romrapport_lowres

Praying for a better future The Roma Outreach 2011

I bønn for en bedre framtid Arbeid blant romfolket 2011

24

1

Ø M E R KE T ILJ

0 Trykksak 7

9

M

© Frelsesarmens sosialtjeneste 2011 Fotografer:

Side 1-25, 35 og 43: Kai-Otto Melau Side 26-33 og 37: Frode Woldsund

Layout:

Kjell Håkon K. Larsen

Trykk:

Prinfo Unique

Table of contents

Innhold

Foreword 4

forord 4

Summary/abstract

6

oppsummering 6

Background 8

bakgrunn 8

Why the Roma?

10

Soup, soap, salvation; The Roma Outreach, spring 2011

hvorfor romfolket

10

Suppe, såpe, frelse.

12

Tilbudet til romfolket våren 2011

13

Preparation 12

forberedelse 13

Soup 15

Suppe 15

Soap 16

Såpe 16

Salvation 17

Frelse 17

Ending the program

19

Avslutningen 19

Community response

19

Samfunnsrespons 19

Life on the streets

22

Livet på gata

On the other side; a trip to romania

27

På den andre siden; en reise til Romania 27

economy 34

økonomi 34

Reflections 36

refleksjoner 36

recommendations 39

anbefalinger 39

22

3

Foreword

Forord

A

Å møte menneskelige lidelse er en viktig del av Frelsesarmeens oppdrag. Dette er et stort ansvar som krever kunnskap, innsikt og fortløpende vurdering for til enhver tid å kunne gjøre det riktige. Frelsesarmeen har over 120 års historie bak seg og arbeider nå i 124 land, og har både kunnskap, erfaring og handlekraft for å se på nye områder og problemstillinger. I møte med romfolket i Oslo var det derfor viktig å spørre oss om å etablere et tilbud til denne gruppen i Oslo ville være riktig. Vi ville åpne dørene, men ville det gjøre situasjonen bedre eller verre for dem på sikt?

Ville et slikt nødhjelpstilbud være et attraktivt tilbud som trekker folk til Oslo? Ville det vi oppfattet som grunnleggende nødhjelp i Norge være langt bedre enn livet hjemme i Romania?

n important part of the Salvation Army’s mission is to meet human needs. This great responsibility demands knowledge, insight and continuous consideration of options in order to make the right choice. With a history of more than 120 years and currently working in 124 countries, The Salvation Army has both the experience and vigor to consider new fields of work. Therefore, as the matter arose concerning the Roma people in Oslo, we had to ask ourselves whether opening a shelter for this group would be the right thing to do. We wanted to open, but would it improve or worsen their situation in the long run? Would a shelter result in more people coming to Oslo? Would that which in Norway is perceived as meeting basic needs in fact make life here life here preferable to Romania?

A municipality has a certain responsibility for everyone staying in the city. The authorities are to take measures when life and health is at risk, and based on this the municipality cooperated with Salvation Army and opened up our shelter on cold winter nights. The Salvation Army bases its doings on a set of values; these values include – and emphasize – dignity. We meet people face to face, and must dare to be faithful to our mission. Could we close our eyes to the people in need that we see? Are we driven solely by the “life and health at risk” criteria, or is there a greater perspective: a responsibility for each other? Is it important for us to meet their needs as well – far from their home country? What should we do in Oslo, and what should we do in their village back home?

4

En kommune har et ansvar for alle som oppholder seg i byen. De skal sette inn livreddende tiltak – der det er fare for liv og helse.

Det var på dette grunnlaget vi i samarbeid med Oslo kommune åpnet dørene på kalde vinternetter. Frelsesarmeen baserer all sin virksomhet og engasjement på våre grunnleggende verdier, slik de er beskrevet i Frelsesarmeens verdibok. Her finner vi også at verdighet er et viktig aspekt. Vi møter mennesker ansikt til ansikt – vi må våge å være tro mot vårt oppdrag. Kan vi lukke øynene for den nøden vi ser? Er det bare ”fare for liv og helse” som driver oss, eller finnes det et større perspektiv. Et ansvar for hverandre? Er det viktig for oss å møte også deres behov – langt borte fra hjemlandet? Og hva bør vi gjøre i Oslo og hva bør vi gjøre i landsbyen hjemme?

We must also appreciate that this is politics. It is understandable that with the open borders of Schengen, their sociopolitical conditions at home may drive them to seek help elsewhere. Politics is a word that spurs us into action. If it does nothing for the person in question, we must act while waiting for other words.

Vi ser også at dette er politikk. Det er åpne grenser innen Schengen-området, og vi kan forstå at romfolkets hjemlige sosiale forhold kan presse dem til å søke hjelp et annet sted. Politikk er ord som driver oss til handling. Men om ikke det hjelper den det gjelder – da må vi handle. Mens vi venter på nye ord.

We wanted to get the best picture of the situation that we could possibly get, in order to reach good decisions and do what’s best for the Roma people. What this is all about may not just be begging in Oslo, but how to build a life back home in Romania. Still, we need to act when they come to us.

Vi ønsket å få et bredest mulig bilde for å få mest mulig kunnskap, for så å ta gode avgjørelser og gjøre det beste for dette folket. Dette handler kanskje mer om hvordan en bygger livet i Romania enn om tigging i Oslo. Samtidig må vi handle når de kommer til oss.

We dared to commence!

Vi våget å gå i gang!

Oslo, 6. June, 2011

Oslo, 6. juni 2011

The Salvation Army Social Service Knut Haugsvær Elin Herikstad Frode Woldsund Benjamin Brekke-Nærstad Geir-Inge Hol Danut Ghetea (The Salvation Army in Romania)

Frelsesarmeens sosialtjeneste Knut Haugsvær Elin Herikstad Frode Woldsund Benjamin Brekke-Nærstad Geir-Inge Hol Danut Ghetea (Frelsesarmeen i Romania)

5

Summary/abstract

oppsummering

T

F

Based on experiences gained through this project, The Salvation Army has arrived at recommendations for work in Oslo, Norway and in Romania. The most important work must be done in Romania. The recommendation for work in Romania is based on the Romas’ expressed wish to get jobs and provide for themselves. A way to achieve this is to establish community centers in cooperation with the local authorities in their home villages that provide material help as well as being a work agency, and providing an educational service. With emphasis on personal growth, learning and integration, we believe this to be a long-term solution for the Roma’s situation in Europe. In addition, work must be done to expose begging as an inadequate solution to the Roma’s challenges.

Erfaringene fra dette tiltaket har ført til at Frelsesarmeen er kommet fram til noen anbefalinger om hva som kan gjøres i Oslo og i Romania. Det viktigste arbeidet må gjøres i Romania. Anbefalingen for dette er basert på romfolkets uttrykte ønske om å få arbeid og kunne forsørge seg selv. En måte å oppnå dette på er å samarbeide med lokale myndighet, og for eksempel opprette samfunnssentre i landsbyene hvor de kommer fra. Formålet med slike sentre blir å tilby veiledning, skoledeltakelsesprogrammer, utdanning, noe materiell hjelp, og i tillegg fungere som en arbeidsformidler. Vi tror at langsiktig vektlegging av integrering, utdanning og personlig utvikling kan være med på å løse situasjonen for romfolket i Europa. I tillegg må der arbeides for å avsløre tigging som en løsning, gjennom blant annet opplysning og politisk påvirkning.

he Salvation Army outreach for the Roma in the spring of 2011 was a short-term emergency project that ran from March 14 until May 1. The outreach was open three nights a week for three hours and the Roma could get food, showers, new clothes, access to bathrooms and a dormitory. The attendance was on average at 81 guests, the male to female ratio being about 7 to 3. The Roma we encountered were from a few select villages in Romania, and had borrowed money at up to 50% interest to go to Norway to beg or search for work. Some share an apartment, some live in their car and yet others sleep in the street.

Most come to Norway in order to provide for their family back home in Romania.

