2016 09 andakten

I sitt tidlige voksenliv ble Lars Skrevsrud arrestert for tyveri. Han måtte sone tre års fengsel for dette. Så møtte han Jesus på cella si, ble grepet av misjonstanken og etter å ha sonet ferdig, reiste han til Tyskland for å utdanne seg til misjonær. Han ble en pioner i det kristne misjonsarbeidet i India, samtidig som han regnes som en av de største lingvister (språkvitere) Norge har fostret.

Han fikk audiens hos kong Haakon 7. da han for siste gang var hjemme i Norge for å skaffe penger til arbeidet sitt. Kongen var mektig imponert over språkkunnskapene til misjonæren. ”Tenk at du snakker førti forskjellige språk!” ”Ja, herre konge,” skal Skrefsrud ha svart, ”men viktigere enn å kunne mange språk, er å ha noe godt å si på de forskjellige språkene.”

Og det gode misjonæren formidlet på de forskjellige språkene han behersket, var først og fremst evangeliet om den Frelseren han hadde møtt og som hadde gitt ham misjons-oppdraget.

Om ikke vi kan uttrykke oss på mange språk, er det viktig at det vi snakker med hverandre om, er noe med «hold i», noe som kan bety noe for dem vi møter.

Jeg ønsker å fortelle alle om min Frelser, Jesus Kristus, som virkelig har gjort livet mitt til en festreise. På tross av alle dumper og hindringer jeg har møtt i livet, har Han alltid holdt fast i min hånd og ledet meg videre. Og jeg vet at Han skal møte meg på min siste dag på jorden og føre meg inn i sitt evige rike.

Har du den samme forventningen?

Peter sier i sitt første brev: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.