FMBA 2401 by Frimurerbladet Agder

Nr. 1

mars 2024

34. årgang

ISSN 1894-793X

Telefon 976 38 000

Sørlandsparken:

Mandag-torsdag 10–19

Fredag 10–18

Lørdag 10–16

Barstølveien 5B

Søgne:

Mandag-fredag 9–17

Torsdag 9–19

Lørdag 9–14

Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og Yrkessjåføropplæring med førerkort på tungbil. Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov.

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov.

Smarte løsninger for smarte gründere

• Kun 3 km fra Flekkefjord sentrum

• Like ved E 39

• Moderne, nytt bygg

• 7 meter høyt, kjøreport, traverskran

• Aircondition, bredbånd, eksible løsninger

• Areal fra 200 – 1.200 m2

• Unikt konsept

• Kan tilpasses dine behov

• Mulighet for kontor, verksted, lager, bilhall, etc.

• Lav etableringskostnad

• Felles kantine og resepsjonstjenester

Trøngsla Eiendom as Trøngsla 11, 4400 Flekkefjord

• Tlf. 38 32 41 00

E-post: post@bedriftscube.no

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt.

www.fos.no • Tlf. 383 24 100 • fos@fos.no

Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov.

•

www.fargerike.no

www.fos.no • Tlf. 383 24 100 • fos@fos.no

Arendalsbrødrene har et logenavn som er «Fraternitas til de tvende

Har du fyr?

«Har du fyr

Har du løkter langs din vei

Har du fyr

Et signal om riktig lei

Ei lampe som gløde i mørket

Og lose dæ ut og frem

Som tar dæ bort og hjemmefra

Men også tar dæ hjem»

Tekst: Ola Bremnes

gjerning som fyrstasjon, de to fyrtårnene Store og Lille Torungen. Det har vært i

FRIMURER BLADET AGDER

mars 2024

REDAKTØR

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com

GRAFISK

Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no

I REDAKSJONEN

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no

Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com

Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no

Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no

Claudio Michel 971 94 997 claudiosepost@gmail.com

FOTO

Hans Petter Madsen, Fraternitas 907 55 990 madsen@m-tek.co

UTGIVER

Frimurerlogene på Sørlandet Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

ISSN 1894-793X

OPPLAG

800

ABONNEMENT

Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke

ANNONSEANSVARLIG

Magnus Gudbergsson, Orion 969 02 009 mgudbergsson@gmail.com

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no

Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 20. mai 2024.

Forsidefoto: AdobeStock-144831434, annaia

Nytt redaktøremne

Kjære, gode brødre!

Jeg heter Inge E. Ellingsen og er 69 år gammel, født og oppvokst på Saltrød i Arendal. Jeg er gift, har 3 barn og 5 barnebarn og innehar IV/V grad i Ordenen.

Det blir sannelig ingen lett oppgave å fylle skoene til br. Svein Jordahl, mangeårig

redaktør i Frimurerbladet Agder. Han er en fantastisk og kunnskapsrik person, både som menneske, redaktør og frimurerbroder. Mitt første møte med br. Svein var i 1995, ved Arendal trygdekontor. Trygdeetaten var ellers min første arbeidsplass i noen år fra 1972. Videre var jeg ansatt ved min fars bedrift, Sollux frem til 1985, og har etter det arbeidet med markedsføring, grafisk profil/produksjon. Jeg føler derfor at jeg ikke stiller med helt blanke ark i forhold til hva som skal til for å påta meg oppgaven som fremtidig redaktør i Frimurerbladet Agder.

Jeg håper derfor, ved hjelp av dere, og etter hvert ytterligere, tilegnet kunnskap om frimureriet i Agder å kunne bringe redaktøransvaret videre med verdighet

Inge E. Ellingsen, Fraternitas

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS NO - 3042

Å være Embedsmann

Åvære

embedsmann er en veldig givende oppgave. Vi lærer ritualene å kjenne på en mer inngående måte, enn bare å sitte på kolonnen.

Jeg for min del har hatt oppgaver i logen siden jeg fikk min tredje grad. Dette har gitt meg mange gleder, men også tanker, om min gjennomføring av oppgaven blir på en måte, som brødrene blir fornøyd med.

Nå har jeg vært Ordførende Mester i Fraternitas i snart to år, men før hvert møte, der jeg skal fungere, har jeg sommerfugler i magen og litt nerver. Dette tror jeg er veldig sunt, for da er man skjerpet og får frem den beste utgaven av seg selv.

Å få flyten i møtet er veldig viktig, derfor øver vi dagen før, slik at brødrene på kolonnen skal få den beste opplevelsen av møtet. Så til alle dere, som skal inn i et embede eller kunne tenke seg det, så er det bare å hoppe i det. Det kan for enkelte kanskje virke litt skremmende, men i alle funksjoner i logen er der erfarne embedsmenn, som mer en gjerne hjelper deg med å komme i gang.

Jeg tenker også mange ganger på når det gjøres en eller annen feil. Dette er ikke så viktig. Den enkelte gjør så godt han kan utfra sine egne forutsetninger.

Det er viktig å ikke kritisere, men å veilede den enkelte broder, vennlig og oppriktig, da får vi dyktige engasjerte embedsmenn.

Lykke til, til alle nye embedsmenn og takk til alle dere som nå går ut av Embedsverket.

Bernt A. Løvsland Ordførende Mester Fraternitas til De Tvende Fyrtaarn

Møte i Sørlandet Kapitel

Broderforening i X - grad den 18 januar 2024

Torsdag 18 januar ble det avholdt et X-gradsmøte i Sørlandet Kap. Broderforening. Ordførende broder Knut O. Flatner ledet møtet, og han hadde med seg erfarne, lokale embedsmenn.

Etter at møtet var blitt åpnet på vanlig måte ihht. de prosedyrer og retningslinjer som foreligger ble ordet gitt til foredragsholder: Ordenens Overeducator, br. Eyvind Elgesem. Tittelen på hans foredrag var «Det som er Overlevert». Vi på kolonnen skjønte raskt at foredragsholder var en broder med særdeles stor

innsikt og kunnskaper om frimureri generelt, og hans kunnskapsnivå med referanse til foredraget var svært høyt. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg antar de fleste brødrene som var til stede ganske kjapt måtte skjerpe seg for å prøve å følge tråden i foredraget. Dog må jeg nok innrømme at mitt kunnskapsnivå om emnet denne kvelden er svært begrenset, men jeg fikk i alle fall tankevirksomheten opp mange hakk denne kvelden. I etterkant av møtet har jeg prøvd så godt jeg kan å «rekonstruere» hva foredragsholder sa. Jeg må nok

medgi at jeg skulle ønske vi kunne hatt en «frimurerisk podkast» som man kunne lyttet til for bedre å kunne forstå innholdet i foredraget som Ordenens Overeducator holdt denne gangen.

Møtet ble etter hvert avsluttet på vanlig måte, og vi kunne gå til et veldekket bord å kose oss med fersk torsk. Vi kunne ha vært flere til stede denne kvelden. Et møte i X-graden i Sørlandet Kapitel Broderforening holdes kun en gang i året, og det kan anbefales å delta på disse møtene.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Fra venstre: Overeducator Eyvind Elgesem, Ordførende Broder Knut-Ole Flatner, Viceordførende Broder Torfinn Voreland.

Korleder i Fraternitas

Jan Erik Spigseth: Det er godt for loge-virksomheten på Sørlandet at korbrødrene stiller opp for hverandre

Orion i Kristiansand har for tiden et kor bestående av kun fem faste sangere. I II-grad inngår sang som et viktig rituelt element i møtene. Til møtet 23. januar kunne koret kun stille med to sangere, da resten hadde ulike forfallsgrunner. Heldigvis har Fraternitas mange flere sangerbrødre i sitt logekor. Hele åtte «Fraternitas-sangere» stilte opp, slik at møtet kunne gjennomføres med nydelig mannsang.

– Det er svært sørgelig at Orion med rundt 300 brødre har så få brødre som er med i koret. Logen har tidligere hatt stor oppslutning, men nå er det tydeligvis et prekært behov for at flere blir med.

Tidligere stilte flere brødre Orions kor opp på møter hos

oss i Arendal. Jeg håper det ordner seg og at flere brødre blir med, sier leder av Fraternitas sitt kor «Den galende Hane» Jan Erik Spigseth.

– Vi synes det er hyggelig å kunne komme til Kristiansand og synge sammen

med korbrødrene fra Orion. Det er tydelig at brødrene på II-gradsmøtene setter stor pris på sangen som blir fremført. Vi får mange gode rosende tilbakemeldinger og det er alltid hyggelig og inspirerende, sier Spigseth.

Foran fra venstre foran: Jan Erik Spigseth, Gudmund Heide Larsen, Dag Johannessen og Odd Inge Johannesen. Bak fra venstre: Jan Brekke, John Håkon Andreassen, Carl Carlsen, Anders Brekka, Bård Andersen og Jan Torkelsen.

jt 7

Veteranmerker

Den 9. januar 2024, like etter oppstart av frimureråret, inviterte Fraternitas til Veteranmerkeutdeling. Når en broder har vært med i logen i 25, 40 eller 50 år inviteres han til et ordinært logemøte hvor han ved en høytidelighet får tildelt sitt fortjente veteranmerke.

Ordningen med merket er av forholdsvis ny dato.

I Fraternitas utdeles det en gang i 2024, for de som i løpet av året passerer den års-grense som er satt. Det er ikke satt av tid på senere møter i 2024 for utdeling. Merket og diplom vil bli sendt i posten til de brødrene som ikke har anledning til å møte denne ene gangen. Siden utdelingen er så tidlig på året, betyr det at de aller fleste får merket på forskudd.

Allerede i mellomjulen hadde 18 berørte Fraternitas-brødre fått melding og invitasjon til utdelingen i 2024. De fleste hadde anled ning, takket ja og møtte opp den 9. januar.

ha fått noe tilbake fra Logen eller uten å ha gitt noe, bortsett fra kontingenten. Man kan sitte helt stille i båten til dagen er der.

Så kan man reflektere over hva dette er for en ordning. Er man medlem og betaler sin årlige kontingent til Logen og Ordenen, får man merket når tiden er der. Uansett om man har vært på møter, eller om man har deltatt i noen frimurerisk organisert aktivitet eller ei. Uten å

Da jeg selv var i kategorien som ble invitert til å bli merkehedret, måtte jeg tenke over situasjonen. Jeg var nok litt likegyldig ved oppmøte. Men situasjonen og Ordførende Mesters lille tale før utdelingen berørte meg. Og jeg måtte tenke: nå har du vært medlem i 40 år og har i grunnen vært med på mye som har vært både interessant og moro. Du har truffet mange mennesker som du helt sikkert ikke ville kjent uten frimureriet. Du har lært mye, og ikke minst du har fått utfordringer som klart har utviklet deg som person. Jeg har kunnet ta med meg erfaringer og lærdom som jeg har brukt både privat og på jobb. Det har vært verdier og holdninger det har vært nødvendig å tenke over og kanskje revurdere. Har medlemskapet svart til forventningene? Ja, i grunnen har det det.

Joda, for meg var det både nyttig og hyggelig å få veteranmerket, det var en påminning og startet flere tankeprosesser. Takk for merket!

Svein Jordahl

Ordenens Opplæringsvirksomhet

18.1.2024 besøkte jeg Sørlandet Kapitelbroderforening i Arendal. Der ble jeg utfordret av redaktøren i «Frimurerbladet Agder» til å skrive noen ord om mine oppgaver som Ordenens Overeducator, og den sammenhengen jeg arbeider i. Det er en utfordring det er umulig å avslå!

Plassering i Ordenen Ordenens Opplæringsvirksomhet hører til Kunnskapsdirektoriet. Kunnskapsdirektoriet ledes av Bannerfører, broder Kristian Drage. Storeducator, broder Nils Jørgen Sellæg leder Opplæringsvirksomheten. I Opplæringsvirksomheten arbeider så jeg, sammen med Ordenens Førsteeducator, broder Karl Bjarne Kappåsen, og Førstesekretær Jens Kristian Aamold. Opplæringsvirksomheten er fagmyndighet for provincenes Educatorer. I Christiania Provins er Educatorembedene tillagt Stewardmestrene, som da har to embeder.

Oppgave

Opplæringsvirksomhetens oppgave er å bidra med kunnskapsstøtte og kompetanseutvikling til logenes rituelle embedsmenn, og gi et likeverdig tilbud over hele landet. Selve ansvaret for opplæring ligger jo til logenes Ordførende Mestere, så Opplæringsvirksomhetens ressurser er nettopp et tilbud om bistand fra Ordenen til den enkelte loge og den enkelte Ordførende Mester. I sine områder kan Educatorene bistå de Ordførende Mestere med å finne materi-

ell, definere opplæringsområder, og bistå i veiledning og opplæring om ønskelig.

Litt historie Nåværende Storeducator begynte i sitt embede i 2019, etter et kontinuitetsbrudd i Opplæringsvirksomheten. Han måtte derfor skaffe seg en oversikt over hva han hadde arvet fra tidligere. Han nedsatte derfor et utvalg, Kvalitetsutvalget, med meg som leder. Utvalget gjennomgikk det materialet som forelå og konkluderte med

at det fantes mye materiale med bruksverdi. Utvalget pekte allikevel på at det burde utvikles nytt fordypet materiale om ritualforståelse. Storeducator nedsatte derfor et utvalg som skulle arbeide frem materiale om ritualforståelse i alle grader. Jeg leder også dette utvalget, som arbeider ennå. Pandemien ble på noen måter et områder et hinder, samtidig som den frigjorde tid, nettopp til et slikt utviklingsarbeid.

Situasjonen nå

I 2023 har pandemiens ettervirkninger avtatt, og Opplæringsenhetens utadrettede virksomhet er økende. Det er stor interesse i logene, særlig for temaet ritualforståelse. På utviklingssiden er det utviklet digitale hefter fra I – VII grad som er gjort tilgjengelige i Ressursbanken. Dette nettområdet er tilgjengelig for Educatorene, logenes Ordførende Mestere og Deputerte Mestere, og Ordførende Brødre. Ressurser for talere, «Talerkompetanse», er snart tilgjengelig. Og det blir nå opprettet et nytt utvalg om Ritualforståelse i Polarstjernesystemet.

Eyvind Elgesem Ordenens Overeducator

Ordenens Overeducator Eyvind Elgesem.

Med fotoapparat

Hans Petter Madsen (71) ble adoptert fra loge Søylene til Fraternitas sist høst. Sammen med 4 andre brødre som vi ofte og gjerne ser i Fraternitas. Broder Hans Petter har hatt ferieopphold på Sørlandet fra han var en neve stor. For noen år siden solgte han og kona leilighet i Oslo og kjøpte i Grimstad. I 2022 tok de det endelige steget og flyttet. Barna var blitt voksne og bor ikke så langt unna. Han hadde de siste årene hatt eget firma med automasjon og energibesparelser i større anlegg som spesialitet. Nå er han pensjonist, men har ikke helt sluppet kontakten til yrkeslivet da det fortsatt er flere tidligere kunder som sverger til hans gode hjelp.

Frimureren

Som 49-åring ble han tatt opp i loge Søylene i Oslo. – Det var med god støtte fra kona, og det er jeg meget glad for. I ekteskap eller samboerforhold hvor partneren ikke er begeistret for frimureriet, det kan jo det være forskjellige grunner til det, kan det være arbeidsomst, sier han.

– Du er aktiv og flink til å møte i alle skifter? – Ja, her i sørlandslogene finner jeg meg meget godt til rette og er svært takknemlig for den gode mottagelsen jeg har fått

overalt. Jeg må imidlertid innrømme at mitt hjerte banker noe ekstra for Andreaslogen. Jeg er nok en «Andreas-mann» som man gjerne sier. Jeg var embedsmann i Andreaslogen Oscar i Oslo i 17 år, og jeg finner meg meget godt til rette i Andreaslogen Agder. I Oscar var jeg Annen Bevoktende da jeg flyttet derifra. Og sannelig ble jeg spurt av Ordførende Mester i Agder om å gå inn i den samme rollen her. Jeg takket øyeblikkelig ja, og har ikke angret.

– Du har fortsatt oppgaver i det som tidligere het Landslogens Provins, men som nå er Christiania Provincialloge? –Ja, jeg er Annen Storsteward, som det heter og har jevnlig oppgaver i Stamhuset. Gjerne i IX grads-møter og 6–10 ganger i året. Jeg fungerer også fra tid til annen som visitasjonssekretær.

Fotografen

På møtene i logen er Hans Petter nesten alltid å se med fotografiapparatet i hånd. – Ja, sier Hans Petter, jeg tar mange bilder i logen, men ikke så veldig mange i andre situasjoner. Jeg er stort sett «loge-fotograf». Mens vi andre står klare med et enklere kamera eller aller helst en mobiltelefon, stiller Hans Petter med et større Nikon-kamera med blits. – Jeg

har siden jeg var en neve stor vært interessert i å ta bilder. Jeg er meget glad i Nikon og kjøpte faktisk et nytt til meg selv i julegave sist jul. Jeg har tidligere ligget på 1000 bilder i året. Nå er det nok blitt noen færre. De nye kameraene er ganske avanserte med et utall av innstillinger. Og jeg er ennå ikke helt fortrolig med alle knapper og valg, sier han. Men det kommer seg. Frimurerbladet Agder er meget glad for bildene fra Hans Petter, han deler raust.

Dykkeren

Jeg har alltid vært glad i vann, sier Hans Petter, og fra jeg ble stor nok har jeg hatt dykking som hobby. Familiens lange opphold på Sørlandet ga rik anledning til å dyrke denne hobbyen og jeg har hatt mange fine opplevelser. I de senere årene har jeg blitt mer forsiktig og har sluttet med dykking.

– Du har hatt spennende utfordringer som dykker? – Ja, mange fantastiske opplevelser. Jeg har vært spesielt interessert i gamle vrak, og har laget et stort kartotek over dette, og hvor båter ligger. Det dreier seg om 110–120 vrak av skip som forliste før 1850-tallet.

Jeg hadde hørt historien om Vestindia-seileren SAMSON av Kristiansand som forliste un-

Hans Petter Madsen med kameraet.

der dramatiske omstendigheter i desember 1786. Forliset skjedde utenfor Homborsund, mellom Grimstad og Lillesand.

Den 18. juli 1988 var vi tre venner som kom over vraket av Samson. Vi fant vraket på 11–12 meters dyp og om bord var det fortsatt en del som var

bevart. Det viste seg at det var, inntil da, det største funn av dansk-norske sølvmynter. Funnet fikk stor publisitet og kalles gjerne «Samson-skatten». Dykkerglade Hans Petter var en av finnerne der en av vennene kjørte båten og vi to andre dykket, forteller han.

Hans Petter avslutter vår lille samtale og går for å ta noen flere bilder før han vender hjem. – Sees på neste møte? – Ja, selvfølgelig, sier Hans Petter, jeg er på de aller fleste møter i logene og trives som sagt meget godt. Frimureriet gir meg mye.

Svein Jordahl

En installasjon som ble laget etter funnet av seilskipet Samson.

Møte i Loge Den Store Stillhet

Mange av oss brødre hører dårlig. Noen bruker høreapparat og er nogenlunde hjulpet med det. Andre bruker ikke noe hjelpemiddel, og hører «sånn passe» i hverdagen. Svak hørsel er det uansett svært mange brødre som sliter med. Da er det ikke like lett å følge med på hva embedsmenn sier i våre store lokaler.

Å høre hva som blir sagt er av stor betydning i frimurermøter. Det er dette det dreier seg om: Ved hjelp av ord formidles vi avsnitt direkte fra ritualer, eller vurderinger, tanker og gode refleksjoner fra en embedsmann. Men får du ikke med deg ordene og setningene mister du budskapet og sammenhengen i det som foredras. Da forringes opplevelsen betraktelig. Vi har selv opplevd det i mange logemøter. Både rundt omkring i loger, og for eksempel i Stamhuset. Vi må innrømme at vi unngår helst disse logene.

Kjære embedsmann, enten du er ny eller dreven, kjære Ceremonimester, enten du er en streng regissør eller overlater mye til de andre, kjære Ordførende Mester, enten du tenker mest på hva du selv skal si eller er opptatt

av formidlingen fra alle i møtet: sørg for at høyttaleranlegg brukes, at mikrofoner er på og gjerne at teleslynge anvendes. Vi er glade for de logene som i sin invitasjon skriver: «Vi bruker teleslynge».

Vi minner om at det snart er 55 år siden folk ble sendt til månen, og man snakket med dem i telefon fra jorden og opp dit. De tekniske løsninger er der og i logelokalene bør de være ibruk. Så kjære embedsmenn: bruk mikrononer og høyttalere. Vi hører at unnskyldninger er «vi har så god stemme at det ikke er nødvendig» eller at «vi er såpass få tilstede i disse møtene at lyden rekker frem» eller at «det er forstyrrende og skurrer i mikrofonen». Det holder ikke!

Kanskje logene bør holde instruksjon i «Tydelig formidling»?

Hvis man ikke sørger for å bruke hjelpemidlene og sørger for at lyden og budskapet rekker frem, vil ikke brødre møte opp og man blir sittende der alene.

Vi høres!

Svein Jordahl

Jule- og installasjonsloge i Fraternitas

12. desember 2023

Juleloge i Fraternitas er blitt en tradisjon for mange av brødrene i Fraternitas. Så også i 2023 med 109 brødre tilstede. Det er gjerne slik at når man treffer brødre under en bytur i førjulstiden så spør man: «Skal du på Julelogen, og vanligvis er svaret et tydelig JA.»

I år gjestet Ridder og Kommandør MDRøde Kors Fred-

rik Hilding, og Lars Swanstrøm fra St. Olaus til Den Gyldne Murskje vår Juleloge.

Møtet ble ledet av OM Bernt A Løvsland, og bisitter var br. Yngvar Bratlid. Julelogen har en egen møteprosedyre, og siden der ikke er recepsjon, så ble ordet gitt til br. Taler som holdt en flott tale som var tilpasset julehøytiden. Etterpå ble Juleevangeliet

lest, og koret til Fraternitas, «Den galende Hane», sang den mektige julesangen «O helga natt».

OM gikk så over til å installere nytt embedsverk inkl. brødre til de mange ulike verv i logen. OM utnevnte og installerte hele 74 embeder og verv fordelt på 68 brødre. Under logemøtet poengterte også OM på viktigheten det

Gjester og fraternitasbrødre.

er å ta vare på hverandre, og han sa da at besøkstjenesten til logen er kanskje noe av det viktigste vi driver med til daglig. Det er stor glede å spore hos hjemmeværende brødre, eller brødre som er på institusjon når de mottar besøk.

Møtet i logesalen ble så avsluttet på vanlig måte, og så ble «Deilig er jorden» sunget med kraftfulle stemmer både fra salen og fra galleriet.

Litt senere kunne vi benke oss i spisesalen hvor så OM

ønsket velkommen til bords, og han brukte samme prosedyre som i fjor da han og koret sang «Tenn lys».

Som alltid ble det servert et glimrende taffel, og som vanlig ribbe med tilbehør når det er Juleloge.

Under taffeltalen gratulerte OM det nye embedsverket med jobbene de skal gjøre i 2024. Han la til at det gledet ham at flere unge brødre tar fatt på nye oppgaver i 2024. Det er positivt for Fraternitas, og utviklende for de som påtar seg embeder. OM sa

også til det nye embedsverket at de må se til at alle brødre føler seg vel i logen, og passer på at alle er inkludert.

Dep M Yngvar Bratlid takket vår OM for året som er gått, og overrakte en julegave.

OM br. Bernt A hyllet så kjøkkenet for sin innsats gjennom 2023, og så avsluttet han med å lese opp et hyggelig brev fra br. Christen Toft.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Som far så sønn!

Vårbroder og min kjødelige sønn, Henning Oskar Ellingsen (47) ble fremmet til sin IV/V- grad i logemøte i Andreaslogen Agder, Kristiansand den 21. november 2023.

Plutselig hadde han på nytt «tatt meg igjen» i vår felles, frimureriske vandring, og vi bar igjen den samme grad. At aldersforskjellen imellom oss er 22 år, medfører at vi oppfatter det meste som skjer fra litt forskjellig ståsted. Dette kan gi oss mange gode diskusjoner og spørsmål kan bli belyst på forskjellig måter

og fra forskjellige vinkler. Genmateriale, arv og miljø er faktorer som er med på å forme våre personligheter, samt berede våre viktigste væremåter og holdninger på vår reise sammen i frimureriet.

Henning er en travelt opptatt mann. I egenskap av daglig leder i Sør Forsikring AS, som representerer Tryg Salgssenter her i distriktet, har han 12–15 personer i arbeid. De gjør det veldig bra, og har gjentatte ganger blitt premiert for innsatsen/resultater, både lokalt og nasjonalt. Han er gift og har 3 barn som

alle er voksne og «delvis» ute av redet. Hans alder og familiære forhold tilsier derfor at han kan benytte tid på frimureriet. Han bor sammen med sin familie på Saltrød i Arendal kommune, hvor han også er født og oppvokst.

Hennings faddere, Carl Carlsen og Odd Longum, begge Fraternitasbrødre, var til stede under forfremmelsen. Ordførende Mester, Andreas Krossen Jørgensen gjennomførte møtet med stø hånd.

Henning O. og Inge E. Ellingsen.

Inge E. Ellingsen

Vellykket Johannessøndag

Den17. desember 2023 var Johannessøndag. Domkirken i Kristiansand kalte til gudstjeneste og St. Johanneslogen Orion inviterte til etterfølgende kirkekaffe. Dette samarbeidet og denne tradisjonen startet med Arnfinn Torjussens initiativ i 1995 og har vært holdt vedlike siden da.

Gudstjenesten var meget godt besøkt, og vi fikk en liten påminnelse om døperen Johannes. Det ga flere av oss inspirasjon til å undersøke mer om ham etter å ha kommet hjem. Denne Herrens apostel som var Jesus forløper og som vandret alene i ødemarken i sin kamelhårsfrakk og levde på en sparsom meny. Eller som døpte og talte der han kom til. Og som har gitt navn til vårt første skifte i frimureriet.

Etter gudstjenesten åpnet Orion logedørene og bød på kaffe og bløtkake. Logens salonger ble godt fylt opp og det var en meget hyggelig formiddag. Vi snakket med mennesker vi

aldri hadde møtt før og som heller ikke var frimurere, og brødre og ledsagere vi tidligere har hilst på. OM Svein Dåsvatn inviterte til logesalen og orienterte om den og om frimureriet. En meget vellykket Johannessøndag og takk til Orion. Vi ser frem til neste års tredje søndag i advent.

Svein Jordahl

VII grad den 11. januar 2024

Mats Ingemar Körling fra Orion og Helge Johannessen fra Fraternitas fikk sine VII grader den 11. januar 2024. Ordførende Mester Hans Henrik Bakke og Taler Tomas Utsogn fungerte i et godt besøkt og flott møte i Arendal.

Broder Claudio Michel serverte bløtkake.

Flere forfremmelser til IV/V grad i Andreaslogen

Recipiend Ove Åkseth Olsen, Orion mottok forfremmelse til IV/V grad under et flott møte i den 16. januar 2024. Bilde er tatt under taffelet og viser OM Egil Pedersen sammen med fadder Svein Dåsvatn.

Recipiend Olav Markus Sjursø, Fraternitas mottok forfremmelse til IV/V grad i nok et flott møte den 30. januar 2024. Her sammen med OM Troy Egil Flottorp og far og fadder Olav Sjursø og fadder Sverre Husebye.

Provincialmester Ingar Samset: Det handler om å vise veien

– Orion var en av landets første St. Johannesloger. Den var og har vært en lederloge. Det innebærer at den har gått foran og vist vei. Mange er kommet etter. Logens device

Provincialmester Ingar Samset mottok et flott kunstverk fra Ordførende Mester Svein Dåsvatn på Orions Høytidslogemøte. Til høyre bivåner Ordførende Mester i Sørlandet Stewardloge Hans Henrik Bakke begivenheten.

«Ad Astra – Mot Stjernene» angir veien og retningen. Det handler ikke alene om å gå mot det vi vil. Det vi vil må være idealet. Derfor handler det om å gjøre idealet til virkelighet. Det vi skal leve for. Det er jo nettopp det frimureriet handler om. Vi må gjøre idealet til virkelighet. Gode broder, ta derfor idealet til deg og gjør det til en virkelighet for deg. Dere i Orion må fortsette å være en loge som viser vei. Det er det logen har gjort og det er det den skal fortsette med.

Slik var hovedbudskapet fra Provincialmester Ingar Samset til de vel 70 brødrene som var samlet til festtaffel da Orion feiret sin 124 årsdag ved slutten av fjoråret.

St. Andreaslogen Agders honnørtegn

tildelt Carl Andreas Carlsen

– Broder Carl Andreas er et ja menneske, alltid villig til å gjøre noe for andre. Han er Ceremonimester i Agder og utfører denne jobben på en særdeles god måte. Han gjør langt mer enn det som embedet tilsier. Han stiller gjerne opp med transport av brødre fra Arendal til møter i Kristiansand. Han kjører av og til flere mil ekstra for å få med en broder på møtene. Slik lød noe av Ordførende Mester Egil Pedersens begrunnelse da han i fjorårets siste møte tildelte Carl Andreas Carlsen St. Andreaslogen Agders honnørtegn.

Broder Carl Andreas var en aktiv deltaker og pådriver i dugnadsgjengen i Andreaslogen under pandemien. Han har også vært med i dugnadsgjengen i Fraternitas og sist under ombyggingen av Sørlandets Stewardsloge til loge av 1. orden. Han er en ivrig broder som har hatt embeder i flere loger samtidig i løpet av sine 20 år som frimurer. jt

Broder Carl Andreas Carlsen gratuleres av Ordførende Mester.

Orions honnørtegn tildelt Nils Førde Roll-Lund

På fjorårets siste møte i St. Johanneslogen Orion til de to Floder ble Nils Førde RollLund tildelt logens honnørtegn. Det var logens Ordførende Mester Svein Dåsvatn, som med samtykke fra Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen, hadde besluttet på denne måten å takke broder Nils for den ekstraordinære innsatsen han har gjort for logen.

På valglogemøtet i Orion i 2022 valgte brødrene Nils

Førde Roll-Lund til Første Bevoktende Broder. Han har vært sentral i Orions sekretærkorps helt siden 2013. Først var han vikar i sekretær-embedet i tre år frem til han de neste seneste seks årene var førstemann. Han ble opptatt i Orion i 2010. Ordførende Mester roste ved tildelingen det eksemplariske og innsatsfulle arbeidet Nils Førde Roll-Lund har gjort for logen i de viktige oppgavene han har påtatt seg.

Ut på reise?

Visste du at Frimurerordenen har rabattavtale på hotell-opphold i Oslo?

Det er med Thon Hotels avtalen er inngått og gjelder f.eks for opphold på Thon Hotell Cecil og Thon Hotell Bristol i Oslo. Begge hotellene ligger i kort avstand fra Stamhuset, hvis det er dit du skal. Avtale er det også med Thons hoteller i Bodø, Trondheim og Stavanger.

Avtalen kan benyttes av alle brødre med familie og venner. Prisene varierer både med hvilket hotell du velger, sesong og med tidspunkt for bestilling. Hotellkjeden anbefaler å være tidlig ute med reservering.

Du kan selvfølgelig bestille rom pr telefon. Like greit kan du gjøre det selv ved å logge deg inn på www.thonhotels.no og velge «Firmaavtale». Firmanavnet er Den Norske Frimurerorden og kundenummeret er TB31010. Hotellet gjøres opp av den enkelte ved avreise.

God tur!

Svein Jordahl Ordførende Mester Svein Dåsvatn gratulerer Nils Førde Roll-Lund med Orions honnørtegn.

Jt 20

Onsdagskaffen i Fraternitas populær

Arrangementet «Onsdagskaffen» i Fraternitas er populært. Onsdager fra kl 1100 til ca 1230 er logedørene åpne og det serveres kaffe, kake og tidvis vafler i salongen.

Treffet er uhøytidelig og du forsyner deg selv og rydder på plass. Et par brødre står for arrangementet hver gang. Inge Ellingsen har hatt hoved-ansvaret til nå. På grunn av en omdisponering i logen entlediges han og man vil finne en annen løsning, med vaktordning der brødre tar en tørn hver. Onsdagskaffen fortsetter og dette populære tiltaket opprettholdes. En

50-lapp pleier man å legge i bøssa eller vippse etter besøket, sier Inge.

Samtalene går lett under onsdagskaffen i Fraternitas

og arrangementet er hyggelig og inkluderende også for den som er der første gang. Prøv det!

Svein Jordahl

Frivillige til Onsdagskaffen

Mine brødre, da vår nåværende ansvarlig for Onsdagskaffen går over i stilling, som redaktør av Frimurerbladet, er vi nødt til å få inn nye krefter til å drive Onsdagskaffen.

Jeg ser for meg at vi får inn 4– 5 personer, som kan drifte denne, slik at det ikke blir hver onsdag på den enkelte.

Dette er et tilbud, som brødrene setter stor pris på. Det ser vi på antall brødre, som kommer hver onsdag.

Det ville være synd om dette tilbudet må legges ned, men det kan bli den ytterste konsekvens.

Så mine brødre, gi meg eller sekretæren vår en tilbakemelding om du kan tenke deg å bidra. I første omgang er ikke dette noe bindene, men en mulighet til å registrere dem som kan bidra.

Jeg har stor tro på dugnadsånden i vår loge.

Med broderlig hilsen

Bernt A. Løvsland

Ordførende Mester

En maskinmester fra Nederland er blir

blitt St. Johannes Mester i Fraternitas

Sist høst fikk Jan van Santen sin Mestergrad i Fraternitas. Br. Jan var i Arendal noen uker i 1975, og der traff han en dame som han senere giftet seg med. Den gangen var han maskinist på en svær nederlandsk taubåt som altså ventet på oppdrag i Arendal. Senere ble han maskinsjef og han seilte til sjøs fram til han nådde pensjonsalderen. Br. Jan er en ivrig frimurer, og han var også med i embedsverket i forbindelse med Juniorlogen tidlig i 2023. Han bekledde da embedet som FBB, og det gjorde han med glans.

Vi ønske br. Jan lykke til med sin III grad, og ønsker ham alt godt framover i sin frimureriske vandring.

Lars Vidar Moen Fraternitas

III grad i Fraternitas

Høstens III gradsmøte med gradspassering i Fraternitas. Ole Birger Hesthag og Jan van Santen fikk sine mestergrader. På bildet sammen med Einar Smedsaas som var aftenens Ordførende Mester. Bak står fadderne Jarle E. Boye, Geir K. Lund, Hans Wettergreen og Øyvind Wettergreen. SJ

Jan van Santen.

Førstegradsbroderen

Ifjor følte jeg at tidspunktet var riktig for meg.

For mange år siden ble jeg invitert til å høre mer om Frimurerordenen av min gode nabo Mangor G. Dette var en travel tid i livet mitt og vi ble enige om å utsette et eventuelt informasjonsmøte i logen til senere. Interessen for å lære mer omkring Ordenen var stadig i tankene mine, men det skulle vise seg å gå mer enn 10 år.

I fjor vår, oppsøkte jeg Mangor med ønske om å lære mer om Frimurerordenen, og i september ble jeg opptatt i logen som Broder av første grad. Jeg opplevde da en seremoni full av mange inntrykk, som var både lærerike og tankevekkende. Som jeg vil huske lenge.

Som 1. grads Broder ser jeg nå frem til mye hygge, verdifull læring og personlig utvikling i et tradisjonsrikt

fellesskap som er bygget på prinsipper som Broderskap, Kjærlighet, Sannhet og Humanitet.

Et Broderskap som gjennom hemmelige ritualer og symbolsk arv handler om å skape et fellesskap av likestilte individer, som deler verdier

som samfunnsengasjement, etisk lederskap og personlig utvikling.

Vi lever alle i en tid preget av utfordringer og raske endringer. Jeg ser frem til logemøter hvor vi som brødre bygger sterke bånd basert på gjensidig respekt og støtte. Og å oppleve Frimurerordenen som et rom for refleksjon og vekst, hvor vi Brødrene oppmuntrer hverandre til å anvende Brorskapets prinsipper i dagliglivet.

Det er spesielt hyggelig når mine Opplyste Brødre tiltaler oss i 1. grad, som «de nye Unge Brødrene». –Særlig oppmuntrende for meg kanskje, som er en ung 1. grads Broder på 66 år.

Takk til mine Brødre og mine Faddere, Mangor G. og Øyvind W., for tilliten.

Broderlig hilsen Inge Juul-Petersen

Besøk i Sandefjord Stewardsloge

Tirsdag 19. mars 2024 besøker vi vår vennskapsloge i Sandefjord i deres VIII grad. Vi ønsker å ivareta det tette, gode samarbeidet mellom våre loger. Mange brødre i Agder har fått sine høyere grader i Sandefjord, så dette vil også være en flott anledning til å «mimre» litt. Det hadde vært moro om så mange brødre som mulig fra Sørlandet hadde blitt med på VIII gradsmøte i Sandefjord den dagen. Fint hvis det kan samkjøres blant brødrene, eventuelt vurderer jeg å leie en minibuss. Interesserte melder dette til sekretariatet Sørlandet Stewardsloge, ved sekretær Tore Jan Clausen sekretariatet@sorlandetsteward.dnfo.no . Sandefjord Stewardsloge vil besøke oss den18.04.2024.

Hilsen

Hans Henrik Bakke

Forglem-meg-ei

Du har sikkert hørt om blomsten” Forglem-meg-ei” og kanskje har du sett den også: Den har 5 blå kronblader med en lys, gjerne gul, knopp i midten. Ganske unnselig, men vakker når du får øye på den om våren under blomstring. For flere år siden innførte Orion en ordning med at første-fadder får en forglem-meg-ei blomst i emalje under opptaksbegivenheten. Fraternitas har nå fulgt etter og gjør det samme.

Forglem-meg-ei-blomsten tiltrekker seg ikke oppmerksomheten, den er lett å overse blant større og mer livfulle blomster. Men den er vakker, med sin prektige farge som speiler den blåeste himmel. Kanskje dette er én grunn til at den er så godt likt. Blomsten har samme navn på mange språk: förgätmigei (svensk), forgetmenot (engelsk), vergissmeinnicht (tysk) eller ne m’oubliez pas (fransk). På blomsterspråket betyr forglemmegei, selvfølgelig, ekte kjærlighet og et løfte om ikke å glemme

Blomsten og frimurerne Frimurerne har et spesielt forhold til denne blomsten. Noen brødre bærer en forglem-meg-ei-blomst i emalje i knapphullet på jakkeslaget på dressen eller kjolen. I en del loger, bl.a hos Orion, og nå hos Fraternitas, er det innført en spesiell skikk ved at recipienden overrekker en blomst i emalje til sin førstefadder.

En historie

Christen Toft i Fraternitas forteller en liten historie fra 1980-årene: – Jeg var på

jobb-reise i Tyskland og vi besøkte en fabrikk. Mens vi stod der kom en tysker bort til meg, pekte på logemerket, passeren og vinkelen, jeg hadde i knapphullet på jakkeslaget og sa: ”Vi er i samme organisasjon.” Vi hadde en hyggelig samtale, og kom i god kontakt. Han fortalte kort historien om et annet merke: Forglem-meg-ei-blomsten. Jeg fikk en emaljeblomst av den tyske broderen og et kort med historien om blomsten

og frimureriet. Blomsten bærer jeg på livkjolen og kortet har jeg tatt vel vare på.

Forklaringen

Etter at Hitler fikk makt i Tyskland i 1934 ble det klart at frimureriet og frimurere var i fare. Det var risikabelt å vise at man var frimurer og man kunne ikke bære det tradisjonelle jakkemerke med vinkelhake og passer. Istedet begynte frimurere i Tyskland, som var ”gått under jorden”, å bære en forglem-meg-eiblomst på jakkeslaget.

Ordningen begynte i en av de tyske Grand Lodges: Grand Lodge of the Sun og var en erstatning for det kjente merket med vinkelhake og passer. Under nazi-tiden var blomsten et tegn på at man tilhørte en frimurerloge og brødre kunne gjenkjenne hverandre, enten det var på gaten i en by eller i en konsentrasjonsleir. Da logen ble reåpnet i Bayern i 1947 ble blomsten offisielt tatt som merke for frimurerne. Og deltagerne mottok i det påfølgende året, 1948, en blomst i metall som takk for sin standhaftighet under

Christen Toft.

de vanskelige årene under krigen. Slik ble den vakre, lille blå blomsten det viktige symbolet for et heltemodig brorskap.

Noen kilder forteller også at under andre verdenskrig plantet frimurere dem i sine forhaver. På den måte kunne fiender søke ly hos en broder, selv om deres land var fiender.

Til Sørlandet

Det var Orionbroder Torfinn Voreland som brakte skikken med forglem-mei-ei-blomsten til Sørlandet og Orion. – Ideen kom etter et møte jeg var på i Olav Kyrre vinteren 2010 hvor de praktiserer dette, forteller broder Torfinn. Ordningen med å la recipienden gi sin førstefadder

en forglem-meg-ei-blomst i emalje slo godt an hos ledelsen i Orion og vi innførte det samme høst. Tanken bak var å inspirere faddere til å følge opp recipienden bedre. Som bevis på at han er 1. fadder får han denne nålen som bæres i knapphullet på dressen/ kjolen. Ved flere fadderskap blir nålen bare overrekt symbolsk, for man får nålen bare en gang. Alt foregår under taffelet etter OM`s tale. Nålen skal minne fadderen om sine fadderplikter, og la den være en stadig påminnelse om at disse plikter ikke slutter, men starter i dag.

