Diakoniensdag2018

«Jeg var fremmed og dere tok imot meg…»

Ressurshefte for diakoniens dag 2018

Ressurser til Gudstjeneste Forslag til tekster for andakt og/eller tale Jesaja 58, v6. til11 Denne teksten setter fokus på den rette faste. Den utfordrer oss i fht. til hvordan vi tenker at våre liv skal påvirkes vårt arbeid for rettferd og for de svakeste i vårt samfunn. Teksten er tydelig Matteus 25, 34 til 46 Her møter vi nøden ansikt mot ansikt og skille mellom det å gjøre noe og ikke blir tydelig.

Luk 2, Luk 2, 6-8 Maria og Josef søkte etter husly, og fant bare stengte dører. Hvem er det som søker husly i dag? Hvem er det som kommer for å spørre om et trygt sted, en tilhørighet og et fellesskap? Og hva er vår respons?

Matteus 2, 13-15 Jesus ble født inn i en familie som kort tid etter hans fødsel var nødt til å flykte. Alt ble annerledes enn det de tenkte, de reiste fra alt som var kjent, jobb, familie og nettverk. Julens fortelling får et nytt perspektiv når man leser den med dette som bakgrunn.

Forslag til sanger: Sang nr. 38 Den husløse ber om husly i kveld.

Sang nr. 56. Det er navnet ditt jeg nevner.

Sang nr. 2256 Hvis menneskehjertet ømhet kjenner.

Sang nr. 443 Noen må våke.

Migrasjon og flukt Global migrasjon og mennesker på flukt1 Vi har de seneste årene blitt vitne til det høyeste nivået av forflytning av mennesker på rekordtid. 65,6 millioner mennesker over hele verden har blitt tvunget hjemmefra. Blant dem er 22,5 millioner flyktninger og over halvparten er under 18 år. Det er også 10 millioner statsløse som har blitt nektet nasjonalitet og tilgang til grunnleggende rettigheter som utdanning, helsetjenester, sysselsetting og fri bevegelse.Europa mottok i 2015 rundt 1,3 millioner flyktninger.

I en verden hvor nesten 20 personer blir tvunget til å fly hvert minutt som følge av konflikt eller forfølgelse, er vårt og andres arbeid viktigere enn noen gang før.

NORGE: Innvandrere og flyktninger Flykninger og asylsøkere er kun en del av de som kommer til Norge fra andre land. I 2017 var det totale antallet innvandrere 724 987personer – det motsvarer kun 13,8 % av totalbefolkningen.

De tre største innvandrergruppene er fra 1.

Polen 2. Litauen og 3. Sverige.

Mennesker på flukt som ender opp i Norge 217 241 av det totale antallet innvandrere i Norge er flyktninger eller familiegjenforening til flyktninger.

Norge tok i 2015 imot 31 150 personer som søkte om beskyttelse ‒ kun i løpet av noen få måneder under høsten. Island tok imot 345 asylsøkere, mens Færøyene hittil ikke har tatt imot noen flyktninger.

Majoriteten av flyktningene kommer fra land som Syria, Afghanistan, Eritrea, Irak og Iran, i tillegg til en stor gruppe statsløse. I 2016 var det totale antallet asylsøkere i Norge 3 460 personer.2 I 2017 var dette tallet 3560 personer.

Frelsesarmeen er en av mange aktører som møter og engasjerer seg for å bistå menneskene som er på flukt eller migranter som lever med få rettigheter og få muligheter. Dette er en viktig del av vårt oppdrag.

Tiden på asylmottak I utgangen av desember 2016 bodde 13 483 personer i asylmottak i Norge, 4265 av dem var barn under 18 år.3 I desember 2017 var det motsvarende antallet mennesker 5 108. 1588 av dem er barn og 3520 er voksne.

Dette omfatter personer som: · venter på at asylsøknaden skal behandles. · har fått avslag og venter på utreise eller klagebehandling. · har fått innvilget oppholdstillatelse og venter på bosettingskommune.4 Mange flyktninger er på asylmottak over en lang periode. De venter enten på behandling av asylsøknad eller bosettingskommune. Lange opphold preges av usikkerhet og begrenser mulighetene til å tilegne seg norskkunnskaper, utdanning, arbeid og nettverk. I forlengelsen får dette negative effekter på menneskers fysiske- og mentale helse, samt økonomiske integrasjon.5

UNHCR juni 2017 http://www.unhcr.org/figures-at-a-glance.html https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-aldersgruppe-og-kjonn/ 3 https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/beboere-i-asylmottak-etter-alder-og-maned-2016/ 4 https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/beboere-i-asylmottak-etter-statsborgerskap-og-status-i-soknad-2016/ 1

