Fmba1501

um -å rs ju bi le 25

Nr. 1 mars 2015 25. årgang

ISSN 1894-793X

Aktuelle saker: Kjenner du døperen Johannes?

Frimurerbladet Agder 25 år Christen Toft -et porttrett Kirkehusets symbolikk Symboler i frimureriet Embedsmenn i USA Lærlingebroderen Tro og vitenskap

Våren kommer! |1

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Vågsbygd: Sørlandsparken: Søgne:

Mandag-Fredag 9-19 Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Lørdag 9-16 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Lumberveien 5 4621 Kristiansand

Barstølveien 5B 4633 Kristiansand

Linnegrøvan 19 4640 Søgne

Velkommen til Mat & Mening i Kristiansand. Vi skreddersyr både små og store arrangementer: Bryllup, konfirmasjoner, dåpsfester, jubileer og minnestunder.

Vi har også catering av smørbrød, koldtbord og tapas.

Mat & Mening AS Kirkegaten 2, 4610 Kristiansand Tlf. 932 66 412 mail: janne@logen-selskapslokaler.no www.logen-selskapslokaler.no

REFLEKSJON | E T T E R T A N K E

FRIMURERLOGENS FUNDAMENT av Arnfinn Torjussen

_____________________ o foto: Runar Aanensen o _____________________

H

vilken hensikt har det å være medlem av en lukket orden? Ja spørsmålet er ikke ukjent.

Hva svarer vi da?

Som regel blir det noe om at logen vil hjelpe oss til å bli et bedre menneske gjennom sine pedagogiske metoder, gjennom ritualer og symboler. Hjelpe oss til på denne måten å bli enda bedre kjent med oss selv, våre lyse og mørke sider, slik at vi også blir bedre medmennesker.

Eller som det sies i lovene, som jo er åpne for alle: Første kapitel, § 6: ”Da Ordenens formål er menneskets foredling, og da kunnskap i Den Kongelige Kunst på en særegen måte bidrar hertil, er adgangen til Ordenen åpen for enhver mann som ærlig søker lys og kunnskap.

For den lastefulle er visdommens port lukket.”

Dette er jo en flott målsetting for en orden. Og det kan sikkert både en humanetiker, en muslim, en agnostiker og en ateist være helt enig i. Ut fra dette kunne jo også de være medlemmer.

Men alt er jo ikke sagt med dette. Noe mer må sies. Vi må ta med oss § 8 i lovene.”Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser”.

Hva betyr det? Da kan det være mange tanker som dukker opp. Må jeg være som de jeg kjenner fra et strengt pietistisk miljø, som har en rekke regler og forbud som jeg ikke kan tenke meg å identifisere meg med. Som har klare grenser om det å være innenfor eller utenfor som kristne? Nei, det er ikke den religiøse temperatur det er snakk om. Vi lever i en kristen kulturkrets, hvor de fleste er medlem av ett eller annet kirkesamfunn. De fleste i Den Norske Kirke (heter ikke statskirken). I Danmark må det fremvises dåpsattest for å bli medlem i Ordenen. Så ikke hos oss.

Som den naturligste sak av verden spurte Immigrasjonsoffiseren oss da vi kom inn i Korea: ”Er dere kristne?” Hva hadde du svart på det? Og like naturlig spurte han asiatene som kom etter oss. ”Er dere buddhister?” Spurte de om vår personlige trosengasjement? Nei, slett ikke.

Frimurerlogen er et redskap til menneskets foredling på den kristne tros grunn. Det er fundamentet. Skulle noen være i tvil, så les § 7 i kap.2 i lovene.

Så får det være opp til den enkelte hvor han definerer seg selv innenfor denne ramme, i ytterkant eller hvor vi måtte befinne oss på en slik skala.

Vi starter i alle fall ved vår opptagelse, slik det står i lovene i §7: ”Liksom den stolte ørn efterhånden venner sine spede unger til langsomt å nærme seg solens blendende stråler ….. og litt etter litt nærme seg sannheten og lyset”. Ja les hele §7.Her står det faktisk i bestemt form.

Så går vi gradene for å få mer og mer kunnskap om vårt fundament, den kristne tro. Logen er et veksthus på det personlige plan.

Men den kristne tro er ikke helt overlatt til fantasien og egne fortolkninger, for enhver kirke har et trosfundament, som vi finner i de oldkirkelige trosbekjennelser. Den ene lyder hver gang i kirkens gudstjeneste. Det er bare å repetere konfirmasjonstidens lærdom.

Husker vi at dette er rammen for vår tolkning av ritualene og symbolene, så nærmer vi oss raskere både sannheten og lyset. Så er vi alle underveis – på forskjellige steder. For en ekte frimurer er alltid i bevegelse, mot sannheten og lyset.

|3

LEDER | R E D A K T Ø R E N H A R O R D E T

FRIMURER BLADET AGDER

Fred, enighet og glede

fmba@dnfo.no _________________ MARS 2015 _________________

REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 svein.jordahl@getmail.no GRAFISK Runar Aanensen 911 70 515 / 38 26 20 15 runar.aanensen@gmail.com Arne Bakke 905 43 119 bakkearne.ab@gmail.com REDAKSJONSUTVALG Per A. Haakstad 901 85 897 perahaaks82@gmail.com Karl Johan Sparr 977 79 719 kjsparr@gmail.com Finn Angell Thorsen 908 92 191 / 38 01 11 72 angellthorsen@gmail.com Jan Torkelsen 907 26 317 jto@vaf.no Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet fmba@dnfo.no Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand TRYKK Birkeland Trykkeri ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000 Abonnement Alle medlemmer av logene - Orion - Fraternitas - Flikke Annonseansvarlig Torfinn Voreland Kristiansand, 913 80 250 torfinn@masterkett.no Willy A. Karlsen Flekkefjord, 913 62 338 twak@online.no Rolf Håkan Josefsen Arendal og Aust-Agder 913 70 475 rhjosef@gmail.com Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Forsidebilde av grafikeren David Munoz Velazque:

i har mange ganger reist hjem fra et logemøte og fått med en hilsen og et V ønske om at fred, enighet og glede skal

prege hverdagen vår. Gode ord. Men det kommer ikke av seg selv.

Gleder kan man snuble over, men så reise seg og trist vandre videre. Ja, vi må noen ganger simpelthen passe på å glede oss når det er grunn til det. Antagelig er det oftere enn vi er klar over. Og vi må passe på å dele gleden med andre, gjøre oppmerksom på den og glede oss sammen.

Kanskje gjør vi andre glade.

. . . holde fast på det som er vesentlig og være litt rause, litt rundere i kanten og prøve å se saken fra den andres side . . .

Fred er blitt ennå vanskeligere enn før, sier de som er eksperter på slikt. Mange av dem er pessimistiske i troen på at vi oppnår fred i verden.

Snarere tvert imot, sies det, fordi krig og terror har tatt nye veier og nye uttrykk. ”Hold fred!”, ropte vår mor av og til, i hverdagen. Det betydde ikke annet enn at vi måtte ”ta oss sammen”, tenke oss om og slutte kranglingen.

Holde fast på det som er vesentlig og være litt rause, litt rundere i kanten og prøve å se saken fra den andres side. Vi får begynne med oss selv og holde fred med de rundt oss.

Det er godt å få en påminnelse om dette i et logemøte.

Enighet er det vanskeligste, for vi er ikke sikker på at enighet alltid er det riktige. Man kan ikke være enig med alle. Men vi vil nødig bli oppfattet som en kranglefant som ikke er enig med noen.

Uansett står man for noe, samme hva andre mener, uavhengig av hvilken posisjon eller grad de har, hadde vi nær sagt. Dessuten er vi tidligere, i logen, blitt bedt å vise større standhaftighet. Direkte og utilslørt ble det sagt oss i andres påhør til og med. Hold fast på det som er viktig for deg, mener jeg å ha lært av det. Ikke gi så fort etter og bli enig dersom du mener noe annet, i hvert fall hvis det dreier seg om noe som betyr mye for deg.

- 700 Lightyears Away -

Fred, enighet og glede? Viktig er det, men sannelig er det vanskelig noen ganger.

A place that I would call home, place near by Eye of God or Helix Nebula.

Peaceful where humans can live as best as human can be .

Svein Jordahl

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 11. mai.

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

O M S P A L T E N | SØRLANDET STEWARDSLOGE

OSMUND FISKAA

______________________________ OSMUND FISKAA - OM I SØRLANDET STEWARSLOGE ______________________________

899 ”Alt er tall” sa den greske filosofen og matematikeren Pythagoras da han beskrev

grunnlaget for sin filosofi. Betvilt av så vel samtiden som ettertiden, men kanskje aldri så sant som i vår digitale nåtid?

(Digital - av det engelske ordet ”digit”= finger = siffer) Det digitale baserer seg matematisk på det såkalte ”binære tallsystemet”, dvs bare to sifre, 0 og 1, og som i sin uendelighet av kombinasjoner og representasjoner er bærebjelken i vårt materialistiske informasjonssamfunn.

Null og en. Enten er man en ener eller et null.

Ja eller nei. Sant eller usant. Venn eller fiende.

Enten eller. Slik er det dessverre for noen, men det er jo mulig å komme så mye lenger, til en mangfoldighet i tanker, ord og gjerning.

Dit kan vi komme som et resultat av hardt arbeid, men også ved å oppdage og benytte nye muligheter.

For eksempel kom et annet tall, nær sagt ”ut av luften”, en helg sist i november. Åttehundreognittini. 899. Binært 1110000011. Av et frø spirte da et ”livets tre”.

Tallets røtter er vår kristne kulturarv ned i sine dype kilder. Tallet ble konkretisert ved at dette er antall salmer i den nye

”Norsk salmebok 2013”.

Kirkeåret 2015 ble innledet med at vi i løpet av 60 timers ”sakte-TV” første adventshelg fikk oppleve samtlige 899 salmer, fremført av folket selv, fra landsende til landsende, av folk i alle aldre, fra dype basser til lyse sopraner og barnestemmer! Det som tallet 899 fra nå av symboliserer, ble for så mange av oss med dette ”hel ved” og noe å vokse på.

Tall er vel kjent i frimureriet, ikke minst 3 og 7. Og Pythagoras’ setning om kvadratene på den rettvinklede trekants sider er for oss mer enn grunnskolematematikk. Matematikk er utfordrende, men inneholder visdom, styrke og skjønnhet. Matematikk er bindeledd mellom det konkrete og det abstrakte. Men altså, første adventshelgen dette kirkeåret spirte frøet ”899” og ble stammen der vi er grenene som med næring fra dype røtter og lys fra den oppgåtte sol, skal blomstre og bære frukt.

I dette treets mangfoldighet, i vår nye salmeboks mangfoldighet, finn deg din plass, din salme, kanskje ditt vers eller bare din verselinje. Og voks videre derfra!

For min egen del: Salme 840 vers 6.

|5

SYMBOLER I FRIMURERIET del 2 av Harald Halvorsen I forrige artikkel gjennomgikk jeg de sentrale begrepene om symbolikk og symbollære.

Nå er det naturlig å fortsette med:

TALLSYMBOLIKK

3 - TALLET Trekanten. Det arealet som kan dannes av færrest rette linjer. Den likesidete trekanten, Treenigheten. Vi tenker oss Fornuft, vilje og samvittighet plassert i hvert hjørne av en likesidet trekant.

Hos oss finner vi det Altseende øyet i fronten på alteret. Denne trekanten med et øye inni representerer Allvitenhet, Treenigheten, DTSB og de guddommelige egenskapene Visdom, Styrke, Skjønnhet.

At vi i vårt Altseende Øye i Fraternitas har et Horusøye, og ikke et vanlig øye, er mer tilfeldig.

Dette har sin grunn i at arkitekten tegnet og dekorerte vår logesal med Egyptiske symboler.

Treenigheten Faderen er et symbol på den høyeste tanke, fornuft og skaperevne.

Moderen er et symbol på Guds oppholdende, bevarende og medfølende egenskaper.

Sønnen er et symbol på Faderens åpenbaring gjennom de store profeter, genier, kunstnere og diktere.

De Egyptiske guder Osiris, Isis og Horus er Treenighetens originalform. Men de kristne utslettet etter hvert den feminine form (i Egypt Isis) og erstattet den i Treenigheten med Den Hellige Ånd.

4 - TALLET Firdeling. De fire kardinalpunktene, Himmelstøtter, fant vi i gammel verdensoppfatting. Vi har de fire Himmelretninger.

Vi har 4 Evangelister som sprer det sentrale i det kristne budskapet.

Og det var 4 elver som rant ut av Edens have.

4-tallet henviser også til oldtidens lære om de fire elementene. Det heter seg her at verden er oppbygget av de fire elementene jord - luft - vann og ild. I overført betydning brukes dette i tale om de forskjellige plan både i og utenfor mennesket.

I mikrokosmos, altså i mennesket, benyttes elementet ild som symbol for ånden, vann for sjelen, luft som uttrykk for livskraften og jord som symbol på det materielle legemet.

I makrokosmos, altså verden omkring oss, FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

har vi jorden vi lever på, og tre nivåer, himler over denne, fram til Guddommen.

Kvadratet, en firkant med rette vinkler og like lange sider. Det representerer den fullkomne verden som Gud skapte med de 4 himmelretningene.

Vår loge betegnes med et kvadrat. Det henspeiler også på det fullkomne mennesket. Kvadratet kan forestille Taushet, Forsiktighet, Måtehold og barmhjertighet.

Et rektangel har rette vinkler med ulike sider, og betegner da naturlig nok den ufullkomne verden, mennesket som det egentlig er.

5 - TALLET Det fullkomne Menneskets tall er 5. 5 sanser – for å kunne motta ytre inntrykk, - for igjen å kunne danne oss et verdensbilde. 5 fingrer. Pentagrammet, en femsidet figur, ofte en stjerne. Denne tegnes av en linje som kommer tilbake til seg selv.

Symbolsk kan dette henspeile på Guds skaperord.

5-tallet henspeiler også på Kristi 5 sår ved Korsfestelsen. Den femoddede stjernen kalles ofte for Betlehemstjernen, Kristus-symbolet.

Gnostikere definerte 5 elementer: jord, luft, vann, ild, lys.

6 - TALLET Her kommer stjernesymbolikken sterkt inn. Hexagrammet, en sekstakket stjerne, er fra gammelt av merket fra Davids hus, Israels symbol, ofte kjent som Salomos segl.

Frimurerstjernen er annerledes, den er flettet og satt sammen av to trekanter, - vann og ild triangel. Vanntriangelet med spissen ned, menneskenes oppstrakte armer ved tilbedelse av DTSB. Og Ildtriangelet med spissen opp, DTSB som brer sine armer ut mot menneskene; velsignelse. Sammen danner disse Skapelse.

2 0 1 5

|

7 - TALLET 3+4 Kjennskapen til det guddommelige tall 3, Treenigheten, som forutsetningen for en dypere forståelse av 4-tallet, de 4 verdener. 7-tallet angir derfor samordningen mellom Guddommen og verden. Derfor regnes dette for et hellig tall.

Uken har 7 dager, regnbuens 7 farger, de 7 gode år og de 7 vonde år, 7-armede lysestaker osv. Antikkens 7 underverker, 7 toner i den tradisjonelle skala, Jorden ble skapt på 7 dager.

Vi sier til syvende og sist, syv lange og syv brede, eller vi er i den syvende himmel.

Som vi ser, er 7-tallet mye brukt i dagligtalen, en refleks fra Bibelen 3x3 gir 9. Dette er forsterket treenighet, - og et hellig tall. Husk de 9 slag som avslutter våre gudstjenester. Eller 3x3 klapping av Lærlingeslagene ved hedersbevisning.

3x3x3 gir 27. Tall som det ofte blir referert til.

10 - TALLET Er symbolet på Gudemennesket, det fullkomne menneskestadium, som ideelt sett skal nås

allerede i jordelivet. Vi lever i en ti-talls verden.

Vi har 10 fingre. De 10 bud. 10 arbeidsgrader i frimureriet. X i Andreaskorset, det romerske 10-tallet, som er to romerske 5 tall V-er mot hverandre.

12 - TALLET Uttrykker det materialet hvorav den menneskelige personlighet er oppbygget.

Brystplaten til ypperstepresten i Salomos tempel bestod av12 edelstener, som gir oversikt over de 12 grunnegenskaper som både mennesket (mikrokosmos) og universet (makrokosmos) er bygget opp av. Likeledes representerte edelstenene Israels 12 stammer. Vi har 12 mennesketyper, 12 apostler, de 12 guder, året har 12 måneder. 4x3 gir 12.

Det er mange flere tall-henvisinger opp gjennom gradene i Frimureriet. Men det vil føre for langt i en oversiktsartikkel som denne. Har man en viss forståelse og oversikt over tall-symbolikken, vil ofte gradens innhold komme sterkere frem.

Følg med når du får en ny grad! |7

EMBEDSMENN

EMBEDSMENN I AMERIKA Dette er historien om

- Sigurd Bjørnshei - Eddie Edvardsen - Finn Marcussen - Ragnar Nesheim (på bildene fra venstre)

som ble frimurere og embedsmenn i Amerikanske loger.

-D

en norske masseutvandringen til Amerika begynte i 1825. Da seilte sluppen ”Restauration” fra Stavanger med 52 kvekere og haugianere. Reisen ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerika, det økte på og det var mange som dro over. Til sammen har ca 850 000 nordmenn emigrert til Amerika frem til i dag.

Utvandringen fra Sørlandet var stor. Vi regner med at vel 60.000 fra Vest-Agder og 40.000 fra Aust-Agder reiste over mellom 1825 og 1975.

Selv om mange ble værende der, er det karakteristisk for Sørlands-emigrasjonen at mange kom tilbake etter noen år. Noen ble her resten av sine liv - andre reiste tilbake opptil flere ganger.

Flere av innvandrerne til Amerika ble frimurere. I 1909 ble det etablert en loge i New York med navnet ”Norsemen Lodge.” Logen hadde i sin formålsparagraf at brødrene skulle være fra Norge eller av norsk avstamning. Og dette var man ganske nøye med. Etter hvert ble kravet forlatt.

FRIMURERBLADET AGDER

|

Frimurerbladet Agder har snakket med 4 brødre fra Sørlandet som reiste til Amerika for å finne jobb, ble frimurere der, var embedsmenn og returnerte til Sørlandet etter en tid.

Alle har en historie å fortelle.

De er aktive frimurere i logene her hjemme etter at de kom tilbake.

Blue Lodge kalles de tre første gradene og er den grunnleggende organisatoriske enhet av frimureriet i USA. Deretter forsetter man i Scottish Rite eller York Rite. Fadderskapet, dresskoden, taffelet og at man skulle kunne ritualene utenat er viktige forskjeller fra våre loger. Tilhørigheten, kontakten med andre brødre og omtanken for hverandre var karakteristisk sier de fire brødrene.

Ragnar Nesheim fra loge Flikke var 21 år og ferdig med skolegang i Norge da han dro over i 1960. Ragnar er fra Lista, en av de store emigrasjons- kommuner på Sørlandet.

Han hadde kjente og familie i Amerika, og utferdstrang, nysgjerrihet og venner fikk ham til å reise over. Ragnar kom etter hvert med i Norsemen

M A R S

I

2 0 1 5

|

Logde. Det var den norskeste av logene, men logemøtene adskilte seg allikevel en del fra møter i norske loger. Det var nok en flottere åpning av møtene der borte, minnes Ragnar.

Det var mye sang, og bl.a. sang vi 3 vers av Deilig er Jorden på alle møter. Noen brødre hadde levd mange år i Norge, men mange hadde norske foreldre, hadde selv aldri vært i Norge og snakket sjeldent norsk. Man kan forstå at utalen i den norske sangen var meget blandet og spesiell. Ragnar kom inn i embetsverket, gikk gradene og ble Ordførende Mester i logen i 1968, den yngste OM logen hadde hatt. Han var i embetet til han reise tilbake til Norge i 1971. Jobben som OM var krevende. Det kunne være møter fra 2 til 5 kvelder i uken, sier Ragnar. Man måtte ha en forståelsesfull ektefell for å få det til. Selv om logen hadde en norsk tilknytning var ritualene på engelsk og alt måtte kunnes utenat. Etter møtene gikk vi gjerne til en restaurant, og de fleste var nok med dit.

Finn Markussen tilhører Fraternitas og er i dag husmester og logens Tillitsmann.

EMBEDSMENN

Han kom til Amerika som 20-åring i 1960 og ble der til 1974. I 1965 kom han inn i logen En onkel var fadder.

Logen var Lodge Sunset no 936 og Finn fikk sin 3. grad allerede i 1966. Han fungerte i flere år i embetsverket og var bl.a. ”Guard”. Blue Lodge virker nok mer uformell enn loger her hjemme, sier Finn.

Embedsmennene gikk i smoking, ellers var det enklere dresskode. Men brødrene var stolte over å være frimurere.

Det var et meget godt broderskap, fadderskapet var viktig, man var meget oppmerksomme mot hverandre. På møtene, annenhver fredag var det vel 60 – 70 brødre tilstede, sier han. Etter å ha truffet hverandre i loger på Sørlandet i 2015 finner Ragnar og Finn ut at de må ha vært på møter i samme bygning i Brooklyn og til samme tid på 1960-tallet. Logene de tilhørte hadde møtelokaler i samme, stor bygning.

Sigurd Bjørnshei er Orionbroder. Han kom til Amerika i 1957 som 16-17-åring.

Hadde seilt på skoleskip året før, tenkte på å reise til sjøs

igjen. Det var lite arbeid å få og han ville ta et år i Amerika.

Hadde familie der. Flere av dem han jobbet sammen med var logebrødre og Sigurd ble invitert med i logen og ble tatt opp. Det var noen få nordmenn og andre skandinaver med, italienere og selvfølgelig amerikanere. Logen var ganske liten, 70 – 80 medlemmer.

En del politikere og mange brødre som hadde lykkes i business. Frimureriet betydde mye. I hans loge hadde taffel etter møtene, Han var embedsmann i flere forskjellige roller. Var på tale han skulle bli OM da han reiste hjem. Vi måtte kunne ritualene utenat sier Sigurd. Spesielt enkelte oppgaver var vanskelig, der det f. eks var taler på opptil ½ time han måtte kunne. Og kunne han det ikke, ble det mumling blant brødrene. Men det var en gemyttlig og meget hyggelig tone i logen. Sigurd opplever at det var mer åpenhet om frimureriet i Amerika.

Også han peker på, som alle de andre brødrene i denne reportasjen, at fadderskapet synes å være mye viktigere enn her hjemme

Eddie Edvardsen er også Orionbroder. Han reiste til Amerika i 1962 og ble tatt opp i logen allerede i 1963-64. Eddie jobbet bl.a. for Frelesesarmeen i Amerika og det var på denne tiden han kom i kontakt med frimureriet. Han trivdes godt i logen og det ble oppdrag i embetsverket. Det var bare amerikanere eller norskamerikanere i Eddies loge. Han hadde embete som Prest eller Taler i logen noe som innebar at han måtte holde rituelle taler. Det var de samme talene.

Men ritualet var på gammelengelsk og måtte selvfølgelig kunnes utenat. Eddie sier man var forsiktig med hvem man tok inn som brødre, og fadderskapet var meget viktig.

Min aktivitet i Frelsesarmeen var kanskje en slags garanti for mitt vedkommende, mener han. Noe taffel som i Norge var det ikke snakk om, sier han. Men vi møttes gjerne over en øl og en hamburger etter møtet. Eddie kom tilbake til Norge i 1974 og begynte i oljebransjen. Han er fortsatt en meget aktiv frimurer i Orion.

- Svein Jordahl -

|9

AUST AGDER | B J Ø R N B Ø H L E

Tro og vitenskap ”Står kristen tro og vitenskap i motsetningsforhold?” spør havforskeren og den tidligere ordførende mester Bjørn Bøhle i denne artikkelen.

bekjenner vi oss til den kristne står derved inne for Den hellige skrift SmedomtroDetogfrimurere Gamle Testamente og skapelsesberetningen i

Første Mosebok.

Der står det i begynnelsen av første kapittel: 1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden 2. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene 3. Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys I skapelsesberetningen sies videre at Gud skapte himmel og jord i løpet av seks dager og hvilte på den syvende. I Trosbekjennelsen i Den norske kirke bekrefter vi troen på dette og sier: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Som frimurere erkjenner vi at «Gud har skapt meg».

Resultater av den moderne empiriske vitenskap innen astronomi og astrofysikk har vist at universets begynnelse var for 13,7 milliarder år siden da all energi utgikk fra det såkalte Big Bang. Vårt solsystem og jorden er beregnet å være skapt «bare» 3,4 milliarder år tilbake i tid. Dette er i vår tid allment akseptert blant opplyste mennesker og da vel også av medlemmer av Den norske frimurerorden!

Men den hellige skrift forteller at Skaperen greide det på 6 dager! Hva skal jeg tro? Er Den hellige skrift på dette punkt bare dikt og løgn?

Det kan jo se slik ut, eller: - Kan vi akseptere begge forklaringer?

- Noen har forsøkt å omdefinere varigheten av «dager». Er det mulig å kombinere bibelens ord og dagens vitenskapelige erkjennelser?

- Kan jeg unnskylde salige Moses og forfatterne av Første Mosebok?

De visste jo ikke bedre og kjente ikke til dagens vitenskapelige resultater. Dessuten, vitenskapen flytter jo stadig grenser for vår erkjennelse.

Den moderne vitenskapelige skapelsesberetning er for meg ekstrem i forhold til min hverdag. Kan vi forestille oss eller oppfatte millioner og milliarder av lysår? Jeg har mer enn nok med å forstå vår egen tid med år og århundrer og avstander på jorden. Derfor kan jeg finne ro og tilfredsstillelse i tidsbegrep som bare omfatter 6-7dager!

Hva så med Første Mosebok? Jeg mener vi i vår tid kan lese den som et tenkebilde (metafor) og som alternativ til den empiriske erkjennelse om universet med tidsrom og avstander så grenseløse at det ikke er mulig for oss vanlige mennesker å fatte. Om bibelsk tro sier Paulus i brev til Hebreerne 11.1: ”Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

om ting som ikke sees.”

Jeg tror på og aksepterer den moderne skapelsesberetning. Men der min oppfattelsesevne stopper, tror jeg på en form for kraft og energi som var så enorm at bare et høyere vesen må stå bak.

Nå spør nyere astrofysikere om universet har oppstått av «intet», det vil si «The big bang». Stadig flere vitenskapsfolk mener at det må ha vært en kraft som har muliggjort dette fenomenet. Og da vil nok noen av oss spekulere på hva det kunne ha vært. Vi aksepterer den moderne skapelsesberetningen, men hvem er skaperen?

Det leder meg til begrepet metafysikk som defineres som «på siden av fysikken», det som ikke kan forklares ved erkjennelsens ytterste grense. I min undring erkjenner jeg at min forståelse og fatteevne ikke strekker til. Da er det beroligende, for min egen mentale helse, å ha Første Moseboks første kapittel å trøste meg med.

Katarina Pajchel er nonne i Dominikanerordenen og arbeider til daglig med teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hun mener det ikke er noen konflikt mellom tro og vitenskap. I et intervju (se ref.) uttaler hun: - «Jeg tror denne konflikten er en konstruksjon, en konstruksjon som skyldes at mange ikke vet nok om hva naturvitenskap er, hvilke metoder den bruker og hvilke spørsmål vitenskapen stiller. De vet også for lite om hvilke svar naturvitenskapen kan gi uten å gå utover sine grenser». Hun mener den samme kunnskapsløsheten merkes på området for religion og tro og utdyper det slik: «- Teologi er også et fag med sine metoder og sannheter, akkurat som naturvitenskapen, men teologi og naturvitenskap har hvert sitt språk og hvert sitt verdensbilde.

- Jeg ser likevel to mulige konflikter mellom de to. Det ene er når den ene parten går ut over sitt område, som når man leser Bibelen som en naturfagsbok eller når vitenskapen påberoper seg å kunne besvare etiske eller eksistensielle spørsmål.»

Når jeg tror at Gud har skapt meg, så tror jeg at et høyere vesen, Gud, står bak den vitenskapelige skapelsesteori. Jeg leser beretningen i Første Mosebok som et filosofisk bilde som vi, i vår menneskelige begrensning, kan forestille oss.

2 0 1 5

- Bjørn Bøhle (X) -

|

REFLEKSJON | E R L I N G R O G N S T A D - G R A N D C A N A R I A F R I M U R E R G R U P P E

Stige og sirkel «Svært få holder ut å tape for ofte» skriver Erling Rognstad i denne tankefulle artikkelen.

Forfatteren er Taler i Gran Canaria Frimurergruppe.

J

eg vil gjerne at du danner deg et bilde av en stige og en sirkel, for jeg har gjort meg noen tanker, ut fra egne erfaringer, som handler om hva som kan skje med oss på en stige og i en sirkel.

Vi mennesker blir ikke mange årene før vi lærer at vi ikke er alene, verken på skole, i arbeidslivet eller ellers i samfunnet. Fort oppstår det konkurranse både når det gjelder tid, posisjon, plass og oppmerksomhet. Noen trives bedre i konkurranse enn andre. Det kan få fram mange kvaliteter i folk når de må skjerpe seg i dyst med andre.

Den usunne konkurransen kan derimot gå utover både sinn og helse. Det er riktig at alle må lære å tape, men svært få holder ut å tape for ofte.

Det gjelder ikke bare i idrett, men også innen andre områder, som når vi er under utdannelse, i arbeidslivet eller i forhold til andre mennesker.

Veien mot toppen kan sammenlignes med å klatre i en stige. Noen ganger, og for noen, går det bra.

Men andre ganger og for andre mennesker kan klatringen tappe livet for innhold og mening.

Livet på en stige er ofte ensomt. Menneskene som befinner seg der, er enten over eller under noen.

De en har over seg, er det om å gjøre å passere, og de som er under, skal helst holdes der de er.

Det er sjelden en ser andre i øynene på en stige.

Man kan oppleve angst, og jo høyere vi kommer, jo større er fallhøyden. Vi må bruke begge hender for å holde oss fast, vi må konsentrere oss om vår egen person og egen sikkerhet. Det blir ikke mye tid eller krefter til å strekke ut hendene til andre, som måtte trenge en håndsrekning.

Det er lite latter og fellesskap i en stige. Egoet er sterkt dominerende. Det dreier seg om egne muligheter. Tar vi en pust i bakken, og nyter utsikten, så kan det hende at noen passerer og vi blir tråkket ned og det kan være vanskelig å glede seg over andres fremgang. Der perspektivet er over og under, kan det føre til en gradering av styrke og menneskeverd. Klatringen gir oss følelsen av aldri helt å komme fram. Har vi nådd høyt er vi likevel ikke tilfredse, det er jo fortsatt mulig å komme høyere, det er flere trinn, mer makt, mer penger og beundring og nå opp til.

La oss finne et annet bilde som et alternativ til stigen og den usunne konkurranse.

Tenk på en sirkel, der menneskene holder hverandre i hendene. Ikke en lukket sirkel hvor nye ikke slipper til, men en åpen og inkluderende. Her arter livet seg annerledes.

Det er plass til mange, det ligger godt til rette for et fellesskap, og her er ingen høydeskrekk.

Er uhellet ute er ikke fallhøyden stor, og det er mange i nærheten til å hjelpe oss opp.

l sirkelen kan hendene brukes til noe annet enn å holde oss fast. De er frie til å rekkes ut mot andre. Det er alltid plass til enda en i en sirkel. Skulle den bli for stor er det en smal sak å bryte opp den store sirkelen og lage flere små. Her blir det ikke så lett vinnere og tapere som på stigen, der det ofte er den sterkeste som overlever. Inne i sirkelen kan vi ta med oss mennesker med ulik styrke. Handikap og alder blir ikke diskvalifiserende. Her er det plass til dem som aldri ville ha forsøkt seg på stigen.

