Nr. 2 mai 2020 30. årgang ISSN 1 8 94-793 X
Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no
Sørlandsparken:
Søgne:
Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne
Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte
Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt. Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt. Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil. Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres
www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no
Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester
Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:
S
Det du gir oppmerksomhet, det får makten over deg
om frimurere har vi fått en utfordring fra første dag, om å mure igjen revner i vårt sinn. De fleste av oss vet hvor krevende det kan være. Vi utsettes alle for fristelser. Vi har våre svake sider, og opplever hvor lett det er å bare gi etter.
Dette er noe som har fulgt mennesket gjennom alle tider, helt tilbake til Adam og Eva i Edens hage. «Forbuden frukt smaker best», sier vi på bakgrunn av den fortellingen. Det er noe velkjent i hvor interessant det er med det vi ikke bør gjøre, noe fristende og tiltrekkende. Adam og Eva kunne spise frukten av alle trær, bortsett fra treet til kunnskap om godt og ondt. Med andre ord var det mer enn nok å ta for seg av. Vi husker den listige slangen som overbeviste dem om at de måtte ha tatt feil, da han sa til Eva – «har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» En interessant fordreining av det som var sagt.
I virkeligheten opplever vi vel at denne dialogen, er noe vi kjenner til i vårt indre liv. Vi kan diskutere med oss selv – det kan da ikke stemme, jeg har sikkert hørt feil eller misforstått. Og så er vi i gang. Det er aldri vanskelig å finne gode grunner for å gi etter for våre svakheter og lyster. Men hva var det vi skulle? Mure igjen revner i vårt sinn. Bruke murskjeen.
Vi kan ikke hindre fuglene å fly over hodene våre, men vi kan hindre dem i å bygge reir der.
En av mine viktigste veiledere lærte meg følgende: «Det du gir oppmerksomhet, det får makten over deg.»
Så kan det kanskje være hjelp til vårt daglige arbeid med oss selv, å gi oppmerksomhet og tid på det som vil være med å bygge oss opp, ikke bare på vår egen selvutvikling, men også det som kan gi vekst til vårt åndelige liv. Og vekstmulighetene til det åndelige livet, finner vi ikke i oss selv, men i Guds ord – Bibelen. Tomas Utsogn
På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet en artikkel. Denne gangen har vi bedt Tomas Utsogn skrive.
| 3
En utstrakt hånd
FRIMURER BLADET AGDER frimurerbladet agder@gmail.com _________________
E
et håndtrykk betyr mye og vi har vært vant til, i vår kultur, at det er viktig. Med håndtrykket sier du velkommen eller adjø, du besegler en avtale eller du blir enig om en fred. “Så gi meg din hånd” sies det også i Logen.
mai 2020 _________________ REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no
GRAFISK Asbjørn Altenborg 918 86 022 asbjorn.altenborg@agderposten.no Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@kristiansand. kommune.no Omar de Jesus Agis Claudio Michel
En hilsen ved å strekke ut benet eller albuen mot hinannen ble vi aldri fortrolig med.
REDAKSJONSUTVALG Knut Arild Nordli Flikke 913 43 894 fos@fos.no
Nå har vi i lengre tid vært advart mot å ta hverandre i hånda. Pga faren for smitte. Og skulle du være så uheldig å berøre noen eller noe som andre har tatt på, må du huske håndvasken. Antagelig vil skikken med å ta hverandre i hånda være forandret for fremtiden.
Jan Torkelsen 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand
Vi tenker på Michelangelos takbilde fra det Sixtinske Kapell der Vårherre strekker ut hånd og finger til en henslengt Adam. Adam møter Vårherres høyrehånd med kjeiva. Dette hadde aldri gått i våre virus-tider.
TRYKK Synkron Media AS ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000
Heldigvis betyr begrepet “en utstrakt hånd” mer enn en fysisk berøring. Omtanke, omsorg og barmhjertighet kan vi fortsatt utøve.
Abonnement Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke
Svein Jordahl Redaktør i Frimurerbladet Agder
Annonseansvarlig Jørn Kildedal Kristiansand 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no Erik Hellenes Kristiansand 917 70 642 villholth@gmail.com Steinar Storm-Olsen Aust-Agder 951 89 148 steinar@storm-olsen.com Knut Arild Nordli Flikke 913 43 894 fos@fos.no Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Forsidefoto: Jan Erik Kjemperud Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 3.september 2020.
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
Ordførende Mester Egil Pedersen, St. Andreaslogen Agder
L
ogen vår har mer enn oppfylt forventningene.
– Hvor mange forfremmelser er det mulig å gjennomføre årlig til IV/V-grad? Dette var et sentralt punkt som Ordenen sentralt ville ha klarlagt når søknaden om å få etablert en Andreasloge på Sørlandet var under behandling i 1968. Det var kjent at et antall på tjue var et minimum. Svaret fra Orion og Fraternitas var at et slikt antall kunne en oppnå. I løpet av våre første 49 år har vi forfremmet gjennomsnittlig henimot 22 brødre årlig til lærlinge-medbroder-graden. Også når det gjelder kvaliteten på vår virksomhet har visitasjonsrapporter og tilbakemeldinger fra gjestende brødre vist at vi har holdt god kvalitet, sier OM Egil Pedersen.
aktivitet. En sentral grunn er nok at mange finner at en som en aktiv frimurer opplever å oppnå positiv bevisstgjøring og personlig utvikling, eller, som det ofte betegnes, personlig foredling. En annen er at en blir med i et fellesskap som oppleves som positivt. – Mange av dem som påtar seg embedsoppgaver sier at de lærer mye mer om frimureriet ved å bidra aktivt til møtegjennomføring og ved å være med i embedskollegiet. Det å utføre de gjøremål som inngår i embedet er noe den enkelte lærer seg gjennom blant annet å delta i møter, lese, øve og utføre embedsvirksomheten, sier Egil Pedersen.
– Når vi i september runder 50 år har vi derfor mye å takke de mange brødre som har vært aktive og bidratt til vår vekst og utvikling. I løpet av disse årene har rundt 160 embedsmenn og 400 vikarer vært med å gjennomføre til sammen henimot 850 møter i IV/V og VI grad. Over 2000 brødre er blitt forfremmet i møter i logen. – Det må være en grunn til at så mange brødre frivillig har bidratt til slik omfattende
Før pandemien stoppet møtevirksomhet var Andreaslogen kommet langt i forberedelsen av 50-års-jubilèet. Jubileumskomiteen hadde det meste av programmet fastsatt. Selve jubileumsmøtet er planlagt til 8. september. Dugnaden for å «fikse opp» logelokalene måtte avsluttet i mars, nesten før den var kommet i gang. Men litt har vi allikevel fått gjort.
– Jeg har hatt et håp om at vi skulle få gjennomføre jubileet, men jeg innser at sannsynligheten for en utsettelse er svært stor. Vi får håpe at utsettelsen blir kortest mulig og at den tid kommer da det ikke innebærer noen smittefare å delta i møter igjen. – Mitt håp og mitt ønske for St. Andreaslogen fremover, og også for den øvrige logevirksomheten i landsdelen, er at vi alle bidrar til å føre videre denne gode kvaliteten ved å inspirere og støtte hverandre og ved å være positive til å påta oss embedsverv, sier Ordførende Mester Egil Pedersen. jt
Ordførende Mester Egil Pedersen (Tegning: Jan Torkelsen) | 5
Kjære brødre
I
revidert utgave av risikovurderinger i vår loge er ikke koronaviruset nevnt med et eneste ord. Ingen av oss hadde tenkt seg en situasjon der logens aktiviteter skulle bli nedstengt over natten på grunn av et virus. All aktivitet i frimureriet ble stengt fra morgenen torsdag 12.03. 20 og på ubestemt tid. At det å møtes skulle medføre en fare, var ganske utenkelig før koronaviruset plutselig
dukket opp og forandret nesten hele verden. Vi skulle ikke få lov til å møtes og ha gode og meningsfulle samlinger. Det selvfølgelige var ikke lenger så selvfølgelig. I en stengt loge blir det ingen nye medlemmer. I en stengt loge får vi ikke møtes til vekst og utvikling i et godt fellesskap. I en stengt loge får ingen gå videre til en ny grad.
Men en dag skal dørene på ny åpnes og vi kan på nytt utføre vårt arbeid. I mellomtiden lurer jeg på om jeg kan få smitte dere litt? Ikke med korona, men med takknemlighet.
Vi i Flekkefjord leier ut våre lokaler til selskap og fest. Kjøkkenet vårt driver også med catering. Dette er en stor del av vår loges økonomi. Med stengte lokaler forandret og forverret økonomien seg radikalt. Flere av våre brødre støtter logen med faste innbetalinger hver måned. På forespørsel har enda flere gitt et bidrag, og det resulterte i kr 15.000 i merinntekter i april. Tusen takk til alle dere som støtter logen ekstra i disse tøffe tider.
Når vi samles igjen, en aller annen gang i framtiden, kan vi nok ikke håndhilse, men vi kan smitte hverandre med smil og ekte glede og være med å spre kjærlighet til våre medmennesker.
Så til vi møtes igjen: Husk å vask hendene, host i albuekroken og hold avstand. Med ønske om en god sommer Anders Golin Glendrange Ordførende Mester Flikke
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
J
Gode frimurerbrødre
eg håper at du og dine har unngått å bli smittet av det viruset som vi ser spres over hele verden og som kom på oss som et sjokk i februar/mars. Tidligere har vi bare lest om hendelser som i teorien kan ramme oss. Om det var Svartedauen eller Spanskesyken så har vi ikke opplevd det. Nå kjenner vi det bokstavelig talt på kroppen.
Vi mennesker har en tendens til å håpe det beste og skyve unna det verste. Sånn er vi bare. Når vi nå opplever det som skjer i vårt og andre samfunn må vi erkjenne at dette er noe av det verste, og som vi ikke kan skyve unna. Når vi ser hvilke følger dette får både menneskelig og økonomisk er det en bagatell at vi har måtte stenge ned logearbeidet. Likevel er det mange som savner å kunne treffes. Vi har måtte sette mye på vent og vi har mye etterhvert å hente inn igjen, men det er ikke annet å gjøre enn å følge de råd og anvisninger som blir gitt.
Sommeren står for døren og med den lyse og forhåpentligvis varme dager. Planer er sikkert blitt forandret, men kanskje det kan komme noe positivt ut av det hele ved at man får mer tid til det nære og de nærmeste. Selv om vi p.t ikke skal møtes fler enn 5 av gangen kan vi jo møtes flere ganger og med andre mennesker. Og en telefon sier også noe om at du tenker på andre. Eller en melding. Vi skal nok få det til om vi bare vil. Jeg tror vi vil ha nok tid, så “bruk tiden vel”.
Det heter at man skal “vise ydmykhet i medgang og standhaftighet i motgang”. Vi får hente fram standhaftigheten i oss. Innrette oss som best vi kan, ta hensyn og vite med oss selv at vi skal gjennom dette og at samfunnet blir normalt igjen. Etterhvert.
Med dette vil jeg ønske deg og dine en god sommer og alt mulig godt. Jeg gleder meg til vi kan møtes igjen.
Med broderlig hilsen Svein Dåsvatn Ordførende Mester Orion
| 7
Sommerhilsen fra Fraternitas
V
takter – en telefon, melding og epost. Vise at vi bryr oss. Noen er flinkere enn andre til det, men vi har alle et forbedrings-potensiale – her som på mange av livets områder. Dette er jo nettopp logens prosjekt. Personlig forbedring. I samme retning: Jeg har nettopp fått høre at brødre har tatt initiativ til rusleturer.
år utrettelige redaktør har anmodet om en sommerhilsen til brødrene. Det gjør jeg med glede. Året 2020 begynte så lovende i Fraternitas og i samme spor som det foregående år med gode møter og høy trivsel blant flotte brødre. Det så lyst ut. Så kom nedturen med stengning av all møtevirksomhet i logen med virkning fra 12.mars. Det siste vi i Fraternitas fikk med oss var den trivelige onsdagskaffen 11.mars og et givende og godt besøkt møte i Risør frimurergruppe samme kvelden.
Siden den tiden har mange av oss nærmest hatt abstinens. Vi har levd i uvisshet om hvor lenge nedstengningen vil vare. Det vet vi skrivende stund fortsatt ikke. Foreløpig til 1.august, men med sannsynlighet for forlengelse av de viktigste delene av vår virksomhet. Det innebærer også stor sannsynlighet for at vesentlige deler av 100-års jubileet må utsettes – kanskje til neste Høytidsdag i september 2021.
Garborgs sterke ord i innledningsdiktet til Haugtussa: Og um me kjenner gråt og gru Og saknad sår, So må me lerkesongen tru, Som lovar vår.
Det er i en tid vi nå gjennomlever at vi må erkjenne hvilke verdier vi går glipp av ved ikke å kunne møtes i logesammenheng. Møter, samtaler, alvor og skjemt. Min tilknytning og motivasjon for logen bare øker. Kanskje mange av oss har det på samme måten.
Likevel – det finnes lyspunkter. Samfunnet åpnes gradvis. Kanskje det vil gjelde også for oss selv om vi må være ytterst forsiktige. Det kan være grunn til å minne om Arne FRIMURERBLADET AGDER
Men vi har muligheter hvis vi er litt konstruktive. Bruke fantasien. Uformelle kon|
m a i
I
2 0 2 0
|
Det er en annen ting vi også kan gjøre uavhengig av nedstengningen – nemlig å utøve barmhjertighet mot de nødlidende. Jeg viser til den henvendelse som nylig er sendt til brødrene med oppfordring til å dra omsorg ved bidrag til logens konto 2895. 41.12669 merket nødlidende. Ved dette bidrag gjør vi det vi ellers ville gjort på møtene. Mine brødre, jeg ønsker dere alle en riktig god sommer. Benytt tiden vel. Slutt aldri med å lete etter nye medlemmer. Vel møtt når tiden igjen kommer. Anders Hald Ordførende Mester Fraternitas
Hilsen fra Sørlandet Stewardsloge
I
en pandemifri verden ville logene ha gjennomført sine annonserte vårmøter på vanlig måte. Jeg ville helt sikkert i mitt innlegg i Agder ha sagt God Sommer, og velkommen til et nytt semester i høst med Agders 50 år og Fraternitas 100 år jubileer.
Verden fikk brått noe annet å forholde seg til. Mange fikk sin verden snudd på hodet med hjemmekontor og med barn hjemme fra skole /barnehage. I tillegg er nesten alle bransjer og bedrifter rammet. T.o.m. logene har fått en ufrivillig pause i sin møteaktivitet. For meg som er pensjonist gav dette meg MYE mer egentid og jeg måtte finne på aktiviteter som ville lette min samvittighet for noe som burde vært gjort for mange år siden. På hytta kunne vi heller ikke dra –den ligger i en annen kommune. Felles trim-aktivitet ble stoppet og
her var det derfor en plan å legge. Det var bare å komme i gang.
Vi er heldigvis igjen kommet til den lyse årstid . Den har gitt oss gode og varme dager, men også kjølig vind fra nordvest med snøfall og glatte veier i uken før 17 mai. Men det spirer og gror, og frukttrærne kommer med
sine vakre blomster. Flott fuglesang og på kvelden/ natten i nord-vest en lysende flott Venus. Dagene blir lengre og lengre en måned til. Klima er nok litt endret, men vi har fortsatt våre fire årstider. Vi er så heldig at vi har en hage. Der finner en alltid noe å pusle med. Det er mitt ønske at hver enkelt av dere også finner roen og gleden med livet og den årstid vi er inne i gir deg ny energi og livskraft. Mitt ønske og håp er at du IKKE har glemt å være frimurer selv om møter er kansellert, likeså andre aktiviteter. For husk at vår frimurer-arbeide aldri stopper. God sommer mine Brødre.
Med broderlig hilsen Olav Rustad Ordførende Mester Sørlandet Stewardsloge
| 9
S
Mine Brødre!
om alle er kjent med er møte-virksomheten i logen foreløpig innstilt, men vi får være ved godt mot. Våre planer for høsten er som tidligere. Dersom tingene ordner seg, blir vårt første møte i Sørlandet Kapitel Broderforening til høsten, 8. oktober. Det er vårt Høytidsmøte hvor vi får besøk fra Ordenen. Møtet er i VII grad og holdes i Kristiansand. Den 26. november er det IX grads-møte i Arendal.
Jeg vil informere Brødrene om at anmodning om den frivillige kontingenten til Broderforeningen på kr. 200,- ikke ble sendt ut som planlagt på våren grunnet alt det som har skjedd. Vi kommer til å sende dette ut over sommeren. Dere får en E-Post med henstilling om å betale den frivillige kontingenten. Nå som det går mot sommer og forhåpentlig bedre tider ønsker jeg alle en god sommer, og på gjensyn til logehøsten, og med et lite ord til å grunne på:
Mine Brødre: «Vi finner mer mening, fellesskap og ro når vi tillater livet å være akkurat så ufullkomment som det egentlig er» Knut-Ole Flatner Ordførende Broder Særlandet Kapitel Broderforening
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
«We’ll meet again. Don’t know where. Don’t know when»
D
et er nå over 80 år siden den engelske sangerinnen Vera Lynn sang denne verdensberømte sangen. Den ble svært populær under annen verdenskrig.
Nå er det en annen type krig vi fører over hele verden. En viruskrig hvor vi foreløpig ikke vet hva vil skje i tiden fremover. Når jeg skriver dette er meldingen som er sendt ut fra Ordenes ledelse at all møtevirksomhet i logene er innstilt frem til 1. august. Om dette vil bli forlenget vet vi ikke ennå. Men før eller siden vil vi møtes igjen. Vi møtes i logen, men vi vet ikke når.
Det er nok noen som føler at den tid vi er i er skremmende og trist. Det er mange ting som vi var vant til å gjøre som vi nå ikke kan. Den fleste fritidsarrangementer og aktivitetstilbud er stengt inntil videre, våre liv er satt på vent. Heldigvis har vi jo telefon slik at vi kan ringe famille, venner og kjente, slik at vi kan holde en viss sosial kontakt. Hvis du vet at noen er ensomme, ta kontakt. Heldigvis så letter tiltakene opp etter hvert og vi håper at vi snart kan være tilbake til den alminnelige verden og vårt arbeid i logen. Det kommer lysere dager. Dette vil gå over. For å ha noe å gjøre i tiden frem til logen åpner igjen kan et svært godt forslag være Agders jubileumsbok som nå er ferdig. Jeg har hatt anledning til å lese utkastet før boka ble trykket og vil anbefale hver eneste broder på Sørlandet om å kjøpe den. Den handler ikke bare om historie, man lærer også mye om frimureri av å lese den. Den kan også leses av alle, også folk som ikke er frimurere. Jeg vil takke firmaer og brødre som har bidratt til finansieringen.
Jeg ønsker dere alle en god sommer. Ta vare på dere selv. «We,ll meet again some sunny days».
Med broderlig hilsen Egil Pedersen Ordførende Mester St Andreaslogen Agder
| 11
Vi skreddersyr både små og store arrangementer: Bryllup, konfirmasjoner, dåpsfester, jubileer, minnestunder, julebord og bedrifts happenings. Med grunnlag av godt samarbeid får frimurere 10% rabatt på mat til alle typer selskap. Vi leverer det man måtte ønske. Alt fra snitter til koldtbord og tapas til egenkomponert meny med anbefalinger fra kjøkkensjef Christian Pilgaard. Christian leverer fra øverste hylle og er godt kjent for sin høye standard og kvalitet. La oss ta hånd om hele arrangementet for deg. Vår hovmester vil være med dere og veilede dere til beste løsning. Dere vil da komme til ferdig dekket bord med damaskduker, stoffservietter. Vi har også gode priser hos Camillas Blomsterdesign til våre selskaper. Pris og menyforslag Laks og røketlaksrullade Serveres med frisk marinert salat, urtesaus og hjemmelaget brød. Pris: Kr. 175,Helstekt indrefilet av okse Serveres med sautert sopp & løk, sesongens friske grønnsaker, rødvinsaus og valgfrie poteter. Pris: Kr. 349, Vanilje Panna Cotta med pasjonsfruktsaus Serveres med friske bær og pikekyss med lakris Pris: Kr. 135,Ta kontakt med: Restaurantsjef Ida Grødum for spørsmål. Tlf: 38 79 58 38 E-post: ida@logen-selskapslokaler.no
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
BUSTER MAGNUM
YAMARIN 63 BR
YAMARIN CROSS 64 BR
Norges største på industrielle LNG-anlegg
Mesel Entreprenør ASNORGES er en fleksibel samarbeidspartner INTERGAS BYGGER LNG-INFRASTRUKTUR til små og store kunder.
12
Bedriftens fremste mål er å tilfredsstille kundenes individuelle Furumoveien 10, pb. 156, 4952 Risør, telefon 37 15 55 30 krav og forventninger til kvalitet, pris og tidsrammer. Vårt fokus på leveringsdyktighet har resultert i en rekke MAGASIN FOR RISØR TREBÅTFESTIVAL 2019 gode referanser innen offentlig sektor, næringsliv og det private marked.
| 13
Gratulere med dagen, Andreaslogen!
S
t. Andreaslogen Agder er 50 år. Den ble stiftet og innviet 11. september 1970 etter at St Andreas Broderforening hadde arbeidet i 18 år.
Andreaslogen ble innviet i Kristiansand og i mange år var det nok her interessen og oppslutning om logen var størst. I Aust-Agder valgte brødrene like gjerne Sandefjord når det var spørsmål om hvor man skulle få sin IV/V grad. Etter hvert har dette endret seg, og Andreaslogen Agder betraktes som et felleseie.
Brødre kan ha forskjellige oppfatninger hva som er særlig interessant ved frimureriet. Hva som «treffer dem». Vi møter av og til brødre som karakteriserer seg som Andreas-frimurere. Antagelig betyr det at de har særlig interesse for dette skiftet, og at legendene, ritualene, historien og budskapet i Andreas-skiftet er det som gir dem mest. I Andreas-skiftet fortsetter vi på vår frimureriske vei, også her ved gradvis å få del i kunnskaper og holdninger som er med på å styrke oss personlig. Men hva er det Andreas-frimureriet skal vise oss og hjelpe oss med? På hvilken måte skal vi ha forandret oss fra vi begynner i IV grad til vi har uttjent vår tid i VI grad? Hvis vi er den samme når vi går ut av skiftet som da vi gikk inn der er vel ikke mye oppnådd? Jeg antar det bør være mer enn kjennskapet til nye ord, løsen og ritualer.
Gjennom 50 år har 6 dyktige Ordførende Mestere satt sine tydelige spor i Andreaslogen Agder: Egil Larsen, Birger Birketvedt, Per Hognestad, John Zahl, Bjørn Bøhle og Eivind Hugo Strømme. Og nå har Egil Pedersen overtatt i samme gode ånd. Alle selvfølgelig sammen med et veltrimmet embedsverk og interesserte brødre. Vi takker for vel utført arbeid og gratulerer med jubileet! Svein Jordahl
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
Dyktige debutanter på «Andreas-møte»
D
a St. Andreaslogen Agder holdt sitt siste møte 10. mars, før møtevirksomheten måtte ta Corona-pause, var det tre av embedsmennene som utførte sine oppgaver for første gang. Broder og Delegert Mester Jørn Kildedal ledet sitt første IV/V-grads møte. Broder og vikar for Taler Johan Christian Bjorkendal holdt sin første tale. Og
Broder Jan Gunnar Jacobsen debuterte som Første Stewardsbroder. – De debuterte på en fin og god måte som lover bra fremover, sa Logens Ordførende Mester Egil Pedersen, som var Bisitter. På møtet var det to recipiender fra St. Johanneslogen Fraternitas til De Tvende Fyrtaarn. Sverre-Tobias Duke-
ne med faddere Jan Wilhem Nævestad og Jan Dukene, og Hans Olav Noraberg med faddere Jens Terje Rafoss og Johan Thulin Bringsverd.
Det var rundt 50 brødre som deltok – rundt halvparten fra Fraternitas og den andre halvparten fra Orion. Jt
Jørn Kildedal holder OMs tale til recipiendene Hans Olav Noraberg (nærmest) og Sverre-Tobias Dukene.
| 15
En krevende innsats for å få en Andreasloge på Sørlandet
Egil Larsen sto i bresjen 15. november 1969 ble det sendt en søknad til Landslogen om å etablere en fullverdig St. Andreasloge for Sørlandet. Hele 142 brødre fra hele landsdelen hadde underskrevet denne. Blant dem var broder Egil Larsen, Ikke bare sto han i bresjen for innspurten av arbeidet med å få etablert logen. Han ble også logens leder fra den startet 11. september 1970. Han var Ordførende Mester til han døde 15. mai 1976, 67 år gammel.
D
a Ordførende Mester Johannes Bergmann Knobel holdt sin tale ved Orions Høytidslogemøte 23. november 1965 var han klar om sitt mål: – Kristiansand og omegn vokser og derfor er det om å gjøre innen kortest mulig tid å få St. Andreaslogen bygget. Han hadde da, et par måneder før, tatt et viktig initiativ og oppnevnt en komite som fikk i oppdrag å igangsette forberedelse av en fullstendig Andreasloge for Agder-fylkene. Et av medlemmene var leder av Agder St. Andreas Broderforening Bjørn Andreas Albert. Han overtok imidlertid allerede kort tid senere august 1966 vervet som Ordførende Mester i St. Johanneslogen Orion etter Knobel.
Den 10. mai 1966 ble Egil Larsen valgt til ny Ordførende Broder i Agder St. Andreas Broderforening. Det ble dermed han som fikk stå i bresjen for innspurten frem mot målet om å få etablert St. Andreaslogen. Ved taffelet ved på innsettelsesmøtet var budskapet klart: – Vi må være klar over at den oppgaven som ligger foran oss er stor…Vi kommer nok til å måtte vise tålmodighet, fordi løsningen av denne siden av oppgaven først og fremst er et økonomisk problem. Det blir sikkert også først og fremst på dette området vi må gå inn for å løfte i flokk. Et forberedende og planleggende arbeid er så smått i gang. Det er ikke sikkert at vi behøver vente alt for lenge på et resultat. Ni måneder senere ga han brødrene en statusoppdatering: – Vi har ikke sluppet det mål av syne, at vi en gang skal få status som Andreasloge. Men det vil nok vare en tid ennu før vi
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
når så langt. Som dere alle vil vite, er økonomien fremdeles noe penibel. Det tvinger oss til å vise tilbakeholdenhet – eller la oss kalle det måtehold. På ettersommeren 1968 var budskapet fra Larsen: – Det arbeides fortsatt med byggeplanene. Etter den orientering jeg har fått ser det meget lovende ut, selv om det fremdeles ikke er mulig å gi noe fast tidspunkt for når vi kommer så langt at vi i Kristiansand får egen Andreasloge. Han ga stadig brødre statusoppdateringer. I et møte 24. mars 1969, hvor embedskollegiene i Orion og broderoreningen deltok, ble planene om etablering av Andreaslogen grundig diskutert. Broderforeningens sekretær skriver at ”… det resulterte i en enstemmig beslutning om å søke dem gjennomført.” Han skriver senere at det er avholdt et allmannamøte i 1. grad ”… hvor en representativ forsamling av brødre av alle grader ga sin tilslutning”. Det ble konkludert med at det ikke kunne herske noen tvil om at det var et utbredt ønske om å få opprettet en Andreasloge. Da brødrene i broderforeningen møttes på ettersommeren 1969 begynte Ordførende Broder Egil Larsen sin tale med å konstatere at det logeåret som da lå forut ”– formodentlig blir det siste året Broderforeningen opplever.” Han konstaterte at ”– vi regner med å komme i gang med en fullstendig St. Andreasloge for Agder-fylkene ved neste års begynnelse.”
2 0 2 0
|
Det siste møtet i Agder St. Andreas Broderforening ble holdt 5. juni 1970. Møtet ble omfattet med et snev av vemod fordi det avsluttet en positiv og givende periode. Samtidig var det også preget av både optimisme og glede over det nye som var nært forstående.
Vel to måneder enere var målet nådd. Den 11. september ble St. Andreaslogen Agder etablert og Egil Larsen installert som dens Ordførende Mester. I sine personlige bemerkninger avsendt til Landslogen i tilknytning til årsberetningen for 1970/71 skriver han: ”Det første arbeidsåret i St. Andreaslogen Agders tilværelse er nu tilbakelagt, og det er med stor glede, tilfredshet – og taknemlighet, jeg, som Logens Ordførende Mester, ser tilbake på dette året. I løpet av det første logeåret avholdt Andreaslogen 11 møter i IV/V grad og fem i VI grad. I alt ble 29 brødre forfremmet til IV/V grad og 15 til VI grad. Jeg har bestemt et inntrykk av at interessen for frimureriet er levende, og jeg er optimistisk innstillet for så vidt fremtiden angår.” Egil Larsen var født i Kristiansand 3. mai 1909 og døde 15. mai 1976. Etter å ha avlagt Examen Artium ved Kristiansand Katedralskole i 1927 gjennomførte han radioskolen i forbindelse med sin militærtjeneste på Oscarsborg i 1928. Deretter seilte til sjøs en tid. Siden 1934 var han knyttet til den mariti-
me utdanningsvirksomheten i Kristiansand. Han var overlærer ved Kristiansand Radiotelegrafistskole fra 1958. Fra 1972 vikarierte han som rektor ved skolen i en periode.
Han ble opptatt som frimurer i Orion 14. januar 1947. I Orion startet han i embedsverket som vikarierende Ceremonimester i 1951 frem til han fra 1956 til 1963 overtok som Ceremonimester. Fra 1963 til 1966 var han Delegert Mester. Han avsluttet sin embedsperiode som Deputert Mester fra 1966 til 1970. Egil Larsen døde mens han innehadde embedet som Ordførende Mester. Det var med vemod og sorg brødrene mottok dødsbudskapet. I en minnetale i logen ble han betegnet som den som brødrene søkte til når råd skulle gis og når inspirasjon skulle hentes: – Aldri sparte han seg selv når nye mål skulle nås. Hans store krav til arbeidet gjaldt først ham selv – en eminent og bestemt administrator i omsorg for sine brødres ve og vel – og for St. Andreaslogen Agder, som han bygget opp sammen med dens brødre, i kjærlig omtanke, i fremadrettet vidsyn og som en fint- og rettenkende broder hvor Ordenens lære og tenkemåte ble praktisert i hverdag i den alminnelige verden. Jt
Egil Larsen malt av broder Edvard Vigebo. | 17
Mitt første møte som Ordførende Mester – og det siste møtet i St. Andreaslogen Agder før Coronaviruset
S
å var dagen kommet, mitt første møte som Ordførende Mester etter at jeg overraskende var blitt valgt inn som Delegert Mester. Jeg må si jeg hadde både gruet og gledet meg, men mest gledet meg og, ikke minst, med respekt for de som har vært før meg og som har sørget for grunnlaget i vår loge. Jeg hadde lest ritualene til øyet var tørt. O.M. Egil Pedersen, Deputert Mester Karl Forwald og Delegert Mester Tore Jan Clausen hadde bistått meg på øvelsene. Vi hadde et eget «møte» bare for at jeg skulle føle meg trygg. Takk for det mine brødre. Det var betryggende å ha den støtten i mine forberedelser.
Taffeltalen måtte jo også forberedes, og jeg kontaktet kveldens Taler, broder John Christian Bjorkjendal, for å høre hvilket tema han ville snakke om, slik at jeg kunne følge den samme røde tråden i deler av min tale.
Møtet kom godt i gang. O.M. Egil Pedersen satt ved siden og ga støttende råd og hint underveis. Det er alltid godt å ha en broder ved sin side som kan sakene godt fra før. Selvfølgelig var det ord, utrykk og FRIMURERBLADET AGDER
|
måter det ble gjort på som kunne vært bedre, men dette er jo et arbeid som må utvikles underveis. Øvelse gjør som kjent Mester. På dette møtet var vi seks brødre fra Fraternitas og seks fra Orion som fungerte, altså halvparten fra hver av logene i Kristiansand og Arendal. Dette viser at samarbeidet i Agder fungerer godt. Det var også to andre som debuterte på dette møte, nemlig Bevoktende Broder og Broder Taler. Man kunne slett ikke merke at dette var deres første møte, og Broder Taler hadde en fin og personlig tale som mange av brødrene satt pris på. Det å vise at vi er sårbare i perioder av livet og være åpen om vanskelige følelser, kan være godt å vise i et logefelleskap. Møtet ble etter hvert avsluttet, og to recipiender hadde blitt tildelt sin nye grad. Det var en god følelse å ha gjennomført mitt første møte som O.M. i Andreaslogen, og å kunne videreføre lange tradisjoner og ta opp to nye brødre som skal vandre videre på sin reise i frimureriet. Taffelet ble åpnet på vanlig måte og maten servert med konduite. Det så ut som alle brødrene koste seg på m a i
I
2 0 2 0
|
taffelet, og praten og skålene gikk fint. Når alle hadde inntatt sitt måltid, taffeltale og tale fra recipiendene var gjennomført, ble taffelet avsluttet på sedvanlig måte, og kaffen stod klar i salongen. En arbeidsdag i logen var snart over, og inntrykkene var mange. Det var med en god og takknemlig følelse jeg sovnet den kvelden, og tankene mine gikk til de to nylig opptatte brødre, samt alle mine brødre som støttende ga meg den mestringsfølelse jeg trengte. Takk mine brødre. Jørn Kildedal Delegert Mester St. Andreaslogen Agder
Råder til utsettelse av markering
A
rne Eivindson, Deputert Mester i Fraternitas, har ansvaret for markering av 100 års jubileum i Fraternitas.
– Hvordan ser du på den planlagte markeringen og feiringen til høsten, Arne, i disse tider med Corona-smitte som en trussel hengende over oss? – Etter min mening lar feiringen seg vanskelig gjennomføre i år. Jeg tror det vil være riktigst å bestemme seg allerede nå for at feiring og markering utsettes i ett år.
– Slik som sommer-OL?
– Uten sammenligning for øvrig er det mitt råd ja. Men dette er det ikke jeg som avgjør. Det må Ordenen og Ordførende Mester ta stilling til. – Som nylig pensjonert lungespesialist har du bedre forutsetning enn mange av oss andre til å se konsekvensene av Corona-angrepene. Hvordan vil det påvirke logeaktiviteten? – Jeg tror logearbeidet slik vi ser det i dag, med møter og samlinger med mange brødre, blir satt på vent i lang tid. Og det tror jeg vil være riktig. Det er mange unge, spreke brødre i logen, men flertallet er nok tilårskomne menn. De fleste, både unge og gamle vil vegre seg for å møte opp pga smittefaren. Smitte vil henge lenge i. Isolasjon og karantener er positive tiltak, men vil ikke utrydde viruset. Ikke før vi har fått en effektiv vaksine kan vi føle oss nogenlunde trygge. Og frimurerlogene kan selvfølgelig ikke ta ansvaret for å legge til rette for samlinger der smitte lett spres. – Og det vil ta flere måneder?
– Ja, det vil nok kunne ta lang tid. Det rent administrative og økonomiske ved utvikling av vaksine vil sikkert ordne seg meget raskt, men det medisinske, med testing, utprøving, korreksjoner, tilstrekkelig produksjon og vaksinering vil ta tid. Mange måneder kan det ta før en vaksine er klar og tar knekken på smitten. – Sykdommer ved Coronasmitte er ikke å spøke med?
– Nei, det er lungene som angripes, og man får lungebetennelse. Lungebetennelse på grunn av bakterieangrep kan vi behandle ved hjelp av antibiotika. Men lungebetennelse forårsaket av virus har vi i dag ingen effektiv behandling mot. – Og i mellomtiden, mens vi venter på vaksine?
– Da må vi samvittighetsfullt følge de råd helsemyndighetene kommer med: Holde avstand, håndvask og rengjøring og i det hele tatt være forsiktig og tenke oss om. Det bør være en frimurers plikt å holde seg til myndighetenes råd og retningslinjer. Svein Jordahl
| 19
Trenger De elektriker?
• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger
• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon
• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere
Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no
Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på:
Vi tilbyr følgende kurs:
• • • • • • • •
• • • •
Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring
FRIMURERBLADET AGDER
Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+
Besøk oss på www.golins.no |
m a i
I
2 0 2 0
|
Nytt i Andreaslogen
V
ed nedgangen til Andreaslogens lokaler i logebygget Kristiansand har det i vinter foregått en oppussing. Det er hentet 2 stoler på lageret til logefellesskapet i Kristiansand og Jan Torkelsen har trukket dem om. «Det er i farger som passer i Andreaslogen», sier Jan. Et bord med duk plassert mellom stolene. På veggen er Andreaslogens viktigste dokument, Konstitusjonspatentet, avfotografert og montert opp. Ikke bare er dokumentet viktig, men det er vakkert og fortjener å komme frem i lyset, sier Jan. Kopi av dokumentet er montert på 4 stålplater. Belysningen i rommet er også forbedret. Initiativet er tatt og arbeidet er utført av Jan Torkelsen og Ordførende Mester Egil Pedersen. Noe å legge merke til og glede seg over når Andreaslogen Agder igjen starter møtevirksomheten. – Hva med brødre som ennå ikke har IV/V grad og ikke har adgang til dette? Ordførende Mester Egil Pedersen. – De har noe ekstra å glede seg og se frem til når de skal ha sin første grad i Andreaslogen, svarer Ordførende Mester med et smil.
Svein Jordahl
| 21
D
�
Logebyggets historie i Kristiansand
et Svenske System» er et komplekst frimurersystem, ikke minst fordi våre ti arbeidsgrader krever ti komplett forskjellige utstyrte logerom – en til hver grad. Det er ingen logebygg i landet som har ti forskjellige saler. Kompromisset blir å ominnrede de rommene man har så godt det lar seg gjøre. Det setter store krav til gjennomarbeidede og fremtidsrettede planløsninger. Logebyggets historie i Kristiansand er et bevis på det.
Det første logebygget som ble bygget for frimurerformål i Norge var i Bergen så tidlig som i 1786. Det ble opprettet av loge «Carl til den norske Løwe» som hadde et kort liv og syknet hen etter få år (må ikke forveksles med dagens bergensloge av samme navn som ble stiftet i 1980). Men bygget står fremdeles og kalles «Logen» selv om det er herreklubben «Den Gode Hensigt» som holder hus der. Både i Bergen og Kristiansand er frimureriet historisk koplet sammen med en sosial herreklubb om enn med motsatt fortegn. Hos oss var vi leietakere, i Bergen var de utleiere. Frimureriet i Kristiansand forhastet seg ikke med å havne i eget hus. Det tok 67 år fra Orions forløper Christiansands Frimurer Broderforening ble stiftet i 1895 til man havnet under eget tak. Men det manglet ikke på forsøk. Og i samtlige forsøk tenkte man langsiktig og tok høyde for logesaler også for de tre Andreas-gradene. En av pådriverne for eget logebygg var frimureren arkitekt Johan Keyser Frølich. Han var blitt frimurer i siste liten for å kunne bli en av Orions stiftere, og opptatt i Leoparden bare tre måneder før stiftelsesmøtet. Etter at han etablerte seg i Kristiansand fikk han store byggeoppgaver etter brannen i 1892. Et av dem var det praktfulle Reinhards Palé vis a vis dagens Fønix Kino og som etterkrigsgeFRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
nerasjonen kjenner som Mosvold-bygget og dagens restaurant «Rederiet». Orions første OM Peter Ferdinand Reinhard bygget det med privatleilighet i 2. etasje og med muligheter for å innrede Johannessal og spisesal i 1. etasje og Andreas-saler i kjelleren. I dag er det ikke mye tilbake av den opprinnelige rominndelingen som kan vise til Reinhards frimureriske intensjoner, bortsett fra sideinngangen i Dronningensgate hvor de to søylene bærer klart bud om at her var inngangen til logesalene tiltenkt. På tross av disse mulighetene valgte Orion å bli værende som leieboer i «Kjeglebanen», en mye billigere løsning enn å skulle overta 2/3 av paléet. Og dermed smuldret også mulighetene bort for de planlagte Andreas-salene i Vestre Strandgate. I 1948 fikk Orion tilbudet om å kjøpe Reinhards Palé, men økonomien rett etter krigen tillot det ikke, og bygget ble først leiet senere kjøpt av Mosvold-rederiet.
Verdenskrigen (1914-18) og «jobbetiden» medførte at mange av Orions frimurere tjente meget gode penger og planene om eget logebygg kom så langt at man utlyste en arkitektkonkurranse for et storslagent logebygg på tomten på hjørnet av Kongensgate og Markensgaten (hvor gamle Aladdin Kino lå). Også her ble det prosjektert fullverdige Andreas-saler. Det ble tegnet aksjer for et anselig beløp i et byggefond som var blitt startet opp allerede i forbindelse med Orions stiftelse i 1899. Men da depresjonen kom i 1923 var flere av brødrene nødt til å trekke sine tegninger tilbake og planen rant ut i sanden. I mellomkrigstiden var de økonomiske tidene så usikre at det var uaktuelt å tenke på eget logebygg, og det tok lang tid etter siste verdenskrig før arbeidet var kommet så langt at det kunne realiseres. I mellomtiden had-
2 0 2 0
|
de man startet opp aktivt Andreas-arbeid (1952) med egne møter i en Andreas broderforening. Det ble vurdert flere plasseringer og flere av dem måtte forkastes fordi det ikke var plass til både Johannes- og Andreas-saler, men til slutt falt man i 1959 ned på å kjøpe overrettssakfører Nicolay Eckhoffs hus på hjørnet av Kongensgate og Kirkegaten for 215.000 kr (i dag 2,8 millioner) med adresse Kirkegaten 10. Hjørnetomten i krysset Kirkegaten/Kongensgate har vært bebygd siden slutten av 1600tallet. Den første eier var en danske Peder Olufsen Kierulf som kom til byen rundt 1680 og slo seg opp som kjøpmann. Under bybrannen i 1734 ble bygningen flammenes rov og branntomten ble liggende ubebygd i over hundre år. Først i 1855 da trelasthandler Carl Adolph Bergendahl bygde på tomten. Huset var blitt bygd på ren spekulasjon og ble fem år senere videre solgt til tukthusforstander Otto Carl Rosenkranz Grue. Etter dennes død kjøpte skipsfører Lars Johannes Hielm huset. Og her har vi den første frimurerlenken selv om den er nokså tynn.
Skipsfører Hielm var nevø av frimureren kristiansanderen Jonas Anton Hielm som var sentral i «gjenopplivingen» av landets eldste loge Leoparden i 1810. Han førte for øvrig barken «Orion» for Kirseboms Rederi hvor en av eierne var Harald Kirsebom som ble Orions andre OM (1906–1908). Hielms kone Gunnhild Henriette stammet på farssiden fra den svenske Eckleff-familien. Og her har vi den andre frimurerlenken, like tynn som den første. For en av disse Eckleff’ene er ingen ringere enn Carl Friederich Eckleff som laget de første gradene i vårt «svenske system». Vi kan derfor skryte av å besitte «huset til tanta til Eckleff». I 1882 kjøpte overrettssakfører Arne Vogt huset som strøk med ti år senere i den store bybrannen i 1892. Den Store Bybrannen i 1892 fikk store konsekvenser for Kristiansand i sin alminnelighet og starten på organisert frimureri i Stiftsstaden i særdeleshet. Vogt bygde et nytt hus på branntomten i Kirkegaten 10 og det var dette som Orions brødre kjøpte i 1959.
Opprinnelig hadde man tenkt å innrede Kirkegaten 10 med Andreas-saler fra start, men etter at man fant alvorlige soppskader i bærende trekonstruksjoner måtte alt innvendig og utvendig treverk, hele taket og alle vinduer fjernes og murverket ble revet ned til 2. etasjes gulvnivå. Kun grunnmur og 1 etasje sto igjen. Det førte til at byggeplanene måtte revideres kraftig. I 1965 sto 1. byggetrinn ferdig med Johannessal i nåværende Spisesal og spisesal i nåværende Forgård. Da bygget var reist ble det karakterisert av Fædrelandsvennen som «byens styggeste bygg». De store ekstrakostnadene med oppgraderingen av Kirkegaten 10 førte til at planene om Andeeas-saler måtte utsettes. Det var stor diskusjon om man skulle bygge en III gradssal, før Andreas-salene, men etter mye diskusjon ble det til å få fortgang i Andreas-frimureriet først. I 1970 ble Andreaslogen Agder stiftet og i 1972 kunne logen ta i bruk sine to logesaler. Helge Bjørn Horrisland
| 23
Apostelen Andreas var Jesu første disippel. Han ble korsfestet på et krysstilt kors, som har fått navnet Andreaskors. Relikvier etter Andreas ble oppbevart i Vatikanet fram til pave Paul VI besluttet at de skulle tilbakeføres til den greske byen Patras i 1964. Disse relikvier oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november, datoen for hans martyrdød. I den frimureriske tradisjon har Andreas gitt sitt navn til det andre skiftet i ordenen, Andreasgradene. Her forteller Helge Sigurd Schmidt mer om Andreas.
B
lant Bibelens mange skikkelser er Andreas en av de viktige. Underlig nok er det ikke mye litteratur om ham. Peter og Paulus har satt tydeligere litterære spor, mens Andreas ikke har etterlatt seg noe skriftlig i den Bibelske tradisjon. I den frimureriske tradisjon har han gitt sitt navn til det andre skiftet i ordenen. IV. til VI. grad har fått navn etter ham.
Andreas omtales intet sted med et arameisk eller hebraisk navn. Andreas er jo jøde, som alle Jesu disipler, men han omtales bare med sitt greske navn som betyr mann/mandighet eller tapperhet. Evangeliene forteller at han var sønn av Jonas. Han var født i Betsaida ved Genesaretsjøens nordlige bredd. Både han og hans bror var fiskere av yrke. Andreas var en yngre bror av Peter og
FRIMURERBLADET AGDER
|
begge var etter tradisjonen elever av døperen Johannes. Johannesevangeliet forteller at døperen sto med to av sine disipler. Han så Jesus gå forbi og sa: ”Se, Guds lam.” De to disiplene hørte hva Johannes sa og fulgte etter Jesus. Andreas var en av de to. Han traff nå sin bror Simon og sa til ham: ”Vi har funnet Messias”. Så førte han Simon til Jesus. (Joh kap 1 v. 35 – 42).
I den frimureriske tradisjon er døperen Johannes forløperen til Kristus, mens Andreas er den første som førte sin bror til Jesus. Andreas ble som en av Jesu første disipler i den ortodokse tradisjon kalt ”protocletos”, den som først ble kalt. Jesus kalte dem og ga dem oppdrag som menneskefiskere. Ved begynnelsen av sin tjeneste bodde de i Kapernaum, hvor Jesus også hadde sitt hjem. An-
m a i
I
2 0 2 0
|
dreas er nevnt flere ganger i evangeliene og han nevnes alltid som en av de fire første sammen med Peter, Jakob og Johannes. Han nevnes ofte som den av disiplene som var sterkest knyttet til Jesus. (Mk kap.13, v. 3 og Joh. kap. 6 v. 8; og kap. 12, v. 22.) Evangeliene viser hvordan han sitter ydmykt ved Jesu føtter og stiller spørsmål på vegne av de andre. Han er nevnt spesielt ved begivenheten da Jesus mettet fem tusen og fortellingen om grekerne som ønsket å treffe Jesus. Selv holder han seg i bakgrunnen, det er ikke ham, men Jesus de skal møte. I apostlenes gjerninger nevnes han bare en gang. (kap. 1, v. 13). Opplysningene om Andreas’ senere liv er upålitelige og legendariske. Vi vet ikke med sikkerhet
Andreas
«Sankt Andreas' martyrium», malt av Bartolomé Esteban Murillo (1617–1682). Maleriet henger i Pradomuseet i Madrid.
hvor han forkynte evangeliet, hvor han døde eller hvor han ble gravlagt. Origenes (teolog fra oldtiden) sier at Andreas forkynte i Lilleasia, langs Svartehavet og så langt som til Volga og til Kiev i Ukraina. Under keiser Nero ble Andreas arrestert av en av keiserens stattholdere og
henrettet da han nektet å tilbe avgudene. Den 30. november år 60 eller 62 ble Andreas martyr i Patras. Han ble bundet på et krysstilt kors, X, som har fått navnet Andreaskorset og som også ble tolket som utrykk for første bokstav i Kristi navn. Det skjedde etter hans an-
modning, ettersom han betraktet seg uverdig til å bli korsfestet på samme type kors som Jesus.
På 900 – tallet ble Andreas skytshelgen av Skottland. Han er også skytshelgen for Patras, Romania og Russland. Helge Sigurd Schmidt, Orion
| 25
Et møte med vannliljen
E
n av blomstene jeg har lært mest av – er vannliljen, der den ligger fredfullt og duver i et tjern, med sine store grønne blader, og hvite eller gule blomster. En utrolig vakker plante.
Som barn ble mange av oss skremt av denne planten. Vi hørte om barn som hadde svømt bort til dem og druknet i det de hadde kommet inn i de lange stenglene. Det ble noe mystisk og farlig ved den – bare se, men ikke røre.
Som voksne har sikkert flere av oss plukket med oss hjem disse blomstene, og lagt dem i en glassbolle. Den ligger og flyter i vannet, like vakker som i tjernet. Men den er død. Det er noe fasinerende med blomsten. Den åpner seg i godt og varmt vær, men lukker seg igjen når det blir kjølig. Det er noe menneskelig ved den. Jeg kjente meg igjen i denne blomsten. Den ble min blomst. For jeg er også en som kan både åpne og lukke meg, avhengig av hvordan jeg kjenner meg hjemme.
Men det viktigste som gjorde at jeg kjente meg igjen, var da det gikk opp for meg hvor den har sine røtter. Ikke i den beste blomsterjorda, men i gjørma, i mudderet. Bare når blomsten har kontakt med gjørma, med mudderet, med grumset, kan den leve. Hvis ikke dør den. Da ble vannliljen min blomst.
Det handler om at jeg selv må være i kontakt med mitt eget mudder, grums og gjørme. Det som ingen kan se på overflaten.
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
I dag kan det virke som om meningen med livet er å vise en plettfri utside, vise hvor lykkelige og fantastiske vi er. Er det ikke mye av det som skjer i sosiale(?) media? Min erfaring er at det er mer interessant og meningsfylt å snakke med mennesker som har noen arr på sjelen, som har opplevd at livet kanskje ikke ble slik vi hadde tenkt. Jeg kan godt vise den vakre utsiden, det som er på overflaten. Men først når jeg samtidig er i kontakt med gjørma i mitt liv, det som ikke er synlig for andre, blir jeg et mer helt menneske. Og kanskje en som ikke er så farlig å snakke med.
2 0 2 0
Tomas Utsogn
|
ERIKS MUNTRE HJØRNE
Dugnad D
ugnad er et ord vi har støtt på svært ofte og i forskjellige sammenhenger i løpet av denne våren. Det brukes jo normalt om felles innsats, vanligvis ulønnet, til felles beste. Det kan være i nabolaget, i foreningen, i familien, ja i alle sammenhenger hvor det er behov for felles innsats. Man husker det selv fra den gang man hadde anskaffet seg den første leilighet og derved ble medlem av et borettslag. Hver vår ble det trommet sammen til dugnad for å arbeide med de felles arealer i borettslaget. Det ble snart klar at dugnadsgjengen kunne deles i tre grupper: Gruppe en var entusiastene, de som begeistret fant forskjellige oppgaver som burde utføres, så som å anlegge blomsterbed, male benker og stoler, rydde vekk gammelt rusk og rask, samt vaske og lakke inngangsdører. Gruppe to var de som utførte det arbeidet som gruppe en ga beskjed om. Gruppe tre var de som gjorde minst mulig og tilbrakte tiden med å gå rundt med en feiekost eller spade for å kamuflere sin manglende aktivitet. Gruppe tre var opptatt med å stå og gni seg på en for anledningen verkende rygg, samt ta seg en røyk og fem minutter. Slik var det nå i borettslaget – dugnaden var jo unnagjort på en dag eller to, så kunne vi slappe av til neste vår. I alle fall oss i gruppe tre.
Men nå har vi i noen måneder hatt en mer omfattende dugnad. Den har omfattet hele landet, og den har pågått i betydelig mer enn en dag eller to.
Regjering og Storting har satt i gang, sammen med helsemyndigheter, og alle slags andre myndigheter. Der er blitt stengt ned omtrent alt som kunne stenges ned, og der er kommet strenge regler om avstand og håndvask. Og vi har alle lydig fulgt reglene – vi har vasket hendene så flittig at vi nå risikerer å bli buret inne for hvitvasking. Der har vært karanteneregler over en lav sko. Noen ordførere har til og med, ut fra sin manglende tillit til at innbyggerne kunne ta vare på seg selv, stengt kommunegrensene. Det har da vært en dugnad hvor vi alle har deltatt, på hvert vårt vis.
Og når dette er over, kan vi hver for oss tenke tilbake på vår egen innsats. Det har kostet – finansministeren har åpnet alle kraner. Men må vi, så må vi. Jeg har selv ytet mitt i denne nasjonale dugnad. En fartsbot før påske har i vesentlig grad bidratt til å rette opp en coronaslunken statskasse. Erik Løland
| 27
Tore Andersen as
E ALL KER MER
______________________________ 4823 NEDENES
Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM
Tlf: 370 94 206
os ss får oss dufår gode oss får du gode Når uhellet er ute...duHosgode med åd med på kjøpet råd med på kjøpet RINGkjøpet 37 03 34på 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale. VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!
Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no
Agder Antirust BLAKSTAD / TLF. 971 82 549 / brengros@ online.no
Stoaveien 4, Arendal Tlf. 37 06 01 00 Mandag-fredag 10-19. Lørdag 10-16. Søndag 12-16.
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
Tilsynsansvarlig
J
eg er blitt bedt om å sette noen ord om funksjonen Tilsynsansvarlig ned på papiret. Det vil jeg selvsagt gjøre, men først et par ord om den nye Provincialloge, Landslogens Provins.
Frimurerbladet for Den Norske Frimurerorden hadde i siste utgave i 2019 – nr 4–2019 en grei forklaring på den nye Provincialloge. Jeg sakser fra Frimurerbladets nevnte utgave side 20: Provincialmester Thor S. Bergby ble installert som Provincialmester i september, så denne dagen (5.november 2019) var det logen og dens embedsmenn som ble installert. Landslogens Provins er et resultat av den utskillelse som Ordenen besluttet: At tidligere Landslogen nå er en egen provins i Den Norske Frimurerorden. Landslogens Provins inngår som en selvstendig provins sammen med Trondheim, Bergen og Tromsø. Landslogens Provins har høyeste rang av de fire.
I samme artikkel uttrykker Provincialmester Thor Bergby om et ønske å videreutvikle dialog med de Ordførende Mestere ved samtale om det som er vesentlig for logens tarv. Kapasiteten for å kunne
følge opp dette er økt ved at det er fem tilsynsområder, og ved at de Tilsynsansvarliges myndighet og ansvar er utvidet, slik at delegering av oppgaver blir en realitet.
Og det er denne funksjonen som følger med det å fungere som Ordførende Mester i en Stewardsloge. Det har nok vært en funksjon i mange år, men vi hørte lite eller ingenting om denne funksjonen. Husker at tidligere OM Erik Løland nevnte denne funksjonen, men ikke at den var slik den er utviklet seg til å bli i dag. Det området som min funksjon har ansvaret for er Agder.
I min stillingsinstruks heter det bl.a.: • Skal være bindeledd mellom Provinciallogen og den enkelte loge. • Jevnlig besøke logene. • Være rådgiver for den enkelte OM innen forskjellige felter. • Uttalerett til OM ved utpeking av kandidater som stilles opp ved valg av ny OM i logene. • Har ansvar ved oppfølging etter visitasjoner. • Bistå i å løse konflikter som måtte oppstå. • En del instrukser vedr håndtering av årsregnskap og årsmeldinger fra de enkelt loger.
Etter min innsettelse som OM i Stewardslogen har de 5 tilsynsansvarlige blitt innkalt til møte med ledelsen i Landslogen Provins ca. en gang i kvartalet. Det er både lærerikt og inspirerende å oppleve starten av en ny provinsialloge og spesielt hvordan de delegerer noen funksjoner. I de siste 25 år har det vært et tett og nært forhold mellom alle Agders fem loger og den gode ånd lever fortsatt. Føler derfor det er en grei funksjon å kunne. Med broderlig hilsen Olav Rustad
| 29
VW Audi forhandler i Vest-Agder
VW Audi forhandler i Vest-Agder
Gumpens Auto Vest Gumpens Auto Vestas as Kjent for kvalitet og service
Kjent for kvalitet og service
Munnhulen Tannklinikk ASAS Munnhulen Tannklinikk Tlf: Tlf: 37 02 24 24 37 28 02 28 post@munn-hulen.no post@munn-hulen.no
Din Dinlokale lokaleelektriker elektriker AltAlt innen av: innenelektriske elektriskeinstallasjoner installasjoner av:
• Bolig • Næring tiltak • Bolig • Næring• •Energi Energiøkonomiserende økonomiserende tiltak
FAGELEKTRO A/S FAGELEKTRO A/S TVEDESTRAND TVEDESTRAND
elfag.no elfag.no Tlf.: 1133 33• •www.fagelektro.no www.fagelektro.no 3737161611 nårtrenger du trenger Tlf.: - når-du Mail:gunnar@fagelektro.no gunnar@fagelektro.no elektriker Mail: elektriker Grendstølveien44••4900 4900 Tvedestrand Tvedestrand Grendstølveien
Elektriker’n ii Søsterdalen Søsterdalen Elektriker’n
•Bilverksted •Bilverksted •Oppretting •Oppretting •Lakkering •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Kongsgård Allé 64B
4632 Kristiansand Tlf. Fax
Tlf. Fax
950 07 777 38 02 62 23
07 777 E-post950 ove-bi@online.no 38 02 62 23
Revisjon og rådgivning
Revisjon og rådgivning
Kystveien 40
Kystveien 40 N-4841 ARENDAL N-4841 ARENDAL
Yngvar Bratlid Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor
Statsautorisert revisor
Tlf: 934 55 238 E-post:Tlf: yngvar.bratlid@aub.no 934 55 238
www.aub.no E-post: yngvar.bratlid@aub.no
E-post ove-bi@online.no
Advokatfirma Hald & Co DA
Kilsundveien 157, Staubø Tlf 37 03 41 57
Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS 464, Jan.Syvertsen@bryggapark.no 4804 Arendal Tel: +47Postboks 950 25888 – E-post: www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark Tlf: 37 00 49 70
Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark
www. storkjokkensenteret.no – Tlf. 906 18 219 FRIMURERBLADET AGDER e saei b Ie r FRIMURERBLADET AGDER | | d m 2 0I 2 2 0 0 |1 7
|
Et dilemma?
