2016 06juni2016

Jeg sliter med det å gjøre det gode… ”Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.”

Ikke en særlig flatterende uttalelse, synes du kanskje. Men – mange av oss kunne likevel sagt noe tilsvarende, i gitte situasjoner. Det er imidlertid ingen hvem som helst som skriver dette.

Vi finner utsagnet i Paulus’ brev til romerne.

Hva mener Paulus? Jeg tror at uttalelsen har dobbel bunn. Den betyr for det første at grensen mellom godt og vondt ikke går mellom deg og meg. Jeg er ikke bedre enn deg! Det er ikke sant når noen sier: ”Jeg har mine ting i orden. Mens du, du har mange av de negative egenskapene som jeg helst ikke vil bli identifisert med: troløshet, svikaktighet, løgn, sløvhet, osv.”

Paulus har oppdaget at grensen mellom godt og vondt går midt gjennom ham selv: ” Jeg er ’det gode menneske’, og ’det dårlige menneske’ i samme kropp.”

Det andre Paulus forteller meg er at jeg, for å kunne være en Jesus Kristi disippel, må jeg være ydmyk. Den dagen jeg møtte Jesus Kristus som FRELSEREN, ble jeg ført inn i min egen tilkortkommenhet og ble veiledet til tro gjennom min nød for egen væremåte. Jeg ble liten og transparent og fikk kjenne på akkurat det Paulus skriver: Jeg får det ikke til, alene! Livet er vanskelig å leve. Men der og da får vi også se at når vi ’bekjenner vår sårbarhet’, så åpnes en ny veg inn i et forhold til Ham. Og når Jesus Kristus går foran inn i fremtiden, da bygges det opp en ny form for styrke og selvtillit som ikke er avhengig av verken fysiske eller mentale krefter, men av den åndelige dimensjonen som gudsforholdet gir.

Hvordan skal vi så leve dette nye livet, sammen med Jesus Kristus?

Det er en misforståelse at det er der hvor vi har vår styrke, at vi kan hjelpe andre. For når vi er ovenpå, føler oss sterke, da skaper vi ofte avstand - istedenfor nærhet - til våre medvandrere.

For å kunne hjelpe andre, må jeg kjenne mine svake punkter. Der hvor jeg kan være til hjelp for andre mennesker, det er på mine svake punkter. For det er når jeg selv kjenner på svakhet, at jeg kan komme nær inntil andre og gi hjelp i eksistensielle spørsmål.