[NO 1] 2015, ÅRG. 130

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN [NO 1] 2015, ÅRG. 130

NTFS ER UTGITT AV: SJØMILITÆRE SAMFUND LYNGSTIEN 4 E 5141 FYLLINGSDALEN

WWW.SMS1835.NO BLI MEDLEM!

President i SMS, kommandør Sigurd Smith, tenner lys for de falne. Foto: Magne Åhjem.

Instant Shelter Bruksområder Forlegning Messer Verksted Lager Selskap

Ring 64 83 55 00

www.obwiik.no

SPILL BALLEN over til Cox du også MAGASIN RÅDGIVNING DESIGN WEB Cox er en av Norges sterkeste aktører innen redaksjonell kommunikasjon og design.

Vi har kontorer i Bergen, Oslo, København og Stockholm.

www.cox.no

For annonsering i Ramazzini kontakt: Geir Karstensen tlf. 930 20 461 - E-mail: geir.karstensen@cox.no

INNHOLD 4 6 9 11 20 23 27 33 35 36 45 47 48 55 56 57 60

LEDER: ALT SYNES BRA, MEN HVOR BLIR DET AV RESPONSEN? NY UTDANNINGSORDNING: HVA KREVES? AV FLAGGKOMMANDØR THOMAS T. WEDERVANG NATOS HØYESTE UTMERKELSE TILDELT FLAGGKOMMANDØR HANS CHR. HELSETH DET NORDVESTLIGE HJØRNET AV DET INDISKE HAV - HVA FOREGÅR? AV KOMMANDØRKAPTEIN ODDGEIR NORDBOTTEN OFFISERER OG LEDERE: TRENGER DERE TILBAKEMELDING? AV ORLOGSKAPTEIN CATO RASMUSSEN, SJØKRIGSSKOLEN NORSKE STILLINGER I MARCOM HALVERT AV TOR HUSBY STIFTELSESMIDDAGEN 2014 I HORTEN AV ORLOGSKAPTEIN GEORG JOKSTAD SMS NYTT: PRESIDENTENS SPALTE GENERALFORSAMLINGEN 2015 AV BJØRN KROHN KUNNGJØRING: MARINENS DAG 2015 KOMMANDANTENS NYTTÅRSBALL PÅ KARLJOHANSVERN AV TORILL KORSVOLLEN THORSEN SMS PRISOPPGAVER 2014 PRISOPPGAVE: ATTACK EFFECTIVELY FIRST! AV ORLOGSKAPTEIN IRIS FIVELSTAD UTLYSNING: PRISOPPGAVER 2015 MINNEORD: KONTREADMIRAL GUSTAVA A STEIMLER AV KONTREADMIRAL LARS SAUNES MINNEORD: KOMMANDØR KÅRE BERG AV KOMMANDØRKAPTEIN IREN ISFELDT MINNEORD: KOMMANDØRKAPTEIN (M) HÅKON SMEBØL AV KOMMANDØRKAPTEIN HANS PETTER OSET

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN UTGITT AV SJØMILITÆRE SAMFUND POSTADRESSE REDAKSJON: Sjømilitære Samfund, Jens Jørgen Jensen, Rådalslien 125, 5239 rådal E-post: redaksjon@ntfs.no | tlf.: 926 91 877 FORRETNINGSFØRER: 99 16 82 58 | Bankgiro: 3624.07.16466 Tidsskriftet utkommer 6 ganger årlig. Årsabonnement koster kr. 200,- og tegnes ved innbetaling av beløpet over giro.

ANSV. RED.: Flaggkommandør Jens Jørgen Jensen REDAKSJONSKOMMITE: Kommandørkaptein Sigbjørn Pedersen (Forretningsfører), kommandørkaptein Karstein Storaas, kommandør Erik Alf Bøe.

LAYOUT: Bård Titlestad

UTGIVELSESPLAN 2014/15 NR.

FRIST STOFF/ ANNONSER

UTG.

1/15 2/15 3/15 4/15 5/15 6/15

14/01 12/03 13/05 12/07 30/09 11/11

16/02 25/04 19/06 19/08 06/11 17/12

REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETT TIL MINDRE JUSTERINGER. SENERE INNLEVERING AV AKTUELT STOFF KAN AVTALES SÆRSKILT. REDAKSJONEN ØNSKER STADIG Å AKTUALISERE HVER UTGIVELSE OG INITIATIV FRA LESERKRETSEN MOTTAS MED STOR TAKK.

