FMBA 2402 by Frimurerbladet Agder

Nr. 2 juni 2024 34. årgang ISSN 1894-793X

Telefon

Sørlandsparken: Søgne:

Mandag-torsdag 10–19

Fredag 10–18

Lørdag 10–16

Mandag-fredag 9–17

Torsdag 9–19

Lørdag 9–14

Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt.

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og Yrkessjåføropplæring med førerkort på tungbil. Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov.

Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov.

Smarte løsninger for smarte gründere

• Kun 3 km fra Flekkefjord sentrum

• Like ved E 39

• Moderne, nytt bygg

• 7 meter høyt, kjøreport, traverskran

• Aircondition, bredbånd, eksible løsninger

• Areal fra 200 – 1.200 m2

• Unikt konsept

• Kan tilpasses dine behov

• Mulighet for kontor, verksted, lager, bilhall, etc.

www.fos.no • Tlf. 383 24 100 • fos@fos.no

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov. www.fos.no

• Lav etableringskostnad

• Felles kantine og resepsjonstjenester

Trøngsla Eiendom as Trøngsla 11, 4400 Flekkefjord • Tlf. 38 32 41 00

E-post: post@bedriftscube.no

• www.fargerike.no

976 38 000

•

24 100 •

Tlf. 383

fos@fos.no

Iettertid har eg forstått at han var ein leiarskikkelse innan det kristelege livet i bygda. Hovding på bedehuset, medhjelpar i kyrkja i ein mannsalder, og i mange år representant for KrF i kommunestyret. For meg var han berre morfar. Ein kvithåra gardbrukar som uansett kva han dreiv med alltid hadde tid til å bli avbroten av eit barnebarn, og som då gjerne sette seg ned med snadda og bad meg fortelje kva eg hadde opplevd den dagen. Når det var preikesundag

Røter

over fjorden der ein sambygding med meterhøge bokstavar på fjellveggen hadde skrive ”Jesus verdens lys”, før han emigrerte til USA i 1939. Farfar trudde på den bodskapen. Han var den einaste av besteforeldra mine som levde så lenge at han fekk oppleve at eg byrja å studere teologi. Eg vitja han ein vakker vårdag kort tid før han døydde, og då fortalde eg han at eg ville bli prest. Han var svak og sengeliggande, men tok likevel tak i handa mi, og heldt ho lenge. Så sa han:

Innskriften på fjellveggen på Bømlo.

Foto: Kristoffer Sandven

FRIMURER BLADET AGDER

juni 2024

REDAKTØR

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com

GRAFISK

Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no

I REDAKSJONEN

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no

Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com

Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no

Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no

Claudio Michel 971 94 997 claudiosepost@gmail.com

FOTO

Hans Petter Madsen, Fraternitas 907 55 990 madsen@m-tek.co

UTGIVER

Frimurerlogene på Sørlandet Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

ISSN 1894-793X

OPPLAG 800

ABONNEMENT

Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke

ANNONSEANSVARLIG

Magnus Gudbergsson, Orion 969 02 009 mgudbergsson@gmail.com

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no

Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 12. september 2024.

Forsidefoto: Midnatt på Torungen, Alf J. Altenborg, Landscape Photographer

Sommeren er en tid for refleksjon og fornyelse

Somfrimurere verdsetter vi de dyder som danner grunnlaget for vårt brorskap: taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. Disse prinsippene er ikke bare idealer, men retningslinjer for hvordan vi lever våre liv og engasjerer oss med verden rundt oss.

Taushet lærer oss verdien av å lytte før vi taler, og gir oss rom til ettertanke og selvforståelse. I en tid hvor støy og uro dominerer, gir tausheten oss muligheten til å finne indre fred og klarhet.

Forsiktighet minner oss om viktigheten av å handle med omtanke og hensyn. Gjennom forsiktighet unngår vi forhastede beslutninger og lærer å vurdere konsekvensene av våre handlinger nøye.

Måtehold er nøkkelen til balanse i livet. Ved å praktisere måtehold, finner vi en sunn tilnærming til glede og nytelse uten å falle i ekstreme vaner. Dette gir oss styrke til å møte utfordringer med ro og stabilitet.

Barmhjertighet er uttrykket for vår medmenneskelighet. Gjennom barmhjertige handlinger viser vi omsorg og støtte til de som trenger det, og bygger broer av forståelse og solidaritet.

I løpet av denne sommeren, la oss alle forsøke å inkorporere disse dydene i våre daglige liv. Ved å gjøre det, kan vi bidra til å skape en verden preget av fred, forståelse og samhold.

Med ønske om en fredfylt og berikende sommer!

Inge E. Ellingsen, Fraternitas Redaktør, Frimurerbladet Agder

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS NO - 3042

Gode Brødre!

Iskrivende stund er vi i slutten av april, og vi har akkurat vært gjennom en av våre største høytider, nemlig påsken som for oss alle er til erindring om vår store mester. Men vi er også nære mai og våren er godt i gang. Det spirer og gror og blomstene har så smått begynt å titte frem fra jorden. Denne tiden er fantastisk! Vi kan høre fuglene synge om morgenen og det er godt å våkne til disse fantastiske toner. Grunnen til disse fine sanger er som vi vet at fuglene kommuniserer for å finne seg en make. Det bygges reir, nytt liv kommer til, og livssyklusen går sin gang. Dette er vel kanskje noe av det mest fantastiske med skaperverket, noe som vi burde bruke litt tid på å nyte i nuet. Hadde frimureriet hatt den samme fantastiske syklus, så hadde vi ikke trengt å tenke på å rekruttere nye medlemmer. Men, det er vel litt mye å forvente at Brødrene hvert år gjennom reproduksjon skulle sørge for at logene opprettholdt det ideelle medlemstallet. Derfor mine brødre må vi ha øyne og øre åpne, slik at aktuelle personer i våre vennekretser eller i våre nærmiljøer kan bli gjort oppmerksomme på frimureriet og kunne få en mulighet til å bli med.

Vi må alle fortsette å ta vår del av ansvaret for logens fremtid. Dette kan gjøres ved å bidra i logene med oppgaver i embetsverk eller med noe annet du kan eller ønsker å gjøre for å bidra. Det er mye å velge mellom. Ta gjerne kontakt dersom du kan tenke deg å hjelpe til. Vi trenger deg!

Logefelleskapene på Agder arbeider hele tiden med å få nye medlemmer og med

å ivareta et godt økonomisk grunnlag for fremtiden. Vi har på Sørlandet stort sett godt oppmøte til møtene, samt et meget godt miljø i logene. Dette skaper glede og hygge og vi gleder oss til hvert møte.

Mine Brødre, jeg ønsker dere alle en riktig god sommer og ser frem til å treffe dere alle i september!

Med broderlig hilsen Sørlandet Stewardsloge

Hans Henrik

Orionbrødre i Stamhuset: Fire Orion-brødre forfremmet til X grad

Dennye Christiania Provincialloge kunne

invitere til møte i X grad med forfremmelse av fire brødre fra Orion tDTF den 27. februar 2024. Recepsjonen skjedde i den storslagne Riddersalen i Frimurerordenens Stamhus i Oslo. De fire brødrene var Oddvar Landsverk, Leif Morten Horntvedt

Prestvold, Jan Rasmussen og Jan Ole Urdal. Det ble en minnerik kveld for brødrene. Deputert Provincialmester Petter Solberg ledet møtet. Til stede var også Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen.

Som vanlig er det utmerket gjennomføring på alle embedsmannsposter. X graden

både lukker det svenske X-gradssystem, men skal også åpne og inspirere til mer dedikert arbeide, mer undring, større klarhet. Så la oss stille nye spørsmål på vår vandring mot sannhet og lys.

For fadderne Tore Høyem

Orionbrødre forfremmet til X grad i Stamhuset 27. februar 2024: Fra venstre Jan Rasmussen, Morten Prestvold, Christiania Provincialloges Deputerte Mester Petter Solberg, Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen, Jan Ole Urdal og Oddvar Landsverk.