L
ogens verdier er taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. Vi hører dem opplest på alle førstegradsmøter. Vi tar dem med oss hjem og vil gjerne etterleve dem, hvilket er vanskelig nok i seg selv, men nærmest umulig dersom man ønsker å engasjere deg i den offentlige samfunnsdebatten. Særlig taushet skaper problemer. Verdiene våre inviterer på mange måter til passiv iaktakelse og vennlig imøtekommenhet på det personlige plan. Offentlige debatter og polemiske innlegg skal man overlate til andre. Logens lære heller mer i retning av at tale er sølv, men taushet er gull og vend det andre kinn til. Den franske dikteren Charles Baudelaire skrev at djevelens største triks er å overbevise oss om at han ikke eksisterer. Enkelte krefter forsøker å overbevise oss om at samfunnsutviklingen ikke handler om bevisste valg og prioriteringer, men er noe uvegerlig, noe som bare skjer med nødvendighet.
Hva om vi ikke tror på det? Hva om vi tror det motsatte? At samfunnsutviklingen styres nettopp av aktive valg og prioriteringer? Vi er daglig vitner til mennesker som er utsatt for urettferdig behandling. Noen ganger så åpenbart urettferdig at en kan undres hvordan det kan skje? Det kan skje, selvsagt, fordi det er mange av oss som lar det skje. Dersom mange nok av oss sier ifra, skjer det ikke lenger. Martin Luther skrev i sin tid – Den største tragedien er ikke de onde menneskenes brutalitet, men de gode menneskers taushet.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Dersom vi ønsker å delta i den offentlige debatt kan vi ikke etterleve taushet, og når det gjeldet form, kommer man heller ikke langt med forsiktighet og måtehold. Logens fjerde verdi, barmhjertighet, derimot, kan vi ta til oss. Derved etterlever vi en annen av logens viktige leveregler, nemlig – gjør mot andre det du ønsker de skal gjøre mot deg. Karl Meidel Johansen
| 31
St. Andreaslogen Agder 50 år:
Overflødighetshorn og festskrift Her er den – boken og festskriftet i anledning 50 år med St. Andreasloge på Sørlandet. Han visste nok hva han gjorde, daværende Ordførende Mester Eivind Hugo Strømme, da han bad Jan Torkelsen om å skrive Jubileumsboken til St.Andreaslogen Agders 50 års jubileum. Et festskrift er det blitt; et overflødighetshorn av en bok et jubelår verdig.
H
er er 180 sider med historien og forhistorien til Andreasmureriet på Sørlandet, samlet og fortalt med Jans penn, fortellerglede og kjærlighet til sin loge og dens brødre – både de som var og de som er. Dessuten har han et rikholdig billedgalleri å by på – og ikke bare de vanlige embedskollegiebilledene. Formelt alvor iblandet dugnad, fest og besøk i inn- og utland. Ikke minst er presentasjonene og portrettene av «grunnleggerne» verdifull dokumentasjon og inspirasjon for oss nulevende og dem som kommer til å prege St. Andreasmureriet de neste 50 år. Br. Runar Aanensen, som vi kjenner bl.a. fra Frimurerbladet Agder, har hatt ansvaret for lay-out og teknisk utarbeidelse, og Br. Roy Robert Hoffmann har fotografert og hatt den praktiske håndteringen av dagens billeder samt repro av nyere og eldre billedmateriell.
sjement, levende tradisjon, respekt for Ordenens verdier og standhaftighet. Her får vi viten om Andreas-initiativ allerede i tyve-årene, og en organisert virksomhet fra 1952 –først som Broderforening og derefter som loge fra 1970. I mere enn 50 kapitler/avsnitt får vi et imponerende innblikk i likt og ulikt: fra det første taffel, om frimureri, om Andreas, om lokaler og utstyr, om virksomheten i stort og smått, om de første møtene, om kompetansetiltak, logebibliotek, sociale aktiviteter, Broderforeninger, veteranmøter og vennskapsloger – og mye, mye mere. Og hele tiden kjærligheten til Frimureriet, til Ordenen og til Brødrene som en rød tråd og drivkraft hos våre foregangsmenn – en drivkraft som munner ut i standhaftighet: dette skal vi få til!
FRIMURERBLADET AGDER
m a i
Festskriftet er blitt mere enn et jubileumsskrift. Det er blitt et overflødighetshorn av dokumentasjon – dokumentasjon av broderlig enga|
Boken viderefører på mange måter ånden fra Reidar Smith og John Zahl i 25 års jubileumsboken. I forordet til den boken gir de uttrykk for at « . . . følelsen av medbroderskap opp gjennom årene I
2 0 2 0
|
alltid har vært grunnstenen i arbeidet.» Frimureriet og Brødrene på Sørlandet har grunn til å takke våre frimureriske fedre for den innsatsen de gjorde for å etablere bindeleddet mellom Johannes-gradene og Kapitelet. Vi kan takke – og vi kan lære!
Blandt de over 50 kapitler eller avsnitt i boken er det også ett om mottagerne av St. Andreaslogen. Agders Honnørtegn. Her finner vi ikke Jan Torkelsens navn. Riktignok har han St. Johanneslogens Honnørtegn, men denne boken bør kvalifisere til mere enn et varmt og broderlig håndtrykk – spesielt i disse Covid-19-tider. Fra undertegnede har han i alle fall takknemlig honnør – for et imponerende stykke arbeide og som formidler av det beste i St. Andreaslogens ånd! Denne boken må dere ha, mine Brødre – og les den! Helge Yvoll
S
Flere måter å anskaffe jubileumsboken
t. Andreaslogen Agders 50-års jubileumsbok «Andreasfrimureriet på Sørlandet» kan kjøpes slik:
– Ved kjøp i logebibliotekene på Sørlandet er prisen 250 kroner. – Ved kjøp hos Berges bokhandel i Markensgate i Kristiansand er prisen 300 kroner. – Om du sender en mail til jt.kristiansand@gmail.com og avtaler henting/levering i Kristiansand eller Arendal er prisen 250 kroner. – Om du vil ha boken tilsendt send en mail til adressen over. Prisen er da 250 kroner pluss en forsendelseskostnad på 100 kroner.
250 kroner til konto. 3000 42 21253 eller VIPS 559683 St. Andreaslogen Agder. Merk betalingen med «Jubileumsbok 2020» og oppgi ditt navn
Arendalsveien 32, 4878 Grimstad
| 33
Havnegaten 3, Arendal - Tlf. 370 26 265
KRISTIANSAND I Travparkveien 28 I Tlf: 38 0193 00
Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00
ARENDAL I Åsbieveien S I Tlf: 37 07 60 00
www.pmdanielsen.no
Velkommen innom for en hyggelig båtprat
Tlf. 37 16 10 00 – 916 17 771 Ytre Vei 370, 4900 Tvedestrand post@strannamaritime.no - www.strannamaritime.no
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
Informasjonsmøte i Fraternitas
V
i har gjennom noen år vært kjent med at vår Orden i perioder sliter med tilgang på recipiender. Det gjelder også loge Fraternitas, og på nyåret ble det sendt ut melding til brødrene om at det ville bli arrangert et informasjonsmøte der fremtidige, mulige logebrødre ville bli invitert. Et slikt møte ble berammet til 25. februar. Flere av brødrene meldte seg sammen med mulige fremmede søkende. På møtet i Fraternitas deltok vel 30 personer, og omtrent 10 av disse kan på sikt bli recipiender. Det var også gitt mulighet for ledsagere å delta på møtet. Det begynte i salongen hvor Ordførende Mester Anders Hald ønsket velkommen. Deretter gav han ordet til broder Per Stabell som orienterte om frimureriet på en informativ og grei måte slik at eventuelt nye recipiender kunne bli tent på at «dette kunne være noe for dem». Under denne presentasjonen fulgte jeg ekstra godt med på ansiktene til de som var kommet for å få et inntrykk av hva frimureriet kan være. Det er selvsagt ikke lett å gjette seg til hva folk tenker, men i alle fall var det en lydhør forsamling som lyttet oppmerksomt til hva Per Stabell kunne fortelle om frimureriet, og hva som skjer på logemøtene. Tilhørerne fikk en generell informasjon om logens virke og idégrunnlag. Deretter ble vi invitert inn i logens arbeidsrom. Per Stabell leder også her det videre program og hadde denne kvelden tatt plass i stolen til br. Sekretær. Vi fikk oppleve soloppgangen med musikk fra br. Osmund og tenning av lysene på kandelabrene av DM.
Taler, Grunde Hannemyr, holdt en tale som burde vekke eventuelle nye brødre sin interesse for frimureriet. Det var svært stemningsfullt i logesalen, og slik jeg forstod de uinnvidde, så syntes de dette var flott opplevelse som de vil huske.
Vår Ordførende Mester ga noen betraktninger om frimureriet og det fulgte vakker musikk. Lyset på kandelabrene ble slukket, vi forlot logesalen og gikk til salongen for kaffe og kake.
I salongen åpnet br. Harald Halvorsen for spørsmål. Harald poengterte at det må være full åpenhet mellom de som ønsker å tre inn i frimureriet og deres ledsagere. Han sa det så sterkt at det er et must at inngang i frimureriet er i full forståelse mellom mann og hans ledsager.
Om spørsmålene uteble, så ble det i alle fall mye god samtale rundt bordene. Vi kan derfor bare håpe at når verden en gang normaliserer seg, vil flere av de som viste sin interesse ved å komme på infomøtet etter hvert «banke på logens dør». Lars Vidar Moen | 35
inspirasjon drøm glede tradisjon glede trygghet detaljer hjem inspirasjon drøm tradisjon trygghet tilhørighet detaljertilhørighet hjem
realiserer husdrømmen realiserer husdrømmen
tre mur betong tre
mur betong
NYE OG GAMLE HÅNDVERKSMETODER På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverks-tradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!
nye og gamle håndverksmetoder
På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!
nye og gamle håndverksmetoder
telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no
På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!
telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
Blomster til Orion-veteran
D
en 26. oktober i 1923 ble Trygve Lorentz Larsen født i Arendal og han blir dermed 97 år til høsten. Han ble opptatt som frimurer i Orion 3. mars 1959. På dagen 3. mars hedret logens Ordførende Mester Svein Dåsvatn ham med blomster for 61 års medlemskap ved taffelet på et I-grads møte.
Veteranbroder Trygve Lorentz Larsen hedres med blomster fra OM Svein Dåsvatn.
I alle år har Trygve Lorentz Larsen vært en engasjert og aktiv broder. Allerede et år etter opptakelsen og forfremmelsen til II-grad ble han med i Orions logekor. Han har i alle år deltatt i både øvelser og når koret har medvirket i møter og konserter. Blomsterhilsenen fra Ordførende Mester var også et symbol på heder og takknemlighet fra Orion for hans 60 års lange deltakelse i logekoret. Jt
Nye Hyundai
KONA electric Nå kan du kjøpe den oppgraderte versjonen av nye Hyundai KONA med en rekke oppgraderinger som gjør den enda mer attraktiv. KONA electric får blant annet appstyring og raskere hjemmelading. Rekkevidde hele 449 kilometer (WLTP). Nå med raskere levering.
Kun
311.900,– 204 hk, 356 volt elektrisk
Mobile Arendal AS
Industritoppen 4, 4848 Arendal Tlf: 37 09 50 77 • arendal@mobile.no www.mobile.no
Hyundai KONA electric. Alle priser er inkl. frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. Årsavgift og vinterhjul kommer i tillegg. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold om feil.
| 37
Frimurerball i Stavanger 15. februar 2020
F
rimurerbladets gode kontakter i Flikke, broder Knut Arild Nordli og broder Runar Aanensen i Orion med ledsagere deltok på frimurerballet i Stavanger, arrangert midt i februar. Invitasjonen gikk også til omliggende loger. Et meget hyggelig og stilig arrangement
forteller Knut Arild. 125 deltagere, brødre og ledsagere, samlet seg rundt festbordene med en fantastisk meny, gode taler, polonese, dans og hyggelig samvær til uti de små timer. Kveldens hedersgjest var naturlig vis Ordenens Stormester sammen med sin kone.
Vi hadde håpet på større deltagelse fra Agder, sier Knut Arild. Kontakten på tvers av loger og landsdeler er positivt. Fra Flekkefjord og Flikke, for eksempel, er veien kort til Stavanger og logeaktivitetene der. Sj
Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen
Gunnar Kringlemoen
RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
Kinesisk visdom Herman Wildenvey Tal ikke om hav til en frosk i en brønn. Den vil kalle deg gal – og bespotte ditt skjønn. At havet er til – det er løgn for et kryp Som tror at en brønn et det dypeste dyp. Og tal ikke vist til et sommerfuglkre Om urtid og istid og evig sne. Alt dette er vitterlig eventyrløgn For de solblinde barn av et duftende døgn. Tal ikke til tiden om evighet. Det er ikke sikkert at timene vet En mere uendelig tid enn et år, Der allting begynner og alt forgår. Tal ikke om Gud til den fattige sjel, Som løper og faller og slår seg i hjel. Han vender tilbake dit hvorfra han kom Og mere enn dét vet han ingenting om.
I
dette diktet setter Wildenvey oss tvilende og usikre mennesker i vårt rette perspektiv. Vår horisont kan vel med rette sammenlignes med froskens. Vi makter sjelden å se lenger enn til våre nærmeste omgivelser, enda astronomiens økende innsikt gir oss stadig bedre muligheter til å se lengere ut.
De av oss som tror at hele virkeligheten er det vi kan se – eller det vi kan ta og føle på – skjønner ikke at utenfor vår lille «brønn» ligger for eksempel Atlanterhavet og Stillehavet. Hamsun oppsummerer det jeg vil si – på denne måten: «Hvad vide vel vi om sti og vei? Vær nu ydmyke, børn». Per A. Haakstad
| 39
vi går elektrisk! MØT NYE XC40 RECHARGE
*Ink. vinterhjul. Kjøpspris fra kr 502 500,- eks. vinterhjul. 408 hestekrefter og 660 Nm 2 motorer 204, AWD, 78 kWh batteri, Minimum 400 km WLTP rekkevidde. Mulighet for hengerfeste, med hengervekt opptil 1500 kg. AC-lading opptil 11kw og DC-lading opptil 150kw som standard. Med en hurtiglader kan batteriet lades til 80 prosent kapasitet på 40 minutter. Leveres med Type 2-ladekabler. Bagasjeromsvolum 413 liter. Frunk 31 liter (vann og støvtørt). Åsbieveien 58, Arendal
kr
549 000,-
VOLVO xc40 recharge 408hk awd 100% elektrisk
autostrada.com
Tlf 37 00 03 00
Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/ voldentollefsen/
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
En liten frimurervandring Delegert Mester Jan Erik Kjemperud sendte ut denne invitasjonen:
D
et er en god stund siden Ordenen kom med informasjon om at logeaktiviteten fremover var suspendert som det heter. Etter dette har vi ikke hatt noen logemøter.
Jeg håper at livet for den enkelte likevel har vært bra i disse spesielle tider. Ingen av oss vet når vi igjen kan møtes i Logen, og jeg kjenner at jeg savner samværet med brødrene. Det er det vel flere av dere som gjør? Trøsten er at den viktigste delen av vårt logearbeid kan foregå for fullt – det logearbeidet vi utfører ute i den alminnelige verden. Verden trenger det nå. Likevel – jeg savner å komme i Logen og hente inspirasjon og kjenne på broderskapet der. Mine tanker går spesielt til de av våre brødre som er forholdsvis nyopptatte, og som derfor ikke har rukket å være til stede på så mange møter før alt ble avlyst. Dere har jo ikke fått mulighet til å komme ordentlig i gang på deres frimurervandring og gradvis lært å forstå det som formidles. Til dere vil jeg si: Vær tålmodige og hold ut ventetiden – vær så snill. Dere kommer ikke til å angre på det. Når vi en gang møtes i Logen igjen, ønsker jeg at dere tar kontakt med meg eller en annen av
dine brødre for en prat om innholdet som forsøkes formidlet på møtene – kanskje det kan være en hjelp til å ta igjen noe av det tapte.
Dersom det er noen av brødrene som ønsker å treffes for en prat om frimureri og for å inspirere hverandre, selv under den tiden vi nå opplever, så er jo det fullt mulig. Vi kan samles i små grupper for en «frimurervandring» på våre egne ben. Det finnes mange steder å vandre og sette oss uforstyrret ned for en prat – og årstiden innbyr jo til nettopp dette. Tirsdager i halv syvtiden, altså vanlig møtetid, kan jo kanskje være et tidspunkt mange har ledig nå. Dette må i såfall bli en uoffisiell og privat sammenkomst der avstandskravene og kravene til maks antall personer overholdes. Jeg blir gjerne med på en liten "logevandring" med noen som har lyst til det. Kanskje noen sågar har behov for det. Ta gjerne kontakt på tlf. 90 84 86 86 eller epost jek@staerk.no. Etterskrift: Vi var tirsdag 12. mai 5 brødre som gjennomførte en slik «Frimurervandring» ute i det fri. Nærmere bestemt i Kjennaskogen på Tromøya
ved Arendal. Vi var alle enige om at dette fristet til gjentagelse, og jeg oppfordrer flere brødre til å ta initiativ til en slik vandring der dere bor. En gruppe på 5 var i grunnen en ideell størrelse for en god samtale. Vi snakket om alt som opptok oss der og da – Herunder logearbeid og opplevelsen av dette. Det ble sågar en liten instruksjon med skogbunnen som tavle. Jada, vi husket å viske alt grundig bort etterpå. Og så ble det også noen riktig gode historier. Det var godt å få være sammen med Brødre igjen. Jan Erik Kjemperud
| 41
Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP
41 79 20 20 kontakt@nyliblomster.no
Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no
Finn oss på facebook og Instagram: nyliblomsterhjornet
Drift og forvaltning av fast eiendom
Prosjekterer og levererbolig alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næring Prosjekterer og leverer alle typer for installasjoner for bolig og næring
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring inbesøk vårt butikkutsalg besøk vårt butikkutsalg Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring besøk vårt butikkutsalg stallasjoner for bolig og næring vårt butikkutsalg besøkbesøk vårt butikkutsalg besøk •vårt butikkutsalg El-installasjoner • Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer
Einar Johnsen Eiendom AS Arendal
BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll •Telefonsystemer Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner •Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • Adgangskontroll • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Brannalarmanlegg Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg ••TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking tlf. 37 00 26For 00pristilbud For 00 pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer 26 For pristilbud: tlf. 37 • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking tlf.0037 00 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Gåselia 12,For 4847 Arendal tlf. 37 00 00 00 pristilbud: Gåselia 12, 4847 Arendal Brannalarmsystemer Adgangskontroll tlf. 37 002626 pristilbud: E-post: post@eea.no Gåselia 12 - 4847 Arendal E-post:For post@eea.no E-post: post@eea.no Tyverianlegg Gåselia TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal 12, www.eea.no 4847 Arendal www.eea.no 12, 4847 Arendal www.eea.no ForGåselia pristilbud: E-post: post@eea.no
Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35
tlf. 37 00 26 00
Tvedestrand Bilverksted
E-post: post@eea.no www.eea.no www.eletro-entreprenoren.no Åpent: Åpent: Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd.www.eea.no 7.30 15.30 E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no Lørdag stengt Lørdag stengt Hverd.Lørdag 7.30 - stengt 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no
Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36
Hverd. 7.30 - 15.30
Lørdag stengt Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
TAKSTFIRMA
Vi utfører alle typer grunnarbeid Bjørumsvegen 9, 4820 Froland Tlf: 37 23 69 00 - Epost: asbjorn@sandaas.no
P.S. Windegaard a.s
KAMERAOVERVÅKING OG PARABOLSPESIALISTEN
Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no
Industritoppen 17, 4848 ARENDAL Tlf: 370 88880 Epost: post@terjesenelktronikk.no
TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING
Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen
Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no
2 0 2 0
|
Kunnskapsmøte i Fraternitas
T
irsdag 18. februar ble det for første gang avholdt et Kunnskapsmøte for I-III grad i Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn. Initiativet kom fra II.grads broder Stein-Erik Terjesen, som kun etter litt over et års fartstid i logen, opplevde at brødrene i de lavere gradene var litt for passive i sin tilnærming til områder som rekruttering og oppmøte på møtedagene i logen. Fraternitas i Arendal har hatt og har fortsatt et svært godt fremmøte og også en relativt god rekruttering sett i forhold til øvrige loger, men vi ser at nivået av søkende til logen og også det jevnlige oppmøte kan bedres også hos oss.
Tradisjonelt har disse oppgavene tilsynelatende blitt sett på som oppgaver som embedsverk og de «eldre», mer erfarne, brødrene har hatt. Vår OM har dog ved flere anledninger oppfordret til at også «yngre» brødre i Johannes gradene bidrar til dette etter beste evne, med nødvendig støtte fra øvrige brødre.
Dette var det Stein-Erik tok tak i, og etter oppfordring og godkjennelse fra vår OM, tok kontakt med Sigmund Jan Birkeland i I. grad og Jon Sørensen i III. grad Dette initiativet resulterte i at initiativtakerne inviterte brødrene i I-III. grad til et eget møte vi kalte Kunnskapsmøte i I-III grad. Utgangspunktet for møte skulle være:
• Hvordan få flere interessert i Frimureriet? • Hvordan få flere til å komme på møtene? • Etablere en arena for kunnskap om logen med dens innhold og opplevelse driftet og fokusert på Johannes gradene.
Det var ingen påmelding til møtet og vi var naturlig nok spent på hvor mange som vil-
Fra høyre Sigmund Jan Birkeland Stein-Erik Terjesen og Jon Sørensen
le komme. Av og til er det kvalitet og ikke kvantitet som er avgjørende. Vi er litt over 40 brødre i Johannes-gradene og da vi ble 9 brødre med alle gradene tilstede så var vi godt fornøyd. Når det i tillegg viste seg å være en særskilt motivert gruppe der absolutt alle kommenterte og kom med svært gode tilbakemeldinger og forslag, så kan vi ikke si annet enn møte nå i første omgang var en ubetinget suksess. Resultatet av møte, med beskrivelse av innhold, betraktninger og forslag til tiltak, ble sammenfattet i et referat og oversendt sekretariatet og OM i Fraternitas. Tilbakemeldinger derfra var svært gode og vi ser frem til fortsettelsen. Det er videre planlagt at vi fremover skal ha to slike møter i året, ett på vårparten og ett på høsten. Møteinnholdet skal være «levende» og alle brødre oppfordres til å komme med innspill og forslag til de kommende møter.
