VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW
Nr. 11 • Årgang 4 • 2015
Bergenser med russiske høygrader Av ABB Leif Endre Grutle
Som ung mann reiste han imidlertid en tid til sjøs, og ble sannsynligvis frimurer i denne perioden. Dermed kunne han være med da syv av Bergens innbyggere i 1785 startet prosessen som førte til at logen Carl til den norske Løve ble opprettet to år senere. Fikk 5. grad I ansøkningen til logedirektoriet i København fortalte Scollay at han hadde blitt opptatt som frimurer i logen Muse Urania i St. Petersburg i 1779, og hadde oppnådd 5. grad. En annen av de syv, Peter L. Heiberg, var opptatt i samme loge samme år (kanskje samtidig?), men Heiberg hadde bare fått 4. grad. Da de øvrige stifterne alle hadde lavere grad, ble Scollay oppnevnt til Mester av Stolen (OM) for den nye logen, og satt sannsynligvis i embetet de få årene Carl eksisterte. Hvilke høygrader? Etter Wilhelmsbadkonventet i 1782 begynte danskene å arbeide etter det rectifiserte system, og da logen i Bergen ble opprettet i 1787 var det innen denne tradisjonen. Scollay og Heibergs høyere grader må imidlertid ha tilhørt et annet system enn det rectifiserte. Likevel har ledelsen i Danmark vurdert de to som høyere kvalifisert enn de øvrige brødrene fra Bergen. Det hadde derfor vært interessant
Verba Masonica nr. 11
Ivan Perfilievich Yelagin (1725–1794), en av sin tids mest sentrale russiske frimurere.
å vite mer om høygradene de hadde fått med seg fra St. Petersburg. La oss se nærmere på russisk frimurerihistorie generelt, og logen Muse Urania spesielt, med håp om at dette kan kaste lys over spørsmålet. Mange høygradssystemer Frimureriet ble tidlig innført til Russland, og høygrader fra ulike riter ble en viktig del av russisk logearbeid i løpet av annen halvdel av det attende århundre. Stricte Observants fikk for eksempel utbredelse på 1760-tallet, riktignok i konkurranse med et imiterende system konstruert av den russiske general Melisino. I en kort periode var også Det svenske system aktivt i landet, initiert av kong Gustav III selv, men dette ble sett på som politisk motivert aktivitet, og russiske myndigheter bannlyste systemet etter få år. Man antar at det ble opptatt rundt 3000 frimurere i Russland frem til tsarina Katarina II la ned forbud mot virksomheten i 1794, og det fantes loger i alle de store byene.
St. Petersburg St. Petersburg ble et frimurerisk sentrum, og fra 1771 ble det opprettet mange loger i byen. Storlogen i London utnevnte a Ivan P. Yelagin (Elagin) til provinsialstormester, mens en baron Reichel opptrådte som utsending fra Zinnendorfs Landesloge i Berlin, hvor man arbeidet etter en variant av Carl Friedrich Eckleffs svenske ritualer (se Verba Masonica 10). Logen Muse Urania ble stiftet i 1773 som den andre av fem engelske loger i St. Petersburg, og fikk logenummer 467 på listen til Premier Grand Lodge. Logen ble tidlig eksklusiv, og holdt til i en fasjonabel bygning sentralt i byen. Det deltok ofte over hundre brødre på møtene, og logen ble en av de lengstlevende i Russland i denne perioden. Resepsjonsavgiftene var høye, men tilreisende kunne ofte få mange grader i løpet av kort tid – noe vi kan anta skjedde i Berendt Scollays tilfelle. Tidlige Andreas-grader I 1776 skjedde det imidlertid store endringer innen frimureriet i St. Petersburg. Dette året gikk Yelagin i allianse med Reichel, og brøt båndene til England, og som en konsekvens av dette gikk de tidligere engelske logene over til Zinnendorfs system. I 1779 var det dermed ritualer influert av Eckleffske akter som var i bruk i Muse Urania da de to bergenserne fikk sine grader. De høyere gradene som Scollay og Heiberg fikk dette året er dermed rimeligvis tidlige utgaver av våre dagers Andreas-grader. Ser vi stort på det har dermed Det svenske system lange tradisjoner i Bergen.
I dette nummeret
Bergenser med russiske høygrader.............. 1 Frimureren Johan Falkberget......................... 2
Layout: Kristoffer Sandven
17. januar 1751 ble den tre dager gamle Berendt Scollay døpt i Nykirken i Bergen. Han var yngste sønn av Robert Scollay, en skotsk sjøkaptein som hadde bodd i byen siden 1730-årene, og Elisabeth Lampe som kapteinen hadde giftet seg med etter at han ble borger i 1745. Berendt Scollay selv tok borgerbrev som kjøpmann i 1784, og i folketellingen fra 1801 benevnes han som brygger. Mesteparten av sitt 75-årige liv ble han boende i nærheten av kirken på Nordnes, der han hadde en eiendom i Strandgaten.
Tidlige bergenske bygghytter......................... 3 Heldagstur til Oscarsborg.............................. 3 Møte i Forskningsgruppen i Bergen............. 4
1
Per scientiam ad certitudinem
Gjennom kunnskap til visshet
Frimureren Johan Falkberget Av Eiliv Grue Johan Petter Falkberget var født 30.9.1879 i et bershjem i Rugeldalen. Han fikk syv års avkortet skolegang fordi han fra fylte 12 år måtte arbeide vår og høst som vaskarryss ved gruva. Men miljøet han vokste opp i var langt fra kulturelt fattig.
Etter at Falkberget flyttet til Rugeldalen ble veien lang til frimurerlogen. Samtidig hadde Broderforeningen på Røros i tiden fram til 1939 bare ett – en sjelden gang tre møter i året. Krigsårene 1940 til 1945, var frimurerisk virksomhet forbudt. Fra 1945 til 1967, kort tid før Falkberget døde, lå aktiviteten i Røros broderforening nede.
Hjemme ble aviser, litterære klassikere og Bibelen flittig lest og drøftet. Tidlig ble Godtemplarmiljøet (IOGT) et viktig møtested. I en annonse i Fjell-Ljom mai 1896, får vi vite at Johan Falkberget var sekretær for IOGT-logen «Rugla». Han var da 16 år, og må ha passert de tre første trinnene. Johan Falkberget var med andre ord svært ung da han begynte sitt logeliv! Ungdomstiden: IOGT Gjennom IOGT-logen ble Falkberget fortrolig med ritualer, gradsinndelinger, løsen, kjennetegn og prydelser som på mange måter likner skikkene i Frimurerordenen. Det er også utenkelig at han ikke kjente til arbeidet i Røros broderforening, for det var ikke uvanlig at medlemmer av IOGT-logen også kunne være frimurere. Dessuten kjente han lederen av Røros broderforening, distriktslege og ordfører B. M. Müller og andre frimurere som var toneangivende i Røros-samfunnet. Da Falkberget flyttet til Ålesund i 1906, ble han anmeldt som medlem i IOGTlogen i byen. Hvor lenge Falkberget var aktiv i Godtemplarordenen, er ikke kjent. Men han var et høyt aktet medlem som i 1951 ble æret med Godtemplarnålen! Trer inn i frimurerordenen I 1909 flyttet familien Falkberget til Kristiania og bosatte seg på Grorud. Her fikk han en stor vennekrets hvor han også møtte dem som ble hans faddere og åpnet veien til Frimurerordenen. Den 30.10.1913 ble han opptatt i som frimurerlærling i St. Johanneslogen St. Olaus t. d. Hvide Leopard. Han fikk medbrodergraden i samme loge i 1915 og mestergraden i 1919. Gikk meget i logen Falkberget skriver at han verdsatte arbeidet i logen høyt:
2
høyreist skikkelse er gått bort, varm i følelser, sterk i hevdelse av sitt livssyn. […] Han var en frimurer som gjennom sitt liv og sitt arbeid ble til heder for vår Orden […]
Vi vet at Falkberget savnet det frimureriske arbeid og deltok i arbeidet med å gjenopprette Røros broderforening. Ved gjenåpningen av broderforening i 1967 sa ordførende broder i sin tale:
Postkort av «Dr. fil. Johan Falkberget» fotografert på Rørosvidda omkring 1950 Foto: Dahl's bokhandel, Røros / Nasjonalbiblioteket. I den tid jeg bodde i Oslo og gikk meget i logen, møtte jeg aldri en broder som jeg ikke likte. […] Jeg tror ordenen stille og ubemerket skaper om ens indre i idealistisk lei, det er i alle fall min erfaring. Nå har jeg bare tatt de tre trinn, men gjennom studium og lesning av ordenen mener jeg å vite en del ting om det lenger oppe også – og som innebærer en verden av skjønn og streng bestrebelse for å flytte sinnet nærmere lyset. (fra brev til historiograf Kr. Thorbjørnsen). Ordenen om Falkberget I minneordene om Johan Falkberget skrev Thoralf Prøyser i Meddelelser fra den Norske Frimurerorden nr. 2-1967: […] Noen flittig gjest ved våre møter var han ikke. Han bodde jo langt fra byer hvor det var Loger. Men så lenge Røros broderforening var i virksomhet besøkte han denne, gledet brødrene der ved sitt nærvær […] Det er ikke her grunn til å komme inn på hans omfattende arbeid som den talentfulle forfatter han var. Vi skal bare nevne at han var sterkt grepet av den ånd og de tanker som særpreger vårt frimureri og som kan spores i mangt og meget av i hans diktning. […] En
«[...] en meget stor opplevelse var det at Johan Falkberget deltok i disse uformelle sammenkomster mer enn en gang – og ved flere anledninger var Johan Falkberget aftenens taler.» Trolig kan hans vennskap med ledende personer i Stamhuset i Oslo ha hatt betydning for gjenopprettelse av broderforeningen. Rakk ikke alt At Falkberget var lite aktiv som møtedeltaker i frimurerordenen da han bodde på Ratvolden, har sine klare grunner. Han var da inne i sin mest krevende periode som forfatter. I tillegg til forfatterskapet, fylte han sine dyrebare dager og netter med brevskriving, politisk arbeid, kampen for å bevare driften ved Røros kobberverk, og la ellers ned et omfattende arbeid til beste for Røros Bergstad og Røros-regionen. I tillegg mottok han utallige besøk på Ratvolden og ble stadig budsendt for å representere og delta i møter der regionens saker var viktige. Det er dokumentert med fotografier, både i hjemmet på Ratvolden og i Morgenstjernens arkiv, at Falkberget deltok i møter sammen med frimurerbrødre på Røros. Vedkjente seg å være frimurer At Falkberget vedkjente seg å være frimurer, har han ettertrykkelig bekreftet gjennom sitt forfatterskap. Ingen norsk forfatter har så til de grader benyttet frimurersymbolikk i sine store romaner som han. Da han utgav «Vers fra Rugelsjøen» Verba Masonica nr. 11
www.frimurer.no/forskningslogen
Tidlige bergenske bygghytter Av DM Helge Bjørn Horrisland En doktoravhandling ved Universitetet i Bergen har for en tid siden utfordret den trønderske tradisjonen som sier at den første «permanente» byggehytte i Norge ble etablert ved byggingen av Nidarosdomen. Den første bygghytte i stein ble trolig etablert i Bergen allerede omkring 1070, da Kong Olav Kyrre påbegynte byggingen av Kristkirken, byens domkirke. Disse håndverkerne må i stor grad ha kommet fra utlandet, og omstendighetene tyder på at de kan ha vært engelske, med et anglo-normannisk stilrepertoir. I den første tredjedel av 1100-tallet fulgte hektisk byggeaktivitet i byen under Eystein Magnusson, som skal ha reist flere kirker og klostre i byen. Utover 1100-tallet etablerte Bergen seg som landets største og viktigste by, som bispe- og kongssete. De første byggemiljøene, eller bygghyttene som de gjerne kalles, må ha vært knyttet til bispekirkene og til de første klosterkirkene som ble etablert i nærheten av bispesetene. Bispekirkene ble ombygget eller erstattet av domkirker i løpet av 1100-årene. Disse ble i sin tur utvidet på 1200-tallet. Vi kan derfor trygt regne
og andre dikt i 1964, tok han med de to frimurerkantater «Timeglasset», som hilsen til St. Johanneslogen St. Olaus t. d. Hvide Leopard, 1918, og «Våkne, bergets sønn», skrevet som hilsen til Røros broderforenings 50-årsjubileum i 1934. Det er verdt å merke seg at han benevner diktene som sitt bekjennelsesskrift. Utrolige rykter Johan Falkberget har aldri vært lett å sette i noen bås. Han var radikal sosialist, redaktør og forfatter – og venn av Ellisif Wessel, en av sin tids mest radikale kommunister. Samtidig var han svært klar om sin kristne tro. Utrolig nok er det gått rykter om at han mot bedre viten var blitt medlem av Frimurerordenen og at han skulle ha meldt seg ut av Frimurerorden. Men det er rykter som det ikke finnes grunnlag for. Tvert om: Han var frimurer til sin død!
Verba Masonica nr. 11
med at i hvert fall ved tre av bispesetene, Trondheim, Bergen og Oslo, må det ha eksistert bygghytter som arbeidet praktisk talt kontinuerlig gjennom hele 11- og 1200-tallet. I Stavanger og Hamar kanskje ikke over fullt så lang tid. Disse bygghyttene må ha dannet selve kjernen i det norske steinbyggingsmiljøet. De må ha utviklet egne byggetradisjoner, men disse har til stadighet vært under omforming ved at nye impulser har kommet til utenfra. Utenlandske håndverkere som har vært à jour med de nyeste tekniske og estetiske landevinninger har til tider arbeidet ved bygghyttene. På samme tid må bygghyttene også ha avgitt håndverkere, dels til byggeoppgaver ute i distriktene, dels til andre bygghytter. Disse håndverkerne må ha bidratt til å spre bygghyttetradisjonene over større områder. Resultatet av denne prosessen kan avleses i kirkebygningene. I de sentrale byggverk som var årsaken til at bygghyttene ble dannet, kan vi spore tekniske løsninger og dekorative utsmykninger som har en klar og entydig tilknytning til bestemte utenlandske byggemiljøer. De øvrige kirkene er nok også
Et fransk bokmaleri fra 1448 med en fremstilling av kirkebyggeri. «europeiske» i den forstand at deres dekorative utstyr generelt går tilbake på utenlandske forbilder, men samtidig kan de ha trekk som er helt spesielle.
Heldagstur til Oscarsborg Av DM Helge Bjørn Horrisland Forskningslogen Niels Treschow markerer 75-årsdagen for tyskernes angrep på Norge i 1940 med en heldagstur til Oscarborg Festning, lørdag 11. april. • Fellestransport Stamhuset–Drøbak– Oscarsborg. • Forelesninger over tema «9. april og frimureriet». • Guidet sightseeing på slagstedene på Festningsvolden, kanonene og Torpedobatteriet. • Antimasonisk film «Forces Occulte». • Musikalske innslag ved messingblåserkvintett fra Frimurerorkesteret. • Felleslunch på Oscarsborg Hotel & Resort.
Møtet er ikke-rituelt og åpent for alle interesserte, også familie og venner. Pris for ferge t/r, lunchbuffet (inkl. en drikke), kaffe-te-frukt i pausene og guidet tur 525 kr. Tillegg for fellestransport i buss Oslo/ Drøbak t/r 115 kr. Offisiell innbydelse blir sendt alle brødre ca 15. februar. Lokalene tar maks. 145 personer – så førstemann til mølla... Sett av dagen!
3
Per scientiam ad certitudinem
Gjennom kunnskap til visshet
Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. november 2003. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslogen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk. Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus. sekr@treschow.dnfo.no www.frimurer.no/forskningslogen
Masonic History is no exception to the general rule, there is no royal road to the knowledge of it, and it is only by steady and well directed effort, that we can ever hope to lay good foundations, and remove the weight of misconceptions and delusions under which it suffers.
Møte i Forskningsgruppen i Bergen 23. september 2014 hadde Frimurer Forskningsgruppen i Bergen møte i III grad. Det ble en svært hyggelig kveld. Det møtte opp 18 interesserte og kunnskapstørste brødre som fikk høre om legenden i III grad. Foredragsholderen hadde mange spennende tanker om legendens opprinnelse. Etter foredraget var det en lang og engasjert diskusjon der brødrene kom inn på mange tema.
Gruppeleder Per Tillier og kveldens foredragsholder, nestleder Willy Reinertsen.
Redaksjonen oppfordrer brødrene i Bergen Provins til å støtte opp om Forskningsgruppens arbeide og møte opp når de har sine samlinger. Det er det vel verdt!
W. H. Rylands
Forskningskalender 2015 Lør. 17. jan:
Treschow ( I grad): «Det Rectifiserte System i Norge» (Joachim Svela), Bergen.
Lør. 31. jan:
Treschow: 2 foredrag i Trondheim i forbindelse med Trondheim Provincialloges jubileum.
Lør. 7. feb:
Münter (I grad): «Endrede holdninger til Bibelen i frimureriet» (Remcke), Odense.
Tir. 7. apr:
Treschow: Formell stadfestelse av Frimurer Forskningsgruppe i Bodø med foredrag.
Lør. 11. apr:
Treschow (åpent for alle, ikke-rituelt): «9. april og frimureriet» (Helge Bjørn Horrisland), Oscarsborg.
Lør. 11. apr:
Münter (I grad): «Frimurerisk skandinavisme» (Bartholdy), København
Fre. 17.–søn. 19. apr.:
Eckleff: Forskningssymposium i Göteborg. Mer info: http://bit.ly/cfe2015
Fre. 29.–Lør. 30. mai:
World Conference on Fraternalism, Freemasonry and History, Paris.
Lør. 19. sept:
Treschow (I grad): «Dovrekapitlet» (Leif Endre Grutle), Oslo.
Lør. 24. okt:
Bergen Frimurer Forskningsgruppe, Bergen.
Lør. 31. okt:
Münter (I grad): Tema ikke bestemt, Aarhus
Lør. 21. nov:
Treschow (VI grad): «Om vær og vind i Andreas-frimureriet» (Kjell J. Johansen), Oslo.
4
Verba Masonica nr. 11