Kjære gudstjenestefellesskapsledere, Søndag er bots- og bededag, og i vår sammenheng skulle gi anledning til å si noe om «botsbenken» som en synlig påminnelse om at det er nødvendig å stadig søke Gud. Vi har jo ikke noen syndsbekjennelse som en del av vårt tradisjonelle gudstjenestefeiring, men botsbenken kan hjelpe oss til å ikke bli alt for høye på oss sjøl og minner oss om at vi er avhengige av Guds nåde. Vi kaller jo vår «benk» både nådestol og bønnested, og tror absolutt at Gud ikke behøver spesielt tilrettelagte steder eller seremonier for å komme oss i møte. Mens i alle fall jeg trenger all hjelp jeg kan få. Av «rommet» og «stedet» og menneskene som er kommet sammen. Vel, vel – nok av mine tanker om det Her er musikkseksjonens innspill til sangvalg for bots- og bededag 2016. Litt for mange på den «mørke siden kanskje»,men dere må finne gode sanger om høsten som kan gjøre det lysere. Og glem ikke å begynne med en god sang om å samles i kristent fellesskap. Lykke til Guds velsignelse
FASB 003
All godhets Gud
FASB 012
Betro deg til Jesus
FASB 051
Det er en vei fra trelldom og til frihet
FASB 159
Føler du til tider ingen helt deg kjenner
FASB 321
Jeg vil elske deg, min Jesus
FASB 354
Just som er
FASB 392
La oss forene oss i sang
FASB 440
No kjem eg til deg
FASB 523
Som når et
FASB 551
Tenk å bli funnet
FASB 617
Å hvor hastig tiden går
FASB 634
Å nåde stor
Bots– og bønnedag – Søndag 30. oktober 2016 Luk 15,11–32 Den bortkomne og hans bror Sønnen som kom hjem 11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp