlig stil, men det tilpasses – og fungerer. En av foreleserne foretrekker å bruke tavle og kritt når han underviser. Dette blir erstattet med et elektronisk tegnebrett som gjør at undervisningsstilen hans opprettholdes, til glede for studentene, både dem som er fysisk til stede og oss som følger han over nettet. - Det synkrone er veldig bra, og forelesninger har faglig tyngde, legger Åse til.

Lærer og museumspedagog er nettstudenter i kunst og håndverk

Kapittel 7-8

Er de forhindret fra å delta på forelesning og må spille av forelesningen etterpå, synes de at noe av dynamikken går tapt. Men de har likevel tilgang til forelesningen og mister ikke faginnholdet.

Hvordan lykkes med et nettstudieopplegg? «For å få til et godt nettstudieopplegg må du ha en Hjørdis Hjukse», sies det på Notodden. Dette utsagnet siteres med humor, men det ligger en sannhet i det. Koordinator for nettstudiene ved fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning er Hjørdis Hjukse, og hun beskrives som et sant unikum når det gjelder opplegg, teknisk tilrettelegging og ikke minst en alltid vennlig og datadyktig «helpdesk». Terskelen for å spørre om hjelp er lav, og ingen har behøvd å være redd for å dumme seg ut fordi en ikke skjønte hvilke taster som skulle trykkes på i hvilken rekkefølge. Takket være solid planlegging og tilrettelegging av tekniske løsninger fungerer det godt. Men det er selvsagt viktig at studentene følger opp med å ha god nok internettlinje, slik at oppløsningen blir god. Å være voksen student i fullt arbeid er en ganske annerledes situasjon enn å være ung student uten tilknytning til arbeidslivet. - Vi er nok krevende og kritiske studenter, påpeker Åse. – Vi kan ha sterke meninger, forankret i erfaringene våre i arbeidslivet. På mange måter er vi en spesiell type studenter, fordi vi har solid kunnskap og erfaring om både undervisning og veiledning, og mange av oss underviser. Og på den måten blir vi nok også mer krevende, tror jeg.

Samlinger på Notodden To ganger i semesteret setter de seg på toget fra Sandnes til Notodden og blir borte fra jobb og familie i tre dager. Når veien gjennom Suleskar er åpen, kjører de bil over fjellet. Samlingene benyttes ikke til forelesninger – de fungerer så godt på nett at det er ingen grunn til å legge dem til samlingene. Dagene på samling går med til veiledning, opplæring i bruk av nett- og dataverktøy, prosjektarbeid og ulike aktiviteter. De har også hatt utstilling av egne kunstverk som de har laget i forbindelse med oppgaver i studiet. Liv Inger stilte ut en installasjon om røtter og familiebånd. Med en far som jobbet hele livet i teglverksindustrien i Sandnes, var det naturlig å begynne med mursteiner, og med en sønn som hopper i fallskjerm, ble fallskjermliner et egnet materiale for å hekle sammen generasjonstrådene i installasjonen. Åse trakk biologien inn i kunsten med levende planter, noe som bød på visse utfordringer når det hele skulle fraktes fra Randaberg til utstilling på Notodden.

15 utdanningshistorier

Lokal kollokviegruppe – på nett Åse og Liv Inger er to av fire studenter fra Rogaland på årets studentkull i kunst og håndverk. De har dannet en lokal kollokviegruppe, som møtes, mest på nett, men også fysisk en gang imellom. Når de nå begynner på masteroppgaven, blir det individuelt arbeid og fordypning, og de tror de vil savne både forelesninger og den tette kontakten med de andre. De vil også savne biblioteket på høgskolen og fagmiljøet der. Men masteroppgave skal det bli! De har allerede levert prosjektbeskrivelse og er spente på responsen.

Skulpturelle klær inspirert av Pytagoras Mens Åse vil satse videre på det biologiske materialet som tema for masteroppgaven, har Liv Inger vendt seg til matematikken. Hvordan lage skulpturelle klær inspirert av Pytagoras, har hun satt opp som hovedproblemstilling. Den pytagoreiske læresetningen sier at kvadratet på hypotenusen i en rettvinklet trekant er lik summen av kvadratene på de to katetene. Med materialer anno 2012 og en matematisk læresetning fra 500-tallet f.Kr. har hun gitt seg selv en original og spenstig oppgave!

Læring er luksus Hva er så det beste med i voksen alder å studere fag som har opptatt en hele livet? - Det faglige påfyllet er helt unikt, jeg opplever det som en luksus å følge noen av forelesningene, de er faglig sett enestående, sier Åse. - Det beste er kanskje det faglige fellesskapet, å kunne diskutere fag, bli utfordret og kjenne at en kommer videre, føyer Liv Inger til. De to studentene er helt enige om en ting: De søkte en kraftig utfordring ved å ta fatt på masterstudiet i kunst og håndverk, og de blir utfordret hele tida. Masteroppgaven blir den aller største utfordringen. Men de gleder seg til å komme skikkelig i gang.

Elever har godt av at læreren tar utdanning - Hvordan oppleves det å gyve løs på en masterutdanning i godt voksen alder? Liv Inger: - Det er utrolig meningsfylt, jeg føler meg mer mottakelig for utdanning nå enn da jeg var 20, og jeg har massevis av referansepunkter fra yrkeslivet. Det legges vekt på at akademiske studier er en dannelsesprosess, og for oss som voksne studenter blir det en dannelsesprosess med et annet bakteppe enn vi hadde som unge. Jeg tror også at det er bra for barn å se at foreldrene tar utdanning. Kanskje må de hjelpe til litt mer hjemme fordi mor studerer – det tror jeg er sunt. De opplever at mor utvikler seg gjennom studier.

Lærer og museumspedagog er nettstudenter i kunst og håndverk

Kapittel 7-8

Åse tror det er slik samfunnet har blitt, at vi må videreutdanne oss hele tida. - Det er en glede å tilegne seg ny kunnskap, også for kunnskapens egen skyld. Jeg mener at elevene har godt av at læreren tar utdanning. På den måten fornyer vi oss som lærere, og det kommer elevene til gode. Ikke bare fornyer vi oss faglig, men vi opplever også ”elevenes situasjon” direkte på kroppen. Vi fornyer oss både faglig og pedagogisk og blir forhåpentligvis bedre lærere.

Formidle samtidskunst til ungdom Samtidskunst kommer tydelig inn som en rød tråd i studiet, eller som det heter i beskrivelsen av studiet: «.. setter formgiving, kunst og håndverk inn i en prinsipiell, samfunnsmessig og kulturell sammenheng, der mål, innhold, arbeidsformer og vurdering drøftes.» Dette opptar både museumspedagogen og læreren Liv Inger og Åse i jobben på videregående skole. Begge har også skrevet oppgave om «hvordan formidle samtidskunst til ungdom»: - Det er et stort potensial i å jobbe tverrfaglig med samtidskunst, understreker de to kunststudentene. Store samfunnsspørsmål som for eksempel miljø og klima, genmanipulering, etiske dilemmaer og verdispørsmål behandles i samtidskunsten. Og Åse og Liv Ingers oppgave er å formidle og forsøke å skape interesse hos barn og ungdom. De slurver ikke med å kvalifisere seg til oppgaven.

Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk, nettbasert med samlinger, Høgskolen i Telemark Studiested: Notodden Nivå/grad: Master Studiets varighet: 3 år (tilsvarer 2 års fulltidsstudium, 120 studiepoeng) Fakultet: Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Generell del gjennomføres første, andre og tredje semester og består av tre moduler: Modul 1: Estetisk og skapende område (30 studiepoeng) Modul 2: Pedagogisk og didaktisk område (12 studiepoeng) Modul 3: Vitenskapsteoretisk og metodologisk område (18 studiepoeng) Masteroppgaven (60 studiepoeng) gjennomføres fjerde, femte og sjette semester. Den er et individuelt, selvstendig arbeid. Oppgaven karakteriseres av at forskningsprosessen foregår gjennom estetisk skapende og utøvende arbeid, kunstfaglig teori og pedagogikk/didaktikk, der den valgte problemstillingen styrer arbeidsprosessen. (Opplysningene er hentet fra www.hit.no.)

9 Indisk oljeingeniĂ¸r pĂĽ Fornebu

15 utdanningshistorier

Muralidhar Sharma Født 1976 Utdanning: Govt modern primary school Sri Sidhartha Residential High School Acharya Patashola Polytechnic BMS Engineering College Fagbokforlagets nettskole (nå CampusOnline) Jobb: Ingeniør i Aker Solutions Arbeidet i Norge i 5 år Kona er også arbeidsinnvandrer Barn: En sønn (2006)

Indisk oljeingeniør på Fornebu

Kapittel 9

Når utdanning er veien ut av fattigdom Vi sitter ved et kafébord i Sandvika. En arbeidsinnvandrer har sagt ja til å fortelle sin utdanningshistorie. Den begynte for 30 år siden da femårige Muralidhar Sharma møtte til første skoledag på Govt modern primary school i Bangalore i India. I dag har han konsulentoppdrag som ingeniør i oljeindustrien i Norge. For Muralidhar står det som skrevet i ildskrift: Utdanning er nøkkelen. Med utdanning kan du komme deg ut av fattigdommen. Han er selv et uomtvistelig bevis. Det har tidvis vært et blodslit, men han har nådd langt. Og karrieren er ikke bare hans egen, men det er hele familiens karriere.

Stort ansvar for yngstemann Muralidhar var yngst i en søskenflokk på fire og vokste opp i fattige forhold. Det stod klinkende klart for familien at utdanning var det som kunne hjelpe dem ut av fattigdommen Men utdanning kostet penger de ikke hadde. Av ulike grunner ble ansvaret for å hjelpe familien opp av fattigdommen etter hvert liggende på Muralidhars skuldre. Før han hadde fylt fem år, ble han sendt på skolen. Det var en offentlig skole 69

15 utdanningshistorier

i et fattig strøk. Den engelske, private skolen var regnet som en langt sikrere vei til suksess, men krav om skolepenger sperret for den muligheten. Indisk skolevirkelighet dreier seg mye om prestasjon. Karakterene regnes om i prosentpoeng, og jo høyere score, jo bedre klasse flyttes en opp i på neste trinn, og jo bedre er sjansene for å komme videre på den skolen en ønsker.

Drømmen om akvareller Lille Muralidhar var flittig og hadde gode evner. Skolearbeidet gikk unna, og han skåret høyt i alle fag, selv om han aller helst ville tegne og male. Han hadde gode stunder over vannfargene. Med varsomme penselstrøk skapte han fargerike akvareller. Han ville male bilder og kanskje bli kunstner. Men virkeligheten var en helt annen. Kunstnerlivet ville ikke gi han inntekt til å leve av, og han ville ikke bli i stand til å hjelpe familien. Han visste tidlig at han måtte velge fag som kunne gi arbeid og karriere. Realfag var en sikker satsing. Malerpenselen og drømmen om uttrykksfulle akvareller måtte pakkes bort. Slik var livet, og han så seg heller ikke tilbake. Målene var entydige, og de krevde full konsentrasjon. Etter sju år på barneskolen og med en score på 75 kunne Muralidhar gå videre på Sri Sidhartha Residential High School. Dette var en privat skole hvor det måtte betales skolepenger. Familien slet for å klare utgiftene, men det gikk på et vis. Han fikk fortsatt gode karakterer og hadde glade skoledager, selv om prestasjonspresset nok til tider kjentes tungt.