– Vi synes dette er en god skikk, sier Bernt Arthur Løvsland i Fraternitas, som altså nå har begynt med ordningen.

Sagn

Det finnes en rekke forklaringer på hvorfor blomsten har så et poetisk og romantisk

navn; naturligvis var det den blomsten elskende unge ga hverandre i avskjedens stund. Andre har nevnt at kronbladene så lett faller av og derav kom navnet.

En legende forteller om en glemsk Gud. Han hadde bestemt seg for å skape jorden på seks dager. På den tredje dagen skapte han trær og blomster. Han ga navn til alt som vokser på marken. En etter en fikk de sine karakteristiske navn. Men han glemte bort en blå liten blomst. – Forglem meg ei, visket blomsten, ikke glem lille meg. – Du skal hete det samme som din beskjedne bønn, svarte Gud.

Og siden har blomsten hatt sitt lange navn.

Torfinn Voreland.

Svein Jordahl

Jeg velger meg april

Jeg vælger mig april!

i den det gamle falder, i den det ny får fæste, det volder lidt rabalder, –dog fred er ej det bedste, men at man noget vil.

Jeg vælger mig april, fordi den stormer, fejer, fordi den smiler, smelter, fordi den ævner ejer, fordi den kræfter vælter, –i den blir somren til!

Dette diktet av Bjørnstjerne Bjørnson kunne leses i den danske kalender Souvenir i 1869. Kalenderen presenterte et nytt dikt for hver måned. Historien vil ha det til at da Bjørnson skulle velge måned var det bare en igjen: april. Han moret seg med å begynne diktet med «Jeg velger meg april» fortelles det (om man skal tro på denne historien, vet jeg ikke).

Vi kjenner vel igjen den debatt-glade Bjørnson når han i dette vår-diktet skriver at det

volder litt rabalder, dog fred er ei det beste. Eller når han forteller at den stormer og feier og velter krefter.

Begeistret for frimureri var Bjørnson i hvert fall ikke. Da Norge i året 1905 med unionsoppløsning og festivitas skulle velge ny konge, fant man i Danmark prins Carl (senere Kong Haakon). Noen kjendiser og samfunnstopper i Norge satte som premiss at den nye konge ikke skulle være frimurer. Bjørnstjerne Bjørnson var ikke snauere i sin fordømmelse enn at han kalte frimureriet «Samfunnets Kreftbyll».

Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner

• S er viceoppdrag

• Kontroll av el.anlegg

• Enøk løsninger

• Tele/Data

• Brannalarmanlegg

• Ty verianlegg

• Adgangskontroll

• Automasjon

• Prosjektering

• Internkontroll

• S olcellepanel

• El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 – www.abp-elektro.no

Harvelandsveien 5, 4849 Arendal post@hjemmeoptikk.no

Lisbeth Nylund: 913 42 125

Jan Brekke: 916 38 941

www.hjemmeoptikk.no

Gode brødre!

Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser. Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem. Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken. Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon

Hjertelig velkommen !

Fra Tromsø til Kristiansand for å være fadder

Deter sentralt i frimureriet at faddere følger opp sine «fadderbarn». I dagens høyelektroniske kommunikasjonsverden kan mye av oppfølgingen skje via nettmedier. Men når brødre skal få en ny grad er faddernes tilstedeværelse både viktig og hyggelig. I så måte viste broder Kurt Ringstrand

fra Tromsø på en imponerende måte oppfølging av sin fadderrolle da han tok turen helt fra «Nordens Paris» til Kristiansand for å delta i sin nevø Snorre Pettersens opptakelse i II grad i Orion 23. januar.

I tillegg hadde hans bror Sigbjørn Johan Pettersen i

St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, som annen fadder, også reist fra Oslo for å oppleve opptakelsen. Ekstra hyggelig var det at broder Ringstrand beriket logebiblioteket i Kristiansand med en flott bokgave – 90-års jubileumsboken til St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø.

Fra venstre: Kurt Ringstrand, Snorre Pettersen, Ordførende Mester Svein Dåsvatn, Sigbjørn Johan Pettersen og aftenens fungerende Ordførende Mester Robert Roy Hoffmann.

Jt 28

20 000 frimurerkroner til «Hjerte for Sokndal»

Deler av midlene som samles inn til de nødlidende gjennom hvert logemøte fordeles av logene lokalt. Slik er det til dels betydelige midler som er blir gitt til gode formål i lokalmiljøene våre. I Frimurerbladet Agders desemberutgave 2023 er det gitt en grundigere redegjørelse for hvordan dette arbeidet foregår.

Også i Flikkes nedslagsfelt har brødrene funnet lokale formål som passer godt til tankegangen bak Logens velgjørenhetsarbeid. Eksempelvis har det gjennom flere år vært gitt innsamlede midler til Frelsesarmeens arbeid blant trengende.

Det siste året fikk også folkene bak organisasjonen «Hjerte for Sokndal» tildelt et pengebeløp på kr. 20 000 som gave til sitt arbeid. Overrekkelsen av støtten skjedde under en uformell sammenkomst i Sokndal, hvor representanter fra organisasjonen var invitert sammen med noen av de lokale frimurerbrødrene.

Organisasjonen gir drahjelp til lokale familier og enslige som mangler det nødvendigste for at hverdagen skal gå opp. Organisasjonens ledelse fortalte om et mangslungent behov, og de frammøtte brødrene fikk et blikk inn i hverdagsnøden som finnes også

i vårt lokalmiljø. En god del av støtten som blir gitt, er gjennom matkasser. «Hjerte for Sokndal» engasjerer seg også i arbeid for flyktninger som er bosatt i kommunen, gjennom bl.a. språkkafé.

Flikkes OM Anders Golin Glendrange, overrakte to sjekker, hver på 10.000 kroner, til leder i «Hjerte for Sokndal», Randi Skretting Mydland.

Finn Nesvold Flikke

Sørlandet Stewardsloge og heraldikken

I forbindelse med stiftelsen av Sørlandet Stewardsloge av 1. orden i Arendal høsten 2023 har frimureriet på Sørlandet fått nye utfordringer. På samme måte som alle brødre får frimurerringen i VIII grad skal brødrene også etablere egne våpenskjold. Det er nok ikke alle høygradsbrødre som har gitt seg i kast med denne oppgaven. Nå er det etablert en stab med heraldikere og assistenter som skal betjene brødrene i Aust og Vest etter beste evne. En del administrative detaljer må på plass for et godt samarbeide. Så vil brødrene få nærmere informasjon om praktisk gjennomføring. Her kommer litt historikk, litt om heraldikken som fag og bruk i frimureriet. Til sist ser vi nærmere på det lokale arbeidet med heraldikken i vår nye Stewardsloge.

Før heraldisk tid og heraldikkens fødsel Visuelle symboler har vært i bruk i menneskelige samfunn fra de tidligste tider. Symbolene ble brukt til å understreke posisjon og tilhørighet. Krigsmaling, skjold og flagg understreket makt og styrke. Tidlige egyptiske kulturer skilte mellom militære og sivile autoriteter med symboler. I klassikeren «The Art of War» beskrev Sun Tzu bruk av flagg på slagmarken i Kina for 2600 år siden. Romerske legioner bar feltmerker. Bayeux-teppet eller dronning Mathildes tapet fra år 1070 er et 70 meter langt veggteppe med stor detaljrikdom med flagg, bannere og dekorerte skjold. Vi regner likevel denne tidlige bruk av symboler for før-heraldiske og at den egentlige heraldikken begynte med korstogene etter år 1095. Pave Urban II bestemte at korsfarerne skulle bære et kors på brystet og skulderen. I det tredje korstoget skulle franskmennene bære røde kors, engelskmennene hvite kors og flamlenderne grønne kors. Med dette var de tre viktige intensjonene med heraldikken skapt: Identifikasjon, beskyttelse og tilhørighet. Bekledning og våpen skulle skille mellom venn og fiende. Slik skulle det være mulig å identifisere egne tropper på lang avstand. I tillegg skulle skjoldene beskytte mot dødelige slag og hugg. Det tredje momentet ble symbole-

nes betydning for kampviljen og følelsen av tilhørighet til gruppen eller nasjonalstaten.

Heraldikk og frimureri

Heraldikken er læren om våpenskjoldene eller våpenmerkelæren. Ordet herold stammer fra det tyske «hariwalt» eller «des Heeres zu walten», å forvalte eller holde rede på hæren. Herolder var de personer som sto for dette, navnet Harald har samme opphav. Vi kjenner de offentlige våpen i Den norske løve, i kommunevåpen og i militære avdelingers våpenskjold. Private våpenskjold er også i bruk.

