[NO 2] 2015, ÅRG. 130 by FunBit

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 2] 2015, ÅRG. 130

NTFS ER UTGITT AV: SJØMILITÆRE SAMFUND LYNGSTIEN 4 E 5141 FYLLINGSDALEN

WWW.SMS1835.NO BLI MEDLEM!

SMS nye hovedstyre. Foto Magne Åhjem.

Tillit i 125 år... g n i t t Fly l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

- Siden 1889 TM

International Association of Movers

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

INNHOLD 4 LEDER: ALDRI MER 9. APRIL! 6 RE-REKRUTTERING TIL FORSVARET - EN BUSINESSCASE AV PENSJONERT KOMMANDØR ERLING DANIELSEN 13 NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET I ARBEID AV JAN-PETTER HELGESEN 15 BETRAKTNINGER RUNDT SKIPSTEKNISK HOVEDVEDLIKEHOLD OG VEDLIKEHOLD NANSEN-KLASSE FREGATTER AV OVERINGENIØR VIDAR SAND 26 MARINEMANN MED ORKESTERPLASS TIL UKRAINAKRISEN AV TOR HUSBY 31 SMS NYTT 31 PRESIDENTENS SPALTE 33 SMS GENERALFORSAMLING AV JENS JØRGEN JENSEN 38 KUNNGJØRING: 17. MAI 2015 - SJØMILITÆRE SAMFUNDS TRADISJON 39 KUNNGJØRING: MARINENS DAG 2015 40 SMS HANDLINGSPLAN REVISJON 1.0 41 SMS PRISOPPGAVER 2015 42 BORTKASTET MILITÆR IDRETT? AV PENSJONERT KOMMANDØR EINAR EBBESEN 46 SMS' PRISOPPGAVE: HVORFOR ER DELTAKELSEN SÅ LITEN? AV FLAGGKOMMANDØR JACOB BØRRESEN 48 NY SYLINDER BERGET ANDHOLMEN AV JAN-PETTER HELGESEN 54 DEBATTAFTEN PÅ SJØKRIGSSKOLEN AV JENS JØRGEN JENSEN 55 BERGEN FSF: DU BEHØVER IKKE VENTE TIL DU BLIR 80 ÅR FØR DU MELDER DEG INN! AV KONTREADMIRAL EGIL J. EIKANGER 56 ÅPENT BREV TIL FORSVARSMINISTER INE ERIKSEN SØREIDE AV KOMMANDØR SIGURD SMITH 60 DUGNAD KOMMANDANTBOLIGEN 61 ÆRESMEDLEMSKAP SMS: FLAGGKOMMANDØR JACOB BØRRESEN AV BJØRN KROHN NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN UTGITT AV SJØMILITÆRE SAMFUND POSTADRESSE REDAKSJON: Sjømilitære Samfund, Jens Jørgen Jensen, Rådalslien 125, 5239 rådal E-post: redaksjon@ntfs.no | tlf.: 926 91 877 FORRETNINGSFØRER: 99 16 82 58 | Bankgiro: 3624.07.16466 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 200,- og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro. ANSV. RED.: Flaggkommandør Jens Jørgen Jensen REDAKSJONSKOMMITE: Kommandørkaptein Sigbjørn Pedersen (Forretningsfører), kommandørkaptein Karstein Storaas, kommandør Paal Svendsen. LAYOUT: Bård Titlestad

UTGIVELSESPLAN 2015 NR. FRIST STOFF/ UTG. ANNONSER 1/15 2/15 3/15 4/15 5/15 6/15

14/01 12/03 13/05 12/07 30/09 11/11

16/02 25/04 19/06 19/08 06/11 17/12

REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETT TIL MINDRE JUSTERINGER. SENERE INNLEVERING AV AKTUELT STOFF KAN AVTALES SÆRSKILT. REDAKSJONEN ØNSKER STADIG Å AKTUALISERE HVER UTGIVELSE OG INITIATIV FRA LESERKRETSEN MOTTAS MED STOR TAKK.

LEDER: ALDRI MER 9. APRIL! Det er nå 75 år siden 9. april 1940 da Norge ble overfalt og okkupert og ikke hadde forsvarsevne til å stå imot okkupanten. Datidens norske ansvarlige politikere hadde lenge seilt på nøytralitetsbølgen, og Forsvaret var så kraftig redusert at både evne og vilje til å stanse angrepet var fraværende. Krigshandlingene i Europa hadde allerede var i over et halvt år, og varsler om forestående angrep på Norge ble ikke tatt alvorlig. Da den Kalde Krigen var over, trodde mange på ny at «Verdensfreden» hadde inntruffet, og forsvarsbudsjetter ble drastisk redusert i den vestlige verden. Til tross for gjentatte advarsler fra fagmilitært hold ble det norske Forsvaret desimert, og selv om nytt moderne materiell er anskaffet, har ikke forsvarsbudsjettet blitt fulgt opp i den grad som er nødvendig for å opprettholde en funksjonell og troverdig evne til å sikre landet. I 2014 har vi opplevd store endringer i vår sikkerhetspolitiske situasjon, og vår nabo, Russland, har demonstrert både evne og vilje til å anvende militær makt for å oppnå politiske målsettinger. Historien viser altså at "den evige fred" er utopi, og enhver nasjon må være i stand til å ivareta sin egen sikkerhetspolitiske målsetting. Både Forsvarssjefen og Forsvarsministeren har nylig uttalt sine bekymringer over tilstanden i Forsvaret, spesielt med tanke på vår evne til å løse pålagte oppgaver og ha evne til egenbeskyttelse. Forsvarsbudsjettene er langt fra oppjustert som nødvendig. Personellstyrken og antall enheter er kraftig redusert. Vi tærer på egne lagre, og øvingsvirksomheten og tilstedeværelse i nordområdene er minimal. Summa sumarum, selv om personellet gjør en fremragende innsats og Forsvaret på flere områder er oppgradert og modernisert, vil vi uten drastiske budsjettøkninger kunne ende opp som i 1940 med et Forsvar i forfall! Det er derfor på høy tid at fagmilitær og politisk ledelse samstemt går ut og flagger status og anbefalinger for det norske folk, Storting og Regjering! La oss håpe og tro at verdens rikeste land vil leve opp til slagordet: Aldri mer 9. april! JJJ

MARKERING AV 75-ÅRSDAGEN FOR INVASJONEN TIL NORGE. DET MARKERES MED OPPSTILLING OG FLAGGHEIS. FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN / FORSVARET

FOTO: VETLE HALLÅS / FORSVARET

RE-REKRUTTERING TIL FORSVARET - EN BUSINESSCASE

AV PENSJONERT KOMMANDØR ERLING DANIELSEN

orsvarets virksomhet er kompleks og forutsetter spesialisert kompetanse, noe som også er en viktig årsak til at etaten driver vesentlige deler av sin kompetanseproduksjon internt. Virksomheten er basert på samspill av militærspesifikke og sivile fag utøvet i en kompleks, militær profesjonssammenheng.Forsvarets utfordring har vært å etablere og drifte et helhetlig rammeverk for rekruttering, kompetanseutvikling og karriere som er robust over tid, men samtidig dynamisk nok til å møte endringer i omgivelsene. Forsvaret må være i stand til å sikre eget personell- og kompetansebehov under varierende økonomiske konjunkturer og med et økende krav til faglig spesialisering. Denne artikkelen omhandler resultater og effekter av grep som Forsvaret med stort hell har gjort, basert på egne analyser av situasjonen.

Den historiske bakgrunn Forsvaret har tradisjonelt vært eksportør av kompetanse ved at militært utdannet personell har søkt seg til andre deler av offentlig sektor og, ikke minst, til

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

privat næringsliv. Denne eksporten hadde sitt opphav i tidligere forsvarskonsept, med bevisst overproduksjon av militært personell i forhold til behovet i de stående styrker. Forsvaret har således over tid oppnådd anerkjennelse for å utvikle personell med høy kvalitet innen tekniske fag, forvaltningsfag og ledelse. Kompetansen er i dag derfor svært attraktiv også utenfor Forsvaret. Under tidligere forsvarskonsept var det et forsvarlig mål å produsere rikelig med kompetente medarbeidere, deretter avgi kompetanseoverskudd til det sivile samfunn, og så kunne hente tilbake mobiliseringsreserver i påkommende tilfeller. I forhold til goodwill og omdømme ble det i tillegg erkjent som verdifullt å ha «Forsvarsambassadører» i næringsliv og i andre deler av offentlige sektor. Med dagens forsvarskonsept og et generelt økende fokus på kostnadseffektiv drift er dette synet nyansert. Forsvaret har gjennom ulike ordninger forsøkt å optimalisere antall under utdanning og antall ansatte basert på virksomhetens eget strengt vurderte behov for kompetanse. Dette har blant annet gitt seg utslag i løsninger basert på «multirolle-medarbeidere» og «lean manning»1, noe som i sin tur blir satt under press når det kreves stadig mer spesialisert kompetanse for å betjene kompleksitet i militært utstyr. En slik potensiell bredde/dybde-konflikt innen kompetanseplanlegging kan føre til at ikke-planlagt avgang2 av medarbeidere blir kritisk. Forsvaret har hatt behov for å utvikle spesialistkompetanse, kompetanse til å bekle ulike kombinasjoner av roller og sist men ikke minst, reguleringsmekanismer for å sikre mer fleksibel tilgang på kompetanse. Tid for nytenkning I 2008 fikk artikkelforfatteren ansvaret for å utarbeide et nytt rammeverk for rekruttering til Forsvaret. I dette rammeverket ble fokus utvidet fra tidligere ensidig å være opptatt av ny-rekruttering, altså hvordan unge mennesker skulle anspores til alt fra førstegangstjeneste og fagutdanning til befals- og krigsskoler. Det nye var for det første å prøve å anspore allerede tjenestegjørende personell med verdifull kompetanse og identifisert potensial til å ønske et lenger karriereperspektiv. Forsvaret har opp gjennom tiden tilbudt en rekke ulike og Begrepene relaterer seg her i hovedsak til effektiviseringsmål gjennom redusert personellbehov basert på at den enkelte medarbeider skal beherske et økende antall roller. 2 Med ikke-planlagt avgang menes i denne sammenheng at medarbeidere uventet slutter for å gå over til annen virksomhet. Begrepet omfatter i videre forstand også nedbemanning initiert av arbeidsgiver grunnet hastige behov for markedsmessige tilpasninger eller innskrenkninger i virksomheten. 1

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

i stor utstrekning autonome tilsettings- og tjenesteforhold. Dette måtte forenkles gjennom prosesser for kompetanseanalyse og -styring basert på Forsvarets helhetlige behov mer enn på rigide tilsettingsforhold. Denne delen av rammeverket ble benevnt internrekruttering. For det andre ble det utviklet konsept og prosesser for å identifisere og eventuelt hente tilbake personell som av ulike årsaker hadde avsluttet sitt tjeneste- eller tilsettingsforhold i Forsvaret, benevnt re-rekruttering. Rasjonale for valgt tilnærming Den nye tilnærmingen er basert på generell teori og tidligere erfaringer. Enhver organisasjon må ha tilførsel av nye impulser og ny kunnskap for å kunne overleve og utvikle seg. Det er for tiden betydelig diskusjon i media og akademia rundt hva som fremmer og hva som hemmer produktivitet og verdiskapning i Norge, og i den sammenheng kan det være fristende å relatere et resonnement rundt produktivitet til begrepet «turnover»3. Turnover i det norske arbeidsmarked har eskalert til nye høyder de siste tiår, mye drevet av vår olje- og gassindustri, og utskiftninger oppfattes generelt som berikende for å få inn nye og utviklende impulser i en organisasjon. Det er imidlertid også betydelig empiri på at når turnover blir for høy vil det være hemmende for produktiviteten. Et slikt produktivitetstap kan forklares ut fra behovet for tid til innkjøring av nye medarbeidere, og konsekvensene kan bli større hvis utskiftningshyppigheten når et nivå som krever ytterligere ressursinnsats for opplæring av nyansatte. Utfordringen for enhver organisasjon blir dermed å finne sin til enhver tid riktige balanse av nytt og gammelt, og samtidig ivareta en sunn alders- og kompetanseprofil i et strategisk perspektiv4. Dette er en del av HRM-området som er meget krevende, og hvor mange organisasjoner har et forbedringspotensial. For Forsvarets del er det en ytterligere utfordring at det ut fra virksomhetens oppgaver og tjenestens art vil være behov for en bemanning som har høyt spesialisert kompetanse, men som samtidig har sitt aldersmessige tyngdepunkt i noe yngre aldersgrupper enn i arbeidslivet for øvrig. Høy turnover har tradisjonelt vært et fenomen relatert til yngre aldersgrupper og har vært

Cambridge Dictionary: “the rate at which employees leave a company and are replaced by new employees». Antall ansatte, f.eks pr år, som sier opp og slutter i sin stilling i virksomheten og blir erstattet med nye ansatte. 4 Nordhaug, Odd (2008), Ledelse av menneskelige ressurser – målrettet personal- og kompetanseledelse: «Alle organisasjoners fremtid står og faller med hvor godt de lykkes i å anskaffe og utvikle kompetanse som kvalitativt og kvantitativt er tilpasset organisasjonens behov» 3

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Figur 1: Aldersbetinget «Badekarsprofil»

kompensert med høye inntakstall i bunnen, men høye avgangsrater har i økende grad også truffet medarbeidere i et alders- og karrieremessig mellomsjikt. Innenfor en rekke fagområder er det derfor oppstått en «badekarsprofil» i alderssammensetningen. Profilen vil i løpet av få år endres gjennom betydelig årlig avgang ved oppnådd pensjonsalder, noe som kan medføre en til dels alvorlig risiko på sikt fordi dagens profil indikerer at det da kan oppstå underskudd av tilstrekkelig kvalifiserte kandidater til mellomleder- og lederstillinger. Siden etaten styres rigid gjennom et tak på antall årsverk betyr det at dersom en skal vente til årsverkene «blir ledig» gjennom pensjonering, så vil dette uten sterk styring generere en påfølgende rekrutterings-, utdannings- og tilsettingsboom. En slik boom kan gi grunnlag for utvikling av en ubalanse i produksjonssystemet, i tillegg til en ny ubalanse i kompetanse- og aldersprofilen. Dessuten er det en betydelig risiko for at det tapes kritisk fag- og organisatorisk kompetanse dersom dagens reaktive modell for avvikling og rekruttering opprettholdes. For å avhjelpe kort- og langsiktige utfordringer vil det med den illustrerte aldersprofil være riktig å etterfylle kompetanse med kortest mulig ledetid og høyest mulig potensiell kvalitet. I praksis kan en sunnere profil oppnås ved å tilstrebe bedre kontinuitet fra de yngre årskull samt heve bunnen i «badekaret» gjennom re-rekruttering av kompetent personell i aldersgruppen 30 til 45 år5. 5 Alder er i denne sammenheng ikke synonymt med kompetansenivå, men gir en relevant indikasjon på kvalifikasjoner og erfaringsnivå for videre karriere i Forsvaret.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Resultater Implementeringen av rammeverket i 2008 ble omsatt i realpolitikk ved at det har foregått en betydelig løpende opprydning og forenkling hva gjelder prosesser og tiltak for internrekruttering, og at det ble videreutviklet prosesser, planer og tiltak for å styrke evne til re-rekruttering. Tiltakene tok raskt effekt, allerede i første hele driftsår 2009 ble det re-rekruttert og ekstraordinært yrkestilsatt 160 personer i militære stillinger. Det virkelig interessante har vært at resultatutviklingen videre har gått uavhengig av konjunkturene i norsk økonomi og arbeidsmarked, og i større grad gjenspeilet variasjoner i Forsvarets tiltak og konkrete aktiviteter mot målgruppen. Forsvaret har i perioden snarere skjerpet enn senket de kvalitative kravene til de medarbeiderne som er hentet tilbake. Det kan derfor hevdes at den gode utviklingen er et resultat av etablering av prosesser og tiltak som er enkle og forutsigbare over tid, og at formelle og uformelle aktivitet for å opprettholde kontakt og gjensidig interesse gir avkastning. 2012 og 2013 har løftet nivået ytterligere, og disse årene ble det yrkestilsatt flere gjennom re-rekruttering og ekstraordinær yrkestilsetting enn gjennom krigsskolene, som er Forsvarets primære rekrutteringskanal for yrkestilsetting.