Godt oppmøte på flott forskningslogemøte

Forskningslogen Niels Treschow gjennomførte et flott og svært interessant møte i Kristiansand lørdag 2. mars. Logens tidligere Ordførende Mester, Ordenens Høyeste Prelat, Leif Endre Grutle, presentere foredraget: Bernt Balchen – legender om legenden.

Leif Endre Grutle har arbeidet med norsk-amerikansk frimurerhistorie en tid og oppdaget at det er en rekke frimurermyter knyttet til Bernt Balchen: Ofte har disse beveget seg ganske langt unna sannheten. Foredraget ga et solid og omfattende innblikk i den Kristiansands-fødte, berømte broderen både som menneske og frimurer, og med noen av skrønene ettertidens frimurere har tillatt seg å henge på navnet hans.

Grutle presenterte mye biografisk dokumentasjon om Balchens imponerende meritter og prestasjoner som flyverhelt og offiser i flyvåpenet. Hans frimureriske tilknytning og aktivitet var det mindre å vise til, ettersom det finnes lite nedtegnet og arkivert om dette.

Det ble laget flere trykksaker om den berømte flyverhelten Bernt Balchen.

Møtet var godt besøkt. Nærmere 80 brødre fra både Sørlandet og andre steder i landet hadde funnet veien til Kristiansand. Utover foredraget til Grutle kunne brødrene nyte flere flotte korinnslag fra frimurerkoret i Arendal og musikalske fremføringer av forskningslogens egne eminente kantor Øystein Løvli.

Ordførende Mester Svein Dåsvatn takket på vegne av brødrene i Orion for et vel gjennomført, interessant og lærerikt møte. Han overrakte både foredragsholder Grutle og forskningslogens Ordførende Mester Hans Christian Palm et flott kunstverk. Fraternitas-broder Ola Morken overrakte også en gave til Grutle – en oppskriftsbok om gourmetmat forfattet av Bernt Balchen. jt

Foredragsholder Leif Endre Grutle (t.v) og Forskningslogens OM Hans Christian Palm (t.h.) mottok kunstverk i gave fra OM Svein Dåsvatn.

Lærlinge- og økonomiloge i Fraternitas

5. mars ble det avholdt Lærlinge- og økonomiloge med 73 brødre til stede. Møtet ble ledet av OM Bernt A. Løvsland, og på dette møtet var det ikke recepsjon. Etter at logen ble åpnet leste br. Sekretær opp følgende fra årsberetningen til Fraternitas:

I Fraternitas i 2023 ble det avholdt 12 Lærlingeloger inkl. 1 Høytidsloge, 1 Minneloge og 1 Jule– og installasjonsloge med gjennomsnittlig 85 brødre til stede. Det ble avholdt 2 Medbroderloger med gjennomsnittlig 67 brødre til stede, og 4 Mesterloger med gjennomsnittlig 47 brødre til stede. Totalt ble det opptatt 8 nye St. Johs. lærlinger, 6 brødre ble adoptert fra andre loger. Ved utgangen av 2023 hadde Fraternitas 330 brødre.

Deretter ble br. Skattmester bedt om å gjøre rede for vår loges økonomi. Vi fikk en fullver-

dig status angående inntekter og utgifter, – og til slutt en konklusjon om at Fraternitas har en sunn økonomi.

Siden det ikke var recepsjon denne kvelden, ble ordet gitt til vår foredragsholder, tidligere Stormesterens Prokurator, RmdRK, Hst. Opplyste Br. Erling Lyngtveit. Br. Erling holdt et inngående foredrag om hierarkiet i vår Orden, hvordan vår orden er bygget opp og organisert fra Det Høye Råd og nedover til den enkelte loge og dets Ordførende Mester. Her var masse detaljer, blant annet om det store antall embedsmenn på ulike nivå. Som sagt mange momenter som det er vanskelig å gjengi siden man jo ikke kan sitte i logesalen med blokk og blyant for å notere, så jeg skulle gjerne lest manus til br. Erling både en og to ganger. Dette var for meg personlig svært interessant, og jeg følte meg noe klokere da jeg gikk hjem om kvelden.

Til taffelet holdt vår OM br. Bernt en taffeltale som også gav rom for ettertanke. Han snakket denne gang om de fire frimurerdydene. Han gikk inn i hver og en av disse, og så sa han:» Etterlever jeg dydene?», «og hvordan etterlever jeg dydene?» Mange kjente seg nok igjen i dette. En solid taffeltale av Ordførende Mester. Dette husker vi brødrene lenge.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Kveldens foredragsholder br. Erling Lyngtveit

Recepsjons-loger i Fraternitas

Den 23. januar 2024 ble recipiend Tore Christensen fremstilt av sine faddere, Karl R. Forwald og Bernt A. Løvsland. Gratulerer og velkommen i logen!

Den 12. mars 2024 ble recipiend Jan André Ødegaard fremstilt av sine faddere, Per Stabell og Christen J. Ø. Fredriksen. Gratulerer og velkommen i logen!

Den 7. mai 2024 ble recipiend

Per Øyvind Bjelland, fremstilt av sine faddere, Frode Kirkedam og Mangor Gjeruldsen.

Gratulerer og velkommen i logen!

Den 23. april 2024 ble recipiend Einar Fosseli, til høyre fremstilt av sine faddere, Frode Kirkedam og Nils C. Trommestad. Gratulerer og velkommen i logen!

VI grad i Andreaslogen Agder

Vi gratulerer brødrene Sigmund Jan Birkeland, Stein-Erik Terjesen begge fra Fraternitas og Jan Hagen Osaland fra Orion med forfremmelsen til VI Grad i St. Andreaslogen Agder den 27. februar 2024!

Forfremmelse til IV/V grad i Andreaslogen

Orion-broder Tore Smedplass ble forfremmet til Andreasbroder på et IV/V grads møte den 16. april.

Ordførende Mester, Troy Egil Flottorp ledet det vellykkede møtet og taffelet med stø hånd, og maten smakte fortreffelig!

I kveldens embedsverk var det 3 debutanter, som alle utførte sine oppgaver på en aldeles glimrende måte.

Inge E. Ellingsen

Tildeling av Honnørtegn

Under logemøte i Fraternitas, den 7. mai satt sangkoret «Den galende Hane» i sangrommet over logesalen. Det banket på døra, og inn kom kveldens CM og henvendte seg til en intetanende broder som ble bedt om å følge ham. Denne forskrekkede og intetanende broderen var Broder Dag Olaf Johannessen.

Broder Dag Olaf Johannessen ble da i møtet tildelt Honnørtegnet.

En storfornøyd mottaker av Honnørtegnet.

Anmodningen til Ordførende Mester Hans Henrik Bakke fra Ordførende Mester i Fraternitas t. dt. Fyrtårn om tildeling av Honnørtegnet til broder Dag Olaf Johannessen lyder slik:

«Broder Dag Olaf, ble opptatt i Fraternitas 23.09.1997 og fikk sin X-grad 18.09.2018.

Han har i en årrekke deltatt i Logefelleskapets Dugnads gjeng, hvor han har utført en formidabel innsats. Dette har han gjort i både Fraternitas og Sørlandet Stewardsloge, både ved dennes oppstart og senere ved oppgradering til en Stewardsloge av første orden.

Broder Dag Olaf er en person, som arbeider i det stille til brødrenes beste, han er et ja menneske, som alltid stiller opp så sant han kan, når logen har behov for det.»

Utnevnelsesbrevet og merke ble så tildelt, og broder Dag Olaf returnerte til sangerrommet tydelig preget av hendelsen. Etter møtet vanket det mange gratulasjoner med kommentarene: Gratulerer Dag! Dette var vel fortjent! Inge E. Ellingsen

De tre debutanter i embedet: Fra venstre, Første Stewardsbroder Jens Krogsgaard Salvesen, Innførende broder Stein-Erik Terjesen og Taler Sigmund Jan Birkeland

Sørlandet Stewardsloge 25-års

jubileum 2024

Stort bokprosjekt klart til jubileet

30. september er det 25 år siden Sørlandet Stewardsloge ble innviet i Arendal. I forbindelse med jubileumsmarkeringen den 19. september, vil der bli utgitt et eget jubileumsskrift som gjennom tekst og bilder gir en framstilling om utviklingen av Sørlandet Stewardsloge gjennom 25 år. Ansvarlig for boka er broder Anders Langerød, som også har fremskaffet underlag/historisk materiell både fra arkivene i Arendal og Kristiansand så vel som Oslo. Jubileumsboka er nå ferdig og rommer rundt 160 sider i A4 format med tekst og bilder. Boka vil bli utdelt gratis til alle medlemmer av Sørlandet Stewardsloge fra og med VII grad ved fremmøte i logen.

