[NO 3] 2015, ÅRG. 130 by FunBit

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 3] 2015, ÅRG. 130

NTFS ER UTGITT AV: SJØMILITÆRE SAMFUND LYNGSTIEN 4 E 5141 FYLLINGSDALEN

WWW.SMS1835.NO BLI MEDLEM!

Presidenten taler ved monumentet over Shetlandsgjengen (side 50). Foto: Magne Åhjem.

ETTER- OG VIDAREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

OPERATIV PSYKOLOGI Ta kurs i operativ psykologi og få større kunnskap om: • Teoretiske perspektiv på menneskeleg åtferd i operative situasjonar • Situasjonsmedvit, felles mentale modellar, beslutningstaking • Stress, stressmeistring og pårørande handtering etter kritiske hendingar • Leiing, samhandling og trening av operative einingar Kurset er samlingsbasert med 4 samlingar à 2 dagar i perioden oktober 2015–mars 2016. Les meir om kurset og søk plass: uib.no/evu

Studiepoeng 10 Studieavgift 17 500, Kontakt Kontor for etter og vidareutdanning 55 58 20 40 post@evu.uib.no Det psykologiske fakultet 55 58 48 40 evu@psyfa.uib.no

Foto: Colourbox

Søknadsfrist: 1. september

mission success STARTS HERE

SAAB ARBEIDER I HAVNER OG TIL SJØS for å levere hensiktsmessige og effektive logistikkløsninger. Vårt brede spekter av produkter og tjenester maksimerer tilgjengeligheten på deres systemer under hele livsløpet.

Vi sørger for logistikkstøtte via underleverandører, døgnet rundt i hele verden og tilbyr ytelsesbaserte konsept som garanterer best mulig kostnadseffektivitet. Saab – et vellykket oppdrag starter her.

www.saabgroup.com

INNHOLD 4 LEDER: HVOR GÅR VI EGENTLIG? 6 MARINEN KJØPER OG BYGGER NYTT LOGISTIKK-OG STØTTEFARTØY I SØRKOREA - STATUS AV KOMMANDØRKAPTEIN CHRISTIAN IRGENS 20 SJØFORSVARETS STRATEGISKE KONSEPT 2016-2040 AV KOMMANDØRKAPTEIN JOHN EIVIND MARSTAD 26 NH-90-HELIKOPTRENE LANDER 11 ÅR FORSINKET AV JAN-PETTER HELGESEN 29

SMS NYTT PRESIDENTENS SPALTE DEBATT VEDRØRENDE "EKSPERTGRUPPENS" RAPPORT TIL FORSVARSMINISTEREN BMS: OVERREKKELSE AV CRESTER TIL SJØFORSVARETS NYE FARTØYER MARKERING AV MARINENS DAG 2015 17. MAI FEIRING I BERGEN

40 47 50 55 57 59 61

ER FORSVARETS KULTURUTDANNING FOR OFFISERER HENSIKTSMESSIG MED TANKE PÅ LEDELSE I FN-TJENESTE? AV KOMMANDØRKAPTEIN FRODE ERLING STAURSET 17. MAI-FEIRING I HORTEN AV TORILL KORSVOLLEN THORSEN PRESIDENTEN SMS SIN TALE VED BEKRANSNING AV SHETLANDSGJENGENMONUMENTET, 17. MAI 2015 8. MAI I BERGEN ET ENKELT INNSPILL OM FREMTIDENS FORSVAR AV NORGE MARINENS KRIGSVETERANFORENING UTLYSING: SMS SOMMERFEST

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN UTGITT AV SJØMILITÆRE SAMFUND POSTADRESSE REDAKSJON: Sjømilitære Samfund, Jens Jørgen Jensen, Rådalslien 125, 5239 rådal E-post: redaksjon@ntfs.no | tlf.: 926 91 877 FORRETNINGSFØRER: 99 16 82 58 | Bankgiro: 3624.07.16466 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 250,og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro. ANSV. RED.: Flaggkommandør Jens Jørgen Jensen REDAKSJONSKOMMITE: Kommandørkaptein Sigbjørn Pedersen (Forretningsfører), kommandørkaptein Karstein Storaas, kommandør Paal Svendsen. LAYOUT: Bård Titlestad

UTGIVELSESPLAN 2015 NR. FRIST STOFF/ UTG. ANNONSER 1/15 2/15 3/15 4/15 5/15 6/15

14/01 12/03 13/05 12/07 30/09 11/11

16/02 25/04 19/06 19/08 06/11 17/12

REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETT TIL MINDRE JUSTERINGER. SENERE INNLEVERING AV AKTUELT STOFF KAN AVTALES SÆRSKILT. REDAKSJONEN ØNSKER STADIG Å AKTUALISERE HVER UTGIVELSE OG INITIATIV FRA LESERKRETSEN MOTTAS MED STOR TAKK.

LEDER: HVOR GÅR VI EGENTLIG? Nye uheldige endringer i Forsvarets organisasjon. Forsvarsdepartementet kunngjorde i april at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ikke lenger skal være underlagt Forsvarssjefen, men være en selvstendig enhet direkte underlagt departementet. Beslutningen ble tatt uten Forsvarssjefens samråd, og kan ikke anses som annet enn enda en direkte vingeklipping og ansvarsfrarøving. FLO sin virksomhet er direkte knyttet til Forsvarets aktiviteter, spesielt vedlikehold og logistikk som understøtter operasjoner og øvelser, og derfor er essensielle elementer Forsvarssjefen må ha kontroll over for å løse sitt oppdrag. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å se gevinsten ved denne organisasjonsendringen, og Forsvaret står i fare for at «høyre hånd ikke vet hva venstre gjør». Jeg minner bare om at da Forsvarsbygg ble opprettet og lagt under departementet, opplevde avdelingssjefer at kjøretøy måtte stå ute på vinterstid i Nord-Norge fordi avdelingssjefen ikke hadde råd til å betale husleie!! Dersom Forsvarssjefen hadde styrt Forsvarsbygg, ville det vært unngått ved en enkel ordre. Integrert Strategisk Ledelse (ISL) Mange av Forsvarets ansatte så med skepsis på Forsvarsdepartementets innføring av ISL hvor Forsvarets overordnende plan- og styringsfunksjoner utøves av en felles sivil/militær stab i departementet. Modellen har mange uklare ansvarslinjer, og Forsvarssjefen har ikke etatsansvar (kommandolinje) for personell som ikke rapporterer til han. Regjeringspartiet Høyre varslet i sitt valgprogram gjennomgang av modellen, men dette synes glemt eller nedprioritert. Når man da ser på likhetstrekkene ved organisasjonsendringene for ISL, Forsvarsbygg og FLO, synes det betimelig å stille spørsmål om det foregår en intern maktkamp mellom departement og Forsvarets utøvende virksomhet; en kamp som virker styrt av sterke departementale krefter. Ekspertgruppen og Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) Forsvarsministeren nedsatte en ekspertgruppe for å gi innspill til debatten om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine utfordringer knyttet til sikkerhetspolitiske kriser og krig. Gruppen har avlagt sin innstilling og er entydig klar på at det er behov for styrking og forbedringer på en rekke området i Forsvaret. Forsvarssjefen skal i høst legge frem sitt fagmilitære råd til Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret, og det blir spennende å se resultatet, spesielt i relasjon til nylig endrede og usikre sikkerhetspolitiske klima i våre interesseområder. La oss håpe Forsvaret går en ny tid i møte, både når det gjelder uheldige og unødvendige organisasjonsendringer, og aller viktigst, i relasjon til politisk evne og vilje til riktig prioritering av ressurstildelinger, organisasjons- og ansvarslinjer. Med håp om ikke bare virke «surmaget» vil jeg takke tidsskriftets bidragsytere for mye godt stoff i årets første halvdel og ønske alle leserne en god og forhåpentligvis solrik sommer! JJJ

INGE STEENSLAND AS SHIPBROKERS

Munkedamsveien 45 7 Fridtjof Nansens plass P.O.Box 1254, Vika Vika P.O.Box 1254, 0111 0111 OSLO OSLO NORWAY NORWAY

Telephone: 13 13 55 55 00 00 Telephone: 23 23 E-mail isgas@steensland.com Telefax:gas: 22 41 48 29 E-mail isprod@steensland.com E-mail prod: gas: isgas@steensland.com E-mail ischems@steensland.com E-mail prod: tank: istank@steensland.com

We solve Unique & Demanding Requirements Custom Design & Engineering

- Small series Production - Adaptive & Customized Solutions - Interfaces & Integration

Obsolescence Engineering

- Obsolescence Handling - Reversed Engineering - Adaptation and Redesign of PCB

ELECTRONICON AS Holbergskaien 5004 BERGEN, NORWAY Tlf:+47) 55 30 76 60 web: www.electronicon.no

MARINEN KJØPER OG BYGGER

NYTT LOGISTIKK- OG STØTTEFARTØY I SØR KOREA – STATUS Logistikk blir i militær sammenheng referert til som «Combat Service Support». Militær logistikk innebærer å ta høyde for det uforutsette og inngår i enhver militær strategi, taktikk, etterretning, trening og personelloppsetting. Militær Logistikk må baseres på erfaringer og gode statistiske beregninger. Militær logistikk utgjør en stor del av militære operasjoners økonomi og finansiering. I år er det 70 år siden nazistene tapte andre verdenskrig. En av årsakene til tapet var den vellykkede anti-ubåt kampanjen som snudde tyskernes senking av handelsskip over Atlanteren, og med det ble forsyningslinjene (logistikken) opprettholdt. Fra Japansk marinehold vet vi i dag at de i ettertid så det som en fatal tabbe ikke å senke logistikkfartøyene som lå i Pearl Harbor, men kun de rene krigsfartøyene. Det finnes et utall eksempler på hva logistikk eller mangel på sådan har betydd for utfallet av kriger i eldre og nyere tider. General Schwarzkopfs tese etter at operasjon Desert Storm var avsluttet var at «Amateurs talk tactics, professionals talk logistics». Underforstått – vi må ta logistikkplanleggingen inn over oss, og for det norske forsvar må vi utnytte den profesjonelle kompetansen vi har innen logistikk på en langt bedre måte. Vi som en liten marine, er avhengig av smarte løsninger og godt samarbeid med våre allierte og sivile aktører (redere og handelsflåten). Vi må lære av andres «best practice» – og sørge for at logistikk innføres skikkelig – og vi må være tro mot løsningene. Vi må på best mulig måte utnytte den gode logistikkkompetansen som er i Forsvaret. Enhver operativ militær avdeling kjenner meget godt begrensningene til avdelingen når det gjelder logistikkstøtte. «Logistics controls all campaigns and limits many» – Dwight D. Eisenhower

AV KOMMANDØRKAPTEIN CHRISTIAN IRGENS, PROSJEKTLEDER P2513 LOGISTIKK OG STØTTEFARTØY

Forfatteren er utdannet på Sjøkrigsskolen (1976–1980), operativ realfaglig marinelinje. Irgens har variert sjøtjeneste om bord på korvetter, minefartøyer og fregatter. Har jobbet ved SFK/FLO siden 1999 som NK fregattprosjektet og siden 2006 som prosjektleder i P2513 Logistikk og Støttefartøys prosjektet.

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Hvordan står det så til med logistikken i det norske Forsvaret og Marinen? I stort kan en lese om hvordan logistikk er inkorporert i Forsvaret i «Prop.73 S (2011-2012) Et forsvar for vår tid». Det skrives her at de siste tiårenes omstilling av Forsvaret har medført en effektivisering og konsentrasjon i Forsvarets logistikkog basestruktur. For Marinen og Sjøforsvaret har dette gitt seg utslag i at all maritim logistikkinfrastruktur som var knyttet opp til den «kalde krigs» anti invasjonsforsvar er redusert til en hovedbase på Haakonsvern og en satelittbase i Ramsund i Nord-Norge. Øvrig logistikkinfrastruktur som drivstofftankanlegg (nasjonale og NATO), ammunisjonslagre (nasjonale og NATO) og Sjøforsvarsdistrikter er tatt ut. Den gamle strukturen var basert på et dybdeforsvar med ubåter ytterst og MTBer og kystartillerifort i kystsonen. Fregattene skulle eskortere forsyningsstyrkene fra syd til nord. Minefartøyene skulle sørge for at minelinjer ble lagt og at seilingsleder ble sveipet. Fartøyene og fortene i nord var på noen timers beredskap. Kravene til operativ tilgjengelighet tilsa at etterforsyning av drivstoff, mat/drikke, reservedeler, ammunisjon og tilgang til verksteder (Olavsvern) ikke skulle være lenger unna enn at alle operative avdelinger skulle få den støtten de trengte i løpet av kort tid. I dag er mye endret, for ikke å si snudd helt opp ned. Det norske Forsvaret sammen med NATO opererer ikke bare på norskekysten og i Nord-atlanteren/Barentshavet, men globalt. De siste 24 års operasjoner, nasjonalt og internasjonalt, tilsier at «det nye» Forsvaret har gjort seg mange nyttige erfaringer, som nå må settes i system for videre struktur og styrke-

DRONNING MAUD OG KNM MAUD (AOR OG MULTIROLLE LOGISTIKKFARTØY)

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

oppbygging. Endringer i trusselbildet skjer raskere enn noen gang, og nasjonen Norge sin militære struktur må i langt større grad ta høyde for dette. Det er i denne sammenheng at nytt logistikkfartøy – KNM Maud – kommer inn som kanskje det viktigste strukturelementet i Marinen og Forsvaret generelt. Gripbart, mobilt og fleksibelt! KNM Maud blir et multirolle logistikkfartøy med hovedvekt på «Replenishment at Sea» (RAS - Drivstoff/vann & utstyr & ammunisjon), helikopteroperasjoner, medisinsk støtte, kontainerlast, depotskip og kommandokontroll av maritime logistikkoperasjoner. Fartøyet kan konfigureres og tilpasses logistikkoppdrag i hele det maritime operasjonsspekteret (Disaster relief, Hospital Ship, Crisis response, Evacuation, Sea Lift, Logistics Support, Reaction Forces, Embargo Operations, Command Platform, Counter Terrorism, Norwegian Task Group, Submarine Operations, Mine Operations, Special Force Operations, AAW, ASW, ASuW, EW, C4I, Interdiction, Sea Control and Amphibious Operation). Replenishment At Sea (RAS) gjøres via rigg som vist under:

SLANGEN MED DRIVSTOFF BLIR SENDT OVER TIL KNM FRIDTJOF NANSEN. FOTO: MORTEN OPEDAL / SJØFORSVARET

KNM THOR HEYERDAHL DELTAR PÅ NATOØVELSEN JOINT WARRIOR. HER GJENNOOMFØRES FARTØYETS FØRSTE RAS. PETTER BRENNI GULBRANDSEN/FORSVARET

I Marinen er nå (2015) den nye og oppgraderte fartøysstrukturen på plass, blant annet med nytt sjømålsmissil (NSM) som det nye «state of the art» overflatevåpen. Strukturen vil først oppnå full operativ kapasitet når NH 90 maritime helikoptre til fregattene og nytt logistikkfartøy er på plass. Planen er å ha KNM Maud operativt tilgjengelig i 2017.

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Konseptfasen 2002 – 2006 (Fra ide og målsettingsdokument til ferdig konseptutredning) Ideen om et nytt logistikkfartøy ble lansert tidlig på 2000 tallet. Sjøforsvaret skulle anskaffe et nytt logistikkfartøy (NLF) som et ledd i omstillingsprosessen mot et moderne, alliansetilpasset og oppgavebasert forsvar. Med nedbyggingen av det regionale støtteapparatet på land, samt økt deltagelse i internasjonale operasjoner og maritime operasjoners natur, innebar dette et behov for et logistikkfartøy som kunne støtte havgående marinestyrker med drivstoff, vann, utstyr, ammunisjon, sanitetstjenester og vedlikeholdstjenester. 3. juli 2003 godkjente Forsvarsdepartementet (FD) målsettingsdokumentet (MD) for NLF. MD var startpunktet for utarbeidelsen av kravdokument nr 1 (KD-1 = brukerkravene). Forprosjektet i konseptfasen ble gitt navn og nummer SMP 6307 Nytt Logistikkfartøy (NLF). Konseptfasen varte fra sommeren 2002 til sommeren 2006. I den første fasen ble også et annet fartøyskonsept knyttet til nyetablerte Marinens Jegervåpen (MJK), med navn «Littoral Command and Support Ship» (LCSS) vurdert. Dette var en amfibisk kapasitet som tidligere MTB våpenet og det nye MJK ønsket å anskaffe på bekostning av logistikkstøttefartøyer til den norske marinestyrken (Norwegian Task Group - NorTG). Ytterligere ble konseptstudiene til NLF delt inn i to fartøyer, Logistics Support Ship Large (LSSL/havgående) og Logistics Support Ship Small (LSSS/kystoperasjoner). Konseptstudiene skulle vurdere 6 alternative anskaffelsesmetoder. (1) Vurdere innleie av eksisterende sivile skip som kunne tilpasses stilte krav, (2) hvorvidt et rederi kunne bygge et skreddersydd fartøy for så å leie det ut til Marinen med bemanning, (3) kjøpe et eksisterende fartøy for ombygging, (4) kjøpe/bygge et fartøy i samarbeid med en eller flere nasjoner og (5) vurdere forskjellige former for bemanning og drift av fartøyene. En del av studiene var å undersøke om anskaffelsen var egnet for Offentlig Privat Partnerskap (OPP) eller Offentlig Privat Samarbeid (OPS). Basis i konseptstudiet var (6) å anskaffe et fartøy på tradisjonelt vis (kjøpe, eie, bemanne og drifte fartøyet selv). Mange gode og omfattende studier ble gjort. I iverksettingsbrevet (IVB) for forsvarssektoren «Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005 – 2008» datert 14. september 2004, skriver FD følgende: Forbered fremskaffelse av et til to støtte-/logistikkfartøyer til erstatning for dagens KNM Tyr (ombygget sivilt fartøy for minevedlikehold), KNM Vidar (minelegger) og KNM Valkyrien (ombygget Nordsjø supply-fartøy for støtte til MTB operasjoner). KNM Horten (opprinnelig et depotskip) besluttes utfaset med virkning fra 31. desember 2005.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

Definisjonsfasen 2006 -2009 (Fra oppdrag (FD) om å ta fram FL med tilhørende Ekstern Kvalitetssikring (KS-2) til Gjennomføringsoppdrag (FD) til Forsvarsstaben/GIS foreligger) Våren 2006 ga FD Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) i oppdrag å utarbeide fremskaffelsesløsning (FL) for å vurdere to fartøyer for logistikkstøtte til NorTG, et havgående logistikkfartøy (Auxiliary Oiler Replenishment vessel/ AOR) med fokus på å støtte fregattoperasjoner og et mindre fartøy av type «Tender» for støtte til mine- og korvettfartøyene, samt MJK. Totalt skulle de to fartøyene dekke NorTG sitt behov. Definisjonsfasen var i gang. Egen totalprosjektgruppe (TPG) i Sjøforsvarsstaben og prosjektorganisasjon i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble etablert med undertegnede som prosjektleder. Undertegnede kom fra stillingen som nestkommanderende i fregattprosjektet og hadde med sin tidligere operative fregatt- og minekrigserfaring, et «klart» bilde av hva NorTG trengte for å øke NorTG-styrkens utholdenhet til 30 døgn i operasjonsområdet. Hva er et «Auxiliary Oiler Replenishment» (AOR) fartøy? En AOR har en mangeartet lastefunksjon. Det betyr at en AOR ikke er å anse som en ren oljetanker. Utover oljelast (vektbasert) skal fartøyene føre volumbasert last slik som stykkgods, tørrlast og containere. Dette betyr at et AOR fartøy er en hybrid mellom et vekt- og volumbasert skipsdesign.

VEKT/VOLUM DREVET DESIGN

Marinens Logistikkvåpen I januar 2006 ble Logistikkvåpenet etablert ved Kysteskadren. Nyutnevnt

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

våpensjef satte seil og fikk raskt på plass dette meget viktige våpenet i Marinen. Hans hovedfokus mot prosjektet var å skrive Kravdokument nr 2. (brukerkravene). Prosjekt P2513 Logistikk og støttefartøy (På engelsk «Logistics and support vessel – LSV») Prosjektorganisasjonen, nå betegnet som P2513 logistikkog støttefartøy, bidro til å knytte alle bidragene fra forskjellig hold inn i fremskaffelsesløsningen (FL), samt å forberede prosjektorganisasjonen på selve anskaffelsen. Parallelt pågikk Forsvarsstudien av 2007 (FS07). Debatten (kranglingen) om hvorvidt Marinen skulle ha nye kystkorvetter eller ei gikk for fullt. FLO var inne i omstillingsrunde nummer xx, med føringer fra høyeste hold om at investeringsevnen til Forsvaret skulle styrkes. De første av de 5 nye fregattene var under innfasing. Våren 2007 kom det norske bidraget til UNIFIL II utenfor kysten av Libanon tilbake og rapporterte hva logistikkstøtten fra Norge betydde for MTBene som var med. Totalt var det med 6 fregatter, 11 MTBer/korvetter og 3 logistikkfartøyer (Styrken ble ledet av den tyske marinen). Fra Norge stilte vi med KNM Valkyrien som hovedsakelig var landbasert på Kypros. Fotavtrykket på land var for stort og statisk. Tyskerne brukte sine helt nye Berlinklasse AORer til støtte for fregattene og tendere av Elbe klassen for støtte til MTBene. Konklusjonen fra den norske styrkesjefen var at de ønsket seg mer skreddersydde logistikkfartøyer enn KNM Valkyrien, som tross alt er et tilpasset supply-fartøy for Nordsjøen. Prosjektet hentet videre inn logistikkerfaringer fra Operation Enduring Fridom (Afrikas Horn) og humanitæroperasjonen i Banda Aceh (Indonesia). Det tyske konseptet med Berlin-klassen AORer og tenderløsningen ble nøye vurdert. Britene, Royal Navy, hadde allerede startet sitt forprosjekt MARS i 2006. Hele MARS prosjektet var kjempestort, men kokte ned til at de i dag anskaffer 4 rene AORer av Aegir design (kommer tilbake til disse senere, da kontrakten vår nå går parallelt med UK Royal Fleet Auxiliary sitt prosjekt i Korea). Andre NATO land som hadde AOR prosjekter på gang var Canada som ønsket å anskaffe 2-3 Joint Support Ships (JSS). Nederland ønsket også nytt JSS. Spania startet å bygge en AOR (Cantabria) med dobbel bunn, basert på deres tidligere Patino design, som hadde enkel bunn. Frankrike hadde store planer om å fornye sine logistikkfartøyer og Australia og New Zealand ønsket å erstatte sine enkeltskrogs AORer. Sågar Sverige og Danmark var på banen for å bygge logistikkstøttefartøyer, men for dem viste det seg kun å være logistikkfartøyer for transport av småbåter, kjøretøy og personell, uten Replenishment at Sea (RAS) kapasitet. I NATO var og er det et skrikende be-

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

hov for AORer. For de fleste nasjoner var og er det utenkelig å bygge marinefartøyer utenfor egne landegrenser. Vi hadde derimot meget gode erfaringer med å kjøpe og bygge fregattene ved det spanske verftet Navantia (tidligere marineverftet BAZAN). Det nye i tiden var å se på smarte løsninger hvor en designet og bygget inn flere funksjonaliteter. Kun å forsyne styrken med drivstoff, mat og vann ble for lite kosteffektivt for en liten marine. Tyskland hadde erfaringer med å bruke et kontainerisert hospital (Medical Role 2 Support) om bord på Berlin-klassen. Deres erfaringer tilsa at løsningen var sårbar, da kontaineren var plassert på dekk og dermed utsatt for sjø, vær og vind. Ellers hadde tyskerne ammunisjonsmagasiner om bord på sine AORer. Av våre brukerkrav (KD 2) var kravet om å ha med rullende last (kjøretøyer) en krevende og meget fordyrende sak for de som skulle designe fartøyet. Å blande sammen funksjonalitetene til AOR (drivstoff, mat og vann), ammunisjon, helikopteroperasjoner, sanitet/ medisinsk støtte, kontainerlast og roll on/roll off (RORO) kjøretøyer er noe som ser fint ut på en skisse, men som nesten er umulig å designe om en skal ta hensyn til alle de kryssende lover og regler som gjelder for et tankfartøy, et sykehus, et ammunisjonsfartøy, et depotskip og et militært fartøy. Prosjektet deltok i mange avklaringsmøter knyttet til flerfunksjonalitet med de forskjellige landene som jobbet med tilsvarende anskaffelser. Videre hadde vi meget godt utbytte av å være med i NATOs arbeidsgruppe «Military Logistics and RAS Woking Group». Et viktig og omfattende arbeid ble lagt ned i kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) av prosjekt P2513. Grunnlagsdokumentene og informasjonselementene som ble sendt til KS2 var: målsettingsdokument (MD), diverse styringsdokumenter, overordnet prosjektnedbrytning, omfangsbeskrivelse, kravdokument-2 (KD2), konseptvurderinger, fremdriftsplaner, hoved milepæler, kostnadsestimater, overordnede konsepttegninger, rapport om internasjonalt samarbeid, markedsundersøkelser, usikkerhetsvurderinger og spesielt for P2513 alle alternativsvurderingene (6 stykker). 10. juli 2009 fremsendte FD gjennomføringsoppdraget til GIS med mål om å anskaffe ett logistikkfartøy (det som Marinen prioriterer høyest) med en forventningsverdi på 1350 millioner kroner og kostnadsramme på 1550 millioner (2009 kroner). Med kostnadsrammen som en av rammefaktorene var P2513 i gang med anskaffelsesprosessen. Med et gitt kronebeløp til disposisjon, var løpet videre en kontrakt basert på «Design to Cost». Vi som hadde jobbet mye med å få godkjent prosjektet i Stortinget var fornøyd og giret nå opp arbeidet med å få kontrakten på plass. Anskaffelsesprosessen fra mottatt gjennomføringsordre (GO) til kontraktsinngåelse. (10. juli 2009 til 28. juni 2013)

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

KONSEPTSKISSEN AV NLF 2004 (DEPL 19000T / DW 12000T / LOA 165M / BR 23M / DYPG 8,65M)

KNM MAUD 2015 (DEPL 28000T / DW17000T / LOA 183M / BR 26M / DYPG 8,7M)