2

5

Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 20

For å redusere de negative konsekvensene av mottakstiden og bidra til en meningsfylt hverdag kan vi tilby en rekke aktiviteter og integreringsfremmende tilbud.6 Som for eksempel idrett, musikk, norskopplæring, samfunnsundervisning eller andre tiltak som bidrar til økt kunnskap om norsk samfunnsliv.7 For å sikre økt aktivitet for beboere på mottak har UDI inngått intensjonsavtaler med en rekke nasjonale frivillige og humanitære organisasjoner. Hensikten er at asylsøkere får ta i bruk sine evner og ressurser ved å delta i frivillige aktiviteter.

Frelsesarmeen er en av organisasjonene som har signert en slik intensjonsavtale.

– «Målet med avtalene er å øke aktivitetstilbudet i mottakene for å fremme integrering og toleranse, samt å stimulere til samhandling mellom asylsøkerne og lokalsamfunnene.» Christine Wilberg, avdelingsdirektør i Region- og mottaksavdelingen i UDI.

Langsiktig integrering og inkludering –en berikende del av fellesskapet Når en asylsøker får opphold tildeles de en bosettingskommune eller benytter seg av såkalt avtalt selvbosetting. Det er viktig at flyktninger her får en god overgang fra mottak til bosetting og at det legges til rette for at de skal oppleve å tas imot godt og bli aktive i det lokale arbeidsmarkedet og samfunnsliv.8 Etter at en person med oppholdstillatelse er bosatt, har kommunen et ansvar for å styrke mulighetene for flyktningens deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Introduksjonsprogrammet og norsk- og samfunnsopplæringen er grunnlaget for dette. I opptil to år gjennomgår de et kvalifiseringsprogram på heltid.9 En økning av antall flyktninger som skal bosettes vil bety behov for flere som kan bidra inn i det lokale integreringsarbeidet.10 Kommunene vil på mange steder ha behov for økt tilgangen på norsklærere, språkpraksis og tilbud om arbeidsrettede kvalifiseringstiltak, som språk- og arbeidspraksis.11 Frivillige organisasjoners rolle Sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner har en betydningsfull rolle for inkludering av mennesker i lokalsamfunnet og kvaliteten på livet i asylmottak. Vi kan bistå kommune og mottakspersonal gjennom å invitere flyktninger inn i det lokale forenings- og samfunnsliv.12 Dugnad og frivillig arbeid er en svært viktig del av det norske samfunnet og Norge ligger på topp når det gjelder frivillighet. Likeverdig deltagelse og samarbeid på ulike arenaer er med på å bygge fellesskap og tillit – den sosiale kapitalen som vårt samfunn bygger på. Det er derfor viktig å se flyktninger som en ressurs i det frivillige arbeidet, samtidig som det bidrar det til nye nettverk, vennskap, språkopplæring, samfunnsforståelse og arbeidstrening.13 Studier viser at flyktninger som er medlemmer i frivillige organisasjoner har bedre språkkunnskaper enn de som ikke er det.

Dertil vises at flyktninger med nettverk i majoritetsbefolkningen påvirker deres arbeidsdeltagelse positivt.14 «For den enkeltes muligheter til å lykkes i Norge er det også positivt å ha fotfeste i flere felleskap, ikke bare i familien, men også i lokalsamfunnet og i organisasjonslivet. Nettverkene som skapes gjennom kontakt og sosiale relasjoner gjør veien inn til det norske samfunnet lettere for personer med minoritetsbakgrunn.»15 Færre muligheter til arbeid og økonomisk integrering er en sentral årsak til fattigdom. Kvalifiseringen som legger til rette for en raskere vei inn i arbeid, studier og et selvstendig liv vil dermed være et sentralt område der frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen og Fretex kan bidra.16 For at vi skal lykkes med å skape et bærekraftig samfunn som bygger på demokrati og sosial kapital, er det viktig at personer med innvandrerbakgrunn kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Vi må invitere og legge til rette for inkludering og aktiv deltagelse fra alle.17 For oss er det også viktig å sette fokus på hvordan økt mangfold av mennesker bidrar til en positiv endring av en menighet og et lokalsamfunn. Det gjør oss mer relevante, bærekraftige og aktuelle i samfunnet.

6 7

Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 6 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 6

Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 20 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 5 10 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 11 11 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 5 12 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 6 13 Policynotat «Ti bud for bedre integrering» Agenda 2016, s. 26 14 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 22 15 Policynotat «Ti bud for bedre integrering» Agenda 2016, s. 26 16 Braanen Sterri «Kapasitet i integreringsapparatet» 2016, s. 11 17 Policynotat «Ti bud for bedre integrering» Agenda 2016, s. 27 8 9

Noen sentrale definisjoner18 Asylsøker er det en person betegnes som når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått endelig svar på søknaden.

Ved positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis de får endelig avslag på søknaden fra UDI eller UNE, må de reise ut av Norge.

Flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. En person vil få oppholdstillatelse som flyktning i Norge hvis han eller hun: · ·

har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning (dette kalles å være en konvensjonsflyktning), eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet.

Enslig mindreårig asylsøker (EMA) er et barn under 18 år som søker om beskyttelse (asyl) i Norge og kommer hit uten foreldre eller andre personer med foreldreansvar, samt ikke fått endelig vedtak enda. Et barn som fått vedtak om beskyttelse betegnes som enslig mindreårig.

Papirløs. Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med andre ord som ikke har oppholdstillatelse. De som lever som papirløse har svært begrensede rettigheter hva gjelder f.eks. helsehjelp og arbeid.

Referanser http://www.unhcr.org/figures-at-a-glance.html https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/innvandring

18

https://www.udi.no/ord-og-begreper/ samt Noas

Spørsmål til refleksjon Dette kan brukes både i en Gudstjeneste hvor man åpner for dialog eller i en cellegruppe, bibielgruppe eller som grunnlag i korpsråd/diakoniråd for korpsets arbeid med flyktninger og migranter.

«Kjærlig, men ikke naiv». Mer utfyllende, så ønsker vi å ha fokus på hvordan det er å møte mennesker som er i krevende livssituasjoner, og med særlig fokus på de som kommer som flyktninger til landet. Som Frelsesarmee ønsker vi å være på offensiven i å ønske våre nye landsmenn velkommen.

Overordnet perspektiv: -

På hvilket grunnlag skal vi/skal vi ikke engasjere oss o Det du har gjort mot en av disse mine minste, enker og farløse, de uten rettigheter er en rød tråd gjennom hele bibelen o Hva ville Jesus har gjort, hva vil det si å være kirke og jobbe ut fra det mandatet, har vi da et reelt valg? o Men skal kirken utføre oppgaver på vegne av stat eller kommune?

-

Er det lov å sette grenser og stille krav? o Hvordan setter vi ord på de regler vi har som vi ønsker å følge? o Hvordan kan jeg sette grenser uten å være slem? o Må kirken alltid være så snill?

-

Hvordan klarer vi å bevare en identitet som kirke i møte med andre religioner og kulturer? o Hvordan håndterer vi at mennesker ønsker å konvertere når de er i en pågående asylsak? o Har vi rett til å la våre verdier prege våre steder? Og hva er våre verdier o Hva vil det si å være en kristen organisasjon i dag? Hvordan håndterer vi spørsmål som vi kanskje ikke finner direkte svar på i Bibelen?

-

Hva skjer med oss når vi må segregere grupper eller faktisk forskjellsbehandle, vi som ikke skal diskriminere… o Sorg, sinne, komme til kort, forsvar o Refleksjon over enkeltmenneskets verdi vs grupper som tvinger oss til å ta visse avgjørelser

Bønner Forbønn Bønn for krigens og terrorens ofre Herre, vi ber for alle som i dag lider under krigens og terrorens ufattelige vanvidd.

Vi ber for alle som bor der bomberne faller og eksplosjonene utløses, alle den moderne krigs uskyldige ofre, alle som såres, lider og dør.

Hjelp hvert menneske som har det vondt. Herre, vær med oss alle!

Bønnebok for Den norske kirke, nr. 186

Bønn for flyktningsituasjonen Herre, da din Sønn var et nyfødt barn, måtte Maria og Josef flykte fra hjemlandet for å berge livet til den lille.

Din Sønn levde sine første år som et flyktningbarn.

Som voksen tok han stadig parti for fremmede, utstøtte og forfulgte.

Nå ber vi deg for alle dem som er på flukt i dag.

La oss se din Sønn i hver enkelt av dem, slik at vi på dommens dag kan få høre at det vi gjorde mot en av disse, gjorde vi mot din Sønn. (Kirkerådet, nov 2015)

Bønn for flyktninger og hjemløse Kjære Herre, forbarm deg over alle flyktninger og hjemløse.

Gjør oss takknemlige for det land du har gitt oss, og rede til å gi plass for dem som søker seg hit.

Befri oss fra fordommer og nasjonalt hovmot.

Når du vil berike oss ved møtet med utlendinger, hjelp oss da til å ta imot dem med et åpent sinn.

Bønnebok for Den norske kirke, nr. 184