Alle frimurerloger har sitt eget våpenskjold. De pryder veggene i store format i og utenfor logesalene. I tillegg finnes draktmerker, mansjettknapper og slipsnåler med miniatyrer av skjoldene. De brukes også i logoer på brevark og nettsider og alle kjenner våpnene på frimurerbladets forside. Christiania Provincialloge vil være Sørlandet Stewardsloges direkte overordnede og vår veileder innen heraldikken.

Terminologi

Beskrivelsen av et våpenskjold kalles for skjoldets blasonering. Denne beskrivelsen er for spesialister. Frimurerordenen har

egne heraldikere sentralt på provinsnivå og i tillegg skal det være lokale heraldikere i Stewardsloger av 1. orden. Heraldikeren beskriver skjoldene etter fastsatte regler. Terminologien er standardisert, standardene finnes på alle de nordiske språk. Skjoldets flater beskrives. Hvilke farger, heraldikerne kaller det tinkturer, som kan brukes følger egne regler. Med skjoldets venstre side menes venstre sett fra den som bærer skjoldet. En god blasonering skal være slik at en heraldiker skal kunne tegne våpenet ut ifra beskrivelsen og få det riktig uten å ha sett en tegning av skjoldet på forhånd! En god blasonering er kortfattet og imponerende presis.

Logenes våpenskjold

Fram til Stewardslogens 25 års jubileum i 2024 har det vært gjort et omfattende arbeide med Sørlandslogenes logeskjold for å få fastslått korrekte blasoneringer. Det har lyktes å få slike blasoneringer fra Ordenen sentralt for alle de 5 sørlandslogene Flikke, Orion, Fraternitas, Agder og Sørlandet. Vi skal gi et eksempel her og kommentere Orions skjold. De øvrige blasoneringene blir publisert i den kommende 25 års jubileumsboken til Stewardslogen. Ofte beskrives en loges logeskjold i to avsnitt, en beskrivelse av den sorte rammen rundt skjoldet og selve skjoldet.

Rammen

Øverst på rammen til alle logeskjold finnes en krone i gull med 9 murerskjeer som utgjør taggene i kronen. Murskjeenes blader er formet som likesidete trekanter med spissen vendt oppad. Det kan gi assosiasjoner til mange betydninger i 3-tall-symbolikken. På kronens basis finnes foreningsbåndet. Med to gullrender er det en svart ramme rundt det egentlige skjoldet. På den øvre delen av rammen står logenavnet Orion til de to Floder i gullskrift. I midtre del av rammen finnes skjoldets to remfester med tre nagler og to likebente vinkelhaker over og under. I nedre del av rammen finner vi logens devise eller valgspråk: Ad astra. Dette valgspråket

Bemerk hvor presis blasoneringen er, se artikkelteksten.

heter i sin egentlige form «Per ardua ad astra» som betyr «oppover bratte bakker mot stjernene» eller utlagt som «gjennom trengsler til stjernene».

Det egentlige skjoldet

Det egentlige skjoldet er delt i tre felt. Hvert felt har fått sin beskrivelse. I 2008 mottok Orion en oppdatert blasonering fra Ordenenes heraldiker. Denne lyder slik:

Et tredelt skjold, 1. felt blått, 2. felt sort og 3. felt blått. I felt 1 stjernebildet Orion i sølv. Felt 2 avdelt mot felt 1 av et grovt sagsnitt i sølv. Felt 2 kløves av to sølv skråbjelker hvorav den på sinister halvdel mot sinister. Felt 3 fylles av 6 sølv bølgeskurer med bredde lik deres interne avstand.

Blasoneringen er generell og beskriver flatene i nøytrale termer. Utlagt finnes stjernebildet Orion på himmelen i felt 1. De to bjelkene i felt 2 representerer Otra og Topdalselven som renner fra snedekte topper gjennom en mørk dal og ut i åpent vann i felt 3. En utvidet tolkning av skjoldets symboler vil føre for langt her, men er omtalt i frimurerbladet tidligere.

Utfordringene til den nye Stewardslogen i Arendal blir å gi brødrene mulighet til å utforme sitt eget skjold i forkant av opptaket til VIII grad. Det individuelle skjoldet har en litt annen form enn logeskjoldet, det er

ovalt og beskrives som en superellipse med en ramme rundt som for logeskjoldene med riddernavn og den enkelte broders valgspråk og devise.

Sentral organisasjon av heraldikken Linjeorganisasjon er hovedstrukturen i oppbyggingen av vår Orden, slik også for heraldikken. Øverste leder for fagfeltet er Ordenens Storintroduktør. Trinnvis nedover pyramiden har vi Storheraldiker i Provinciallogene og Førsteheraldiker i Stewardsloger av 1. orden som Sørlandet Stewardsloge. Førsteheraldiker kan knytte til seg et team bestående av en eller flere Heraldikere og Heraldikerassistenter.

I vår loge Sørlandet er disse embetene for 2024 nå dekket slik:

Osmund Fiskaa, Førsteheraldiker og hovedområde Fraternitas

Tore Høyem, Heraldiker og hovedområde Orion og Flikke

Inge Eugen Ellingsen, Heraldikerassistent Fraternitas

Runar Aanensen, Heraldikerassistent Orion og Flikke

I praksis er vi en samarbeidende kvartett som vil gjøre vårt beste for brødrene.

Arbeidet med individuelle våpenskjold til brødrene

På kort tid har Ordenen nå omorganisert skjoldprosessen fra idestadiet til at det ferdig produserte skjoldet henges opp. Nye brødre av VII. grad vil nå få Ordenens nye brosjyre med orientering om våpenskjoldtradisjonen og grunnprinsippene for utforming av et personlig skjold. Dette skal de nå motta ved forfremmelse til VIII. grad.

Osmund og Tore vil stå for samarbeidet med brødrene i utviklingsfasen. Inge og Runar har begge spesialkompetanse i tegneprogrammet Adobe Illustrator som skjoldene nå skal tegnes ut i etter Ordenens regler for heraldikk som omtalt over.

Mye i prosessen er nå digitalisert. Når broder og heraldiker er enige og forslaget

rentegnet, sendes dette til Provinciallogens Storheraldiker for godkjenning med eventuell retur og pålegg eller forslag om nødvendig endring. Etter endelig godkjenning sendes datafilen med tegningen til produksjon som skjer maskinelt i Trondheim med 3–4 måneders mellomrom. Derfra sendes skjoldet til broderens Stewardsloge der det henges opp på foreskreven måte. På det innledende ide- og skissestadiet arbeider broder og heraldiker sammen om motiv, symboler, farger, feltinndeling, såkalt «riddernavn» og personlig valgspråk på norsk eller latin slik vi finner devicen nederst på logenes våpenskjold. Assistentene står for den praktiske utformingen innen heraldikkens tradisjonelle regelverk frem til skjoldene produseres.

Kostnadene for brødrenes skjold inngår i recepsjonsgebyret for VIII. grad. Har du denne eller høyere grad, har du altså allerede betalt for skjoldet ditt. Mange brødre benytter også muligheten til å få produsert en kopi av skjoldet. Dette kan du ha hengende hjemme som en daglig påminnelse om hva du etter egen mening står for og setter som mål for ditt daglige virke i lys av dine avlagte frimurerløfter og du etter evne så har mulighet til å leve ut i hverdagen.

Vi ønsker brødre av VII grad og brødre som ikke har påbegynt dette arbeidet lykke til med utformingen av nye skjold.

Osmund Fiskaa

Førsteheraldiker

Sørlandet Stewardsloge

Kilder:

Tore Høyem

Heraldiker

Sørlandet Stewardsloge

Innføring i militær heraldikk, Forsvaret, nettsøk jan 2024, datert 01.04.2020

Håndbok for heraldikere, utkast, datert 150124, Christiania Provincialloge

Informasjonsbrosjyre til brødrene om produksjon av våpenskjold

Tore Høyem: Orions talende våpenskjold, Frimurerbladet nr 3, 2009, artikkel innsendt 200909.

Multa paucis

Det var den romerske keiseren Julius Cæsar som ble opphavsmann til vår nåværende kalender, bl a 11 av månedenes navn. Denne såkalte «julianske» kalenderen ble innført i Romerriket år 45 f. Kr, men senere finjustert av Roma-paven Gregor 13 i år 1582. Han flyttet bl a nyttår fra 1. mars til 1. januar. De 12 månedsnavnene sier mye om tenkningen til den erfarne krigsmannen Cæsar.

