Verba Masonica 15 - 2016

Forskningslogen Niels Treschow

VERBA MASONICA NYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW • Nr. 15 • Årgang 5 • 2016

Polarstjerneritualenes far Den sveitsiske juristen og politikeren Johann Kaspar Bluntschli ble født 7. mars 1808 i Zürich, og døde 21. oktober 1881 i Karlsruhe i Tyskland. Han er av ettertiden vurdert som en stor intellektuell kapasitet, og noen av hans rettsfaglige arbeider har fortsatt aktualitet. Det er mindre kjent at han også etterlot seg en arv av mer åndelig karakter, som fortsatt har betydning for frimureriet i Norge. av Leif Endre Grutle

Professor og politiker

Stormester

Etter studier i Berlin og Bonn avla han sin juridiske doktorgrad i 1829, bare 21 år gammel, og fire år senere ble han professor ved det nyopprettede universitetet i Zürich. Han ble tidlig aktiv i fødebyens politiske liv, og ble allerede som 29-åring valgt inn i byrådet.

Senere fikk han også oppgaver innen politikk på nasjonalt nivå, men etter den sveitsiske borgerkrigen i 1847 mistet Bluntschlis parti innflytelse innen styret av landet. Delvis som konsekvens av dette emigrerte han året etter til det daværende kongeriket Bayern, hvor han ble professor i statsrett i München.

Etter et mislykket forsøk på å opprette en egen storloge for Baden, ble Bluntschli en sentral broder innen storlogen Zur Sonne i Bayreuth. I 1872 ble han valgt til stormester, og hans seks år i embetet betraktes som en av storlogens glansperioder. Som jurist var Bluntschli godt skikket til å gjennomgå storlogens lovverk, og hans lovendringsarbeid ga Zur Sonne en av datidens mest liberale konstitusjoner, og førte blant annet til at driften av logene ble basert på demokratiske prinsipper i større grad enn tidligere.

I 1861 gikk veien videre til universitetet i Heidelberg i Baden, hvor han igjen engasjerte seg i politikken, og ble værende i stillingen som professor i internasjonal juss frem til sin død.

Bluntschli i midten, med Friedrich Feustel til høyre.

Feustel etterfulgte Bluntschli som stormester, og var den som stiftet St. Olaf til det gjenreiste Tempel i Trondheim i 1882.

frimurerbladet 1-2016

Johann Kaspar Bluntschli (1808–1881)

Ritualforfatter I 1868 fikk Bluntschli også mandat til å revidere sin storloges seremoniell, og tok da utgangspunkt i Fesslers ritualer fra 1806. De tre gradene han utviklet ble publisert i 1874, har blitt omtalt som noen av de klareste og mest åndelig velformede ritualer for frimureriets tre grunnleggende grader som finnes. Da de såkalte Polarstjernelogene i sin tid fikk konstitusjon fra Zur Sonne, ble Bluntschlis ritualer utgangspunkt for arbeidet i disse logene. På tross av oversettelser og revisjoner er både opprinnelig struktur og innhold tydelig til stede i dagens Polarstjerneritualer.

Aktiv som frimurer Bluntschli ble opptatt som frimurer i logen Modestia cum Libertate i Zürich i 1838, og var med som stifter av den sveitsiske storlogen Alpina i 1844. Det ser ikke ut til at han var aktiv innen frimureriet i tiden han var i München, men i 1864 sluttet han seg til logen Ruprect zu den fünf Rosen i Heidelberg, hvor han etter kort tid ble «Stuhlmeister». Året etter vakte han stor oppmerksomhet med et åpent brev til Pius IX, der han ga tilsvar på anklager mot frimurerne i pavens apostoliske formaning Multiplicher Inter.

Bluntschli skrev også mye annet, og holdes for å være blant de mest innflytelsesrike frimurerforfattere i annen halvdel av det nittende århundre.

Som norske frimurere har vi dermed fremdeles anledning til å nyte Johann Kaspar Bluntschlis vakre seremonier – noe som ikke er mulig så mange andre steder i verden.

104

Forskningslogen Niels Treschow

Sarsena – den fullkomne byggmester I 1816 ble boken Sarsena oder der vollkommene Baumeister publisert i Bayern.

I følge bokens lange undertittel inneholder boken en fremstilling av frimureriets historie, en avsløring av de tre St. Johannesgradene, tilsvarende for en skottegrad, samt ritualet for opptagelse til «Andreasridder».

Førsteopplaget på 1.500 eksemplarer forsvant fort, allerede året etter sendte forlaget ut to nye opplag, og boken ble deretter gjenutgitt jevnlig de påfølgende seksti årene. Allerede i 1820 kom Sarsena i svensk oversettelse, i 1823 ble den utgitt på dansk, og i 1837 kom den første av en rekke utgaver i Nederland.

Via ulike print-on-demand-løsninger er boken fortsatt mulig å få kjøpt i fysisk utgave.

Tekst: Leif Endre Grutle

Anonym forfatter

enn hva hva man finner i tidligere publikasjoner. Dette er nok bare delvis riktig. Fremstillingen av ritualene for de tre grunnleggende gradene, samt skottegraden (som han understreker ikke lenger er i bruk), følger i hovedtrekk tidligere kontinentale avsløringer.

Når det gjelder de høyere gradene bidrar imidlertid Sarsena med til dels originalt materiale, og det er grunn til å anta at bokens popularitet og store utbredelse skyldtes nettopp dette. I Sarsenas beskrivelse av disse høyere gradene vil brødre innen Det svenske system kunne kjenne igjen ritualelfragmenter, og trolig skyldes dette at det som avsløres har felles opphav med ritualene vi praktiserer. I 1760-årene fikk den prøyssiske frimureren J. W. von Zinnendorf tilgang på C. F. Eckleffs svenske høygradsritualer, og benyttet disse til å etablere egne loger. Dette ga opphav til dagens Große Landesloge der Freimaurer i Tyskland (se Verba Masonica nr. 10), og sannsynligvis er det von Zinnendorfs versjoner av materialet fra Eckleff som er gjengitt i Sarsena.

Forfatteren er ikke kjent, men han forteller at han ble opptatt som frimurer i 1768 da han var tjuefem år. Det fremgår indirekte av boken at han døde i 1815. I løpet av hans førtisju år som aktiv frimurer har forfatteren mottatt ulike høyere grader, og dessuten skaffet seg graderte bøker og ritualavsløringer for egne studier.

Han hevder imidlertid at disse ikke var presise nok, og at det er dette som har inspirert ham til å utarbeide tilsvarende tekster basert på egne opplevelser. Kort tid før han døde har han så overlatt sitt manuskript til en venn, og bedt ham sørge for utgivelse.

Gjenkjennelig innhold Forfatteren forsvarer avsløringene med at alt han forteller allerede er kjent, bortsett fra at han altså hevder å gjengi ritualene mer korrekt

Tittelsiden fra den svenske oversettelsen av Sarsena fra 1820.

Hva var hensikten?

Det er ikke helt klart hvorfor forfatteren fikk utgitt Sarsena. Siden boken først ble publisert etter hans død kan han ikke ha hatt økonomiske motiver, og innholdet fremstår heller ikke som et angrep mot frimureriet fra en misfornøyd avhopper. Teksten er tydelig rettet mot et profant publikum, men selv om den tidvis er harselerende, er den primært saklig og opplysende. I ettertid har likevel boken blitt oppfattet som frimurerkritisk, og

Johann Wilhelm v. Zinnendorf 105

har ved flere tilfeller utstyrt mer uttalte angrepsskrifter med grunnlagsmateriale.

Boken ble for eksempel hyppig brukt av Fredrik Nielsen i 1880-årene, og senere av Erich Ludendorff i mellomkrigstiden. I dag bør vi imidlertid først og fremst være takknemlige overfor den ukjente forfatteren av Sarsena, siden han med sine avsløringer bidrar til å gi oss økt forståelse for hvordan noen av nåtidens ritualer har blitt til. frimurerbladet 1-2016

Forskningslogen Niels Treschow

Gravriddere Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem er en katolsk orden som har i oppdrag å støtte Kirken i dens oppdrag i Det hellige land gjennom forbønn og ved å gi vedvarende finansiell støtte.

På verdensbasis har ordenen omlag 30.000 medlemmer. Den bidrar i vesentlig grad med økonomiske midler som sikrer drift av Den katolske kirkes mange aktiviteter i Det hellige land.

Tekst og foto: Jørund O. Gustavsen Godfrey de Bouillon, Den første latinske konge, eller princeps som han kalte seg, etablerte advocatus Sancti Sepulchri, som etter hvert utviklet seg til å bli Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Godfrey de Bouillon skal også ha vært den første til å bære det såkalte Jerusalemkorset, Ordenens heraldiske merke. Jerusalemkorset skal påminne oss om Kristi fem sår, og er et symbol på den enorme betydning av Påskemysteriet.

Etter Jerusalems erobring ble Gravkirken byens katedral. Den ble administrert av kanniker tilknyttet kirken og for å beskytte disse Ordo Equestris Sancti Sepulchrible dannet. De som sverget en ed til Ordenen om å beskytte kirken og kannikene kunne bli

kallet til Sergentes, mens adelsmenn som avga evige løfter om tjeneste ved Den Hellige Grav fikk betegnelsen Milites. Dog ble Ordenen aldri noen formell ridderorden i likhet med Tempelherrene eller Johannitterne.

I året 1336 fikk den første Miles in Coelesti Hierusalem sitt investitur. Hans navn var Wilhelm von Boldensel. Han beskrev hvordan han hadde mottatt ridderslaget ved Graven, og at han selv deretter hadde slått to andre personer til riddere. De som mottok investituren ved Graven er omtalt som «riddere av Den Hellige Grav», «av det himmelske Jerusalem» eller «av Jerusalem».

Det finnes bevarte kilder som forteller om et antall Gravriddere, men noen formell orden ble det ikke før pave Pius IV utstedte bullen Divina disponenta clementia den 23. juli 1561, Magistral Delegat Prof. Helene Lund.

men da bare i generelle former. Selve grunnleggelsen av Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem som en ridderorden underlagt Den Katolske kirke fant imidlertid sted først i 1847.

Ordenens formål er: • å hjelpe det enkelte medlem til å vokse i troen på Jesus Kristus, og inspirere til åndelig vekst, menneskelig integritet og gavmildhet i overensstemmelse med Den katolske kirkes lære og i troskap med pave Frans.

• å hjelpe Kirken i Det hellige land slik at den kan opprettholde det liturgiske liv og

Inngangsprosesjon til et investitur i St. Olav domkirke i Oslo, juni 2013

frimurerbladet 1-2016

106

Forskningslogen Niels Treschow

Forskningslogens møter i 2016

det veldedige og sosiale arbeid som den utfører.

• å ivrig ta del i oppdraget med å støtte og fremme nærværet av den kristne tro i Midtøsten.

Forskningslogen avholder i år flere møter enn noe gang.

Følg med på frimurer.no/forskningslogen for mer informasjon om disse foredragene.

• å arbeide for grunnleggende menneskerettigheter, slik som alle menneskers verdighet og religionsfrihet. Ordenen støtter initiativ som bidrar til å beskytte og sikre et fortsatt nærvær av den kristne minoritet som har vært i regionen fra Kirkens første tid.

Man 29. februar: «Oppløsningen og lovforbudet i 1940» (Helge Bjørn Horrisland), Tromsø, 3H-Møte.

Lør 9. april: «Thorstein Wereide» (Per Magne Gjerde), Ålesund.

Ordenen er en sentral institusjon i Den katolske kirke og den er en religiøs og veldedig institusjon. Ordenens medlemmer kan ikke ta del i aktiviteter, organisasjoner eller bevegelser hvis natur, formål og program motsier Den katolske kirkes lære, ei heller være medlem av ordener eller institusjoner som mener seg å være ridderordener men som ikke er anerkjent av Den hellige stol eller etablert av suverene stater.

Lør 10. september (høytidsdag): Foredragsholder bestemmes senere.

Fre–søn 21.–23. oktober: Treschow-Symposium, Oslo.

Investitur og ridderslag

Ons. 23. november: «Oppløsningen og lovforbudet i 1940» (Helge Bjørn Horrisland), Stavanger (Hafrsfjord), 3H-Møte.

Forskningslogens møte i Drammen Lørdag 30. januar avholdt Forskningslogen møte i Drammen for første gang, og det var både spesielt og hyggelig å møtes i det som er Niels Treschows fødeby.

Dagens foredrag var ved Delegert Mester Kristoffer Sandven og både tema og tittel var «Den Gamle Ed». Etter taffelet var det som vanlig en interessant runde med spørsmål til foredragsholderen og gode samtaler rundt kaffebordene. Vi er spesielt glade for at hele 89 brødre stilte på dette møtet – og det på samme dag som både Ordensball i Stamhuset og Andreasseminar i Sandefjord.

Embedsverket som fungerte under møtet i Drammen 30. januar 2016.

Ordførende Mester i St. Andreaslogen De fire Roser i Drammen, Knut Renaa, foran til venstre.

In terms of providing a quality Masonic experience designed to promote success in the lodges, we must focus on three things that, when combined, will make [...] for successful lodges: Quality ceremonial in the lodge, quality Masonic dining, and, most importantly, quality Masonic education. In my experience, you need all three for ultimate success, and Masonic education is the most important of all.

Kent Henderson

107

frimurerbladet 1-2016