Jon Sørensen III. Grad Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn
| 43
JOHANNESForsidebildet
SØNDAGEN - LOGENS KIRKESØNDAG Nr. 2 mai 202 0 30. årg ang 94- 793X ISSN 1 8
Søndag 17. desember – 3. søndag i advent
Vi måler gratis! Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His Avdeling Kristiansand: Barstølveien 36B, 4636 Kristiansand
D
enne søndagen i advent er noe spesiell, for alle evangelietekstene handler på en eller annen måte om døperen Johannes. Derfor kalles og denne søndagen Johannes-søndagen – i alle fall for oss frimurere. Det har vært tradisjon i flere loger at på denne søndagen markerer vi oss som en kristen loge, ved å ha felles kirkegang. For dermed også å vise fundamentet vi bygger på. I Kristiansand er det nå 23. gang vi feirer denne søndagen i Domkirken. Og med oss er også Marialogens søstre. I år er det den nye elegert Mester i Fraternitas, Jan Erik domprosten Freddy Berg som har hovedansKjemperud, har tatt bildet som pryder var og er predikant, Marialogens presiforsiden av dette nummer mens av Frimurerbladet dent Anne Christin Høyem, Helge Schmidt og Agder. undertegnede er medliturger. Erik Løland er klokker. Såbl.a: vi er godt representert ved denne Jan Erik skriver «Dengudstjenesten. 12 mai var vi noen brødre som samlet oss tilOgensom litenvanlig frimurervandring fri. Et- etter er det åpeni det kirkekaffe ter en times vandring gjennom skogen kom gudstjenesten nede i logen, med bløtkake og vi frem til Storevidden, innenfor den gamvisning i Johannessalen, med anledning til le uthavnen på for Tromøy, utenfor spørsmål.Revesand Interessant alle, men særlig for Arendal sentrum.. Her ble vi stående å skue dem som ikke har sett salen, med tenning av utover havet, Merdø og like ut til De Tvende stjernehimmelen. Fyrtaarn. Ta gjerne med familie og venner til et hyggelig fellesskap i Domkirken og i logen. Kan det bli bedre?»
D
Arnfinn Torjussen
LAURSEN TRANSPORT A/S
Telefon
37098389
Fax 37086915 EGIL BRINGSVERD Mobiltlf. 90748863 Bankgiro 7310.05.05115 EFTF. VVS Org.Nr. AS963230699 PB 1829 Stoa, 4858 Arendal
37 09 76 80
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
SJ
Corona-skvisen
D
et er like over Påskefeiringen. Det store mysteriet i vår tro. Og jeg blir sittende i min frivillige karantene på Lyngør med noen tanker rundt det som skjer. Det heter fra gammelt av at: «Menneskene spår, – men Gud rår». Hvem kunne tenke/spå for et år siden at verden ville komme inn i denne krisen som vi nå er i. Vi mennesker vil så gjerne tro at vi behersker alt. Kan styre vår skjebne og fremtid. Men hva kan vi gjøre med vær og vind, vulkaner og jordskjelv, storm og stille, glede og sorg, og ikke minst slike Pandemier som vi har nå. Ja, vi har bedre muligheter til å beskytte og behandle enn tidligere tider. Men vi klarer ikke hindre at de oppstår.
Kan det så komme noe godt ut av dette? Kan vi mennesker lære noe? I mange år har «dansen rundt gullkalven» vært manges store mantra. Alt skal bli «bedre». Velstanden skal øke (Hva mer er det egentlig vi trenger?), børsene skal vokse, konstant, gjennom himmelen. Så får verden et tilbakeslag. Mitt i fleisen. Da kommer våre dypere holdninger til syne. Egoismen kommer til overflaten. Jeg skal bare ….. Ikke så nøye med de andre, – bare jeg får det jeg ønsker, det jeg føler jeg har krav på. Men også, heldigvis, manges medmenneskelighet og omtanke for felleskapet og den enkelte.
Vi får frem det gode og mindre gode i de fleste av oss. Forhåpentligvis kan vi sitte igjen med en tanke og forståelse av at det er ting som er viktigere enn økende materiell velstand. Tanker om evighetsperspektiver. Så til poenget.
Vi kan, dessverre, ikke møtes i Logen på en lang stund. Jeg føler mangelen på felleskap, på de gode seremoniene og alle de gode vennene/brødrene. Men så lærer vi jo at det viktigste frimurerarbeidet foregår i det daglige. I praksis. La meg dvele litt ved åpningen til et logemøte.
Vi venter i Forgården før vi blir kalt inn til arbeidet. Der skal det være stille, – vi må få tid til å roe oss ned og bli ferdige med de daglige tanker som surrer i vårt hode. Inne i logerommet, Arbeidsrommet, blir det kalt til ro: I orden. OM ber oss så om å innta de plassene som tilkommer oss. Vi bør være bevisste på hvor vi er i verden, og ikke minst hvor vi er i vårt indre landskap. For det er jo her vi skal arbeide. Nå skal min samvittighets stemme, min indre stemme, sette i gang arbeidet i mitt indre landskap. Det er viktig å se mitt eget ståsted og arbeide, ærlig, ut fra dette. Men er vi klare for arbeidet? Nei ikke helt. Vi må se
til at «døren til den ytre verden» er forsvarlig lukket. At vi klarer å stenge ute alt det som forstyrrer oss. Legge av oss hverdagens trivialiteter. At vårt sinn er klart og åpnet for det arbeidet, den visdom, som ligger foran oss gjennom en hel «loge-arbeidsdag», resten av vårt liv. Så kan vår utdanning begynne! Det som bør omsettes i praksis i hverdagen.
Ja, vi savner logemøtene, det oppbyggelige felleskapet, vennene. Men slik er det nå. Den gode loge-tiden kommer tilbake. Og forhåpentligvis setter vi da enda mer pris på logen og logemøtene. Og kanskje blir flittigere til å møte. Det er jo ofte at når vi mister noe, da ser vi hvor viktig det er for oss. Men i mellomtiden kan vi, daglig, ha vårt eget lille Logemøte, hvor vi tenker gjennom hva åpningen av et møte i Logen egentlig betyr. Hvordan vi kan vokse gjennom dette. Og kanskje være en positiv bidragsyter til våre medmennesker.
Da kan Corona-krisen forhåpentligvis også gi menneskeheten noe positivt. Kan vi håpe på en liten endring i av fokus. Fra det materielle til det eksistensielle? En god sommer til oss alle. TOM Harald Halvorsen
| 45
P
�
Sjel i Fiducia
å nordlendingens vis svarte jeg ja med en gang jeg ble spurt,” innledet Broder Per A. Haakstad sitt foredrag i Fiducia i Arendal i slutten av februar, og viste til henvendelsen fra ledelsen. ”Etter hvert spurte jeg meg selv hva jeg egentlig hadde begitt meg ut på og hvordan det skulle gå.” Han var utfordret til å snakke om ”Sjelens mysterium”.
Men den godeste Broder Per, nettopp fylt 90 år, klarte brasene. Lun og stø ga han forsamlingen en rekke eksempler på hvordan filosofer hadde svart på spørsmålet ”hva er sjelen”. Både Aristoteles og Platon ble gitt plass til omtale. Og han bidro selv med egne opplevelser om hendelser der en kunne tro at det var mer enn tilfeldigheter som styrte. Opplevelser som må beskrives som overnaturlige, og som var interessante å lytte til. Noe å tenke på for alle de vel 30 som var møtt opp til fiduciamøtet.
Et brukbart oppmøte hensyn tatt til et meget guffent vær og med advarsler om coronavirus-smitte. Bare en gjenstridig mikrofon som ikke ville sitte der den skulle ga nedtrekk på opplevelsen i logesalen. Kantor Jan Erik Spigseth fylte ut med vakker musikk og sang sammen med Ivar M. Vatne. Restauratøren, Leif Ellingsen, sto for en deilig lapskaus.
Fiducialeder Svein Eriksens ledelse sørget for at det ikke ble lengre dveling over lapskaus, vin og brus enn hva som var nødvendig. Møtet ble avviklet på en meget hyggelig og effektiv måte. Kaffe, kringle og resultat av utlodning i salongen, selvfølgelig. Vellykket igjen i Fiducia.
Svein Jordahl
Mangfoldige Jan
D
et dukket opp en mail til meg for kort tid siden. Sendt av vår gode broder Jan Torkelsen. Nå er det ikke så uvanlig at jeg får mail fra han, men jeg så denne var spesiell da jeg fikk åpnet vedlegget. Her har vi en broder som virkelig har talent! Og så har han ikke sagt noe i løpet av de 35 år jeg har kjent han ! Nå vet ikke jeg om han maler også, men gjør han det trenger vi ikke lenger å gå til kunstnere for å få malt bilde av nye OM-er. Takk Jan for hyggelig mail og overraskelse. Dette var virkelig en flott tegning som kommer til å komme i glass og ramme. Med broderlig hilsen Svein Dåsvatn
FRIMURERBLADET AGDER
|
m a i
I
2 0 2 0
|
C
Multa paucis
orona denne gangen, et ord fra latin som uttales «corˈona», og som vi siste halvår er blitt mer enn kjent med, sannsynligvis i bruk på det som finnes av brukte språk i verden. Opprinnelig betydning på latin er ‘krans eller krone’.
Corona var en krans som ble brukt av grekerne og romerne i antikken. Hos romerne ble
Corona gitt som en utmerkelse ved flere ulike anledninger: • En utmerkelse for tapperhet i krig • Corona civica (borgerkrans) av eikeløv, til fortjente borgere • Corona muralis, en murkrans av gull, smykket med etterligning av murtinder, til den som først besteg en fiendtlig bys mur ved en storm • Corona navalis eller rostrata, smykket med skipssnabler, til den som først besteg et fiendtlig skip • Corona triumphalis, en laurbærkrans, båret av triumfatoren • Corona graminea, gresskrans, til den feltherre som befridde en innesluttet hær. Denne var, tross det enkle materiale, den høyeste utmerkelsen.
La den i vår tid få en ny kategori: Corona medicinae, til den eller de som finner (har funnet?) den/de medisiner som slår ned dette uhyggelige viruset! Osmund Fiskaa
KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen
418 09 029
Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset
37 15 06 66 92 63 64 20 90 61 16 86
Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas
40 40 67 20 48 05 09 51
Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen
47 34 84 18
Eydehavn/Flostad Thore Kr. Johnsen Dag Harald Bratland
97 00 56 16 91 38 14 86
Tromøy John N. Gundersen Egil Pedersen Bjørn Ove Jacobsen
90 74 42 26 97 17 59 99 97 02 41 24
Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes
95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01
Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen
37 95 99 91
01 80 46 53
14 69 74 00
21 83 75 75
ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com
907 26 317
Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen
971 957 918 952 975 916 908 916 404 924
68 22 60 00 11 27 44 89 02 00
368 245 314 044 395 998 722 025 239 456
Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn
476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301
FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange
404 01 234
Farsund Frank O. Westmoen
900 85 311
Lyngdal Kurt W. Syvertsen
909 47 361
Kvinesdal Aslak Kvinen Stene
948 93 898
Sirdal Karl Johan Sparr
977 79 719
Sokndal Arnfinn Lindland
901 84 770
| 47
Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand
Du finner oss i Mandal og BrennĂĽsen!
www.autocar.no