Januar: Etter romerguden Janus som med to ansikter ser både bakover og fremover ved årets begynnelse.

Februar: Etter latin «februare» (rense). Man renset seg tradisjonelt før den tidligere nyttårsmåneden.

Mars: Tradisjonelt krigsmåneden, etter krigsguden Mars.

April: Av «aperin» (åpne), knoppene som åpner seg.

Mai: Av «Maius» etter vårgudinnen Maia.

Juni: Av «Junum» etter gudinnen Juno.

Juli: Etter ham selv, Julius Cæsar!

August: Etter Cæsars etterfølger Augustus som selv ville være Cæsars likemann, derfor også 312 dager!

Fire måneder gjensto, nr 9–12. Cæsar nummererte dem etter gammel nummerering.

September: Av «septum» – sju.

Oktober: Av «octo» – åtte.

November: Av «novem» – ni.

Desember: Av «decem» – ti.

Ja, «tempus fugit» – (tiden flykter/flyr!)

Osmund Fiskaa

Kristiansen & Larsen Maling & Interiør Nordheimveien 10, 4818 Færvik, Telefon 980 35 023 Godt utvalg av livkjoler - smokinger og mørke dresser Du finner oss innerst i Pollen, vis a vis DNB / Kanalplassen. Kirkegaten 5, 4841 ARENDAL • Tlf. 370 99 941 • Mob. 917 97 530 41 79 20 20 kontakt@blomsterhjornet.no 34

DERIKS MUNTRE HJØRNE

Er fornuft fornuftig?

e fleste av oss husker vel tilbake til barndommens julaftener. Det var to slags pakker – bløte og hårde.

De bløte var fornuftige og kjedelige, for der var det klær. Mens de hårde var spennende. Det kunne være alt mulig – legoklosser, vannpistoler, brannbiler og mye annet rart.

Og også i dag er det oftest det mindre nyttige vi helst vil velge.

For eksempel det å ønske seg ny bil. Vi bør jo velge en fornuftig bil. En med lavt bensinforbruk, god bagasjeplass, rom til unger og bikkje, samt ski og staver. Og til en overkommelig pris.

Altså det som alle andre velger – et grått, masseprodusert såpestykke med fire hjul og vindusviskere.

Men den bilen vi gjerne skulle kjøre rundt i, den lages ikke lenger. Tenk på 1950-tallets Pontiac og Buick, som var store, romslige biler med brummende V-8 motor. Noe mindre fornuftig enn den tidens biler kan man neppe tenke seg,

Men du store tid – de var gøyale.

Dagens elektriske biler brummer ikke. De kjører bare rundt og er veldig fornuftige.

Og mens vi kjører rundt i våre fornuftige biler, er det mye vi skal passe på her i livet.

Vi skal være ute på tur, vi skal være aktive og vi skal holde oss i form. Vi skal gå i trapper i stedet for å ta heisen. (Men å la heisen stå er vel strengt tatt å sløse med ressursene.)

I tillegg til å være aktive, skal vi også spise sunt Det mangler ikke på råd og veiledninger i den sammenheng. Antagelig er der i Norge flere kostholdseksperter pr kvadratkilometer enn i noe annet land. Og det er på ingen måte et stillferdig folkeferd. Det er tydeligvis ingen grenser for hva slag sykdommer og plager man kan unngå dersom man spiser riktig. Men hva som er riktig – se derom strides de lærde.

Men kort fortalt – mer frukt og grønt, mer fisk og mindre kjøtt. Spesielt er rødt kjøtt visstnok det verste som fins. Så si farvel til en god biff med bearnaisesaus og ovnsbakte poteter.

Vi er tilbake til de myke pakker under juletreet.

Vi bør være så fornuftig på alle sett og vis at når vi til slutt dør av kjedsomhet, er vi friske og i god form.

Kan hende bør vi derfor huske at noen ufornuftige valg er tilværelsens Bamsemums.

Erik Løland

4. august 1901 ble det født en gutt i New Orleans i Amerika. Han vokste opp i et fattigstrøk der det kunne være en kamp om det daglige brød.

Faren forlot familien mens gutten var liten. Mor satt alene med ansvar og utfordringer, men hadde mer enn nok med seg selv og sitt. Hun overlot gutten til hans bestemor, i hvert fall for en periode. I det hele tatt en omskiftelig oppvekst for en lite krabat.

Tidlig vokste musikkinteressen hans og med kamerater sang han i gatene, solgte aviser, kjørte kull til folk og tjente sine første penger.

I ungdommen var han uforsiktig med våpen, ble arrestert og kom på forbedringsanstalt for unge gutter. Han var der til han var 14 år. Her lærte han i alle fall å spille kornett og kom etter hvert med i band. Han øvde flittig og ble flink. Han fikk engasjement som musiker i tvilsomme danse- og konsertlokaler og ved begravelser der det gjerne var parader. I sin selvbiografi skildrer han første gang han var med i skolehjemmets orkester: «Den første gangen vi marsjerte gjennom mine gamle hjemlige gater, stod folk tett i tett på fortauet for å se på oss. Alle gatepikene, hallikene, spillerne og tiggerne var møtt opp fordi de visste at «Dipper», sønn til Mayann skulle være med. Men de hadde ikke drømt om at jeg kunne blåse kornett så godt som jeg gjorde»

Han fikk jobb i et jazz-band i 1919 og da gikk det slag i slag. Han utviklet sin egen måte å presentere musikken på og fattiggutten fra New Orleans ble lagt merke til. Han fikk mulighet til å spille og utvikle seg sammen med dyktige musikere. Han ble en virkelig populære artist med mørk hudfarge i det sterkt rasedelte USA. Og på grunn av sin musikk, personlighet og fremtreden ble han også akseptert i det øvre lag i det amerikanske samfunn. Det var uvanlig for en sort mann.

Etter hvert ble han en verdensberømt jazzmusiker med betydelig ansvar for jazzens utvikling, fra lokal dansemusikk i New Orleans til verdensomspennende kunstform. Han ble kjent under kjælenavnet «Satchmo», men het egentlig Louis Daniel Armstrong. Du har sikkert hørt ham spille og synge med sin mørke, ru stemme. Fantastisk!

Louis Armstrong holdt mange tusen konserter verden over, spilte inn en mengde plater og deltok i 30 filmer. Som 63-åring sto han frem med sangen og melodien som gikk som er farsott over hele verden: «Hallo, Dolly».

Flere kjente musikere i Amerika ble frimurere. Noen forteller at Louis Armstrong også ble det, men detaljene om hans eventuelle medlemskap er ikke kjent.

I 1971 døde Armstrong av hjertetrøbbel.

Svein Jordahl Fraternitas

Et liv

Foto: Adobe Stock

Orions 125-års jubileumsbok

Invitasjon til forhåndskjøp, støtte til produksjon og utgivelse

25. november er det 125 år siden St. Johanneslogen Orion til de to Floder ble innviet. En sentral del av jubileumsmarkeringen er utgivelse av en ny jubileumsbok. Boken blir ført i pennen av broder Helge Bjørn Horrisland som også var redaktør for 100-års jubileumsboken i 1999. Brødrene Runar Aanensen og Robert Roy Hoffmann er billedredaktører. Manuset er allerede ferdig. Nå pågår førtrykkarbeidet. For å bidra til å dekke kostnadene for trykking inviteres nå brødre til forhåndskjøp.

I boken vil alle som forhåndskjøper få sitt navn trykket i en TABULA GRATULATORIA -oversikt. Pris for forhåndskjøp er 500 kroner som kan innbetales til konto 3000.42.21261.

Alt stoff er nytt med bilder som ikke er trykket før i frimurerisk sammenheng. Boken er på rundt 250 sider med store bilder, be-

grenset tekst og stiv perm. Den vil blant annet inneholde artikler om; – De fire OM-er gjennom siste 25 år. – Stifteren kong Oscar II – Kristiansand rundt 1899 -OM-en som berget prinsessa ut av Russland – Orions arkiv i Russland – Flypionerene på Tangen – Thilo Schoder, han med de runde husene og mye, mye mer. Jt.

Logebygget slik det opprinnelig så ut (bygget helst til høyre med tårn) like etter det ble bygd etter Den Store Bybrannen i 1892. Foto via Jan Henrik Munksgaard.

Broder Helge Bjørn Horrisland

Prosjek

er

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

og e typer installasjoner for bolig og næring

VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

BESØK VÅRT

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

BUTIKKUTSALG

• Tyverialarmanlegg

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• Tyverialarmanlegg

• Dataspredenett

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-overvåking

• Adgangskontroll

• TV-over våking