Kvotert ut Men etter tre år på high school ble veien mer kronglete. Til tross for gode resultater fikk ikke Muralidhar studieplass på noen av ingeniørskolene i hjembyen. Familien tilhører brahminene, den høyeste kasten i det gamle kastesystemet. Som et ledd i politikken for å fjerne kastesystemet har de som hører til lavere kaster bestemte opptakskvoter, mens brahminene må ha svært gode karakterer for å komme inn. Dermed fikk ikke Muralidhar skoleplass på de aktuelle skolene i rimelig nærhet. Han måtte ta til takke med opptak på Acharya Patashola Polytechnic, som lå halvannen til to timers reise hjemmefra. Det innebar slitsomme dager på overfylte busser, mye ventetid og flere busskifter, hver morgen og hver ettermiddag. Det var også en skuffelse at han ikke kom inn på de mest populære linjene, ”computer science” og kommunikasjonsteknologi. Men han aksepterte situasjonen. Lange reiser og tredjevalg på fagkombinasjon var kostnader som fulgte med, om han ville opp og fram. Muralidhar slet seg videre. Etter tre år stod han med vitnemålet i hånda. Han hadde ”Diploma in electrical engineering”. Nå var han blitt 18 år. Han visste at han trengte mer utdanning, men innså at college ikke var til å tenke på. Skolepengene var skyhøye.

Indisk oljeingeniør på Fornebu

Kapittel 9

Han måtte i stedet jobbe for å tjene penger og spare til studier. Noen form for lånekassefinansiering fantes ikke i Bangalore.

Banklån mot pant i gullsmykker Snart dukket det opp en mulighet for ingeniørutdanning. Det viste seg at BMS Engineering College i Bangalore hadde fireårig bachelorprogram, med heltidsstudium også på kveldstid. Jobb om dagen og studier om kvelden var absolutt en mulighet for Muralidhar. Han øynet håp om et nytt skritt på utdanningsstigen. Men det viste seg igjen å være en alvorlig hindring. Lønnen hans var på ingen måte stor nok til å dekke skolepengene på 30 000 rupier per år. Da tok moren affære. Hun leverte inn alle gullsmykkene sine som pant for et banklån. Dette er høyst uvanlig og uhørt i India. En kvinne gir ikke fra seg gullsmykkene, som hun vanligvis får til bryllupet. Men for Muralidhars mor var sønnens utdanning viktigere enn noe annet. Å måtte kle seg til fest uten smykker var for henne en liten pris å betale, satt opp mot yngstesønnens karrieremuligheter.

Blodslit Banklånet hjalp Muralidhar til å begynne på ingeniørstudiet på kveldstid. Han stod opp grytidlig, jobbet full arbeidsdag for så å gå til kveldsundervisning på college. Hjemmeoppgaver og lesing måtte skje om natta. Etter å ha gjennomført første året fikk han en interessant forespørsel fra Kværner, som hadde kontor i Bangalore. Kunne han ta et oppdrag i Norge? Muralidhar grep sjansen, og det ble et oppdrag på 20 måneder hos Kværner i Oslo. Lønna gikk til å betale tilbake banklånet og til en sparekonto for skolepenger for resten av studiet. Det var likevel ikke så enkelt å hoppe ut og inn av

BMS Engineering College. De gir ingen permisjoner. Muralidhar fikk valget mellom å starte på nytt eller å følge studieprogresjonen på eget kull. Han leste ved siden av jobben mens han jobbet i Norge, og tok dobbelt opp med fag og eksamener da han kom tilbake. Han skjønner i dag ikke hvordan han greide det. Blodslit er det eneste ordet som kan beskrive situasjonen. Fritid eller ferie eksisterte ikke disse fire årene, og søvn kunne det bli knapt med.

Oljeingeniør på Fornebu I 2002 var blodslitet som fulltidsstudent parallelt med fulltidsjobb over, og han hadde en attraktiv bachelorgrad. Via en jobb i Dehli gikk veien videre til jobber i de arabiske oljestatene, Qatar og Abu Dhabi, og så tilbake til Dehli. Han hadde giftet seg i 2004 og fått en sønn i 2006. Nå var han ikke bare foreldrenes reddende engel, men hadde også egen familie å forsørge. Han trengte en jobb med lønn i hardere valuta enn rupier og så seg om etter utenlandsoppdrag. En dag han satt ved PC-en, oppdaget han at et norsk firma søkte etter ingeniører. Han leste navnet Aker Solutions. Som ved et lykketreff

15 utdanningshistorier

hadde lederen hans fra Kværner-tida i Norge nå flyttet over til Aker Solutions. Han tok kontakt og fikk god respons. Dermed ble han første inder med kontrakt i Aker Solutions. Nå har han jobbet der i fem og et halvt år og ønsker å fortsette. Det har kommet flere indiske ingeniører, og han har bidratt til rekrutteringen ved å anbefale bedriften for tidligere skolekamerater og venner. Jobben hans dreier seg om kontroll av plattformer.

Klassereise Muralidhar har gjort en klassereise sosioøkonomisk, fra en tilværelse der det bare var råd til ett måltid om dagen, til et godt liv i dag, hvor han hjelper flere familiemedlemmer til utdanning. Har bor sammen med kona og sønnen på fem og et halvt år. Kona har tatt en master i økonomi etter at hun kom til Norge. Hun meldte seg til studier ved Mumbai University, som ikke hadde tilbud om nettstudier. Det ble derfor et tungt studium, som hun til tider holdt på å gi opp. Muralidhar støttet henne og mente at det fikk heller ta mange år, bare hun gjennomførte. Hun jobbet iherdig på egen hånd, reiste til Mumbai for å avlegge eksamener og fikk til sist sin universitetsgrad. Ikke lenge etter fikk hun jobb i Telenor. Nå er de begge opptatt av at sønnen skal få så god start på sin utdanning som mulig. For tida går han i engelsk Montessori-barnehage. Han leser allerede og er godt i gang med telling og tallforståelse. I barnehagen snakkes det engelsk, med venner snakker han norsk, og hjemme blir det som oftest foreldrenes morsmål, kannada. Foreldrene er bestemte på at sønnen ikke skal pådyttes bestemte yrkesvalg, han skal få velge selv.

- Utdanning gjør en i stand til å hjelpe både seg selv og familien. Omsorg for gamle foreldre Muralidhar har et klart ønske om å dra hjem til India om et par år. Han tror ikke det skal bli vanskelig å få jobb, siden han har en omfattende arbeidserfaring å skilte med. Det vil bli godt å dra hjem nå som foreldrene er gamle. Faren er 82 og moren 79, og helsa er ikke på topp. Muralidhar har lovet dem å komme hjem for å se til dem to ganger i året. De har fått et lettere liv nå som Muralidhar betaler husleien for dem, og døtrene hjelper til med mat og stell.

Lønna rekker langt Muralidhar jobber ikke for å kunne fråtse i luksus og høyt forbruk. Han har ikke bil og er nøktern i alt han foretar seg. I tillegg til å betale husleie for foreldrene har han tre nevøer i Bangalore som får skolepengene dekket av onkelen i Norge. Hvordan er det mulig å få lønnen til å strekke så langt? ”Jeg vet verdien av ei krone. Jeg har lært å 72

Indisk oljeingeniør på Fornebu

Kapittel 9

leve nøkternt”, er svaret. Det ser heller ikke ut til å være et offer, det er slik han har lært at det skal være, og det er slik han også ønsker at det skal være. Utdanning for den ene skal komme hele familien til gode.

Egne utdanningsvalg Muralidhar tok konsekvensen av den situasjonen han og familien var i, og så seg ikke tilbake. Han lurte aldri på om han valgte feil. Studere hardt, og deretter jobbe hardt, er mottoet hans. Tok han egne, selvstendige valg, eller var det foreldrene som dyttet han fra eksamen til eksamen? Muralidhar grubler ikke mye før han svarer: - Jeg skjønte tidlig at utdanning er veien ut av fattigdommen. Fram til tiende klasse var det kanskje mor og far som dyttet på meg. Men på et tidspunkt stod det helt klart for meg, jeg måtte utdanne meg for å komme videre og for å hjelpe familien. Jeg visste at utdanning gir jobb, og det øker hele familiens status. Jeg kunne ikke velge etter lyst og ønsker. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte velge en utdanning som var etterspurt, og som kunne gi meg en inntektsbringende jobb. Derfor falt valget på ingeniørfag, uten at jeg den gangen hadde spesiell interesse for ingeniørfag.

- Utdanning kan endre hele samfunnet.

Norsk på nett Siden Muralidhar er arbeidsinnvandrer, må han ha ”oppholdstillatelse med rett til å arbeide”, som det heter. For å få permanent oppholdstillatelse må du ha oppholdt deg i Norge sammenhengende i tre år med tillatelser som danner grunnlag for dette, og ha gjennomført norskopplæring, heter det på Utlendingdirektoratets nettsider (www.udi.

no). Videre står det: Permanent oppholdstillatelse gir deg rett til å oppholde deg og arbeide i Norge på ubestemt tid.

Etter at Muralidhar hadde fått fornyet arbeidskontraktene sine flere ganger og oppholdt 73

15 utdanningshistorier

seg i Norge lenger enn tre år, ønsket han å søke permanent oppholdstillatelse. Han meldte seg på et lokalt kveldskurs i norsk, sammen med kona. Men kveldskurs passet ikke med overtid på jobben, ufyselig vintervær eller reiser. Det gikk dårlig, han fikk ikke med seg uttale eller grammatikk, og det ble heller ikke nok timer. Han fikk seg en liten kalddusj da kona en dag kom hjem med permanent oppholdstillatelse for seg og sønnen. Noe drastisk måtte gjøres. Til alt hell hørte han om et alternativ, hvor han kunne studere på nettet. Det traff blink hos han. PC-en skaffet han lærer hjemme i stua. Han slapp å gå ut i tjue kuldegrader, og han kunne gå på kurs hver kveld og hver helg. Hva kunne passe bedre? Migranorsk var stikkordet som løste problemet for Muralidhar. Det er i dag nettskolen CampusOnline som tilbyr Migranorsk-kursene, og som har tilrettelagt dem for nettstudier. Muralidhar fikk en individuell studieplan og en kurspakke som passet som hånd i hanske for hans behov. På rekordtid gjennomførte han hele kurspakka. - Opplegget var helt fantastisk for meg. Jeg kunne sitte hjemme kvelder og helger med PC-en og trene på uttale, lesing og staving. Jeg tok opp taleprøver og sendte inn til læreren, og jeg hadde samtaler med Olav (læreren) over nett-telefon. Det var brukervennlig hele veien, et gjennomført godt opplegg! Med årene på skolebenken i India friskt i minnet ble dette en helt ny erfaring. Utdanning var fortsatt mye og hardt arbeid, men han bestemte tempoet selv. Det beste med nettstudier samler han i ett ord: fleksibilitet. Han synes det er suverent å kunne gå tilbake og repetere. Lytte på uttale og gjenta selv. Lærerrollen er han svært opptatt av, den er uhyre viktig i nettstudier, og selv hadde han en superlærer. Læreren gav tilbakemeldinger og gode råd hele veien og purret på meg om det var nødvendig. Videosnuttene i kurset er også glimrende og motiverer og stimulerer til læring, mener Muralidhar. Muralidhar kan ikke få fullrost norskkursene til CampusOnline. Han anbefaler dem til alle sine indiske venner.

Øverst på ønskelista Muralidhar har begynt å tenke på mer utdanning. En MBA Engineering ved et indisk universitet, helst som nettstudium, står øverst på ønskelista. Da kan han studere i eget tempo, noe som for Muralidhars vedkommende synes å bety god progresjon.

10 Karriere takket vĂŚre lĂŚringsrommet

15 utdanningshistorier

Chalathip By Født 1974 Utdanning: Verdalsøra barneskole Verdal videregående skole NTNU NKI Nettstudier og Læringsrommet Jobb: Personalkonsulent, Verdal Barn: 1 barn (1991)

Chalathip omtaler seg selv som ei urokråke da hun var barn. Men hun kunne også finne roen i lek med hunden.

Karriere takket være Læringsrommet

Kapittel 10

Chalathip By sammen med veileder i Læringsrommet ved Innherred Produkter, Elin Skjetnemark.

Datamaskin og nettstudier ble redningen Ei vilter urokråke, sier Chalathip By når hun beskriver seg selv som lita jente. Ikke noe skolelys heller, og dessuten fikk hun li for at hun hadde så «rart» navn og thailandsk mor. Mørkere hår og brunere øyne enn alle de andre i klassen, var ikke bare lett i Verdal på 1980-tallet. Men navnet har hun beholdt, det har sin spesielle betydning, blant annet har det å gjøre med at hun er født i tigerens år. Litt av en tiger har hun måttet være, i årelang kamp for å skaffe seg utdanning og for å bevise at hun kunne og skulle klare å gjennomføre utdanning og få seg jobb.

Uføretrygd ingen løsning Tre ganger avslo Chalathip tilbudet om uføretrygd. NAV satt med journaler og legeuttalelser etter at hun ble utsatt for en stygg trafikkulykke, og prognosen hennes var ikke oppløftende. Faren for å falle ut av arbeidslivet var stor, og uføretrygd syntes å være en riktig løsning. Nei takk, sa Chalathip, jeg skal ha utdanning først og så jobb. Det har vært en kronglete vei med mye slit, men hun har kommet mye, mye lenger enn noen våget å tro; hun har gjennomført utdanning med gode karakterer og fått fast jobb 79

15 utdanningshistorier

som personalkonsulent. Hun vil gjerne enda lenger, etter hvert. Senskader og smerter etter trafikkulykken takler hun, dag for dag.

Innherred Produkter Chalathips utdanningshistorie er lang, med mange nedturer, før oppturene begynte. Den kanskje aller viktigste brikken i utdanningsmosaikken hennes er attføringsbedriften Innherred Produkter i Levanger, eller IP, som den kalles på folkemunne. Hun har et før og etter i livet, og det er før og etter IP. Det var her saker og ting begynte å skje. Først fikk hun et stort aha, hun skjønte plutselig hvorfor mye hadde vært så vanskelig. En test hun tok ved IP, avslørte at hun etter all sannsynlighet har dysleksi, noe som ikke hadde blitt tatt opp tidligere. Hun hadde alltid trodd at hun ikke var så smart, fordi hun ikke klarte å skrive riktig, og fordi skolearbeid var så vanskelig. Men så viste det seg at bak masken av dysleksi skjulte det seg en intelligens og en vilje av det mer sjeldne slaget.

Datamaskin og nettstudier Datamaskinen ble et annet viktig vendepunkt for Chalathip. Å ta Datakortet gikk veldig greit, til tross for diagnosen hun fikk etter en stygg trafikkulykke, nemlig «svekket teoretisk innlæringsevne». Datamaskinen og nettstudier med struktur og nettpedagogisk tilrettelegging ble veien som førte til suksess for Chalathip.

Fra maskin og mek til småbarnsstell Chalathip forteller om seg selv: Ei vilter «guttejente» med lange, mørke krøller, som likte bedre å klatre i trær enn å sitte stille på skolepulten. Hun gikk heller ikke av veien for en slåsskamp. Drømmen var å bli maskinist på en stor båt i utenriksfart eller kanskje å jobbe på Aker. Etter ni år på Verdalsøra barneskole valgte hun «maskin og mek» på videregående, maskinistdrømmen var levende. Men utenriksfart ble det ikke noe av. I stedet for lærlingplass ble det barnestell. Hun fikk ei datter og sluttet skolen etter to år for å forsørge datteren. Det ble forskjellige jobber og ulike erfaringer fra arbeidslivet. - Jeg lærte mye, blant annet hadde jeg en fin jobb i uteavdelingen i kommunen, hvor en av oppgavene var å reise omkring og sette opp brøytestikker. Hun var samtidig opptatt av å komme videre med utdanningen og fortsatte på videregående skole med å ta generell studiekompetanse. Hun hadde kommet inn på bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og veien framover så lys ut, da det fatale skjedde. Hun kjørte av veien og rullet rundt med bilen.

Alvorlige hode- og nakkeskader Chalathip våknet på sykehuset med alvorlige skader og en skremmende diagnose. Hun måtte lære å gå på normalt vis igjen, og hun måtte lære å finne de riktige ordene. 80

Karriere takket være Læringsrommet

Kapittel 10

Korttidsminnet var elendig, og den teoretiske innlæringsevnen skadet. En mindre hjerneskade, stod det i journalen. Det var bare en ting å gjøre: begynne å trene seg opp. - Jeg var fast bestemt på å bli frisk og komme meg ut i arbeid igjen. Mange tvilte på om det var mulig, og det ble snakket om uføretrygd. Dette var ikke noe alternativ for meg, trygd ville jeg rett og slett ikke ha. Jeg fikk fysioterapi og trente meg sakte, men sikkert opp igjen. Og så begynte den lange kampen for å vise at jeg klarer det … Som den optimisten hun var, satset Chalathip nå på studier i Trondheim. Hun kom inn på psykologi og begynte å pendle til Trondheim for å følge forelesninger ved NTNU. Først gjennomførte hun de forberedende eksamenene i exphil og exfac (examen philosophicum og examen facultatum), men så begynte det å butte. Å sitte med smerter og forsøke å konsentrere seg om forelesninger i en stor forelesningssal ble for mye for henne. Etter ett år måtte hun gi opp. Det ble på nytt snakket om uføretrygd, og på nytt sa hun nei takk. Etter mye om og men kom hun til Innherred Produkter i Levanger. Hun gikk gjennom et avklaringskurs og fikk forskjellig slags jobbtrening. Plagene etter trafikkulykken var forstyrrende, og hun fungerte ikke særlig godt i de jobbene hun prøvde.

Lærte gjennom fingertuppene Så fikk hun tilbud om å ta Datakortet ved 3kanten IT, et lokalt kurssenter i Levanger. Chalathip satset, dette ville hun klare. Datamaskinen viste seg å være et verktøy som passer henne spesielt godt. Hun følte på en merkelig måte at hun lærte gjennom fingertuppene. Dessuten løste tekstbehandlingsprogrammet rettskrivingsproblemene hennes. Hun kunne skrive feilfritt – en helt ny opplevelse! Alle sju modulene i Datakortet ble gjennomført med glans. Etter denne oppturen ble hun anbefalt å ta utdanning på Innherred Produkter. Mens enkelte i støtteapparatet tvilte på om det ville føre noen vei, var Chalathip selv innstilt på mer skolegang. Oppturen med Datakortet beviste at hun kunne. At den såkalte «rådgivertesten» avslørte dysleksi, ble ironisk nok også en opptur. Det forklarte skolevanskelighetene hennes gjennom hele oppveksten. Kanskje var hun smartere enn hun noen gang har trodd? Erfaringen med Datakortet pekte i samme retning.

Felles studierom Chalathip fikk til sist innvilget støtte til å ta utdanning i Læringsnettverket på Innherred Produkter. Tilfeldighetene gjorde at hun valgte salg og service, med nettstudium fra NKI Nettstudier. Læringsnettverket ved Innherred Produkter er organisert som et felles studierom, hvor deltakerne sitter på hver sin plass, med hvert sitt opplæringsprogram 81

15 utdanningshistorier

eller studium på nettet. Nettstudiet er lagt opp på individuell basis, slik at deltakeren kan følge sitt eget tempo. Når det gjelder fag i videregående skole, går de opp til eksamen som privatister på nærmeste skole. Læringsnettverket på IP har dessuten en allesteds nærværende veileder, som hjelper til med alt fra tastetrøbbel på datamaskinen til tanker omkring neste eksamen. Veilederen legger også til rette for et godt sosialt miljø, med en daglig kaffestund i pausekroken og med enkelte aktiviteter utenfor læringsrommet.

Trodde ikke på de gode karakterene Chalathip fant seg raskt til rette med nettstudiene i læringsrommet på IP. Når hun ble sliten og hadde smerter, tok hun en pause eller gikk hjem. Så logget hun seg gjerne på PC-en igjen om kvelden og fortsatte der hun slapp. Til og med på ferie tok hun med seg PC-en og la inn noen små studiestunder. Allerede etter de første innsendingene skjønte både veileder og Chalathip selv at dette gikk over all forventning. Karakterene var forbausende gode, ja, så gode at jeg ikke trodde på dem, forteller Chalathip. - Jeg var redd for at noen lurte meg og gav meg karakterer som jeg ikke hadde gjort meg fortjent til. Men etter første eksamen kunne jeg glede seg over at de gode karakterene faktisk var fortjent. Eksamenskarakterene lyver ikke. Våren 2008 hadde hun fullført alle eksamener i salg og service. Nå var hun klar for mer utdanning. Så dukket det opp en ledig jobb, personalkonsulent ved Innherred Produkter.

- Fleksibiliteten i nettstudier er akkurat hva jeg trenger. Trenger fleksibiliteten Fast jobb ved bedriften som har gitt henne oppturene og troen på at hun vil klare å komme ut i jobb og unngå uføretrygd, var fristende. Hun søkte og fikk jobben, først som halv stilling, så utvidet til seksti prosent, og nå er det en nitti prosent-stilling. Hun er ennå ikke helt restituert av trafikkskadene. Det krever litt ekstra å takle smertene. Men dette får ikke stoppe Chalathip. Hun har gjennomført et studium i personalledelse ved NKI Nettstudier etter at hun kom i jobb, og hun vil gjerne fortsette. - Fleksibiliteten i nettstudier er akkurat hva jeg trenger. Jeg har kunnet ta hensyn til helseproblemene mine og studert når jeg har vært i stand til det. Det er synd at jeg ikke visste om denne muligheten tidligere. Mens Chalathip har strevd seg gjennom en lang attføring, er «veikja» hennes blitt inspirert av sin mor og har tatt salg og service på videregående skole. Nå studerer hun mediefag.

Karriere takket være Læringsrommet

Kapittel 10

Hjelper andre Chalathip er i dag en travel personalkonsulent med pulten full av jobb. Hadde hun resignert og gått for anbefalingen om uføretrygd den gangen da hun var skadet og syk, hadde hun sikret seg en slump penger fra staten hver eneste måned, kanskje for resten av livet. I dag tjener hun pengene selv, pluss at det er hun som sender staten en slump penger hver eneste måned gjennom skattetrekket. Chalathip har også fått overskudd til å hjelpe andre, blant annet ved å ha et fosterbarn. Hun vet bedre enn noen hvor viktig det er å få støtte på at en kan og klarer, slik hun selv fikk det av veilederne på Innherred Produkter og av saksbehandleren hos NAV.

11 Elitefotballspilleren som ble flyver

15 utdanningshistorier

Harald Martin Brattbakk Født 1971 Utdanning: Kolstad skole Huseby ungdomsskole Heimdal videregående skole Trondheim Økonomiske Høgskole og Nordland distriktshøgskole Luftfartsskolen Phoenix East Aviation, Florida Jobb: Trafikkflyver i Norwegian Barn: 3 barn (2000, 2002, 2006)

Elitefotballspilleren som ble flyver

Kapittel 11

Brattbakk flyr over sin gamle arbeidsplass.

Jordnær og høytflyvende Han har visst å skaffe seg utdanning, Harald Martin Brattbakk, både før, under og etter idrettskarrieren. Selv om fotballen var et greit levebrød i mange år, visste han at det kommer et liv etter fotballen, og da må en å ha noe meningsfullt å jobbe med. Derfor brukte han fritida til å studere og bygge opp et godt grunnlag for en yrkesutdanning. I dag er han trafikkflyger i Norwegian. - Jeg trengte fleksibiliteten som nettstudier gir, sier Harald da vi møter han på Gardermoen i en pause mellom to flyvninger. Han hadde ikke hjerte til å forlate familien i to år for å ta flyverutdanning i Sandefjord, men nettstudier ved Luftfartsskolen, hjemmefra, det hadde han både hjerte og disiplin til. Og deretter reiste hele familien til USA hvor han tok den praktiske delen av utdanningen.

Fotballtrening på skilinje Da syvårige Harald Martin troppet opp på skolen første dag, befant han seg i eget nærmiljø, på Kolstad skole i Trondheim. Hjemmet hans var skolestrategisk plassert, med barneskolen, Huseby ungdomsskole og Heimdal videregående skole innenfor en avstand på 400-800 meter. 87

15 utdanningshistorier

Hadde det vært en fotball-linje på Heimdal, ville han vært den første til å søke der. Men han ordnet det likevel. Heimdal hadde nemlig en skilinje. Harald og en kamerat hadde ikke gått mange dagene på videregående før de oppdaget denne muligheten. Kanskje de kunne få gå over på skilinja og trene fotball i stedet for ski? De hadde allerede gjort seg bemerket som talenter på fotball-laget i Kolstad IL. Joda, skolen lot dem få gå over på skilinja, hvor de utgjorde sin egen «fotball-linje» ved å sparke fotball mens de andre gikk på ski. Ingen dårlig løsning. Allerede i tredje klasse på videregående ble Harald tilbudt å spille i Rosenborg, og fotballeventyret hans var i gang.

Bevisst på utdanning - Jeg var bevisst på at jeg ville ha eksamen på videregående skole, sier Harald. Trening og idrett skulle ikke få spolere skolegangen. Treningstidene kolliderte med undervisning i ett fag, nemlig kristendom. Løsningen var å lese på egen hånd og gå opp som privatist, og for Harald var det grei skuring. Våren 1990 var han russ – og A-lagsspiller i Rosenborg. Etter å ha gjort unna militærtjenesten på Værnes begynte han på økonomisk-administrative fag på Trondheim Økonomiske Høgskole. Men allerede året etterpå dro han til Bodø/Glimt. Det passet dårlig for studiene, men Harald gav seg ikke før han fikk ordnet det slik at han kunne ta de tre siste semestrene ved Distriktshøgskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland). Økonomiutdanningen fikk han bruk for da han kom tilbake til Trondheim og Rosenborg. Han fikk jobb i Rosenborg Sport AS, hvor han førte regnskap.

- En må gjøre noen egne valg og skaffe seg utdanning, dersom en ikke skal bli sittende og lure på hva en skal gjøre etter at idrettskarrieren er over.

Må gjøre noen egne valg - En må gjøre noen egne valg og skaffe seg utdanning, dersom en ikke skal bli sittende og lure på hva en skal gjøre etter at idrettskarrieren er over. Noen kan bli trenere eller kommentatorer, men det er slike jobber til alle, sier Harald. Han gir trener Nils Arne Eggen ros for alltid å ha oppfordret spillerne til å tenke på utdanningen sin.

Fra juss til fly Etter å ha spilt i utlandet noen år, først i Celtic i Skottland og så i FC København, gikk turen hjem igjen til Rosenborg-fotball. Vel hjemme i Trondheim, nå med familie 88

Elitefotballspilleren som ble flyver

Kapittel 11

og små barn, bestemte Harald seg for å ta mer utdanning. Valget falt på juss med kveldsundervisning hos Folkeuniversitetet, men det viste seg å bli stress å kombinere fotballjobb med to små barn og kveldsforelesninger. Han innså at tida rett og slett ikke strakk til. Et jusstudium er et langt lerret å bleike, og Harald tenkte at det måtte finnes bedre alternativer. Hva med å bygge videre på en interesse og hobby han hadde hatt helt fra barnsbein av? Flydur hadde alltid fått Harald til å bøye hodet bakover og stirre opp mot flykroppen der oppe og lure på hva slags fly dette var. Gamle fly, nye fly – og alt som kunne diskuteres om fly. Han var fasinert av det og oppsøkte alle muligheter til å få sitte i cockpit. Han fikk også en svigerfar med lang flyverkarriere i Widerøe, og det ble mye flyprat. Småflysertifikat tok han på Værnes i 2005. Hvorfor ikke gjøre som svigerfar, satse på trafikkflyvning? Men flyverutdanning får en ikke hvor som helst, og ikke i Trondheim hvor familien nå var etablert. Harald syntes ikke han kunne dra fra kone og små barn for å ta en toårig utdanning i Sandefjord. Det måtte kunne gjøres på en annen måte. Luftfartsskolen ble løsningen. Mens mange reiser til USA og tar den praktiske delen av flyverutdanningen for så å ta teorien når de kommer hjem, gjorde Harald det motsatte. Han spilte Rosenborg-fotball og tok nettstudier i flyteori parallelt.

Knallharde løp Han la ikke opp til forsiktig progresjon over lang tid, men satte opp et hardt program med lange pasninger og knallharde løp for å gjennomføre teorien i flyverutdanningen. Her fikk Harald god bruk for både disiplin og innsatsvilje. 14 eksamener i til dels vanskelige fag skulle han ta, samt et tre ukers kurs ved Luftfartsskolen i Oslo. Deretter praktisk flyverutdanning i Florida. - Det var en utfordring og et tidspress. Jeg hadde lagt opp et hardt løp, men fulgte hele tida de oppsatte leseplanene. - Knallhard disiplin? - Det måtte til. Jeg visste hva jeg hadde å gjøre, leseplanene var klare og anviste hvor mye tid jeg måtte regne med å bruke på hvert av kapitlene. En del av stoffet var tungt, det var krevende tekniske fag. Jeg ringte andre for å diskutere og få forklaringer. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde medstudenter å diskutere med, men faktisk talt hadde jeg ikke tid til det. Oppgaver skulle løses jevnlig og sendes inn til lærer. Lærerne var tilgjengelige på nett, og jeg hadde dermed alltid noen å spørre.

Nettstudier kombinert med Florida Eksamenene foregikk på Værnes i seks dager fordelt over to uker, med varierte eksamensformer, blant annet flervalgsoppgaver. Harald bestod alle eksamenene og gjennomførte det obligatoriske tre ukers kurset på Luftfartsskolen før han var klar for USA. Det passet godt inn i planene for hele familien. Fotballkarrieren var avsluttet, han hadde blitt far for tredje gang, og et år i Florida var fristende for hele familien. Luftfartsskolen samarbeider med Phoenix East Aviation, og de utdanner mange 89

15 utdanningshistorier

norske piloter. Her fikk Harald omsette all teorien i praksis og ble uteksaminert som flyver med CPL – Commercial Pilot Licence. Etter en del flere timer bak spakene får en ATPL-sertifikat, Airline Transport Pilot License. Men det amerikanske sertifikatet må «fornorskes», og neste stopp for Harald var et konverteringskurs på Torp, hvor Luftfartsskolen har sin stedbaserte flyverutdanning. I dette kurset skal en lære seg spesifikke norske krav for å få konvertert sertifikatet til norsk flyverlisens.

Fra kystvakt til Norwegian Det nytter ikke å troppe opp hos SAS eller Norwegian med et ferskt flysertifikat i lomma og søke jobb. En flyver skal ha mange timer i lufta før en får lov å føre et passasjerfly. Det er bestemte krav om antall timer, og de fleste flyselskapene setter høyere krav enn myndighetene gjør, for å sikre seg så erfarne flyvere som mulig. Harald fikk sin første flyverjobb i selskapet Helitrans i Trondheim, hvor han fløy kystvakt. I 2010 fikk han jobb hos Bjørn Kjos i Norwegian, og i dag flyr han verden over. Han kan ennå ikke presentere seg som kaptein Brattbakk, men har tittelen styrmann. I flyverdenen er det strenge ansiennitetskrav som gjelder. - For å bli flykaptein må tre krav oppfylles. Først må en oppfylle minimumskravet til flytid, deretter skal en bestå kapteinstrening og evaluering, samt at det må være behov for kapteiner, sier styrmann Brattbakk.

Mer studier på nett Harald er ikke den som lener seg tilbake i stolen og er fornøyd med det han har oppnådd. Hvorfor ikke studere mer, når mulighetene ligger rett foran nesa? Med turnusjobbing, fem dager på og fire dager av, er det ledig tid til studier, tenker Harald. Han har ellers skaffet seg virksomhet som tar mye av fritida. Sammen med en kamerat driver han Nidaros Cage Ball, et fotballsenter i Trondheim. Med blikket rettet framover ser han mange pauser og fridager som kan benyttes til nettstudier. Han kan tenke seg ledelsesfag eller juss. - Det er så enkelt som at jeg kan putte ei fagbok i veska, og ta den opp når jeg har pause. Jeg kan like godt lese fag som å lese Steve Jobs-biografien, sier Harald Martin Brattbakk.

Elitefotballspilleren som ble flyver

Kapittel 11

Harald Martin tar en kaffekopp p책 Gardermoen. Han er klar for neste flyvning.

12 Fagbrev takket vĂŚre arbeidsgiver og Industriskolen

15 utdanningshistorier

Tonje Alice Hovden Født 1984 Utdanning: Åros barneskole, Røyken Røyken ungdomsskole Krøderen barne- og ungdomsskole Haugetun Folkehøyskole, Fredrikstad Vestvågøy videregående skole Opus Hallingdal Industriskolen i samarbeid med Volvo Aero Jobb: Truckfører, Volvo Aero

Fagbrev takket være arbeidsgiver og Industriskolen

Kapittel 12

- Utdanning bygger opp selvtilliten Endelig! Etter ti år med skole, jobber, litt skole igjen og enda mer jobb er Tonje Alice Hovden nå i full gang med skolearbeid som vil gi henne fagbrev. I ti år har det ligget et ønske om fagbrev i bakhodet, men det har vært mange hindre å forsere, mange skuffelser å svelge. Det tyngste har kanskje vært at lærere og rådgivere ikke trodde på at hun kunne. Nå skulle hun gjerne vist dem oppgavebesvarelsene sine med store og tydelige 6-ere og 5-ere. Det var jobben på Volvo Aero i Kongsberg som ble vendepunktet. Her ble hun møtt med tilbud om utdanning og fagbrev. Først fikk hun kurs, slik at hun kunne ta truckførerbeviset og begynne å jobbe som truckfører. Etter bare ett år i jobben tilbød bedriften henne et utdanningsløp som vil gi fagbrev i logistikk. Tonje Alice slo til med en gang. Dette ville hun, dette var en sjanse hun grep med begge hender og full innsats fra første dag. Nå vet hun at det skal lykkes. Hun er en såkalt «praksiskandidat», der teorien tas som nettstudier med lokale samlinger og eksamen som privatist.

15 utdanningshistorier

Snekkerdrømmen Tonje vokste opp i Røyken og gikk på Åros barneskole. Etter ett år på Røyken ungdomsskole flyttet familien til Krøderen, og den nye skolen hennes ble Krøderen barne- og ungdomsskole. Det var ikke bare lett å finne seg til rette og få venner på et nytt sted. Tonje hadde ikke typiske «jenteinteresser», men ville utdanne seg til snekker. Byggfag stod øverst på hennes ønskeliste for videregående skole. Å mekke biler var også spennende, og det var hennes andrevalg, med naturbruk som et godt tredjevalg. Av grunner som kan være vanskelig å skjønne, kom hun inn på helse- og sosialfag i stedet. Dette ville hun ikke og avslo tilbudet. I stedet fikk hun plass på Haugetun Folkehøyskole på Rolvsøy i Fredrikstad. Folkehøyskoleåret var gull verdt. Hun lærte mye både i fag og ikke minst om seg selv. Hun prøvde på nytt å komme inn på byggfag, uten å lykkes, og begynte i stedet å jobbe som medarbeider på Krøderen Kro og Motell. Et par år seinere flyttet familien til Vestvågøy i Lofoten. Her fikk hun jobb som renholder på sykehuset på Leknes, men hun ville egentlig gå på skole. Ved tredje forsøk kom hun inn på byggfag. Hun minnes med glede de to årene på Vestvågøy videregående skole. - Det var et veldig godt miljø på skolen, jeg stortrivdes og så virkelig fram til å få lærlingplass som tømrer. Jeg trodde også at jeg hadde fått plass, men bedriften valgte en gutt i stedet. De ville ikke ha ei jente, trodde ikke jeg var sterk nok, sa de. Jeg bad om å få prøve i fjorten dager, slik at de kunne se om jeg dugde, men det fikk jeg ikke.

Maskinoperatør På grunn av sykdom i familien flyttet de sørover igjen, og Tonje prøvde å få lærlingplass, men uten å lykkes. Så ble det jobb på Nesbyen i Hallingdal, som maskinoperatør på Protan. Her var hun i tre år og lærte mye om produksjon og kvalitetskontroll. Men det ble oppsigelser på bedriften, og Tonje var en av dem som måtte gå.

Helsefag likevel? Etter tida på Protan hadde hun flere jobber, blant annet jobbet hun som pleieassistent på Helsetunet på Gol. Hun trivdes ekstra godt når hun jobbet med funksjonshemmede, så godt at hun tenkte at kanskje var det en framtid i helsefag likevel? Hun oppsøkte det fylkeskommunale voksenopplæringssenteret, OPUS Hallingdal. De kunne tilby henne utdanning som helsefagarbeider. Kanskje hadde de rett likevel, de som hadde rådet henne til å ta helse- og sosialfag en gang for lenge siden? For Tonje ble dette en mulighet som hun ikke ville la gå fra seg. Hun begynte på helsefagarbeider-teorien på nettstudier, samtidig som hun fortsatte i jobben med funksjonshemmede i kommunen. Uheldigvis fikk hun ikke beholde full jobb i kommunen, men bare to dager i uka, og det

Fagbrev takket være arbeidsgiver og Industriskolen

Kapittel 12

ble for lite å leve av. Hun søkte om arbeidsledighetstrygd for de andre tre dagene og var åpen på at hun utdannet seg ved siden av jobben. Men da kom nedturen. Hun fikk beskjed om at det gikk ikke å kombinere arbeidsledighetstrygd med studier, selv om hun aldri så mye søkte jobb og gjorde skolearbeidet på fritid. Drømmen om utdanning og fagbrev måtte enda en gang legges på hylla, denne gang på grunn av pengene.

Fra helse til byggvare Så ble det å bytte bransje igjen. En jobb hos Monter i Ål var verdt å prøve, tenkte Tonje. Hun ble byggvareselger og fikk lære mye nytt. Dessuten fikk hun god bruk for både verktøylære og annet fra de to årene på byggfag på videregående skole.

bonderomantikk.no I dag bor Tonje sammen med kjæresten i åpent og vakkert landskap på gården Åjordet i Kongsberg kommune. De har begynt å planlegge bryllup. Begge trives med alt som vokser og gror, med skog og fjell, jakt og praktisk arbeid. De forpakter gården og driver med eplehage, motorsag og ved. Hun fant kjærligheten på bonderomantikk.no på nettet, forteller Tonje. Med kjærest som bodde i Kongsberg ble det farvel til Hallingdal, og Tonje måtte igjen ut på jobbmarkedet. Hun fikk et godt råd om å levere inn en generell søknad til Volvo Aero, en Kongsberg-bedrift med 500 ansatte.

Truckfører Søknaden til Volvo Aero viste seg å være en innertier for Tonje. Hun ble møtt med tilbud om å ta truckførerbevis, og i dag er hun en dreven truckfører som får arbeidet unna. - Jeg ble vist tillit i jobben og fikk raskt mye ansvar. Det har motivert meg og gitt meg vilje til å stå på. Ganske tidlig spurte jeg etter muligheter for å ta fagbrev. - Da jeg fikk tilbud om fagbrev i logistikk, måtte jeg bare juble. Bedriften viser at de tør å satse på folk. Tonje forteller engasjert om jobben og om logistikkfaget. De lærer om samfunnsutvikling og norsk industrihistorie, bedriftens rolle i samfunnet, hvordan varestrømmen går i bedriften, helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven er viktig, og de må lære om kvalitetssikring og kvalitetssystemer, distribusjon, transport og avfallssortering. Sortering og levering av avfall er noe Tonje kjenner til fra egne arbeidsoppgaver. Når de skal levere ulike avfallsfraksjoner, fører hun regnskap med hvor mye de kvitter seg med av de ulike avfallsfraksjonene. Tonje ser store fordeler med kombinasjonen av jobb og skolearbeid: Jobben gjør at hun skjønner fagene bedre, og fagene gir henne ny innsikt som gjør jobben mer meningsfull.

Daglige teoridoser Truckføreren på Volvo Aero er ei aktiv dame, sykler til jobben, trener og deltar i lokale

15 utdanningshistorier

aktiviteter. Men etter arbeidstid vil hun ikke forstyrres, da sitter hun inne på kontoret, bøyd over bøker og datamaskin. Minst et par timer bruker hun på skolearbeidet hver dag. Lørdag formiddag skjer det samme hjemme. Hun leser og tenker, slår opp på nettet for å finne tilleggsinformasjon, stiller kanskje et spørsmål til nettlæreren, og så går hun i gang med å svare på oppgaver. Logistikkfaget er delt inn i moduler, og på fem-seks uker har hun gått gjennom og svart på oppgaver i 14 moduler. En innsats det lyser av. - Nettlæreren forlanger grundige svar, her nytter det ikke med stikkord. Det skal skrives utførlig og ordentlig, sier Tonje, som liker denne måten å jobbe på. Først gjennomgang av teoristoffet, så jobbing med oppgaver, og etter at oppgaver er sendt til nettlæreren, er det å vente på kommentarer – og karakter.

Praksiskandidat Tonje er en av mange som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Industriskolen tilbyr fagopplæring i 30 fag, og mange bedrifter benytter tilbudet for sine ansatte. Foruten logistikkfaget, som Tonje tar, har de fag som gjenvinning, ferrolegeringer, fiskefôr, mekanisk masse, papir, termisk energi, vaskeri, sulfatcellulose. Industriskolen sier: Fagoperatører med økt kompetanse arbeider ikke bare mer effektivt, men finner nye løsninger, har større endringsevne, gjør færre feil, arbeider mer selvstendig, og gjør bedriften i stand til å tilpasse seg stadig skiftende krav for å være konkurransedyktig. Det offentlige nettstedet utdanning.no definerer betegnelsen praksiskandidat slik: En praksiskandidat (voksenlærling) er en voksen som har yrkespraksis, men som mangler den nødvendige teoridelen for å få fag-/svennebrev. Praksisen må være allsidig og dokumentert, og minst være 25 % lengre enn det som er vanlig praksistid i faget. Den må også dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen. Voksne som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidat må enten kunne dokumentere minimum fem års relevant og allsidig praksis i faget. Alternativet er å inngå lærekontrakt med bedriften. Den fagspesifikke teorien får de gjennom opplegg som gis av for eksempel Industriskolen.

- Jeg lærer så mye underveis, og det er så inderlig moro å få det til.

Fagbrev takket være arbeidsgiver og Industriskolen

Kapittel 12

Nettstudier + lokale samlinger Som en støtte og motivasjonsfaktor tilbys Tonje å delta på lokale samlinger hvor det er faggjennomgang og diskusjon omkring faglige spørsmål eller eksamensoppgaver. Samlingene skjer i arbeidstida. Ellers har de også anledning til å bruke to timer ukentlig til å studere på jobben. Men det er lettere sagt enn gjort. Tonje har vanskeligheter

- Det var noen som ikke trodde på meg, men nå viser jeg at jeg får det til. med å finne tid, jobben er travel, og det er ikke bare å sette opp lapp på døra om at «studier pågår». Oftest må jobben gå foran studiene. Derfor gjør Tonje det meste av skolearbeidet på fritid.

Fagbrevet er første mål Eksamensdatoen var klar tidlig, og den motiverer til disiplin og hardt arbeid. Men hva er det ellers som motiverer til å bruke tid og krefter på utdanning? - Jeg har et helt konkret mål. Dette skal jeg klare. Fagbrevet vil jeg ha. Jeg har alltid hatt lyst til å lære noe nytt, og jeg vil opp og fram, utvikle meg videre. Når jeg har fagbrevet i hånda, vil jeg bygge på med mer utdanning, kanskje noe innen personaladministrasjon, hvem vet. Arbeidsgiver motiverer meg til å ta utdanning, de gir meg tillit og viser at de vil satse på meg. Etter nederlagene fra videregående skole er opplegget med utdanning i bedriften som hånd i hanske for Tonje. Hun tjener penger, hun lærer i jobben, og hun bruker egen bedrift som referansepunkt i skolearbeidet. For henne er det mindre viktig om utdanningen skjer på nett eller på skolebenken. Men som voksen ville hun ikke hatt anledning til å gå på skole på dagtid, derfor er hun så godt fornøyd med opplegget. Når hun tenker tilbake på skoletida, var hun nok altfor urolig til å sitte på skolebenken, hun ville ut, og hun ville være i aktivitet. Samtidig har hun alltid trivdes med datamaskinen.

Så inderlig moro å få det til Tonje utstråler glede av å være i en læringsprosess. Motoren er sterk, det gjelder å la den få noe å jobbe med slik at den ikke går på tomgang. - Jeg lærer så mye underveis, og det er så inderlig moro å få det til. Det var noen som ikke trodde på meg, at jeg kunne klare å ta en utdanning, men nå viser jeg at jeg får det til. Utdanningen bygger opp selvtilliten min.

13 Nettstudent og nettlĂŚrer i svensk glesbygd

15 utdanningshistorier

Eva-Lisa Siggemo Født 1967 Utdanning: Bolagskolan i Kiruna Karesuando grundskola AMU Kiruna: Kurset «Starta eget på 10 veckor» Eductus, Kiruna: Kurs i hotell og restaurant TBV i Karesuando: Kurset ”Kompetenshöjning mot informationsteknik» Kiruna komvux Umeå universitet Jobb: Nettlærer hos MiROi, underviser i matematikk, kjemi, fysikk, finsk Barn: 10 barn i alderen 4 - 28 år

102

Nettstudent og nettlærer i svensk glesbygd

Kapittel 13

Eva-Lisa Siggemo har god tilgang på turområder og liker å ta en tur som avkobling fra nettlærerjobben ved PC-en. Her sammen med yngstebarnet og familiens ivrige turgåer.

- Distanstudierna det bästa som hänt mig I et hus i Kuttainen, like ved grensen mellom Sverige og Finland, bor Eva-Lisa Siggemo sammen med mann og barn. De har en avstand på 200 kilometer til kommunesenteret Kiruna. Eva-Lisa har tatt så godt som all utdanning etter grunnskolen «på distans», som de sier på svensk. Nå jobber hun som nettlærer i realfag og språk og har kontoret sitt hjemme i Kuttainen. Da hun i voksen alder og med en stor barneflokk tok fatt på utdanning, var det som hun ble sugd inn i en virvelvind. Hun tok det ene faget etter det andre i raskt tempo. Innimellom måtte hun kjempe for å få tilrettelagt med et fjernundervisningstilbud. En gang måtte hun til og med ut og rekruttere medstudenter slik at det ble mange nok studenter til å sette i gang. - Distanstudierna var det bästa som hänt mig, sier hun. Eva-Lisa gikk de første årene på Bolagskolan i Kiruna. Da hun var 14 år flyttet familien nordover, langt nord for polarsirkelen til Kuttainen, et sted med 300-400 innbyggere, et par mil fra Karesuando.

103

15 utdanningshistorier

Drømte om å bli kirurg - Jag har alltid tyckt om att lära mig nytt och trivdes bra i skolan. Jag tyckte om alla ämnen, men mest om matematik. Mitt drömyrke var att bli läkare, helst kirurg. Tandläkare fanns också med i mina planer för framtiden. Men under de senare åren på grundskolan, svalnade mitt intresset för studier. Det var så mycket annat jag ville göra istället. Mina betyg var ändå ganska bra, och jag hade kunnat fortsätta på vilken vidareutbildning jag hade önskat.

Stoffbutikk og søm - Hvor gikk veien videre etter grunnskolen? - Efter att den obligatoriska grundskolan var slut, hittade jag min man, och vi gifte oss och fick barn. Därför blev det inga gymnasiestudier för min del. Jag var hemma under många år och arbetade då och då på olika tillfälliga arbeten. Mitt stora intresse var att sy, sticka, brodera och väva mattor. Jag gick också en 10 veckors kurs inom hotell och restaurang och det var riktigt intressant. 1993 köpte jag in en tygaffär från Boden, vars ägare inte kunde fortsätta på grund av sjukdom. Jag sydde kläder på beställning och sålde tyger under några år. Det var en mycket intressant och lärorik period, men det är inte så lätt att få ihop ekonomin i så liten ort, så jag sålde vidare mina tyger och tillbehör.

Skole og eksamener «på distans» - Under några år hade jag känt en lust att börja studera, men var inte riktigt säker på att det skulle gå så bra. Kände mig mer som en praktiker och inte som en teoretiker. Min man hade tidigare studerat och mitt intresse för hans studier blev stort. När det sedan blev ett tillfälle (mulighet) att studera på distans från Karesuando, via Lärcentrum, så tog jag chansen. Jag läste in gymansiekurser under två år, mest de naturvetenskapliga ämnena och matematik, men även övriga kärnämnen (kjernefag). Med högsta betyg (karakter) i alla matematikkurser fick jag ännu större intresse för studier.

Tok alle matematikk-kurs som fins - På Lärcentrum i Karesuando fanns tillgång till datorer, och vi hade en kontaktperson som servade oss med allt material vi behövde. Lärarna fanns i Kiruna och vi hade lektioner via videokonferens. De besökte oss några gånger per termin. För mig passade detta sätt att studera alldeles utmärkt. Jag behövde inte resa så långt och kunde även sitta hemma på kvällarna och läsa, efter att barnen somnat. Vi satt på skolan de tider då vi hade videokonferens.

104

Nettstudent og nettlærer i svensk glesbygd

Kapittel 13

- Mitt handarbete hade bytts ut mot studier. Jag studerade kurs efter kurs i rasande fart, och jag hann å läsa in det treåriga gymnasiet på två år. Jag läste matematik från kurs A till kurs E, alla matematikkurser som finns på gymnasiet.

Måtte rekruttere medstudenter - Og etter at du hadde gjort unna alle matematikkursene? - Jag ville läsa biologi, kemi och fysik, vilket inte var så säkert att det skulle fungera att läsa på distans. Tidigare hade de flesta elever läst matematik, svenska, samhällskunskap och liknande teoretiska ämnen. Envis som jag är och efter stor hjälp från kontaktpersonen på Lärcentrum, fick vi till slut lärarna på Komvux i Kiruna att göra ett försök. Kravet de hade var att det skulle vara fler än bara jag som läste kurserna. Jag gick runt bland mina studiekamrater och övertalade dem att läsa kurserna, och till slut fick jag ihop tillräckligt många elever.

Læresenteret la til rette - Nu skulle vi inte bara läsa kurserna på distans, utan vi skulle också klara av att utföra laborationer. Varje gång lärarna kom till Karesuando, fick vår kontaktperson se till att det fanns en laborationssal tillgänglig. Läraren hade med sig material och utrustning, och vi fick göra intressanta undersökningar. Jag lyckades med att läsa in alla naturvetenskapliga ämnen som finns på gymnasieskolan och hade därmed alla möjligheter för vidare studier på universitetet. Detta hade inte fungerat om vi inte haft ett lärcentrum så långt från centralorten, her i Karesuando. - Efter de två åren ville jag söka vidare studier på universitet. Tittade på läkarutbildningen och tandläkarutbildningen, men de var så långt borta och skulle innebära att jag måste flytta hemifrån under fem år, eller slita upp hela familjen för flytt söderut. Det var inte aktuellt.

Gymnaslærerutdanning på distans - I samma veva (sveiv) som jag letade efter den perfekta utbildningen, fick jag se att det skulle starta en gymnasielärarutbildning för matematik och naturkunskap på distans. Studieorterna var visserligen Kiruna, Jokkmokk, Pajala och Gällivare. Men jag tänkte, varför kan jag inte studera från Karesuando? Jag sökte in på utbildningen och kom in. Först var jag lite tveksam om jag verkligen ville bli lärare eftersom det är så låga löner och yrket har försämrats så mycket. Samtiditgt hade jag prövat på att arbeta i skolan och ville helst undervisa äldre elever, helst vuxna. - Hvordan fikk du det til å fungere med høyskolestudier i Karesuando?

105

15 utdanningshistorier

- Vi påbörjade första dagarna med att resa till Kiruna och träffa lärarna som kom från Umeå. När de fick höra att jag bodde i Karesuando, trodde de först inte att jag skulle kunna studera därifrån, utan måste flytta till Kiruna för att kunna vara med. Men jag var envis igen och påtalade att det inte borde finnas hinder för att de skulle kunna sända sina videokonferenser även till Karesuando. Det gick, och jag kunde sitta hemma och studera. - Två-tre dagar varje månad kom våra lärare upp till Kiruna, Pajala, Gällivare eller Jokkmokk (i tur och ordning), och vi studerande (studenter) reste runt. Efter första året hade många hoppat av studierna och det var endast Kiruna, Pajala och Karesuando kvar som hade studeranden. En termin var vi dock tvugna att bo i Umeå. Det var fördjupningen i kemi med alla laborationer och specialinriktning (spesialisering) som inte var så lätt att utföra på distans. Men ett halvår var överkomligt, tyckte vi alla.

Grublet på matematiske problem - Distanstudierna var det bästa som hänt mig. Jag satt för det mesta hemma och studerade. Barnen var på förskolan och skolan, så jag hade tyst och lugnt omkring mig, vilket jag behövde för att kunna studera intensivt. Jag hade ibland kontakt med mina studiekamrater i Pajala och Kiruna, men för det mesta arbetade jag ensam. Många kvällar har jag suttit med matematiska problem och grubblat. Jag har dock aldrig varit på väg att ge upp, utan jag hade svårt att avsluta studierna. Mina barn har också varit tåliga under min studietid, och många gånger försökt tilltala mig och inte fått något svar när jag suttit och klurat på några matematikproblem eller liknande.

Nettlærer i realfag og finsk - Som ferdig utdannet gymnaslærer, hvor fikk du jobb? - Efter att jag fick min gymnasielärarexamen i januari 2006, fortsatte jag å läsa in universitetskurser i IT och lärande (IT og læring) samt finska. Jag arbetade på gymnasieskolan i Kiruna under ett läsår (studieår) efter att jag fått min examen. Därefter fick jag min yngste son och var hemma ett år. Sedan fortsatte jag på grundskolan i Karesuando under två år när jag till slut blev uppringd av min tidigare studiekamrat i Pajala som frågade om jag ville arbeta åt Miroi som är ett utbildningsföretag. Från början hjälpte jag henne med matematik A och B kurserna. Sedan övertog jag matematik B-kursen och även kemi A och B. Idag har jag även finska och fysik A. - Det som känns viktigt när det handlar om distansstudier är att läraren svarar fort när eleverna behöver hjälp och det måste vara riktigt utförliga svar, så att eleverna inte fastnar på små detaljer i sina uträkningar. Det är alltså viktigt med ett vänligt och

106

Nettstudent og nettlærer i svensk glesbygd

Kapittel 13

tillmötesgående bemötande som visar eleverna att vi arbetar för att de ska nå sitt mål och klara av studierna. Ibland innebär det att vi arbetar under kvällar och helger. Detta går dock att kompensera under lugnare perioder.

Kommentarene til elevene må være tydelige - Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg som nettlærer? - Jag börjar dagen med att gå igenom mina brevlådor och besvara elevernas frågor. Därefter rättar jag inlämningsuppgifter och slutprov, och för in elevernas resultat. Sedan skriver jag feedback till eleverna. Det måste vara mycket tydlig och visa vilka kriterier de uppfyllt med sina inlämningsuppgifter (innleveringsoppgaver), och även vad de skulle behöva arbeta mer med för att få ett högre betyg (karakter). En del elever vill ringa och få hjälp via telefon, och vi har också möjlighet att använda Skype-kontakt för att förtydliga (forklare) vissa delar.

Husk å spørre om hjelp! - Hva synes du er de viktigste oppgavene for en nettlærer når en veileder elevene sine? - Eftersom jag arbetar med matematik och naturvetenskapliga ämnen, som anses vara svåra, behöver jag kunna bryta ner problemen och förklara dem ingående och vara nästan övertydlig. Då brukar de flesta elever förstå hur de ska tänka och lyckas lösa olika problem. Det är också viktigt att vi som distanslärare påminner eleverna att de själva måste fråga om hjälp, vilket eleverna ofta glömmer bort och sitter med problemen och känner hopplöshet.

Kanskje forskerutdanning - Har du planer om å ta enda mer utdanning? - Jag har planer på att läsa vidare när barnen vuxit upp. En forskarutbildning lockar. Jag vet inte hur det ser ut med distansutbildning på den nivån, men det borde väl inte vara omöjligt. Jag tycker om att studera och kan tänka mig att byta yrke om det dyker upp något intressant. Problemet är väl att åren går och jag har inte så mycket tid på mig.

Barna må flytte hjemmefra - Hvordan er utdanningsmulighetene for barna dine på et lite sted langt fra kommunesenteret? - Mina barn har möjlighet att gå grundskolan hemifrån. De första 6 åren i hembyn Kuttainen, och de 3 senare åren i Karesuando som de måste åka buss till varje dag. Sedan måste de resa till Kiruna för att studera vidare på gymnasiet. De måste ha en egen lägenhet där och kommer hem varje helg. De flesta barnen från vår by fortsätter studera på gymnasiet, och blir sedan kvar där när de får arbete. För två år sedan

107

15 utdanningshistorier

bestämde sig Kiruna kommun för att stänga vår byskola med över 50 elever för att bussa dem till Karesuando skola med väldigt få elever. Under ett läsår var våra småbarn tvingade till bussresor varje dag. Vi bybor (bygdefolk) ansökte från skolverket om att få starta en friskola och blev beviljade det. Jag satt med i styrgruppen som ansökte om friskolan och har suttit med i styrelsen fram till i höst.