6

relsesarmeens tilbud til romfolket våren 2011 var et korttids nødhjelpstiltak som begynte 14. mars og ble avsluttet 1. mai. Dørene var åpne tre timer tre kvelder i uken, og besøkende kunne få mat, dusj, nye klær, samt tilgang på toaletter og en sovesal. I snitt var det 81 besøkende per kveld, og ca. 30% av dem var kvinner. Romfolket vi møtte kom fra noen få landsbyer i Romania, og de fleste hadde lånt penger med 50% rente i måneden for å komme seg til Norge for å tigge eller lete etter arbeid. Noen bor i leilighet, andre bor i bil, andre igjen bor på gata. Felles for de aller fleste er at de kommer til Norge for å få midler til å forsørge familien hjemme i Romania.

In Oslo we wish to give the Roma better access to basic sanitation facilities, and access to accommodation during the winter..

During the time that the Outreach was open, the three showers that were made available to the Roma were in constant use. Although one could argue that this addresses an immediate need and will not solve anything in the long term, the access to a laundry and showers led to noticeable changes both physically (smell and outlook) and in self-esteem. Access to a shower, food and accommodation can give us an opportunity to improve the overall situation for the Roma in Oslo. The Roma are a religious people, and their participation in the religious services held by The Salvation Army tell us that they also have spiritual needs.

The Salvation Army also recommends that a contact centre, providing counseling and advice to the Roma in their own language, be established.

I Oslo mener vi at romfolket bør få tilgang til sanitære forhold, samt overnattingstilbud vinterstid. Dusjene våre var i kontinuerlig bruk når de ble gjort tilgjengelige for romfolket. I mediedebatten rundt dette er det blitt nevnt at dusjer ikke løser noen ting på lang sikt, men tilgangen til vaskerom og dusj førte til betydelige forandringer både når det gjelder renslighet og selvfølelse for dem. Tilbud som dusj, mat og en madrass kan være med og gi oss muligheten til å få til en helhetlig forbedring av situasjonen til romfolket. Romfolket er et sterkt troende folk og oppriktigheten deres under andaktene forteller oss at de også har et åndelig behov som ble møtt disse ukene. Frelsesarmeen anbefaler videre at det etableres kontaktsentre som kan tilby råd og veiledning til romfolket på deres eget språk.

7

Background

BAKGRUNN

W

I

ith the inclusion of Romania in the European Union in 2007, and the subsequent opening of the borders, Oslo and other European cities experienced an influx of Romanians looking for work and a better life outside their native country.

In Oslo a new group soon became visible on the street, Roma people looking to earn a living by begging or entertaining on the streets. The Roma were soon the target of negative attention, and some considered them to be pushing more “deserving” beggars from the attractive spots on the central streets of Oslo.

The Roma were also accused of trying to take advantage of the Norwegian welfare system, and of being criminals; thieves and pickpockets. Little was done for them by the Norwegian authorities, who only intervened or provided assistance in emergency situations.

In the winter of 2010/2011 the municipality of Oslo registered that a large number of Roma people who had come to the city to beg were living on the streets. Concerned about the wellbeing of the Roma as temperatures sank, Oslo municipality contacted The Salvation Army and asked us whether we could provide provisional housing for this group of people for a limited period of time. The Salvation Army promptly opened up our Harbor Light Center.

The Harbor Light Center in Oslo is a daytime café for people struggling with drug dependency. The facilities consist of a café with a maximum capacity of 300 guests, a simple dormitory, and

8

nnlemmelsen av Romania i EU i 2007 og den påfølgende åpningen av grensene førte til at Oslo og andre europeiske byer fikk en tilstrømming av rumenere som så etter arbeid og et bedre liv utenfor hjemlandet. Romfolk som tigget eller underholdt for å tjene til livets opphold ble raskt et nytt og veldig synlig innslag i Oslos gater. De fikk tidlig negativ oppmerksomhet, og noen mente at de frarøvet de ”verdige trengende” de beste stedene å tigge på i Oslo sentrum. Romfolket ble også anklaget for å utnytte velferdssystemet i Norge, og de ble av mange forbundet med vinningskriminalitet i form lommetyveri og innbrudd. Myndighetene gjorde lite for å avhjelpe situasjonen, og tilbød Romfolket hjelp bare i nødstilfelle.

Vinter 2010/2011 registrerte Oslo kommune at et stort antall romfolk var kommet til byen og bodde på gaten. Når temperaturen sank og det ble faretruende kaldt, ble situasjonen bekymringsverdig. Kommunen kontaktet Frelsesarmeen og spurte om vi kunne tilby provisorisk overnatting for dem i et begrenset tidsrom, og Frelsesarmeen åpnet umiddelbart Fyrlyset for overnatting.

Fyrlyset er et kontaktsenter for rusmiddelavhengige. Fyrlyset er åpent på dagtid og består av en kafé med en kapasitet til 300 gjester, en liten sovesal og et vaskeri. På vaskeriet er det vaskemaskiner som betjenes av personalet, klesutdeling, prøverom, og tre små, adskilte bad med hver sin dusj. Fyrlyset driver også mobil varmestue er ute i Oslo sentrum fire netter i uken.

a laundry. The laundry consists of clothes storage, a fitting room, some staff-operated laundering machines, and three small, adjacent bathrooms with showers. The Harbor Light Centre also operates a bus that provides a warm place to be in the centre of Oslo three nights a week.

The floor of the café was covered with mattresses, and visitors could sleep there at no cost. The center closed early in the morning in order to prepare for the regular opening hours of the café. This initiative ended in mid-February 2011 as the cold subsided and the immediate risk to the health and safety of the Roma people was diminished. All in all, the Harbor Light Center was open for 24 nights, with over 600 guests. 66 % were Romanian, most of these Roma.

Shortly after the nighttime shelter had been closed down, the decision was made to let Roma people in during regular opening hours, when the café had previously only been open for substance abusers.

This resulted in a large influx of Roma guests to the Harbor Light Center, which quickly gave the center capacity problems and made it difficult to maintain an adequate service to the center’s original target group. Thus the decision was made to close the Harbor Light Center for those who did not fall into the original target group.

However, it was apparent that the Roma people in Oslo still had a need for a center where they could shower, eat and relax for a period of time. Thus it was decided that the Harbor Light Center would open up specifically for the Roma after the regular opening hours were over, and the Roma Outreach was started.

Det ble lagt madrasser på gulvet i kafeen på Fyrlyset, og besøkende kunne overnatte der gratis etter henvisning fra Oslo legevakt. Overnattingen stengte tidlig om morgenen for å gjøre senteret klart for den ordinære driften. Tiltaket ble avsluttet i midten av februar 2011, når temperaturen begynte å stige igjen og risikoen for liv og helse for dem som sov ute ble vurdert som mindre. I alt var Fyrlyset nattåpent i 24 netter, og det var over 600 overnattingsgjester. 66% av disse var rumenere, og de fleste av disse var av romfolket.

Kort etter at nattilbudet opphørte ble det bestemt at romfolket skulle få adgang til Fyrlyset i den ordinære åpningstiden. Dette førte til en stor innstrømning av gjester fra romfolket til Fyrlyset, og kapasiteten til senteret ble for liten. Det ble vanskelig å opprettholde et godt tilbud til senterets egentlige målgruppe, de rusavhengige. Senteret ble så stengt igjen for de som falt utenfor denne målgruppen. Uansett var det åpenbart at romfolket i Oslo fremdeles hadde behov for et sted der de kunne dusje, spise og slappe av. Dermed ble det opprettet et tilbud til romfolket på Fyrlyset på ettermiddag/kveld, etter ordinær åpningstid.

9

Why the Roma?

A

D

A major concern for homeless Roma was, and is, personal hygiene, as they have no access to showers and limited access to bathrooms. Public toilets in the center of Oslo are few and far between, and with very few exceptions they all require payment to use. This may force some of the homeless to make use of more or less secluded spots outdoors instead. During, and following

En av de største utfordringene for romfolk som bor på gaten var og er personlig hygiene, ettersom de ikke har tilgang til dusj og har begrenset tilgang til toaletter. Det er få offentlige toaletter i Oslo sentrum, og nesten uten unntak er de kun for betalende gjester. Dette tvinger noen av de hjemløse til å benytte seg av mer eller mindre avskjermede steder utendørs i stedet. Nettavisen la ut en serie artikler i tiden da tilbudet var åpent og i en periode etter at det var avsluttet, og presenterte et unyansert bilde av romfolket. Et hovedtema var de urenslige forholdene de lever

part from the Roma, there are other groups of people who come to Norway in pursuit of money. Many workers from Poland, Latvia and other Eastern European countries come to Oslo in search of work, and very few of them bring enough money to last more than a few weeks. One thing that makes the Roma special is that they travel as a group and have a very homogenous cultural and ethnical background. We discovered that very many of the Roma we encountered were from the same village in Romania. This was also the experience of an earlier study done among the Roma by the Church City Mission. This presents a unique chance of working with a group of people in need, as opposed to working with individuals. The Roma outreach was intended to be just that: an outreach to a people in need. We realized that this was a group of people that received very little help from the authorities. Nor have they received a lot of help from charity organizations. The Salvation Army’s slumstation in Oslo, as well as the Churches City Mission’s Møtestedet have been open to the Roma, however, none of these places have facilities to allow the Roma to congregate in large numbers, or to shower. This compelled The Salvation Army in Norway to act on what we perceived as intolerable conditions for the Roma who slept outdoors.

10

Hvorfor romfolket?

et er mange som kommer til Norge for å prøve å skaffe penger foruten romfolket. Arbeidere fra Polen, Latvia og andre land i Øst-Europa kommer til Oslo på leting etter arbeid.

Få av dem har med seg penger som vil vare lengre enn noen få uker. Noe som setter romfolket i en særstilling er at de reiser gruppevis og har en nokså enhetlig kulturell og etnisk bakgrunn.

Vi fant ut at veldig mange av romfolket som vi møtte var fra den samme byen i Romania. Dette var også et funn i en tidligere undersøkelse som Kirkens Bymisjon stod for. Dette gir oss en unik mulighet til å drive sosialt arbeid med en gruppe. Tilbudet til romfolket var ment som en utstrakt hånd til et folk i nød. Vi innså at dette var en gruppe mennesker hvor behovet i stor grad er blitt oversett både av myndigheter og hjelpeorganisasjoner.

Frelsesarmeens slumstasjoner, Oslo og Kirkens Bymisjons Møtestedet har vært åpen for romfolket. Ingen av disse stedene har kapasitet til å ta imot en så stor gruppe, og de har heller ingen mulighet for å tilby dusj. Dette fikk Frelsesarmeen til å gjøre noe med det vi anser som uholdbare forhold for de av romfolket som bor på gaten.

the conclusion of the outreach, one of the major online newspapers in Norway ran a number of articles, wherein they presented a somewhat biased picture of the situation of the Roma people in Norway. A main theme was the unsanitary conditions under which they live. The risk of an epidemic among the Roma was a recurring issue. When asked by the press about whether the lack of hygiene could lead to an epidemic, a speaker for The Salvation Army rejected this and stated that the hygiene issue was more a question of dignity than that of danger of an epidemic.

i, og spørsmålet om det kunne bryte ut en epidemi gikk igjen.

Frelsesarmeens svar var at hygienespørsmålet handlet mer om verdighet for romfolket enn om faren for en epidemi.

Når en av romfolket fikk et kraftig utslett og kontaktet legevakten i Oslo, ble den anbefalte behandling å vaske seg oftere, og han ble henvist til Fyrlyset for å få dusjet. Det offentlige helsevesenet er forpliktet til å hjelpe de som oppholder seg i Norge når liv og helse er i fare. Moderate tilfeller av sykdom blir derfor ikke fulgt opp av helsevesenet.

Prior to the outreach startup, some of the Roma suffered from a serious rash and contacted the emergency health service in Oslo.

They were recommended by the ER to shower more often and were referred to the Harbor Light Center for showers. While the public health service is obligated to aid everyone residing in Norway in potentially life-threatening cases, moderate illness is often left untreated by the ER.

11

Soup, soap, salvation. The Roma Outreach, spring 2011

Soup

Preparation

Salvation

providing food is to meet the basic need of those among us

Soap

is about dignity and self-respect

is god´s unlimited and lifechanging love through jesus hrist

T

he outreach program was initiated by Salvation Army Social Service in Norway. The primary intention was to help a people we deemed to be in dire need, the secondary to find out more about their situation and what their needs are. It was planned to commence on Monday, March 14th and end on Friday, April 29th. The outreach would be open 3 evenings a week: Monday, Wednesday and Friday, resulting in 20 evenings altogether. The relatively short duration was a result of two main considerations: 1) limited funds and manpower, and 2) a reluctance to establish an attractive long-time service, which might encourage a greater influx of Roma to Norway. The program coincided with two national holidays; Good Friday and the 2nd Day of Easter. The program was closed on the latter, while the former was celebrated with dinner and a religious service for the Roma.

A hot meal was served each day. Approximately 60 liters of soup was used per day. Coffee and tea were also served, as were cinnamon rolls when available.

In the beginning of March, the regional office of The Salvation Army in Romania was contacted in order to ask for reinforcements to the outreach in Oslo. A Romanian Salvation Army officer proved to be an invaluable asset when communicating with the Roma in terms of cultural insight. While the Roma have their own language, they also speak Romanian. The Romanian Salvation Army responded quickly and dispatched Lieutenant Danut Ghetea, who was an important asset to the outreach. He also organized a trip to Romania with representatives from The Salvation Army in Norway and the municipality of Oslo.

12

Suppe, såpe, frelse. Tilbudet til romfolket våren 2011

Suppe såpe frelse

Forberedelse

å tilby suppe er å møte de grunnleggende behov til de rundt oss handler om verdighet og selvrespekt

utrykker Guds grenseløse og livsforvandlende kjærlighet gjennom Jesus Kristus

T

ilbudet til romfolket ble igangsatt av Frelsesarmeens sosialtjeneste i Norge. Hovedformålet var å hjelpe et folk vi anså for å være i stor nød, men vi ønsket også å finne ut mer om situasjonen deres og hva behovene deres er. Tilbudet var tidfestet til å begynne 14. mars og avsluttes 29. april. Det skulle være åpent tre kvelder i uken; mandag, onsdag og fredag, til sammen 20 kvelder. Perioden var relativt kort som en følge av to hovedvurderinger: 1) begrensede midler og mannskap, og 2) usikkerhet om hvorvidt etableringen av et mer varig tilbud ville føre til større tilstrømning av romfolk til Oslo og Norge. Tilbudet ble opprettholdt i den bestemte åpningstiden i hele perioden, med unntak av 2. påskedag. Langfredag var det åpent, og det ble holdt en utvidet gudstjeneste med påfølgende middag for romfolket.

Det ble servert varm mat alle dagene. Det gikk med cirka 60 liter suppe hver dag. Det ble også servert kaffe, te og kanelboller. Kleslageret på Fyrlyset tilbød brukte klær fra Fretex.

I begynnelsen av mars kontaktet vi Frelsesarmeen i Romania og ba om forsterkninger til tilbudet. En rumensk frelsesoffiser skulle vise seg å være en uvurderlig ressurs, både for kommunikasjonen sin del og med tanke på kulturell innsikt. Romfolket snakker Romani, men også rumensk. Frelsesarmeen i Romania svarte raskt og sendte løytnant Danut Ghetea, som var en viktig ressurs i tilbudet. Han organiserte også reisen til Romania hvor representanter fra Oslo kommune og Frelsesarmeen i Norge besøkte romfolkets hjembyer.

13

14

The outreach was manned by employees and volunteers. The Roma Outreach was financed by The Salvation Army’s own funds.

Tilbudet var bemannet av ansatte og frivillige. Tilbudet ble fullfinansiert av Frelsesarmeen.

The facilities were well equipped to handle a large number of guests, not much was done in the way of preparing the café beforehand. A handout in Romanian about the service was handed out to a small number of Roma; it was thought that they would circulate this information among themselves very quickly by word of mouth.

Fyrlyset er i stand til å ta imot et stort antall gjester. Det var derfor ikke mye som måtte gjøres for å tilrettelegge for tilbudet.

I forkant av oppstarten ble det delt ut flygeblader. Det ble antatt at romfolket ville formidle informasjonen videre ganske raskt.

Soup

Suppe

T

he program started on Monday, March 14th 3.30 PM. It was a quiet evening, with 39 guests in 3 hours. The number of guests soon picked up, however, with 73 and 77 guests later that week. After two weeks the number of guests was over 90 every evening, peaking with 106 guests on April 8th. The average number of guests throughout the two months was 81. In total, the attendance of the outreach was 1620 entries.

M

andag 14. mars kl. 15.30 åpnet vi dørene. Det var en stille kveld med 39 gjester på tre timer. Antallet gjester økte raskt, med 73 på onsdag og 77 på fredag samme uke. Etter to uker var antall gjester på over 90 hver kveld, med en topp på 106 gjester 8. april. I gjennomsnitt kom det 81 gjester per kveld. Totalt var det ca. 1620 besøkende i løpet av hele tiden.

70% av gjestene var menn og 30 % kvinner.

On average, roughly 70% of the guests were male and 30 % were female.

In the laundry and showers, 33 % of the guests were female.

Most guests were came back to the outreach every evening.

Names were not taken at the entrance, which makes it hard to assess the number of different people who attended during the course of the program, but a rough estimate would be between 150 and 200 people. No official figures exist for the number of Roma living on the streets of Oslo.

33% av de som benyttede vaskeriet og dusjen var kvinner.

Mange av gjestene kom hver dag. På dagtilbudet måtte ingen oppgi navn, slik at det er vanskelig å anslå hvor mange mennesker som besøke Fyrlyset i løpet av tilbudet, men vi anslår at det var mellom 150 og 200 mennesker. Det finnes ingen offisielle tall for hvor mange romfolk som oppholder seg i Oslo.

15

Soap

O

E

The three showers proved to be popular. A queue was arranged with numbered tickets, but it soon became apparent that the maximum capacity in three hours was somewhere around 35 people. When asked, the majority of the Roma we talked to considered the showers to be the most important help that was offered at the outreach.

Tilbudet om dusj var ettertraktet. Køen til dusjen ble organisert med nummererte billetter. Fyrlyset hadde kapasitet til å tilby dusj til cirka 35 personer i løpet av åpningstiden. Mange besøkende uttrykte at tilbudet om dusj var den viktigste hjelpen som ble gitt på Fyrlyset.

ne of the reasons that The Salvation Army started our outreach to the Roma was that they lacked access to basic sanitation, such as showers, clean clothing and laundry opportunities.

The laundry and shower area had a very hectic atmosphere. The guests were required to be done showering quickly so that more people would have time to shower. After weeks on the street with no possibility to wash properly, many of the guests naturally savored the moment and took their time when they finally got into the shower. Because of the limited capacity of the facility, not everyone who wished to shower was able to do so.

There were also additional bathrooms without showers, as well as sinks available for all guests to use. Many of our male guests took the opportunity to shave with razors provided by The Salvation Army. Many also used the facilities to have a hair cut. The availability of running hot water also meant that many were able to wash themselves even though they were unable to shower.

16

Såpe n av grunnen til at Frelsesarmeen åpnet tilbudet til romfolket var at de manglet tilgang til grunnleggende sanitære fasiliteter, som dusj, og tilgang til rene klær og klesvask.

I vaskeriet og rundt dusjen var det en veldig hektisk atmosfære.

Gjestene ble bedt om å være raske i dusjen slik at flest mulig fikk muligheten til å dusje. Etter ukevis på gaten uten mulighet til å vaske seg ordentlig, er det naturlig at gjestene ønsket å ta seg god tid og nyte dusjen. Det var ikke alle som ønsket å dusje som fikk sjansen.

I gangen utenfor vaskeriet finnes det også toaletter, i tillegg til at det er vask i den åpne gangen. Flere av de mannlige gjestene benyttet seg av muligheten til å barbere seg her med barberutstyr de fikk på Fyrlyset. Noen klippet håret. Varmt vann i springen gjorde det også mulig å vaske seg overfladisk for de som ikke fikk dusje.

Salvation

Frelse

he outreach would be established in accordance with the Salvation Army slogan “Soup, Soap, Salvation”. Soup would be served, there would be a possibility for taking a shower and getting clean clothes, and devotion would be held each night. Lt. Ghetea would do the devotion, which would start each night at 5.30 PM and last for about half an hour.

ilbudet skulle være i tråd med Frelsesarmeens slagord ”Suppe, såpe, frelse”. Det skulle serveres suppe, det ville være mulighet for å vaske seg og få rene klær, og det skulle holdes gudstjeneste. Løytnant Ghetea hadde andaktene, som begynte hver kveld kl. 17.30 og varte ca. en halv time.

T

The guests showed sincere interest in Lt. Ghetea’s sermons, and a short prayer session concluded the devotion. To the Norwegian volunteers it was somewhat unusual, and very heartwarming, to see the entire congregation get down on their knees and pray.

It was obvious that many of the Roma had missed being able o participate in church services. During the program, there was almost no unrest or disruptive behavior during the services. As the

T

Romfolket var oppriktig interesserte i løytnant Gheteas andakter, som ble avsluttet med bønn. For de frivillige og ansatte var det et uvanlig og hjertevarmende syn når hele forsamlingen av rumenere knelte ned ved stolene og bad. Det var tydelig av mange av romfolket hadde savnet muligheten til å delta på gudstjenester.

Det var nesten aldri uro eller forstyrrelser under andaktene. I løpet av tilbudet ble det også skaffet bibler på rumensk som ble delt ut til romfolket, en til hver familie. Gjestene viste stor glede

17

18

outreach proceeded, a batch of Romanian Bibles were procured and handed out to the Roma, one to each family who wanted one.

The guests were very enthusiastic about this gift. In addition, the outreach was open for 2 hours on Good Friday. An extended religious service was held, whereupon the guests were served dinner.

Ending the outreach

I

n the last two weeks of the program the attendance dropped from around 95 to around 60 guests, perhaps because the weather improved considerably, or because the group of Roma who had visited the café had travelled back to Romania. On the final night the Roma each got a parting gift from The Salvation Army.

The Norwegian War Cry and Nettavisen, an internet news site, each did a story on the program while it was running. After it shut down, however, the media attention increased. Several news articles, along with a radio and TV interview, focused on the Salvation Army shutting down its service to the Roma. The coverage emphasized the Roma people’s littering and unsanitary conditions.

Community response

T

he outreach was met with various kinds of response. On a few occasions, we received e-mails from people in the vicinity who complained littering in the local community. Said e-mails used harsh language when talking about the Roma, and wanted the Salvation Army to stop ‘feeding’ them. This might reflect an attitude among some people: the begging Roma are not welcome.

for denne gaven. Langfredag ble det også holdt en lengre gudstjeneste, med servering av middag i etterkant.

Avslutningen

D

e siste to ukene før vi avsluttet tilbudet, falt antall besøkende fra rundt 95 til rundt 60 gjester. Kanskje var dette fordi været ble bedre, eller fordi en del av romfolket som hadde besøkt kafeen hadde reist tilbake til Romania. Den siste kvelden fikk hver og en av romfolket en avskjedsgave fra Frelsesarmeen.

Krigsropet og Nettavisen skrev om tilbudet til romfolket mens vi fortsatt hadde åpent. Etter at det ble stengt økte imidlertid oppmerksomheten fra media. Flere nyhetsartikler, radio- og fjernsynsinnslag handlet om at Frelsesarmeen nå avsluttet sitt tilbud til romfolket. Media hadde sterkt fokus på forsøplingen og urensligheten blant romfolket.

Samfunnsrespons

T

ilbudet til romfolket ble møtt på forskjellige måter Ved et par anledninger fikk vi e-post fra naboene som klagde på rot og søppel i gata . E-postene var skrevet i en krass tone, og Frelsesarmeen ble bedt om å slutte å ”mate” romfolket. Denne uttrykksmåten gikk igjen i kommentarfeltene til nettartiklene som ble skrevet, og kan kanskje sies å være uttrykk for en gjengs holdning: at de rumenske tiggerne ikke er velkommen.

19

“Simona” (35) I am from Targu Jiu. I live there with my two children, a 16 year old girl who is married, and a 14 year old boy. We live in poverty, and need more money just to survive. I cannot get a job there, because no one wants to hire a gypsy.

Someone told me that Oslo, Norway is a good city where I can get some money to provide for my family. I borrowed 150 Euro, which was just enough to come here by car. The money I borrowed was at 50% interest every month. I get money here by begging and collecting bottles.

I spend some money on food, but I send most of it home to my children. I eat at different charity organizations, and get to shower at the Salvation Army. It helps a lot, because we don’t get to wash ourselves otherwise and we smell terrible. I have been here for 2 months, and I hope to go home to my children soon.