Broder Anders forteller:

«I desember 2021 ble jeg av OM Hans Henrik Bakke spurt om jeg kunne påta meg ansvaret med et 25 års jubileumsskrift for Sørlandet Stewardsloge. Tidlig i januar 2022 tidlig svarte jeg ja til det,

men jeg ønsket noen medhjelpere. Det ble br. Erik Løland og br. Svein Jordahl.

Det ble fort klart at vi hadde behov for profesjonell hjelp og mangeårig skribent og redaktør i Agderposten, Jens Petter

Christensen, sa seg villig til å stå som redaktør. Hans faglige kunnskap, gode råd og innsats har vært uvurderlige, særlig når det kommer til oppsett, grafisk utforming og ikke minst behandling av bilder.»

Intensjonen til denne boka er ønsket å gi et generelt bilde av frimureriets historie og den organisasjonsmessige oppbygging slik den er i dag, men først og fremst skal den fortelle om utviklingen av frimureriet her i Agder. Samarbeidet som har funnet sted mellom brødre fra Orion og Fraternitas med ønske om stadig mer kunnskap og ønske om å få denne kunnskapen lokalt. Dette nådde sitt høydepunkt da Stewardssalen av første Orden ble innviet den 30. september 2023. Man kan nå få 8 av frimureriets grader her i Agder og alt ligger til rette også for X grad.

Inge E. Ellingsen

Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge Hans Henrik Bakke, sammen med hovedansvarlig for 25 års Jubileumsboken, broder Anders Langerød.

Takk til Leif – Mølla Catering

Her følger talen Fra OM Bernt Arthur Løvsland, til Leif og Mølla Catering under taffelet i logemøte i Fraternitas den 7. mai 2024:

«Mine Brødre

Som kanskje ikke alle vet, har vår eminente kokk Leif Ellingsen, sagt opp sitt engasjement hos oss, for å gå inn i pensjonistenes rekker. Kan vi få Leif inn, sammen med jentene.

Kjære Leif.

I januar 2009 kom du inn til oss, som ny kokk via ditt firma Mølla Catering. Kontrakt ble undertegnet 31.10.2009.

I den perioden du har tjenestegjort hos oss, har vi fått

servert den ene velsmakende og rikholdige rett etter den andre. Dine kokekunster er vel kjent langt over fylkesgrensen av brødre, som har vært her på besøk.

Når jeg har vært i andre loger eller på Ordførende Mester møter og jeg forteller hvilken loge jeg kommer fra, så er alltid responsen. Å, der har dere god mat og skorpe på aquaviten.

Kjære Leif.

Det har vært en glede å ha deg her som vår dyktige kokk og vi ønsker deg alt godt i livet fremover og at du vil få en lang trivelig pensjonist tilværelse.

Leif Oddvar Ellingsen, eier av Mølla Catering.

Du skal selvfølgelig ikke gå ut av døren her uten et minne fra oss i Fraternitas.

Mine brødre:

Vi drikker Leif til med: Takk for all god mat du har servert. Du vil bli dypt savnet. Og lykke til i din nye pensjonist tilværelse.»

Leif Oddvar ble overrakt gaver i form av blomster og Kokkekniv til stor applaus fra både ansatte og oss logebrødre.

VI grad i Agder

Andreaslogen Agder inviterte til VI-gradmøte

midt i mars og et 50-talls brødre møtte. Det var det andre møtet i denne graden i 2024. Et godt trimmet embedsverk med Ordførende Mester Egil Pedersen i spissen ledet de tilkalte brødre som skulle ha sin nye grad, og oss andre, gjennom seremonien. VI-grad er en spennende og viktig

grad, både for de som får denne graden og for alle oss andre på kolonnen. Graden tar sin tid og siden vi ikke er der så ofte, oppdager vi stadig nye sider ved ritualet. De to som fikk sin grad, Claudio Michel og Inge Eugen Ellingsen, uttrykte både begeistring og overraskelse etter møtet. Ordførende Mester og de Bevoktende Brødre

hjalp oss gjennom møtet, men til tross for grei diksjon savnet vi hørsel-svake et høyttaleranlegg i logen.

Kjøkkenet vartet opp med lammestek og tilbehør, som en forberedelse til påsken. Det ble et nydelig måltid med gode ord fra Ordførende Mester, ja et meget hyggelig taffel.

Svein Jordahl

Vakkert samspill

Den19. mars var det VI-gradmøte i Andreaslogen Agder. Til møtet var vi 50–60 brødre, blant dem VII-gradsbroder Nils Otto Pleym på besøk fra Loge Polarlys i Alta. Nils Otto har den siste tiden stått i bresjen for reetablering av Øst-Finnmark Frimurergruppe der han er blitt ny leder. Det høytidelige møtet og reetableringen ble holdt hjemme hos Nils Otto, med bl.a. OSM Ragnar Tollefsen til stede.

Nils Otto Pleym var på Sørlandet i forbindelse med jobb, fortalte han og stoppet hos familie i Kristiansand. Heldigvis passet det med møtet i VIgrad i Andreaslogen Agder, og han benyttet anledningen til et besøk. Med seg hadde han sin fiolin, ikke bare til Sørlandet, men også til logemøtet.

Nils Otto er nemlig en meget dyktig amatørmusiker og etter taffelet ble han overtalt til å gi til beste et stykke på fiolin. Han lot seg ikke be to ganger. Og vi brødrene overvar et vakkert musikkstykke.

Vår egen, ivrige broder Claudio Michel, som nettopp hadde fått sin VI-grad er også en habil amatørmusiker. Han satte seg ved pianoet og utfordret den besøkende Nils Otto til samspill. Fiolinisten tok utfordringen på strak arm og sammen gledet disse to resten av forsamlingen med vakkert samspill med fiolin og piano. Et overraskende,

hyggelig og vakkert innslag under kaffen etter VI-gradmøtet.

Svein Jordahl Nils Otto ble ny leder av Øst-Finnmark Frimurergruppe. Etablert i hans hjem, her sammen med OSM. Nils Otto med fiolinen.

Nils Otto Pleym og Claudio Michel i samspill.

Frimureriet og barn

Logebroder i Orion, Omar de Jesus Agis er psykolog og PP-rådgiver. Her reflekterer han over temaet frimureriet og barn.

Ivårt frimureriske arbeid dreier mye seg om symbolikk. Hvert logemøte er en anledning til å speile våre liv i logens symboler og ritualer. Men det er utenfor logens vegger, når lysene er slukket og brødrene har gått hjem, at det virkelige frimureriske arbeidet begynner.

Avslutter vår frimureriske tankegang, våre ideelle holdninger og vår oppmerksomhet mot andre når logemøtet er over? Eller tar vi disse prinsippene med oss ut i hverdagen? Og hva med vårt forhold til barn og den oppvoksende generasjonen?

Kanskje kan vi som frimurere bidra til å forbedre verden ved å leve etter noen av frimureriets grunnleggende prinsipper om mildhet og rettsinn overfor alle mennesker, inkludert barn. Kan vi lære barna våre verdier som flid, arbeidsomhet, måtehold, og velgjørenhet? Og kanskje kan vi også lære dem tålmodighet og standhaftighet i motgang, samt ydmykhet i lykken?

Det er viktig å reflektere over om det blir for mye for barna våre. Barna i dag kalles for ”prestasjonsgenerasjonen”,

og det er ikke uten grunn. Vi krever svært mye av dem, både på skolen, i deres fritidsaktiviteter og kanskje det verste er press på alle de sosiale media. Høyere krav fører ofte til verre psykisk helse, og det er velkjent at angst og depresjon har økt betydelig i de siste årene, særlig hos barn. Er det for mye press, stress, skole og fritidsaktiviteter i deres hverdag? Har de tid til alt de skal gjøre og være med på? Og tar vi oss tid til å være sammen med dem som foreldre eller besteforeldre? Nylig kom vi i kontakt med en enke som slet økonomisk og

hadde tre barn i alderen 5, 7 og 9 år. Vi følte et ansvar for dem og ønsket å hjelpe. Men hva kan vi gjøre, ikke bare økonomisk, men også for barna selv?

Dette er spørsmål som vi som frimurere bør reflektere over og handle på. For kanskje er vårt bidrag til å forbedre verden nettopp å gi barna våre en god forståelse av verdier og menneskelige kvaliteter, og å være til stede for dem på en meningsfull måte.

Omar de Jesus Agis Orion

De siste ordene til Steve Jobs, milliardær, død 56 år:

”Jeg har nådd toppen av suksess i næringslivet. ” I andre menneskers øyne er livet mitt en suksess.

Men bortsett fra jobb har jeg hatt lite glede.

Når alt kommer til alt, er rikdom bare et faktum jeg har blitt vant til.

Akkurat nå, liggende på sykesengen og mimret hele livet, innser jeg at all anerkjennelsen og rikdommen jeg var så stolt av, har bleknet og blitt meningsløs i møte med nært forestående død.

Du kan leie noen til å kjøre bilen din eller tjene penger for deg, men du kan ikke leie noen til å stå syk og dø for deg.

Materielle ting mistet kan bli funnet igjen. Men det er én ting som aldri kan bli funnet når den er borte: Livet.

Uansett hvilket stadium av livet vi befinner oss i nå, vil vi møte dagen da teppet stenges.

Elsk familien din, ektefelle, barn og venner ... Behandle dem riktig.

Sett pris på dem.

Etter hvert som vi blir eldre og klokere, innser vi sakte at det å bruke en $300 eller $30 klokke begge gir samme tid

Uansett om vi har en lommebok eller veske på $300 eller $30, er beløpet inni det samme.

Enten vi kjører en bil på $150.000 eller en $30.000 bil, er veien og avstanden den samme, og vi når samme destinasjon.

Enten vi drikker en flaske vin på $1000 eller $10, er bakrus den samme.

Uansett om huset vi bor i er 100 eller 1000 kvadratmeter, er ensomheten den samme.

Du vil innse at din sanne indre lykke ikke kommer fra materielle ting i denne verden.

Enten du reiser på første klasse eller økonomiklasse, hvis flyet styrter, går du ned med det...

Derfor håper jeg du innser, når du har venner, brødre og søstre, som du diskuterer, ler, snakker, synger, snakker om nord-sørøst eller himmel og jord, ...

Dette er den ekte gleden!!

Et udiskutabelt faktum i livet: Ikke oppdra barna dine til å bli rike.

Utdann dem til å være lykkelige.

Når de vokser opp, vil de vite verdien av ting og ikke prisen. ”

Så vakkert livet er!

G e t yt amI Steve Job s . F o t o : 17

Danskene, svenskene

I Norge praktiserer vi frimureri etter det svenske system, men slik har det ikke alltid vært. I 1749 fikk vi den første frimurerlogen i Norge. Administrativt lå den under Frimurerdirectoriet i København. Ideene om frimureriet kom til oss fra Danmark og medlemmer i det danske kongehus var stormestre også i Norge. Vi var jo i union med Danmark. Logene i Danmark og Norge arbeidet etter «Blue Craft-systemet”, senere «Den Strikte Observans» og «Det Rektifiserte System».

Unionen med Danmark ble oppløst i 1814 og Norge kom i union med Sverige. Det ble en umulig løsning for norske frimurere å være i union med Sverige med svensk konge, samtidig som frimurernes Stormester kom fra det danske kongehus. Etter en del kommunikasjon frem og tilbake ble det derfor besluttet at norske frimurere skulle over til svenskene og ha den svenske Stormester som sin øverste leder. Overgangen skjedde i 1818 og var altså

et resultat av de politiske hendelser i 1814.

I Sverige hadde frimurerne arbeidet etter et eget system siden 1760. Dette var utviklet av den svenske greve og kanselliråd Carl Friedrich Eckleff. Systemet var videre foredlet av den svenske Hertug Karl av Sødermannland, senere kjent som Kong Carl XIII av Sverige og Norge. Kongen ferdigstilte det svenske frimurer-ritualsystemet. Dette ble også det system som norske frimurere fulgte fra 1818. Og det ble naturligvis kaldt Det Svenske System. Dermed var det fjerde ”frimurersystem” tatt i bruk i Norge.

Under unionen var nok ikke tilhørigheten til Sverige like godt forankret hos alle nordmenn, heller ikke hos alle frimurere. I Trondheim var det dannet en broderforening i 1876. Medlemmene der ønsket omgjøring til loge, men takket nei til en sterk svensk tilknytning. De så en konflikt mellom troskap til fedrelandet og akseptering

av en svensk konge som Stormester. Broderforeningen fant en tysk storloge som ga dem Konstitusjonspatent. Derved ble den første norske Polarstjernelogen etablert i 1881 i Trondheim. Den Norske Frimurerorden ble stiftet i 1891 og godkjente ordningen. Men det var først i 1960 at polarstjernelogene ble inkorporert i og underlagt Den Norske Frimurerorden, og kom med ”i det gode selskap”.

I dag benyttes det svenske system i alle de nordiske land. Dette systemet kjennetegnes bl.a. av at

• Det bygger på kristen grunn og det er en forutsetning at man bekjenner seg til den kristne tro

• Det utgjør et sammenhengende hele der hver høyere grad knyttes til den foregående

• Det er et integrert høygradssystem, det vil si at de høyere gradene ligger i samme organisasjon som de tre første gradene, i forskjellige skifter

og vi

Vårt kristne system, det svenske, er en liten del av den internasjonale frimurerfamilien. Den utelukkende tilknytningen til kristendommen er fjernt for brødre utenfor Norden, da de fleste loger i verden aksepterer menn med ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, osv. Tro på et

Høyeste vesen er gjerne det krav som stilles.

Det er viktig å huske at frimureriet er mangeartet og forskjellig fra land til land. Rent generelt er det viktig å forstå at det er vårt system som er lite. Det skiller seg fra nesten alt annet frimureri. Det er ikke dermed sagt at vi

er de eneste kristne frimurere. Både i UK og USA er det kristen tro, moral og etikk som er bærebjelken for deres frimureri. Forskjellen på etikk er kanskje ikke så stor når det kommer til stykket i verdensreligionene.

Svein Jordahl

Fraternitas i god bør

Bernt Arthur Løvsland er Ordførende Mester i Fraternitas, og har siden våren 2022 ledet Agders største frimurerloge. – Tar du nå sommerferie med optimisme og god samvittighet, Bernt Arthur? – Ja i grunnen gjør jeg det. I Fraternitas har vi et meget solid fremmøte på logemøtene, ikke bare i 1. grad, men også i de øvrige. Utenom de formelle logemøtene er det flere frimurergrupper i sving med gode programmer, vi har et meget aktivt og dyktig sangkor, en flott Fiduciaforening med god oppslutning og vi har hyggelige onsdagskaffe-samlinger. Trivsel er etter min mening helt vesentlig i frimureriet. Vi har fine studiesamlinger og flere yngre medlemmer som går inn i embedsverket og gjør strålende jobber. Vi har mange erfarne og flinke brødre som har levert solide resultater i embedsverket og som fortsatt er aktive. Husmester og våre tekniske- og bygningskyndige brødre passer på eiendommen, sammen med alle «som tar et tak» der det trengs. Jeg takker alle for innsatsen og for fremmøte. Jeg gleder meg til sommerferien og ser frem mot et aktivt høst-semester, sier Ordførende Mester Bernt Arthur Løvsland.