Imponerende Eva-Lisa sier hun har måttet være envis enkelte ganger for å få utdanningstilbudene hjem til seg, på distans. Det har latt seg ordne hver gang, og det er en imponerende samling vitnemål hun har sikret seg. Og enda viktigere, det er en omfattende kunnskap hun har tilegnet seg. Nå bruker hun egne kunnskaper og erfaringer når hun underviser nettstudentene sine. De får garantert en skikkelig og grundig faglig og pedagogisk veiledning av Eva-Lisa. Selv kikker hun etter neste mulighet for mer utdanning.

- Jag studerade kurs efter kurs i rasande fart.

108

14 Reineier og student p책 Finnmarksvidda

15 utdanningshistorier

Henrik A. Sara Født 1967 Utdanning: Guovdageainnu mánáidskuvla (Kautokeino barneskole) Guovdageainnu nuoraidskuvla (Kautokeino ungdomsskole) Heimevernets kursavdeling Sámi allskuvla (Samisk høgskole) Jobb: Reineier/reingjeter og rovviltkontakt for Statens naturoppsyn Barn: 2 barn (2001, 2006) - Skal du ta utdanning, så gjør det før du er 40, er rådet fra Henrik Sara. Et råd han ikke fulgte selv, men nå er han kommet på sporet og ser at utdanningen både er relevant i hverdagen og fullt mulig å gjennomføre.

Reinmerke, høyre og venstre øre. Eier: Henrik A. Sara Kilde: Merkeregisteret, Reindriftsforvaltningen

112

Reineier og student på Finnmarksvidda

Kapittel 14

Samisk høgskole i Kautokeino.

Muntlig eksamen på nettet om veibom i beiteområde Henrik A. Sara er reineier, rovviltkontakt for staten og samtidig nettstudent ved Samisk høgskole i Kautokeino. Takket være en fleksibel dør på høgskolen kunne Henrik ta fatt i egen utdanning mange og tjue år etter at han gikk ut av ungdomsskolen, og trodde at han var ferdig med alt som het skolegang. Opplegget var nytt, ikke noe frammøte hver morgen, heller ikke forelesninger i auditoriet. Studiet er tilpasset folk med arbeid ute på vidda og har kommunikasjon og fagformidling over nettet. - Student i min alder? Dette blir vanskelig, men jeg prøver, tenkte Henrik. Da Henrik var ferdig med barneskolen i 1983, gjorde han som de fleste jevnaldrende guttene, han sluttet på skolen. Han var skoleflink, og flere lærere gav han råd om å fortsette. Men full jobb i reindrifta opplevdes som det riktige valget. Da han tjenestegjorde i Heimevernet, fikk han kurs i regnskapsføring, troppsledelse og lagførerkurs.

En åpen høgskole Uten videregående skole og studiekompetanse skulle en tro at høgskolestudier lå 113

15 utdanningshistorier

langt utenfor Henriks rekkevidde. Men han fikk anledning til å søke på det nyutviklede studiet i reindrift ved Samisk høgskole på grunnlag av sin omfattende realkompetanse. Noe av det som kanskje fristet mest i studiet, var en egen modul om entreprenørskap og ny virksomhet. Henrik ble tatt opp som student, og nå er han blitt godt kjent med Høgskolen. Han har vært innom mange ganger, vært oppe til eksamen og også sittet og jobbet med oppgaver i skolens lokaler. Høgskolen i Kautokeino har en lav dørterskel. Det er et vakkert bygg midt i bygda, med lyse og åpne lokaler, vel gjennomtenkt interiør, kulturbevisst utsmykning med en elvebåt langs en av veggene og samisk kunsthåndverk rundt om i huset. Det snakkes samisk i pausene og i klasserommene, og reindriftsstudiet foregår naturlig nok på samisk. Henrik skriver oppgavene på samisk, men han hører gjerne forelesninger på norsk også. Han er tospråklig som de fleste i Kautokeino.

Rein i dåpsgave Henrik er en erfaren reingjeter og har samdrift med tre brødre i vintersiidaen. I sommersesongen er de enda flere som driver sammen. Han fikk en rein i dåpsgave, og to år gammel ble «logoen» hans utformet. Merket i ørene hos reinen er på en måte bedriftslogoen hans, og det følger tradisjonen fra far, bestefar, oldefar og enda lenger bakover i tid. Henriks merke likner på farens, men har et par avvik, slik at det blir hans eget.

Flere hundre reinmerker - Å kjenne de ulike reinmerkene er uhyre viktig. Vi må ikke bare finne igjen vår egen rein, men også kjenne andres rein som forviller seg inn i vår flokk, sier Henrik, som kan skille flere hundre merker fra hverandre. Det er atskillig mer omfattende enn å lære seg alfabetet. Så begynte han også tidlig å lære seg merker, sammen med mye annen praktisk kunnskap, slikt som forhold ved naturen og landskapet, beiteforhold og vær. Etter hvert kommer det til nye teknologiske og digitale verktøy som også skal beherskes. - Jeg tenkte at det kom til å bli vanskelig dette studiet, siden jeg hadde så liten skolegang, men etter at vi kom i gang, fikk jeg mer en opplevelse av «var det ikke verre?» Det tok ikke så lang tid før Henrik kjente at dette var givende, her var det noe å lære, og her fant han gjenklang i egne erfaringer og kunnskaper. - Det går ganske greit å sette seg inn i fagstoff, følge forelesninger på nett og jobbe med oppgaver. Jeg har lært mye allerede, og det passer meg godt at jeg kan følge forelesningene når jeg har tid, sier han.

114

Reineier og student på Finnmarksvidda

Kapittel 14

Konflikt mellom kraftlinjer og rein Henrik forteller om jobbing med oppgavene, en lærerik prosess hvor det jobbes med problemstillinger de møter i hverdagen. I den første modulen skrev han og to andre om kraftutbygging og kraftlinjer som går gjennom sommerbeiteområdene deres. Kraftutbygging er ett eksempel på konflikter mellom samfunnsbehov og behovene i en gammel næring. Kraftlinja som skal bygges fra Balsfjord til Hammerfest, er en bekymring for mange reineiere. Henrik forklarer hvorfor det er et driftsproblem med nye kraftlinjer. Reinen skremmes av støyen, først i anleggsperioden selvsagt, men også etterpå. Linjene avgir støy. Han sier at de venner seg til det etter hvert til en viss grad. Men noe beiteareal går selvfølgelig tapt.

Oppgave om snøforhold I den andre modulen skrev han om snø. Snøen er nemlig særdeles viktig i reindriftsnæringen. Ulike snøforhold påvirker beiteforholdene. Er snøen for eksempel for hard, slik at reinen ikke kommer gjennom, blir det matmangel. Når reinflokken skal flyttes, er det også viktig å se på snøforholdene.

- Fleksibiliteten var avgjørende for meg. Med mitt arbeid ville jeg ikke hatt mulighet til å være student på studiestedet.

En veibom til besvær Den tredje modulen i studiet handler om organisasjon og ledelse, noe som engasjerer Henrik. Han har skrevet eksamensoppgave om kommunikasjonen mellom Kvænangen kommune og reinbeitedistriktene i en veibomsak. Bommen var satt opp for å hindre motorisert ferdsel inn til et beiteområde, men så bestemte kommunen seg for å åpne bommen for allmennheten. Reindriftsdistriktene protesterte fordi ferdselen ville forstyrre reindrifta. Den besværlige bommen skaffet Henrik toppkarakter. Da han gikk opp til eksamen og forsvarte oppgaven, hadde han sensor Ellen Inga Turi sittende på Universitetet i Umeå i Sverige, med nettkontakt til han selv og lærer Mathis Bongo som satt på et møterom på Høgskolen. En praktisk eksamensform når avstandene er store.

Studier på vinterhytta på fjellet Studentene i nettstudiet har fått leie små PC-er til bruk i studiet. PC-en er flittig brukt, her kan en hente opp forelesninger en trenger, repetere stoff fra tidligere, jobbe med oppgaver eller kommunisere med lærer eller medstudenter. PC-en tar ikke stor plass

115

15 utdanningshistorier

og er grei å ta med når en skal ha vakt på vinterhytta på fjellet. Innimellom arbeidet utendørs kan en sette seg til med studiene, noe Henrik også har gjort fra tid til annen. Det meste blir kanskje likevel gjort hjemme. - Denne fleksibiliteten var avgjørende for meg. Med mitt arbeid ville jeg ikke hatt mulighet til å være student på studiestedet. Læreren har laget et veldig høvelig opplegg, og han er alltid behjelpelig. Jeg har på en måte læreren med meg. Nå regner jeg med å være ferdig med studiet til sommerferien, sier Henrik, som er godt i gang med den fjerde og siste modulen.

Muligheter for ny virksomhet? Den siste modulen handler om entreprenørskap. Hvordan videreutvikle det vi holder på med, og hvordan kan vi etablere ny virksomhet? Dette opptar Henrik. Han har kjent på kroppen hvordan det går opp og ned i næringen, og han har lyst til å utvikle ny virksomhet. Stort sett har reinen vært heltidsbeskjeftigelse for han, men for tida er han også rovviltkontakt for Statens naturoppsyn. Han har i oppgave å undersøke reinkadavre for å finne ut om de er tatt av rovdyr. Dessuten registrerer han forekomst av rovdyr.

Skolen lærer av studentene Studentene ved reindriftsstudiet lærer mye, og samtidig får også Høgskolen utbytte av studiet. Beskrivelser og dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap som studentene sitter inne med, er verdifullt for Høgskolen. Tradisjonelt har reineierne båret kunnskapen med seg i hodet og overført den til neste generasjon, som har utviklet den videre gjennom sin prøving og feiling, og så formidlet den videre til neste generasjon. Å velge ut riktig dyr til ulik bruk er en slik type erfaringsbasert og overført kunnskap. Om en skal lage varme klesplagg, bruker en skinn fra dyr som er slaktet sent på året. Om en skal ha et sterkt dyr, velger en dyr ut fra dyrets slektstavle. Slektstavla har en stort sett i hodet. Nå har for øvrig noen begynt å føre den på papir eller datamaskin. Henrik har store mengder kunnskap i hodet – og i kroppen for den saks skyld. Gjennom studiet blir han også mer bevisst på hva han kan og ikke kan. Han lærer nytt, som han kan koble til erfaringer fra arbeidet med reinen. På denne måten er studiet et tiltak som både studenter, utdanningsinstitusjon, næring, kommende generasjoner og storsamfunn tjener på.

116

Reineier og student på Finnmarksvidda

Kapittel 14

Studieprogram i reindrift Studiet er tilpasset tradisjonell, samisk reindrift og næringens behov og arbeidsorganisering. 4 moduler á 15 studiepoeng. Innleveringsoppgaver i hver modul, skriftlig og muntlig eksamen i hver modul. Det er første gang studiet tilbys. Begynte med 41 studenter, derav 4 kvinner. Noe frafall, men fortsatt er 30 studenter aktive når siste modul påbegynnes. Tema i modulene: 1. Samisk reindrift gjennom tidene 2. Beite og økologi 3. Organisasjon og politikk 4. Fornyelse og entreprenørskap Ansvarlig for studiet: Høgskolelektor Mathis Bongo

117

15 Engelskmannen, pioneren og nettlĂŚreren

15 utdanningshistorier

Peter Cleaverley Født 1945 Utdanning: Rangefield Road School, London Catford Secondary School, London, General Certificate of Education, Ordinary Level Sorbonne-universitetet, Cours de Civilisation Française de la Sorbonne Brevskole, Oxford, GCE, Advanced level i engelsk, fransk og historie som privatist Universitetet i Oslo Jobb: Førstelektor ved Handelshøyskolen BI Barn: 2 voksne barn

Årets nettlærer 2009

Peter Cleaverley

120

Engelskmannen, pioneren og nettlæreren

Kapittel 15

From the sage on the stage – to the guide on the side Peter Cleaverley har en bredere bakgrunn enn de fleste, med ulike jobber og utdanninger i flere land. Han snakker tre språk flytende, i tillegg til morsmålet som er engelsk. Det var Norge som trakk det lengste strået og fikk beholde Peter og nyte godt av alle hans ressurser. Han utviklet kursopplegg med teknologistøttet undervisning før Internetts tid og har vært en av pionerene i fleksibel utdanning og nettstudier ved Handelshøyskolen BI gjennom mange år. Arbeidet hans er blitt lagt merke til. Han fikk Utviklingsprisen for studieåret 1998-99 av BI, sammen med kollega Charles Cooper. I 2009 ble han kåret til «Årets nettlærer» av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Peter har vist i praksis at undervisning er i bevegelse, fra læreren som en vismann på scenen til å bli en guide i bakgrunnen – from the sage on the stage – to the guide on the side. Peters utdanningshistorie er like mangslungen som den er uvanlig. Utdanningen kunne ha endt da han som 16-åring forlot skolen. Han var en «school leaver», forteller han, i et skolesystem som ikke motiverte de nest beste og heller ikke forventet

121

15 utdanningshistorier

noe særlig av dem. Det britiske skolesystemet delte elevene i tre grupper for videre skolegang på grunnlag av eksamen ved utgangen av primary school. De var da bare 11 år. De som sto til eksamen, ble tatt godt vare på, fikk de beste lærerne og god oppfølging i grammar school. Forventningen til dem var en akademisk karriere. Den neste gruppen, de nest beste, ble sendt til secondary modern. De fikk de nest beste lærerne, og forventninger og krav til elevene var stilt lavt, og oppfølgingen var svak. De med dårligste karakterer havnet på secondary technical.

Markedsføring, salg og sølv Om ikke skolelyset hans skinte så klart, var Peter en habil golfspiller. Tidlig ble han assistent for profesjonelle spillere i golfklubben, og dette drev han med i flere år. Etter at han gikk ut av skolen, fikk han jobb som «clerk», men skjønte snart at han ønsker seg mer utdanning. Valget falt på markedsføring, som han tok som kveldsundervisning ved siden av jobben. Etter dette ble det salgsjobber, blant annet jobbet han lenge i et firma som solgte antikt sølv. Han utviklet seg til å bli ekspert på å vurdere verdien på gamle sølvsaker. Han dro også til USA, hvor han jobbet som salgssjef i noen år, før han fikk interesse for Frankrike. Han kunne svært lite fransk, men fikk opptak på franskkurs, Cours de civilization på Sorbonne-universitetet. Samtidig livnærte han seg som frilans engelsklærer.

Gutten som lærte fransk Han lærte seg flytende fransk og ble i Frankrike i sju år. Etter at han hadde fullført franskeksamenene sine, kunne han ikke dy seg. Han måtte ringe fransklæreren sin fra barneskolen. Denne læreren var også religionslærer og hadde brukt Peter som eksempel en gang. Det var spørsmål om en kan være sikker på at Gud finnes, og læreren hadde sagt at det kunne han ikke være sikker på. Men han var derimot helt sikker på at Peter aldri kom til å snakke fransk. Peter humrer over minnene om læreren, men forteller denne historien som et eksempel på ikke-pedagogiske holdninger i datidens skole, og hvordan lærerne kunne virke direkte demotiverende.

Fra Paris til Oslo Etter å ha møtt kjærligheten med en norsk kvinne i Frankrike ble spørsmålet: «Hvor skal vi slå oss ned, England eller Norge?» Etter å ha vært i Norge en sommer med særdeles herlig sommervær falt valget på Norge. Peter var først hjemmeværende med datteren og lærte seg noe om norsk likestilling. Men språket måtte han beherske om han skulle bo her. Grammatikalsk var norsk lettere å lære enn fransk, men Peter oppdaget at nordmenn ikke er så glade i å prate som for eksempel franskmennene. Det kunne være tungt å få i gang samtaler og lære språket på naturlig vis.

122

Engelskmannen, pioneren og nettlæreren

Kapittel 15

Brevkurs fra Oxford Peter hadde også en annen utfordring. Han måtte skaffe seg studiekompetanse. Hans eksamen fra skoledagene i England var ikke tilstrekkelig. Han måtte ha såkalt «General Certificate of Education, Advanced level» i engelsk, fransk og historie. Dette tok han som privatist ved en brevskole i Oxford. Dermed var Universitetet i Oslo åpent for han. Med Peters iherdighet og gode språkøre gikk det ikke lang tid før han hadde tatt de nødvendige tre første nivåene i norsk for utenlandsstudenter, som han trengte for å begynne å studere. Han kom kjapt i gang med fransk mellomfag og tok det på rekordtid, selv om han slet hardt med oversettelse av en vidløftig tekst fra fransk til norsk på eksamen. Han fortsatte med engelsk mellomfag og sosialantropologi. Deretter ble det hovedfag i engelsk. Ved siden av studiene jobbet han ved Sommerskolen på Universitetet i Oslo og gav engelsk- og franskundervisning til nordmenn som skulle ut i jobb som bistandsarbeidere.

Forretningsengelsk som fjernundervisning Det skulle vise seg å være mange som hadde bruk for Peters engelsk, også BI engasjerte han til å undervise studenter i forretningsengelsk. I 1993, noen få år før Internett var blitt allemannseie, tok BIs Tone Lømo initiativ til å få laget et fjernundervisningsopplegg i engelsk skriftlig og muntlig. Dette var viktige kurs i BI-porteføljen, og Peter og kollega Charles Cooper ble spurt om å gjøre jobben. De tok utfordringen på strak arm og jobbet fram en fjernundervisningspakke som bestod av videoer, studieguider og semesterplan. Studentene fikk også tilgang til en oppslagstavle på datamaskinen, kalt Kermit. Oppslagstavlen var en forløper til dagens læringsplattformer, enkel i funksjon og betegnet som banebrytende den gang. Her ble det sendt og mottatt meldinger og innlegg. På videoen var det intervjuer om innholdet i kurset. Peter stilte som eksperten på engelske forhold, og Charles var intervjueren. Kurset ble populært, og studentene var begeistret. Selv om det var frivillig å besvare oppgavene, ble de besvart. Lærerne var Peter og Charles, og de kommenterte og veiledet studentene.

Noe helt nytt i undervisningen - Vi visste ikke hva vi gikk til. Vi gjorde noe helt nytt i undervisningssammenheng, og det hersket en slags pionerånd, forteller Peter. - Kursene ble lagt opp som en kombinasjon av frivillige samlinger og jobbing med oppgaver og skriving på oppslagstavla.

Fra lærer til «facilitator» - Det var da jeg opplevde at jeg gikk over fra å være tradisjonell lærer til å bli «facilitator». Fasilitatoren stimulerer læringsprosessen, setter studentene i gang, motiverer og støtter. 123

15 utdanningshistorier

Peter husker hvor opptatt de var av å få i gang aktivitet, både på oppslagstavla og på samlingene. Engelskkursene gikk bra, resultatene var gode, og studentene gav også svært positive tilbakemeldinger. Men teknologiutviklingen gikk raskt, VHS-kassettene ble foreldet, og de gikk over på CD-rom, som heller ikke hadde så lang levetid, før nettet tok over. I 1997 hadde BI fått en egen læringsplattform, og Kermit kunne pensjoneres.

Peters fem suksesskriterier Peter har utviklet sitt pedagogiske talent gjennom årene, og han deler gjerne erfaringer og gode råd og tips med kolleger og andre. Nettlærersamlingene ved BI er et godt sted for å diskutere nettpedagogikk og læringsaktiviteter. - Med din mangeårige erfaring, hva opplever du som suksesskriterier for nettbaserte studietilbud? - Jeg har summert opp noen suksesskriterier, basert på mine erfaringer med fjernundervisning, «blended learning» og nettstudier i artikkelen Success Criteria in Net-based Courses. Fem kriterier er listet opp. De gjengis her, oversatt og sterkt forkortet. 1. Læringsaktiviteter og tilrettelegging for kommunikasjon studentene imellom er essensielt i nettstudier. Aktivitetene må være meningsfulle og relevante. 2. Små studentstyrte diskusjonsgrupper er mer effektive og inspirerende for nettstudenter enn åpne lærerstyrte forumdiskusjoner. 3. Det må være en sammenheng mellom læringsaktiviteter og endelig eksamen, slik at studentene opplever det som matnyttig å delta i aktivitetene. 4. Nettlæreren må spille en aktiv og støttende rolle i læringsprosessen. Rask tilbakemelding er motiverende, mens sein tilbakemelding er frustrerende for studenten og kan føre til redusert aktivitet. 5. Et fysisk møte i starten av kurset gjør det lettere for studentene å kommunisere på nettet etterpå. Muligens vil nye web 2.0-verktøy etter hvert kunne erstatte dette fysiske møtet.

Frihet med struktur - Hva er det som særpreger nettstudier sammenliknet med campusstudier? - Jeg mener at studentene har mer rom for å være kreative på nett, og det er lettere å 124

Engelskmannen, pioneren og nettlæreren

Kapittel 15

få til aktiviteter der studenter lærer av hverandre. Det er mer deltakeraktivitet på nett enn i et auditorium. De reflekterer mer og bidrar til felles læring, det blir mer «higher cognitive learning». De har frihet med struktur – og strukturen er viktig. Når aktiviteten foregår asynkront, kan alle delta så mye de orker, tida er fleksibel. I et auditorium vil spørsmål fra én student ta tid fra alle. Peter har særlig god erfaring fra kurset i muntlig engelsk, hvor forhandlingsteknikk er ett av temaene. Da deler han studentene inn i grupper, som får i oppgave å forberede en sak til forhandling med en av de andre gruppene. De legger opp forhandlingsstrategi, får prøvd det ut og evaluerer strategi og gjennomføring etterpå. Alt foregår på nettet. - Også for meg som lærer er nettstudiet en berikelse. Jeg får ny innsikt i faget ved å se hva studentene skriver, og hvordan de reflekterer og resonnerer.

Bedre karakterer på nett Det har vist seg at nettstudentene får bedre karakterer enn campusstudentene, til tross for at nettstudentene gjennomgående er personer med knapp tid til studier. - Noe av grunnen er nok at de som velger å ta kursene på nett, gjerne er eldre enn campus-studentene, de er mer modne og klar til å ta ansvar for egen læring, sier Peter. - Det er ikke geografisk avstand som har gjort at de velger nett, men behovet for å studere til tider som passer dem. Det kan være om kvelden, tidlig morgen eller helg.

Pedagogikken, ikke teknologien - Den viktigste suksessfaktoren er selvsagt pedagogikken, ikke teknologien. Men – pedagogen må kunne bruke teknologien og vite hvordan den kan brukes for å øke læringsutbyttet. Vi må ta studenten på alvor, sette krav og ha klare rammer. Vi kan ikke stole på at teknologien vil løse alt for oss. - Dessuten er det alltid viktig å knytte undervisningen til det aktuelle, det som skjer rundt oss. Peter lener seg litt tilbake i stolen og innrømmer at han ikke er aktiv på de sosiale mediene. Han tilhører en annen generasjon, og han ser nye utfordringer framover. - Den generasjonen som kommer i studentalder nå, har de sosiale mediene som en del av sin virkelighet. Dette må undervisningsinstitusjonene ta konsekvensen av.

- Fasilitatoren stimulerer læringsprosessen, setter studentene i gang, motiverer og støtter.

125