”Simona” (35) Jeg kommer fra Targu Jiu. Jeg bor der med mine to barn, en jente på 16 år som er gift, og en gutt på 14. Vi lever i fattigdom, og trenger mer penger for å overleve. Jeg får ikke arbeid der, for ingen vil ansette en sigøyner.

Noen fortalte meg at Oslo i Norge er en bra by, hvor jeg kan klare å skaffe penger til veie for familien. Jeg lånte 150 Euro for å sitte på med en bil hit. Pengene jeg lånte må jeg betale 50% rente av hver måned. Jeg får penger her av å tigge og samle flasker som jeg panter.

Jeg bruker noe penger på mat, men sender det meste hjem til barna mine. Jeg spiser ved forskjellige veldedighetsorganisasjoner, og så får jeg dusjet på Frelsesarmeen. Det hjelper ganske mye, for vi får ikke vasket oss på andre måter og vi lukter forferdelig. Jeg har vært her i 2 måneder, og jeg håper å kunne dra hjem til barna mine snart.

20

“Nicolai” (40) I come from Valea Seaca of Bacau. We live in a small house there and are very poor. We have six children back home, and all are married. One is 15 years old. We do not have any chances for work at home, so I came here to find a way to earn some money.

I came by car with a friend. I borrowed money at 50% interest to pay for the trip, and did not have any money when I arrived. I sleep in the streets, and sometimes when it’s cold I pay 6 Euro to sleep in a car. Sometimes the police ask us for documents.

We eat and shower at the Salvation Army, and also we are very happy that we get to hear the word of God there. I have been here a few months and plan to go home soon with some people who have cars.

”Nicolai” (40) Jeg kommer fra Valea Seaca i Bacau. Vi bor i et lite hus der og er veldig fattige. Vi har seks barn der hjemme, og alle er gift. Et av barna er 15 år gammel. Vi har ingen muligheter for å få oss arbeid hjemme, så jeg kom hit for å finne en måte å tjene penger på.

Jeg satt på med en venn som kjørte hit. Jeg lånte penger med en rente på 50% i måneden for å betale for turen, og hadde ingen penger når jeg kom hit. Jeg sover ute, og noen ganger når det er kaldt betaler jeg 6 Euro for å få sove i en bil. Noen ganger spør politiet oss om dokumenter.

Vi spiser og dusjer på Frelsesarmeen, og vi er glade for at vi får lytte til Guds ord der. Jeg har vært her i noen måneder og har tenkt å sitte på hjem med noen snart.

21

Life on the streets

O

n the streets during the day, the highest density of beggars is to be found on the main streets of Oslo, in the center of the city. Roma are strongly represented among other people who beg for a living, like substance abusers, and the competition for the “good spots” for begging is known to be heavy.

Lt. Ghetea spent a lot of time talking to the Roma who were begging in the streets. On days with bad weather, few beggars were outside. When not begging, they were frequently to be found at Østbanehallen, the central train station. The train station in Oslo has a very large indoor area; good heating and long opening hours make it an attractive place for daytime idling.

Some of the Roma disclosed that they spend about 100 NKR a night for a place to sleep, which is provided by some private house owners in Oslo. Some of the Roma occupy empty buildings. Others sleep in their car or pay 50 NKR to sleep in someone else’s car, yet others sleep in the streets. Lt. Ghetea spent one night on the streets of Oslo the Roma. They tried to find a space to sleep, but only after being chased away by the police twice, the four of them were able to sleep under a bridge.

22

Livet på gata

P

å dagtid er det flest tiggere å finne på hovedgaten og området rundt den. Romfolket er sterkt representert blant andre tiggere, f.eks rusavhengige, og konkurransen om de beste stedene å tigge på er kjent for å være hard.

Løytnant Ghetea brukte også en god del tid på å snakke med romfolket som satt på gaten og tigget. På dager med dårlig vær kunne det være vanskelig å finne dem ute, men da trakk de gjerne inn på Oslo S som har et stort innendørsrområde. Varme og lang åpningstid gjør det til et attraktivt sted å oppholde seg.

Noen fortalte at de kan betale kr 100 per natt for et sted å sove, som de leier av private huseiere i Oslo. Andre er husokkupanter.

Andre sover i bilen sin eller betaler kr 50 per natt for å overnatte i andres biler, og noen sover på gata. Løytnant Ghetea sov ute en natt sammen med dem. De prøvde å finne et sted de kunne sove, men ble bortvist av politiet. Dette skjedde to ganger. Etter dette la de seg under en bro og sov der resten av natten.

23

“Marian” (42)

”Marian” (42)

I borrowed money to come to Norway to beg. My husband and I drove with a friend, and I arrived a few weeks ago. I have hopes that someone will give me money , because I only had money for the road.

Jeg lånte penger for å komme til Norge og tigge. Mannen min og jeg satt på med en venn, og vi kom hit for et par uker siden.

Jeg håper at noen vil gi meg litt penger, for jeg hadde bare nok penger til turen.

We came here to survive, because we do not find any work in Romania. Our kids are at home, and their eldest brother takes care of the two younger children. We will go home by car in a while.

Vi kom hit for å overleve, for vi får ikke jobb i Romania. Barna våre er hjemme, og den eldste passer på de to yngste. Vi kommer til å dra hjem igjen om en stund. Vi sover i en bil ute på gaten, og vi tigger og samler flasker for å tjene penger. På Frelsesarmeen kan vi få en dusj og høre på andakter.

We sleep in a car or in the street, and to get money we beg and collect bottles. At the Salvation Army we get to shower and we have the opportunity to hear sermons.

”Elena” (17) “Elena” (17) Elena and her husband came to Norway searching for a better life. Elena was 7-8 months pregnant when we met her at the Harbor Light Center. Elena told us that she was hoping to give birth in Norway, because they had heard that they would then be given residency in Norway, a house and work. Elena and her husband were sleeping rough; she had a spot in a car, he was staying on the streets, making money by playing the accordion while she begged.

24

Elena og mannen hennes kom til Norge på leting etter et bedre liv. Elena var gravid i 7. måned da vil møtte henne på Fyrlyset.

Elena fortalte oss at hun håpet hun kunne føde i Norge, fordi hun hadde hørt at da ville hun få opphold, et sted å bo og arbeid.

Elena og mannen sov ute; hun sov i en bil, han sov på gata. Han spilte trekkspill på gata mens hun tigget.

25

26

On the Other Side; a Trip to Romania

A

fter running the outreach for six weeks, we closed the doors and headed for Romania. We were expected in two towns: Târgu Jiu and Târgu Carbonesti. Together with representatives from the municipality of Oslo we went to meet them on the other side. Along with the Salvation Army from Bucharest and with a list of addresses to the families we had met in Oslo. Mothers, husbands, grandparents, little children. We needed them to provide us with a picture, or rather fragments of the big picture, in our quest to do the right things and not make matters worse.

The following is a recount of some of our experiences during the trip to Romania.

After arriving in Bucharest, we headed southwest to the town of Târgu Carbonesti. We travelled up into the mountains and through green forests. It was a lush land, yet one of contrasts.

Carts loaded with wood and metal move at a slow pace along overgrown roads provide a stark contrast to shiny cars passing by. The countryside has seen a lot of farming; small fields with vegetables, chicken, cattle, horses, dogs. The dogs are everywhere. Some houses are half done, others are just half. We see a few churches. This is a large country of 22 million people, 2 million of which are Roma people. They are called gypsies. The word doesn’t seem offensive. Still, the division between Romanians and Roma people is sharp.

På den andre siden; en reise til Romania

E

tter å ha holdt åpent for romfolket i seks uker, stengte vi dørene og dro til Romania. De ventet på oss i to byer: Targu Jiu og Targu Carbonesti. Sammen med representanter for Oslo kommune dro vi for å møte dem på den andre siden. Sammen med Frelsesarmeen fra Bucuresti og med en liste med adresser til familiene vi hadde møtt i Oslo. Mødre, ektemenn, bestemødre, små barn. Vi trengte å møte dem for å få det store bildet, eller kanskje deler av det store bildet, i vår søken etter å gjøre det rette og ikke gjøre ting verre. Det følgende er en skildring av noen av erfaringene vi gjorde oss på turen til Romania. ”Etter å ha ankommet Bucuresti, dro vi sørvest til byen Targu Carbonesti. Vi dro oppover i fjellene og gjennom grønne skoger.

Et frodlig land, men med mange kontraster. Kjerrer lastet med ved og metall som beveger seg sakte på slitte veier utgjør en stor kontrast til skinnende nye biler på samme vei. Landskapet bærer preg av å ha blitt brukt til landbruk: små jordlapper med grønnsaker, høns, kyr, hester, hunder. Hunder overalt. Noen hus er halvferdige, noen er falleferdige. Vi ser noen kirker. Dette er et stort land. 22 millioner mennesker, og 2 millioner er romfolk. De kalles gypsies. Ordet virker ikke nedlatende. Men skillet mellom rumenere og romfolk er tydelig.

27

28

We arrive in time for our appointments with the authorities in the two towns, first Târgu Carbonesti, then Târgu Jiu. We bring official letters and gifts. Upon arrival at the City Hall of Târgu Carbonesti, a few representatives of the Gypsy community and a few social workers meet up with us. They lead us to the City Council Hall, and after a little while more representatives show up, we get coffee and soft drinks, and an exciting discussion follows.

Vi ankommer i god tid til avtalen med myndighetene i de to byene, først Targu Carbonesti, deretter Targu Jiu. Vi har med brev med stempel på og gaver. Når vi ankommer rådhuset i Targu Carbonesti, skjønner vi at vi kommer brått på. Et par representanter fra romfolket og noen få sosialarbeidere møter oss. De leder oss til Byrådets sal, og etter en liten stund kommer det flere representanter, vi får kaffe og kald drikke, og en spennende diskusjon følger.

The reason of our visit is simply that we meet people from this town on the street in Oslo. We pose some open questions: why do they come? Why choose the cold winter night in Oslo when they can stay here, in their homes? What social rights and programs do they have? Is the begging organized by someone who profits from other people’s desperation?

Grunnen til at vi kommer er enkel: vi møter mennesker fra denne byen som tigger på gaten i Oslo. Vi stiller åpne spørsmål. Hvorfor kommer de? Hva gjør at de velger kalde vinternetter i Oslo når de kan være her, i hjemmene sine? Hvilke sosiale rettigheter har de? Blir tiggingen organisert av bakmenn som tjener på andres nød?

This is a fascinating and rich culture with strong family ties. A people hailing from India and who is now considered the biggest minority group in Europe. They tell us about history and culture, about Roma people and Romanians, cultural divisions and lack of education. They tell us why mothers who had kids of their own when they were 13 years old don’t send their kids to school, living in an environment where begging is part of their cultural inheritance. Why go to school if no-one will hire them anyway?

There are support programs for the Gypsies, and we get the feeling that they’re not easy to arrange.

Dette er en fascinerende og rik kultur med sterke familiebånd.

Et folk som opprinnelig kom fra India og som nå er regnet som den største minoriteten i Europa. De forteller oss om historie og kultur, om rumenere og romfolk, kulturskiller og mangel på utdanning. De forteller oss hvorfor mødre som fikk egne barn når de var 13 år gamle ikke sender barna sine til skolen, som lever i et miljø der tigging er en del av kulturarven deres. Hvorfor gå på skolen når ingen vil ansette dem uansett? Det finnes støtteordninger for ”gypsiene”, og vi får følelsen av det ikke er lett å få det til.

We are looking for answers that might help us make the right choices back in Oslo. We want to find both long term and short term solutions, yet the quick ones are the most tempting. We know that when we get back, the questions will come: what next?

Will you reopen? The answers we get from officials and Roma people representatives in Romania don’t make things easier, only more complicated. The big picture seems bigger than we thought, and more complicated. There are long traditions, oppression and social exclusions – who are we to think that we can find good solutions. Still, we cannot give up.

The meeting is adjourned, there are gifts to be given and pictures to be taken. The officials would like to follow us to the addresses on our list. We tell them that we will go alone. Maybe they do not

Vi leter etter svar som kan hjelpe oss å fatte de rette beslutningene hjemme i Oslo. Vi ønsker å finne både langsiktige og kortsiktige løsninger, men det er de kjappe løsningene som er mest fristende. Vi vet at når vi kommer tilbake, vil spørsmålene komme. Hva nå? Skal dere åpne igjen? Svarene vi får fra myndighetene og romfolk i Romania gjør ikke ting enklere, bare mer komplisert. Det er lange tradisjoner, undertrykkelse og sosial eksklusjon – hvem er vi som tror vi kan finne gode løsninger?

Men vi kan ikke gi opp.

Møtet er hevet, gaver blir gitt og offisielle bilder blir tatt. Noen fra myndighetene vil gjerne bli med oss til adressene vi har med.

Vi sier vi vil dra alene. Kanskje de ikke vil ha byrådet på døren når sønner og døtre er i Oslo for å tigge. Rumenere har ikke det

29

30

want the city council to pay a visit when their sons and daughters are begging in Oslo. Romanians don’t have the best reputation in Europe, and we don’t know if there might be consequences for the Roma people involved. We are in an unsafe country, we know neither the rules nor the culture. Trust is paramount when working with the Roma people begging in Oslo.

We go into the village. This is a Gypsy area. We meet an elderly woman living alone with two grandchildren – two boys.

Lieutenant Ghetea talks kindly with the woman. We reach our destination. We thought it would be a house, but it’s a ruin. We hardly think taking pictures is appropriate, but the Lieutenant and the elderly woman say it’s OK. The boys get toy cars and some LEGO. They have likely never seen LEGO before, and they look very happy.

The roof on the house is partly missing. There is an outdoor furnace. Carpets and pillows. Half the wall is gone. You can almost taste the poverty, yet we smile at people. The Salvation Army officers from Romania speak kindly with them and hear their stories. The woman is in bad health and alone. We move on, and walk along the street. A few young men are working on a car. They see the uniforms and greet us. Not everyone has heard of Armata Salvarii, but they smile and understand that we are

beste ryktet i Europa, og vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan få for romfolkene som er involvert. Vi er i et utrygt land, vi kjenner verken reglene eller kulturen. Noe av det viktigste når vi skal arbeide med romfolket som tigger på gaten i Oslo er tillit.

Vi drar inn i landsbyen. Dette er et rom-område. Vi møter en eldre kvinne som bor alene med to barnebarn – to gutter. Løytnant Ghetea snakker vennlig med kvinnen. Vi kommer fram til adressen vi skal til. Vi trodde det var et hus, men det er mer som en ruin. Vi tenker at det er upassende å ta bilder, men løytnanten og kvinnen sier det er OK. Guttene får lekebiler og legoklosser.

De har nok aldri sett lego før og de blir veldig glade.

Taket på huset mangler. Det er en ovn i bakgården. Tepper og puter. Halve veggen er borte. Fattigdommen slår mot oss, men vi smiler til folk. Frelsesoffiserene fra Romania snakker vennlig med romfolket og hører på historien deres. Kvinnen har dårlig helse og er alene. Vi drar videre, og går langs gaten. Noen unge menn skrur på en bil. De ser uniformene og hilser på oss. Ikke alle har hørt om Armata Salvarii (Frelsesarmeen på rumensk), men de smiler og forstår at vi er fra Norge. Norwega. Nice place.

Norwega. De skulle bare visst.

Vi besøker en annen kvinne. Mama. Tre enkle og ryddige rom, en ovn en bolle med spinat står på benken. En tom gryte på ovnen.

31

from Norway. Norwega. Nice place. Festivals. Norwega. If they only knew.

We visit another woman. Mama. Three simple and tidy rooms, an oven with a fire going, a bowl of spinach is on the bench. An empty pan on the oven. A picture of her daughter, who died of cancer when she was just seventeen. Now mama has her daughter’s children. She kisses the picture. The glass is broken. She weeps. The children are playing outside the house. We go out and sit with them, we give them LEGO. They smile and laugh.

They’re thrilled at this new world and seem to be very happy.

Dirty, but happy. They have been on this street all their life, this is their world. They do not know anything about Norway, poverty politics, social reforms, and conferences. They know little about the EU and the Schengen agreement. They are here with grandma, and they got toys from a different planet.

32

Et bilde av datteren, som døde av kreft da hun var bare 17 år. Nå har Mama ansvaret for sine barnebarn. Hun kysser bildet. Glasset er knust. Hun gråter. Barna leker utenfor huset. Vi går ut til dem, vi gir dem legoklosser. De smiler og ler. De er henrykt over denne nye verdenen og virker veldig glade. Skitne, men glade. De har kanskje vært i denne gaten hele sitt liv, dette er deres verden.

De vet ingenting om Norge, fattigdomspolitikk, reformer, fattigdomskonferanser. De vet lite om EU og Schengenavtalen. De er her hos bestemor, og de har leker fra en annen planet.

Løytnanten ville snakke litt mer med Mama, han elsker dette folket. Vi undrer oss over hvordan han tar inn over seg alt han ser.

Han forteller at han gråter over sitt folk på gaten i Oslo. Vi tror han gråter her også. Han ga Mama penger – ikke for å redde henne, men som en gave i respekt for at vi fikk møte henne og høre historien hennes.

The Lieutenant wanted to speak some more with Mama, he loves this people. We are amazed at his acceptance of these people. He tells us that he cries over his people on the streets of Oslo. He might just cry here as well. He gave Mama some money – not to save her, but as a respectful token of gratitude that we got to meet her and hear her story.

Vi drar videre i minibussen vår. Vi har hatt en lang reise, og det har vært en lang dag. I morgen skal vi til en annen by, på størrelse med Oslo. Vi vet ikke hva vi får se der, bare at det ikke kommer til å være noe bedre. Dette handler om mer enn bare å gi mulighet for en dusj i Oslo. Vi sjekker inn på hotellet og deler erfaringer. Vi sover trygt og godt.”

We move on in our minivan. We had a long journey, and it’s been a long day. The next day we are going to another city the size of Oslo. We don’t know what we’ll see there, only that it will not be better. This is about something greater than just providing a shower in Oslo. We check into our hotel and share our experiences. We sleep safe and sound.

33

economy

O

ur visit confirmed the fact that the Roma live in poverty in their native country, and many travel abroad, some to Norway, hoping to partake in our wealth. Romania, like Norway, has a social welfare system. The difference lies in the size of the aid.

We were told by the local authorities in Romania that the Roma received 18 Euros per person per month as social aid, while the average monthly wage in Romania is about 250 Euros. The families lose this social aid when they travel to Norway, leaving the families in Romania completely dependent on the money sent back by the travelers.

Roma we met in Oslo told us they could earn approximately 20 Euro a day begging in Oslo, equaling the social aid they received each month in Romania.

økonomi

V

i fikk ved vårt besøk bekreftet at romfolket lever i sterk fattigdom i sitt hjemland, og mange reiser i desperasjon til blant annet Norge, i håp om å få ta del i vår rikdom. Romania har, som Norge, et system for utbetaling av sosial stønad til de som trenger det. Forskjellen ligger i omfanget. Det ble oss fortalt av myndighetene at romfolket fikk 18 euro (ca. 140 NOK) i måneden som sosialhjelp, mens en gjennomsnittlig månedslønn i Romania ligger på cirka 250 euro (ca. 1950 NOK). Familien mister denne sosialstønaden når de reiser til Norge. Dette gjør den gjenværende familien helt avhengig av de pengene som sendes hjem av de som har reist.

Romfolk vi snakket med i Norge opplyste at de kunne tigge cirka 150 kroner om dagen i Norge, tilsvarende cirka en måneds sosialstønad i Romania.

34

35

Reflections

W

e wanted to see whence the people we meet face to face in Oslo came. Where do they come from – what drives them to travel to Norway in order to beg on the streets? Do they dream of riches, or is it poverty that drives them? It’s impossible to get the entire picture over a bowl of soup at the Salvation Army, but the Roma people do tell us a few things.

A lot of people in Oslo speak up about this. Some complain about the help that The Salvation Army are offering the Roma people, others complain that we do not do enough for them. Was it right to open our doors for them, or was it wrong? Did we only make matters worse for them? Shower, security, socializing – soup, soap, salvation.

It’s not really about Oslo a few hours in the afternoon, however. It’s about Europe. It’s about poverty, social differences, and open borders – about the dream of new opportunities. A future for them, and for their children at home. Maybe to us it’s about helping the needy when they are in our backyard whilst looking poverty right in the eye.

36

Refleksjoner

V

i ville se hvor de kom fra, de vi møter i Oslo. Hva får dem til å reise til Norge for å tigge på gaten? Drømmer de om rikdom, eller er det fattigdommen som tvinger dem? Det er umulig å få hele bildet over en skål med suppe på Frelsesarmeen, men romfolket forteller.

Mange i Oslo mener noe om dette. Noen klager over at Frelsesarmeen hjelper romfolket, andre over at vi ikke gjør nok for dem.

Var det riktig å åpne dørene for dem, eller var det feil? Gjorde vi bare ting verre for dem? Dusj, trygghet, fellesskap – suppe, såpe, frelse.

Det handler ikke egentlig om Oslo noen timer på ettermiddagen. Det handler om Europa. Det handler om fattigdom, sosial ulikhet og åpne grenser – om drømmen om nye muligheter. En fremtid for dem og for barna der hjemme. For oss handler det kanskje om å hjelpe de som er i nød når de kommer til oss, mens vi ser fattigdommen i ansiktet.

37

We opened our doors without knowing how it would end. We had to – the mission of the Salvation Army is to preach the gospel and meet human needs. But might our emergency shelter become yet another reason to come here to beg? Not only is there money to be had on the street, but you get free showers and food, someone who cares. If you need help, you go where you know you can get help. So who is to blame? Would it be better if we prohibited begging? Would they stay at home to receive the help they’re entitled to get? Will that be enough, enough for a life? Or would they move on, go to a different country, find other methods?

Would it be better if they substituted begging with crime?

We could close our eyes to the needs of the Roma people. But as European countries that face the same issues, should we attempt to find a common approach? A good program with a common understanding and a common strategy to resolve the issue?

Maybe we could start with the basics and show them the importance of an education, knowledge and work. A responsible way of sustaining oneself and his family.

38

Vi åpnet dørene uten å vite hvordan det skulle ende. Vi måtte – Frelsesarmeens oppdrag er å fortelle om evangeliet og å møte menneskelige behov. Kan nødhjelpen vår ha blitt nok en grunn for noen å komme til Norge for å tigge? Ikke bare kan man tigge om penger på gata, men du får gratis mat og dusj, noen som bryr seg. Ville det være bedre å forby tigging? Ville de holdt seg hjemme for å motta den hjelpen de har krav på der? Kan det være nok? For et liv? Eller ville de dra videre, til et annet land, finne andre metoder? Ville det være bedre om de måtte ty til kriminalitet i stedet for å tigge?

Vi kan lukke øynene for behovene til romfolket. Men som europeiske land som møter de samme problemene, burde vi prøve å finne en felles løsning? Et godt program med felles forståelse og en felles strategi for å løse problemet? Kanskje kunne vi starte med det grunnleggende og vise dem viktigheten av utdanning, kunnskap og arbeid. En ansvarlig måte å sørge for seg selv og familien på.

recommendations

anbefalinger

T

H

The Salvation Army in Norway recommends:

Frelsesarmeen anbefaler:

In Romania • Offer guidance, school participation programs, education, material aid and work training at community centers in Romania, in cooperation with local authorities • Reveal begging as a solution

I Romania: • Tilby veiledning, skoledeltakelsesprogrammer, utdanning, materiell hjelp, og arbeidsformidling ved samfunnssentre i Romania, i samarbeid med lokale myndigheter • Avsløre tigging som en løsning

In • • •

I Norge • Tilbud om overnatting på vinterstid • Tilgang på sanitære anlegg • Etablering av kontaktsentre som tilbyr råd og veiledning

he primary goal of the Roma outreach was to meet the immediate need that we saw on the streets of Oslo. The secondary goal was to increase our knowledge of their situation both in Norway and in Romania. Through our outreach program, our contact with the Roma on the streets of Oslo, as well as through our trip to Romania, The Salvation Army in Norway has gathered information on how the Roma live when they travel, what their situation is like at home, and what needs they have in both arenas.

Norway Make accommodation available during the winter Provide access to sanitation facilities E stablish contact centers offering advice and guidance

ovedmålet med Frelsesarmeens tilbud til romfolket var å møte nøden vi så på gaten i Oslo. I tillegg ønsket vi å få kunnskap om situasjonen deres, både i Norge og i Romania.

Gjennom tilbudet på Fyrlyset, oppsøkende arbeid, og reisen til Romania, har Frelsesarmeen i Norge samlet informasjon om hvordan livet på reisefot kan være for romfolket. Vi har også sett hvordan hjemmesituasjonen deres er, og hvilke behov de har både hjemme og her.

39

40

Aiding the Roma people where they have the greatest chance of succeeding with self-sustainment has to be the end goal. We consider it to be the best option to support Romanian-speaking Roma with education and work opportunities in Romania.

Å hjelpe romfolket der de har størst sjanse for å bli selvhjulpne må være hovedmålet. Vi anser støtte til rumensktalende romfolk med utdannelse og jobbmuligheter i Romania for å være den beste måten å nå dette målet på.

During our visit to Romania, we were able to experience firsthand the conditions in the native villages of the Roma. Internationally, The Salvation Army has had great successes with community development centers set up to improve the living conditions in poor villages and areas. These community centers provide education, empowerment programs, access to health care, and counseling work to the local population. In addition, community centers can serve as centers of information about what conditions in Oslo are really like.

I Romania fikk vi førstehåndskjennskap til forholdene i landsbyene som romfolket kaller hjem. Frelsesarmeen internasjonalt har gode erfaringer med samfunnssentere som en metode for utvikling og forbedring av levekår i fattige landsbyer og områder.

Disse samfunnsentrene tilbyr utdanning, adgang til helsetjenester, og rådgivning til lokalbefolkningen. I tillegg kan det drives en opplysningstjeneste for å avsløre tigging som en varig løsning, og hvilke forhold man egentlig går til når man drar til Oslo eller andre byer i Europa for å tigge.

Based on our experience, we see that begging on the streets of Oslo is not the solution. The difficulties faced by the Roma people expand far beyond the hardships that they face in Oslo, due to a lack of adequate shelters, sanitary facilities and relevant employment. The Roma who are in Oslo reside under primitive conditions. There are few or none approved campsites available for them. There are very few public bathrooms, especially during the winter. They are not welcome visitors to shopping centers in Oslo that do have public lavatories, and are often expelled from

Vi ser at tigging på gaten i Oslo ikke er en langsiktig løsning for romfolkets utfordringer. I Oslo mangler romfolket steder å bo, gode sanitærforhold og relevant sysselsetting. De av romfolket som oppholder seg i Oslo lever under primitive forhold. De har få eller ingen steder hvor det er akseptert at de slår leir. Offentlige toaletter og steder der man kan vaske seg er det få av, spesielt om vinteren. De er ikke velkomne på kjøpesentrenes toaletter, og blir ofte bortvist. De mangler derfor mulighet til å ta seg av sin personlige hygiene.

the premises. As a result, they lack the means to take care of their personal hygiene.

We have seen that the overnight accommodation provided in the winter of 2010/2011 was an important service that safeguarded the health and life of the Roma in the cold period. The cooperation between The Salvation Army, the Emergency Ward in Oslo and Oslo municipality was good. A similar service should be planned for future winters, so that a similar situation is planned for in advance.

Recent media activity in Norway has focused on the mess that the Roma people make at their campsites, and the fact that they defecate on the streets. The facts are, however, that they have no alternatives. In Romania, they face a future were there are no jobs, no opportunities, only despair. In Oslo, they arrive only to find that the riches and easy pickings that they have heard of do not exist. Or, even more heartbreaking, that the riches DO exist, but are far beyond their grasp. They arrive to find that there aren’t any places to sleep, no places where they can find warmth.

There are no places where they can wash, or use the bathroom.

As a result they use what secluded spots that they can. The media portrays them as being filthy people who degrade their surroundings. But they have no alternatives.

Vi ser at det overnattingstilbudet som ble gitt romfolket vinteren 2010/2011 var et viktig tilbud som ivaretok romfolkets liv og helse i kuldeperioden. Samarbeidet mellom Frelsesarmeen, Oslo legevakt og Oslo kommune fungerte godt. En lignende ordning bør opprettes for framtidige vintre, slik at det eksisterer en beredskap før situasjonen blir akutt.

Medieoppslag om forsøplingen romfolket forårsaker, har dominert debatten rundt dem i tiden etter at Frelsesarmeens tilbud ble avsluttet. De forsøpler med leirsteder i skogen og ved å gjøre fra seg utendørs. Faktum: de har ikke andre alternativer. I Romania er fremtidsutsiktene deres arbeidsløshet og fortvilelse. De kommer til Oslo, bare for å finne ut at rikdommen og muligheten for et bedre liv som de har hørt om likevel ikke eksisterer, eller enda verre: at det eksisterer, men er utenfor rekkevidde for dem.

De kommer til Oslo og finner at det ikke er noen steder de kan sove eller varme seg. De har ingen steder hvor de kan vaske seg eller gå på toalettet. Dette resulterer i at de benytter seg av de stedene de kan. Mediebildet av dem er at de er et skittent folk som nedverdiger seg selv og omgivelsene, men de har ikke noe alternativ.

41

The Salvation Army demands that the Roma people be treated with respect. We request that the City of Oslo provides adequate bathroom facilities in the center of Oslo. This would benefit not just the Roma, but also other inhabitants and visitors to our city.

In the short term, this would vastly improve their living conditions. Politicians worry that providing such facilities will only encourage the Roma to come to Oslo. The Salvation Army does not share this conviction. The Roma do not come to Oslo because we have good sanitation or not, they come because they hope to improve their lives by doing so.

The Salvation Army considers the most important need in Oslo to be continued access to showers and bathrooms. For those who sleep outdoors and do not have the opportunity to wash themselves and change clothes every day, the opportunity to wash, even at irregular intervals, is welcome. Providing the Roma (and others living on the streets in Oslo) with basic sanitation at a permanent location will be greatly beneficial to their wellbeing, both physically and mentally. The Salvation Army will work towards providing such a service, even though we recommend that the Municipality of Oslo works to improve access to public bathrooms in Oslo, especially in the city center.

We believe that it is important to have a facility where we can invite people in to talk to them. Such a contact center must have a large capacity. Based on our experiences it is also advantageous if the contact center has basic facilities such as showers.

Communication is important, and a contact center must have Romanian-speaking employees. The contact center should also be open for other nationalities.

42

Frelsesarmeen forlanger at romfolket behandles med respekt. Vi anmoder Oslo kommune om å fremskaffe offentlige toaletter i bykjernen. Dette ville være til det beste ikke bare for romfolket, men også for andre gjester og innbyggere. På kort sikt vil dette forbedre romfolkets levekår betraktelig. Enkelte politikere bekymrer seg over at det å tilby slike fasiliteter kan oppmuntre til økt tilstrømning av romfolk. Frelsesarmeen deler ikke denne oppfatningen. De kommer ikke til Oslo fordi vi har gode sanitærforhold, de kommer fordi de har et håp om et bedre liv.

Frelsesarmeen anser tilgang til dusj og toaletter som det viktigste behovet for romfolket i Oslo. En mulighet for å få vasket seg og skifte klær hver dag er kjærkommen for de som bor på gaten. Å fremskaffe gode sanitærforhold for romfolk og andre som bor på gaten i Oslo vil ha en positiv effekt både fysisk og mentalt for dem. Frelsesarmeen vil arbeide for å kunne tilby dette, samtidig som vi anbefaler at Oslo kommune tilbyr en bedre adgang til offentlige toaletter i Oslo, spesielt i bykjernen.

Vi tror at det er viktig å ha et sted der vi kan invitere folk inn for å snakke med dem. Et slikt kontaktsenter må ha god kapasitet.

Basert på våre erfaringer er det også en fordel om et slikt kontaktsenter kan tilby sanitære anlegg. Kommunikasjon er viktig, og et slikt senter må ha ansatte som snakker rumensk. Kontaktsenteret bør også være åpent for andre nasjonaliteter.

Frelsesarmeens sosialtjeneste www.frelsesarmeen.no | post@frelsesarmeen.no