Det legges til grunn at anskaffelsen faller inn under unntaksbestemmelsen i Lov om Offentlige Anskaffelser (LOA) § 3 og at anskaffelsen skal gjennomføres i henhold til bestemmelsene i anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF). En tradisjonell fartøysanskaffelse som gjennomføres i konkurranse som et forhandlet kjøp med forutgående prekvalifisering anses som mest fordelaktig for Forsvaret. Konkurransen skulle være «world wide». Basert på behovsanalysene, målsettingsdokumentet og kravdokumentet som dannet grunnlaget for kontrakten, skulle det nå utarbeides en forespørselsspesifikasjon, hvor kravene i KD var konkretisert og detaljert til entydige og målbare leverandørkrav. Forespørselsspesifikasjonen skulle være overordnet med hovedvekt på funksjonelle krav med nødvendige integrerte logistikkog systemgjennomføringskrav. Forespørselsspesifikasjonen skulle baseres på en konseptbeskrivelse som et eksempel på fartøyskonsept for å spare tid for leverandørenes tilbudsutarbeidelse, samt for å sikre at tilbudet dekket behovet. Basert på utlysningen skulle leverandørene utarbeide et tilbud, som var detaljert nok (tekniske løsninger) til både og prises og vurderes med hensyn på måloppnåelse i forhold til forespørselsspesifikasjonen. Med dette som utgangspunkt startet vi med å forberede prekvalifisering av verft «World Wide». Selve prosjektoppstart ble utsatt i 12 måneder grun-

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

net den meget anstrengte ressurssituasjonen i FLO Maritime Kapasiteter spesielt, og FLO generelt. FLOs forsøk på å øke investeringsevnen til Forsvaret var gått helt galt. For P2513 var det umulig å få samlet alle nye ressurser til det nye logistikkfartøysprosjektet. Formell prosjektoppstart ble satt til 1. august 2010. Fra september 2010 ble P2513 samlokalisert med fregattprosjektet og flyttet inn i lokalene på «lekteren» på Haakonsvern som hadde vært fregattprosjektets ”husbåt” i snart 14 år. Tanken var å overføre kompetansen som lå i fregattprosjektet til P2513. Dette lyktes vi heller ikke med. All teknisk, integrert logistikk og merkantil fregattkompetanse forsvant ut og over til det sivile marked. Ledelsen i FLO Maritime Kapasiteter skuslet vekk alle de mulighetene som var til å bygge opp en god organisasjon for gjennomføringen av P2513. Resultatet ble at vi måtte leie inn sivile konsulenter og noen få nye sivilt ansatte for å håndtere kontraktsforløpet. Dette tok langt mer tid og ble fort meget kostbart. Men, prosjektet var i gang for fullt fra høsten 2010 (det hadde da gått vel 7 år siden FD godkjente målsettingsdokumentet). Prekvalifiseringen startet 3. januar 2011 med internasjonal utlysing i DOFFIN/TED og EDA/EBB. I slutten av mai 2011 var prekvalifiseringen fer-

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

KONTREADMIRAL MORTEN JACOBSEN (SJEF FLO MARKAP), FORSVARSMINISTER ANNE GRETHE STRØM-ERICHSEN AND PRESIDENT & CEO, DSME, JAEHO KO. (ALLE ER SKIFTET UT P.T.).

dig. Følgende verft gikk videre: (1) BERGEN GROUP FOSEN Shipbuilding, Norway. (2) Blohm + Voss Marine Systems GmbH, Germany. (3) DAEWO SHIPBUILIDING & MARINE ENGINEERING CO., LTD/BMT Defence Services (DSME), Korea. (4) DAMEN SCHELDE NAVAL SHIPBUILDING, the Netherlands. (5) Direction du Commerce International (DCNS), France. (6) Fincantieri Cantieri Navali Italiani, S.p.A, Italy. (7) FLENSBURGER SCHIFFBAU- GESELLSCHAFT mbH & Co. KG, Germany. (8) Hyundai Heavy Indutries Co. Ltd (HHI), Korea. (9) Navantia S.A, Spain. (10) P+S Werften GmbH, Germany og (11) STX OSV AS, Norway. Interessen var meget stor, og markedet tilsa at vi ikke skulle vente for lenge med å bestemme oss for hvilke verft som skulle gå videre. Forespørselen (Invitation To Tender/ITT) ble satt til et totrinnsløp, hvor første runde skulle sørge for at de sivile verftene skulle komme på banen med sine løsninger for å sikre at vi fikk inn designløsninger og sivil tolkning av våre krav. 8 (hvorav 2 norske) av verftene leverte initielle tilbud 14. oktober 2011. Verftene presenterte sine løsninger 24. – 28. oktober 2011. Oppdatert ITT ble sendt verftene 15. mars 2012. Men det skulle gå ytterligere 12 måneder før vi var kommet fram

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

til en endelig evaluert liste av verft. De initielle tilbudene var i stort utenfor kostnadsrammen. Vi måtte gå en ny grundig runde med å kutte i kravene våre. Dette lyktes vi med, og etter en nøye evaluering av de 5 verftene DSME, Fincantieri, Hyunday, DCNS og Bergen Group, sto vi igjen med DSME som beste kandidat. Innledende kontraktsforhandlinger startet 9. april 2013. Gjenkjøpsforpliktelsene -Industrial Cooperation Agreement (ICA) - knyttet til Sør Korea og DSME, ble avtalt og funnet i orden per 4. juni 2013. Kontraktsignering og ICA signering fant sted i Kommandantboligen på Gravdal, 28. juni 2013. Kontrakten var på plass, og nå startet det forpliktende samarbeidet med verdens nest største verft DSME. DAEWO SHIPBUILIDING & MARINE ENGINEERING CO (DSME) i Sør Korea skulle i samarbeid med designhuset BMT i UK skulle nå gjennom et 39 måneders kontraktsløp. Teamet med DSME, BMT og P2513 viste seg å være en meget god og effektiv løsning. DSME og BMT hadde allerede en kontrakt om å bygge 4 MARS

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

AORer for Royal Navy. MARS-prosjektet ligger ca. 12 måneder foran P2513. Vi valgte også å gå for AEGIR designet for vårt fartøy. BMT ledet an i basisdesignet de første 12 måneder av kontraktsløpet, samt la grunnlaget for all integrert logistikkstøtte til fartøyet. Preliminary Design Review (PDR) ble gjennomført i april 2014 med gode resultater. Etter det har DSME tatt designet videre til endelig designresultat, med Critical Design Review (CDR) nå i april 2015. Onsdag 20. mai 2015 starter byggingen av fartøyet. Det er da ca. 16 måneder igjen til fartøyet skal leveres i slutten av september 2016. Byggeperioden er meget intens, så «Site Teamet» som nå er på plass ved DSME verftet i Okpo på øya Geoje syd i Sør Korea får noen travle måneder fram til levering. Prosjektet har hatt et utstrakt og godt samarbeid med verftet DSME og BMT de to første årene av kontrakten. Samarbeidet har gitt resultater som vi i prosjektet tror vil medføre at vi får verdens beste LSV. Det gjenstår mye arbeid. Vi er avhengig av at byggeoppfølgingen på verftet fungerer godt, da det er lange distanser mellom oss og DSME verftet. I neste nummer av NTfS vil stedlig byggeleder, Kommandørkaptein Christian Wines, komme med sin «On Site» rapport.

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

ARCOS – MARITIME

SIKKERHETSKURS I TROMSØ Arcos AS har kjøpt Tromsø Sikkerhetssenter (Havarivernsenteret) på Skattøra i Tromsø. Utvidelsen gjør at Arcos er landsdelens største leverandør av kurs og rådgivning mot markedene maritim og petroleum. For maritime kunder leveres de fleste relevante kurs for offiserer og mannskap i henhold til STCW konvensjonen – siste oppdatering. Vi tilbyr således kurs til fiskeri, offshorebasert maritim virksomhet, kystflåten, utenriksflåten, passasjer/ cruiserederi og Sjøforsvaret. Arcos har konkurransedyktig hotellavtale i Tromsø sentrum som kursdeltakere kan benytte seg av. Hotellavtalen inkluderer daglig transport T/R Arcos - Sikkerhetssenteret.

For ytterligere informasjon og bestilling – se www.arcos.no.

Arcos leverer kurs og rådgiving mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet. Bedriften er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og Norsk Olje & Gass som opplæringsinstitusjon og Sikkerhetssenter. Vi tilbyr helikopterevakueringstrening (HUET) i nye og moderne fasiliteter. Arcos er sertifisert av DNV GL i henhold til ISO 9001:2008 og «Maritime Training Providers». I tillegg er bedriften godkjent foretak for fartøysinspeksjoner på vegne av Sjøfartsdirektoratet.

www.arcos.no

KV BARENTSHAV I SOLNEDGANGEN UNDER VINTERØVELSEN JOINT VIKING. FOTO: MATS GRIMSÆTH/FORSVARET

SJØFORSVARETS STRATEGISKE KONSEPT 2016–2040 Generalinspektøren (GIS) har i sitt siste nyhetsbrev til alle ansatte orientert kort om Sjøforsvarets strategiske konsept 2016 – 2040. Her beskrives konseptuell løsning med stikkordene «ett Sjøforsvar» og at man i større grad skal prioritere ressurser mot den operative strukturen. «Dette ønskes oppnådd blant annet ved å samle støttefunksjoner på en måte som gjør at oppgaver blir gjennomført en gang på ett sted og ikke på mange forskjellige nivåer – slik som i dag. Eksempelvis skal funksjoner som personellforvaltning, økonomi, drift av baser og utdanning bli samlet i større grad enn det de er i dag.» Denne artikkelen er skrevet ut fra et organisasjonsteoretisk perspektiv med kystvaktbriller. AV KOMMANDØRKAPTEIN JOHN EIVIND MARSTAD, LEDER ADMINISTRASJONSAVDELINGEN I KYSTVAKTSTABEN

En sak ett sted Når det gjelder ønske om å forenkle saksbehandlingen slik at oppgaver blir gjennomført en gang på ett sted, kan man absolutt se for seg forbedringspotensial. Nåværende budsjettprosess er et godt eksempel. Prosessen starter med budsjettretningslinjer som kommer ovenfra og omarbeides litt fra nivå til nivå. Så besvares dette med budsjettforslag som også omarbeides fra nivå

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

til nivå oppover. Kystvakten har et eget budsjettkapittel og Sjefen for Kystvakten (SJKV) er fullt ut i stand til å gi budsjettinnspill til Forsvarsdepartementet (FD). Imidlertid innarbeides SJKV’s innspill i Sjøforsvarets innspill og i neste omgang i Forsvarssjefens innspill, før det splittes opp igjen i FD. I denne prosessen oppstår både misforståelser og budskap endres, i tillegg til at alle nivåene bruker unødig mye tid og krefter på denne omstendelige og, etter mitt syn, til dels unyttige prosessen. Noe av det samme ser vi innen personellforvaltningsområdet. Sakene behandles på mange nivå, som må få sakene forklart og så skal omformulere saken i sitt bilde. Oftest får vi det slik vi vil, men det krever mye innsats og oppleves tungrodd. Alternative modeller for sentralisering Når nyhetsbrevet eksemplifiserer konseptet med at funksjoner i større grad skal samles, dreier det seg imidlertid om noe annet enn det forbedringspotensialet jeg har beskrevet foran. Da vil jeg først belyse prinsipielt alternative måter en slik samling kan skje: 1. Man samler såkalte støttetjenester, for så å selge tjenestene tilbake til de ulike virksomhetsområdene (Kysteskadren, Kystvakten, skoler osv). Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg opererer i prinsippet nå ut fra en slik modell. 2. Man fjerner mellomnivået under GIS slik at fartøysjefer, de enkelte skolene og kystjegeravdelingene rapporterer direkte til GIS. De omtalte støttefunksjonene samles da i GIS sin stab (SST). 3. Man rendyrker en funksjonell organisasjon på nivå under GIS, der de som driver operasjoner ikke skal behøve å tenke på økonomi og forvaltningsmessige forhold. Dette var kongstanken bak forsvarsreformen på begynnelsen av 1970-tallet, der vi fikk inndelingen i operativ virksomhet, styrkeproduksjon og logistikk. Denne inndelingen er fortsatt på mange måter beholdt, men ble betydelig modifisert i 1991 ved innføring av nytt styringskonsept, som innebar at Generalinspektørene fikk styring med mer av ressursene. Ansvar og myndighet Den første modellen representerer ikke noe prinsipielt nytt i fordeling av ansvar og myndighet. Jeg oppfatter heller ikke at det er en slik modell som vurderes, derfor behandler jeg ikke denne modellen videre.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

Den andre modellen er klar og tydelig når det gjelder ansvar og myndighet. Imidlertid blir det et umulig kontrollspenn. Sjefen for Kystvakten har i dag problemer med å håndtere et kontrollspenn på 29 undergitte sjefer. For GIS ville kontrollspennet bli enda større og atskillig mer utfordrende. Jeg oppfatter at det er varianter av det tredje alternativet som vurderes, funksjonsdelt organisasjonsstruktur. Da er det snakk om en eller flere operative sjefer og en eller flere støttesjefer på nivået mellom Generalinspektøren og de operative enhetene. Den funksjonsdelte organisasjon karakteriseres ved at den enkelte har flere overordnede, i prinsippet en overordnet for hvert spesialfelt som har betydning for den underordnedes arbeid. Enhver av disse overordnede kan innen sitt spesialfelt utstede ordrer nedover og rapportere oppover i systemet. PRINSIPPSKISSE AV FUNKSJONSDELT ORGANISASJON

NIVÅ 1

Personell

Fartøy

Økonomi

Fartøy

NIVÅ 2

Operasjon

Fartøy

NIVÅ 3

En slik organisering innebærer at ingen sjef på nivået under Generalinspektøren har alminnelig kommando. I operative spørsmål vil fartøysjefen forholde seg til operativ overordnet, i personellsaker må han forholde seg til en personellsjef, i økonomisaker en økonomisjef osv. Fartøysjefen vil ikke formelt ha en foresatt som han eller hun kan føre styringsdialog eller ha medarbeidersamtale med. Fordeler og ulemper med en ren funksjonsdelt organisasjon er godt beskrevet i faglitteratur og i Forsvarets stabshåndbok (2003-versjonen). En fordel

