19sdgitreenighetstiden

Kjære dere, Ny uke og nye utfordringer. Mange er glade i teksten om Herren som kaller Samuel, og har sikkert sanger som de tenker er gode til denne teksten. Vanskeligere er det kanskje å finnet tekster man kjenner man kan synge med hele seg knyttet til de andre tekstene. Alt er liksom et så stort ord at det er kjennes som et krav – selv om det er en gave. (Legg merke til at vi også kommende søndag ber særlig for dem som er ofre for menneskehandel. Sanger som er gode i den sammenheng kan dere finne ved å se på sangene som er på musikkproduksjonen «Lengsel». Du finner den på strømmetjenestene Spotify og Tidal eller andre størmmetjenester.) Men som alltid: Vi prøver og her er våre forslag (I numerisk rekkefølge) FASB 010 FASB 045 FASB 132 FASB 308 FASB 343 FASB 454 FASB 474 FASB 490 FASB 533

Arbeid før natten kommer Der det nye livet lever For solglans over land og hav Jeg kan ikke tie Jesus kaller Nå mens alt er stille Om Gud vil tale til vår verden nå Rop det ut Syng evangeliet

Vi minner om at der hornmusikkhenvisningen viser til et 20.XX nummer, så kan du se etter i tabellen på musikkseksjonens sider (www.frelsesarmeen.musikk) om det fins noen tilgjengelig versjon i eksisterende noteverk. Lykke til med møteforberedelsene Guds velsignelse

19. søndag i treenighetstiden Søndag 25. september 2016

Luk 9,57–62

Jesus krever alt 57 Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» 58 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.» 59 Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» 60 Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine

PDF created with pdfFactory Pro trial version www.pdffactory.com

døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.» 61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

1 Kor 9,19–23 Alt gjør jeg for evangeliet Apostlenes rettigheter 9Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? 2 Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere! Ja, dere er seglet på mitt apostelkall i Herren. 3 Mitt forsvar mot dem som dømmer meg, er dette: 4 Har ikke også vi rett til å få mat og drikke? 5 Har ikke også vi rett til å ha med oss en troende søster som ektefelle, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas? 6 Er det bare jeg og Barnabas som ikke har retten til å slippe å arbeide? 7 Hvem er soldat og betaler lønnen selv? Hvem planter en vinmark uten å få spise av frukten? Eller hvem er gjeter uten å drikke av melken fra buskapen? 8 Taler jeg bare rent menneskelig her? Eller sier ikke loven det samme? 9 Jo, for i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Men er det oksene Gud tenker på? 10 Er ikke dette sagt fullt og helt med tanke på oss? Jo, dette er skrevet for vår skyld. For den som pløyer og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del. 11 Når vi har sådd det åndelige blant dere, er det da for mye at vi får høste av det materielle? 12 Om nå andre har rett til dette hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av vår rett. I stedet tåler vi alt for ikke å legge hindringer i veien for Kristi evangelium. 13 Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, lever av tempelets inntekter, og at de som tjener ved alteret, får sin del av det som ofres på alteret?14 På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet. 15 Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke nå for å gjøre krav på det. Heller ville jeg dø – ingen skal ta fra meg dette som jeg er så stolt av. 16 Men det at jeg forkynner evangeliet, er ikke noe jeg skryter av. Det ligger på meg som en tvang. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! 17 Gjør jeg det frivillig, har jeg jo krav på lønn. Men gjør jeg det fordi jeg må, er det en forvalteroppgave som er betrodd meg. 18 Og hva er så min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten kostnad for noen og gir avkall på den rett som evangeliet gir meg. 19 Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. 20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det. 24 Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25 Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i

PDF created with pdfFactory Pro trial version www.pdffactory.com

løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.

1 Sam 3,1–11 Herren kaller Samuel 3Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 2 Så var det en gang Eli lå og sov på den faste plassen sin. Øynene hans var så svake at han ikke kunne se. 3 Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto. 4 Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: «Her er jeg», 5 og løp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 6 Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg!» 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. 8 Så ropte Herren en tredje gang på Samuel. Han sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Da forsto Eli at det var Herren som ropte på gutten, 9 og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin. 10 Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!» 11 Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på hver den som hører om det. 12 Den dagen lar jeg Eli bli rammet av alt det jeg har varslet om hans hus, fra først til sist. 13 Jeg har kunngjort for ham at jeg vil dømme hans hus for alle tider. For han kjente til synden – at hans sønner forbannet Gud. Likevel talte han dem ikke til rette. 14 Derfor har jeg sverget mot Elis hus: Aldri skal deres skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.» 15 Samuel ble liggende til det ble morgen. Da åpnet han dørene til Herrens hus; men han våget ikke å fortelle Eli om synet. 16 Da ropte Eli på ham og sa: «Samuel, min sønn!» «Her er jeg», svarte han. 17 Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Skjul det ikke for meg! Måtte Gud la det gå deg ille både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av det han har sagt til deg.» 18 Så fortalte Samuel alt sammen og skjulte ingen ting for ham. Da sa Eli: «Han er Herren. Han må gjøre det han synes er best.» 19 Så vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden. 20 Da forsto hele Israel fra Dan til Beer-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. 21 Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord.