Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy
HILSENER
Oslo, oktober 2011 Gratulerer med dagen! I første omgang rettes en slik gratulasjon til daglig leder, rektorene, stab, kadetter og elever som skal ha sin hverdag på ressurssenteret. Vi håper at bygningene som nå åpnes til disposisjon for folkehøgskolen, medarbeiderskolen og offisersskolen skal tjene deres ulike mål, samt bidra til godt og berikende samarbeid og synergi – et slikt samarbeid gjør ressurssenteret til et kraftsenter for territoriets videre utvikling og istandsetting til gjennomføring av vårt oppdrag. Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy vil dermed være et viktig element i hele territoriets pågående arbeid. Utdanning og utrustning av våre medarbeidere ble identifisert som et prioriteringsområde da vi var samlet til lederkonferanse i 2005. Gjennom videre diskusjon vokste visjonen om et kraftsenter frem – et senter som ville samle alt av territoriets kursopplegg, opplæring, utrustning, trening og utdanning, samt være et dynamisk samlingssted for idéutveksling, forskning og kreativitet. Ved åpningen av dette senteret, begynner vi å realisere denne visjonen. Så, gratulerer med dagen til hele territoriet! Jesu misjonsbefaling understreker viktigheten av opplæring som en del av vårt oppdrag – ”… gjør alle folkeslag til disipler …”. Min bønn er at Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy vil være med å bidra til gjennomføringen av vårt oppdrag: Å vinne mennesker for Jesus og å vokse i tro på ham.
Med ønske om Guds rike velsignelse
Clive Adams Territorialleder
Det teologiske Menighetsfakultet (MF) gratulerer så mye med åpningen av Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy. Å ha et senter for utdanning og åndelig forming er en stor ressurs for enhver kirke. Vi er glade og beæret over å kunne regne Frelsesarmeen blant våre venner og samarbeidspartnere. I løpet av de siste 10 årene har MF utviklet seg til å bli en økumenisk institusjon for høyere teologisk utdanning i Norge. Det var derfor naturlig å inkludere Frelsesarmeens offisersskole blant våre samarbeidspartnere, noe som ble høytidelig markert ved semesteråpningen høsten 2006, og siden ved samarbeidsavtalen i 2010. Etter en forsiktig start er flere FAfag blitt utviklet, og MF er i dag rede til å legge til rette for en bachelor med fordypning i salvasjonistisk teologi. Det varme hjertet og den klare tanke er en ledetråd i MF sin utdanning av ledere for kirker og organisasjoner. Vi tror det er mulig, gjennom studier, å utvikle gode ledere som brenner for sin tro og for sine medmennesker, samtidig som de tilegner seg faglig innsikt i den tjeneste de skal utføre. Vi ved MF ønsker Guds velsignelse over Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy og ser frem til utstrakt og godt samarbeid i årene som ligger foran.
Roar G. Fotland (Førsteamanuensis) Fagansvarlig for salvasjonistiske studier Det teologiske Menighetsfakultet
Det er snart gått seks år siden daværende rektor ved Offisersskolen, Jan Harald Hagen, tok kontakt for en samtale om fakultetet kunne bidra til undervisning innen diakoni ved Offisersskolen, som kunne gi eksamener fra universitetet. Dette initiativet utløste en rekke samtaler og planmøter, og høsten etter ble det inngått en samarbeidsavtale. I dette samarbeidet har det vært avgjørende at utviklingen og gjennomføringen av studietilbudene ikke kunne skje ved fakultetet alene. Skulle dette bli interessante og faglig spennende tilbud, så måtte det være et faglig samarbeide der begge parter bidro. Siden samarbeidet startet, har samarbeidsavtalen blitt fornyet med overordnet formål å bidra til å synliggjøre og videreutvikle fagfeltet profesjonsetikk og diakonivitenskap, med spesielt henblikk på Frelsesarmeens teologi, spiritualitet og sosiale praksis. Flere kull med kadetter har avlagt eksamener ved fakultetet, og fakultetets lærere har deltatt ved flere videreutdanningstilbud for offiserer. I tillegg har den første kandidaten tilknyttet Frelsesarméen, Rebecca Solevåg, blitt tildelt doktorgraden innen teologi ved Universitetet, og ytterligere tre kandidater følger fakultetets forskerutdanning. I høst feirer Universitetet i Oslo, og Det teologiske fakultet som ett av de opprinnelige fakultetene, 200 år. I vårt jubileumsår gleder vi oss over det fokus på utdanning som Frelsesarméen har gjort ved opprettelsen av Ressurssenteret – Jeløy. Vi har tro på at Ressurssenteret danner en god plattform for videre samarbeid om vitenskap og praksis.
Bjørn Erik H. Schjerverud Seksjonssjef Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
OPPLÆRING – OPPBYGGELSE – KOMPETANSEHEVING Frelsesarmeens undervisningstilbud – 1888-2011 Utdanning av offiserer: Da Frelsesarmeen ”åpnet ilden” i Kristiania i januar 1888, ble troppene ledet av frelsesoffiserer fra Sverige og England. Et par av disse offiserene var av norsk opprinnelse, og hadde sluttet seg til Frelsesarmeen i utlandet. Allerede i april det første året ble de to første norske frelsesoffiserene utnevnt, med rang som kadetter. I juli samme år fikk en svensk offiser ansvaret for utdannelsen av de kvinnelige kadettene, kombinert med ansvaret for en av Frelsesarmeens menigheter i hovedstaden: Kristiania 2. korps. De holdt den gang til i Mariboes gate. Ordningen med et kombinert ansvar for kadettenes utdannelse og ledelsen av en menighet fortsatte i flere år, selv om kombinasjonene vekslet. Da hovedkvarteret i Pilestredet 22 ble tatt i bruk i 1889, fikk Krigsskolen undervisningsrom i dette bygget, men dette ser ut til å ha vært et forholdsvis kortvarig arrangement. Vinteren 1892 fikk en av de aller første norske frelsesoffiserene, adjutant Julius Amundsen, ansvaret for de mannlige kadettene (den såkalte ”kadettgarnisjonen”), kombinert med ansvaret for Kristiania 2. korps som holdt til på Grønland 9 – den mest historiske av alle norske Frelsesarméadresser. Fram til 1903 kan man plassere åstedene for kadettenes ofte svært kortvarige, intense utdannelse til følgende sikre adresser i hovedstaden: Mariboes gate, Pilestredet 22 og Grønland 9. I 1903 flyttet krigsskolen inn i Enebakkveien 15 på Galgeberg, der den siden holdt til i 80 år. Kristiania 4. korps ble dannet våren 1889. Da hadde man allerede bygget et lokale med offisersbolig på denne adressen. I 1903 bygde man så på to etasjer, og her var det krigsskolen flyttet inn. Men
Frelsesarmeens Krigsskole i Enebakkveien 15
også dette bygget ble for lite, og i lange perioder bodde de mannlige kadettene utenfor huset, mens de kvinnelige kadettene sov på sovesaler i rom som ble brukt som undervisningslokaler på dagtid. I årenes løp hadde det vært flere innsamlinger og aksjoner med tanke på å utvide krigsskolen, og et visst fond hadde man klart å etablere. I 1930 kjøpte man flere av naboeiendommene på Galgeberg, og i 1931 dro man i gang nok en innsamlingsaksjon. En lang rekke ”gode navn” støttet oppropet, blant dem det daværende kronprinsparet. I februar 1932 ble grunnsteinen til en ny krigsskole lagt, og i januar året etter, i forbindelse med Frelsesarmeens 45-årsfest, ble den nye skolen åpnet, med en lang rekke notabiliteter som gjester: kronprinsparet, Oslos biskop, kirkeministeren og Oslos ordfører, for å nevne noen. Året etter avla også kong Haakon skolen et besøk. Det skjedde 19. mai 1934. Det skoleanlegget som var stort nok til både 50 og 60 kadetter i 1933, var for lite for pluss/minus 20 kadetter rundt 1980. Dette hadde flere
årsaker, og at kadettene var ”bedre vant” er verken den eneste eller den viktigste av disse. En ting var at utdanningstiden var mer enn fordoblet, fra å ha vært noen måneder, etter hvert et år, til å bli to år. En annen forklaring var at det ble mer og mer vanlig med kadetter som hadde familie før de kom til skolen. Og selvsagt at boligstandarden var blitt en annen i hele samfunnet. Man fikk ikke to fremmede mennesker til å dele et lite rom i flere måneder lenger. Størrelsen på rommene hadde også behov for endring – det ble det færre rom av. På slutten av 70-tallet fikk man dessuten noen år da kadettkullene var større enn på lenge. Alt dette var med på å nære tanken om en ny offisersskole. Den skulle plasseres i Asker, der Frelsesarmeen hadde en forholdsvis stor eiendom. Den var gitt som gave av juvelér Alfred Andersen og frue i 1912. Tomta var på 20 mål og hadde vært ekteparets landsted. Det het ”Trollstua”, visstnok oppkalt etter fruens hund, og det navnet har også siden vært knyttet til eiendommen. I et hus som lå på eiendommen, etablerte Frelsesarmeen et hvile- og rekreasjonshjem for slumsøstre. Det fikk navnet Heimkvild og ble tatt
Offissersskolen på Brendsrudtoppen i Asker
i bruk i mai 1913. Det ble også etablert en feriekoloni på eiendommen, der barn mellom 3 og 6 år fikk noen ukers ferie på landet. Denne fikk navnet ”Trollstua feriekoloni” og ble innviet sommeren 1913. Primus motor for så vel planlegging som gjennomføring av dette prosjektet – som var omdiskutert innad i Frelsesarmeen – var territorialleder fra 1975 til 1981, kommandør K.A. Solhaug. Da han ble pensjonert, gikk han inn i en stilling som prosjektkoordinator for offisersskolen. Major Asta Abrahamsen ble beordret som aksjonsleder for å bidra til å reise midler til prosjektet, mens ingeniør Hans Jørn Mølkjær ved Frelsesarmeens Eiendommer ble prosjektleder. Mandag 12. september 1983 ble det nye skoleanlegget innviet av kommandør Caughey Gauntlett, som var internasjonal stabssjef. Hedersgjest var daværende kronprins Harald. Ellers var både Oslos biskop og fylkesmannen i Oslo og Akershus blant gjestene. Etterutdanning av offiserer: Frelsesarmeen tok tidlig i bruk den undervisningsformen som ofte kalles ”brevskoler”. Den ble brukt i flere sammenhenger, men også som en del av etterutdanningen av frelsesoffiserene. Det begynte allerede før man ankom krigsskolen, med de såkalte ”aspirantoppgavene”. Det var et kort brevkurs man gjennomførte etter at man var blitt antatt som aspirant og skulle inn på krigsskolen. Aspirantoppgavene baserte seg på selvstudium og besto av seks brev. Etter fullført krigsskole sto ”løytnantsoppgavene” for tur. Normert tid her var to år. Løytnantsoppgavene var et brevkurs med ti innsendinger, også basert på selvstudium. Det var en forutsetning for å bli forfremmet til kaptein at man hadde fullført løytnantsoppgavene. Et mer tradisjonelt kurstilbud som rettet seg mot unge frelsesoffiserer, var de såkalte løytnantskursene. Disse ble man innbudt til et par år etter at man var uteksaminert. Kursene varte noen dager, og ble arrangert i forkant av årskongressen. Et etterutdanningstilbud som rettet seg mot offiserer i aktiv tjeneste innenfor sosialarbeidet, var Frelsesarmeens sosialkurs. Sosialtjenesten var
det første arbeidsområdet innen Frelsesarmeen som merket det økende kravet/forventningen fra samfunnet om formell kompetanse ved de ulike institusjonene. En av dem som så behovet for å imøtekomme storsamfunnets forventninger om faglig kompetanse, var Anna Hannevik. Hun var i ledelsen av Kvinners Sosiale Arbeid i mange år, først som assisterende sosialsjef, senere sosialsjef. I 1964 ble det første ”sosialkurs” arrangert i Frelsesarmeen, med deltakere fra begge arbeidsgrenene som sosialarbeidet den gang var delt opp i. Foreleserne kom både fra Armeen selv og utenfra. Blant emnene var sosiallovgivning, kriminologi, og psykologi. Senere var disse kursene en fast del av arbeidsprogrammet til Frelsesarmeens sosialtjeneste. Kursene ga ingen formell kompetanse, men i høy grad realkompetanse. For korpsoffiserene ble vårens offiserssamlinger i divisjonenene iblant lagt opp som kurs, og ikke som rent oppbyggelige møter. Rammen rundt samlingen var annerledes og det faglige innholdet lagt opp på en annen måte. Et annet kurstilbud som helt klart tok sikte på egenutvikling av offiserene, var Brengle-kursene. Det første kurset av denne typen ble arrangert på Dragudden utenfor Stockholm i 1965. Dette var kurs for offiserer i alle de nordiske territoriene. Ideen var hentet fra USA. Det faglige ansvaret hadde krigsskolesjefene i de nordiske landene. Det er Frelsesarmeens hellighetsforkynnelse som står i fokus under disse kursene, og mange som har deltatt, har gjort sterke, åndelige erfaringer. Internt i Frelsesarmeen ble det også spøkt med at man skulle på ”englekurs”; en henvisning til måten den amerikanske kommandør Samuel Brengle sitt navn ble stavet. Et forholdsvis nytt tilskudd i denne floraen av kurs er det nordiske lederutviklingsinstituttet innen Frelsesarmeen. Dette ble etablert i 2007, og er et samarbeid mellom de nordiske territoriene (Norge, Island og Færøyene; Sverige og Latvia; Finland og Estland, Danmark og Det østeuropeiske territorium (Russland, Moldova, Romania, Georgia og Ukraina). Undervisningen handler om lederskapsteori, teologiske emner, etikk og utfordringene fra retninger som New Age og synkretisme, og fra islam.
Et kurstilbud som har vært svært ettertraktet holdes på Frelsesarmeens konferansesenter ”The Cedars” utenfor London. Dette har lange tradisjoner, fra det het ”Staff College”, og var ment som en videreutdanning av offiserer som enten hadde eller var påtenkt å ha lederoppgaver i Frelsesarmeen, til ”The International College for Officers”, gjerne forkortet ”ICO”. I 2008 endret det navn til ”International College for Officers and Centre for Spiritual Life Development”. Disse kursene er forholdsvis langvarige, omkring to måneder. De tar for seg Frelsesarmeens arbeid generelt, og omfatter dessuten bibelstudier, etiske problemstillinger og erfaringsutveksling. Selvutvikling og utdyping av ens eget, åndelige liv er en viktig del av disse kursene. Frelsesarmeens fremste ledere på verdensplan er foreleserne, og det brukes mye tid på spørsmål og samtale. Frelsesarmeens ledelse har utpekt deltakerne til de kursene som her er nevnt. Fra slutten av 1970-tallet fikk man imidlertid et helt nytt kursregime. Mens et kurs tidligere var noe en offiser kanskje fikk ett eller to tilbud om i hele sin offiserstjeneste, ble dette nå et fast, årlig tilbud, og det ble gjort obligatorisk. Jeløy kurs- og konferansesenter ble innvidd høsten 1977 og ble til som en videreføring av Jeløy folkehøyskole, som var blitt åpnet noen år før (se nedenfor). Kurssenteret, som det nye anlegget gjerne ble kalt, skulle brukes med tanke på kursing av offiserer i aktiv tjeneste, og andre arrangement og konferanser i regi av Frelsesarmeen selv. Det ble også leid ut til andre, både bedrifter, andre kirkesamfunn og offentlige etater, som hadde ulike former for etatskurs her. De første offiserskursene ble holdt senvinteren 1978. At alle frelsesoffiserer i aktiv tjeneste skulle kalles inn til et ukelangt kurs hvert år, var en ny tanke i Frelsesarmeen, og ble ikke like godt mottatt av alle. Men da det først var kommet i gang, opplevde mange at en kursuke på Jeløy kan gi mye inspirasjon både på det praktiske, det åndelige og det sosiale planet. De første kursene var forholdsvis generelle, med ”litt om alt” på timeplanen. Etter hvert fikk man temakurs, der tema kunne være bibelkunnskap, etiske spørsmål, dogmatiske spørsmål, ungdomsarbeid, evangeliseringsmetoder, bare for
å nevne noe. Fra hvilehjem til skolesenter I 1921 kjøpte Frelsesarmeen en eiendom på 182 mål på Jeløy utenfor Moss. Eiendommen heter Framnes. Her ble det i første omgang etablert et hvilehjem. I 1921 var dette langt ute på landet, og hvilehjemmet var blant annet et ettertraktet feriested for frelsesoffiserer. I 1949 satte daværende nasjonal ungdomssekretær, s.major Olav Jakobsen, i gang et innsamlingsprosjekt til et ”ungdomsinstitutt”. Det vil være en overdrivelse å si at ideen vakte noen storm av entusiasme, om man da ser bort fra hos Olav Jakobsen selv. Og som sjefsekretær fra 1962 kunne han være med å forme søknaden til Kirke- og undervisningsdepartementet om å få bygge en folkehøyskole på Frelsesarmeens store eiendom på Jeløy. I oktober 1964 ble planene godkjent. Men før byggingen kom i gang, satte daværende territorialleder foten ned, og prosjektet ble skrinlagt. Men så ble ideen tatt fram igjen, og denne gangen ble folkehøyskolen realisert. I februar 1973 ble spaden satt i jorda, og høsten 1974 kunne det første elevkullet ønskes velkommen. Skolen hadde plass til 90 elever, og i mange år var det fullt ved hvert eneste opptak. Jeløy var en moderne skole, med nye bygninger og et moderne tilbud. Det var den første folkehøyskolen i landet med egen edb-linje (som det het). Mange som senere skulle få et yrkesliv med IT og ”edb”, fikk sin grunnopplæring i dette på Jeløy folkehøyskole. Et annet årvisst innslag var musikalproduksjonene skolen leverte, og som ble en fast tradisjon. Bibelskole/bibelkurs Det har vært holdt sporadiske bibelkurs og bibelhelger i Frelsesarmeens regi gjennom mange år, både ved korpsene, i ungdomsarbeidet og ved krigsskolen, som frelsessoldater og andre interesserte kunne melde seg på. I 1980 kom man i gang med det første litt mer omfattende og systematiske bibelkurset. Det ble holdt på Jeløy kurs- og konferansesenter. Hovedlærere var Peter Baronowsky, som var leder for bibellinjen ved folkehøyskolen, og major Elsie Soelberg, som var studiesekretær ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Dette var et fast innslag på Frelsesarmeens årsprogram i flere år. Kursenes varighet kunne veksle noe, fra to til fire uker.
I 2006 ble bibelskolekurs satt på programmet igjen. Nå som en del av Offisersskolens tilbud. Da Offisersskolen ble godkjent som fagskole i 2008 fikk bibelskoletilbudet navnet: ”Årskurs i kristen tro og tjeneste”. Sentral i fagskoletilretteleggingen var Marta Maria Espeseth fra Gol korps. Deler av undervisningen var felles med offisersskolens kadetter. I 2010 ble dette kurset igjen redigert og tilpasset Dynamo-teamets program. Barnepleieskolen Solgry I mange år drev Frelsesarmeen en skole i barnepleie i Drøbak. Skolen holdt til i herskapsvillaen ”Skrivergaarden”, som Frelsesarmeen gikk til innkjøp av i 1920. Slike ”skrivergårder” var det mange av rundt omkring i landet. Den i Drøbak kan føre sin historie tilbake til 1700-tallet og omtales også i kildene som ”Drøbach gård”. Da eiendommen ble kjøpt, var det for å etablere et mødrehjem der. Virksomheten ved Skrivergaarden har alltid stått i barneomsorgens tegn: Etter krigen ble det gjort om til barnehjem, og på 1950-tallet også til barnehage og skole i barnepleie.
Maleri av Skrivergården fra 1882
Skolen var godkjent av de offentlige myndigheter, og ga formell kompetanse i barnepleie. Den var også anerkjent som en god skole. Styreren ved skolen underviste i praktiske fag, og ellers var det eksterne lærere som sykepleiere, leger og psykologer. Elevene fikk praksis på barnehjemmet, og fikk være observatører ved fødsler på det lokale sykehuset . Skolen var et åpent tilbud, men det var ikke til å unngå at det var en del av Frelsesarmeens egne som søkte til denne skolen. Det hendte også at elever som hadde fått sitt første møte med Frelsesarmeen gjennom det seks måneder lange kurset sluttet seg til Frelsesarmeen og ble både frelsessoldater og frelsesoffiserer. Skolen var i drift til ut på 1970-tallet. Trosopplæring for barn og unge Noen ord om Frelsesarmeens trosopplæring hører med i denne skolehistoriske oversikten. Mange vil kunne si at de fikk sin første og mest grunnleggende bibelundervisning gjennom søndagsskolen. Det gjelder også for mange av dem som gikk i Frelsesarmeens søndagsskole. Med fortellingen som det viktigste, pedagogiske grepet ble de bibelske sannheter lagt fram for barn i alle aldre, fra de var 3 år og fram til konfirmasjonsalderen. Med sandkassen og/eller flanellografen som scenografi, ble fortellingene dramatisert for ungene. I tillegg hadde søndagsskolelærerne et verktøy som på mange måter var langt forut for sin tid, nemlig de små håndbøkene som med Armeens egen, lett militaristiske terminologi ble kalt ”kompaniordrer” (et kompani var en klasse i søndagsskolen; en søndagsskolelærer hadde fullmakt som kompanileder). Disse håndbøkene står seg ennå som pedagogisk verktøy. Som en forlengelse av søndagsskoleundervisningen hadde man ”korpskadettstudiet”. Det var i 1905 man begynte med denne opplæringsformen i Frelsesarmeen i England, senere spredte det seg som ringer i vannet. Korpskadettstudiet var et tilbud til juniorsoldater og frelses-
Utdrag av Kompaniordrer fra 1932
soldater i alderen fra 13 år og oppover. De som fulgte dette opplegget – korpskadettbrigaden – kom sammen til regelmessige møter, og deltok også i offentlige møter og gudstjenester. Undervisningen omfattet først og fremst bibelkunnskap, men også Frelsesarméhistorie. Korpskadettene hadde oppgaver som de besvarte skriftlig og sendte inn til korpskadettsekretæren ved Frelsesarmeens hovedkvarter til retting. Etter fullført korpskadettstudium, som gjerne tok fem år, var det vanlig at den uteksaminerte (som var ordet som ble brukt) skrev en hilsen i Den Unge Soldat, senere i Krigsropet. Tanken bak korpskadettopplegget var å motivere de unge frelsessoldatene til en tjeneste i Frelsesarmeen, enten som underbefal eller som frelsesoffiser. Blar man i gamle årganger av eksempelvis Den Unge Soldat, ser man da også at mange av de uteksaminerte senere ble frelsesoffiserer. En synergieffekt av korpskadettstudiet var de små heftene med biografiske artikler om frelsesoffiserer og soldater som hørte med til korpskadettenes pensum, og som Frelsesarmeens forlag ga ut. Disse kan leses med stort utbytte fremdeles. Artikkel av Nils-Petter Enstad
framnes
Frelsesarmeen kjøpte eiendommen Framnes i 1921. Hovedhuset, som etter restaureringen tas i bruk til kontorer og undervisningslokaler, ble bygget ca 1880. Eiendommen er på totalt 182 mål, men store deler av eiendommen er bygslet bort. Det er likevel rikelig med plass for aktiviteten knyttet til Ressurssenteret på det området av tomta som Frelsesarmeen selv disponerer. Uteområder har fått en kraftig opprustning i forbindelse med utvidelsen og framstår i dag med kunstgressbane, sandvolleyballbane, gatefotballbinge, gode parkeringsmuligheter, gode utplasser for avslapning rammet inn av en fantastisk utsikt.
Frelsesarmeens 182 mål store eiendom på Framnes. Det skraverte området er i bruk av Frelsesaarmeen.
Veien fra visjon til virkelighet
Det er mer enn 10 år siden Frelsesarmeen nedsatte et utvalg og innhentet konsulenttjenester som kom med rapporter om samordning av organisasjonens undervisningstilbud på Jeløya. I 2006 fattet Frelses armeens lederråd den prinsipielle beslutningen om å samordne og samlokalisere Frelsesarmeens undervisningstilbud, og en bredt sammensatt arbeidsgruppe ble nedsatt. Denne gruppen la i januar 2007 fram en enstemmig innstilling om hva Frelsesarmeens undervisnings- og opplæringstilbud skal være og hva det skal omfatte. Rapporten beskriver visjon og verdigrunnlag, innhold og organisering. I april 2007 overtok en ny gruppe, under ledelse av Marta Maria Espeseth, stafettpinnen. Gruppens mandat var tredelt og omfattet faglig innhold, administrativ utforming samt bygningstekniske behov. I desember samme år la gruppen fram sin første innstilling. Den 21. februar 2008 tok Frelsesarmeens lederråd den endelige beslutningen om å realisere prosjektet. Gruppen fikk mandat til å ferdigstille prosjektbeskrivelsen. I prosessen fram mot levering av gruppas endelige innstilling i desember 2009, ble den tredje skolen en realitet. Denne fikk navnet Frelsesarmeens medarbeiderskole og har som mål å tilrettelegge for personal- og medlemsutvikling. Skolen ble formelt startet ved ansettelse av Jostein Nielsen som rektor 1. august 2009, og de første undervisningskonsulentene begynte 1. januar 2010. Fra samme dato var også Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy samordnet i den forstand at et formelt samarbeid mellom rektorene for folkehøgskolen, offisersskolen og medarbeiderskolen begynte å ta form, med sistnevnte skoles rektor i rollen som daglig leder.
Høsten 2011 er endelig samlokaliseringen en realitet. Ressurssenteret byr på flotte lokaliteter og en stab som sammen kan tilrettelegge for de behov som Frelsesarmeen har for dannelse, kompetanseheving og åndelig utvikling og vekst. Ved Guds hjelp tror vi at vi skal lykkes. Dette fordi vi er bevisste på det som forarbeidene beskriver som en forutsetning: En aksept for forskjelligheter og likheter: En folkehøyskoleelev skal komme til Jeløy og kjenne at hun kommer til en god folkehøyskole. En kadett skal komme til Jeløy og kjenne identitet og tilhørighet til offisersskolen. Kursgjester skal bli ivaretatt som kursgjester og kjenne at Jeløy er et godt sted å være på kurs, uten å forsvinne i et skoleanlegg. De forkjellige enhetene som utgjør kompetansesenteret, har ulik identitet, og denne skal bevares og styrkes. Samtidig er det mange felles møteplasser og felles ressursutnyttelse av personell, utstyr og tjenester. Synergieffekten er bedre skoletilbud, kvalitet og utviklingspotensial. Sist, men ikke minst, et større og mer variert og vitalt miljø for både studenter og personell. Vi gleder oss!
Wenche Walderhaug Midjord Rektor Folkehøyskolen
Frank Gjeruldsen Rektor Offisersskolen
Jostein Nielsen Rektor Medarbeiderskolen Daglig Leder
Š 2011 Frelsesameens hovedkvarter.