Svein Jordahl

Vårmøte

i Grimstad Frimurergruppe 3. april

Onsdag 3. april inviterte

Grimstad Frimurergruppe til sitt Vårmøte som ble avholdt i Grimstad Vertshus & Kro. 32 brødre deltok. Leder i Grimstad Frimurergruppe, Lasse D. Nilssen ledet møtet, og han startet med å lese protokoll fra Julemøtet i november 2023. Deretter gav han ordet til br. Svein Jordahl. Opprinnelig så var det br. Harald Halvorsen som skulle holde foredrag, men da han var syk, så tok br. Svein jobben som foredragsholder, og tema var «Frimureriets historie – kort fortalt».

Br. Svein sa innledningsvis at foredraget inneholdt mange årstall og navn, og dermed var vi «advart». Ja, vi skjønte raskt at vi måtte spisse våre sanser for å få med oss essensen i foredraget som var solid, og gav læring. En noenlunde gjenfortelling av foredraget er som følger:

Når Frimureriet oppstod vet ingen, men vi vet at fra 1500 tallet så utviklet det seg frimurerloger i Europa. Den gangen så ble det ikke skrevet noen protokoller. Først i 1723 begynte man å skrive protokoller. Vi tror den første Storlogen ble stiftet i 1721, for da ble den omtalt i aviser i England. Den gan-

Kveldens foredragsholder, Svein Jordahl.

gen som nå måtte en broder «erkjenne seg til troen på et høyere vesen», kun menn hadde adgang, og man måtte ikke diskutere politikk eller religiøse stridsemner.

Man hadde i begynnelsen kun 2 grader, men ble utvidet til Mestergraden i 1725. I foredraget fortelles det at i Danmark fikk man en loge allerede i 1743, men den var da underlagt Storlogen i England.

I Norge antar man at vi fikk vår første loge i 1749, og var i tråd med det engelske system. I tiden 1765 til 1818 var år loges ritualer ihht den tyske. Så da vi i 1818 kom oss løs fra danskene, så gikk vi inn i union med Sverige.

Norge adopterte da det såkalt «svenske system» som betyr at vi har et sammensveiset system fra I til X grad, tuftet på kristendommen.

Br. Svein forteller at Frimurerringen ble tatt i bruk fra 1777, og i 1891 ble Den Norske Landsloge etablert. Vi vet videre at Jens Arbien var Norges første frimurer, og han selv ble tatt opp i Tyskland.

Fra 1749 fram mot 1780 var kun registrert 24 logemøter i Norge. Etter 1900 ble frimureriet i Norge svært utbredt, og det sies at etter 1970 så har tilslutningen til frimureriet vært formidabelt.

Som sagt inneholdt dette foredraget svært mange detaljer som jeg har prøvd etter beste evne å få på rett plass. Jeg vil anta at interesserte brødre bare kan ta kontakt med br. Svein eller br. Harald om det er noe de lurer knyttet til dette foredraget. Et solid foredrag altså, og etterpå kunne vi hygge oss med et koselig og velsmakende taffel. Br. Lasse opplyste at neste møte er 20. november.

Lars Vidar Moen Fraternitas.

Flott og lærerikt seminar om VI-grad

Lørdag 27. april var flere brødre samlet i St. Andreaslogens lokaler til seminar hvor de kunnskapsrike brødrene Bernt Ove Johnsen og Helge Yvoll holdt eminente foredrag. Det var stort engasjement om temaet og mange gode tanker ble både luftet og debattert. Ansvarlig arrangør Jørn Kildedal

hadde i tillegg sørget for god bevertning.

Her følger noen av kommentarene som kom etter seminaret:

• Meget kunnskapsrike og gode foredragsholdere som formidlet på en fremragende måte. Synd

at ikke flere brødre fra VI grad og oppover fikk med seg dette. Som en Broder sa etter seminaret: «Jeg lærte mer disse timene enn på de møtene jeg har deltatt på de siste årene». Dette bør gjentas!

• Det var fantastisk levert! Lærerikt og nyttig!

Jan Torkelsen

III grad Fraternitas

Fungerende OM, br. Yngvar Bratlid gratulerer brødrene fra v. Daniel Hagen, Morten Martens Breivik og Jon Yngvar Jensen med forfremmelsen til III grad i Fraternitas den 13. februar 2024!

VII grad den 15. februar 2024

Karl Alfred Wikander fra Fraternitas og Torbjørn Rønning fra Orion fikk sine VII grader den 15. februar 2024. Ordførende Mester Bård Austad og Taler Lars Langmyr fungerte under kveldens forfremmelser.

Broderforeningen holdt VIII grad

Tiltross for at Sørlandet Stewardsloge er opphøyet til Første Orden og kan holde møter i VIII grad, holder Sørlandet Kapitel Broderforening også møter i denne graden i Kristiansand. Uten recipiend, selvfølgelig, men med eget rituale og med større plass til tale eller foredrag. 21. mars var eneste gangen Sørlandet Kapitel Broderforeningen setter opp VIII grad i 2024. Til dette møtet hadde man sikret seg veteranen Helge Yvoll som foredragsholder. Han presenterte en god oversikt over gradens utfordringer og forhold, og gledet oss med påminning om det særegne ved graden og dens plass i rekken av frimurergrader. I møtet, som også gir rom for musikkinnslag, spilte kantor Johan Varen Ugland og gav oss anledning både til ettertanke og ro i sjelen. Vi må si det var førstelinjen som stilte og spilte på dette møtet i Broderforeningen. En godt forberedt og vel opplagt Ordførende Broder for kvelden, Gunnar Erklev, ledet det hele med stø hånd.

Foredragsholder Helge Yvoll.

Ordførende Broder Gunnar Erklev.

De bevoktende Knut Arild Nordli og Jan Gunnar Jacobsen fikk også prøvd seg ekstra og gjorde en utmerket jobb.

Ordførende Erklev holdt en god taffeltale. «Vi har ingen recipiend i aften», sa Erklev blant annet, «så vi kan vel være recipiender alle, hver for oss». Et godt poeng etter mitt skjønn.

Kjøkkenet serverte kokt torsk med grønnsaker og Sandefjordsmør. Helt perfekt, varmt og velsmakende.

De bevoktende Brødre Nordli og Jacobsen.

Svein Jordahl Kantor Johan Varen Ugland.

The vikings are coming

For mer enn tolv hundre år siden hadde vikinger fra Norge blitt kjent med de store rikdommene som befant seg i kirker og klostre i Yorkshire-området i England. Det historisk kjente angrepet på Lindisfarne kloster i 793 markerte innledningen på en lang periode hvor vikingene invaderte store områder i nord-øst-England. Det siste store vikingslaget fant sted ved Stamford Bridge i 1066. I vinter ble det sendt ut skriv til frimurerbrødrene i Yorkshire hvor det ble varslet om at et nytt vikingtokt var på vei. Denne gang var det imidlertid intet å frykte. Tolv brødre fra logene i Kristiansand og Arendal hadde tatt imot en vennlig invitasjon om å komme på besøk. Og de reiste over til øyriket med et mål om at samværet måtte preges av fred, enighet og glede i god frimurerisk ånd.

Bakgrunnen for besøket var at broder John May skulle installeres som Ordførende Mester i Logen Harrogate&Claro 12. april. John hadde på 1960 tallet vært på treningsopphold på britiske baser på Gautestad og i Isefjær på Sørlandet. Her kunne han imidlertid ikke verne seg for Amors piler. Han ble gift med ei søt pike fra området og fikk barn som med tiden også har gitt ham barnebarn bosatt i Kristiansand. Da hans kone døde for over 20 år siden vendte han tilbake til England. Ved et besøk i Orion i august i fjor inviterte han brødre fra Sørlandet til å delta under hans installasjon.

Det fire dagers lange besøket ble svært innholdsrikt. Deltakerne på turen ble møtt med en vennlighet og gjestfrihet som gjorde at oppholdet ble en minnerik og flott opplevelse. Første kveld fraktet brødre fra Harrogate deltakerne til en liten landsby Patelay Bridge, en halv time fra hotellet. I et lite logebygg og en trang logesal ledet logens Ordførende Mester 96 år gamle Leonard Middleton Barret et enkelt møte med blant annet valg av ny OM på en mesterlig måte. På en etterfølgende samling i logens bar overleverte OM Bernt Arthur Løvsland fra Fraternitas gaver på vegne av oss besøkende.

Den nyinstallerte Ordførende Mester John May i midten omgitt av fra venstre: Hans Petter Madsen, Bernt Rolf Almedal, Hans Petter Osaland, Jan Torkelsen, Egil Pedersen, John Christian Bjorkjendal, Carl Andreas Carlsen, Bernt Arthur Løvsland, Jens Krogsgaard Salvesen, Erik Adler Hellenes, Sigmund Birkeland og Åge Bergerud.

lille

Installasjonsmøtet dagen etterpå ble en både imponerende og noe fremmedartet opplevelse. Rundt et hundre brødre var til stede. Møtet varte i henimot to og en halv time og hele innholdet dreiet seg om en installasjons-seremoni totalt ulikt hvordan tilsvarende blir gjennomført i norske loger. Under en velsmakende fireretters festmiddag overrakte Deputert Mester i Orion

John Christian Bjorkjendal gaver til nyinstallert Worshipful Master John May. Han returnerte overrekkelsen med gaver til oss norske brødre.

Siste dag ble det gjennomført et miniseminar i logebygget i Harrogate hvor det fra engelsk side ble informert om engelsk frimureri og hvor vi fra Norge ga en presentasjon om vår frimurervirksomhet.

På kvelden ble enda en liten landsbyloge besøkt i byen Knaresborough. Her ble det arrangert et veldedighetsarrangement hvor det sentrale var et «pig-race» – et veddeløp på mekaniske griser hvor det kom inn vel 20 000 kroner til støtte til

Den 96 år gamle Ordførende Mesteren Leonard Middleton Barret ble nylig feiret for over 70 år som frimurer. Her med Egil Pedersen og Bernt Arhur Løvsland.

et sykehus i området. Mange av oss norske brødre benyttet sjansen til å tømme oss for engelsk valuta og noen hadde stor vinnerflaks. En broder vant et orgel i et lotteri som inngikk i arrangementet. Han måtte donere til neste logens neste veldedighets-arrangement da det ble uhåndterlig å få med hjem.

John May holder tale på norsk og overrekker plaketter til Egil Pedersen, John Christian Bjorkjendal og Bernt Arthur Løvsland.

Stor spenning og heftig engasjement på griseveddeløp i Knaresborough.

Det logerommet Vale of Nidd Lodge i landsbyen Pateley Bridge. Hyggelig velkomst til logemøte hvor ektefeller serverer kaffe og delikatesser.

jt 25

Vårmøte i Agder St. Johannes Frimurergruppe i Mandal

Agder St. Johannes Frimurergruppe i Mandal avholdt sitt vårmøte i Kjøbmandsgaarden Hotel onsdag 20. mars kl. 1800.

Leder for gruppen, Bernt Ove Johnsen, åpnet møte på sedvanlig måte med å tenne et bluss, lese åpningsbønnen og ønske brødrene velkommen.

Det var 10 brødre til stede for å høre tidligere taler i Andreaslogen Agder, broder Helge Yvoll tale om «Streiftog i 1. grad», og for nyte et brodermåltid med nytrukket deilig torsk.

Det var et interessant tema br. Helge hadde valgt, og etter foredraget ble det invitert til spørsmål og samtale om momenter i foredraget.

Som vanlig i hyggelig lag gikk samtalen lett. Det temaet som ble mest diskutert, var OM’s hammer og hvilken symbolske verdi den har – sammen med de BB’s hammere, i et logemøte. Samtalen ble så interessant og engasjerende at vi måtte be kokken vente noen minutter med serveringen, slik at vi kunne avslutte møtet med innsamling til de nødlidende, slukke blusset og lese av-

slutningsbønnen, før fisken kunne serveres. Som vanlig var det rikelig med fisk, og fisken smakte fortreffelig.

Som takk for foredraget ble br. Helge Yvoll overrakt en flaske pressede røde druer av gruppens leder. Det setter en ekstra piff på hverdagen når brødre kan møtes i uformelt lag for hygge og samtale om frimureriske betraktninger, enten det er over en kopp kaffe og nystekte vafler en lørdag formiddag, eller som på denne marskvelden – til nytrukket torsk.

B.O. Johnsen

Til venstre leder i Frimurergruppen Bernt Ove Johnsen, til høyre foredragsholder Helge Yvoll.

El.installasjoner

S er viceoppdrag

Kontroll av el.anlegg

Enøk løsninger

Tele/Data

Adgangskontroll

Automasjon

Harvelandsveien 5, 4849 Arendal post@hjemmeoptikk.no

Lisbeth Nylund: 913 42 125

Jan Brekke: 916 38 941

www.hjemmeoptikk.no

Prosjektering

Internkontroll

S olcellepanel

El-bil ladere

Gode brødre!

Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser. Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem. Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken. Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon

Hjertelig velkommen !

Tlf. 37 05 96 00 – www.abp-elektro.no Trenger De elektriker? •

•

Brannalarmanlegg

Ty verianlegg

Flott, lærerikt vårmøte i Lillesandsgruppen

Lillesand St. Johannes Frimurergruppe har nå i ti år vært et godt supplement til den øvrige loge-virksomheten i landsdelen. Årlig arrangerer gruppen et høst- og et vintermøte på det gamle historiske Hotel Norge, med foredrag, samtaler, sosialt samvær og et velsmakende brodermåltid. Fredag 5. april var 14 brødre samlet til et nytt flott vårmøte, selv om vinteren hadde kommet på gjenvisitt utenfor og medført ufyselige forhold for både spaserende og bilende brødre.

Broder Nils Bernt Sørbotten, som er leder av Lillesandsgruppen, åpnet sammenkomsten på rituelt vis og introduserte aftenens foredragsholder, Viseordførende Broder i Sørlandet Kapitel broderforening Gunnar Erklev. Han har en solid bakgrunn innen St. Johannes-frimureriet fra verv som både Deputert Mester og Ceremonimes-

ter. Tittel på foredraget var «Tanker og synspunkter om logens læremåte». Det svært interessante og lærerike foredraget bidro i stor grad til økt innsikt og kunnskap hos de fremmøtte og det ble etterfulgt av mange spørsmål, refleksjoner og innspill.

Etter det rituelle og faglige møteinnholdet var fullendt kunne brødrene nyte gode

uformelle samtaler over en ertesuppe som var av en kvalitet som en sannsynligvis ikke finner maken til mange andre steder. Igjen kunne Lillesandsgruppen kvittere ut et nytt vellykket og fint møte i sin historiebok. Vi som var der, kommer gjerne igjen.

Lillesandsgruppen, med leder Nils Bernt Sørbotten i front, har igjen gjennomført et fint vårmøte.

Informasjonsmøte i Fraternitas 140224

Hele 21 besøkende menn og 1 kvinne dukket opp på informasjonsmøte, med det resultat at hele 6 personer har søkt medlemskap.

Bernt Arthur Løvsland sier han var meget godt fornøyd med møtet og fremmøtet.

Broder Mangor Gjeruldsen deklamerte diktet «Hvis» oversatt til norsk av André Bjerke fra originalspråket i Rudyard Kipling’s «IF».

Diktet er publisert på side 41 i dette bladet.

Inge Ellingsen

Mangor Gjeruldsen.

Mangor Gjeruldsen

som Terje Vigen

Terje Vigen i Fiducia

Fiducia i Arendal ble stiftet i april 1983, altså for vel 41 år siden. Foreningen er fortsatt i god gjenge og aktiviteten er upåklagelig. Det er 4 møter i året, to på våren og 2 om høsten eller vinteren. Vanligvis møter det mellom 30 og 60 eldre brødre, enker etter frimurere eller eldre Maria-søstre. På møtene er det program, gjerne et foredrag. Våre organister Jan Erik Spigseth eller Osmund Fiskaa har i mange år sørget for musikk til underholdning eller allsang. På programmet er det taffel, som regel en deilig varmrett. Årets som-

mertur går til Stavern den 17. august. Det er dagstur med buss og guidet omvisning. Broder Svein E. Eriksen er leder i Fiducia i Arendal med Anders Langerød, Ivar Vatne og Ivar Fredvik som gode medhjelpere.

Den 20. april 2024 var det mellom 40 og 50 gjester til stede da leder Svein Eriksen ønsket velkommen. Det ble et meget flott møte. Broder Mangor Gjeruldsen fremførte Ibsens dikt om Terje Viken. Tidsriktig kledd, med en fantastisk innlevelse og imponerende hukommelse

ga han oss historien om den gråsprengte Terje som engang dro til Danmark for å hente noen tønner korn, men som ble stoppet av den engelske marien og ble satt i prisonen. En imponerende forestilling av broder Mangor som innledningsvis ga en kort oversikt og med det satte diktet og fortellingen inn i et korrekt historisk bilde.

En flott stund i logesalen ble avrundet med musikk og allsang. Og et deilig taffel derpå, med kaffe i salongen, loddsalg, allsang og hyggelig prat.

Svein Jordahl

En vakker grad

Fraternitas setter opp

II gradsmøte 2 ganger i året: vår og høst.

Logen inviterte til vår-møtet den 9. april 2024. Bortimot

80 brødre takket ja, og 5 brødre fikk sin nye grad. Koret til Fraternitas stilte med 16 sangere og var med å gjøre møtet til en fantastisk opplevelse. Taler Eirik Kaasa

Eliassen og Ordførende Mester denne kvelden, Yngvar Bratlid holdt meget gode taler og Ceremonimester Stein-Erik Terjesen sørget for at møtet gikk som det skulle. Han geleidet vennlig og bestemt også oss som var noe usikre på hvordan alt skulle være. Det var tross alt en god stund siden sist vi møtte i II grad. Koret var lett å overtale til sanger under kaffen etter taffelet. Vakkert!

Fraternitas inviterer til høstmøte i II grad den 12. november 2024. Vi har et råd: Merk deg datoen og meld deg på når invitasjonen kommer!

Svein Jordahl

Koret etter møtet. Her med korleder Jan Erik Spigseth og organist Osmund Fiskaa. Det var en utfordring å samle alle 16 sangere og få dem til å stå rolig de minuttene fotografen skulle ta bilder. Her er noen av dem.

5 brødre fikk sin nye grad.

VIII grad i Sørlandet Stewardsloge

18 april avholdt Sørlandet Stewardsloge sitt andre møte i VIII grad med recepsjon. Sørlandet Stewardsloge av Første Orden ble etablert høsten 2023 vil våre lesere huske, men alle embedsmenn fungerte med stil i sine embeder. Her var det tydeligvis gjort gode forberedelser.

Det er jo slik at et møte i VIII grad er todelt. Det vil si et formøte og selve hovedmøtet. Formøtet begynte kl. 1600 med hele 64 brødre i VIII grad eller høyere til stede. Br Rune A Jonassen ledet formøtet, et embede han også hadde på tilvarende møte høsten 2023.

Etter formøtet var det som vanlig hva vi kaller et mellom-måltid, og der holdt br. Rune en taffeltale. Han rekapitulerte her formøtet på en måte, og snakket om nødvendigheten til formøtet, og la vekt på de gradspasseringer som er gjort mellom III og VII grad.

Kl 1830 begynte hovedmøtet som ble ledet av vår OM br Hans Henrik Bakke. Denne kvelden var følgende brødre kallet til forfremmelse:

6 nye VIII-gradsbrødre: fra v. Stian Hamre, Jon Heggland, Knut Heggland, Nils Heggland, Tjodolf Webjørnsen, Kaldo Kiis

Jens Stray Heggland, Knut Heggland, Nils Heggland, Stian Hamre fra Orion, Kaldo Kiis fra Flikke og Tjodolf Henrik Hugnes Webjørnsen fra Fraternitas. Se man på navnene på de tre med etternavn Heggland så tenker man: Er de i slekt? Etter møtet fikk jeg en kort samtale med en av dem, og da bekreftet han at de var ekte brødre. Det er intet mindre enn utrolig at 3 ekte brødre blir forfremmet til samme grad på samme dag. Dette bemerket også OM Hans Henrik Bakke i sin taffeltale, og la til at det må vel være første gang i historien? I tillegg var deres

Langveisfarende faddere: Tjodolf Webjørnsen hadde fadderne Reidar Linna og Thomes Trømborg fra Loge Den Faste Borg på Kongsvinger. Her i garderoben før de kjørte bortimot 37 mil hjem.

far med som fadder. En utrolig familiebegivenhet vil jeg si.

Mot slutten av hovedmøtet holdt br. Lars Langmyr en svært interessant tale med for meg noen nye vinklinger. 85 brødre deltok på hovedmøtet.

Under taffelet skrøt OM br Hans Henrik av sitt embedsverk. Videre snakket han om at VIII grad har endret seg flere ganger i tidens løp, og han gjorde også rede for symbolikken rundt Frimureringen og forklarte betydningen av de bokstavene som er inngravert i ringen.

Det var flere gjester denne kvelden, og Sandefjord Stewardsloge stilte med sin OM br Øyvind Bergene og 9 øvrige brødre fra Sandefjord. Br Øyvind takket for det gode samarbeidet gjennom mange år mellom logene i Arendal og Sandefjord.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Besøk fra Sandefjord: OM Øyvind Bergene og OM Hans Henrik Bakke

Multa paucis

Denne spalten «Multa paucis» (Si det med få ord) handler om hvordan romersk og gresk kunnskap og kultur fra 2 000 år og vel så det tilbake i tiden, fremdeles formidles som nyttig kunnskap og erfaring for «homo sapiens» – det tenkende menneske. Formidleren har hele tiden vært latinen, kirkespråket som ennå lever bl. a. gjennom vår salmeboks nr. 565 «Laudate omnes gentes – Syng lovsang hele jorden», egentlig «alle folkeslag». Samfunnsledere har til alle tider formulert sitt personlige valgspråk, en kort setning «som likner på et ordspråk og som beskriver en grunninnstilling til en oppgave» ifølge Wikipedia, f eks «Alt for Norge», våre tre kongers valgspråk siden 1905.

Innen Frimurerordenen med sine dype og livgivende røtter «i gammel tid», bør en broder før eller senere kunne ta utfordringen med å formulere sitt eget valgspråk som veiviser i livets mange veikryss (se artikkelen i Frimurerbladet nr 1, 2024 om Heraldikk).

Sier følgende valgspråk deg noe?

Ad Astra – Mot (retning) stjernene

Lux in Tenebris – Lys i Mørket

Veritas Caritas Fiducia – Sannhet Barmhjertighet Trofasthet

Nil sine Labore – Intet uten Arbeid

Per Tenebris ad Corona Victoriae – Gjennom Mørket mot Seierens Krone

Veritas et Lux – Sannhet og Lys

Per Scientum ad Certitudem – Gjennom Kunnskap til Visshet

Neste gang du er i en logesal, se opp og frem!

Osmund Fiskaa

Godt utvalg av livkjoler - smokinger og mørke dresser

Du finner oss innerst i Pollen, vis a vis DNB / Kanalplassen.

Kirkegaten 5, 4841 ARENDAL • Tlf. 370 99 941 • Mob. 917 97 530

Kristiansen & Larsen Maling & Interiør Nordheimveien 10, 4818 Færvik, Telefon 980 35 023

41 79 20 20 kontakt@blomsterhjornet.no

ÅInnviklet utvikling

rene har jo gått, ett for ett. Man har etter hvert hatt en brukbar periode som alderstrygdprofitør, så dermed blir det ofte å se tilbake på utviklingen man har opplevd.