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

med en slik organisasjon er at enhver har direkte kommunikasjon med organisasjonens spesialister. Slik kan disse utnyttes mer effektivt enn i for eksempel linjeorganisasjonen. En ulempe med modellen er at prinsippet med flere overordnede for den enkelte kan føre til formelle konflikter i systemet. Den enkelte spesialist kan bli så opptatt av sin egen oppgave at han/hun ikke ser sin rolle i det større bildet. Dette kan igjen føre til koordinerings- og samarbeidsproblemer innad i organisasjonen, som fører til lavere effektivitet. En risikerer også at spesialistene ikke føler ansvar for det som er organisasjonens overordnede mål, men er mer opptatt av egne mål og oppgaver. Sterk spesialisering kan også føre til at arbeidet blir mindre motiverende. Den som kontrollerer ressursene vil ofte ha betydelig makt og myndighet. I realiteten vil det kunne gjøre økonomisjefen svært mektig i slik organisasjon. Det er ikke uten grunn at sjefen for Plan- og budsjettstaben i Forsvarets overkommando og Sjefene for forsyningskommandoene før 1991 ble omtalt som de som styrte Forsvaret. Kystvaktloven Kystvaktloven §5 sier at Kystvakten er en del av det militære forsvar, og refererer til ”Kystvaktens organisasjon” uten å beskrive denne. Kystvaktens organisasjon er det overlatt til Kongen å bestemme med Stortingets samtykke. Før 2003 var de to kystvaktskvadronene selvstendig administrerte enheter og utgjorde sammen med Kystvaktinspektøren i Sjøforsvarsstaben Kystvaktens organisasjon. I 2003 ble Sjef Kystvakten etablert som organisatorisk overbygning og driftsenhet/BRA-sjef. I en funksjonell organisasjon vil man ikke ha en enhetlig kommandolinje mellom Generalinspektør og fartøysjef, som beskrevet foran. Institusjonen sjef for Kystvakten vil ikke ha noen plass i en slik organisasjon, selv om man etablerer stabsledd med spesielt ansvar for kystvakttjeneste. ”Kystvaktens organisasjon” vil være summen av enkeltfartøy uten noen annen formell full kommandomessig overbygning enn Generalinspektøren for Sjøforsvaret i både modell to og tre beskrevet innledningsvis. Stordriftsfordeler og -ulemper Tanken om å samle såkalte «støttefunksjoner» bygger etter mitt syn på en forenklet forestilling om hva dette er, og en forutsetning om stordriftsfordeler. For at sentralisering skal gi gevinst, må det foreligge muligheter for å ta ut stordriftsfordeler. Masseproduksjon og automatisering har utvilsomt betydd mye for vår velstand. Noen oppgaver er det som den nylig fremlagte Mc

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

Kinsey-rapporten1 omtaler som transaksjonelle, og kan antakelig med fordel sentraliseres. Imidlertid er de fleste oppgaver som gjelder personellforvaltning, økonomisk rådgivning og andre stabsprosesser fjernt fra masseproduksjonens logikk. Sammenslåing av stabsfunksjoner kan like gjerne føre til effektivitetstap som det motsatte. Det kan bli mer behov for møter, koordinering, flere involveres i saksbehandlingen og saker løftes til unødig høyt beslutningsnivå. Alt dette er erfaringer fra blant annet sammenslåingen av de to kystvaktskvadronene med kystvaktstaben. Ingen innsparing er hittil oppnådd. (Når det heller ikke har blitt en kostnadsøkning skyldes det at fartøyene ble omregistrert til Sortland som hjemmebase, der vi betaler lavere arbeidsgiveravgift til staten). Datateknologi har tvert om bidratt til at regelverk, arkiver, regnskaper og uante mengder informasjon er tilgjengelig over alt. Man trenger ikke lenger sitte i samme bygg for å ha tilgang til nødvendig informasjon. Å skille ut støttefunksjoner i en egen organisasjon medfører en åpenbar fare for suboptimalisering. Man kan få effektiv personellforvaltning, forsyningstjeneste, fakturabetaling osv isolert sett. Imidlertid er det ikke dermed sagt at tjenestene er optimale for å produsere en effektiv kystvakt eller opprettholde en kampklar marine. Faktisk er det store fare for at effektiviteten i disse tjenestene også isolert sett, avtar. Det har med psykologi og motivasjon å gjøre. Det er mer motiverende for en økonomioffiser eller en lagerarbeider å vite at man bidrar til en effektiv og velfungerende kystvakt, enn å være en liten brikke i en stor stab med uklart mål. Det er ikke uten grunn at sentraliseringen av regionale støttefunksjoner (RSF) aldri ble noen suksess. Tyngdeloven Man kan ikke oppheve tyngdeloven. Enhver sjef vil etter beste evne forsøke å få kontroll med ressursene for å kunne løse sitt oppdrag. Det som da skjer er at man gradvis bygger opp en parallell organisasjon. Når tjenester sentraliseres trekkes det inn stillinger for å bygge en større sentral stab. Sjefen som er fratatt stillingene vil i neste omgang og på sikt omdisponere personell fra operativ virksomhet for å kunne ivareta de funksjoner han mener han trenger for å ha 1

McKinsey 17 mar 2015: Modernisering og effektivisering av stabs, støtte- og forvaltningsfunksjoner i forsvarssektoren.

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

kontroll med ressursene, og for å kunne besvare en økende strøm av spørsmål og kontroller fra sentralt nivå. Eksempel på dette har vi i Kystvakten ved at vi har bygd opp en vedlikeholdsorganisasjon for å ivareta oppgaver som egentlig er FLO sitt ansvar. Denne vedlikeholdsorganisasjonen er imidlertid en suksess som sikrer Kystvakten god styring med vedlikeholdsmidlene og en svært effektiv drift. Det samme ser vi både i Forsvarsstaben og forsvarsgrenstabene etter at en rekke funksjoner ble sentralisert i et kraftig utvidet Forsvarsdepartement i 2003. Slik medfører gjerne sentralisering, stikk i strid med intensjonen, at stadig mer ressurser brukes på stabsarbeid. Konklusjon Utgangspunktet for å tenke både effektivitet og organisering bør være hva vi skal produsere – kampklare styrker og en effektiv kystvakt. Tar man dette som utgangspunkt, vil konklusjonen kunne bli at personell og oppgaver flyttes fra både SST og FLO til de sjefer som under GIS er gitt ansvar for denne produksjonen. Altså til dels det motsatte av det budskap som nyhetsbrevet formidler. Så finnes det åpenbart funksjoner som det er mest rasjonelt å drive samlet for Sjøforsvaret og Forsvaret totalt sett. Dette bør imidlertid ikke konkluderes med bakgrunn i løse antakelser om stordriftsfordeler og innsparingspotensialet.

NH-90-HELIKOPTERNE LANDER 11 ÅR FORSINKET Det første av de nye, norske NH-90-helikopterne kommer i drift i Kystvakten i løpet av året. Det er nesten 11 år senere enn planlagt første levering. Helikopter nummer en i serien skulle opprinnelig leveres Luftforsvaret før jul i 2004. Av JAN-PETTER HELGESEN

BARDUFOSS Selv om storparten av de åtte NH-90 som er bestilt for Kystvaktoppdrag snart blir satt i drift, er det mer usikkert med framdriftsplanen for de seks NH-90 som er bestilt for å operere fra Sjøforsvarets fem spanskbygde fregatter, opplyser nestkommanderende for 139. luftving ved Bardufoss flystasjon, oberstløytnant Christian Øverli, til Norsk Tidsskrift for Sjøvesen. Det mest konkrete han kan si om framdriften for fregatt-maskinene, er at helikoptrene sannsynligvis er i operativ drift innen 2020. For øyeblikket er det heller ikke mulig å si mer presist om når maskin nummer en overleves 334. skvadron eller når avdelingen erklæres operativ. – Det som per i dag er sikkert er at Luftforsvaret om kort tid vil begynne å lyse ut stillinger til bemanning av 334. skvadron. Avdelingen har ikke vært oppsatt med personell siden Stortinget vedtok å flytte fregattskvadronen fra Sola til Bardufoss for snart ti år siden, fortsetter oberstløytnant Øverli.

DEN FØRSTE FISKERIINSPEKSJONEN MED DET NYE MARITIME HELIKOPTRET NH-90 ER NÅ GJENNOMFØRT. FOTO: SJØFORSVARET.

ET NH-90 HELIKOPTER PÅ RYGGE FLYSTASJON. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD.

Til sammen 14 NH-90 får hovedbase på flyplassen i Indre Troms. Kystvakten sine åtte maskiner organiseres i 337. skvadron. Fregatthelikoptrene Fregatt-helikoptrene skal ha 334. skvadron som sitt tilholdssted. Disse helikoptrene får Bardufoss som hjemmebase med ledelse og teknisk vedlikehold. Skvadronen skal imidlertid ha såkalt detasjement eller alternativ tilholdssted på Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern utenfor Bergen når de ikke opererer fra fregattene i sjøen. Bygging av hangar på Haakonsvern starter til høsten. På Bardufoss blir de to NH-90-avdelingene underlagt 139. luftving. Fire helikopterskvadroner eller samtlige norske militærhelikoptre inngår i vingen. Utenom de to NH-90-avdelingene er dette Redningstjenestens, 330. skvadron, med 12 Sea King-helikoptre og den nylig sammenslåtte 339. skvadron med sine 18 Bell 412SP- helikoptre på beredskap for både politi og forsvar. Skvadronen er delt i to med avdelinger på Bardufoss og Rygge utenfor Moss. Nytt av året er at 339.skvadron har innført såkalt tilstedevakt med to Bell 412SP på beredskap på hver base. Kravet er å være i luften innen en time når alarmen går.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

– Intensjonen er derimot å klare utrykningene på atskillig kortere tid – helst ned til 15 minutter, påpeker Øverli. Han sier at til sammen 100 personer er på vakt i luftvingen på de forskjellige basene. Vingen på Bardufoss har også fått ansvaret for test og evaluering av NH-90-helikoptrene, mens Sola som base får tilsvarende oppdrag med de 16 nye og store Agusta Westland AW101-helikoptrene når disse skal erstatte dagens Sea King i redningstjenesten innen 2020. NESTKOMMANDERENDE OG OBERSTLØYTNANT Kystvakten CHRISTIAN ØVERLI I 139. LUFTVING. Oberstløytnant Dag Monsen er sjef for FOTO: JAN-PETTER HELGESEN 337. skvadron. Avdelingen hans har mottatt fem av tilsammen åtte NH-90. Helikopter nummer seks som utstyres med sonar, mottar avdelingen senere i år. Skvadronen overtok ansvaret for drift og innfasing av den nye helikoptermodellen 31. mars i år. Det første NH-90 stasjoneres på KV Senja. På kystvaktskipet har det periodisk vært foretatt flere treningsflyginger og sjølandinger det siste året. Senere i år vil også KV Nordkapp få NH-90 om bord. Fra da av vil det alltid være et NH-90 fast på de to kystvaktskipene. – Stasjoneringen av det nye helikoptret på Kystvakten gjør at den norske kystvakttjenesten kan foreta enda mer effektiv overvåking av Norges enorme havområder. NH-90 er i stand til å dekke et større område på kortere tid enn forgjengeren den mindre Westland Lynx. Denne maskinen ble sist nyttår trukket ut av tjeneste for godt etter å ha operert for Kystvakten siden 1981. SKVADRONSSJEF OG OBERSTLØYTNANT DAG MONSEN I 337. SKVADRON FORAN ET AV AVDELINGENS NH-90. FOTO: JAN-PETTER HELGESEN.

forts. s. 38

SMS NYTT PRESIDENTENS SPALTE Norge slår Russland på gasseksport til Vest-Europa. Dette meldte flere medier nylig, og det er faktisk et oppslag som vekker oppsikt i opinionen her på «berget». Hva ligger så bak denne påstanden som vi må anta medfører riktighet? Det er Reuters som melder at Norge har overtatt Russlands plass som den største leverandøren av gass til Vest-Europa, og viser til offisielle tall. De mener det er et tegn på at EUs arbeid for mindre avhengighet av energi fra Russland har båret frukter. De viser også til at fallet i oljeprisen har ført til at norske leverandører tilbyr mer fleksible priser, og at utviklingen mot at Norge inntar topplasseringen begynte i siste kvartal i fjor. Eksport til EU-medlemmer i Øst-Europa er ikke med i tallene. Det er grunn til å tro at dette er en bevisst dreining fra flere land i Vest-Europa om å redusere avhengigheten av Russland når det gjelder forsyningssikkerheten av nødvendig energi. Norge ansees som en mer pålitelig og attraktiv partner for energiforsyning enn Russland. Dette kan nok betraktes som selvfølgeligheter av mange som følger med i nyhetene. Men hva betyr nyheten egentlig? Jeg vurderer den til å bety at Norge må kjenne sin forpliktelse til å beskytte våre ressurser som mange av våre naboland er avhengige av. Det å være en leverandør av en strategisk ressurs til våre nærmeste naboland forplikter. Regularitet, forsyningssikkerhet og langsiktighet er alle viktige variabler i denne likningen. Norge må søke å holde orden i eget bo og sikre den mot irregulariteter fra eksterne trusler. Her har Sjøforsvaret er viktig rolle både innen myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse. Det er mange viktige spørsmål som må stilles når det gjelder Forsvarets videre utvikling fremover. Regjeringen har gjort flere grep som skal søke å beskrive Forsvarets innretning opp mot de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene vi kan se. Et av disse grepene er at for første gang skal en uavhengig ekspertgruppe lage en rapport om Forsvarets

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende oppgaver. Tirsdag 28. april mottok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide rapporten. Ekspertgruppen har sett på hvordan de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene påvirker Norges sikkerhet, og videre om det er det samsvar mellom de sikkerhetspolitiske utfordringene og innretningen av Forsvaret. SMS oppfatter at rapporten «Et felles løft» fra ekspertgruppen poengterer at det er helt nødvendig å øke satsingen på Forsvaret. Det fremkommer at for å styrke etterretning, tilstedeværelse, beredskap, utholdenhet og støtte til alliert virksomhet på norsk jord foreslås bevilgningsnivået hevet med 2 mrd. kroner innen 2017. Kjøp av nye ubåter må finansieres i tillegg. Videre bør Forsvaret selv gjennomføre et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig til operativ virksomhet innen utgangen av 2020. Ti år frem i tid vil disse tiltakene styrke forsvarsevnen med 7,5 mrd. kroner årlig. Sjømilitære Samfund stiller seg bak mange av forslagene som ekspertgruppen har kommet med. Og uansett er det viktig med slike initiativ som søker å besvare grunnleggende problemstillinger som er viktige for Forsvarets innretning. Jeg ser frem til å se hvordan våre folkevalgte i tiden fremover vil ta denne debatten. Fagmilitært Råd (FMR), rapporten «Et Felles Løft» og NATOs målsetting fra Wales toppmøtet om at forsvar bør tildeles 2 % av BNP, er alle viktige faktorer for en klok videreutvikling av Forsvaret fremover. Jeg har stor tro på at det er mulig å gjøre helt nødvendige justeringer på Forsvarets innretning. Det fokus Sjøforsvaret har med at vi skal være «i forberedelse til operasjoner eller i operasjoner» er viktig og riktig. Sjøforsvaret kan gjøre noe innen egne rekker og med egne krefter. Dette alene er ikke nok. Viktige forutsetninger må være på plass. En av disse er bevilgninger som er tilstrekkelig robuste for å nå Forsvarets målsettinger. Og SMS er helt enig med Jens Stoltenberg som nylig var på sitt første offisielle Norges besøk som NATOs generalsekretær. Han hevdet at det er fullt mulig for Norge å innfri NATOs budsjettmål innen ti år. Det handler om å ta politiske valg, og det er blitt gjort minst like store politiske løft tidligere. Jeg ønsker alle lesere av Tidsskriftet en flott sommer med tid til noe avkobling og velfortjent årsferie.

Sigurd Smith kommandør President SMS 30

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

DEBATT VEDRØRENDE «EKSPERTGRUPPENS» RAPPORT TIL FORSVARSMINISTEREN Sjøkrigsskolen, 20.mai 2015 Arrangører: Bergen Forsvarsforening og Sjømilitære Samfund Ekspertgruppen som fikk i oppgave å vurdere Forsvarets forutsetninger for løse sine mest krevende oppgaver pr desember 2014, leverte sin rapport til ministeren 28. april 2015. Ekspertgruppen var representert ved: Professor Rolf Tamnes, leder, Institutt for forsvarsstudier Kontreadmiral Trond Grytting , Nobelinstituttet Møte- og Debattleder: Kommandørkaptein Bjørn Terjesen, Avdelingssjef, Sjøkrigsskolen. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var på besøk ved Haakonsvern og seilte et døgn med ULA-klasse undervannsbåt, før hun ankom Sjøkrigsskolen. Ved skolen var det samtaler med kadettene som sto i fokus. På ettermiddagen deltok hun med presentasjon og var ivrig med i panelet under debatten. Inge Steenslands auditorium var ikke bare fylt til siste sete, men også med ekstra stoler så langt plassen tillot. Her var selvfølgelig et stort antall kadetter og tjenestegjørende offiserer i alle aldre og gradsnivåer. Mange tidligere offiserer hadde også kilt seg inn i auditoriet. Spørrelysten var vesentlig større enn tiden tillot, men svært dyktig debattleder kjørte med stramme tøyler. Slik rakk man innom mange tema. Det vil føre for langt å komme inn på alle disse, men det vakte betydelig oppsikt at Ekspertgruppens leder skjøt haken frem, - med et kroppsspråk som ikke var til å ta feil av, kontant avviste at Krigsskolene har livets rett. Dette tema er som kjent et av en del gjenferd i det utrolig endringskåte departementet. Representanter for departementet benytter enhver anledning til å fremheve (skryte) av hvor vellykket disse omstillingene har vært. Tabben deres er at de ikke er flinke til å huske på at ved Marinens hovedbase har offiserskorpset «skoene på». De har dermed i en helt annen grad fått med seg «forbedringene» i forbindelse med den daglige tjenesten om bord og i land.

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Det er også verdt å merke seg at Forsvarsministeren presiserte at man følger nøye med i Russlands opprustning. Tilstedeværelse i Nord-Norge og økt operativitet skal prioriteres, og det er satt stopp for avhending av EBA i påvente av Forsvarssjefens militærfaglige råd. Ekspertgruppen sto for meget interessante og informative presentasjoner som ble kommentert av ministeren. Debatten ble tross alt høydepunktet. Engasjementet fra salen var formidabelt. Dette viste for panelet at viktige innspill i forløpet for Forsvarssjefens Fagmilitære Råd virkelig engasjerer. De umiddelbare kommentarene som ble registrert, var entydig positive på de aller fleste tema. Hjertelig takk til Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og representantene for Ekspertgruppen.

Ved en enkel høytidelighet i Kommandantboligen i Gravdal fikk Bergen Militære Samfunn (BMS) en kjærkommen gave fra Sjefen for Kysteskadren. Stabssjef i Kysteskadren, kommandør Aslak Heen, overleverte crestene til de fleste av Sjøforsvarets nye fartøyer. Nå er samlingen nesten komplett og på plass i garderoben i Kommandantboligen. En stor takk til Sjef Kysteskadren fra BMS! Vil også takke Verkstedene på Haakonsvern for smakfull montering på vegg ! Egil J. Eikanger, formann BMS. FOTO F.V.: FORMANN BMS KONTREADMIRAL EGIL EIKANGER, STABSSJEF I KYSTESKADREN KOMMANDØR ASLAK HEEN OG SEKSJONSSJEF FLO/VEDLIKEHOLD BERGEN JOHN S. PAULSEN. FOTO MAGNE ÅHJEM

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

PRESIDENT SMS OG FORMANN BERGEN SKIPPERFORENING HAR LAGT NED KRANSER. FOTO: MAGNE ÅHJEM.

MARKERING AV MARINENS DAG 2015 Fredag 8. mai var det igjen duket for markering av Marinens dag i Bergen havn. Dette er til minne om beslutningen som ble tatt på Eidsvoll den 12. april 1814, nemlig at Marinen skulle opprettes. Det skyldes aktivitetsnivået i Sjøforsvaret at datoen i år var forskjøvet til 8. mai. Fregatten KNM Helge Ingstad var seilt inn til Festningskaien i Vågen, Bergen havn. Mottagelsen om bord var godt besøkt. Ekstra spiss på arrangementet satt Næringsminister Monica Mælands tilstedeværelse og engasjement.

33 EN ENGASJERT NÆRINGSMINISTER, STATSRÅD MINICA MÆLAND, I SAMTALE MED SJEFEN FOR KYSTESKADREN, FLAGGKOMMANDØR OLE-MORTEN SANDQUIST.

PRESIDENTEN SMS OVERREKKER SMS SIN CREST TIL SKIPSSJEFEN PÅ KNM HELGE INGSTAD.

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

KNM HELGE INGSTAD KLAR TIL Å TA IMOT GJESTER PÅ MARINENS DAG.

Presidenten Sjømilitære Samfund holdt en kort tale hvor han gratulerte Sjefen for Kysteskadren med dagen og overrakte Sjømilitære Samfunds plakett m/ logo til skipssjefen. Statsråden holdt litt senere en kort tale hvor hun understreket viktigheten av at Marinen nå i all hovedsak disponerer moderne og kapable fartøyer. Likeledes at det fra fartøyenes aktive seilas i 2014 var kommet mange gode tilbakemeldinger for innsatsen.

TIDLIG KRØKES. NÆRINGSMINISTER MONICA MÆLANDS SØNN FÅR PRØVE SEG SOM RORMANN.

Generalinspektørens iherdige innsats for å prioritere bemanning av fartøyene viser resultater, men svært stram økonomi og underdekning på reservedeler tillater ikke fullt ut den seilas som bør til for å utvikle virkelig god kompetanse i besetningene. Men allerede i løpet av våren 2015 har det vært vesentlig større fokus

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

MINNESMERKET NORDSTJERNEN OVER FALNE BERGENSKE SJØFOLK.

på seilas langs hele kysten. Bare slik kan de store investeringene i nye fartøyer komme til sin rett og befolkningen se at dette er riktig disponerte midler. Tilstedeværelse er uhyre viktig, – maktvakuum har gjennom historien vist seg farlig for nasjonens sikkerhet. Kystvaktens fartøyer er bemannet slik at de opererer i de nærmest gigantiske havområdene 365 dager pr år. Dette viser at forvaltningsansvaret som Norge har påtatt seg, tas på alvor. Allikevel skal Marinens kampfartøyer patruljere i havområdene og slik vise at norske myndigheter tar suverenitetshevdelse på alvor. Alt i alt en vellykket markering. Bjørn Krohn, generalsekretær SMS | Alle fotos: Magne Åhjem. 35

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

GENERALSEKRETÆREN OG ANDRE FROKOSTGJESTER.

17. MAI-FEIRING I BERGEN Tradisjonelt markerte Sjømiliære Samfund 17. mai i Bergen med kransenedleggelse på minnesmerket over Shetlandsgjengen og påfølgende 17. mai frokost om bord på KNM Statsraad Lerhmkuhl. Samtidig som bekransning av Shetlandsmonumentet la Bergen Skipperforening ned kran på minnermerket Nordstjernen over Bergenske falne sjøfolk under Andre Verdenskrig. President SMS sin tale ved monumentet over Shetlandsgjengen er gjengitt på side 50. Alle fotos: Magne Åhjem.

GJESTER EMBARKERER SEILSKIPET FOR 17. MAI FROKOST .

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

TIDLIGERE PRESIDENT SMS, NÅ DIREKTØR I STIFTELSEN STATSRAAD LEHMKUHL, KOMMANDØR ANDERS LEKVEN MED FRUE.

SJEF FSAN, KONTREADMIRAL JAN SOMMERFELDT-PETTERSEN, MED FAMILIE.

TIL VENSTRE: FOTOGRAFEN OG FRUE. OVER: FAMILIEN GARMANN. UNDER: NOEN AV GJESTENE KOSER SEG MED DEILIG 17. MAI-FROKOST.

NH-90 LANDER FOR FØRSTE GANG PÅ HV SENJA. FOTO: VETLE HALLÅS/FORSVARET.

Avising NH-90 er blant annet langt bedre utstyrt til å operere under røffe forhold enn andre norske militærhelikoptre. Toppmoderne avisingsutstyr blir viktig ved flyging i tåke og isingsforhold. Radar og infrarødt øye i nesen skal oppdage personer i nød og identifisere fartøyer. Maskinen kan også meget raskt komme overraskende på fiskebåter og fire ned inspektører med redningsheisene, sier oberstløytnant Monsen. Han peker på at radarrekkevidden også er bedre enn på forgjengeren. Dette gjør det mulig for NH-90-maskinene å finne flere mennesker i nød, på lengre avstander og i dårligere vær for deretter å bringe dem trygt i sikkerhet, fortsetter skvadronssjefen. Monsen mener videre at den relativt store kabinen til NH-90 blir til nytte ved større redningsoppdrag. 15 nødstedte kan plukkes opp fra havet over 200 nautiske mil fra utgangspunktet. Om nødvendig kan 25 til 30 personer bli stuet inn i helikopteret, men da vil rekkevidden bli redusert. Når det første helikoptret blir operativt skal det utføre rednings – og kystvaktoppdrag og sette inspektører om bord i fiskefartøyer. I tiden framover settes de øvrige fire NH-90 i tjeneste i tur og orden. Maskin nummer seks blir levert med sonar for søk etter ubåter. De seks første maskinene har heller ikke fått fullstendig utstyrspakke som forutsatt ved bestilling.

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Tilbake til fabrikken Disse helikoptrene skal senere sendes tilbake til fabrikken ved Venezia i Italia for å bli komplett utstyrt som forutsatt av norske myndigheter. Arbeidet med å strippe helikoptrene fullstendig og deretter bygge dem opp igjen vil ta omkring et år per maskin. Oberstløytnant Monsen opplyser videre at hver NH-90 også skal ha sonar til søk etter ubåter, radar til å finne fartøy og elektrooptiske kamera eller infrarødt system i nesen for oppdagelse av mennesker som trenger hjelp. Dessuten er det bestilt seks såkalte fregattpakker til de åtte kystvaktmaskinene. Dette betyr at helikoptrene i løpet av noen timer kan ombygges for om nødvendig å drive ubåtjakt fra fregattene. For å utføre kystvaktoppdragene fra høsten i år vil skvadronen ha behov for fire helikopterbesetninger. Oberstløytnant Monsen regner ikke dette som noe problem. For øyeblikket har han seks besetninger klarert. Hver besetning består av to flygere, en redningsmann og en systemoperatør. Operasjonsområdet til helikoptrene blir i nordområdene og Barentshavet. Basen på Bardufoss passer til formålet. Vær og klimaforholdene i Indre Troms er ikke mye annerledes enn i Nordishavet, sier Monsen. Lang forsinkelse De 14 NH-90 til norsk tjeneste ble bestilt allerede i 2002. Det første helikopteret skulle leveres Luftforsvaret før jul i 2004. Sjøtjenesten skulle begynne i 2006. Stadige tekniske problemer har sinket leveransene i nesten et tiår. Noe av årsaken er at fabrikken har lovet mer enn de har klart å gjennomføre i forbindelse med den avanserte, norske utstyrspakken. Skvadronssjef Dag Monsen legger likevel ikke skjul på at han vil karakterisere NH-90 som verdens beste helikopter av sitt slag når det snart settes i norsk, operativ drift.

FAKTA NH-90 Topphastighet: 300 km/t Vekt: 6400 kg Marsjfart: 260 km/t Rekkevidde:982 km Rotorspenn: 16 meter Motortype: To Turboshaft Produsent: NH Industries

KYSTVAKTNAVNET OG VIMPELEN PREGER DE NYE NH-90-HELIKOPTRENE TIL 337. SKVADRON. FOTO: JAN-PETTER HELGESEN.

ER FORSVARETS KULTURUTDANNING FOR OFFISERER HENSIKTSMESSIG MED TANKE PÅ LEDELSE I FN-TJENESTE? Blant offiserene jeg har intervjuet er det bred enighet om at forberedelsene i forhold til kultur og kulturforståelse er mangelfull og til dels fraværende. Dette er med på å skape utfordringer for norske offiserer i FN-tjeneste, slik at det påvirker lederskapet i så stor grad at det vil kunne skape utfordringer for lederen og samvirket med offiserer fra andre land. I perioden, fra september 2010 til september 2011 tjenestegjorde jeg som offiser i United Nations Mission in Sudan (UNMIS). I den første tiden tjenestegjorde jeg som observatør med daglige patruljer i sektoren. Etter noen få måneder ble jeg utnevnt til sjef og koordinator for observatørene som tjenestegjorde i sektor 6 Abyei. Sektoren ligger i grenseområdet mellom landene som i dag er Sudan, og Sør-Sudan. Observatørstyrken bestod av offiserer fra en rekke land fra alle verdensdeler. De 40 observatørene som kom fra 21 nasjoner, langt de fleste fra den tredje verden. Abyei var i perioden 2010-2011 et svært urolig område som ikke var en del av løsrivelsen Sør-Sudan gjennomførte fra Sudan våren 2011. Denne våren ble konflikten i Abyei betraktelig utvidet, noe som kulminerte i kamphandlinger og åpen konflikt i mai 2011. I forbindelse med disse hendelsene gjorde jeg meg flere refleksjoner vedrørende ledelse og kultur/kulturforståelse. Jeg opplevde at det var lettere å lede offiserer som kom fra tilnærmet samme kultur som meg, og som hadde relativt lik militær utdanning og bakgrunn. Parallelt med dette ble det i perioder med krig og kaos vanskeligere og vanskeligere å forstå hvordan man skal lede personer fra andre religioner og TEKST OG FOTO: KOMMANDØRKAPTEIN FRODE ERLING STAURSET

Kommandørkaptein Frode Erling Staurset er Senior stabsoffiser J4 ved Forsvarets operative hovedkvarter og masterstudent i ledelse ved Høyskolen i Harstad. Han har gjennomført Forsvarets stabsskole, NATO tjeneste fra Afghanistan (2006) og FN tjeneste fra UNMIS og UNISFA i Abyei, Sudan, 2010-2011. Han tjenestegjorde da som FN-observatør (UNMO) og UNMO Koordinator i UNMIS, og SSO OPS future planning i UNISFA.

STAURSET I MIDTEN SAMMEN MED OFFISERER FRA SPLA OG SAF (PRIVAT BILDE).

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

STABEN I ABYEI.

kulturer. Særlig vanskelig syntes jeg det var å lede personer som kommer fra land som har enn annen forståelse av ledelse og ledelseskultur en det nordmenn har. En annen utfordring var å forstå mine overordnede. Særlig gjaldt dette intensjoner og plan i deres beslutninger og grunnlaget for beslutningene. Dette medførte til tider store konflikter både horisontalt og vertikalt. Jeg opplevde at det i FN-organisasjonens kultur er lite rom for feiling, samtidig som jeg opplevde lite handlingsrom for selvstendige avgjørelser på et lavere nivå. Jeg fikk også et helt klart inntrykk av at mange var redde for å fatte beslutninger. Også religion er etter min erfaring en kilde til utfordringer innen ledelse, og mange konflikter hadde utspring i religiøse skikker og holdninger det som vestlig offiser var vanskelig å forstå. Jeg har i perioden etter deployeringen reflektert mye over forholdet med ledelse i en kulturell sammenheng. Derfor ønsker jeg i denne artikkelen å se på ledelse i flerkulturelle organisasjoner og særlig på forberedelsene til oppdraget. Dette vil jeg gjøre ved å drøfte resultatene fra min masteroppgave i ledelse ved Høyskolen i Harstad som var ferdig i mars 2015. Oppgaven har følgende tittel: «Ledelse i flerkulturelle organisasjoner- Nordmenn som militære ledere i FNoperasjoner». Hovedspørsmålet mitt var følgende: «I hvilken grad er de store kulturforskjellene i FN-styrkene en utfordring for norske offiserer, og hva slags utslag gir dette på ledelse og forberedelser til oppdrag?»

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

KAMPHANDLINGENE I ABYEI VÅREN 2011.

Formålet med masteroppgaven var altså å rette søkelyset på militær ledelse i en flerkulturell kontekst. I oppgaven intervjuet jeg erfarne offiserer som alle har tjenestegjort i NATO og FN-operasjoner. Disse offiserene var i gradssjiktet general til major. Når det kommer til kulturforståelse dreier Kamphandlingene i Abyei våren 2011. denne artikkelen seg derfor ikke om kulturforståelse i de områder / land FN opererer i. Dette dreier seg om forhold internt i militære staber og avdelinger, og hvordan kultur og religion påvirker ledelse. Basert på egne erfaringer hadde jeg en antagelse om at norske offiserer opplever til dels store utfordringer i sin utøvelse av lederskap i FN-operasjoner. Særlig gjelder dette i forhold til offiserer fra India, Pakistan og Bangladesh. Dette er alle land som er tungt representert i FN-misjoner, og som norske offiserer må forholde seg til vedrørende ledelse, kultur og religion. Forholdet gjelder både til overordnede, sideordnede og ikke minst underordnede. Dette kan være utfordrende fordi de norske offiserene har en norsk og vestlig kulturbakgrunn, men også fordi de er oppdratt i en ledelseskultur som vektlegger såkalt «oppdragsbasert ledelse». Her er det oppdraget som står i sentrum, og filosofien er at det er den som er nærmest hendelsen som best egnet til å fatte beslutningene så sant hensikten, med oppdraget er kjent. Dette står i motsetning til sentralstyring og lang distanse fra beslutning til utøvelse av oppdraget. Dette siste er en ledelsesform som ofte blir benyttet i

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

de land jeg har prøvd å belyse i min masteroppgave (India, Pakistan, Bangladesh). Jeg har i oppgaven fått bekreftet at de fleste av min antagelse stemmer. Spørsmålet blir da hvordan disse utfordringene skal løses. Et av hovedfunnene i masteroppgaven dreier seg om forberedelser før man drar ut i FN-operasjoner, og ikke minst hvordan disse forberedelsene spiller inn når det kommer til kulturforståelse og ledelse. Jeg vil konsentrere meg om disse funnene videre i artiklene. Analysen i min masteroppgave bekrefter at det er utfordringer i forhold til ledelse i slike komplekse multikulturelle FN-operasjoner. Dette vil nok mange mene er innlysende! Det som er mere interessant å drøfte, og som kanskje ikke like innlysende, er hvorfor det er slik? I oppgaven stilte jeg følgende spørsmål: «Beskriv dine erfaringer med Forsvarets utdanning i kulturforståelse med tanke på forberedelse til FN- operasjoner». Jeg lar dette svaret fra en av respondentene beskrive situasjonen og samtidig være en innledning: «Finnes dette (utdanning i kulturforståelse, forf.anm.)? Kan ikke se at jeg i regi av Forsvaret som forberedelse til FN operasjonen har fått utdanning i kulturforståelse». Videre svarer en annen respondent følgende når det kommer til utdanning av personell: «Utdanning for FN- operasjoner er basert på tjenesten i NATO- forband og spesielt rettet mot det som har skjedd i Afghanistan. Dette er ikke tilstrekkelig til å forberede personellet på den hverdagen som møter dem i FN- operasjoner og kan i mange tilfeller være villedende» På denne måten beskriver en av respondentene sine opplevelser av forberedelsene til FN- tjeneste. Her påpekes det klare mangler i utdanningen i forhold til FN-tjeneste. Norge har i lang tid deltatt i operasjonene i Afghanistan. Det er mye som tyder på at denne erfaringen har vært retningsgivende for all utdanning også til andre operasjoner. Min erfaring er den samme i forhold til min deltagelse i operasjoner både i Afghanistan (ISAF) og FN i Afrika. Dette kan være utfordrende i forhold til når det gjelder å reise ut i avdelingsforband, kontra det å reise ut som enkeltoffiser i FN-operasjoner. Mye av det samme blir bekreftet av en annen respondent når vedkommende sier følgende:

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

«Det har i min lederutdanning ikke vært satt målrettet fokus på ledelse av flerkulturelle FN operasjoner. Ledelse av FN- operasjoner har i det hele tatt ikke hatt fokus. Samtidig er det erkjent at kulturforståelse er viktig for oppdragsløsning men da i forhold til forståelse av kulturen i det landet man skal operere i og ikke i et flerkulturelt miljø som sådan.» Sitatene som er tatt med i min oversikt over funn er rimelig dekkende for svar også fra øvrige respondenter i masteroppgaven. I masteroppgaven kommer det frem at respondentene er godt fornøyd med den ledelsesutdanning Forsvaret gir, og særlig finner de den godt egnet som grunnlag for å tjenstgjøre i norske avdelinger, samt NATO avdelinger. Det som tydeligvis mangler er spesifikk utdanning på ledelse i FN-operasjoner, og arbeid i flerkulturelle staber. Når jeg videre i artikkelen skal belyse funn fra masteroppgaven, velger jeg å se dette i et tredelt perspektiv som er: • Lederutdanning • Kulturutdanning • Forberedelser før avreise til misjon Når det gjelder lederutdanningen for norske offiserer, er respondentene i all hovedsak positive og fornøyde med den. Langt de fleste mener at offisersutdanningen som sådan er god, og gir relevant ballast for å lede i FN-operasjoner. Særlig er dette fremtredende hos de offiserene som har tjenestegjort på det laveste nivået blant respondentene. Det er noe delte meninger hos dem som er på mellomnivået, mens respondenten som er på det høyeste nivået er mest skeptisk. Alt i alt er konklusjonen at lederutdanningen er god. I forhold til teori om oppdragsbasert ledelse er det slik at oppdraget skal være kjent for alle i organisasjonen. I FN- operasjoner er oppdraget kjent når misjonen starter. Det er ofte slik at oppdragets art kan endre seg underveis. Det er også slik at verdenspressen ofte har stort fokus på de viktigste misjonene. Det er ofte krav til handling fra verdenssamfunnet. Dette kan føre til et enormt press på de offiserene som har de høyeste stillingene. Det er ikke gitt at Forsvaret på noen måte er i stand til å utdanne offiserer for å være forbedret på det presset de kan møte i en FN- operasjon. Vedrørende kulturutdanningsdelen av hypotesen, er det en unison oppfatning blant respondentene at den er for dårlig. Det beskrives i intervjuene at Forsvaret har gode intensjoner, men at de ikke helt får det til. Særlig har fokuset vært på kulturen i de land offiserene skal jobbe i og mindre på kulturdi-

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

PATRULJERING.

mensjonen internt i FN- organisasjonen. Man bør være klar over at når man jobber i en FN- operasjon, så er disse operasjonene sjeldent rent militære. De er ofte det man kaller integrerte misjoner. Det betyr at det også er et betydelig stort sivilt innslag i operasjonene. I Afrika er dette veldig utbredt. Det betyr at i tillegg til kulturforståelse i landet man skal til, så bør offiserene også kunne noe om kulturforståelse i organisasjoner, innblandet det som skjer i sivile organisasjoner. Flere av respondentene påpeker at de som er engasjert til å holde forelesninger om kulturforståelse gjerne er personer som kommer fra Vesten, og derfor ser andre kulturer gjennom vestlige briller. Det blir også påpekt at mye av det som undervises ofte blir trukket ut i karikaturens verden, med andre ord: ting settes veldig på spissen. Dette kan være med på å begrense utbyttet av leksjonene om kulturforståelse. Konklusjonen er derfor at kulturutdanningen – etter respondentenes mening - er for dårlig, lite målrettet og har for snevert fokus. Videre så er det ifølge respondentene feil type personell som underviser, fordi de ser verden gjennom vestlige briller, samt baserer sin undervisning på teori, og i mindre grad på egne opplevelser. Dette dreier seg også i stor grad om forberedelser. Her er respondentene stort sett enige om at den militære delen av utdanningen er god. På den andre siden blir det også hevdet at seleksjonen av personell til FN- stillinger kunne ha vært betydelig bedre. Dette siste poenget kan skyldes Norges store engasjement i NATO- operasjonen i Afghanistan som har krevd store ressurser ikke minst i form av personell. Dette personellet har i all hovedsak blitt rekruttert fra Hæren. Det har ført til at mange av offiserene som har tjenestegjort i FN de siste årene kommer fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

Det kan ha medført at kompetansen på de såkalte «grønne militære ferdigheter» er lavere enn hos offiserene fra Hæren. På den andre siden så bringer disse offiserene fra sjø og luft med seg en annen type kompetanse som er viktig i slike operasjoner. Det er slik at offiserer fra sjø og luft i større grad enn fra Hæren har tradisjon for å operere i styrker som består av avdelinger/fartøy fra flere nasjoner.(før Afghanistan, forf.anm.) Dette kan føre til at handlingskompetansen i flernasjonale og flerkulturelle operasjoner er større innen kulturforståelse og ledelse. Masteroppgaven bygger på et begrenset antall med respondenter. Samtidig er det slik alle respondentene har lang erfaring fra FN og NATO tjeneste, og følgelig er med på å etablere et representativt utvalg. Dette utvalget med på å indikere en trend, og med videre forskning av kvantitativ art vil mine funn kunne ytterligere bli bekreftet. Det er unison enighet om at forberedelsene i forhold til kultur og kulturforståelse er mangelfull og til dels fraværende. Til syvende og sist vil det kunne påvirke lederskapet i så stor grad at det vil kunne skape utfordringer for lederen og samvirket med andre offiserer. Med bakgrunn i min masteroppgave er min anbefaling at Forsvaret revurderer sine utdanningsplaner for FN-tjeneste. Funnene i min oppgave sier at det er viktig å styrke den generelle kulturutdanningen i forhold til de områdene man skal tjenestegjøre i. Men det viktigste resultatet i min oppgave viser entydige til at kulturutdanning og religionsutdanning i forhold til ledelse i FN-operasjoner må styrkes betraktelig fra dagens fraværende nivå. Dette kan gjøres i form av egne kurs ved Forsvarets høgskole og / eller som en del av utdanningen siste året på Krigsskolene.

FLAGGET ER HEIST UTENFOR SAMFUNDSBYGNINGEN.

17. MAI-FEIRING I HORTEN AV TORILL KROSVOLLEN THORSEN

17. mai markeres hvert eneste år med et stilfullt arrangement ved Samfundsbygningen i Horten. Arrangementet startet med flaggheis kl. 08:00. Befalsskolen som tidligere stod for flaggheis er erstattet med representanter fra Sjømilitære Samfunds lokal-avdeling. Lokalforeningen stiller godt representert. Også i år fikk de vel 200 fremmøtte oppleve de vakre tonene fra Kongelig Norske Marines Musikkorps. Talen ved minnesmerket ble holdt av kommandørkaptein Per Skjegstad: «Velkommen alle dere som har kommet hit til Sjømilitære Samfund for å være med på bekransningene av monumentet som kollegaer har reist i minnes over de marineoffiserene som gav sitt liv i kampen for et fritt Norge. I dag på 17. mai er det mange steder rundt i vårt langstrakte land hvor folk er samlet for å minnes de som har mistet livet i kampen for et fritt Norge slik at vi fortsatt kan feire dagen vi fikk vår grunnlov.

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

KLARGJØRING TIL FROKOSTBUFFET I KONGESALEN.

Nok en gang har vi pyntet Norge til fest og 17. mai er en dag uten sin like. Musikk, sang, flagg, fest, barnelatter og barnejubel. Det er barnas dag. For de fleste av oss som er her er det slike minner vi har om 17. mai helt fra vi slev var barn og frem til i dag. Men det er ikke en selvfølge at det er slik – og det er noen av dere som er her i dag har opplevd det annerledes. I år markerer vi både starten og slutten på andre verdenskrig i Norge. Det er 75 år siden vi ble så brutalt okkupert og 70 år siden vi endelig ble fri for åket. 17. mai 1940 og 17. mai 1945 markerer ytterpunktene for hvordan 17. mai kan være. Tenk hvordan 17. mai 1940 var her i Horten. Det var ikke norske gaster som gikk rundt på Karljohansvern, det var tysk tale og tyske rop som hørtes. Marinebyen var okkupert – på havets bunn lå mange av våre stolte marinefartøyer. Senket av fremmede kanoner og torpedoer. I byen satt mange enker og farløse. Andre levde i uvisshet. Hva hadde skjedd med ektemannen, faren, sønnen som fortsatt var i kamp for Norge. Noen hadde kommet seg til England – andre var på vei. Felles for alle var tristhet, sorg, usikkerhet. 17. mai 1945. Norge var i jubelbrus. Flagg hadde blitt hentet fram fra skjulestedene. «Ja vi elsker dette landet som det stiger frem» ble sunget i byene og på den minste utpost. Frihet, glede og barnelatter kunne igjen høres etter 5 mørke år.

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Ikke alle følte de kunne delta i denne jubelbrusen. Mange hadde fått beskjed om at deres kjære ikke levde lenger, at de hadde mistet livet i kamp for fedrelandet, i lufta, på landjorda og på sjøen. Deres offer var for alle like stort. For kyststaten og sjøfartsnasjonen Norge var skjebnen slik at det var de som hadde sin jobb på sjøen som måtte bære de største byrdene, enten det var i Marinen eller de var i Handelsflåten. Gjennom hele krigen omkom sjøfolkene på havet. Faktisk begynte krigen og ofrene for sjøfolkene lenge før landet ble okkupert. Norske skip var torpedert fra 1939 og mer enn 450 sjøfolk hadde mistet livet før Norge bel okkupert 9. april. 17. mai 1945 var det fortsatt mange som var utenriks og hvor de som satt hjemme ikke viste hvordan det hadde gått med dem. Det tok mange måneder før de siste kom hjem slik at de kunne gjenforenes med sine. Også de senere år har våre styrker, på land, i lufta og på sjøen blitt kallet på i fredens tjeneste. De første tiårene i FN operasjoner, de siste 15 årene i skarpe NATO operasjoner. Også i disse operasjonene har noen ofret det mest verdifulle vi har, selve livet i kampen for frihet andre steder i verden. Fortsatt er det barn, ektefeller, foreldre som må bære videre det store savnet og smerten. Etter krigen var det kraft i utsagnet aldri mer 9. april. Ikke en gang til må vi la oss okkupere fordi vi ikke var forberedt. Kan det skje igjen? Er vi forberedt? Vi har alle et ansvar å sørge for at vi ikke igjen opplever 9. april. 17. mai er en god dag for å reflektere over dette. Vi er samlet her ved bautaen som er reist til minne om de offiserer som falt under krigen. Vi minnes samtidig alle menige mannskaper, kvartermestrene og handelsflåtens mannskaper som også mistet livet. Samtidig minnes vi de som er skadde eller har blitt drept i nasjonens tjeneste i etterkrigsårene. Det gjør vi fortsatt med omtanke for de som ble sittende igjen alene. Jeg vil på vegne av Sjømilitære Samfund legge ned en krans til deres minne og vil avslutte med de samme ord som Kong Haakon sa på kirketrappen på Garnisonskirken i Horten etter at han hadde deltatt på minnedagen over de falne 16. september 1946: Fedrelandet har mistet mange sønner. Fedrelandet takker dem alle. Gud signe deres minne. Gud signe deres kjære». Etter begivenheten ute inviterte vertskapet inn til en velholdt frokostbuffé i ærverdige Kongesalen.

PRESIDENTEN SMS SIN TALE VED BEKRANSNING AV SHETLANDSGJENGEN MONUMENTET 17. MAI 2015 Kjære alle sammen, God morgen og gratulerer hjerteligst med dagen. Det er atter fødselsdag for vår grunnlov og det er med stor glede jeg som President i SMS kan ønske velkommen til denne markeringen her på Shetlands-Larsen Brygge. 2015 er et historisk år. Vi markerer at det er 75 år siden Norge ble okkupert av nazi-Tyskland og feirer 70 år siden frigjøringen. Da vi vant tilbake friheten 8. mai 1945 hadde vi lært at frihet og sikkerhet ikke kan tas for gitt, men at det bygges og sikres blant annet gjennom: • Oppofrende innsats. • Et sterkt, solid og troverdig forsvar • Kjempe for det vi tror på • Alle kan gjøre litt

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Dette er alle faktorer det er verdt å minne oss selv om. I fjor feiret vi 200 års jubileum for vår grunnlov. I år som for tidligere grunnlovsfeiringer er det god grunn til å tenke noe over hvor viktig konvensjoner, lover eller grunnlover og aksepterte internasjonale «kjøreregler» er for nasjoner som Norge. Men la meg aller først få benytte anledningen til å takke for den musikalske rammen som Krohnengen Brass stiller opp med hvert eneste år. Dere lager en flott ramme for denne markeringen i år også. Og litt ruskevær er dere robuste nok til å se bort fra. Vi lever i en tid der mange av oss ikke blir spesielt utfordret på eksistensielle problemstillinger. De aller fleste har tak over hodet, nok mat hver eneste dag og bor på steder der vi respekterer hverandre og hverandres meninger eller oppfatninger. Hva er vel bedre enn å glede oss over disse godene enn på vår egen nasjonaldag? Situasjonen jeg beskriver er et resultat av generasjoner med målrettet innsats for vårt samfunn og hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal være. Det er omskiftelige tider når vi ser på flere av landene i vår del av verden. Ser vi litt tilbake ble den 2. verdenskrig raskt avløst av kald krig. Denne varte frem til Sovjetunionen gikk i oppløsning - rett etter at jernteppet med Berlinmuren falt med et brak. Mange av oss gledet oss over tiden som fulgte med lavere spenning i øst-vest forholdet. Det har vært en periode med økt fokus på: • Nord-Sør, heller enn øst-vest, utfordringer • Fattigdomsbekjempelse heller enn å bekjempe eller forsvare seg mot andre nasjoner med en annen ideologisk oppfatning enn oss Jeg vil være blant de første til kunne glede oss over at tiden etter den kalde krigen har gitt mulighet til å nyte «Fredsdividender» heller enn å finansiere en rustningsspiral og et våpenkappløp. Vår nasjon har i særdeleshet

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

kunnet høste fruktene av økt verdenshandel, høye råvarepriser og lavere sikkerhetspolitisk spenning. Har det så bare vært en entydig bevegelse i positiv retning? Selvsagt har det ikke det. Se rundt oss i verden etter stridigheter eller interessekonflikter. Vi skal ikke lete særlig lenge for å bli minnet om at mange tar seg til rette overfor svakere motstandere. Nå fra de siste årene kan jeg ikke la være å nevne Russlands aktiviteter i enkelte av sine naboland. • Transnistria • Georgia, med både Abkasia og Syd Ostesia • Ukraina, med Krim og østlige deler av landet • Verbale utspill overfor de baltiske stater Estland, Latvia og Litauen Disse er etter min mening tydelige eksempler på at små eller svakere nasjoner blir fra tid til annen konfrontert med maktpolitiske realiteter. Man kan neppe med rette hevde at maktpolitikken er død – for hør bare: På søndag 10. mai, altså for en uke siden, ble president Putin sitert på å ha hevdet at Molotov-Ribbentrop avtalen fra 1939 var hensiktsmessig for datidens Sovjetunionen. Så hensiktsmessig ved at det ble avtalt å dele Polen mellom Sovjet og Hitlers Tyskland. Nei – maktpolitikk er ikke blitt borte. Det er flere nasjoner som har fått merke det. Jeg vurderer det slik at nasjoner som har makt vil bruke den når man har muligheten; eller finner det hensiktsmessig som President Putin nylig formulerte det. Jeg leste nylig et intervju med Torvald Stoltenberg der han hevdet at: «Utenrikspolitikk er for små land å tilpasse seg, mens det er opp til de store landene å skape den.» Jeg tror vi kan være enige om at Norge er et lite land i denne sammenhengen. Hva har så dette med en 17. mai tale å gjøre? Jeg ønsker å sette et spesielt fokus på at maktpolitikk ikke bare finnes i historiebøkene. Det er etter min mening en realitet og at vi må forholde oss til dette. Vi må som en liten nasjon med begrensede ressurser, satse på og forsterke krefter som styrker internasjonale overbygninger med internasjonalt aksepterte konvensjoner. Vi må på de områder vi har mulighetene, kjempe for det som er rett og mot det som er urett. Samtidig må vi gjøre det vi kan for å fremstå som troverdige ved at vi vil kjempe for våre verdier og det vi tror på. Våre verdier med demokrati, men-

3-2015 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

neskeverd og ytringsfrihet. Et samfunn basert på lov og rett, respekt for medmennesker, aksept for at vi er forskjellige og med en stor grad av omsorg. Dette er ikke selvfølgeligheter, men noe vi må jobbe for hver dag. Vi må bevare politiske og demokratiske prosesser som bidrar til å ivareta hver og en av oss - både på kort og lang sikt. Vi kan alle bruke våre meninger under demokratiets kjøreregler. Ingen forvalter den hele og fulle sannhet. Dette er grunn god nok alene til at alle har et ansvar for å bidra. Summen av mange små bidrag gir stor effekt til slutt. Sikkerhets- og Forsvarspolitikk dekker viktige områder for vår eksistens. Som jeg nevnte - små nasjoner tilpasser seg mens store nasjoner skaper utenrikspolitikken. • Hvordan bør Norge forholde seg til våre omgivelser og våre naboer? • Hvordan skal vår utenriks og sikkerhetspolitikk designes? • Er våre politiske partiers forsvarspolitikk fremtredende? • Spør vi våre politikere om de er opptatt av Forsvaret og hvordan det bør se ut? Dette er i all sin enkelthet grunnleggende spørsmål hver og en av oss kan stille og som bidrar til en viktig agenda. Etter min mening er noe av det viktigste vi kan gjøre, er å vise med handling at vi er villige til å forsvare oss. Vi verdsetter det vi er og det vi har, og er villige til å forsake for å bevare. Vi må ha fast hånd på rattet. Vi må styre etter en fastlagt kurs. Vi skal være forutsigbare. Og det skal koste, koste mye, å få oss til vike fra våre rettigheter. Jeg vil nå straks legge ned en krans på monumentet for Shetlandsgjengen, denne flotte statuen av Leif Andreas Larsen. Bergen Skipperforening, representert ved formann Gunvald Isaksen, vil samtidig legge ned krans på Nordstjernen over falne sjøfolk fra Bergen. Det bør være unødvendig å minne om hvilken viktig rolle våres sjøfolk spilte for utfallet av verdenskrigene. Shetlandsmonument er reist til minne om de som opererte ut fra Shetland under krigen og har fått betegnelsen Shetlandsgjengen. Deres innsats hadde stor verdi for de som var igjen i Norge og også vesentlig betydninge for å ramme okkupasjonsmakten. De er alle meget delaktige, og skal ha sin del av æren for den fred og frihet vi nyter godt av i dag. Monumentene er reist for å minne oss på at det er viktig å kjempe – For alt vi har. Og alt vi er. Shetlandsgjengens innsats viste samhold, mot og vilje til kamp. En kamp for verdier, demokrati og frihet. En kamp mot det som er urett. En kamp for

SHETLANDS-LARSEN OMBORD PÅ «VIGRA», MED PALMAR BJØRNØY, BIRGER ARNESEN OG JOHANNES KALVE.

noe som er større enn seg selv. Mange av dem betalte en stor pris for å sikre frihet og fred – for alle oss andre. Martin Luther King har en gang sagt: Den største tragedien er ikke de onde menneskenes brutalitet, men de gode menneskenes taushet. Med taushet tenker jeg at dette gjerne også kan gjelde manglende handlinger. Shetlandsgjengen, og våre Sjøfolk, viste dette med sin kjempeinnsats. Deres bidrag minnes vi her i dag og viser hvor sant det er: Alle kan ikke gjøre alt – men vi kan alle gjøre litt. Gratulerer med dagen alle sammen.

8. MAI I BERGEN HANS KONGELIGE HØYHET KRONPRINS HAAKON HAR LAGT KRANS PÅ MINNESMERKET OVER SHETLANDSGJENGEN.

Det er 70 år siden freden kom til Norge etter Andre verdenskrig, og 8. mai ble behørig markert over hele landet. Bergen ble beæret med besøk av Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon og Næringsminister Monica Mæland i anledning 70 års markering. På Torgutstikkeren la kronprinsen ned krans på Shetlands-Larsen-monumentet og Næringsministeren krans på minnesmerket Nordstjernen. I sin tale fremhevet ministeren krigsseilerne som bidro til at vi har et fritt land. Alle minnesmerker over krigen, våre falne og våre veteraner ble behørig bekranset, og her følger et knippe bilder fra dagen.

BEKRANSNING AV MINNESMERKET OVER LANCASTERFLYET FRA ROYAL AUSTRALIAN AIRFORCE SOM BLE SKUTT NED OVER BERGEN I 1944.

NÆRINGSMINISTER MONICA MÆLAND LEGGER NED KRANS PÅ MINNESMERKET OVER FALNE BERGENSERE.

1. ÆRESKIRKEGÅRDEN PÅ SOLHEIM GRAVPLASS. | 2. VARAORDFØRER I BERGEN, TOR WOLDSETH, TALER VED MINNESMERKET OVER KRIGSVETERANER PÅ KRONSTAD HOVEDGÅRD | 3. SJEF HAAKONSVERN ORLOGSSTASJON, KOMMANDØR PER KARTVEDT, TALER VED SJØFARTSMONUMENTET PÅ TORGALMENNINGEN. | 4. KRANS VED MINNESMERKET OVER DE SOM BLE TORTURERT AV GESTAPO. | 5. KOMMANDANTEN PÅ BERGENHUS, KOMMANDØR ÅSMUND ANDERSEN, TALER TIL GJESTER OG VETERANER.

2 4

3 5

KV ANDENES OG KNM STORM UTENFOR HAMMERFEST I FORBINDELSE MED ØVELSE JOINT VIKING. FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN / FORSVARET.

ET ENKELT INNSPILL OM FREMTIDENS FORSVAR AV NORGE AV PENSJONERT ORLOGSKAPTEIN ODDVAR INGVAR KJØRUM

Forsvarsministeren har gitt Forsvarssjefen oppdrag om å utarbeide en plan for fremtidens forsvar. Verdenssituasjonen har de senere årene blitt mer og mer uforutsigbar, og i tillegg til økende terrortrussel, har Russland foretatt anektering av Krim, samt sendt paramilitære styrker inn i Øst-Ukraina. Samtidig har Russland økt sitt militære nærvær i luftrommet over de tidligere Sovjetstatene i sine grensers nærhet. I tillegg har Finnland og Sverige opplevd luftaktivitet på grensen til krenkelse av sine luftrom. Tilsammen utgjør dette en situasjon som krevde at også norske myndigheter måtte se på vårt forsvars styrkeforhold og operativitet. Norge er selvsagt ikke alene om å ha redusert sine militære kapasiteter. De aller fleste NATO-landene har etter den "kalde krigen" bygd ned sine forsvarskapasiteter og bevilget mindre til nyanskaffelser og drift. NATO's nye

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

generalsekretær reiser nå til alle land i NATO for å få de til å forstå at forsvarsbudsjettene og de militære kapasitetene i alliansen må styrkes. Dette er bra, men det tar 10-15 år for at nedbygde forsvar kan nå en akseptabel størrelse mht teknologi, mengde og kvalitativ kapasitet. Vi kan vel si at den militære krigføringen raskt kan minne om ren "science fiction" hvor fremtidens slagmarker kan bli dominert av intelligente missiler som selv finner målene og kan vurdere sitt oppdrag. Disse missilene kan også redde livet til tusenvis av soldater og millioner av sivile. Med sine intelligente navigasjons- og målsøkingssystemer, vil disse missilene ha et fortrinn foran rene konvensjonelle dagens plattformer og fly. Etter mitt syn er dette fremtidens forsvar i Norge. Vi kan ikke lenger planlegge for nåtid og fortid. Vi anskaffer Norges største satsing på jagerfly. Vi har anskaffet 5 hypermoderne fregatter hvor det er bare 2 - 3 som seiler til en hver tid. Vi har ansvaret for et havterritorium på størrelse med hele Europa, og med et Russland som ruster opp og vil forsvare sine interesser i nordishavet, vil vi være akterutseilt hvis vi ikke er tilstede og viser "flagget", som vi sa i gamle dager. Det er ikke greit at vi ikke har noen operativ hær lenger med missilslagkraft i nord. Det er ikke greit at vi har for få og gamle undervannsbåter. Det er ikke greit at verneplikten er på 12 måneder med bare 3 måneder fullt operative soldater. Og, det er ikke greit at våre operative marinefartøyer har bare én besetning. Forsvarssjefens innstilling til fremtidens Forsvar bør være intelligente missiler, elektromagnetiske kanoner, radarusynlighet, overlydsdroner, laserkanoner og fjernstyrte transportenheter for personell og missiler; dvs mest mulig mobilitet. Vi har i Norge Kongsberg Defence Systems som kan bidra i stor skala. Vi har et Forsvarets forskningsinstitutt som hele tiden analyserer situasjonen og kan komme med nyttige innspill for det fremtidig Forsvaret og, ikke minst, vi har vår største allierte, USA, som hele tiden utvikler sine våpensystemer innen høyenergi fiberlaserteknologi. Dette vil selvsagt koste penger, men vi må opp på årlige 2% av BNP for å følge med kostnadsutviklingen. Forsvaret trenger også en "førstehjelpspakke" på minimum 6 milliarder for å midlertidig få vårt Forsvar i "balanse" Norge trenger en sikkerhet og livsforsikring som har en høy premie, men vi vil vel ikke oppleve å bli akterutseilt en gang til!!! God sommer!

FRA VENSTRE: SJEF MMU KOMMANDØRKAPTEIN HANS PETTER OSET, MKVFS KASSERER CHRISTIAN GRØNVOLD OG ORLOGSKAPTEIN BILL LUDVIGSEN FRA SJØFORSVARSSTABEN SIGNERTE AVTALEN OG MARKERTE OVERFØRINGEN PÅ MARINEMUSEET 5. JUNI 2015.

MARINENS KRIGSVETERANFORENING Marinens Krigsveteranforening (MKVF) ble stiftet 25. januar 1974 for å samle og støtte medlemmer som tjenestegjorde i Marinen under andre verdenskrig. Foreningen har gjennom hele sitt virke samarbeidet tett med Sjøforsvaret om ulike arrangement. På grunn av synkende medlemsmasse ønsket MKVF rundt 2002 å avslutte sin virksomhet med utgivelsen av en egen bok om marinefolkenes innsats og opplevelser under andre verdenskrig. Boken ble hetende «Sjøkrigens skjebner», og den ble på sett og vis ansett som MKVF sitt testamente. Da den ble lansert 8. mai 2005, var det meningen av MKVF samtidig skulle nedlegge sin virksomhet. Under årsmøtet den påfølgende dag ble da også foreningens virksomheten formelt vedtatt lagt ned. Etter ønske fra flere av medlemmene

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 3-2015

MARINEMUSEET I HORTEN. FOTO: VETLE HALLÅS / FORSVARET.

ble det besluttet at foreningen skulle fortsette med et interimsstyre, men uten kontingent og formelt medlemsregister. I tiden etter 2005 har foreningens gjenlevende medlemmer, i samarbeid med Sjøforsvaret, vært samlet ved enkelte anledninger. Interimsstyret har i samråd med Sjøforsvarsstaben kommet til at også den resterende del av foreningens virke bør opphøre per 8. mai 2015. I tråd med foreningens lover blir de gjenværende midler, ca kr 75.000, overført til Marinemuseet (MMU) ved Marinemuseets fond. Midlene vil bli brukt av Marinemuseet til tiltak knyttet til formidlingen av Marinens innsats under andre verdenskrig, i tråd med MKVFs ånd. Sjøforsvarsstaben, Marinemuseet og Sjømilitære Samfund benytter anledningen til å takke MKVF for deres innsats og for et godt samarbeid gjennom mer enn 40 år. ”Evig heder skal de ha”!

SMS SOMMERFEST Sjømilitære Samfund ønsker velkommen til sommerfest i Kommandantboligen fredag 19.juni kl 1900. Det vil bli servert deilig grillmat, og baren vil være åpen med alle rettigheter. Det vil være mulighet for å løpe barbeint på gresset, spille cricket, gå på slakk line og spille badminton ute i finværet. Og skulle været spille oss et lite puss vil det være musikk inne og muligheter for en liten sommerquiz. Ta gjerne med din bedre halvdel og/eller en venn eller to. Kuvertprisen inkluderer aperitiff ved ankomst og rikelig med grillmat – drikke kjøpes etter eget ønske i baren. Kuvertpris for medlem og en ledsager: 450kr pr. person Kuvertpris for kadett/befalselever som er medlem: 250kr Kuvertpris for andre deltagere: 650kr Bindende påmelding innen 17.juni via www.sms1835.no eller send en mail til ijknuds@online.no med navn på deltagere. Vel møtt til en flott kveld i kommandantboligen med venner og kollegaer!

Leverandører

Equipment for Air, Sea and Land operations www.equipnor.no

w w w. t i n e x . n o

Leverandør av radioteknologi og tjenester til alle forsvarsgrener

Rohde & Schwarz Norge AS Tlf. 23 38 66 00 firmapost@rohde-schwarz.com www.rohde-schwarz.no

www.kongsberg.com

til Sjøforsvaret

• Cargo koblinger: BREAK-AWAY, WEAK LINK, EMERGENCY QUICK RELEASE, NON-SPILL (DDC/DRY-DISCONNECT), HAMMERLUG UNIONER

• • • •

Ventiler Slanger Svivler Filter

DIN LOKALE LEVERANDØR • Stavanger • Bergen • Kristiansund • Hammerfest Telefon 51 64 86 00. E-mail: post@mento.no

www.vtt.no www.mento.no

Leverandør av ubåtbatterier til Sjøforsvaret siden 1923

LMG Marin leverer skipstekniske tjenester for Sjøforsvaret innen konseptstudier, spesifikasjoner, sjødyktighetsdokumentasjon og inspeksjon. Kontaktadresse: office@lmgmarin.no www.lmgmarin.no Tlf. 55 59 40 00 Fax. 55 59 40 01

Leverandør til Forsvaret Vi lagerfører blant annet:

Verktøy - Elektroverktøy - Metaller Luftverktøy -Transmisjoner - Skruer Verneutstyr - Sveiseutstyr Astrup AS Bergen Leirvikflaten 3, 5179 Godvik Telefon: 55 50 61 00 E-mail: bergen@astrup.no

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Lyngstien 4 E 5141 Fyllingsdalen

B - Økonomi

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.