Her står vi ovenfor hverandre ansikt til ansikt.

Vi kan se hverandres tårer og smil, usikkerhet og engstelse. Her er det mulighet til å rekke hendene ut til hverandre både for å gi hjelp og be om tilgivelse når det trengs. En dag kan vi bruke vår styrke til glede og hjelp for andre, en annen dag er det vi som trenger og få hjelp og støtte oss på andres styrke. For alle vil livet være en reise mellom seier og nederlag.

Jeg tror det er viktig å lære å leve med begge deler uten å bli knekt, verken av medgang eller motgang, å finne den rette livsstil så vi kan leve våre liv uten å miste selvfølelse, selvrespekt og livslyst. Hvis den gode sirkel blir et bilde på den livsstil vi vil forsøke å leve ut, tror jeg vi har muligheter til en bedre livskvalitet, noe det er vanskeligere å finne i den usunne konkurransen på livets mange store og små stiger.

- Erling Rognstad -

| 11

KIRKETUR | D O M K I R K E N I K R I S T I A N S A N D

Topp Tur

til Domkirken i Kristiansand

V

i hadde ikke vært i Domkirken i Kristiansand tidligere, kona og jeg. Synd og skam. Men 3. søndag i advent bød det seg en spesiell anledning: Orion inviterte til kirkegang og etterfølgende kirkekaffe i logen. Og vi benyttet anledningen. Det var brukbart besøk i kirken, men allikevel plass til mange flere. Fra klokkers plass ble det gitt informasjon, frimurere ble spesielt ønsket velkommen og alle kirkebesøkende invitert til kirkekaffe i logen. Vi følte oss vel tatt imot allerede.

Og da dagens tekst og preken dreide seg om døperen Johannes, var vi på kjente stier. Johannes er jo på et vis ”vår mann” og har gitt navn, både til Johannesskiftet i logen og til St. Johanneslogene. ”Johannes, vet dere” sa domprosten ”dro omkring på sandalane og prekte og døpte”. Joda, vi kjenner historien om den meget spennende døperen.

Søndagen kalles også gjerne ”Johannes-søndag”. Fra gammelt av - før siste redigering av kirkeåret - var det profetiene om Han som skulle komme som var tekster på denne dagen, og om Johannes som skulle rydde veien for Ham. Salmene i dagens gudstjenester er jeg derimot mer ukjent med, og nynner helst til ”Vår Gud han er så fast en borg” hvis den kommer. Men jeg leser tekstene med stor interesse. Det var høymesse og både dåp og nattverd denne søndagen.

Nattverdsutdelere var, i tillegg til domprost Sveinal, Domkirkens interiør nyvalgt president i Marialogen, Anne Christin Høyem, samt vår broder og pensjonerte sogneprest Arnfinn Torjussen.

Ved kirkekaffen i logen tok CM Gunnar Erklev imot - med kaffe og rause bløtkakestykker. Mange kirkegjengere kom, både ikke-frimurere og brødre. På lett og improvisert måte grep OM Steinar Sørensen ordet, ønsket velkommen og orienterte litt om logen. Han fortalte tilslutt at dersom noen ville se logesalen, hadde han nøklene med i lommen. Han kunne også vise stjernehimmelen. ”Hvis jeg får det til”, som han sa.

Nevnte vi improvisert? Å nei, du, dette har Orion drevet med i 20 år og var vel kjent med hvordan det skulle gjøres. Stjernehimmelen lyste som aldri før og broder Arnfinn orienterte i logesalen om utsmykning og innredning. Det var forresten nettopp broder Arnfinn Torjussen som allerede i 1965 hadde innført tradisjonen med frimurernes kirkebesøk med etterfølgende kaffe i logen den 3. søndag i advent. Det hadde vært brukt i andre deler av landet, og ble også suksess i Kristiansand.

Denne søndagen ble en flott formiddag og meget god reklame for Frimurerlogen.

Mange av innbyggerne fra sentrale deler av Christians by kan kanskje spasere til Domkirken. For alle andre, mer fjerntboende, har vi et turforslag 3. søndag i advent:

* Ta med et par venner i bilen, gjerne ikke-frimurere

* Dra til høymessen

* Vær med på kirkekaffen og orienteringen i logen

* Ta en sightseeing i Kristiansand eller omegn, bruk bena

* Finn en kafé på vei hjem og spis middag

* Dere er hjemme mellom kl 17 og 18 Takk, Orion, dette ble en flott opplevelse, improvisert - i 20 år.

- sj FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

Kjole som logeantrekk ntrekket i det moderne frimureris først tid var det som den gang ble sett på som daglig. Det som kan dokumenteres er at OM kunne bestemme antrekket på logemøtene.

A Ser vi på de malerier som henger i Ordenens stamhus, vil vi merke at det er som en kavalkade over

pene antrekk opp gjennom tidene. En og annen militæruniform kan vi nok se, dette fordi det var vanlig i tidligere tider å bruke uniform, også etter arbeidstid.

I England forsøkte man å innføre en frimurer-embedsdrakt for den som ledet logen: gule benklær og blå frakk. I Sverige ble det innført en frimureruniform sent på 1700 tallet.

Den menige mann – med kanskje den ikke tykkeste lommebok – fikk gjennomført sitt ønske om å «normalisere» antrekket i logen. Noen hadde jo en enklere drakt enn andre til daglig - også den gangen. Den enkle sorte kjole med sorte benklær var ansett som det enkleste «dannede» antrekk til aftenbruk. Kjole var mer vanlig enn smoking og sjakett.

Til logebruk - uansett arrangement - skulle vesten være sort og det skulle være en enkel sløyfe eller det kanskje vanligste: en halsklut, slik som tjenerne benyttet.

Frimurerne skulle vise beskjedenhet. Etter hvert begynte enkelte å føle kjolen som et vel spesielt antrekk, men det skulle gå lang tid før man på ny fant å ville innføre nytt daglig antrekk til logebruk. Da tiden var moden var den mørke dressen det daglige antrekk i arbeidstiden for mange, og til aftenbruk var det i de fleste samfunnslag det eneste aksepterte.

Det ble så besluttet at embedsmennene - for å vise deres funksjon - skulle beholde den enkle kjolen, mens logens øvrige medlemmer fikk bruke mørk dress.

- Harald Asting Lie -

Herman Wildenveys sløyfe Herman Wildenvey var frimurer og i 1950 fikk han sin VI grad i Stamhuset. Han møtte selvfølgelig i galla, men hadde tatt på en sort sløyfe i stedet for hvit. En broder skaffet frem en hvit sløyfe. Som takk skrev Wildenvey et dikt:

Tangenter er sorte og hvite på livets pianoforte…

Det spilles ikke så lite

på de hvite såvel som sorte.

Her var det broderhånden

som rettet på slipset mitt.

Takk være broder-ånden -forvandledes sort til hvitt.

Det kalles en sol-eklipse,

Når lyset i blant blir borte.

Takk for det hvite slipset,

jeg hadde tatt med det sorte.

Vi ser i et lommespeil det store brodersymbol.

Vi retter hverandres feil

på veien fra mørke til sol.

Broderligst, Herman Wildenvey

| 13

PORTTRETT

SJØMANN, ADVOKAT OG FRIMURER Christen Toft (83) er en kjent XI grads broder på Sørlandet, ja faktisk den eneste Ridder og Kommandør med Det Røde Kors på våre trakter. Her presenterer vi den tidligere Ordførende Mester i Fraternitas, i Sørlandet Stewardloge og Bannerføreren i Den Norske Frimurerorden.

-C

hristen Toft er født og oppvokst i sjøfartsbyen Arendal og kontakten med sjø og hav har vært naturlig og vesentlig. ”Ja,” sier Christen, ”etter middelskole og gymnaset dro jeg i 1950 til sjøs som dekksgutt. Ikke for å bli sjømann, men først og fremst av eventyrlyst, oppleve sjølivet og å se noe av verden, selvfølgelig også for å tjene penger. Dessuten for å tenke over hva jeg etter hvert skulle utdanne meg til”. Etter nok fartstid, ble det styrmannskole og 3. styrmann i Wilh.

Wihelmsens rederi. Skipperskolen var han ferdig med sommeren 1959. ”Jeg bestemte meg så for å studere jus. Jeg arbeidet i land og seilte til sjøs mens jeg studerte. Jeg avsluttet sjølivet som kaptein på skip i utenriks linjefart med tolv passasjerer, og hadde da tatt juridisk embets-eksamen. En spennende tid var over og jeg har aldri angret på tiden som sjømann.”

Advokaten Han tok juridisk embetseksamen i Oslo våren 1964 og fikk der jobb som advokatfullmektig i det kjente

FRIMURERBLADET AGDER

|

advokatfirmaet Wikborg & Rein. Allerede etter ca ett år reiste han med familien til London og til et advokatfirma i City. ”Etter London var det tilbake til Oslo hvor jeg fikk en stilling, for senere å overta etter en direktør som skulle gå av, i Wilhelmsens rederi. Da min far døde og det var ingen til å overta familie eiendommen på Sandvigen, bestemte vi oss å flytte hjem til Arendal. Sammen med min svoger overtok jeg et advokatfirma, og det utviklet seg fort og godt. Jeg trakk meg ut av firmaet i en alder av 64 år fordi jeg var svært engasjert som styreformann i bedrifter og andre virksomheter, og ikke minst som OM i Fraternitas.”

Frimureren Christen ble broder lærling i Fraternitas i 1959. En bestefar var tatt opp som frimurer i England i 1886, far, svigerfar og onkler var frimurere. Så det måtte bare bli slik.

Sammen med Christens far var en onkel fadder. ”Han var en ivrig frimurer og etter taffelet kvelden da jeg ble tatt opp, tok han meg inn i logesalen,” forteller Christen, ”grep meg i armen, pekte på alteret, og sa:

M A R S

I

2 0 1 5

|

«Der havner du Christen.

Det er rart å tenke på, skulle tro at det har gått troll i ord» Da Else og Christen Toft med 1 barn hadde flyttet til Oslo i 1959, begynte Christen å møte i Leoparden og fikk der II og III-grad som medlem av Fraternitas. IV/V og VI grad fikk han i Oscar, og de øvrige gradene i Landslogen.

Han hadde allerede vært frimurer i 6 år da familien flyttet til London i 1965. Flere av partnerne i advokatfirmaet hvor han arbeidet i London var frimurere, i engelske loger. ”En gang var jeg med på et møte som ble holdt i et gammelt vertshus hvor det hadde vært loge i år 1717 da det moderne frimureri ble etablert. Der hadde også Charles Dickens sittet da han skrev boken The Tales of two Cities.

En meget spesiell opplevelse,” sier han. ”Men ellers gikk jeg med en av partnerne i en loge som heter Mispha. Den lå like ved Piccadilly Cirkus. Logene tilhører ikke det svenske system, men jeg kjente meg jo godt igjen i ritualene, selv om de var litt annerledes. Det var en veldig lett og hyggelig omgangstone mellom brødrene,

og meget god stemning under taffelet. Da vi flyttet tilbake til Arendal i 1969 hadde jeg VII. grad og hadde ikke vært i Fraternitas på 10 år - siden våren 1959. Men høytidsfølelsen og den lyse, hyggelige og inkluderende stemningen var der som før, og er der fortsatt.

Fremmøte og dugnadsånden var og er forbilledlig i Fraternitas.”

Christen var ingen ivrig frimurer før han kom tilbake til Arendal. Studier, krevende arbeid og småbarnsfamilie opptok det meste av tiden.

Men straks han kom tilbake ble han vik. S, deretter vik. CM, vik. FBB og FBB, Del. M., Dep. M, og Ordførende Mester da Ørnulf Christensen gikk bort. ”Blant mine fremste målsetninger som OM, var å fremme og utvikle samarbeidet med Orion og Agder. Det samme skjedde da jeg ble OM i Stewardslogen.” sier han.

Stewardlogen Like før Jul 1997 ble han kalt til Oslo til møte med de høye herrer. Han ante ikke hvorfor, men ble ble spurt om å stå i spissen for å stifte Sørlandet Stewardloge, og være logens første OM. ”Jeg vegret meg og sa at jeg trivdes så godt i Fraternitas” sier Christen, ”og mente at det var andre på Sørlandet som kunne mye mer av Stewardfrimureriet enn jeg.

Jeg ba om tre dagers betenkningstid, men følte jo etter hvert at jeg ikke hadde noe valg. Jeg sa ja. På senvinteren 1998 ble jeg igjen innkalt og ble bedt om å sette i gang.

Jeg ba om at dette ikke ble offisielt før senere, slik at jeg

i ro kunne planlegge sammensetning av embedskollegiet, tenke på økonomi og kapitelsal. Jeg ba om at stiftelsen av logen først skulle finne sted i september 1999.

Jeg ønsket god tid til forberedelsen så det kunne gjøres et grundig forarbeid. Det var ganske arbeidskrevende, men allikevel spennende og utfordrende. Og jeg la vekt på at minst halvparten av embetskollegiet skulle komme fra Orion. Det var mange brødre som gjorde en meget stor innsats på dugnad, for at alt med logesal, utstyr osv skulle være på plass. Ragnar Tollefsen og flere fra Sandefjord Stewardloge var særdeles hjelpsomme under forberedelsen, spesielt når det gjaldt anskaffelse av utstyr.”

Landslogen Christen ble utnevnt som medlem av logedirektoriet og ble viceordførende. Han ble Ridder og Kommandør med Det Røde Kors, Ordensofficiant og medlem av Det Høye Råd, og fikk embete som Ordenens Bannerfører. Dette innebar å delta på møtene i rådet under behandling av saker, sitte i komiteer med utredninger, fungere sammen med OSM, fungere på alteret og besøke loger som Visitator og som Ordenens representant på høytidsdager.

Aktuelt og Fremtiden Våren 2014 døde Else og Christens datter. Hun var overlege og professor og hadde satt tydelige spor etter seg i medisinen. Hun var ledende innen forskning på blodtrykk

PORTTRETT

P O R T T R E T T | CHRISTEN TOFT

og nyresykdommer. ”Sorgen vår er stor og sår”, sier Christen. ”Men ikke bitter.

Sorg er kjærlighet.”

”Slik jeg ser det, har frimureriet også i dag sin store berettigelse. Både nasjonalt og internasjonalt er det viktig å være bevisst på medmenneskelig ansvar og omtanke som motvekt til alle de negative krefter vi kan se omkring oss.

Den frimureriske læremåte, hvis formål er menneskets foredling, skal gjøre oss bevisst på dette ved å gi oss viktige redskaper til å benytte på livs veien. Den utvikler selverkjennelse og forståelse, og ønske om å yte bistand og vise barmhjertighet overfor medmennes-ker. Frimureriet i de nordiske land er basert på den kristne tro. Det bør vi holde fast på.”

Han mener det er viktig å kommunisere i samtaler med andre som ikke er frimurere, hva vi står for, dette på en naturlig og saklig måte uten overtalelser. ”Vi bør fortsette orienteringsmøter i logen og oppfordre våre medlemmer til å invitere venner og bekjente.

God tilgang på medlemmer er veldig viktig, for det er grunnlaget for vår fremtidige eksistens”, avslutter Christen.

Den 14. januar 2015 hadde Christen Toft vært medlem i 56 år i Den Norske Frimurerorden. Han deltar fortsatt med stor glede i frimureriet på Sørlandet, i alle skifter.

- Svein Jordahl -

| 15

TANKER | F R A E N F R A T E R N I T A S B R O D E R

Bare et spill?

_________________________________________________ - Av Karl Meidel Johansen _________________________________________________

Dyktige filmregissører har suksess når de kombinerer vår interesse for konkurranse med brudd på det vi mener er moralsk akseptabelt. For eksempel i reality-serien ”Farmen” er ingrediensene løgn, bedrag, sabotasje, baksnakking, unnfallenhet og konkurranse. Grupperinger og motarbeidelse. Motstandere blir de flinkeste og hardest arbeidende. De sleipeste og mest utspekulerte leder an og kommer videre. var opplegget for ett av de mest D ette populære fjernsynsprogrammene i Norge

sist høst. En gruppe mennesker blir plassert i et gårdssamfunn i naturskjønne og idylliske omgivelser omgitt av dyr, åker og eng. Her skal de drive gårdsbruk etter gamle metoder med hest, ku og gris. Gruppen skal samarbeide og løse ulike oppgaver sammen, men underveis er det utvelgelser - noen får ikke gå videre. Og rosinen i pølsa – den «flinkeste» vinner en hytte, en bil og diverse andre gevinster til en verdi av over en million.

Vi sitter og ser på - og synes det er underholdende. Og vi engasjerer oss. Etter hvert, derimot, trer det frem et mønster. Det er slett ikke slik vi hadde håpet på – at de flinkeste går videre. At de som anstrenger seg for fellesskapet blir heiet frem, Nei, det utvikler seg et spill. Det dannes grupperinger. Medlemmer stjeler fra fellesskapet, boikotter og kommer unna med det. Hun som til slutt vinner, ser hva som skjer, men unnlater å gripe inn. Andre fryder seg over oppførsel som er helt forkastelig og nedbrytende.

En deltager scorer høyt på fullstendig å ødelegge en ukes arbeid, og de andre medlemmene lar han komme unna med det.

På slutten av programmet, før den siste prøven, får de to i finalen anledning til å komme med noen ord til resten av gruppen. Den ene synes det er så godt å se alle igjen. Han hadde, før han ble kjent med dem, tenkt å lure og fuske, men etter å ha møtt varmen og vennskapet deres, hadde han ombestemt seg og bestemt seg for å bidra. Den andre sier hun aldri har gjort noe galt og at hun bare har arbeidet for det beste for gruppen. De øvrige synes å godta flosklene deres!

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

Én har over lengre tid løyet og bedradd, motarbeid og stjålet, noe en annen har vært vitne til. Hun har hele tiden visst om de ulike oppleggene og egoistisk tenkt på seg selv.

Det er en fullstendig forkastelig oppførsel - og vi snur oss i vemmelse. Gamle etablerte normer og verdier er kastet på dør der vi samles foran skjermene, med barn og barnebarn på knærne, og underholdes av det. For det er jo bare et spill.

Eller, er det det? Er det kanskje slik vi er, eller om ikke annet, er det slik noen av oss blir når vi øyner store gevinster eller høye posisjoner?

Skyver vi da alle hensyn til side, inngår forlik og hindrer fremgang for andre? Tar de negative kreftene plass og skyver de gode til side? Hindrer vi fremgang for andre og sørger for oss selv eller «vår» mann? I så måte er vi heldige som er frimurere og har logen, for vi ønsker ikke å være slik - og på hvert møte lærer vi hvordan vi skal unngå det, og det på så mange måter – broderkjeden, prøvene og dydene, men først og fremst gjennom det vi kaller Kjærlighetsbudet – gjør ikke mot andre annet enn det du ønsker at de skal gjøre mot deg!

2 0 1 5

|

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no

E ALL KER MER

Når uhellet er ute...

RING 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN.

Avdeling Arendal mekanisk verksted

Vår erfaring - din trygghet!

BEKKELUND & KNUTSEN AS Alt av: - Lastebilpåbygg - Sveis - Hydraulikk - Trykkluft - Mekanisk

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Tlf.: 90 27 03 26 | Industritoppen 3, Stoa

Tore Andersen as ______________________________ 4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM

Tlf: 370 94 206

Når tilgjengelighet og servicegrad betyr noe, 365 dager i året.

Vi styrker logistikkjeden fra A til Å

A. B. TALLAKSEN AS Smører samfunnets maskineri Tlf. 37 00 44 30 Mob. 97 70 23 00 E-post: post@abtallaksen.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

TANKER | F R A E N O R I O N - B R O D E R

Taushet som frimurerisk dyd _________________________________________ Det sies at Taushet er som null i matematikken, et fravær med en funksjon. All Taushet har mening og er en av de frimureriske dyder. I denne artikkelen reflekterer Gjert Langfeldt over Taushet.

H

va som er det verdifulle med taushet i frimurerisk forstand kan være verdt en refleksjon. Innledningsvis kan det kanskje være klokt å skille mellom taushet som fravær av tale og taushet som stillhet. Fravær av tale trenger ikke å henge sammen med stillhet. Det er tvert om ofte slik at forholdet mellom makt og avmakt kommer til uttrykk gjennom at fravær av ytre tale erstattes med intens indre tale.

Det omvendte av taushet er tale, og talen har to egenskaper: Tale gjør tydelig. Det den gjør tydelig er også misforståelser. En definisjon av paradis er at der snakker en fra hjerte til hjerte i den forstand at den andres hensikter og ønsker blir forstått helt og fullstendig slik avsenderen mener dem. Slik er det bare i paradis. Talen fester oss til synspunkter og ståsteder og legger dermed grunnlag for behov for mer tale: Hvis du mener A, mener du også B? Det er mange feller og misforståelser tausheten kan hjelpe oss unna.

Tausheten – og fremdeles i betydningen fravær av tale – er ikke mindre viktig i forhold til oss selv.

Det å anerkjenne overfor oss selv at vi er underveis, at vi ikke er sikker, at vi ikke har trukket noen konklusjon, skaper helt andre åpninger for vår egen utvikling enn det motsatte. Sier vi at dette er konklusjonen, slik er det, så er vi ferdige med den saken. Slik er det.

Slik sett er det å si til seg selv at dette er jeg ikke sikker på, en vei til illustrere overgangen til det andre aspektet av taushet, taushet som stillhet. Vi har alle opplevd situasjoner i livet der vi blir stille.

Det er gjerne situasjoner der vi møter noe som er helt annerledes, gjerne noe som vi oppfatter som stort, og det gjør slikt inntrykk på oss at vi blir stille. Denne typen stillhet er , også i frimurerisk sammenheng, verdifull.

Anerkjennelsen av at vi er nær noe som er større og annerledes enn oss er begynnelsen på å lære noe. Stillheten bak ordene er verdifull. Som frimurere strever vi med å lære å kjenne oss selv. Det innebærer at vi både skal forstå og ta inn over oss begreper som lett kan snakkes i hjel. Det er i den betydningen vi kan si at alle må vandre sin egen vei. Stillheten, å grunne på noe i sitt hjerte, er slik sett en lærings- eller arbeidsmåte. Som arbeidsmåte har stillheten det særtrekk at den krever tid og konsentrasjon. Til gjengjeld gir stillheten ro, åpenhet og vilje til å se dypere.

For oss frimurere er taushet en dyd. I betydningen fravær av tale er det en viktig defensiv kvalitet som hjelper til å unngå å bli bundet opp til standpunkter og synsmåter som ikke er nødvendige.

Taushet i betydningen stillhet er en viktig offensiv kvalitet som hjelper oss til å skjelne det viktige fra det uviktige og til å binde oss nærere til den i oss som vi har mulighet til å bli.

Måtte tausheten få prege oss!

- Gjert Langfeldt -

| 19

Støtt våre annonsører VW Audi forhandler i Vest-Agder

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

•Bilverksted •Oppretting •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

950 07 777 38 02 62 23

Stoaveien 5 • 4848 Arendal tlf. 37 07 31 31 • faks. 37 07 31 41 gp.arendal@norengros.no

E-post ove-bi@online.no

www.norengros.no

Revisjon og rådgivning

Langbryggen 13 N-4841 ARENDAL

European Conulting Team AS, Arendal - ATS 009 - www.ectas.no Tlf. 37 02 60 29 / Fax 37 02 71 23 / Mail: kurs@ectas.no

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor Tlf: 934 55 238 E-post: yngvar.bratlid@aub.no |

| 21

A M E R I K A N E R I I I - G R A D | ORION

It was an exciting experience

n og annen så vel med noe overraskelse på den fremmede herren som ankom Orions forrom ikledd olabukser, ei azurblå skjorte, gummisko og tredjegradsprydelser. Han var imidlertid blant E brødre som raskt ble klar over at det var en broder fra den andre siden av Atlanteren som hadde

funnet veien til et II-gradsmøte i Orion i slutten av januar. -It was wonderful to follow a meeting in second degreee here in Norway. It was an exciting experience, sa tredjegradsbroder Chris Miller fra Webb Lodge #166 Augusta i Georgia USA. Fra oljebransjen Den amerikanske elektroingeniøren har arbeidet i offshorebransjen i de seneste årene. Han har i den forbindelse vært i Stavanger tidligere, men fikk ikke med seg noe logemøte der. I det siste har han arbeidet i Aberdeen i Skottland.

Der ble han påmeldt til et kurs hos National Oilwell Varco i Kristiansand. -Jeg ønsket å besøke frimurer loger i Norge og fant ut at det var mulig å få det til når jeg skulle til Kristiansand. Etter å ha ordnet med nødvendige bekreftelser og tillatelser ble det mulig å få delta i et møte i Orion.

Mye likt og ulikt -Bortsett fra å oppleve å være den eneste uten mørk dress var resten av opplevelsen minnerik og interessant. Det var noen kjente elementer i ritualer og seremonier, men også mye som var nytt og annerledes. Jeg ble imponert over den flotte korsangen og orgelmusikken. Det var også fint å sitte under stjernehimmelen i den fine logesalen, sa en fornøyd Chris Miller. Han la til at det i hans hjemmelosje ikke benyttes dress på møtene, bortsatt fra ved enkelte anledninger. Under taffelet fikk han med seg en varm takk for besøket og en Orionmedalje fra Ordførende Mester Steinar Sørensen.

Bilder Over: Chris Miller Fin debut Nede f.v.: Kveldens recipiender i II-grad, Det gjennomføres normalt kun ett møte i II-grad hvert Ole Martin Topstad, Kent Øystein halvår. Dermed er det ofte en utfordring for embedsverket å Bredesen, Dag Svendsen, Fernando få alt til å gå på skinner. For aftenens fungerende Ordførende A. Alvear Mafud og Svein Inge Harsvik Mester Bjørn Aamold var det hans debut. Han og embedsverket, med godt samspill med kor og organist, sørget imidlertid for at det ble et perfekt gjennomført møte og en fin logekveld for de fem som ble opptatt i graden, de henimot 70 brødrene som deltok, og for den amerikanske gjesten.

- JT -

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

J O H N N Y S A N N E S | LÆRLINGEBRODEREN

Logen - noen tanker fra en broder med kort fartstid ____________________________________ Lærlingebroderen - Johnny Sannes -

St.Johanneslogen Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn

J

eg ble tatt opp som frimurer på logemøte 25. oktober og er 53 år, altså en yngre senior.

Jeg er bosatt på Tromøy med kone og en sønn, og arbeider som mellomleder i Skatt Sør.

Oppveksten hadde jeg på Bekkestua /Hosle i Bærum kommune.

Mitt kjennskap til frimureriet var liten, men en arbeidskollega og frimurer som heter Kai Kollstad, introduserte meg for en tid siden om muligheten til å bli frimurer. Kai mente at en person som meg ville kunne ha nytte og trivsel av frimureriet. Etter hvert ble det slik at Kai Kollstad skulle bli min 1ste fadder, og Finn Egill Ørum min 2dre fadder.

Sammen med Kai og Egill deltok jeg på et åpent informasjonsmøte som ble avholdt i lokalene til Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn.

I fjor vår tok jeg initiativ overfor Kai og sa at jeg kunne tenke meg å bli frimurer. Etter et par samtaler med Kai og Finn Egill ble søknaden fylt ut og sendt.

Etter opptak som broder lærling har jeg deltatt på tre møter i Fraternitas – to i logen samt en studiekveld. Jeg har deltatt som teppebærer to ganger, og en gang som vakthavende broder. Møtene er spekket med impulser for refleksjon. Her er mye symbolikk, og jeg ser at jeg trenger mye tid til at de symbolske handlinger i logen får mening for meg.

Det er meget givende å delta på disse møtene.

Antallet møtedeltakere tyder på at det er mange brødre som mener det samme.

Inntrykkene mine av logen er meget positive.

Jeg vil trekke frem tre forhold: Miljøet i Logen, taffelet og talene. Mitt inntrykk er at miljøet i logen er inkluderende og raust. Alle er på fornavn i fellesskapet og brødrene er rause med å gi ros. Under taffelet har man noen ganger reservert plass, og noen ganger ikke. Dette har gitt meg anledning til å snakke med brødre i ulike grader og posisjoner. Disse samtalene er en kilde til informasjon om frimureriet og impuls til refleksjon. Rammene rundt taffelet har vært meget bra, dette gjelder både maten

og samtalene ene med brødrene. Det som likevel etter min mening har vært høydepunktene hittil har vært talene, både taler under møtene og talene til Ordførende Mester under taffelet.

Talene er kilde både til økt kunnskap om frimureriet og refleksjon. Det er særlig dette jeg setter mest pris på.

Foreløpig har jeg ikke begynt å lese litteratur fra logens bibliotek. Man skal ikke forhaste seg som broder lærling, sies det.

Refleksjoner er viktig for meg i mitt arbeid med å jobbe for økt selvinnsikt, og ikke minst for å bli et bedre medmenneske. Gjennom deltakelse på møter vil jeg tro at det er mye frimurersk kunnskap å hente, men jeg tror at den frimureriske lærekurve sannsynligvis blir lang.

Tiden vil vise. Min tid som lærlingbroder har gitt mersmak, og jeg gleder meg til den videre reisen i frimureriet, og arbeidet med meg selv for å bli et bedre medmenneske.

| 23

Kjenner du Døperen J DØPEREN JOHANNES – VÅR FØRSTE VEIVISER Døperen Johannes var en sensasjon i sin samtid. Han har gitt navn til det første av de tre ordensskiftene i Det nordiske frimurersystem.

Hans levesett, hans budskap og hans fremhevelse av Mesteren, danner fortsatt basis for frimureriets pedagogikk i vår tid. I denne artikkelen kan du lese om den historiske Johannes Baptista (=Døper), hans helgenkåring og hans innflytelse på vår Orden.

DEN HISTORISKE JOHANNES - forløperen Johannes var en jødisk botspredikant som forkynte at Guds dom sto for døren. ”Vend om, for himmelriket er nær!” heter det i Mat 3,2. Snart kommer Messias, uttalte Johannes, han ”som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans”. Derfor er tiden inne for omvendelse og bot og berede seg til å få en plass i Gudsriket. ”Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden”. Dette er messiasprofetien og endetidsaspektet ved Johannes’ forkynnelse. Han var kommet før Messias og talte om Messias’ komme, ”for du skal gå fram foran Herren og rydde vei for ham” heter det i Luk 1,76.

DØPER Til dette kommer hans funksjon som døper. Det har gitt ham tilnavnet Døperen Johannes eller Johannes Baptista. Dåp var hans hovedvirksomhet.

De av Døperens tilhørere som ble grepet av hans forkynnelse omvendte seg, angret sine synder og lot seg døpe av Johannes i dåpens bad, ved hel neddykking i elven Jordan. Dåpshandlingen ble å

. . . St Johannes og St Andreas ble tatt til skytspatroner for det modifiserte frimurersystemet

oppfatte symbolsk, slik at den legemlige renselse ble et bilde på at sjelen nå var renset for syndens mørke. Dåpsbadet virket som syndsforlatelse.

Johannes fikk mange tilhengere og han døpte også Kristus, da en stemme fra Himmelen sa: Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede”.

ASKET Johannes førte et asketisk levesett. Han opptrådte kledt i en kamelhårskappe med et lærbelte om livet.

Hans føde besto av gresshopper og vill honning.

Han var avholdende og fastet. Han var nasareer i henhold til skriften i 4.Mos 6,20.

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

DECOLLATIO Caravaggios mesterverk fra 1608 med Caravaggios signatur i blodet fra Johannes hals. Kvinnen står klar med fatet. Original i Cathedral of St John, Valletta, Malta.

DECOLLATIO Etter hvert som han fikk flere tilhengere og krevde forandringer, ble Johannes en trussel for myndighetene. Han kritiserte Herodes Antipas for brudd på jødisk lov ved at kongen hadde giftet seg med sin halvbror Filips hustru Herodias. Herodias’ datter, Salome, trollbandt Herodes Antipas med sin dans og skulle som belønning få et ønske oppfylt.

Salome fremmet morens ønske om å få Johannes’ hode på et sølvfat. Hun fikk ønsket oppfylt og Johannes døde, 29 år gammel.

Hans decollatio (av collum på latin som betyr hals), på norsk: «Johannes halshogg», står på primstaven den 29. august. Etter en revisjon av kirkekalenderen i 1969 kalles Johannes Døperens martyrdød nå for In Passione Sancti Ioannis Baptistae. Han ble gravlagt i Sebaste i Samaria.

Det ble reist en kirke der og ruinene funnet i 1931.

Relikviene ble brent og graven skjendet i 362 eKr.

2 0 1 5

|

Johannes,

av Tore Høyem - Orion

JOHANNES HALSHOGG Ummayademoskeen i Damaskus, bygd over døperen Johannes´s basilika, gjør krav på å oppbevare døperens hode.

Likevel finnes Johannes relikvier i en rekke kirker En av de mest kjente Johannes-kirkene er San Giovanni in Laterano, Roma bys domkirke, med det store åttekantede dåpskapellet, som er vel verd et besøk.

HELGEN Fra Johannesevangeliet vet vi at: ”Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.

Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.” Og videre: ”Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.”

Døperen Johannes var en sensasjon i sin samtid.

Folk strømmet til ham fra hele landet. Johannes måtte forklare for sine tilhengere at han ikke var Messias, Elias eller en ny profet. Han sa at Jesus skulle vokse og at han selv skulle avta. Dagene ble

kortere - skulle avta – etter Johannes’ fødsel ved sommersolverv på St Hansdagen (eller Jonsok), mens dagene skulle bli lengre etter Jesu fødsel ved vintersolverv på julaften.

Vi feirer altså St Hans på Johannes fødselsdag. Han var født ved en bebudelse fra engelen Gabriel av tidligere barnløse foreldre. Moren, Elisabeth var oppe i årene og faren, Sakarias, ville ikke tro på noen fødsel. Han ble gjort stum i 9 måneder inntil han fikk se barnet, bekreftet barnets navn ved å skrive det og priset Gud med sitt Benedictus Dominus (velsignet være Herren). Etter dette gjenvant Sakarias talens bruk.

Kirkefaderen Augustin anfører i en tale om Johannes at kirken vanligvis feirer helgeners dødsdag, da denne dagen er deres Dies Natalis eller deres himmelske fødselsdag. Det er bare tre unntak fra denne regelen i kirkehistorien. Kristus er i en særstilling som guddom. Ellers er Jomfru Maria og Døperen Johannes feiret på deres respektive fødselsdager fordi de kom til verden uten synd.

Johannes var fylt av Den hellige Ånd fra mors liv.

Maria og Johannes’ jordiske fødselsdager blir derfor deres festdager. Jomfru Marias fødselsdag er 8. september. Døperens fødselsdag er 24. juni. Ja, til og med Johannes’ unnfangelse 9 måneder tidligere, den 24. september, feires. Døperen Johannes er helgenkåret – kanonisert – fra sin fødsel som St Johannes. Johannes’ mor Elisabeth og Jesu mor Maria var kusiner. I kirkekunsten er deres samtidige graviditeter framstilt i et møte mellom de to og dette motivet kalles Visitasjonen.

St JOHANNES OG DET NORDISKE FRIMURERSYSTEM Frimurerlogene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge arbeider etter det nordiske frimurersystem, tidligere kalt det svenske system.

Dette frimurersystem er et kristent frimureri i motsetning til det internasjonale frimureri som kalles deistisk og som betinger en tro på et Høyeste vesen. For å understreke Det svenske systems krav til medlemmene om å bekjenne seg til den kristne tro ble St Johannes og St Andreas tatt til skytspatroner for det modifiserte frimurersystemet. Betegnelsene St Johannes og St Andreas understreker således Det nordiske systems spesifikke kristne opphav, i motsetning til deistiske og ateistiske frimurersystemer.

Johannes er vernehelgen for flere land, yrker, interesseorganisasjoner og ordener. I kirkekunsten er Døperen Johannes oftest avbildet med et lam.

På primstaven er et solsymbol og et timeglass vist sammen med Johannes Døperen. For den kristne er Kristus Guds lam og Johannes Døperen den som først viste til Lammet, ecce Agnus Dei. (= se det Guds lam)

| 25

Kirkehusets symbolikk Øst-Vest

v/Arnfinn Torjussen

H

immelretningene i kirkehuset og i logen kan det sies mye om, som det ble skrevet om i forrige nummer Frimurerbladet Agder.

Vi fortsetter her.

Historisk sett var de orientalske templene på Jesu tid bygd slik at når man åpnet portene om morgenen, skinte sola inn på gudebildene i vest.

Derfor var inngangen orientert mot Øst. Slik var det også med templet i Jerusalem. Og slik var det og i de store kirkebygningenes første tid fra 300e Kr.f. Lyset kom da inn over alteret og presteskapet i vest.

Men fra det 5. århundre ble det vanlig at alteret var vendt mot Øst. Og det var flere grunner til. For den tradisjonelle bønneretningen var mot Øst. Solen stiger opp i øst, og presten vender ansiktet mot Øst, mot alteret, når han henvender seg til Gud, slik også menigheten var vendt mot Øst når de ser mot alteret. Kristus er jo den nye soloppgangen for menneskenes liv. Han er rettferdighetens sol, som det heter hos de gamle profetene (Mal.4,2) og de kristne er “soloppgangens sønner” som det heter hos kirkefedrene. Kristi himmelfart skjedde fra Oljeberget, ved den lille byen Betania, like Øst for Jerusalem( Luk.24,50 og Ap.gj.1,9-12). Og fra Øst venter vi hans gjenkomst igjen (Mat.24,27), som vi leste i forrige nr.

Legenden forteller at Jesus skal komme igjen gjennom den østre port i Jerusalem, den gylne port.

Vest var menneskenes sted, ute i en verden, med smerte, sorg og glede. Derfor er inngangen i vest; fra verden og inn i kirkens rom. Fronten på de store kirkebygg var ofte dekorert med apostler og fromme menn, men vi ser og dragehoder og djevelutsmykking. Dette for å minne oss om at djevelen, ondskapens, herre finnes. Vi kan bare se på stavkirkenes utsmykking med drager og udyr. Vestfasaden er således den første grensen mellom verden og Guds rike.

I oldkirkens basilikaer kom man først inn i en forgård, et såkalt atrium, hvor det var en vannkum eller springvann hvor menigheten kunne rense seg før gudstjenesten. Senere forsvant dette, og vi fikk et annet forrom inne i kirken, kalt våpenhuset. Navnet antyder jo at her la man fra seg våpnene. Men ikke bare konkret.

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

Det var også i overført betydning, som vi leser i Jacobs brev, at her skulle man avlegge all urenhet, og la all levning av ondskap legges igjen, og med saktmodighet ta imot Ordet fra Herren. I taler fra middelalderen sies det ofte at en skulle legge fra seg hevntanker og onde tilbøyeligheter som ville hindre Guds ords innpass i hjertene, før en trådte inn i helligdommen. Så symbolikken i atriet og våpenhuset er vel kanskje like aktuelt i dag?

Når det er prosesjon i kirken fra inngangspartiet, fra Vest mot Øst, så er det ikke bare en oppvisning av deltagere i gudstjenesten, det er et bilde på Gudsfolket som er på vandring. Fra livets start frem mot det evige Østen, vår bestemmelse.

Derfor sto også døpefonten ved inngangspartiet i mange av de gamle kirkene. Dåpen var livets begynnelse. Men det jo var upraktisk da det ikke fikk menighetens oppmerksomhet som det skulle, så døpefonten ble flyttet frem i Øst.

Så gikk soloppgangens barn fra denne verden, med gode og vonde krefter, mot Østen, for å hente kraft til dagliglivet, - for så ved gudstjenestens slutt å gå tilbake til verden i Vesten, til dagliglivets oppgaver; ut i den verden vi skal leve i, inntil Han kommer igjen.

I prosesjonen går biskopen, eller presten alltid bakerst på vei inn, som vern mot de onde krefter, og først i prosesjonen på vei ut, av samme grunn.

2 0 1 5

|

Eriks muntre hjørne

DET VAR EN GANG DET, OG IKKE NÅ!

Hver gang vår digitale kalender med ubønnhørlig pliktfølelse skrur frem et nytt årstall på vårt livs kilometerteller, går gjerne tankene tilbake til det som engang var.

De gode, gamle dager var ikke alltid så gode. Men gamle var de, og eldre blir de.

Fra slutten av førtiårene og nesten hele femtitallet var der saker og ting i butikkene som ville fått dagens forbrukerombud til å gå i fistel. For eksempel var der et barberblad som ble markedsført under navnet «Besseggen» Etter en omgang med det bladet i høvelen, lignet ansiktet heller på Treriksrøysa.

Så hadde vi en såpe som het «Sunlight» Der var ikke mye sollys i det produktet, nei. Med sin gustne olivenfarge virket det mer som en militærøvelse enn et rengjøringsmiddel.

Men heldigvis kom der etter hvert bedre produkter på markedet. Hvem husker vel ikke «Lux», toalettsåpen som fikk 9 av 10 filmstjerner til å vaske seg både hist og her. Skumme gjorde den visst også.

Og så fikk vi tannkrem – grønn tannkrem med klorofyll. Den varte ikke så lenge.

Man oppdaget jo at kuene, som hele

dagen gikk på beite og gomlet klorofyll, ikke var kjent for utpreget god ånde.

Til erstatning kom «Colgate», som ga oss en ring av selvtillit. Ledsaget av et festlig lite pling. Til å holde styr på våre hodehår, hadde vi «Cheseline» og «Brylcreme».

Men det forhindret ikke at vi med årene fikk færre og færre hår å holde styr på.

Og under armene skulle «Mum» forhindre unødig lukt.

Men ikke bare personlig hygiene gjennomgikk en utvikling. Også i hjemmets rengjøring fikk vi nye og etter sigende effektive produkter.

«Ajax» - den hvite tornado som tok seg av all rengjøring, tilsynelatende uten hjelp eller tilsyn. Vi kunne bare slappe av i godstolen med en «Prince» - sigaretten som alle kjendiser anbefalte.

Med årene er vi kommet under forbrukerrådets beskyttende hånd, og kan nå trygt gå i butikken og handle inn sikre og sunne varer.

Men av og til farer det en liten djevel i oss. Tenk om vi kunne si: «Lev livet farlig – drikk sitronbrus» - Erik Løland -

| 27

MULTA PAUCIS & D I K T | F I S K A A / H A A K E S T A D

Hver livsens dag av Arnulf Øverland

Hellig er hver en livsens dag, som fyller med lys ditt øie!

Godt er hvert eneste åndedrag av luften, den blå og høie!

- ditt uavbrutte hjerteslag!

Hvert et skritt, dine føtter tar på jorden, den frodige have, og hver en bør, dine skuldre bar, om tung, er den dog en gave, - alt som kommer, og alt som var!

Signet er og den sorgens port, som hvelver sig over ditt hode!

Vend ikke da ditt ansikt bort; for også sorger er gode, for den som vet, hva han selv har gjort!

Gå i den sene aftenstund til bryggen ved fergestedet!

Og gå med takk på din bleke munn for hvert et døgn av glede!

Så ror han dig over et nattlig sund!

Her maner Øverland frem noen

av de viktigste og de mest

betydningsfulle elementene i vårt

liv. Vi skal være bevisste og

takknemlige for den gave som livet

er - og for de mulighetene livet gir

oss. Selv den motgang vi møter og

de sorger som rammer oss alle - og

som overvelder oss og slår oss til

jorden - gir oss visdom og kanskje en

innsikt som kan bidra til å styrke oss

og gjøre oss til bedre mennesker.

Så skal vi møte livets slutt med

sinnsro - når fergemannen, Charon,

ror oss over glemselens flod, Styx, til

en ny virkelighet som ingen av oss kjenner.

- Per A. Haakstad -

. . . eller “å si det med få ord” v/Osmund Fiskaa

I

skrift og tale evnet romerne ”å si meget med få ord” slik uttrykket ”multa paucis” betyr.

Da er det underlig at deres tallsystem, romertallene, med få unntak er det stikk motsatte. Nettstedet matematikk.org sier rett ut at det ”er en måte å skrive tall på, som ikke egner seg til å regne med”. Min påstand er likevel: Romertallene er fremdeles brukbare!

Matematikkfagets fedre er nesten fraværende i den romerske kulturkrets, men fordi denne kulturen ennå setter sitt preg på mye av vår virkelighet, møter vi daglig romertallene i bruk.

- Frimurergradene våre er romertall - Skivene på våre store og små ur har fremdeles ofte romertall for klokkeslettene FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

- I en rekke bøker brukes romertall til nummerering av kapitler og/eller sider - Og produksjonsåret for filmer står ofte som romertall Basistallene er: I for 1

V for 5

X for 10

L for 50

C for 100

D for 500

M for 1000 Ta for deg vårt gradssystem fra første til 11. grad.

I, II og III viser én grunnregel for forståelse, 4 og 5 (IV og V) en annen og 5 og 6 (V og VI) en tredje.

Så hvordan skrives år 2000 og år 2015 med romertall? Og hvordan skal vi sette opp regnestykket 2+2=4? Nei, der er våre arabiske tall suverene.

Men likevel - betegnelsene desi-, centi- og millier fra de latinske ordene for hhv 10, 100 og 1000.

Romertallene lever! Q.E.D! (Quod erat demonstrandum - hvilket skulle bevises)

2 0 1 5

|

Embetsverk - felles ansvar, felles glede Av Osmund Fiskaa, OM og Ordenens Tilsynsansvarlig i Søndre tilsynsområde

Frem mot 30. september arbeider de Ordførende Mestere i Arbeidslogene med å sette sammen kommende års embetsverk.

J

eg oppfatter embetsmannsfunksjonen først og fremst som en mulighet til akselerert personlig opplæring og utvikling i tett samarbeid med likesinnede. Selv om ritualene er faste og gjennomføringen er tuftet på det gamle ord om at ”gjentakelsen er kunnskapens mor”, erfarer en raskt som nyopptatt broder at den enkelte broder embetsmanns personlighet kommer tydelig frem i utførelsen av embetets seremonielle rollespill. Ved økende bevissthet på å kjenne og erkjenne seg selv gir embetsmannsutførelsen mulighet til å prøve og utvikle sider av ens personlighet i trygge omgivelser. En viktig impuls er da at ens medbrødre (og du selv overfor andre) er rause med ros og varsom og konstruktiv med kritikk. Så vel ros som kritikk er nødvendig for utvikling og personlig vekst.

Liksom planter i vekst oftest har godt av å være en tid i drivhuset, har de fleste brødre nytte og glede av den ekstra stimulansen som tjeneste i embetsverket gir.

Embetsfunksjonen er som regel besatt av en hovedembetsmann med en eller flere vikarer. Årets arbeid deles mellom disse, slik at de fleste fungerer i tre til seks møter i året. Funksjonstiden er vanligvis fire år. Vikarfunksjonen er først og fremst en opplæringsfunksjon. Noen embetsmenn er i nærmest kontinuerlig aktivitet, mens andre bidrar i deler av seremoniene. Videre snakker vi om enkelte ”talende embeter”, der embetsmennene også skal fremføre egne tanker innen gitte rituelle rammer i tillegg til de rent øvrige handlingene. Og i noen embeter kommer en tettere innpå recipiend og brødre som forfremmes, enn i andre; dette gir både en spennende, utfordrende og givende nærhet.

Følgelig bør det være mulig for enhver ny broder med tiden å finne embeter som passer hans personlighet og ønsker om utvikling. Men hvordan komme i gang? Og har jeg tid? Vil jeg strekke til? Tåler jeg rosen? Og kritikken?

Noen loger opplever tidvis vanskeligheter med å få brødre til å stille opp. Dine egne svar på de nevnte spørsmålene forklarer noe, men her er noen tilleggskommentarer: • Du kommer i gang ved at du (kanskje overraskende?) blir spurt, eller ved at du sier til dine faddere, en embetsmann du kjenner eller helst din Ordførende Mester, at du har

lyst til å prøve deg med det eller det. Og - ikke minst - ikke glem Andreaslogen, Stewardslogen og Kapitel Broderforeningen, selv om du er erfaren. Alle logene trenger jevnlig fornyelse!

• Du skal som broder prioritere ditt familieliv og ditt arbeide. Dernest må du vurdere hva du vil bruke din tid på noen år fremover. Men en loge vil ikke kunne bestå av bare mottakere. Jo flere givere, jo mer å motta!

• Ja, du strekker til, for hvem av oss er fullkomne?

Vi blir aldri utlærte eller fullkomne. Vi kan alltid bli bedre ved å ha en aktiv holdning til utfordringer. Vi er mange som vil glede oss sammen med deg når du opplever fremgangen.

• Hvem liker ikke å bli rost? Ta den til deg i ydmykhet, og vær selv raus og realistisk overfor andre, ikke av vane, men av hjertet.

• Kritikk er ofte lett å gi, men vanskelig å motta.

Tenk omvendt. Den begrunnede, veiledende, oppmuntrende kritikken er krevende å gi, men så viktig for mottakeren. Kan logen være en arena for oss til forbedring, er vi nærmere logens mål. Så tilgi brødre som feiler. Vi er mange som ennå har et stykke igjen.

Logebroderskap er et arbeidsfellesskap. Her på Sørlandet er det i alt ca 820 brødre hvorav ca 200 er i ett eller flere embeter. Aldersgrensen er 75 år. Enkelte embeter har krav til grad. SÅ, ALLE DERE ANDRE: Likesom Du trenger logen, trenger logen DEG! Benytt muligheten. Ta medansvar! | 29

AGDERLOGENE | L O G E N E S M E L D I N G S B L A D / F R I M U R E R B L A D E T A G D E R

Årgang 25 av Frimurerbladet Agder er nå i gang

D

et begynte med en ide på sluttet av nittenåttiårene.

Det var daværende OM Frank Pedersen i Orion som tilkjennega behovet for et meddelelsesblad mellom logen og brødrene.

Sammen med brødrene Henrik Brunvand, Bjørn Vaboen, Anders Sletten og Geir Vraa ble ideen omgjort til handling. I 1991 ble bladet stiftet med navnet “Logenes meldingsblad for frimurerne på Agder”. Samme år kom det første bladet ut med daværende kristiansandsordfører og broder Paul Otto Johnsen som redaktør og de forannevnte som sentrale i redaksjonen.

Bare et år etter ble bladet omdøpt til Frimurerbladet Agder. Fraternitas ble med og dermed ble bladets nedslagsfelt begge Agderfylkene. Fraternitas overtok redaktøransvaret for bladet frem til 2001. Da ble det utarbeidet en driftsavtale hvor blant annet redaksjonelle forhold, økonomi og utgivelsesfrekvens var klarert. Fra da av skulle logene i treårsintervaller ha redaktøransvar for bladet.

Da Flikke ble etablert som egen loge ble også logen i Flekkefjord med i bladvirksomheten.

Det første året kom det ut to blad. Etter det, med unntak av 2012 da det utkom tre blad, er det ellers kommet ut fire blad årlig. Dette bladet er dermed det 93 frimurerbladet som er laget på fritiden av en rekke brødre opp gjennom årene. Massevis av artikler, intervjuer, reportasjer, notiser og andre meddelelser har, sammen med bilder, vært laget. IT-kyndige brødre har gratis brukt timer på å få bladet teknisk klar til trykking, mens også mange har hjulpet med distribusjon.

Allerede da frimurerbladet ble besluttet igangsatt var det en forutsetning at det skulle være økonomisk selvbærende. Det har det blitt takket være velvillige annonsører som har stilt positivt opp år etter år, og annonseselgere som har møtt positive brødre og andre firmarepresentanter.

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

I en tid hvor digitale medier i stadig økende grad vinner terreng som kommunikasjonsarenaer fremfor papirmedier er Frimurerbladet Agder fortsatt levende og i utvikling i sitt 25 år. Hvordan fremtiden blir vet ingen, men heldigvis finnes det brødre som fortsatt finner det inspirerende, lærerikt og meningsfylt å bidra til bladets innhold og utgivelse.

2 0 1 5

- Jan T. -

|

EMBEDSVERKET | S E K R E T Æ R

Sekretærene i Johanneslogene

S

ekretærene i Johanneslogene har viktige oppgaver. Ikke bare er de sekretærer på logemøter.

De sørger også for forberedelser og etterarbeid av møter, holder registre ajour, hjelper med logeplaner og står for mye av korrespondansen for logene. De er til støtte for OM og embedsverket og de hjelper brødre med svar på administrative spørsmål. For logene er det viktig at det er god gjennomføring av møter. Viktig er det også å holde en god standard på det administrative området. Og her er sekretærene krumtappen. Ordenen har eget dataprogram for sekretærene i logene. Det har vært under utvikling en tid og som alt nytt må det prøves, testes og tilpasses før det fungerer optimalt.

I Flikke er Willy A. Karlsen sekretær og har vært det siden 2008 og er kjent for å ha svært god oversikt over alt som skjer i Flikke. Han har en vikar, men stort sett står Willy for sekretærarbeidet. I Flikke er det også sekretæren som styrer all påmelding til møtene. Særlig er det mye å henge fingrene i før møtene, sier Willy A. A-en står for øvrig for Arnfinn. Willy er i tillegg sekretær for Sørlandet Kapitel Broderforening. Han har vært med i Flikke fra oppstarten og har også vært skattmester.

I Orion er Torfinn Voreland ny sekretær fra 1. januar.

Torfinn overtok etter Erling Justnes som døde for en tid siden. ”Jeg har 4 vikarer, sier Torfinn, og de har sine spesielle arbeidsområder. Koordineringen og sekretæransvaret hviler selvfølgelig på meg.” Torfinn Voreland har i lang tid drevet sitt eget firma med produksjon av etiketter. Han har i flere år vært med i embedsverket både i Orion, Andreaslogen og Stewardlogen. Han er idag også FBB i Stewardlogen.

I Fraternitas har Ivar Thorsen overtatt sekretærjobben etter Ivar Fredvik, fra nyttår.

En Ivar ut og en annen inn, sier de. Ivar Fredvik har vært sekretær i Fraternitas siden 2008. Den tidligere bedriftslederen og fabrikk-direktøren på Smelteverket har klart overgangen til dataverdenen i logen meget godt. “Dyktig, tydelig, ryddig, velvillig og ualminnelig ekspeditt kan sies om deg. Du har også en godt utviklet kritisk sans og kan si din mening” var ordførende Mesters karakteristikk av Ivar Fredvik. Ivar Thorsen har bakgrunn fra sjøliv, oljebransjen og som selvstendig næringsdrivende. Han har i en periode bodd i Stavanger og var bl.a i embetsverket i frimurerloge der.

- Svein Jordahl -

Bilder fra toppen t.v.: Sekretær i Fraternitas - Ivar Thorsen sammen med sin forgjenger Ivar Fredvik. Sækretær i Orion Torfinn Voreland. Sekretær i Flikke - Willy A. Karlsen

| 31

Harald J. Halvorsen Tannlege

Hovedgt. 36, 4900 Tvedestrand Tlf. 37 16 21 98

Stilren og moderne utstilling ...du får det litt bedre hos Kjøkkenforum Kystveien 3 4841 Arendal Tlf. 37 02 62 37 / 3702 76 43 Fax 37 09 83 26 www.hth.no

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

P.O. Boks 1586 • Stadionveien 56 4632 Kristiansand Telefon 38 09 66 59 / 913 80 250

E-mail: torfinn@masterkett.no

Når du er litt ute å kjøre...

38 02 02 10

Hartvig Olsen Møbler BRANN & SIKKERHETSTJENESTEN Mobil 915 89 945

E-mail: vakt4@online.no www.bstjeneste.no

Nytt fra fraternitas

Å

FRATERNITAS

r 2014 var et godt og aktivt år for Fraternitas med bl.a. gjennomsnittlig fremmøte i første grad på 97 brødre, med ja-holdninger blant de fleste og med en trygg økonomi. Slik det ser ut tegner også 2015 bra. Jeg ser derfor lyst på fremtiden for Fraternitas. Men, ingenting kommer av seg selv.

Jeg ønsker følgende velkommen som nye i embedsverket: Vik. FBB Nils A. Sivertsen, vik. ABB Jan Erik Kjemperud, vik. Sekr. Poul Lassen, vik. Innf.br. Jan Tore Stenersen, vik. Innf.br. Geir Kr. Lund og vik. Innf.br. Alf Joachim Altenborg. Det er et stort apparat som holder hjulene i gang.

På installasjonen ble utnevnt/stadfestet 69 brødre.

I år ser det ut til at vi unngår de uheldige kollisjonene mellom møter i Fraternitas og Andreaslogen Agder.

Fraternitas er preget av stor aktivitet. Jeg nevner bl.a.: 1. I januar ble avholdt stort kollegiemøte med 46 deltakere. Dette er den beste anledning til å drøfte logens interne forhold og utveksle informasjon og synspunkter.

2. På årets første møte ble den sannsynligvis yngste Fraternitasbroder gjennom tidene opptatt.

Kristoffer Steen var nettopp fylt 23 år da han med dispensasjon fra Ordenens Stormester ble ønsket hjertelig og broderlig velkommen. En gledelig og flott begivenhet.

3. Recipiendtilgangen har ikke vært tilfredsstillende. Det er derfor tatt enkelte grep. Når dette leses har det dessuten vært avholdt informasjonsmøte for mulige fremmed s økende. Selv om det er lyspunkter, har vi også en noe sviktende oppslutning på møtene blant yngre brødre.

Dette vil vi se nærmere på.

4. Årets kirketur går 7.juni til ærverdige Øyestad kirke på Rykene.

5. Det er viktig og ønskelig at våre damer blir bedre kjent med logen. Vi vil derfor invitere brødrene med ledsagere til en festlig sammenkomst i logen lørdag 14. november 2015. Det vil bli et godt og variert program. Jeg ber dere sette av denne kveld. I denne sammenheng nevner jeg at Risør frimurergruppe i 2014 hadde to sammenkomster hvor ledsagerne var inkludert – forbilledlig.

Den 24, januar døde Karl Ragnar Hafsten, 88 år gammel. Broder Karl Ragnar var svært mye benyttet som embedsmann i Fraternitas og hadde flere krevende og tunge verv, bl.a Del. og Dep mester, FBB og vikar Taler. Han var organist og hadde i flere år ansvar for koret. Han var dyktig med pennen, skrev bl.a. mange prologer og var redaktør for Frimurerbladet Agder i nesten 10 år. Karl Ragnar fikk mye av logen, men med sitt brennende engasjement ga han også tilbake i rikelig monn. Han vil bli husket og dypt savnet.

Til slutt, som et apropos til frihetsutfoldelse, la meg minne om Aasmund Olavsson Vinjes visdomsord i Ferdaminne. Disse ord har like stor gyldighet for enkeltindivid som for folk: «Me er eit fritt Folk, men Fridomens fyrste Dygd er at leggja Klokskapsband paa seg sjølv.»

K

- Anders Hald -

ollegiemøte i Fraternitas.

Mandag 19. januar var det kollegiemøte i Fraternitas. Alle nye embetsmenn og vikarer var invitert og 46 brødre var til stede.

OM Anders Hald informerte om kollegiemøtets mandat og embetsverkets plikter. Rapporten fra Landlogens visitasjon høsten 2014 var ennå ikke mottatt, men OM forventet ikke at Fraternitas ville få vesentlige merknader. Brødrene ble bedt om å komme med innspill til logens virksomhet eller saker som OM kan bringe videre.

Det er for tiden mangel på recipiender og OM inviterte til en meningsutveksling om hvordan logen kan rekruttere. OM henstilte særlig yngre brødre fra III til VII grad om å se seg om etter nye brødre.

Totalt sett er møtene godt besøkt, særlig møter i I-grad, men det er ønskelig at flere brødre i lavere grader kommer. I snitt møter 97 brødre i I-grad. Tilsvarende snitt i II og III-grad er 69 og 45 brødre. Vi bør alle motivere andre brødre til å delta på møtene.

Skattmester informerte om logens økonomi, Per Stabell om logens kursmuligheter, Jan Kristensen om besøkstjenesten. De ansvarlige for vedlikehold og dugnad i Huset, Ole Christian Kjenes og Finn Marcussen, fortalte om planlagte arbeider i 2015, og Øystein Just gjorde rede for taffelregnskapet. Tilsynsansvarlig, Osmund Fiskaa, hadde et innlegg om tilsynsarbeidet.

Kollegiemøtet ble avsluttet med gruppemøter.

- Lars Vidar Moen -

| 33

ANDREASLOGEN | N Y F R I M U R E R G R U P P E

VELLYKKET RESTART

A

rendal St. Andreas Frimurergruppe begynte sin aktivitet igjen den 23. februar, etter 5 års tornerosesøvn. Det var et dristig valg av møtedag: i vinterferieuka og med mange tilbud om frimurermøter de påfølgende dager. Men leder Egil Pedersen og hans gode medhjelpere hadde stor suksess, både når det gjaldt oppmøte og innhold i sammenkomsten. Nesten 50 brødre hadde funnet veien til salongen i Fraternitas denne kvelden. Etter en velkomsthilsen og innledning fra lederen, overtok Grunde Hannemyr og Carl Carlsen med utvalgte tema fra spørsmålsboken i IV/V-grad.

En nyttig repetisjon gjennomført på en elegant pedagogisk måte. Aftenens foredragsholder var X-gradsbroder Bernt Bilde f.v.: Ove Johnsen fra Orion. Han favnet vidt i sitt Nestleder Grunde Hannemyr, foredragsholder Bernt Ove foredrag, ”Den graderte vinkel” , og hadde Johnsen, leder Egil Pedersen og sekretær Carl Carlsen mange interessante ”vinklinger”. Foredraget gav nok a-ha-opplevelser til brødre som på forhånd hadde god innsikt i frimureriets grader, bakgrunn og symbolbruk. Etter møtet var det servering og hyggelig samvær. Ledelsen i Arendal St. Andreas Frimurergruppe høstet fortjent mange lovord for sitt første møte og det er med spenning vi vil melde oss til neste sammenkomst i Frimurergruppa, den 26. oktober. Det møtet vil behandle VI-grad.

Svein Jordahl

NYE I ANDREASLOGEN januar hadde Andreaslogen 13.

Agder IV/V-gradsmøte og stadfestelse av embetsmenn. Brødre

som hadde takket ja til utnevnelse fikk takk og synlige bevis av OM Eivind Hugo Strømme. På møtet ble Per MøllerHansen forpasset til IV/V-grad.

Bilde f.v.: Vikar ABB Bernt Ove Johnsen, vikar AStB Torje Dalen, vikar IB Henry Langseth, Recipiend Per Møller-Hansen, OM Eivind Hugo Strømme, Rosett-broder Georg Olsen, vikar AssB Kristian Moi, vikar CM Stein Anton Juul

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

LOGENE | O R I O N - A G D E R - F R A T E R N I T A S

SMS & EMAIL

påminnelse om møter i Orion og Agder

D

e Ordførende Mestrene i Orion og Andreaslogen har vedtatt å innføre et SMS-system for påminnelse til logens møter og taffel i Andreaslogen Agder og Johanneslogen Orion t.d.t. Floder. SMS systemet Key SMS er innkjøpt for å administrere dette. Jeg har fått tillit og æren av å styre systemet. Påminnelser via SMS vil bli sendt ut helgen før møte i påfølgende uke. Ved lørdagsmøter vil påminnelse gå ut onsdagen før møtet.

Påminnelse via SMS er et tillegg til utsendt mail hvor man kan melde seg på taffel via linken i mailen som sendes ut.

Denne mailen sendes som regel torsdagen uka før møte, og kan ha gått i «glemmeboka» når helga setter inn. De som ikke melder seg på via mail, får mulighet til å ringe mobil 452 50 037 på mandager mellom 9 og 12 som før. Dette opplyses det om i SMS-meldingen som sendes ut.

Vi håper dette skal være et positivt tillegg for å minne Brødrene om våre møter og påmelding til taffelet. Spørsmål om ordningen eller systemet kan rettes til Jørn Kildedal via mail: jorn.kildedal@getmail.no eller mobil 990 45612.

Med Br. Hilsen Jørn Kildedal

SPENNVIDDE I FRATERNITAS

A

t det er stor spennvidde i Fraternitas kom til uttrykk under førstegradsmøtet 6. januar. Da ble tidenes yngste Fraternitasbroder tatt opp. Broder Kristoffer Steen var yngre enn grensen på 24 år, men med dispensasjon fra Ordenen kunne han innlemmes i broderkjeden. På samme møte ble John Thomas Axelsen gratulert med 50 års medlemskap i logen. Han var 29 år da han ble tatt opp i januar 1965. Den entusiastiske hedersmannen fra Risør har vært en ivrig broder, faktisk en av de brødre som oftest møter. Han er forøvrig kjent for Axelsen-doktrinen: ”En dag borte fra Risør er en bortkastet dag”.

Bilde f.v.: Fadder Harald Halvorsen, Recipiend Kristoffer Steen, OM Anders Hald og jubilant John Thomas Axelsen

| 35

FLIKKE

God utvikling for

FLIKKE t.d.t.

FIORDE I fjor var første hele året Flikke i Flekkefjord var i gang med logevirksomhet igjen i egne nybygde lokaler, etter noen år med omflakkende aktivitet i andre logebygg i Stavanger og Kristiansand. Logedriften i den nye bygning har nå igjen gått seg til og den er i god gjenge. Det fremgår av både årsberetning og regnskap for 2014.

Dette ble presentert for logens brødre i et møte 4. mars.

I

løpet av fjoråret gjennomførte logen i alt ti møter, hvorav åtte i første grad og et i hver av de øvrige Johannes-gradene. Det ble opptatt tre nye brødre og en broder ble adoptert.

En broder nedla sitt jordiske verktøy. Derved var det en netto økning på tre brødre.

Etter en gjennomgang av medlemsmassen ble seks brødre strøket på grunn av blant passivitet eller uteblitt kontingentbetaling. Logen hadde dermed ved årsskiftet 61 brødre. Økonomisk går driften i Flikke, som i år er ti år, med et lite overskudd. øytidsdag hos Flikke Flikke t d tv Fiorde feiret sin 10 års høytidsdag 4. febr 2015. Tilsammen 75 brødre var til stede, hvor tidligere OBF Christen Toft og tidligere OM i Orion, Olav Rustad, var selvsagte gjester. De var med på å få etablert en Johannesloge i Flekkefjord i 2005, bare få år etter at broderforeningen ble stiftet 4. febr 1998. Det er forøvrig første gang etter innvielsen 2. nov 2013 at det var så mange på møtet i Austadvika.

H

FRIMURERBLADET AGDER

|

Frimurerkoret i Stavanger kom og feiret dagen med oss, 23 sangere pluss dirigenten, Vidar Vikøren. Han spilte forøvrig også under møtet.

Koret sang 4 sanger og underholdt før taffelet med sangen ”Liten Fuggel” akkompagnert av trekkspill.

Sangerne kom i buss som OM i Svithun, Asbjørn Thomassen, kjørte. OMer fra både Kristiansand, Arendal og Stavanger deltok og vår Orden var representert ved OHP Anders Kjuus. Vi hadde også besøk av OM i vår vennskapsloge i Danmark, Fiat Lux, Paul Thorsen. På møtet ble en ny broder, Holm-Hansen, tatt opp i vår loge. likke har tatt i bruk nyutviklet opplæringsprogram.

St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde i Flekkefjord legger vekt på kunnskapsformidling. I fjor gjennomførte logen i alt ti møter. Av disse var tre instruksjonsmøter. I begynnelsen av mars 2015 var logen sannsynligvis en av de første i landet som tok i bruk et nytt pedagogisk opplegg som er utviklet sentralt i ordenen for

F

M A R S

I

2 0 1 5

|

To bilder fra Flikke som viser både utfordring og resultat av det enorme dugnad og byggearbeidet som har preget logen i lang tid.

instruksjonsgjennomføring.

Brødrene som deltok i møtet ga uttrykk for at den nye metoden for å gjennomføre kunnskapsformidling på var både positiv, engasjerende og lærerik. I den nyutviklede opplæringen tas det i bruk både ny pedagogisk metodikk og nytt språklig kunnskapsstoff. I møtet i Flikke var temaet en del av opptakelsesopplevelsene som en ny broder gjennomgår i første grad. For å forklare og utdype, både det som rent rituelt skjer og det læreinnholdet som opptakelsesinnholdet skal bidra til, benyttes rollespill, instruksjonstale og musikksekvenser. Dette bidrar til at læreformidlingen ikke bare skjer gjennom hørselssansen, men også ved øyesansen. På den måten forsterkes effekten av instruksjonen.

Tekst: Jan Torkelsen og Karl J. Sparr Foto: Runar Aanensen

” Vår loge er grensevakt” sier Ordførende Mester Karl Johan Sparr, og tenker på at St. Johanneslogen Flikke grenser mot Rogaland, som tilhører Bergen Provincialloges nedslagsfelt. Det er bare 18 – 19 kilometer fra Flekkefjord til fylkesgrensen mellom VestAgder og Rogaland. Flikkebrødre som bor i Sokndal har for eksempel ennå kortere vei til nabofylket. Når Johanneslogens brødre skal forpasses til Andreasskiftet, viser Flikke til Andreaslogen Agder i Kristiansand. Ved overgangen til Stewardlogen er Sørlandet Stewardloge i Arendal det formelt riktige valget. Men for noen brødre er nok Stavanger et nærmere alternativ, enn både Kristiansand og Arendal, og tar turen dit.

Grensevakt-oppgaven som OM, den tidligere Oberstløytnanten, viser til, er av det fredelige slaget. Det dreier seg først og fremst om å ta imot brødre fra øst og vest som kommer på besøk, og sørge for at de får et hyggelig og minnerikt frimurermøte i Flekkefjord. For det er lett å føle seg velkommen i Flikke. Det er en liten loge der man rekker å hilse på mange av brødrene på møtet, og å bli kjent med flere av dem. Verken Ordførende Mester eller brødrene legger skjul på at de setter stor pris på besøk. Det er en inkluderende samling i

salongen og som en av de få logene i landet har de fyr på peisen vinterstid. De har et flott logebygg, reist etter brannen for noen år siden, og det lukter nytt i garderobe og trappoppgang.

Nå jobber de for å få ferdig utstyret som skal til for en 3. grad, og håper å være i mål i løpet av 2015. De legger sten på sten og opplever at nye brødre kommer til. Ordførende Mester Sparr var raus med rosen til sine brødre på siste møte i 2014. Brødrene på sin side omtaler logens leder som dyktig og samlende.

På julelogen i Flikke den 10. desember 2014 var ordførende Mester Steinar Sørensen i Orion på besøk, sammen med Olav Rustad. Han var Ordførende Mester i Orion da Flikke ble etablert i 2005. Samt Erik Løland, som var kontaktmann for Flikke under etableringen. Vestfra kom tidligere ordførende Mester i Andreaslogen Utstein, Eivind Brekklund. I tillegg til disse var helt alminnelige besøkende brødre fra Orion og Fraternitas til stede.

Bilde f.v: Steinar Sørensen, Karl J. Sparr sammen med kveldens recipiend Andreas Taby, Olav Rustad, tidligere ordførende Mester i Andreaslogen Utstein, Eivind Brekklund og Erik Løland

| 37

FLIKKE

GRENSEVAKTEN v/Svein Jordahl

Jule - og installasjonsloge i Fraternitas __________________________________ Av Lars Vidar Moen

D

biffhus.no

et ble avholdt tradisjonell jule - og installasjonsloge i Fraternitas tirsdag 9. desember med 115 brødre til stede.

Logen ble ledet av OM Anders Hald. Siden dette møtet var det siste før jul, bidro også logekoret til at kvelden i logesalen ble ekstra flott. Honnør gis til koret og deres dirigent Jan Erik Spigseth. Etter at det seremonielle rundt selve julelogen var avsluttet, ble nye og faste embetsmenn inkludert deres vikarer installert av OM. Totalt utnevnte og installerte OM hele 69 brødre til embetsverket, og til øvrige funksjoner rundt driften av logen. Enkelte av de embetsmenn som utgjorde del av embetsverket denne kvelden ble under valget i januar utnevnt og installert til nye embeter. Jeg kan her nevne Bilde fra venstre: at tidligere FBB Dagfinn Sevik FBB Grunde Hannemyr, Del. M Dagfinn Sevik og denne dagen ble utnevnt og installert ABB Nils Bård Andersen som Del. M. og tidligere ABB Grunde Hannemyr rykket opp til FBB. Som ny ABB ble Nils Bård Andersen installert.

Også ny sekretær kom på plass. Logens sekretær gjennom 6 år, Ivar Fredvik, gikk nå av for aldersgrensen som embetsmann i logen, og han ble avløst av Ivar Gustav Thorsen.

Velkommen inn til et godt måltid og en hyggelig aften i Rådstuen!

FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

BRODERFORENINGEN

Sørlandet Kapitel Broderforening . . . møter som gir en god opplevelse og ny kunnskap om Kapitelgradene

eg opplever ofte at brødre som forfremmes til en av Ji graden Kapitelgradene beklager at de ikke har deltatt i møter sin siden forrige forfremmelse.

De begrunner dette ofte med dårlig tid og lang reise til møtestedene i Oslo, Sandefjord eller Stavanger. Dette er forståelig og det er her Sørlandet Kapitel Broderforening (SKB)kommer inn med sitt gode tilbud.

Møter fra VII til X-grad SKB avholder møter i gradene VII til X og møtestedene varierer mellom Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. Det er egne ritualer for Kapitel Broderforeninger, uten opptagelse. For logeåret 2015 har vi vært heldige å få inn dyktige, tidligere eller nåværende embedsmenn fra sentralt eller lokalt som foredragsholdere.

Gode opplevelser På disse møtene får brødrene gode opplevelser og ny kunnskap om Kapitelgradene. Møtene er naturlig nok kortere enn vanlige møter med opptakelse, men det blir derimot mer tid til sosialt samvær rundt taffel og kaffebord. Antrekket er sort dress med prydelser med unntak av høytidslogen i oktober hvor antrekket er galla. Jeg oppfordrer deg til å delta i disse møtene. Du vil neppe bli skuffet.

Vår første møte i år, VIII-grads møtet i Kristiansand 26. februar, ble svært vellykket. Hele 48 brødre deltok, det er ny rekord i Broderforeningen. De fikk høre et instruktivt og lærerikt foredrag av Høyt Oppl.br. Harald Halvorsen.

Jeg håper på god oppslutning også i de kommende møtene.

- Finn Georg Birkeland, Ordførende Broder -

Møtedager i 2015 med talere: Torsdag 26. februar Møte i Kristiansand, VIII-gr. Taler: Tidl. OM i St.Joh.logen Fraternitas

t.d.t.Fyrtaarn, høyt oppl.br. Harald Halvorsen. Tittel: Linjer fra St.Joh.logen til VIII-grad.

Onsdag 18. mars Møte i Arendal, X-grad. Taler: Høyt oppl.br. Arnfinn Torjussen.

Torsdag 7. mai Møte i Flekkefjord, VII-grad. Taler: Høyst oppl.br.,Ridder og

kommandør m.d.Røde Kors, Oddvar Davidsen, tidligere Ordenens seglbevarer Torsdag 15. oktober Møte i Kristiansand, VII-grad, høytidsloge. Taler: Høyst opplyste

br.,Ridder og kommandør m.d. Røde Kors, Domprost Johs. Lyder Verne Torsdag 5. november Møte i Arendal, IX-grad. Taler: Høyst opplyste br., vikar for taler i

Provinsiallogen Bergen, prost Tormod Wasbø

| 39

Drift og forvaltning av fast eiendom Einar Johnsen Eiendom AS Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

Scanmatic AS, Kilsund, 4920 Staubø Tlf: 37 05 95 00 E-post: company@scanmatic.no

ARBEIDSKLÆR – VERNEUTSTYR Stoaveien 3a, 4848 ARENDAL

Sammen skaper vi lojalitet Strømsbusletta 8, 4847 Arendal, Tlf. 37 00 03 00 Fax. 37 00 03 01 - firmapost@jmauto.no

www.jmauto.no Hansen Justnæs a/s

TREVAREFABRIK

Buråsen 13, 4636 Kristiansand Dører Vinduer Tlf. 3814 45 00 - Fax 38 14 45 01 Trapper

skipper

www.hansen-justnes.no

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen - Bengt-Erik Olafsen

Tlf. 37 00 45 00

Tinnheiveien 20 - 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

| 41

Revisorsenteret Farsund as

Farsund tannlegesenter as Spesialist i Oral Protetikk, Endodonti og Oral Kirugi, Allmennleger

STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

Barbrosgt. 13, 4550 Farsund Tlf. 38 38 90 68

AMIGA

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

GARDEROBEN

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner Telefonsystemer Internkontroll Dataspredenett Brannalarmsystemer Adgangskontroll Tyverianlegg

TV-overvåkning

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 37 01 56 00 kurt@amigasystem.no

For pristilbud Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12 - 4847 Arendal Pb. 1638 - Arendal

www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

AMIGA

SYSTEM TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING FRIMURERBLADET AGDER

|

M A R S

I

2 0 1 5

|

IN MEMORIAM

BIRGER DANIEL BIRKETVEDT In memoriam Onsdag 4. februar kunne vi lese i Fædrelandsvennen at Birger Daniel Birketvedt, født 5. februar 1924, døde 31. januar 2015. Og, som en siste hilsen fra familien, et budskap så frimurerisk i innhold og så passende for den livserkjennelse han i årevis formidlet til oss brødre: Intet liv uten død, uten død intet nytt liv.

Måtte din videre vandring bli fylt av sannhet og lys.

Det var en velfylt kirke som tok farvel med Birger Daniel Birketvedt. Broder Helge Schmidt var forrettende prest. Sønnen, broder Tore Birketvedt, holdt en gripende og tankevekkende minnetale om sin far. Ordførende Mester i Andreaslogen Agder Eivind Hugo Strømme la ned kranser på vegne av frimurerlogene. Han avsluttet sin tale ved båren med å fremføre “Kveldsbønn” av lyrikeren og frimureren Alf Larsen. Bønnen slutter med dette verset: O underfulle menneskefærd, den var vel all vår møie værd!

Hav takk for smerte og for lyst, i hjemmet her på denne kyst, hvorfra vi ser den fjerne strand vi vet er livets land Birger Daniel Birketvedt var våpenhandler.

Hans bestefar grunnla i 1895 Pedersens Vaapenlager i Kristiansand. Her begynte Birger Birketvedt å arbeide allerede som fjortenåring i 1938. Som tredje generasjon overtok han virksomheten etter annen verdenskrig. Han både ledet og utvidet firmaet fra da av. Han avsluttet sitt yrkesaktive liv i 2008.

Han ble opptatt som frimurer for nærmere 61 år siden i Orion 6. april 1954. I 1959 startet han sin mer enn 40 år lange virksomhet som embedsmann som vikarierende Taler i Orion.

Han var sentral og aktiv i både Agder St. Andreas Broderforening og i planleggingen og oppstarten av St. Andraslogen Agder. Han ble Andreaslogens første Deputerte Mester fra 1970 og frem til han fra 1976 til 1993 var logens Ordførende Mester. Han var en drivkraft i arbeidet for å få i gang kapitelfrimurerisk logevirksomhet i Agderfylkene. Han ble den første lederen av Sørlandet Kapitel Broderforening fra starten i oktober 1993 og frem til han gikk av i februar 2000 - 76 år gammel. Han vil også bli husket for at han i 30 år fra 1977 til 2007 stilte som vert

for embedsverk og gjester på landstedet sitt på Urholmen i Søgne.

Han ble tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn 25. september 2007. Det var Ordenens Stormester Ivar Anstein Skar som selv overrakte Birketvedt utmerkelsen. -Hederstegnet er en annerkjennelse for særskilt utmerkede fortjenester eller fremragende innsats for Ordenen og dens virke.

Jeg vil fremheve ordene “fremragende innsats til gavn for Ordenen og dens virke” når jeg nevner ditt navn, kjære broder Birger Birketvedt, sa Stormesteren. Han avsluttet sin tale med ordene: Du er ikke vanskelig å beskrive: Svært kunnskapsrik, medmenneskelig, gavmild, omsorgsfull, kompromissløs, ærlig og rettfrem, flink til å gi positiv kritikk og på alle måter dine brødre hengiven.

Når Birger Daniel Birketvedt nå har gjennomgått forvandlingen er en av landsdelens mest betydningsfulle frimurere gjennom tidene borte. Han vil bli husket for sin fine og lune måte å inkludere og ha omsorg for sine logebrødre - for sin evne til inspirere brødrene til å søke kunnskap og utvikling i Den Kongelige Kunst for å være et eksempel for brødrene om hvordan embedsarbeid skal utføres med kvalitet – og som en nøkkelperson bak etableringen av både Andreas- og kapitelfrimureri på Sørlandet. Vi vil savne han og ta vare på hans minne når vi samles i broderkjeden under stjernehimmelen.

- JT -

| 43

HENRIK LARSSON Naprapat

Behandling av rygg, nakke, ledd og muskelproblemer

Tannlegene Erik Haugen - Kåre Haugen Tannpleier Dzevahiratratak Brogaten 30, 4400 Flekkefjord

Tlf. 38 32 26 37

Revisjonsfirma

Alv A. Engebø AS

MEDLEM AV DEN NORSKE REVISORFORENING

Kristian IV gt. 30 4612 Kristiansand Telefon 38 02 56 20 Fax 38 02 56 36 Mobil 907 92 334 Epost engebo@revisorsenteret.no

LAURSEN TRANSPORT A/S PB 1829 Stoa, 4858 Arendal

Telefon Fax Mobiltlf.

Bankgiro Org.Nr.

37098389 37086915 90748863 7310.05.05115 963230699

Bertel O. Steen Agder AS, Bryggerivn. 5, 4848 Arendal, tlf. 37 06 20 60. www.mercedes-arendal.no

G R I M S T A D - A R E N D A L - R I S Ø R | FRATERNITAS & GRUPPENE

KONGELIG KUNST I GRIMSTAD _________________________________________

Grimstad St.Johannes Frimurergruppe hadde besøk av tidligere Ordenens Administrator Per-Otto Gullaksen på sitt første møte i 2015. Hele 35 brødre hadde funnet veien til Sørlandsbyen denne mars-kvelden og fikk høre et meget interessant foredrag om den Kongelige kunst. Den kongelige kunst er virksom visdom, sa Gullaksen. Det er altså selve livet denne kunsten handler om. Ikke deler av det, men hele: feststundene og de såkalte grå hverdagene, de gode lykkelige åra og de tunge dagene. Det er en nær sammenheng mellom visdom og den kongelige kunst. Den kongelige kunst består i å omskape kunnskap til visdom, og så ikke bare besitte, men også utøve denne visdommen.

Ridderen og Kommandøren med Det Røde Kors og XI-grads broderen Gullaksen ga brødrene mye å tenke på i sitt foredrag og høstet fortjent applaus og gode ord fra leder Jan Hallvard Petersen.

I tillegg til dette hadde CM i Fraternitas, Bernt Arthur Løvsland, en nyttig instruksjon i bruk av sverd i logesammenheng.

Frimurergruppen i Grimstad er meget aktiv og har en inkluderende stil der nye besøkende blir tatt godt vare på. 16. september og 18. november inviterer de igjen og det er verd å merke seg datoene.

Bilde f.v.: Jan Hallvard Petersen og Per-Otto Gullaksen

KOLLEGIEMØTE I FRATERNITAS _________________________________________

Mandag 19. januar var det kollegiemøte i Fraternitas. Alle nye embetsmenn og vikarer var invitert og 46 brødre var til stede.

OM Anders Hald informerte om kollegiemøtets mandat og embetsverkets plikter. Rapporten fra Landlogens visitasjon høsten 2014 var ennå ikke mottatt, men OM forventet ikke at Fraternitas ville få vesentlige merknader. Brødrene ble bedt om å komme med innspill til logens virksomhet eller saker som OM kan bringe videre.

Det er for tiden mangel på recipiender og OM inviterte til en meningsutveksling om hvordan logen kan rekruttere. OM henstilte særlig yngre brødre fra III til VII-grad om å se seg om etter nye brødre.

Totalt sett er møtene godt besøkt, særlig møter i I-grad, men det er ønskelig at flere brødre i lavere grader kommer. I snitt møter 97 brødre i I-grad Tilsvarende snitt i II og III-grad er 69 og 45 brødre. Vi bør alle motivere andre brødre til å delta på møtene.

Skattmester informerte om logens økonomi, Per Stabell om logens kursmuligheter, Jan Kristensen om besøkstjenesten. De ansvarlige for vedlikehold og dugnad i Huset, Ole Christian Kjenes og Finn Marcussen, fortalte om planlagte arbeider i 2015, og Øystein Just gjorde rede for taffelregnskapet. Tilsynsansvarlig, Osmund Fiskaa, hadde et innlegg om tilsynsarbeidet.

Kollegiemøtet ble avsluttet med gruppemøter.

- LVM -

SOMMERSTEVNE I RISØR _________________________________________

Risør St. Johannes Frimurergruppe inviterer brødre, ledsagere, Mariasøstre og venner til Sommerstevne i Risør Kirke lørdag 11. juli kl 11.

Det blir tale, sang, musikk og omvisning i

kirken samt kirkekaffe og hyggelig samvær.

Samme weekend har Villvin sitt sommerarrangement i Risør, så byen byr på utstillinger, opplevelser, liv og røre.

| 45

Slik blir vårens logearbeid på Sørlandet Orion Fraternitas Flikke t.d.t.f. t.d.t.f. t.d.t.f.

07 apr 14 apr 21 apr 22 apr 23 apr 25 apr 28 apr 05 mai

Agder

Viktig Taffel på/av melding

Sørlandet Sørlandet kap.

Stewardsloge Broderforening

IV/V III

Frist for Taffelpåmelding i Fraternitas er mandag (før møtedag) innen kl 1200.

Frist for Taffelavmelding er tirsdag (møtedag) innen kl 1200.

Brødre som ikke melder seg av og ikke møter til taffelet vil bli avkrevet taffelavgiften.

OM Fraternitas

I VI I VII

I IV/V I

I

07 mai 12 mai

VII(fl) IV/V

Arendal logens taffel-telefon er:

37 02 11 13

Lørdagsmøte i Orion 25. april I tråd med tradisjonen de seneste årene arrangerer Orion et lørdagsmøte også i vår.

_______________________

Lørdag 25. april blir det gjennomført et I-gradsmøte med opptakelse. Møtet starter klokken 15! Etter møtet serveres et enkelt taffel. Som tidligere inviteres logens eldre spesielt til å delta.

Brødrene i kontakt- og sykekomiteen vil om ønskelig bidra med å hente brødre som har behov for transport både til og fra møtet.

Telefonnummeret til sonekontaktene i komiteen finner du på neste side.

I tillegg til alle disse 12 logemøtene, blir det også møter i: • Arendal St.Andreas Frimurergruppe • St.Johs Frimurergruppene i Mandal, Lillesand, Grimstad, Tvedestrand og Risør • Studiegruppene

Våren 2015 Mars

April

Ma Ti On To Fr Lø Sø

Ma Ti On To Fr Lø Sø

2 3 4 5 6 7 8

1 2 3 4 5

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 15 15 18 19

23 24 25 26 27 28 29

15 21 22 23 24 25 26

30 31

27 28 29 30

Agder St.Johs Frimurergruppe Mandal har møte 8. april kl. 19 på Kjøbmandsgaarden Hotel _______________________

Sørlandet Kapitel Broderforening

Merk møtested VII-grads møte den 7. mai blir i Flekkefjord _______________________

Kristiansand logenes (Orion og Agder) taffel-telefon er:

452 50 037 Mai Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 27 29 30 31

KONTAKT & SYKEKOMITÉ

___________________ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen Risør John T. Axelsen Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas Vegårshei/Indre bygder Helge Nilsen Moland/Flostad Thore Kr. Johnsen Ole George Olsen Tromøy Nils A. Sivertsen Kurt Karlsen Arendal Øyvind Wettergren Einar Abusland Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Froland Øystein Just Grimstad/Arendal Bernt A. Løvsland Grimstad/Lillesand Arne L. Stabell Lillesand Jan Olav Birkenes

418 09 029 37 15 06 66 37 16 05 07 959 31 188 37 16 93 17 37 03 45 30 413 22 076 37 08 83 50 970 87 200 95 07 32 39 45 21 94 42 37 01 14 21 95 80 69 83 994 67 475 99 63 07 40 909 37 824 908 38 484 908 02 744

____________________ ORION ____________________ Leder Svein Erik Knutsen 951 09 756 Kvadraturen Einar Bergstø 38 02 57 61 Jan Kristian Strømme 404 02 239 Vågsbygd Poul von Oldenburg 38 01 37 19 Anders Tefre 38 01 29 86 Tinnheia/Hellemyr Helge Larsen 995 26 012 Lund Bjørn Aamold 975 11 395 Gimlekollen Leif Gunnar Løland 38 19 90 68 Knut Hagen 38 09 05 06

924 00 456 Hånes/Tveit Ove Bakkland 38 04 68 58 Gudmund Larsen 38 04 46 88 Søm/Randesund Jan Helge Torkelsen 38 04 58 08 Svein Dåsvatn 38 17 98 35 Harald Stenberg Tønnesen 916 89 025 Vennesla Bjarne Roland 38 15 33 34 Leif B. Grinde 38 11 81 96 Arild Gundersen 957 22 245 Høvåg/Lillesand Arild Roy Vesterhus 37 27 42 23 Søgne/Songdalen Steinar Sørensen 936 22 252 MANDAL Runar Aanensen 911 70 515

____________________ FLIKKE ____________________ FLEKKEFJORD/KVINESDAL Willy A. Karlsen 913 62 338 Anders Golin Glendrange 404 01 234 Farsund Frank O. Westmoen 900 85 311 Lyngdal Kurt W. Syvertsen 909 47 361 Kvinnesdal Aslak Kvinen Stene 948 93 898 Sirdal Karl Johan Sparr 977 79 719

Opptak, Forfremmelser og livets gang FRATERNITAS t.d.t. FYRTAARN

Nyopptatt

Thomas H. S. Ravnevand 25.11.2014 Kristoffer Steen 06.01.2015 Terje Aslesen 20.01.2015 II-Grad Dag Harald F. Bratland 11.11.2014 Inge Ramskjær 11.11.2014 Karl Otto Karlsen 11.11.2014 III-Grad Jarle Elder Boye 03.02.2015 Dan Frode Johanssen 03.02.2015 Lars-Martin Forsetlund 10.02.2015 Knut Harald Grythe 10.02.2015 IV/V-Grad

Egil Ysteng 27.01.2015 VII-Grad Roy Gjertsen 12.02.2015 Håkon Tharaldsen Barth 15.01.2015 Einar Kristian Smedsaas 12.02.2015 Terje Humlebrek 12.02.2015 VIII-Grad Jørgen Sverre Sørensen 24.02.2015 X-Grad Einar Margido Pettersen 09.12.2014 Bent Moland 09.12.2014 Dagfinn Wold Haavik 09.12.2014

FLIKKE t.d.t. FIORDE

Nyopptatt Erik Alfred Tesaker Andreas Taby Bjørn Holm-Hansen VI-Grad Kurt Willy Syvertsen VII-Grad Tore Nilsen Bjørgum Thor-Eivind Fosse VIII-Grad Svein Lende

10.09.2014 10.12.2014 04.02.2015 24.02.2015 15.01.2015 12.02.2015 14.10.2014

ORION t.d.t. FLODER

Nyopptatt

Øivind Buø Eyvind Todal Larsen Teddy Teisrud Marcus A.Maria Wooning Leif-Ivar Fjære II-Grad Svein Inge Harsvik Fernando A. Alvear Mafud Dag Svendsen Kent Øystein Bredesen Ole Martin Topstad III-Grad Nils Heggland Baard Iversen Einar Røsnes Odd Bjørnar Nilsen Olav Berdalen

IV/V-Grad

Per Martin Møller-Hansen Knut Heggland Eivind Brøvig VI-Grad Helge Hernes Nils Førde Roll-Lund Petter Flack VIII-Grad Arild Hansen Tommy Røinås Ingebretsen Simen Arnessønn Dæhli Rolf Heggland Svein Ommund Mosfjell

16.12.2014 06.01.2015 03.02.2015 03.03.2015 17.03.2015 20.01.2015 20.01.2015 20.01.2015 20.01.2015 20.01.2015 02.12.2014 02.12.2014 02.12.2014 17.02.2015 17.02.2015 13.01.2015 27.01.2015 10.03.2015 24.02.2015 24.02.2015 24.02.2015 24.02.2015 24.02.2015 24.02.2015 24.02.2015 24.02.2015

In Memoriam Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn: Karl Ragnar Hafsten Dagfinn Olsen Øystein Pettersen Stanley Marcussen

24.01.2015 11.02.2015 26.10.2014 10.02.2015

Orion t.d.t. Floder: Terje Hornæss Birger Birketvedt Øystein Breilid

30.12.2014 31.01.2015 09.03.2015

Taffel på/av melding Frist for Taffelpåmelding i Fraternitas er mandag (før møtedag) innen kl 1200. Frist for Taffelavmelding er tirsdag (møtedag) innen kl 1200. Brødre som ikke melder seg av og ikke møter til taffelet vil bli avkrevet taffelavgiften. OM Fraternitas

37 02 11 13

Arendal logens taffel-telefon er: _________________________________________________________

Orion & Agder

- VIKTIG Påmelding til taffel mandagen før kl 1200 Kristiansand logenes taffel-telefon er:

452 50 037 | 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Torungen Spesialistsenter Dr. Magne Tauler - Psykiatri Dr. Thor Egeberg - Øyesykdommer Dr. Heidi Berg Rolke PhD - Indremed. og Lungesykdomer Kystveien 148, 4842 Arendal Tlf. 37 09 77 20

Du finner oss i Mandal og Brennåsen!

Sjekk prisene hos

ROLF´S FØR DU HANDLER

Rolf´s Elektro

Tordenskjolds gate ved elva - Tlf. 38 17 92 00 Åpningstider: Man.-fre. 09-17, lør. 09-15 E-mail:by@rolfselektro.no

Sørlandsparken - Tlf. 38 17 92 00 Åpningstider: Man.-fre. 10-20, lør. 10-16 park@rolfselektro.no

Stort utvalg i brune- og hvitevarer • www.rolfselektro.no