Figur 2: Årlig antall re-rekruttert og ekstraordinært yrkestilsatt [Melding til Stortinget nr 48 (2012-2013) «Kompetanse for en ny tid», oppdatert med endelige tall for 2012 og 2013 innhentet fra Forsvarsstaben/Personellavdelingen].

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Foreløpige tall fra 2014 og inngangen til 2015 bærer bud om ytterligere rerekruttering grunnet den omstrukturering og nedbemanning som nå skjer innen olje- og gassindustrien. For Sjøforsvaret, som har vært spesielt utsatt for å miste arbeidskraft til olje- og offshorenæringen, kan det langsiktige arbeidet nå høste frukter ved at tidligere ansatte opplever det som mer naturlig å ta opp tråden med tanke på en re-tilsetting i Forsvaret . Det er imidlertid viktig å merke seg at resultater ikke vil komme av seg selv fremover, konsept og aktiviteter må driftes og videreutvikles for å bidra til å opprettholde posisjonen som en attraktiv arbeidsgiver å vende tilbake til. I en tid hvor mye innen HR-området i Forsvaret omkalfatres er det en kamp om å få prioritet og oppmerksomhet, og det er for tiden ingen dedikerte ressurser i Forsvarsstaben/Personellavdelingen (FST/P) eller i Forsvarets Personell- og Vernepliktsenter (FPVS) som arbeider fulltid på området. Kanskje kan også den pågående nedbemanning i oljeindustri en for en periode bli en sovepute i forhold til behov for dedikert innsats ved at personell derfra rerekrutteres for lett? Effekter Nyere undersøkelser innen offentlig og privat sektor viser til store totale kostnader ved utskiftning av ansatte7. Hva har så gevinsten vært for Forsvaret?6 • Reduserte rekrutteringskostnader. Selv om Forsvaret har store årskull å fordele kostnadene på, så har prosessene rundt rekruttering og seleksjon både sprangvise kostnader og en betydelig variabel kostnad pr hode. • Kortere ledetid og lavere kompetansekostnader før medarbeideren er fullt produktiv på det nivå der behovet har oppstått. Satt på spissen kan en 35-åring som slutter erstattes av en re-rekruttert 35-åring som raskt kan mobilisere sin kompetanse, i stedet for at Forsvaret må planlegge rekruttering og kompetanseutvikling fra et betydelig lavere faglig nivå. • Nye impulser fra hjemvendte sønner og døtre bidrar til nytenkning, benchmarking og effektivisering av tilvante prosesser.

6 www://sysla.no; «Sjøforsvaret opplever en markant økning i henvendelser fra gamle ansatte som vil tilbake.» (08.01.2015) 7 Artikkel Ledernett.no 16. jul 2014. Undersøkelse gjort i samarbeid mellom EY og HR Norge påpeker kostnader til selve rekrutteringen, kostnader forbundet med produktivitets-/effektivitetstap i overgangsfasen og kostnader forbundet med lønnsvekst ved nyansettelse. Totale kostnader er beregnet til 30-50% av en årslønn for lavere nivå ansatte og 125-200% av en årslønn for en ansatt på mellomleder-nivå.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

• Redusert risiko for feilrekruttering fordi kompetanse og personlighet i stort er kjent fra før. • Bedret omdømme. Dette handler både om tidligere ansattes individuelle oppfatninger av hvordan Forsvaret vurderer deres kompetanse, hvordan de uformelt diskuterer Forsvaret som arbeidsgiver og hvordan personell som tar kvalifiserende arbeid utenfor Forsvaret føler seg relevante med tanke på konkurransekraft og muligheter for gjeninntreden. Det er å håpe at fokus på profesjonaliteten i prosesser innen denne delen av HR-arbeidet forblir høyt på dagsorden i FST/P og FPVS, slik at Forsvaret kan sikre opprettholdelse av de gode resultater og effekter som så langt er oppnådd. Det vil vi garantert trenge i et langsiktig perspektiv! ERLING DANIELSEN begynte i Sjøforsvaret i 1979, først som operativ sambandsoffiser og deretter forvaltning fra 1991. Han har variert tjenesteerfaring fra Kystartilleriet, sjef Sjøforsvarets Forvaltningsskole, Prosjekt- og programledelse under Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben, basesjef i Forsvarets logistikkorganisasjon samt i Forsvarsstaben som senior stabsoffiser i Personellavdelingen og seksjonssjef i Personell- og Økonomiavdelingene. Han har Mastergrad i økonomisk styring fra Norges Handelshøyskole og sivil erfaring som sjef Org & Utviklingsavdeling ved sykehus, daglig leder innen salg av kapitalvarer og tilhørende verkstedsdrift. Han bor i Kristiansand og betegner seg som Bergensk klimaflyktning til Sørlandet.

OVERLEVERING AV MANDAT. STATSSEKRETÆR ØYSTEIN BØ OVERLEVERER OPPDRAGET TIL ROLF TAMNES, LEDER AV EKSPERTGRUPPEN. MATS GRIMSÆTH / FORSVARETS MEDISENTER.

NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET I ARBEID AV JAN-PETTER HELGESEN

Regjeringen har startet arbeidet som skal føre fram til ny langtidsplan for forsvaret for årene 2017 til 2021. Forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen, har fått i oppdrag å utarbeide sitt fagmilitære råd som tidligere ble kalt Forsvarssjefens forsvarsstudie. Oppdraget skal være avsluttet og presenteres i november i år. Det fagmilitære rådet skal deretter danne grunnlag for regjeringens langtidsplan for Forsvaret som skal presenteres for offentligheten om ett års tid, det vil si i februar 2016. Stortinget skal deretter drøfte planen som endelig skal godkjennes av de folkevalgte i mai-juni neste år. Blant de mest sentrale tema som langtidsplanen skal ta stilling til er om dagens seks Ula-klasse ubåter skal erstattes av nye eller om de nåværende båtene skal levetidforlenges for flere tiår framover. Videre må det avgjøres om Kystvaktens Nordkapp-klasse fra 1980-årene skal skiftes med nye og større skip fra 2018.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Nytt ved utarbeidelsen av planen er at Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har nedsatt en uavhengig ekspertgruppe for å vurdere Forsvarets framtidige behov. Gruppen som ledes av direktør Rolf Tamnes ved Forsvarets forskningsinstitutt, skal gi innspill i debatten om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig. Gruppen har tidsfrist til 1. mai i år for sitt arbeid. De skal bidra til å skape debatt om vårt Forsvar er egnet til å avverge og møte utfordringer mot norsk og alliert sikkerhet. Gruppen skal konsentrere sitt arbeid om innretningen av Forsvaret og ikke ressursnivået. Dette betyr at de skal vurdere hvordan de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene påvirker Norges sikkerhet. De skal også se om det er samsvar mellom de sikkerhetspolitiske utfordringene og innretningen av Forsvaret. Medlemmer av ekspertgruppen utenom lederen Rolf Tamnes, er Asle Toje, kontreadmiral Trond Grytting fra Sjøforsvaret, Alf Håkon Hoel, Julie Wilhelmsen, Janne Haaland Matlary og Kate Hansen Bundt.

ULA-KLASSE KNM SKLINNA. FOTO: TORGEIR HAUGAARD.

FOTO: ANTON LIGAARDEN.

BETRAKTNINGER RUNDT SKIPSTEKNISK HOVEDVEDLIKEHOLD OG VEDLIKEHOLD NANSEN-KLASSE FREGATTER AV OVERINGENIØR VIDAR SAND, FLO/MARKAP SKIPSTEKNISK AVDELING

et er forskjellige oppfatninger av hva et hovedvedlikehold er, og hva det innebærer. Basert på min kompetanse, erfaring og deltakelse fra to hovedoverhalinger Nansen-klasse fregatter, vil jeg komme med noen synspunkt som jeg håper kan bidra til en bedre forståelse av hva en slik hovedoverhaling innebærer. Tallene som er brukt er ikke nødvendigvis helt nøyaktige, men så godt som det har vært mulig å få til. Kostnadene ved en hovedoverhaling er store, men budsjettene står ikke i forhold til det som er nødvendig når hovedoverhalingen skal resultere i et fullt teknisk operativt fartøy. Innledning De fleste som har hatt befatning med komplekst vedlikehold, kjenner begrepet badekarskurven (se fig neste side).

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Figur. Badekarskurve

Den gir uttrykk for at i den første levetidsfasen av et komplekst utstyr, vil feilrate og antall feil være høy, inntil disse feilene er rettet, deretter følger en ganske stabil driftsperiode, og så er utstyret utslitt, og feilrate og feil øker igjen. Dette er teorien. Større feilrate i startfasen av levetiden kan dels forklares av forskjell i bruken og det som var bestemt i den opprinnelige spesifikasjonen. I den første delen av kurven inngår også de modifikasjonene som er nødvendige, siden det er avvik mellom faktisk og designet bruksområde. Teorien stemmer ganske bra med de fleste fartøysprosjektene vi har hatt siden flåteplanen av 1962. Erfaringene fra hovedvedlikehold Nansen-klassen ser ut til å følge dette. For fartøysklassen erfarer vi også en større feilrate på grunn av utvidet seiling i tropiske farvann, noe som ikke lå inne i designet. Dette har startet et modifikasjonsprogram. Hvert 5. år skal fregattene gjennomføre en periode med hovedvedlikehold, hvor hovedrutinen utføres. Da skal fartøyet godkjennes teknisk for en ny periode, og få fornyet seilingssertifikat. I hovedrutinen kontrolleres system, delsystem og utstyr etter faste beskrevne rutiner, deretter repareres rapporterte feil, og de feilene en finner som følge av rutinekontrollen. Så testes og godkjennes utstyr, delsystem og system. Så enkelt og så komplisert er det. Kompleksiteten bestemmes av hvor avansert utstyret er, og ikke minst av antall utstyr og system en fregatt har, og tilgjengelig plass ombord. Samtidig med hovedrutinen, utføres arbeidsordre og modifikasjoner av lengre varighet. Jeg antar at en Nansen-klasse innenfor skipsteknisk har mellom 35-40 000 komponenter (bare ca. 14 000 har egen identifikasjon) som krever eget vedlikehold om bord. F310 KNM Fridtjof Nansen (levert 2006) skulle ha sitt første hovedvedlikehold i 2011. Da var vedlikeholdsprogrammet med rutinene ikke godkjent fra fregattprosjektet, men det forelå gode utkast som kunne brukes. Likevel, var det nybrottsarbeid. Største delen av hovedvedlikeholdet ble satt bort til sivilt verksted fordi kapasiteten til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

kraftig redusert etter omorganiseringen i 2000-2001. Noe av argumentasjonen bak reduksjonen var at FLO kunne hente den samme kompetansen og kapasiteten hos sivile leverandører. Erfaringen er at FLO måtte bygge opp denne kompetansen hos de sivile leverandørene, for den fantes ikke. For å bygge opp kompetansen til hovedoverhalingen hos BGS (Bergen Group Services, som hadde kontrakt på hovedrutinen) og planlegge den, ble ToT-prosjektet (ToT – Transfer of Technology) iverksatt, kostnad 20 mill., dekket av fregattprosjektet og avsluttet før hovedoverhalingen startet. Dette var en aktivitet for teknologioverføring fra FLO til BGS når det gjaldt Nansenklassens systemer og utstyr. ToT utviklet seg etter hvert til en plancelle for BGS. FLO godkjente rutiner og laget arbeids- og innkjøpsordrer. Basert på dette, definerte plancellen opp arbeidspakker. Hovedoverhaling F310 Bemanningenen fra Forsvarets side om bord var liten. Kysteskadren (KE) stilte med en kompetent, men minimal opplagsbesetning, FLO hadde 3 personer, 1 våpenteknisk (Fregatt systemavdeling) og 2 skipsteknisk fra STA [Skipsteknisk Avdeling]. I tillegg hadde FLO 1 person som dekket det merkantile på deltid. Når BGS hadde gjennomgått en rutine, som besto av inspeksjon, tilstandskontroll og forslag til nødvendig reparasjonsomfang, fikk STA rapport til godkjenning før reparasjon kunne starte. Rapporten tok tid å utarbeide. Det førte til at samme personell som hadde utført rutinen ikke nødvendigvis utførte reparasjonen. De kunne ikke vente på at det administrative skulle bli ferdig, men var allerede i gang med en annen jobb før reparasjonsgodkjenning var gitt fra STA. Det var ikke effektivt, en fikk en start/stopp problematikk på arbeidet som økte tidsbruken, men det gav STA god kontroll. F310 var svært nedkjørt da vi startet hovedoverhalingen. Årsaken til dette var en innkjøringsperiode etter levering og et seilingsmønster som lå langt utenfor hva fartøyet var designet for. Varigheten på hovedoverhalingen skulle være 6, men ble 13 måneder. Antall rutiner som ble utført var 806, og arbeidsordrer utenom rutinene var 83. Antall innkjøpsordre som dekket dette var 356. I snitt ble innkjøpsordrene behandlet ca 5 ganger, etter hvert som større kostnadsomfang pga. reparasjoner og innkjøp av deler ble avdekket. Siden dette var den første hovedoverhalingen for fartøys-klassen, vil jeg anslå at vi dekket ca. 75% av hva vi burde ha gjort. Denne vurderingen støttes av at fartøyets vedlikeholdskosnader første driftsår etter hovedoverhalingen lå godt over snittet for de andre sammenliknbare fartøyene i klassen. Modifikasjoner og flere hundre andre arbeidsordrer som ikke inngikk i hovedoverhalingen og skjedde parallelt, gjorde koordineringen om bord vanskelig.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

FLO/Maritime kapasiteter (FLO/Markap) ledelse stilte før hovedoverhalingen spørsmål om det var nødvendig at KE hadde opplagspersonell om bord. Erfaringen er at det ikke kunne gått uten. Det ble holdt formelle møter mellom FLO og BGS om fremdrift og økonomi hver 14. dag. For koordineringen om bord ble det holdt korte morgenmøter hver dag. Hovedoverhaling F311 F311 Roald Amundsen (levert 2007) skulle ha sitt første hovedvedlikehold i 2012. Det var mangel på ressurser i form av personell og penger, og det ble utsettelse. Spørsmålet om oppstart i 2013 kom opp. FLO manglet fortsatt nok personell. Dersom en ikke startet, ville en om få år bare ha to fregatter operative med teknisk godkjenning og sjødyktighetsertifikat. Skulle en velge å gjennomføre to parallelle hovedoverhalinger for å bøte på dette senere, ville FLO ikke ha nok ressurser til å klare det. Dette var grunnen til at FLO og KE besluttet å gjennomføre hovedoverhalingen for F311 som planlagt. Man var klar over at ressursmangelen kunne ha konsekvenser for full kontroll både på fremdrift og økonomi. Gjennomføringstiden skulle være 7 måneder, sammenliknet med 13 måneder for F310. Årsaken var KEs planlagte besetningsbytte og seilingsprogram for F311. Besetningsbyttet skulle skje i mars/april, men skjedde ikke før i september/oktober. Hadde en vært klar over det kunne timekostnaden vært redusert med ca. 10 % pga. overtid. Organiseringen fra Forsvarets side om bord var minimal. KE stilte med en kontroller på økonomi på deltid, og en kompetent, men mindre opplagsbesetning enn på F310. FLO hadde 2 personer, 1 våpenteknisk (deltid, fra Fregatt Systemavdeling) og 1 skipsteknisk (STA). Det var nesten umulig å ha full kontroll med så lite personell i forhold til oppgavene. Denne gangen var oppstarten bedre definert. Alle rutiner var nå definert i IFS (ERP-system). Rutiner som skulle utføres av FLO/Vedlikehold (FLO/V) inngikk nå også i planleggingen. Det ble skrevet en arbeidsordre til hver rutine og en tilsvarende innkjøpsordre. Det krevde mye arbeid, men gav god kontroll. I en 5-års hovedrutine inngår alle 5-års rutiner, 2,5-års rutiner og 1-års rutiner, uansett hvem som skal utføre arbeidet som er definert av LOM (Level of Maintenance). De som utfører kan være produsent(LOM 3), verksted(LOM 2) og egen besetning(LOM 1). I tillegg ble 6-mnd. rutinene (LOM 1) lagt inn som en del av hovedrutinenen, siden KEs vedlikeholdsbesetning ikke hadde kapasitet til å gjøre disse. Før fartøyet ble lagt i opplag, hadde besetningen skrevet ca. 170 ordre som skulle utføres under hovedoverhalingen. I tillegg lå det ca. 300 aktive arbeidsordrer i IFS som var generert tidligere, og som ikke

FREGATTER I FORMASJONSKJØRING: F310, F311 OG F312. FOTO: SJØFORSVARET.

inngikk i hovedoverhalingen. De fleste modifikasjonene var samkjørt med hovedoverhalingen. Plancellen startet arbeidet med å sette sammen arbeidspakkene og planlegge de ut i tid, 3-4 mnd. før oppstart av hovedoverhalingen. Innholdet i arbeidspakkene ble ”bundlet” for å kunne gjøre arbeidet så effektivt som mulig, og kunne bestå av flere rutiner og arbeidsordre på samme delsystem. Med utgangspunkt i hovedrutinen fra F310 var underlaget godt nok til å kjøpe inn reservedeler, før arbeidsordrene ble aktivert av KE/STA i IFS-systemet. Først da knyttet plancellen arbeidsordrene mot rutinene. Plancellen knyttet siden alle sluttdokument og rapporter til rutiner/arbeidsordrer i IFS, og holdt oversikt over tidsbruken. Rutiner og tid ble knyttet, slik at en hadde et bedre planunderlag for rutinene på senere hovedoverhalinger. På denne måten skapte man en kollektiv hukommelse for ettertiden og reduserte usikkerheten rundt omfanget. For STA var plancellen en kritisk ressurs for å holde god oversikt og kontroll på fremdriften. For å unngå stopp i arbeidet og spare tid, startet ingen arbeidsordre knyttet til rutiner uten at reservedeler var tilgjengelig. Rapporteringen fra BGS til STA ble beholdt, men prosedyren for gjennomføring ble endret. Etter hvert som arbeidet med rutiner skred frem, ble mindre feil (som definert av STA) reparert fortløpende uten forhåndsgodkjenning fra STA. Større feil og reparasjoner ble rapportert muntlig, deretter kontrollert og godkjent av STA. Dette skjedde uten stopp i arbeidet. Det avlastet arbeidslederne/koordinatorene hos

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

BGS. Det at samme personell som utførte rutinen, også reparerte fortløpende, gjorde at arbeidet fløt bedre, og en reduserte tidsbruken med sammenliknbare rutiner på F310 med ca. 30 %. Samarbeidet med BGS fungerte godt, og så langt en kunne, forsøkte en at personellet utførte de samme rutinene som de hadde gjort på F310, noe som også var med på å effektivisere tidsbruken. Omfanget av arbeidet og reparasjonene ble beskrevet i sluttrapporten, og først da godkjente STA den utførte rutinen og tilhørende arbeidsordre. Faktura ble ikke betalt før sluttdokumentasjonen var knyttet inn mot de tilhørende arbeidsordrene i IFS og godkjent av STA. F311 var i rimelig god stand da vi startet hovedoverhalingen. Årsaken til dette var at mannskapet som opererte fartøyet hadde fått tid til å utføre vedlikehold. Varigheten på hovedoverhalingen ble 8 måneder. Antall rutiner som ble utført var 1520, fordelt på 1138 arbeidsordre. BGS sin andel av dette var 1055 rutiner, fordelt på 741 arbeidsordrer, samt 193 korrektive(rapporterte feil) arbeidsordrer. Antall innkjøpsordre til BGS var 934. Resten ble håndtert av FLO/V. Pga. nødvendig delfakturering ble arbeids-/innkjøpsordrene til BGS i snitt behandlet minst 3 ganger. Dette var en administrativ utfordring. Koordineringen om bord var vanskelig, men vi klarte det bedre enn på F310 pga den kontrollen vi krevde av andre som opererte parallelt ombord. Hovedfokus var at fartøyet skulle være så teknisk operativt som mulig når hovedoverhalingen var ferdig. Erfaringene fra F310 skulle ikke gjentas, F311 skulle være fullt teknisk operativ, uten driftskostnader over snittet første driftsår etter hovedoverhalingen, og det en gjorde skulle holde til neste hovedrutine. KEs opplagspersonell om bord var svært viktig for gjennomføringen av hovedoverhalingen. De har en kompetanse som FLOs personell mangler. Det ble holdt formelle møter mellom FLO og BGS om fremdrift og økonomi hver 14. dag. For koordineringen om bord ble det holdt korte morgenmøter hver dag. Ved avslutningen av hovedoverhalingen ble STAs ene representant sykemeldt, og for å fullføre hentet STA flere ressurser fra andre steder i FLOs organisasjon, noe som skapte nye ressurs-hull. For å få en total oversikt over status på hovedoverhalingen, gikk STA igjennom arbeidsordrene. En fant da flere ordre som var ferdige, men som manglet sluttrapporter og faktura. Da BGS hadde ryddet opp i dette, og definert tilhørende fakturaomfang, hadde kostnaden på hovedoverhalingen økt med ca. 30 mill NOK. FLO/Markaps ledelse gav så et eksternt konsulentselskap i oppdrag å se på FLOs interne organisering av hovedvedlikeholdet for å finne årsaken til overskridelsen.

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Rapporten fra konsulentselskapet baserte seg på intervjuer med flere i FLO/Markaps ledelse, og noen få som hadde med selve hovedoverhalingen å gjøre. Rapporten er i beste fall mangelfull. En av konklusjonene er at FLO var underbemannet i forhold til oppgaven. Bemanningen måtte styrkes. Dette kan ingen være uenig i. En annen konklusjon er at hovedoverhalingen må organiseres som et prosjekt, og utvides med en egen ledelse, med prosjektleder og økonomikontroller. Disse funksjonene lå allerede i organiseringen vi hadde, men vi manglet tilstrekkelig kapasitet på utførende nivå til å ha god nok kontroll. Det var der det sviktet. Med bakgrunn i over 25 års erfaring fra prosjekter vil jeg påstå at det er feil å lage en ny ledelse og opprette nye stillinger i ledelsesfunksjon. Kapasiteten må økes på utførende ledd, og bare der. Hovedoverhaling F312 F312 Sverdrup (levert 2008) skulle ha sitt første hovedvedlikehold i 2013. Arbeidet ble startet i 2014. Gjennomføringstid ble først satt til 8 måneder, så økt til 15, men det ser nå ut til å bli 12. På grunn av økonomisprekken som ble opplevd på F311, er fokus nå på kontroll med økonomi, med en fast ramme som skal holdes. Rutinene skal utføres, men bare det som må repareres (dette defineres av STA), skal repareres. En har forlatt filosofien om høy teknisk operativitet og at det en gjør skal holde til neste hovedoverhaling. Nå gjelder vedlikehold til kost, dvs. å reparere det en har økonomi til, men uten at teknisk operativitet blir sikret. Bemanningen fra Forsvarets side om bord ble nå økt, KE stilte med en kontroller på økonomi på heltid, og en liten kompetent opplagsbesetning. FLO hadde nå 4 personer, 1 våpenteknisk (heltid) og 3 skipsteknisk (STA 2 stk, FLO/V 1 stk), hvorav 1 leder. Dette har gitt god kontroll. Denne organiseringen er midlertidig, og vil ikke kunne bli videreført med det samme personellet til neste hovedoverhaling, selv om erfaring og kompetanse er kritisk for å lykkes. 3-4 mnd før oppstart av hovedoverhalingen startet plancellen med å forberede arbeidspakkene på samme måte som det var gjort for F311. Nå planla en tidsbruken med utgangspunkt i rutinene fra F311, og en hadde et godt verktøy for å kunne gjennomføre planlegging og kontroll bedre. Når KE/STA hadde aktivert arbeidsordrene ble de knyttet mot rutinene. Plancellen knytter til slutt alle sluttdokument og rapporter til rutiner/arbeidsordrer i IFS, samtidig med at de nå har en ”sidekontroll” med tidsbruk og økonomi: STA bruker nå plancellen som et verktøy for ”online” innsamling av tidsbruk og fremdrift kombinert med økonomi (selv om dette skjer manuelt). Plancellen er en enda viktigere kritisk ressurs for STA enn tidligere.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Rapporteringsprosedyren fra F310, som ble fraveket på F311 for å spare tid, er gjeninnført. BGS utfører rutinene og definerer nødvendig reparasjonsomfang, og lager så rapport med budsjett som STA skal godkjenne. KE avviser/ godkjenner kostnaden. STA har ofte redusert foreslått reparasjonsomfang for å holde totalbudsjettet. Øker kostnadene senere, skal KE godkjenne ny revidert kostnad. Alle mellomliggende data på økonomi og fremdrift oppdaterer plancellen. Det har gitt god kontroll, men det har neppe vært effektivt, siden det lager start/stopp problematikk på fremdrift og dermed øker tidsbruken. Det er holdt formelle møter mellom FLO og BGS om fremdrift og økonomi hver 14. dag. For koordineringen om bord holdes det korte morgenmøter hver dag. I tillegg orienteres FLO/Markap ledelse omtrent en gang i måneden. I IFS, ERP-systemet, har det vært mulig å samle rutinene på færre arbeidsordrer, noe som er administrativt mer effektivt. Dette gjør at BGS sin andel av hovedoverhalingen har vært i samme størrelsesorden som på F311, ca 1000 rutiner, men nå fordelt på ca 400 arbeidsordrer. I tillegg kommer ca 40 korrektive arbeidsordrer. I skrivende stund ser det ut til at F312 havner på budsjett 100-110 mill NOK. Fokus har vært på kostnader og ikke teknisk operativitet. Om, og i hvilket omfang det vil løpe på økte driftskostnader senere, er usikkert, men sannsynlig, siden utbedringer som er på kanten til å bli utført, ikke blir utført. Erfaringer: Siden vi har 3 hovedrutiner hvor erfaring og fremgangsmåte har vært forskjellige, men likevel sammenliknbare, så har jeg for moro skyld valgt ut to sammenliknbare rutiner. Den første tar for seg kontroll av elektrisk utstyr som brytere, stikkontakter osv i alle rom om bord;

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

For denne rutinen ser det ut til at prosedyren for F311 kan være mest effektiv. Den andre rutinen gjelder ventilasjonsmateriell som er typisk for utstyr som ligger bak himlinger og skott, og som må demonteres for å få tilkomst. Den ble ikke utført på F310, men på F311 og F312.

Ved hovedrutine nr 2, vil rutinen for F311 allerede koste mindre totalt enn rutinen for F312. Installasjon av luker som er gjort for å bedre tilkomsten er det som reduserer kostnaden for F311 i forhold til F312. Fartøyene var tilnærmelsesvis i samme stand før hovedoverhaling. Ser en videre på fordelingen av innsatsen mot rutine og reparasjon for F311 og F312 så blir bildet enda mer interessant.

Tabell 3 viser tydelig hva fordelingen kan bli dersom en fokuserer på å utføre rutinen med henblikk på å levere fra seg et teknisk operativt fartøy, kontra å utføre rutinen styrt mot de økonomiske midlene som er tilgjengelig. Økonomi For F310 har vi hatt disse kostnadene; ToT 20 mill, rutinedel med reparasjoner ca. 100 mill, arbeidsordredel ca. 42 mill, merkostnader i drift 1. driftsår etter hovedrutine ca. 35 mill, totalt ca. 197 mill (dette beløpet kan være noe større, men det er de tallene jeg har).