Som liten pjokk sto man storøyd og så på tyske Luftwaffesoldater marsjere forbi barndomshjemmet på vei til Kjevik flyplass.

ERIKS MUNTRE

Mye har skjedd siden den tid, og mye har endret seg. Endringene har fordelt seg litt forskjellig på de enkelte deler av samfunnet.

For eksempel er jo emissærer og politikere stort sett slik de alltid har vært, mens den tekniske utviklingen har vært betydelig omfattende.

Biler kommer ikke lenger utstyrt med sveiv for å få motoren i gang, og man må ikke lenger dobbeltklutsje når man skal skifte gir. Og vann i forgasseren er ikke lenger et problem. Nå er det bare å trykke på startknappen, så der bilen veldig raskt opp i en fart der førerkortet ryker.

Men det feltet hvor vi vel har sett den største utvikling, er nok telefonen.

Opprinnelig hang den forsvarlig skrudd fast på veggen. (Derav uttrykket fasttelefon) Den hadde en sveiv på siden. Man tok av røret, dreiet på sveiven, og fikk forbindelse med sentralen. Der var det en dame som velvillig

sa «Vær så god» «Kan jeg få Ola Hansen?» «Jeg tror han er ute og setter poteter, men vi kan jo prøve» Ola Hansen var ute på åkeren.

I dag er telefon noe helt annet. Først forsvant sentralene, og vi kunne selv ringe til de vi ville snakke med. Deretter kom mobiltelefoner, og da kom det oppringninger fra de vi ikke ville snakke med. Vi ante ikke at vi hadde så mange onkler i Botswana, Nigeria, Columbia og Nebraska som hadde testamentert oss milliarder dersom vi oppga kontonummer samt en del andre detaljer.

Så kunne plutselig telefonene også ta bilder, vi kunne sende meldinger. Før vi visste hva som hadde skjedd, var vi eier av en smarttelefon.

Alle mulige tjenester var tilgjengelig –værmelding, parkering, børskurser, aviser etc. Til og med kontaktannonser kom på «app» som man kunne laste med. Med foto og det hele. Men jeg visste ikke at Diana Dors nå heter Sofie Bakimellom og bor i Storkmarknes.

Her en morgen kom det følgende melding: «Grøt og pannekaker er ikke middag» Det er tydelig at jeg har en smart telefon. Men den forteller meg ikke hvorvidt Ola Hansen er ferdig med å sette poteter.

Erik Løland

HJØRNE

Bibelen gjennom fire tusen år

Del I

Broder Ernst Løken i Fraternitas har vært bokhandler og vært interessert i bøker i hele av sitt voksne liv. Han vil fortelle om den viktigste boken: Bibelen, og i denne omgang litt om grunnlaget som er benyttet i denne artikkelen. Broder Ernst er en av bibliotekbrødrene ved biblioteket i Fraternitas.

Bibelen er verdens mest utbredte bok. Den er oversatt til mer enn 300 språk, mens deler av den finnes på over 1500 språk. Egentlig er det ikke bare en, men mange bøker og skrifter, som handler om historie og tradisjoner, lover og livssituasjoner.

Fra fortelling til nedtegning Bibelen begynte med fortellere. I nomadetelt, ved leirbål, under karavanereiser og på markedsplasser ble historien om Guds vei med folket fortalt. Fortellingen tok vare på kunnskap om fortiden, og ga dette videre til nye generasjoner.

Det tok lang tid å skrive Bibelen. Fra de første tekstene ble skrevet ned til de seneste pennestrøkene var fullført, gikk det over tusen år. Det eldste skrivematerialet er stein og leire. Ord ble hamret inn i steinflater eller risset inn i plater av bløt leire, som senere ble tørket eller brent. Tavler av tre og voks ble tatt i bruk. Likeledes ble også potteskår benyttet.

Papyrus

Flere tusen år før Kristus, utviklet egypterne et fint skrivemateriale: Papyrus. Av den sivaktige papyrusplanten, som vokste langs Nilen, kunne de lage «skriveark». Papyrus kan ikke brettes, så arkene måtte rulles. Den vanlige lengden var 6–8 m og bredden

var 25–30 cm. Flere ark ble limt sammen til store bokruller, som kunne være opptil 40 meter. Bokruller brukes fortsatt i jødenes synagoger. I 1947 ble det funnet 7 bokruller i noen leirkrukker av 7 gjetergutter i en hule i Kirbet Qumran. Totalt ble det etter hvert i alt funnet 11 huler som inneholdt store mengder skrifter, kjent som Dødehavsrullene. Det mest sensasjonelle funnet var et håndskrift

Papyrusplante.

av Esaias’ bok eller Jesajaboken. Tekstene har tilhørt en sekt som gikk til grunne i år 67 e. Kr. Dermed er det ca. 800 år eldre enn det eldste håndskrift som fantes fra før. Når forskerne sam menlignet håndskriftene, viste det seg at de i alt det vesentligste stemte overens.

Pergament

Pergament er et tynt og glatt skinn som er smidig og holdbart. Pergament ble fremstilt av hud fra geiter, sauer eller kalver. Rundt år 200 f.Kr. ble teknikken forfinet så mye at pergament for alvor ble anvendelig. Pergament hadde sin storhetstid i middelalderen.

Pergament.

Pergament tålte mer enn papyrus, og arkene kunne bindes sammen til bøker. Det skrives på begge sider av arket, hvilket ikke var mulig på papyrus. Dette førte til at det skjøre papyrus ble erstattet med pergament, som kunne skjæres i blad, heftes sammen og forsynes med et beskyttende lag av lær eller tøy. På denne måten ble grunnlaget lagt for en ny bokform som avløste de gamle bokrullene. Det første «codex» eller bokbind var skapt. Pergament egnet seg også til dekorering. Det ser vi på middelalderens håndskrifter som ofte ble forsynt med vakre initialer og miniatyrmalerier. Slike håndskrifter, som kalles illuminerte, gav boken karakter av statussymbol. De var ikke allemannseie, men forbeholdt de rike og mektige.

Vi kan si at det ble fremstilt «bøker» allerede i oldtiden. Den form de fikk var avhengig av hvilket materiale de ble skrevet på. Tavler måtte vike for papyrusruller, som igjen ble avløst av pergament limt sammen på den ene siden --- den formen vi er vant til i dag.

Hver bok måtte håndskrives, så bare de velstående fikk sjansen til å klatre i «Kunnskapens tre». For at de store masser skulle få den samme muligheten, måtte to ting ligge til rette: masseproduksjon av papir og

oppfinnelsen av løse bokstavtyper til trykkpressene.

Papir

Verdens samlede kunnskapsmasse er nedtegnet på papir.

På midten av 1400- tallet lagde den tyske gullsmeden Johann Gutenberg fra Mainz tegn i metall med gullsmedstemplet sitt. Etter at han fant opp de løse bokstavtyper omkring 1440, fikk vinpressen en ny funksjon som trykkpresse. Boktrykkerkunsten var kommet for å bli. De første trykte bøker var samvittighetsfullt fremstilt som imitasjoner av eldre håndskrifter. Et berømt mesterverk er Gutenbergs bibel fra 1454. Hans bibel er den mest kjente «Inkunabel» som er bok trykket før 1501. Den omfatter 2 store bind på i alt 1282 sider. Den regnes for å være en av de vakreste bibler som noen gang er trykket. Den eldste trykte boken på Universitetsbiblioteket vårt er «Biblia Latina», som ble utgitt i Venezia i 1476. Helt inn i det 19. århundre var trykkeriene som på Gutenbergs tid. Først med masseproduksjon av papir og settemaskiner i kombinasjon med hurtigpressen, gikk boktrykkerkunsten over til å bli grafisk industri. Gutenbergs oppfinnelse revolusjonerte verden. Det trykte ord ble spredd ved ensartet masseproduksjon. Det er berettiget å snakke om Den Grafiske Revolusjon, som gjorde det mulig for alle å klatre i «Kunnskapens Tre».

Ernst Løken

Prosjek er og e typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

BESØK VÅRT

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• TV-over våking

• Adgangskontroll

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud