5. søndag i påsketiden – Søndag 24. april 2016 Kjære gudstjenestearbeidere, Våren er en fin tid og det er lov å synge både vårsanger og oppstandelsesanger i denne tiden. Det er kanskje en fin ting å begynne søndagen med en typisk komme-sammen-sang, som den vi foreslå forrige uke, så vi bruker den en gang til. Og så kjenner dere sikkert andre sanger dere er glade i å starte med også Sangforslag: FASB 103 FASB 076 FASB 217 FASB 327 FASB 571 FASB 581 FASB 691
En dag er gitt oss for å hvile Dine løfter er mange Herre diu velsigner alle Jeg vil vokse opp for Jesus Velsigna band som bind Vi kan lære Gud å kjenne Jeg elsker Guds familie
Joh 17,6–11 Jesus ber for sine 6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. 7 Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. 8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10 Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett. Ef 2,17–22 Kristus er hjørnesteinen 17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. 19 Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. 1 Kong 8,12–13.27–30 Salomo ber for templet 12 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i en mørk sky. 13 Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig, et sted der du kan bo for alltid. eller Apg 11,1–18 Hedningene får vende om 11 Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord. 2 Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham og sa: 3 «Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem.» 4 Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist:
5 «Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg ba, kom jeg i ekstase og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble firt ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg. 6 Jeg så nærmere på den og gransket den, og da fikk jeg se de firbeinte dyrene på jorden, de ville dyrene, krypdyrene og fuglene under himmelen. 7 Jeg hørte også en røst si til meg: ‘Ta for deg, Peter, slakt og spis.’ 8 Jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre! For aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.’ 9 For andre gang lød røsten fra himmelen: ‘Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.’ 10 Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen. 11 I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. 12 Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus. 13 Han fortalte oss hvordan han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: ‘Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. 14 Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og hele ditt hus.’ 15 Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. 16 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ 17 Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» 18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»