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

For F311 er kostnadene for rutinedel med reparasjoner ca. 125 mill NOK, arbeidsordredel og modifikasjoner ca. 43 mill NOK. Totalt er dette ca. 168 mill NOK. Data for eventuelle ekstrakostnader 1. driftsår etter hovedrutine foreligger ikke enda, men så langt ser det akseptabelt ut. For F312 foreligger ikke sluttdata, men det ser ut til at budsjettmålet på 100 – 110 mill NOK bli nådd med reparasjon-til-kost filosofien. Fartøyet har vært utsatt for omfattende kannibalisering, og er det fortsatt. Det er ikke uvanlig at utstyr kannibaliseres til annet fartøy så snart hovedrutinen for utstyret er ferdig. Kostnadene for å utbedre dette kommer i tillegg, og kan løpe opp i 30 mill NOK totalt. Fartøyet er fremdeles under hovedoverhaling. Graden av kannibalisering er så stor at det er en reell risiko for at fartøyet ikke blir ferdig til planlagt tid, selv om hovedrutinen blir det. Basert på erfaringen min, er vedlikeholdet av Nansen-klasse fregatter i forbindelse med hovedoverhaling underbudsjettert. Jeg mener at et riktig beløp ville lagt i størrelsesorden 140 – 150 mill NOK. Hvis dagens budsjettering ikke justeres, så kan en ikke holde Nansen-klassen i nødvendig teknisk operativ stand. I tillegg er etterslepet på utestående vedlikehold stort. Det underbygges av Nansen-klassens omfang av aktive arbeidsordre og kannibaliseringer. Til sammen kan kostnaden på dette passere 200 mill NOK med god margin. Dette er en annen verden enn da jeg seilte som maskinmester på ubåt og fregatt. Vi gikk sjelden fra kai med mer enn 10 utestående arbeidsordre (skipsteknisk),- i dag har fartøyene hundrevis. Personell Hva skjer dersom Forsvarets ledelse bestemmer seg for å få antall utestående arbeidsordre og kannibaliseringer ned på et akseptabelt nivå? Dersom vi ser bort fra økonomi, hvor fort kan det gjøres med de ressursene vi har mht. personell og kompetanse? Det vil ta lang tid, for vi har ikke disse ressursene lenger etter nedtrekket i 2000/2001. I tillegg har stillinger som ikke har vært besatt i min egen avdeling, STA, over de siste 10 årene kreativt blitt fjernet etter hvert, slik at vi ikke har vakanser lenger. Omtrent 20 stillinger har forsvunnet på den måten. Frustrasjonen over å ikke ha kapasitet til å støtte fartøyene i den grad det er nødvendig, er stor. Konklusjon For de tre fartøyene av Nansen-klassen som en har gjennomført hovedoverhaling på kan jeg nå trekke følgende konklusjoner: •

Vedlikehold koster. Det består av planlegging, timer og deler. Med den

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

• •

kompetansen en har fått internt hos FLO og eksternt hos BGS, har en fått en erfaring med gjennomføringen av rutinene som gjør at en kan utføre hovedoverhalingen godt planlagt og økonomisk kosteffektivt. Feiltilstander som en finner under rutinene kan ikke planlegges, men en må forvente at de vil avdekkes. Det må avsettes nok midler for å reparere dette for å sikre teknisk operativ tilgjengelighet etter hovedoverhaling. Modifikasjoner som gjør fremtidig vedlikehold enklere og rimeligere må kunne finansieres, når det er regningssvarende.

Etter min mening er det klart at Forsvaret ikke er forberedt på at teknisk avansert utstyr koster å holde teknisk operativt. Det finnes empiriske data på hva vedlikehold koster, sett i forhold til investering, dette har en sett bort fra. Kjøper en teknisk utstyr, så har en også skaffet seg en vedlikeholdskostnad. Har en ikke midler til vedlikeholdet, så må strukturen tilpasses. En investerer i teknisk operativitet, det er ikke noe en ønsker at en har. VIDAR SAND ble uteksaminert marineingeniør i 1974 fra Sjøkrigsskolen og videreutdannet seg som sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole i 1981. Han har seilt som maskinmester på Kobben-klasse undervannsbåter og fregatten KNM Narvik. Sand har også tjenestegjort som inspeksjonsoffiser på Sjøkrigsskolen og saksbehandler ved maskinkontoret på Sjøforsvarets forsyningskommando. Han sluttet i Sjøforsvaret i 1987og ble konsulent mot offshoreindustri i vedlikeholds- og reservedels- og drifts-dokumentasjonssystem. Han returnerte til Sjøforsvaret i P6088 Fregattprosjektet i 2001 og ble ansatt i Forsvarets logistikkorganisasjon fra 2003. Han avsluttet som delprosjektleder IPS (Integrerte PlattformSystem) i 2010 og ble deretter ansatt i FLO Markap STA (Skipsteknisk avdeling) som overingeniør.

EVIG BLOMSTERHAV PÅ MAIDANPLASSEN I KYIV.

MARINEMANN MED ORKESTERPLASS TIL UKRAINAKRISEN TEKST OG FOTO: TOR HUSBY

Kyiv: Fra hav og sjøsprøyt, og slingrende skipsdekk til forsvarsattachejobb i Ukraina som knapt har en marine igjen. Men selv om det er lenge siden kommandør Hans Petter Midttun stod på dekket til et fremstormende marinefartøy beklager han seg ikke over mangelen på saltsmak i munnen. Han innrømmer at han fortsatt savner havet, selv om sjøtjenesten ligger mange år tilbake i tid. Før han kom til Kyiv i 2014 satt han i fire år som Senior Deputy National Military Representative for Norway ved SHAPE i Mons. En knakende spennende jobb. Det gode ved Forsvaret, ifølge Midttun, er at man får stadig nye utfordringer og får anledning til livslang læring. – De faglige utfordringene kombinert med mulighetene til å oppleve nye land og regioner tiltrekker meg ekstremt, livet er blitt mye rikere og jeg synes jeg har vært griseheldig!.

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Skipssjef Bergenseren Hans Petter Midttun har tidligere tjenestegjort i Tyskland, Spania og Belgia. Han var skipssjef på KNM ”Narvik”, KNM ”Horten” (tre ganger) og KNM ”Roald Amundsen” i til sammen sju år. Sammen med en gruppe på fire sjøoffiserer forberedte han idriftssettingen av det sistnevnte fartøyet i Spania og ble etterpå ”Amundsens” første sjef og stod om bord i to år. Det han måtte savne av tidligere sjøtjeneste er byttet ut med å rapportere fra Europas verste militære konfrontasjon siden den kalde krigen sluttet. Den har Midttun fått orkesterplass til. Med såkalte ”separatister” solid støttet av Russland grenser Forsvarsattache Hans Petter Midttun. krigen i Øst Ukraina seg til en eksistensiell utfordring for vertslandet som nesten er bankerott, men som likevel prøver å stable på beina demokratiske strukturer. Midttun er bevisst på at separatistene må benevnes som ”såkalte”. Ca. 70 prosent er leiesoldater som kommer utenfra. I tillegg er det svermer av regulære russiske soldater og en ustoppelig strøm av tyngre russiske våpen over grensen. Hvis støtten fra Moskva stoppet ville ”opprøret” klappet sammen i løpet av uker. Hva er igjen av Ukrainas marine etter Russlands anneksjon av Krim i fjor? – Det er vanskelig å svare på og et sammensatt spørsmål. Ukrainas marine er sterkt redusert. . De mistet bl.a. sin eneste operative ubåt. Enkelte fartøyer har blitt tilbakelevert, selv om de er ribbet for utstyr. Det største tapet er personellet og den maritime kompetansen som ble værende på Krim etter at Russland tok halvøya. Det samme gjelder luftforsvaret. Begge forsvarsgrenene hadde viktige baser på Krim. Det utenkelige skjedde at deres nære venner falt dem i ryggen.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Ukrainas flaggskip Ukrainas flaggskip, fregatten ”Hetman Sahaidachny”, ligger i Odessa. I fjor seilte den sammen med KNM ”Fridtjof Nansen” i NATO Standing Maritime Group (tidligere Stanavforlant). Under et besøk om bord i flaggskipet oppdaget Midttun crestene til ”Fridtjof Nansen” og flaggkommandør Henning Amundsen som kommanderte NATO-styrken. Ukrainakonflikten har så langt vært en landkrig der Ukraina bruker mye av sine ressurser til å bygge opp landstyrkene, inkludert hæren, nasjonalgarden og grensevakten. Den russiske Svartehavsflåten foretar overvåking av Ukraina, men bortsatt fra en hendelse i 2014 har det vært relativt rolig på både sjø-.og luftfrontene. Du er vel nærmest blitt krigsreporter for myndighetene i Norge? – Jeg har mye rapportering hjemover uten at jeg kan kalles ”krigsreporter”. Det er begrenset hvor jeg får lov til å reise. I januar ble jeg imidlertid invitert til Donetsk av Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) Den ønsket at medlemslandene skulle vurdere sikkerheten til OSSE-observatørene i byen der kampene hadde bølget frem og tilbake siden mai 2014, og komme med forslag til å øke sikkerheten. Vi dro gjennom frontlinjen og fikk anledning til å delta på en patrulje hvor vi besøkte skoler og offentlige institusjoner. Mennesker vi snakket med uttrykte akkurat de samme bekymringene som i Ukraina for øvrig – sikkerhetssituasjonen, utviklingen av konflikten, levekostnadene, usikkerheten og mye mer. Den eneste forskjellen var at de var overbevist om at ”fascistene” i Kyiv hadde skylden. Holdningene viser hvilken skremmende påvirkning Moskvas informasjonskrig har. Ingen av oss var i personlig fare. OSSE har fått langt større og kompliserte oppgaver enn noen gang tidligere i sin snart 40-årige historie. Uten krigserklæring Midttun presiserer at hovedoppgaven som forsvarsattache er mye mer omfattende enn bare å rapportere forløpet av konflikten. Han skal også holde seg godt orientert om de sikkerhets-og forsvarspolitiske forhold i landet, bidra til konstruktive innspill til beslutningsprosesser og beslutningsgrunnlag i FD og Forsvaret. Situasjonen er imidlertid spesiell ettersom Ukraina er i ”krig” uten at krig er erklært. Gjorde Ukraina det, ville landet miste lånemulighetene i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, som man er avhengig av. En militær unntakstilstand vil sannsynligvis vil sannsynligvis også fjerne et hvert håp om militær bistand fra vest.

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

We solve Unique & Demanding Requirements Custom Design & Engineering

- Small series Production - Adaptive & Customized Solutions - Interfaces & Integration

Obsolescence Engineering

- Obsolescence Handling - Reversed Engineering - Adaptation and Redesign of PCB

ELECTRONICON AS Holbergskaien 5004 BERGEN, NORWAY Tlf:+47) 55 30 76 60 web: www.electronicon.no

mission success STARTS HERE

SAAB ARBEIDER I HAVNER OG TIL SJØS for å levere hensiktsmessige og effektive logistikkløsninger. Vårt brede spekter av produkter og tjenester maksimerer tilgjengeligheten på deres systemer under hele livsløpet.

Vi sørger for logistikkstøtte via underleverandører, døgnet rundt i hele verden og tilbyr ytelsesbaserte konsept som garanterer best mulig kostnadseffektivitet. Saab – et vellykket oppdrag starter her.

www.saabgroup.com

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

– Men krigen skaper en labil situasjon og den er bare EN av mine porteføljer. Jeg ivaretar også det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Ukraina og de hverdagslige tingene som alltid påvirker utviklingen. Hvilke våpen får de såkalte separatistene fra Russland? – Ukraina og Russland har brukt mye av det samme materiellet. Men nå har de såkalte separatistene fått materiell som Ukraina aldri har hatt. Det er bl.a. observert stridsvogner av T-80 typen. Listen over nye våpen som knytter Russland til konflikten er blitt veldig lang. I fjor sommer tok den ukrainske hæren dessuten russiske krigsfanger i Donbass. Ukraina trenger våpenhjelp fra vest? – Ukraina har egen våpenindustri som forsyner Hæren med våpen. Det er mye sårhet å spore blant innbyggerne over at de ikke har fått våpenhjelp vestfra. I den alvorlige situasjonen ser de til naboene for hjelp. I den pressede situasjonen øker NATO-oppslutningen tydelig. Over 50 prosent støtter et eventuelt fremtidig NATO-medlemsskap. Det er imidlertid viktig å understreke at den folkelige bevegelsen på Maidan aldri handlet om NATO, men var en protest mot at tidligere president Janukovtsj stoppet prosessen mot assosieringsavtalen med EU. Ukraina knytter seg stadig fastere til Vesten? – Ja, det er riktig. Dette dreier seg om Ukrainas eget suverene valg. Det er ingen tegn på at innbyggerne legger den vestlige drømmen død. Drømmen sloss de for daglig. I 2014 gjennomførte man både president-og parlamentsvalg. President Petro Porosjenko ble valgt i første runde. Den vestlige blokken i nasjonalforsamlingen (Rada) har nå overveldende støtte i folket og har et klart handlingsrom for demokratiske reformer. Ukraina er nå inne i en ganske heftig reformprosess som ofte går under radaren i vest, sier forsvarsattache Hans Petter Midttun.

SMS NYTT PRESIDENTENS SPALTE Forsvarssjefens Fagmilitære Råd (FMR) innebærer et stort arbeid som er satt på dagsorden i mange deler av Forsvaret. Oppdraget ble gitt 1. oktober i høst fra Forsvarsdepartementet til Forsvarssjefen. Det fagmilitære rådet er forventet å anbefale hvordan Forsvaret på en best mulig måte kan ivareta sine dimensjonerende oppgaver og sin dimensjonerende ambisjon. Eventuelle avvik mellom ambisjonsnivået og Forsvarets evne til å løse dette skal synliggjøres. FMR skal videre være viktig innspill til neste langtidsplan 2017-2020 og skal leveres innen 1. oktober 2015. Vi har vært vitne til omfattende sikkerhetspolitiske endringer, som også påvirker Norge, siden den forrige langtidsplanen ble vedtatt. Det er viktig med en bred og rettidig gjennomgang av hvilke implikasjoner dette bør ha for innretningen av Forsvaret fremover, særlig siden Forsvarets kompetanse- og teknologitunge virksomhet fordrer langsiktighet i utviklingen av struktur og oppgaver. Mange tjenestegjørende medlemmer deltar og bidrar inn i arbeidet med FMR. Også SMS ønsker å bidra med klare budskap. På annet sted i dette nummeret av tidsskriftet er en kopi av et brev SMS har sendt til FMIN. Jeg vil anmode flest mulig medlemmer å bidra etter evne når man ser muligheten i sitt daglige virke. Når Forsvarsministeren prisverdig ber om råd, bør vi bruke de muligheter som finnes for å bidra. Nyutnevnt æresmedlem i Sjømilitære Samfund, flaggkommandør Jacob Børresen, fikk velfortjent oppmerksomhet i flere riksdekkende media i midten av mars ved å hevde at «Vi har ikke lenger noe Forsvar». Allerede dagene etter, 17. mars, var Sjef Militærmisjon Brussel (MMB), generalløytnant Robert Mood, i media med noen sterke betraktninger. «Dersom vi går videre uten å rette opp eksisterende svakheter fra fortida og ikke tenker nytt om framtida, er vi på full fart inn i en systemkollaps i Forsvaret.» Både Børresen og Mood fortjener å bli lyttet til. Det er alvorlige betraktninger fra to meget klartenkte og engasjerte personer. Vårt Forsvar er faretruende nærme 31

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

kollaps og helt uavhengig av veien videre trenger vi mer ressurser til å rette opp svakhetene ved reaksjonsevne og bemanning. SMS vil berømme begge for klare betraktninger og for deres bidrag til at Forsvarets reelle situasjon kommer klart frem i media. Ny militær ordning er noe som engasjerer mange av våre medlemmer. Ordningen medfører at en del av offiserskorpset overføres til en «spesialistbefalsordning» (OR) og følgelig vil antall offiserer (OF) reduseres tilsvarende. Spesielt vil dette treffe mange yngre offiserer som er i ferd med å starte en karriere i Sjøforsvaret. Dette er en sak SMS ønsker å følge med på og som var en av grunnene til at det arrangert foredrags- og diskusjonsaften på Sjøkrigsskolen tirsdag 26/3. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Sjøkadettforeningen Valkyrien og samlet en rekke medlemmer til gode diskusjoner. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 9. februar. Talen var meget god og bør studeres nærmere og gjerne sammen med Sjef E-tjenesten, generalløytnant Grandhagens tale 16. mars. I begge taler brukes vesentlig tid på det jeg vurderer til å være viktige realitetsorienteringer som bør etterfølges av faktiske handlinger fra politisk nivå. Forsvarsministeren sier: "Tidspunktet hvor Forsvaret ikke lenger kan finansiere fornyelse ved hjelp av reduksjon, uten at det går utover bredden av strukturelementer, nærmer seg. Det vil i så fall være en ny epoke i norsk forsvarsplanlegging. Det er ikke retorikk. Det er en realitet." SMS er helt enig med ministeren! Fremover ønskes det mer handling og mindre prat. Sigurd Smith kommandør President SMS

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

GENERALSEKRETÆREN LEGGER FREM REGNSKAPET.

SMS GENERALFORSAMLING AV JENS JØRGEN JENSEN. FOTOS: MAGNE ÅHJEM.

Årets generalforsamling i Sjømilitære Samfund med etterfølgende biffaften ble avholdt på Sjøkrigsskolen torsdag 26. mars med 48 stemmeberettigede fremmøtte og 28 fullmakter. Innkallelse og saksliste ble godkjent, Ivar Steinsland valgt til møtedirigent og Helene Brenessvik og John Eivind Bless som referenter. Presidenten, kommandør Sigurd Smith, åpnet med et minutts stillhet for de medlemmer som gikk bort i 2014 og gikk deretter gjennom årsberetningen som ble godkjent. Handlingsplan og retningslinjer for Hovedstyrets arbeid i 2015 ble vedtatt med de endringer som forelagt på Kontaktkonferansen i februar. Generalsekretæren, kommandør Bjørn Krohn, og Forretningsfører, kommandørkaptein Sigbjørn Pedersen, la frem regnskap og budsjett for Sjømilitære Samfund, Norsk Tidsskrift for Sjøvesen og Samfundsbygningen som ble 33

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

godkjent. Forslag om økt honorar til Redaktøren NTfS ble også godkjent. Det blir ingen endringer i kontingent, abonnementpris NTfS eller belønning for prisoppgaver. Leder i Sjømilitære Samfund avdeling Horten, kommandørkaptein Jon-Arild Andreassen, orienterte om status for Arbeidsgruppen Karljohansvern sitt arbeid med Samfundsbygningen og la frem forslag til fremtidig eierskap og drift. Presidenten fikk generalforsamlingen tilslutning til at Hovedstyret har fullmakt til å iverksette den presenterte forretningsplanen, som i hovedsak innebærer at:

KOMMANDØRKAPTEIN JON-ARILD ANDREASSEN.

• En ideell stiftelse etableres for å ivareta kulturarven som Samfundsbygningen representerer. Sjømilitære Samfund går inn med Samfundsbygningen som grunnkapital og vil derved dominere stiftelsens styre,

• Det oppføres Hotell i tilknytning til Samfundsbygningen. Det forutsettes at finansiering av hotellet realiseres som et aksjeselskap finansiert gjennom egenkapital fra investorer og lån fra bank. Hensikten er at denne forretningsmodellen skal bevare Samfundsbygningen som en varig løsning gjennom «Stiftelsen Sjømilitære Samfund Kulturarv». Leder av Valgkomiteen, kommandør Åsmund Andersen, la frem komiteens innstilling. Ingen motkandidater ble lansert, og valgkomiteens forslag ble godkjent med akklamasjon.

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Det nye Hovedstyret består av: President kommandør Sigurd Smith Visepresident kommandør Bjørn Kvisgaard Styremedlem Avd.direktør Ivar J. Knudsen Styremedlem Kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin Styremedlem Kommandørkaptein Gerd Anne Tetlie Varamedlem Kapteinløytnant Nicolai Faukstad Varamedlem Kapteinløytnant Lene B. Dømbe Varamedlem Løytnant Andreas Arvesen Varamedlem Kapteinløytnant Øystein Nordeng Ny Løytnant Silje Steffensen

Ikke på valg Ikke på valg Ny (tidl. Varamedlem) Ny Ny Ikke på valg Gjenvalg Gjenvalg Varamedlem Ny

Kommandørkaptein Ståle Eriksen ble gjenvalgt som revisor. Flaggkommandør Jens Jørgen Jensen ble gjenvalgt som redaktør og kommandør Paal Svendsen som nytt medlem i Redaksjonskommiteen. Admiral Torolf Rein og kommandørkaptein Steinar Nilsen ble gjenvalgt i Bedømmelseskomite for prisoppgaver. Generalforsamlingen gjenvalgte deretter medlemmene i Valgkomiteen med tilføyelse av løytnant Christina Pilar Grimstad som nytt medlem. Presidenten takket for en vel gjennomført generalforsamling, og ca kl 2000 samletdeltakerne seg i spisesalen for den tradisjonelle biffaften. Etter at Presidenten ønsket velkommen til bords, fremførte viseadmiral Leonhard Revang Kongen skål.

INGE STEENSLAND AS SHIPBROKERS

Munkedamsveien 45 7 Fridtjof Nansens plass P.O.Box 1254, Vika Vika P.O.Box 1254, 0111 0111 OSLO OSLO NORWAY NORWAY

Telephone: 13 13 55 55 00 00 Telephone: 23 23 E-mail isgas@steensland.com Telefax:gas: 22 41 48 29 E-mail isprod@steensland.com E-mail prod: gas: isgas@steensland.com E-mail ischems@steensland.com E-mail prod: tank: istank@steensland.com

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

MAJOR OG HØGSKOLELEKTOR SVEIN-ERIK GRIEG-SMITH.

MANSJETTKNAPPER, SLIPSNÅL OG PINS.

PRESIDENTEN HAR OVERRAKT GAVE TIL AVTROPPENDE STYREMEDLEM GEORG JOKSTAD (T.V.).

Under middagen ga major i Heimevernet og Høgskolelektor SveinErik Grieg-Smith et innblikk i Marinekrigshandlingene i Bergensområdet i dagene rundt 9. april 1940 til glede og ettertanke. Presidenten uttrykte glede over at så mange deltok på biffaften og presenterte Sjømilitære Samfunds nye mansjettknapper, slipsnål og pin som kan fås kjøpt på frokost- og kveldsforedrag eller tilsendt ved henvendelse på epost steffensensilje@gmail. com. Han minnet forsamlingen om boka «Samfundet – Hortens storstue gjennom 150 år» som kan bestilles via generalsekretær Bjørn Krohn. Presidenten infomerte deretter forsamling om at det på Kontaktkonferansen 2015 ble besluttet å utnevne flaggkommandør Jacob Børresen som nytt Æresmedlem i Sjømilitære Samfund og gratulerte flaggkommandøren med denne vel fortjente erkjennelsen! Han uttrykte også glede over at det i dag var 3 æresmedlemmer til stede, direktør Ove Høegh, kontreadmiral Egil J. Eikanger og flaggkommandør Jacob Børresen. Han takket medlemmene som trer ut av Hovedstyret, først Christina Pilar Grimstad og Frode Paulsen som dessverre ikke var til stede og deretter orlogskaptein og marineprest Georg Jokstad som etter fire velfungerende år ble overrakt et bilde utarbeidet av kunstneren orlogskaptein Kristin Artnzen Andersen.

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

ÆRESMEDLEM JACOB BØRRESEN TAKKER FOR MATEN.

ÆRESMEDLEM OVE HØEGH OG VERT I SAMFUNDSBYGNINGEN STIG THORSEN.

Presidenten takket deretter Arbeidsgruppen for Samfundsbygningen for sitt meget gode arbeid og ba lederen Jon-Arild Andreassen ta med hilsen til Husfar, kommandørkaptein Sverre Fiskaa, og takke spesielt for det flotte arbeidet med restaurering av Kongesalen. En takk også til vertskapet i Samfundsbygningen Stig og Torill Thorsen for godt samarbeid og vel utført jobb. Han avsluttet med å takke de fremmøtte for bidraget til å gjøre Sjømiliære Samfund til en dynamisk og vital forening! Direktør Ove Høegh informerte kort forsamlingen om Stiftelsen og Venneforeningen KNM Narvik i Horten og ønsket lykke til med Stiftelsen Sjømilitære Samfund Kulturarv. Måltidet ble avsluttet ved at vårt nye Æresmedlem, flaggkommandør Jacob Børresen, uttrykte glede over å se så mange unge på Samfundets arrangementer og oppfordret de unge til å bruke medlemsmøtene som en arena til å bryne seg på åpenhet og debatt. Etter å ha avlevert en tradisjonelt morsom historie takket han kjøkkensjefen for et, som vanlig, utsøkt måltid. Et fyldig referat fra generalforsamlingen blir lagt på Sjømilitære Samfunds nettsider www.sms1835.no

SMS KUNNGJØRINGER NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

17. MAI 2015 - SJØMILITÆRE SAMFUNDS TRADISJON FOTO: MAGNE ÅHJEM.

På Shetlands-Larsens brygge ved Vågen i sentrum av Bergen er det tradisjon at presidenten i SMS holder tale 17.mai kl 0900. Deretter bekranses monumentet ShetlandsLarsen. Samtidig bekranser Bergen Skipperforening monumentet Nordstjernen. Sjøkrigsskolens kadetter stiller garde og Krohnengen Brass spiller. Sjømilitære Samfund ønsker velkommen til minnestunden. Umiddelbart deretter inviteres medlemmer av Sjømilitære Samfund m/ kjernefamilien til frokost ombord Statsraad Lehmkuhl. For frokosten fastsettes en egenandel stor kr 150,- pr voksen deltager (15 år eller mer). Påmelding innen 13. mai. Oppslutningen om de to arrangementene har vært hyggelig stor, men resultatet er at

en del medlemmer ikke kommer med fordi det har blitt akseptert at medlemmer har invitert med seg venner. Dette strammer vi derfor inn dette året. Benytt våre nettsider: www.sms1835.no eller e-post adresse: gs@sms1835.no for påmelding av navn. Straks innbetaling av egenandelene og navn på deltagerne er mottatt, sendes bekreftelse for påmeldingen med billetter for ombordstigning. Betal egenandelene til konto: 9521.05 16752 Det settes grense ved 200 påmeldte. Oppgi navn på voksne og barn. ALLE HENVENDELSER TIL: SJØMILITÆRE SAMFUND, LYNGSTIEN 4 E, 5141 FYLLINGSDALEN WEB: WWW.SMS1835.NO E-POST: GS@SMS1835.NO

SMS KUNNGJØRINGER NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

MARINENS DAG 2015 Fredag 8. mai er det igjen duket for markering av Marinens dag i Bergen. Dette er til minne om beslutningen som ble tatt på Eidsvoll den 12. april 1814, nemlig at Marinen skulle opprettes. PS: Det skyldes aktivitetsnivået i Sjøforsvaret at datoen i år er forskjøvet til 8. mai. Sjef Kysteskadren inviterer i den anledning til mottakelse om bord i KNM Helge Ingstad i Bergen havn fra kl 1700. Sjømilitære Samfund har gleden av å invitere medlemmene til etterfølgende messeaften i Kommandantboligen kl 1900. Transport fra fartøyet kl 1830. Det vil serveres utsøkt mat, og det loves morsomme taler, fine sanger og gode samtaler. Under årets middag er avtroppende Sjef for Kysteskadren, flaggkommandør Henning Amundsen, hedersgjest. Han går av for aldersgrensen på den tiden og er kanskje mest kjent som første, norske styrkesjef i NATO styrken SNMG1, tidligere STANAVFORLANT. Egenandel for middagen settes til kr 700. For elever ved SKSK og BSS, egenandel kr 500. Antrekk: Messeuniform II eller tilsvarende Ansvarlige for Sjømilitære Samfunds messemiddag: Løytnantene Silje T Steffensen og Andreas Arvesen Straks innbetaling av egenandelen og navnet på deltageren er mottatt, sendes bekreftelse for påmeldingen pr epost. Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter

Betal egenandelene til konto: 9521.05 16752

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

SMS HANDLINGSPLAN REVISJON 1.0 HOVEDAKTIVITETER FOR OPPNÅELSE AV STRATEGIDOKUMENTETS DELMÅL [Handlingsplanen ble revidert ifm kontaktkonferansen og godkjent under generalforsamlingen 2015]

1. Gjennomføre kontaktkonferanse hvert annet år 2. NTfS og informasjonsarbeid fortsetter. Forlagsvirksomheten stilles i bero inntil videre 3. Utlyse prisoppgaver 4. Gjennomføre aktiviteter i samarbeid med paraplyorganisasjoner 5. Gjennomføre kjerneaktiviteter: Stiftelsesmiddag, Ball, Foredrag, Diskusjoner. Årlig messemiddag i Bergen ifm Marinens dag 12.april 6. Utgi SMS lommekalender 7. Ivareta Samfundsbygningen ved å sørge for et bredere driftsgrunnlag. Hensikten er å ivareta Samfundsbygningen som en viktig del av SMSs kulturarv på lang sikt 8. Videreutvikle SMS internettsider 9. Holde SMS på Facebook aktiv Ved utførelsen av disse hovedaktiviteter skal utgangspunktet være delmålslisten i strategidokumentet, - dog med hovedfokus på følgende: • Arbeide for å sikre at den enkelte forsvarsgren har en trygg forankring i og er en integrert del av Forsvarets toppledelse, som gir mulighet til å utøve ledelse av forsvarsgrenen og samtidig være forsvarsgrenens strategiske rådgiver • Arbeide for rammebetingelser som gjør det mulig at Sjøforsvaret får utnyttet materiellet i Marinen og Kystvakten på en god måte. Herunder å øke antall stillingshjemler og årsverksrammer, samt tilstrekkelige drifts- og vedlikeholdsbudsjetter, slik at Sjøforsvarets kompetanse ivaretas og utvikles tilpasset nye behov og kapasiteter • Familievennlighet er vanskelig å forene med offisersyrket og tjeneste om bord. Sjømilitære Samfund vil støtte en familiepolitikk som medfører større grad av forutsigbarhet og derigjennom medfører mer hensyn til familien • En aktiv nordområde politikk forutsetter jevnlig og vedvarende tilstedeværelse av Sjøforsvaret i nordlige farvann. Effektiv ubåtaktivitet over tid, medfører behov for et funksjonelt støttepunkt i landsdelen. Sjømilitære Samfund vil fremheve betydningen av Ramsund for dette formål • Fortsette arbeidet med å fremme betydningen av et sterkt og troverdig Forsvar og Sjøforsvar

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

• Fortsette aktivt informasjonsarbeid og formidle til borger og beslutningstaker betydningen av Norge som kyststat og maritim nasjon med behov for et robust Sjøforsvar • Fremheve Norge som en maritim og arktisk nasjon med globale maritime interesser Sjømilitære Samfund vil holde denne strategi- og handlingsplan levende og stimulere medlemmene til å påvirke foreningens prioriteringer.

SJØMILITÆRE SAMFUND - PRISOPPGAVER 2015 Sjømilitære Samfunds medlemmer oppfordres til å studere årets oppgavetekster og deretter gi seg i kast med en sak du “brenner for”. Oppgave 1 Marinens Jegervåpen (MJV) etter at Marinens Jeger Kommando (MJK) ble selvstendig nivå 3 avdeling – Fremtidig innretning av MJV. Drøft alternative retninger for dette våpenet, samt styrker og svakheter ved dagens organisering. Skal våpenet i større grad tilnærme seg landoperasjoner og være en styrkebrønn for INTOPS, eller skal våpenet satse på sjøoperasjoner? Er det mulig å bli gode på begge områder? Oppgave 2 Ny militær ordning Sjøforsvaret er på vei til å innføre en ny militær ordning. Drøft hvilke fordeler og ulemper dette vil gi Sjøforsvaret. Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at ordningen skal fungere etter hensikten? Oppgave 3 Hva skal vi med Sjøkrigsskolen? Drøft fordeler og ulemper med Sjøkrigsskolen som utdanningsinstitusjon. Får Sjøforsvaret de offiserene vi har bruk for i fred, krise og krig? Er kost-nytte effekten av det å ha en Sjøkrigsskole positiv eller negativ? Oppgave 4 Selvvalgt tema Definer en problemstilling som er relevant for Sjøforsvaret eller Sjømilitære Samfund ihht motto: «For Sjøforsvarets tarv og utvikling». Komiteen kan på forhånd svare på hvor vidt en oppgavetittel anses være relevant. Kandidater henvender seg til generalsekretæren som anonymt formidler til komiteen. Epost: gs@sms1835.no

Bedømmelse Besvarelsene bedømmes og inndeles i 4 klasser: 1. klasse: Belønnes med gullmedalje og 20.000 kroner 2. klasse: Belønnes med sølvmedalje og 15.000 kroner 3. klasse: Belønnes med hederlig omtale og 5.000 kroner 4. Klasse: Henlegges Bedømmelseskomiteen består av: Kommandør Sigurd Smith (leder), Admiral Torolf Rein, Kommandørkaptein Steinar Nilsen Følgende bedømmelseskriterier legges til grunn: Faglig innhold Aktuell eller varig verdi Logisk oppbygning og argumentasjon med konklusjon Originalitet og kreativitet Sprogføring NB: Ytterligere info finner du i SMS' lommealmanakk. Lover for Sjømilitære Samfund - § 9 Prisoppgaver. Administrativt Besvarelsen skal skrives på norsk og ikke tidligere ha blitt fremstilt for bedømmelse i andre fora. Med det menes at oppgaven gjerne må bygge på tidligere arbeider, men at innholdet må være vesentlig endret og oppgaven gitt ny tittel for å unngå forveksling. Prisbelønte besvarelser skal kunne trykkes i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen og eventuelt også i dagspressen. Besvarelsene skal være anonyme og merket med et motto. Lukket navnekonvolutt med samme motto vedlegges. Oppgaven skal ikke overstige 15 sider. Besvarelsene sendes: Sjømilitære Samfund, Lyngstien 4 E, 5141 Fyllingsdalen, innen 1.september 2015.

NM I MILITÆR FEMKAMP PÅ HÆRENS KRIGSSKOLE. FOTO: TARAL JANSEN.

BORTKASTET MILITÆR IDRETT?

AV PENSJONERT KOMMANDØR EINAR EBBESEN, TIDLIGERE LEDER SJØSPORTUTVALGET

Forsvarets Forum nr 1/2/15 leser jeg et innlegg av høyskolelektor/jurist ved Forsvarets høyskole, Bødvar Ingvarson. Han anbefaler å kutte ut militær idrett på internasjonalt nivå og konkluderer med at den internasjonale satsingen ikke er med på å løse Forsvarets kjerneoppdrag. Han hevder også at ordningen er ressurskrevende og til en kostnad på nesten ni millioner og 20-30 årsverk for utøvere.

Slik taler teoretikere uten praktisk erfaring. Jeg antar høyskolelektoren/juristen aldri har vært verken i virkelige operasjoner eller i krevende øvelser hvor personellet presses til sine ytterste grenser. Lektoren vet rett og slett ikke hva han snakker om. For det første driver utøverne i all hovedsak idretten sin på fritiden. Dette koster ikke Forsvaret noe som helst. Og hva er forresten en utgift på ni millioner kroner i den store sammenhengen? Faktisk forsvinnende lite og målt mot hva man får igjen, blir beløpet ubetydelig. Påstander som dette kan ikke få stå uimotsagt og jeg føler sterkt for å komme med litt fakta fra faglig hold. Jeg antar lektoren har hørt om CISM, som står for Conseil International du Sport Militaire. CISM er den største militære allianse i sportens

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

navn, med 127 medlemsland. Organisasjonen ble grunnlagt i Cannes i 1948 og hensikten med opprettelsen var følgende: - utvikle militær fysisk trening og sportsaktivitet - utvikle vennskapelige bånd mellom militære styrker og medlemsland - bidra til en progressiv balansert utvikling av ungdom - utvikle felles teknisk assistanse mellom medlemsland - bidra til et verdensomspennende arbeid for universal fred Sport for fred Sport er en av meget få menneskelige aktiviteter uten grenser, både geografisk og menneskelig. CISM bidrar således gjennom sitt arbeid til et verdensomspennende fred. Vi kan selvfølgelig spørre om det er nødvendig med militær sport når man har sport og idrett på alle plan i det sivile liv. Det er minst to viktige grunner for å drive med militær sport: For det første – alt militært personell behøver fysisk aktivitet. Konkurranser, begeistring og ønske om å realisere seg selv er en naturlig del av en soldats hverdag. Sport bidrar til dette. God fysisk og mental helse er avgjørende viktig i den militære struktur. For det andre – sporten er en døråpner i internasjonale forbindelser. Det har alltid vært lett å oppnå kontakt gjennom sport. Militær kontakt på internasjonalt plan er av stor betydning og sport har vist seg velegnet for å oppnå dette. CISMs sportsaktiviteter kan sammenlignes med internasjonale militærøvelser i regi av OSSE, PFP osv. Idrett bidrar ikke bare til god fysisk form, idrett skaper også lagånd og avdelingsstolthet, noe som er helt avgjørende i pressede situasjoner. Sjøsport I CISMs mangfold inngår sjøsport. Øvelsene er marinefemkamp og seiling. Som leder av Sjøsportsutvalget i 13 år, føler jeg meg kompetent til å komme med noen om disse øvelsenes verdi. Marinefemkamp omfatter øvelser som gjenspeiler den daglige tjenesten i alle lands mariner, kanskje spesielt i havari- og kampsituasjoner. Fysisk kapasitet og god form er viktig for alle og spesielt for militært personell. Vi har de senere årene sett en formidabel utvikling i teknologi. Vi snakker ofte om RMA (Revolution in Military Affairs) som bringer ny kunnskap og nye ferdigheter til det militære liv hver eneste dag. Men en ting er sikkert, teknologi, knapper og computere, kan aldri frigjøre oss fra den tøffe, sølete, våte og harde kampen når det kommer til realiteter i en krigssituasjon. Det mest avanserte kampverktøy – mennesket – er og vil bli basert på muskelkraft og intellekt. Derfor er fysisk form, styrke og utholdenhet for militært personell like viktig i dag som noen gang.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Som skipssjef i mange år, har jeg erfart hvor slitsomt lange øvelser kan være. Sjøgang og slingring over lengre tid tærer på kreftene. Da er det viktig at en har en motivert besetning som kan sine oppgaver, oppgaver som kan være skjebnesvangre hvis de ikke blir utført. Jeg la stor vekt på fysisk aktivitet for besetningen og idrett er et glimrende redskap til å sveise sammen mannskapet og oppnå korpsånd og avdelingsstolthet. Når alt dette er sagt, kan det likevel stilles spørsmål om det er nødvendig med marinefemkamp for å oppnå de beskrevne ferdigheter. Nei, man kan sikkert oppnå tilfredsstillende ferdigheter ved andre sportsaktiviteter, men marinefemkamp inneholder disipliner som er felles for alle lands mariner og er valgt nettopp for å representere de felles utfordringer som alle lands mariner står overfor. Seiling Seiling er selve grunnpilaren for enhver sjøoffiser. Seiling omfatter strategi, taktikk, sjømannskap og båtfølelse. I praksis ser vi i dag at sjømannskap blir nedprioritert. Man kan se mange eksempler på manglende sjømannskap i dagens sjøforsvar - manglende sjømannskap som har resultert i store kostnader og tap av materiell. Det er et paradoks at andre lands mariner bygger seilfartøyer for å øke kunnskapene innen sjømannskap mens "sjøfartsnasjonen" Norge vektlegger slik kunnskap mindre og mindre. Man kan erstatte stort sett alt med tekniske løsninger, men en ting er sikkert, teknologi, knapper og computere kan ikke erstatte godt sjømannskap der fartøyet blir optimalt utnyttet. Det blir ofte sagt at CISM ikke er for massene, men for bare for de få. Dette er for så vidt riktig, på samme måte som en rekke olympiske idrettsgrener ikke er masseidrett. Marinefemkamp og seiling er idrettsøvelser som er valgt av CISM som representasjonsidretter når alle medlemsland skal møtes til edel kappestrid under mottoet "Friendship through sport". Militær idrett tjener altså mange formål, for enkeltindividet, for avdelingene og som fredsbygger og kontaktskaper mellom nasjonene. Og dette, kjære lektor, skal ikke nasjonen Norge ta seg råd til fordi du har kalkulert deg frem til at det koster Forsvaret nesten ni millioner kroner? Til dere som lever i den virkelige verden: jo dette skal vi ta oss råd til. Det gir uendelig mye tilbake og utrolig mye valuta for kronene.

Leverandører til Sjøforsvaret

Produkter og tjenester for

LAND, SJØ OG LUFTBÅRNE OPERASJONER

www.equipnor.no w w w. t i n e x . n o

Leverandør av radioteknologi og tjenester til alle forsvarsgrener

Rohde & Schwarz Norge AS Tlf. 23 38 66 00 firmapost@rohde-schwarz.com www.rohde-schwarz.no

www.kongsberg.com

NATTARBEID PÅ BROEN KNM FRIDTJOV NANSEN. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD.

SMS' PRISOPPGAVE: HVORFOR ER DELTAKELSEN SÅ LITEN? AV FLAGGKOMMANDØR JACOB BØRRESEN

tt av punktene på dagsorden under SMS’ kontaktkonferanse i kommandantboligen på Gravdal 12. til 13. februar i år var SMS’ prisoppgaver og spørsmålet om hvorfor det ble innlevert så få besvarelser. Det ble en god diskusjon. Forklaringene var mange, forslagene til løsning ditto. Kunne det være at belønningen, premiene, ikke var store nok? Var bedømmelseskomiteen patent nok? Var oppgavene for akademiske? Var prisoppgavene irrelevante fordi de ikke ble brukt til noe, men bare ble lagt i skuffen etter at de var blitt bedømt? Hadde det egentlig noen hensikt å fortsette med prisoppgaver? Var det karrierefremmende å fremme egne synspunkter på denne måten, eller å bli oppfattet som intellektuell? Selv pekte jeg på en helt annen forklaring. Da det i 1992 ryktes at jeg var i ferd med å skrive bok om betydningen av Sjøforsvaret, Sjøforsvarets rolle og funksjon i det norske forsvaret og hvordan det burde være utformet og anvendt, ble både Forsvarets og Sjøforsvarets ledelse betenkt. Jeg satt da i en nokså sentral stilling som sjef for operasjonsstaben i det daværende Forsvarskommando

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Nord Norge og hadde et visst ord på meg som «kontroversiell». Hva var det nå jeg hadde stelt i stand? Forsvarssjefen, admiral Torolf Rein, ba om å få manus til gjennomsyn. Det samme gjorde GIS, kontreadmiral Kjell Amund Prytz, som også insisterte på å få skrive et forord i boka. Det var viktig for ham å markere at han ikke var enig med kommandøren i ett og alt, men fant allikevel grunn til å anbefale boka og rose forfatteren. Det er innledningen til Prytz’ forord, som før øvrig ble ført i pennen av Roald Gjelsten, som har relevans i vårt tilfelle, fordi det, etter mitt syn, angir hovedårsaken til at prisoppgavene får relativt liten oppslutning og til at det antakelig alltid vil være slik. Jeg gjengir de derfor her: «Sjøoffiserer flest er mer praktisk enn teoretisk interessert fordi de har et praktisk yrke. Dersom de skriver, er det gjerne jordnært og har normalt et kortsiktig siktemål. Glødende interesse for å sette strategiske problemstillinger under debatt, hører derfor ikke til de mest fremtredende trekk ved den norske sjøoffisersstand. Etterkrigstid preget av faste forestillinger om trusselen med utgangspunkt i vurderinger som mer eller mindre var felleseie i miljøet, bidro heller ikke til å skape grobunn for mer grunnleggende meningsutvekslinger om maritim strategi …» Her tror jeg vi er ved problemets kjerne. Det som har endret seg siden 1992 (boka kom ut året etter, i 1993), er blant annet at vi har fått masterprogrammet på Forsvarets stabsskole. Det kunne jo gi grunn til å håpe at vi ville få et noe større antall offiserer med interesse for teoretiske emner og ferdighet i å uttrykke seg skriftlig om dem. Når det synes ikke å være tilfelle, ligger nok forklaringen i Gjelstens/Prytz’ påpekning av at sjøoffiseren først og fremst er praktiker. All verdens masterprogrammer vil neppe endre på det. Og om ikke trusselforestillingene er like fasttømret som under den kalde krigen, så er det offentlig å sette dagens militære doktrine og strategi, eller andre militærteoretiske emner under debatt på en måte som har et anstrøk av kritikk i seg, såpass lite karrierefremmende at det ikke frister de mange. Til det er summen av den norske konsensuskulturen og Forsvarets krav til «lojalitet overfor fattede beslutninger» for høy. Innebærer dette at SMS bør droppe prisoppgavene? Det synes jeg ikke. Men for at de skal få et løft, tror jeg det er nødvendig å ta en gjennomgang både på hvordan oppgavetemaene formuleres (skal det være gitte eller frie oppgaver?), på hvordan de blir vurdert (er vurderingskriteriene de rette og bør vi ta inn en person med akademisk skolering og forskerkompetanse i gruppen som vurderer oppgavene, i tillegg til marinefaglig kompetanse?), og på hvordan de blir benyttet, formidlet og publisert. Her ligger en liten oppgave for SMS hovedstyre.

M/K ANDHOLMEN UNDER FART I NORDSJØEN VED HJELP AV SEIL. NORMAL TOPPFART ER BARE SJU KNOP.

NY SYLINDER BERGET ANDHOLMEN AV JAN-PETTER HELGESEN

et sjøkrigshistoriske klenodiet, M/K Andholmen, vil i 2015 på ny seile fullt sommerprogram og vise seg fram for kystbefolkningen. Den tidligere shetlandsfareren har de siste to årene lagt i opplag på grunn av defekt motorsylinder.

Det var i 2012 Andholmen og dugnadsgjengen på Ulsnes i Stavanger fikk problemer med motoren til veteranfartøyet. Årsaken var vannlekkasje, opplyser skipper og styremedlem i stiftelsen M/K Andholmen, Johan Henrik Lilleheim og maskinist Per Egil Gjervik, til Norsk Tidsskrift for Sjøvesen. - Først trodde vi at lekkasjen var i topplokket. Etter en del tester ble det imidlertid klart at lekkasjen var i selve kjølekappen. Det gjorde at vann kom inn i selve sylinderen, sier de to. Dermed måtte hele sylinderen demonteres. Den var nesten smuldret i stykker. Sylinderen ble heist opp fra motorrommet, satt på dekk og deretter tatt i land, fortsetter de to. Alt utstyr som var på motoren måtte demonteres. Både topplokk, eksosanlegg, smøresystem, stempel og sylinder ble fjernet.

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Sto i sjøvann Den ødelagte sylinderen var fra 1954 og 60 år gammel. Men når en vet at motoren hadde sjøvann som kjølemiddel i alle disse årene, så har levetiden vært ganske akseptabel, fortsetter Lilleheim og Gjervik. Stiftelsen hadde tre brukte sylindere til Wickmann-motorer på lager. Håpet var at en av disse var brukbar som erstatter. Det var ikke tilfelle. Nå måtte dugnadsgjengen fra Ulsnes ut på jakt etter en brukbar, brukt sylinder. Det viste seg å være vanskelig og nærmest umulig. Karene begynte derfor å undersøke mulighetene for å få laget en ny sylinder. Arbeidet gikk tregt. Positivt var det derfor da stiftelsen høsten 2013 fikk tilbud om å overta vederlagsfritt en komplett Wickmann K 50-motor som Frøya Kystlag i Sør-Trøndelag hadde stående på land. Da kystlaget fikk høre om Andholmens motorproblemer tilbød de at Ulsnesgjengen overtok motoren. Deres eget restaureringsprosjekt var nemlig kansellert. - Dessverre viste det seg at den overtatte gavemotorens sylinder hadde en del svakheter. Den kunne ikke brukes, men de øvrige motordelene ble et nyttig tilskudd til Andholmens lager av reservedeler, sier Lilleheim og Gjervik. Fikk laget sylindermodell I denne situasjonen fikk dugnadskarene en gledelig oppmuntring. Aasmund Bjelland som tidligere arbeidet ved Wickmann-fabrikken på Bømlo, tilbød seg å lage modell eller form til ny sylinder. Deretter skulle Mandal Casting A.S. i Mandal støpe erstatter etter at modellen var ferdig. Senere skulle maskinering og klargjøring på den støpte sylinderen utføres av et firma i København i Danmark. Planen ble godtatt av styret i stiftelsen. Den var innenfor rammene av de midlene som sponsorer og andre gaver kunne skaffe til gjenoppbyggingen. - Bjellands arbeid var meget verdifullt. Husk det er første gang siden 1960-årene en ny sylinder lages til en Wickmann-motor av denne typen, sier de to og minner om at den støpte sylinderen er ingen smågutt. Den veier hele 830 kilo. MASKINIST PER EGIL GJERVIK KONSTATERER AT DEN NYE SYLINDEREN PÅ 830 KILO ER INGEN SMÅGUTT.

SKIPPER JOHAN HENRIK LILLEHEIM OG MASKINIST PER EGIL GJERVIK HAR I MANGE ÅR DELTATT I DUGNADSGJENGEN SOM HOLDER ANDHOLMEN FLYTENDE. FOTO: JAN-PETTER HELGESEN

Som skipper og maskinist er Lilleheim og Gjervik svært godt fornøyd med at reparasjonsarbeidet kom i havn på en vellykket måte. I lange perioder så det mørkt ut, men pågangsmot, god hjelp utenfra og entusiasme ga gode resultater til slutt. Andholmen klarte i fjor å gjennomføre to turer før høsten satte inn. Først seilte de til Havnedagene i Haugesund og deretter til Sjømilitæres Samfunds sjømaktseminar i Ulvik i Hardanger. Årets seilingsplan Forberedelsene til årets seilingssesong startet i mars. Første seilas er planlagt i mai. Den går til Shetlandsdagene på Kvitsøy. - Andholmen blir med for å markere den nære kontakten mellom to kystsamfunn på begge sider av Nordsjøen, understreker Johan Henrik Lilleheim og Per Egil Gjervik. Senere i sommer er det aktuelt med tokt til Florø og kyststevnet i Sandefjord. Dessuten planlegges en ny tur til Havnedagene i Haugesund. Her er den tidligere shetlandsbussen blitt et tradisjonelt innslag. På sikt er det heller ikke utenkelig at båten gjør en ny tur til den opprinnelige hjemmehavnen i Bø i Vesterålen og krigsbasen på Shetland. Med ny sylinder regner de to dugnadsveteranene at turene kan gå som planlagt.

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

- Husk at den gamle sylinderen varte i 60 år selv om den hele tiden sto i gjørme. Det gjør ikke nykommeren. Det vil ikke forundre oss om motoren får en levetid på nærmere 100 år, sier skipper Lilleheim og maskinist Gjervik. Dyr å drive De to er fulle av lovord om dugnadsgjengen som holder den gamle skøyten i stand. Den faste gjengen består av seks til åtte mann. I tillegg er det muligheter til å mobilisere ytterligere 20 mann dersom det er behov for ekstra innsats. Å holde skuten i drift er heller ikke billig. Det årlige driftsbudsjettet er på rundt 200 000 kroner. I tillegg hender det at uventede, ekstraordinære utgifter som reparasjoner dukker opp og forringer regnskapet. De viktigste sponsorene og støttespillere utenom Sjøforsvaret er Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og Inge Steenslands Stiftelse. Stiftelsen M/K Andholmen har ellers merket seg at regjeringen har bedt om at alt som finnes i Norge av krigsminner skal registreres. Her befinner veteranfartøyet fra shetlandstrafikken under krigen seg som et selvsagt sjøkrigshistorisk innslag. Funnet som vrak Det var avdøde redaktør av Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, kommandørkaptein Svein Carl Sivertsen, som i samarbeid med Sjømilitære Samfund, Sjøforsvarsstaben og daværende Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Kjell Birger Olsen, tok initiativ til at Andholmen ble gjenfunnet i Blokken i Vesterålen i 1995. Båten var da å regne som vrak etter å ha vært bølgebryter og lager for fiskefor i et oppdrettsanlegg i mange år. Etter forhandlinger med eieren ble skroget overtatt i bytte med en lekter fra Sjøforsvaret. Det ble deretter slept av Kystvakten til Stavanger hvor restaureringsarbeidet startet på Ulsnes i 1997. Stiftelsen M/K Andholmen med tilhørende venneforening ble deretter etablert. Formålet var å restaurere fartøyet og deretter drifte det som et seilende sjøkrigshistorisk museum. Fartøyet fikk tillatelse fra GIS til også å føre splittflagget. Krigsinnsats Andholmen ble bygget i 1938. Våren 1940 deltok den med transportstøtte under de alliertes operasjoner i Ofoten-Narvik-området. I juni samme år ble norsk sjømilitær kommando heist og fartøyet seilt til Skottland. Der opererte hun i forskjellige roller under verdenskrigen. Mest kjent er hun nok for sin innsats i den såkalte Shetlandsgjengen. Her gjennomførte hun åtte farefulle tokt mellom Shetland og hjemlandet. Agenter ble i hemmelighet fraktet til det okkuperte Norge med agenter og flyktninger på returen.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

TIDL. REDAKTØR, KOMMANDØRKAPTEIN SVEIN CARL SIVERTSEN OVERLEVERER BOKEN OM M/K ANDHOLMEN TIL DAVÆRENDE FORSVARSMINISTER KRISTIN KROHN DEVOLD.

Oppdragene var svært farlige med stor risiko for de langsomme skøytene å bli tatt av tyskerne. I alt ble 18 fartøy i denne trafikken med til sammen 160 personer senket av fienden eller forliste på havet. Sju båter med besetning og passasjerer ble fanget av tyskerne. 29 personer ble henrettet. Kort etter krigens slutt i mai-juni 1945 ble Anfholmen tilbakeført til sin opprinnelige eier, Karl Gregussen i Bø. Han brukte det på ny som fiskefartøy. Senere forfalt båten og var å regne som vrak da det ble gjenfunnet. Etter flere års utfordrende gjenoppbygging på Ulsnes ble Andholmen erklært sjødyktig i 2002. 17. september samme år ble hun gjendøpt av forsvarsminister Kristen Krohn Devold (H). Siden den gang har fartøyet seilt en distanse på 9467nautiske mil. Båten har vist seg fram som et sjøkrigshistorisk museum langs store deler av norskekysten og flere steder på Shetland. FAKTA Navn: Andholmen Båttype: Fiskefartøy Lengde: 22 meter Bruttotonnasje: 49,58 bruttotonn

Byggeår: 1938 Framdriftsmiddel: Motor Motor: Wickmann 50 hk type K Hjemmehavn: Stavanger Tilhørighet: Norsk forening for fartøyvern

Leverandører til Sjøforsvaret • Cargo koblinger: BREAK-AWAY, WEAK LINK, EMERGENCY QUICK RELEASE, NON-SPILL (DDC/DRY-DISCONNECT), HAMMERLUG UNIONER

• • • •

Ventiler Slanger Svivler Filter

DIN LOKALE LEVERANDØR • Stavanger • Bergen • Kristiansund • Hammerfest Telefon 51 64 86 00. E-mail: post@mento.no

www.vtt.no www.mento.no

LMG Marin leverer skipstekniske tjenester for Sjøforsvaret innen konseptstudier, spesifikasjoner, sjødyktighetsdokumentasjon og inspeksjon.

Leverandør av ubåtbatterier til Sjøforsvaret siden 1923

Kontaktadresse: office@lmgmarin.no www.lmgmarin.no Tlf. 55 59 40 00 Fax. 55 59 40 01

Leverandør til Forsvaret Vi lagerfører blant annet:

Verktøy - Elektroverktøy - Metaller Luftverktøy -Transmisjoner - Skruer Verneutstyr - Sveiseutstyr Astrup AS Bergen Leirvikflaten 3, 5179 Godvik Telefon: 55 50 61 00 E-mail: bergen@astrup.no

Leverandør av forsvarets fremtidige maritime helikopter. Tlf. 24 14 58 00 - Fax 24 14 58 01

PANELET BESTO AV, FRA VENSTRE SJEF PERSONELLAVDELINGEN I SJØFORSVARSSTABEN KOMMANDØR HELGE TONNING, ORLOGSKAPTEIN METTE MELSÅS, KOMMANDØRKAPTEIN CHRISTER JOHANNNESSEN, KOMMANDØRKAPTEON TONE STØRKSEN, SJEF KYSTESKADREN FLAGGKOMMANDØR HENNING AMUNDSEN OG KOMMANDØR ASLAK HEEN. LØYTNANT I LUFTFORSVARET AUDUN FALNES STYRTE ORDET.

DEBATTAFTEN PÅ SJØKRIGSSKOLEN

AV JENS JØRGEN JENSEN

irsdag 24. mars avviklet Kadettforeningen Valkyrien og Sjømilitære Samfund debattaften om utdanning i Sjøforsvaret på Sjøkrigsskolen. Et gledelig stort antall med flertall av den yngre garde møtte frem og deltok ivrig i debatten.

Som innledning orienterte orlogskaptein Mette Melsås fra Sjøforsvarsstabens personellavdeling om Forsvarssjefens fagmilitære råd og Sjøforsvarets strategiske konsept som skal effektivisere og øke den operative evne. Hun presiserte at ny ordning for militært personell har til hensikt å utvikle kvalifiserte profesjonsutøvere for å dekke Forsvarets behov. Dagens forvaltning er komplisert. Det er behov for forenkling, og Forsvaret trenger dyktige spesialister. Stabssjef ved Sjøforsvarets skoler, kommandørkaptein Tone Størksen, innleder med hvem som skal utdannes og presenterte ny ordning med OF (ledelse/ offiserer) og OR (spesialister). Det er fortsatt mange uvissheter, men håpet er at OR-ordningen skal gi lengre ståtid (tjensteeår)om bord. Kommandørkaptein Christer Johannessen orienterte om ny Befalsskole for Sjøforsvaret (BSS) som er nødvendig for å effektivisere og frigjøre årsverk til den spisse ende. Man ser for seg 4 ukers rekruttskole, 15 ukers grunnleggende befalsutdanning og 3 ukers spesialisering. Nestkommanderende i Kysteskadren, kommandør Aslak Heen, avsluttet innlederne med å orientere om Kysteskadrens behov for utdanning. Det skal gjennomføres et pilotprosjekt på fregatt med 50% OF, 50% OR. Temaet fenget tydelig og det ble gode diskusjoner, spesielt rundt temaene ny utdanningsordning, hvilke krav som stilles og hvilke muligheter som gis.

DU BEHØVER IKKE VENTE TIL DU BLIR 80 ÅR FØR DU MELDER DEG INN! AV LEDER FSF AVDELING BERGEN, KONTREADMIRAL EGIL J. EIKANGER

Forsvarets Seniorforbund (FSF) Avdeling Bergen har avviklet sitt Årsmøte i Kommandantboligen i Gravdal. Av Årsrapporten går det frem at det har vært et godt år med godt fremmøte på møtene. Forbundent har i dag 241 medlemmer en nedgang på 17 medlemmer siden forrige årsskifte. Det fremgår videre at det største problemet vi har er å få nye medlemmer. Vi møtes en gang i måneden - andre torsdag i måneden. Møtene begynner kl 1130 og varer ca to timer. Møtene veksler mellom foredrag og underholdning – enkel, men velsmakende servering. Forsvaret Seniorforbund ble etablert i 1983. Forbundet er landsdekkende og har 40 avdelinger og en samlet medlemsmasse på ca 7000 medlemmer. Formålet er å ivareta og fremme ØKONOMISKE, SOSIALE og VELFERDSMESSIGE INTERESSER med henblikk på pensjonisttilværelsen. Det er vanskelig for vårt styre å rekke – skrive til – alle som blir pensjonister, men vi håper og ønsker at dere melder dere inn og støtter oss. Vi kan takke Pensjonistforbundet for at vi dag har en god pensjon!! DET NYE STYRET ER: BAK FRA VENSTRE: ELNA LAPPEGARD, ARNE GUNNAR TRÆDAL OG HALDOR HALVORSEN. FØRSTE REKKE FRA VENSTRE: LARS TERJE SÆTRE, EGIL JØRGEN EIKANGER OG GRETA ØVRE-EIDE. FOTO: MAGNE ÅHJEM.

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD.

ÅPENT BREV TIL FORSVARSMINISTER INE ERIKSEN SØREIDE

jømilitære Samfund følger nøye med status og utvikling i Sjøforsvaret og ser med bekymring på bemannings- og budsjettsituasjonen i Marinen. SMS Hovedstyre har derfor besluttet å sende etterfølgende brev til Forsvarets politiske og fagmilitære myndigheter for å belyse alvoret i situasjonen og stille sin kompetanse til rådighet. Eventuelle kommentarer fra medlemmene kan tilstiles generalsekretæren pr e-post: gs@sms1835.no Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide Kopi: Stortinget - Utenriks- og forsvarskomiteen Forsvarssjefen Generalinspektøren for Sjøforsvaret

Bergen, 5. mars 2015

MILITÆRFAGLIG RÅD FRA SJØMILITÆRE SAMFUND Marinen - Kritisk underbemannet – Utilstrekkelig budsjettert Sjømilitære Samfund arbeider for rammevilkår som gjør det mulig å få utnyttet materiellet i Marinen og Kystvakten på en god måte. Dette krever økt antall stil-

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

lingshjemler og årsverk, samt drifts- og vedlikeholdsbudsjetter slik at kompetanse ivaretas, utvikles og tilpasses nye behov og kapasiteter. Bakgrunn Gjennom de seneste årene har vi sett at det sikkerhetspolitiske klimaet mellom øst og vest gradvis har endret seg. Russland, vår nærmeste nabo i nord, har økt sin militære kapasitet og aktivitet betydelig, bl.a. i våre nærområder. De har tydelig demonstrert både evne og villighet til å bruke militær makt. Samtidig med denne utviklingen er fremveksten av nye ekstreme aktivister i ferd med å prege vår hverdag. Disse utviklingstrekkene må nødvendigvis få konsekvenser både for prioritering av midler og for innretningen av vårt Forsvar, slik at det blir i stand til å fylle sin rolle som garantist for nasjonens sikkerhet og uavhengighet. Nedbyggingen av Marinen er en utvikling vi deler med de fleste europeiske land. Som en konsekvens av dette samsvarer vår kapasitet ikke med det nye trusselbildet. Etter Sjømilitære Samfunds syn gjelder dette i noen grad materiell, men i særdeleshet beredskap. Denne utviklingen er nok årsaken til at forsvarsministeren har bedt om forsvarssjefens råd ift den videre utvikling av forsvaret som bidrag til en ny langtidsplan. Sjømilitære Samfund ønsker å bidra i denne prosessen og fremmer derfor gjennom dette skrivet noen synspunkter og forslag knyttet til Sjøforsvarets status og utvikling. Norge – en maritim nasjon Norge er en maritim nasjon som i avgjørende grad henter sitt ressursgrunnlag fra havet. Avhengigheten av havet kan, blant annet som følge av Russlands mer aggressive politikk, gi nye utfordringer i årene som kommer. Stikkord som havområdene i nord – rettigheter og ansvar, fiskerier, transportvirksomhet og olje/gassvirksomhet kan stå som eksempler. Status pr i dag er altså: Et betydelig endret aktivitetsnivå og trusselbilde – en uforutsigbar og stadig sterkere nabo med vist evne og vilje til å bruke makt – avhengighet av ressursene i havet – uavklarte rettigheter og ansvar – fremvekst av voldelige aktivister – ingen eller kort varslingstid. Dette er noe av kjernen i de utfordringene Forsvaret og Sjøforsvaret allerede står overfor. Hvordan kan vi best møte utfordringene?

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 2-2015

Økonomi Økonomi blir raskt en nøkkelfaktor når man skal diskutere utviklingen av Forsvaret. Toppmøtet i Wales høsten 2014 vedtok en målsetting om å øke forsvarsbudsjettene til 2 % av BNP. Oppdraget til Forsvarssjefen reflekterer ikke dette. Tvert imot kan det synes som om Forsvarssjefen og den nye Langtidsplanen for forsvaret vil måtte søke løsninger innenfor dagens økonomiske rammer. Umiddelbart kan dette virke relativt meningsløst fordi grepene forsvarssjefen under slike betingelser vil måtte ty til, er de samme som har vært benyttet de siste to tiårene, nemlig å fjerne deler av strukturen. Dagens struktur – Sjøforsvaret Alle omstruktureringsprosessene gjennom de siste to tiårene har en endt opp med reduksjoner, så vel i Sjøforsvarets operative struktur som i støttestrukturen. Hver gang har man diskutert hvilken minimumsstruktur man kan klare seg med. Begrepet kritisk masse har vært benyttet og grensene er stadig justert nedover. Dagens fartøysstruktur er vedtatt av Stortinget og utgjør etter Sjømilitære Samfunds syn et absolutt minimum av hva man behøver for å kunne kalle seg et troverdig og fungerende sjøforsvar. Imidlertid, kun 60 % av fartøyene kan betegnes som bemannet. Samtidig er det store personellvakanser i vitale deler av støttestrukturen og reservedelssituasjonen er kritisk Det anses ikke forsvarlig! Dessuten, moderne fartøyer og systemer krever både operativ bruk og systematisk, kvalifisert vedlikehold samt med et minimum av reservedeler tilgjengelig. Ytterligere reduksjoner nå, for eksempel ved å ta ut nye strukturelementer, vil være ødeleggende for organisasjonen og dens evne både til å løse sine primæroppgaver og vedlikeholde kompetansen. Derfor må alle løsninger som nå søkes ha ett fokus; å få nåværende, vedtatte struktur bemannet, kvalifisert og seilende. Heldigvis er Sjøforsvaret i den situasjon at man besitter en relativt ny og moderne fartøys-struktur. Noen fartøysklasser nærmer seg imidlertid levetidsgrensen og vil måtte erstattes om noen år. Dette gjelder i første rekke ubåtene og i neste omgang mineryddingsfartøyene. Her må det søkes etter finansiering uten at det går ut over den operative status og gripbarhet i nåværende struktur. Tilstedeværelse I en situasjon hvor man ikke lengre kan basere seg på varslingstid, er tilstedeværelse langs kysten, og særlig i nordområdene, avgjørende viktig bl.a. for å synliggjøre statsapparatets vilje og makt. Denne tilstedeværelsen kan ikke, slik noen synes å tro, løses av kystvaktfartøyer alene. For å oppnå troverdighet må operative marinefartøyer være på plass.

2-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Oppsummering Norge står overfor et trusselbilde som bl.a. karakteriseres av liten eller ingen varslingstid. Dette betinger bemanning og økt beredskap. For Sjøforsvaret vil dette si bemannede og reelt operative fartøyer. Dagens fartøysstruktur er relativt moderne, men særdeles liten og sårbar. Ytterligere reduksjoner bør være utelukket. I ny langtidsplan for Forsvaret må tiltakene for Sjøforsvaret ha ett fokus; – å få, vedtatt struktur bemannet og funksjonell med trenede besetninger. Sammen med store personellvakanser i vitale deler av støttestrukturen på land og kritisk reservedelssituasjonen, er situasjonen ikke forsvarlig. Avslutning Sjømilitære Samfunds medlemmer representerer et bredt spekter av dyp kunnskap og innsikt i sjømilitære problemstillinger. SMS stiller gjerne denne kompetansen til rådighet for mer konkrete bidrag til de utredninger og arbeider som pågår for å stake ut den framtidige kursen for utviklingen av Sjøforsvaret. Sigurd Smith (sign) Kommandør President Sjømilitære Samfund

BØKER FRA FORLAGET NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN SJØKRIGENS SKJEBNER - DERES EGNE BERETNINGER AV OLA BØE HANSEN

Skrevet etter initiativ fra Marinens krigsveteranforening som et testamente fra de som tjenestegjorde i marinen 1939 –1945. Boken er hovedskelig basert på intervjuer av gjenlevende veteraner og etterlatte. Dette er fortellinger om dristighet, utholdenhet og ukuelig vilje til seier, men også om etterkrigstidens respektløshet og uvitenhet. Kommandørkaptein Ola Bøe Hansen er hovedlærer ved Forsvarets stabsskole/Forsvarets høgskole. Han har operativ bakgrunn fra forts- og fartøystjeneste, og har blant annet tjenestegjort i NATOs stående atlanterhavsstyrke, Afghanistan og EU Naval Force. Bøe-Hansen leder mediegruppen ved Forsvarets høgskole, han har en mastergrad i militære studier, og har blant annet gitt ut bøkene Et rikt liv i fedrelandets tjeneste (2001) og Strategisk suksess (2013).

BESTILLES FRA: WWW.SMS1835.NO

KOMMANDANT BOLIGEN Gravdal

Formann i Bergen Militære Samfunn og æresmedlem i Sjømiliære Samfund og kadettforeningen Valkyrien, kontreadmiral Egil J. Eikanger, uttrykker stor tilfredsstillelse over dugnadarbeidet som igjen er gjort i hagen til Kommandantboligen i Gravdal. Stor innsats fra trofaste seniorer og, ikke minst, yngre Valkyriemedlemmer gjorde at nødvendig arbeid ble utført på kort tid. Hageanlegget er nå representativt og i meget god stand!

ÆRESMEDLEMSKAP SMS | FLAGGKOMMANDØR JACOB BØRRESEN

Kontaktkonferansen som gjennomføres hvert annet år, er en god arena for å stemme inn nye æresmedlemmer. I Sjømilitære Samfunds lover, §3 MEDLEMMER, er denne prosedyren beskrevet. Flaggkommandør Jacob Børresen har vært medlem i Sjømilitære Samfund gjennom hele sin offiserskarriere og videre som forfatter, foreleser og debattant. I hele perioden har han vært en aktiv støttespiller i den forstand at han har fremmet forslag i mange saker og påtatt seg oppgaver, - især som forfatter og delforfatter av kapitler til historiebøker for tidsepoker i vår historie. Han har vunnet ry som aktiv debattant i forsvars- og sikkerhetspolitiske debatter, især i NRK. Han har også skrevet artikler som har blitt publisert i dagspressen. Hans synspunkter fremmet gjennom debatter og i artikler har nærmest uten unntak vært i tråd med vårt motto: For Sjøforsvarets tarv og utvikling. Dessuten er han som debattant svært uredd og bringer gjerne frem kontroversielle synspunkter og spørsmål. Dette engasjementet gir større interesse blant tilhørerne og gjerne temperatur i debattene. Jacob har vært aller mest til gavn for SMS gjennom sitt betydelige engasjement i fag-komiteene forut for sjømaktseminarene. Ofte er det han som foreslår faglig hovedretning for seminarene. De gode relasjoner han har i politikk har gitt oss god tilgang til foredragsholdere på høyt og kompetent nivå. Slik foreslås flaggkommandør Jacob Børresen til æresmedlem av Sjømilitære Samfund. En enstemmig kontaktkonferanse sluttet seg til Hovedstyrets forslag. Sjømilitære Samfund gratulerer! Diplom og medaljer vil bli overrakt det nye æresmedlemmet under Stiftelsesmiddagen på Karljohansvern, fredag 4. desember 2015. Bergen, 14. februar 2015

Bjørn Krohn, Generalsekretær SMS

MINERYDDEREN KNM ”RAUMA”.

TO NORSKE VETERANER I NATOS MINESTYRKE

AV TOR HUSBY, FOTO: FORSVARET

slutten av mars stakk minerydderen KNM ”Rauma” til sjøs fra Haakonsvern for å slutte seg til Standing NATOs Mine Countermeasure Group 1 frem til juni. Fartøysjef er orlogskaptein Henning KnudsenHauge. Både fartøy og skipssjef er solide veteraner i dette oppdraget. KNM ”Rauma” er med for 3. gang, fartøysjefen for 4. gang. Til sammen er det blitt 21 måneder med slike NATO-oppdrag for orlogskapteinen. -Jeg har ikke spesielt høy puls foran dette oppdraget. Jeg har bare pakket et par ekstra sko og tatt med meg en ekstra jakke, innrømmer Knudsen-Hauge avslappet før avgang. Styrken starter sine operasjoner i Den engelske kanal og beveger seg etter hvert inn i Østersjøen der den ventes i mai. Den ledes av Nederland gjennom dette året og styrkesjefen har sin plattform om bord i det tyske kommandofartøyet ”Donau” av Tenderklassen. ”Donau” er også forsyningsfartøy for hele styrken. I alt har den nederlandske sjefen kommandoen over seks fartøyer fra Nederland, Belgia, Tyskland, Polen, Storbritannia - og altså Norge. Minerydderne KNM ”Måløy” og KNM ”Otra” skal etter hvert delta i øvelser under veis sammen med hovedstyrken.

Evighetsoppdrag -Oppdraget starter i Kanalen der vi skal lete etter og ta opp miner og andre eksplosiver langs franskekysten. Problemet er at sanden skjuler minene og gjerne avdekker dem igjen om noen år. Fenomenet gjør letingen til et evighetsprosjekt, sier orlogskapteinen. KNM ”Rauma” er det eneste luftputefartøyet i Standing NATO Mine Countermeasure Group 1 (SNMCMG 1). Marinen har gode erfaringer FARTØYSJEF EORLOGSKAPTEIN HENNING KNUDSEN-HAUGE med denne skipstypen som offisielt betegnes som Surface Effect Ship (SES). Barnesykdommene er man for lengst ferdig med. Knm ”Rauma” ble døpt i januar 1997, og Knudsen-Hauge har vært sjef om bord siden januar 2010. Besetningen er på 40 mann, derav halvparten er vernepliktige. Det er ikke loggført hvor mange miner og eksplosiver som fartøyet har tatt opp siden det ble operativt. NATO`s minerydderstyrke ble etablert i 1973 og var fokusert på Den engelske kanal. De opprinnelige deltakerlandene var Belgia, Nederland, Storbritannia og Tyskland. I 2000 ble de forsterket med Danmark og Norge, mens de tre baltiske landene og Polen sluttet seg til i 2012. Danmark har ikke lenger mineryddere i sin marine, men sender droner som er spesialisert for mineleting. Styrken har skiftet navn flere ganger gjennom sin mer enn 40-årige eksistens. NATO har dessuten en egen stående minerydderstyrke i Middelhavet – SNMCMG 2. Fire norske sjefer Fire ganger har SNMCMG 1 vært ledet av norske marineoffiserer – kommandørkapteinene Geir Flage (1998), Per Kartveit (2004), Erik Hansen (2012) og Eirik Otterbu (2014). Sistnevnte ledet styrken fra kommandofartøyet KNM ”Valkyrien”.

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Lyngstien 4 E 5141 Fyllingsdalen

B - Økonomi

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.