LEDER: Alt synes bra, men hvor blir det av responsen?

Godt nytt år til alle våre lesere!

Jubileumsåret 2014 var meget vellykket for Sjøforsvaret, Sjømilitære Samfund og Norsk Tidsskrift for Sjøvesen!

Stofftilgangen til NTfS er god og variert, men debattresponsen er fortsatt svak. Jeg har etterlyst svar på til dels provoserende innlegg, men får oftest svar om at det er ikke verdt det eller at saken bør ties i hjel.

I NTfS 6-2014 skrev John Øyvind Livden et innlegg hvor han stilte spørsmål om det er grunn til bekymring for lederskap i Sjøforsvaret. Som tidligere leder i Sjøforsvaret synes jeg dette var tankevekkende. Jeg forventet derfor reaksjoner fra dagens tjenestegjørende, men stillheten er igjen øredøvende! Det er et ordtak som sier: «Den som tier samtykker.» Er det tilfellet her, eller er det en bekreftelse på at «don’t rock the boat» fortsatt er viktig for videre avansement!

I så fall har Sjøforsvaret er større problem enn å bemanne flåten.

Tilbakemeldinger på tidsskriftet er fortsatt positive. Det er selvsagt hyggelig for redaksjonen, men sett i lys av ovenfor nevnte stillhet, kan og bør det være betenkelig! Alt kan da ikke være rosenrødt alltid, og flere enn de ytterst få må da ha mot og meninger!

Jeg oppfordrer derfor medlemmene til å gripe pennen og kaste seg på. La oss få litt motvind og røffe bølger. Det er det som oftest gjør livet om bord litt mer spennende!

Sjømilitære Samfunds tradisjonelle nyttårsball ble avviklet på Sjøkrigsskolen lørdag 14. januar med ca 130 feststemte gjester. Ballet var som sedvanlig, meget vellykket. Aftenens hedersgjest, Stabssjef i Sjøforsvarsstaben, flaggkommandør Nils Andreas Stensønes, er imponert over dagens ungdom og berømmet status i både Kystvakten og Marinen. Han presiserte at vi er en arktisk maritim nasjon med globale interesser som lever av havet, på havet og ved havet, og påpekte at dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever at vi må være klar på kort varsel og ta vare på det vi har og det vi er.

På grunn av stoffmengden har jeg imidlertid funnet at omtale av ballet må utsettes til neste utgave av NTfS. Ha et fortsatt godt 2015 og lykke til med skrivingen!

JJJ

ARCOS – MARITIME

SIKKERHETSKURS I TROMSØ Arcos AS har kjøpt Tromsø Sikkerhetssenter (Havarivernsenteret) på Skattøra i Tromsø. Utvidelsen gjør at Arcos er landsdelens største leverandør av kurs og rådgivning mot markedene maritim og petroleum.

For maritime kunder leveres de fleste relevante kurs for offiserer og mannskap i henhold til STCW konvensjonen – siste oppdatering.

Vi tilbyr således kurs til fiskeri, offshorebasert maritim virksomhet, kystflåten, utenriksflåten, passasjer/ cruiserederi og Sjøforsvaret.

Arcos har konkurransedyktig hotellavtale i Tromsø sentrum som kursdeltakere kan benytte seg av.

Hotellavtalen inkluderer daglig transport T/R Arcos - Sikkerhetssenteret.

For ytterligere informasjon og bestilling – se www.arcos.no.

Arcos leverer kurs og rådgiving mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet.

Bedriften er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og Norsk Olje & Gass som opplæringsinstitusjon og Sikkerhetssenter. Vi tilbyr helikopterevakueringstrening (HUET) i nye og moderne fasiliteter.

Arcos er sertifisert av DNV GL i henhold til ISO 9001:2008 og «Maritime Training Providers».

I tillegg er bedriften godkjent foretak for fartøysinspeksjoner på vegne av Sjøfartsdirektoratet.

www.arcos.no

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Torbjørn Kjosvold.

NY UTDANNINGSORDNING: HVA KREVES? AV FLAGGKOMMANDØR THOMAS T. WEDERVANG, SJEF SJØFORSVARETS SKOLER

R

egjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren til Stortinget våren 2016. Forsvarssjefen er i denne sammenheng gitt i oppdrag å fremme sine fagmilitære råd for den videre utviklingen av Forsvaret.

Parallelt med utviklingen av dette fagmilitære rådet vil en proposisjon med en ny ordning for militært personell (OMP) bli utarbeidet. Proposisjonen skal etter planen fremmes til Stortinget våren 2015. Dette rammeverket vil være viktig med tanke på Forsvarets fremtidige personell- og utdanningsstruktur.

Det er forventet at rammeverket åpner for bruk av en rekke virkemidler for å regulere balansen i den fremtidige personell- og kompetansestrukturen. Når ordningen er vedtatt, vil det være behov for å tilpasse dagens utdanningssystem med tilhørende utdanningsstruktur til det nye rammeverket.

Jeg vil i det videre kort ta for meg noen forhold av særlig betydning for Sjøforsvaret når fremtidens utdanningssystem, -struktur og innhold skal utformes.

Sjøforsvarets plattformer er teknologisk sett det mest avanserte som opereres i Forsvaret. Den teknologiske kompleksiteten innebærer at sjefen i begrenset grad har mulighet til å kontrollere eller styre de enkelte fagområdene i en komplisert

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

7

kampsituasjon. Derfor er den gjensidige avhengigheten av spesialister innenfor de ulike fagområdene stor. Dette underbygger viktigheten av å utvikle lederskap som skaper et robust kollektiv. Offiserer i hele kamporganisasjonen må kunne utføre ledelsesfunksjoner i sjefens fravær, eller når situasjonen krever umiddelbar handling. Lederskap og kampvilje må trenes opp systematisk over tid. Dette forutsetter kvalitet i seleksjon, utdanning, trening samt en doktrinelt forankret profesjonskultur som gjennomsyrer hele organisasjonen.

Offiserene må være i stand til å være ledere i krig med våpenkunnskap samt inneha stridsteknisk, taktisk, operasjonell og strategisk kompetanse. De må også utvikles som diplomater, virksomhetsledere og militære ledere og besitte høy kompetanse innen både kultur, politikk og menneskekunnskap. I fredstid skal offiserene være administratorer av store, komplekse systemer; undervise andre offiserer, befal og soldater; være eksperter innen en rekke krigføringsområder; ha inngående teknologisk kunnskap og forståelse etc. Gjennom at profesjonen er vitenskapsbasert, og offiserene har akademisk utdanning, så har profesjonen ikke bare evne til å videreføre kompetanse. Den har også kompetanse til å fornye seg selv. At kunnskapsplattformen profesjonen hviler på ikke bare kan bevares, men også utvides og endres ved at ny kunnskap og innsikt erobres, er sentralt for profesjonens evne til å tilpasse seg endringer i for eksempel sjøkrigens natur og teknologi, samtidig som samfunnsoppdraget ivaretas slik politiske myndigheter hjemler det.

Den sjømilitære utdanningen må vektlegge fagkunnskap innen områder som taktikk, operasjoner, navigasjon, sjømannskap, skips- og våpentekniske fag samt logistikk, jus, språk, historie og kultur med mer. Gjennom utdanningen må fremtidens befals- og offiserskorps få handlingsrom til å utvikle en selvstendig dømmekraft. Det er derfor viktig at profesjonen gjennom utdanning evner å stimulere intellektet og derigjennom kritisk tenkning.

Forsvarets ledelsesfilosofi – oppdragsbasert ledelse – innebærer en desentralisert utførelse. Det forutsetter at offiserer er trent i forkant av den praktiske tjenesten med hensyn til å handle koordinert, forstå sjefens intensjon og kunne profesjonen – ledelse av sjømilitær maktutøvelse. Skal de kunne beherske håndverket forutsetter det nærmest at offiserene er sosialisert i utdanningsinstitusjonene. Forsvarets egenart krever at utdanning og dannelse er kjernen i all utvikling av offiserer, befal og soldater som skal bekle ulikeartede og krevende funksjoner.

Utdanning og kompetanseheving må ses på som en av de mest grunnleggende og kritiske investeringer. Sjøforsvaret som en spesielt kompetanseintensiv organisasjon, må ta høyde for dette forholdet for å kunne opprettholde den sjømilitære profesjon også gjennom bygging av identitet og samhold.

Dersom den sjømilitære profesjonens behov skal ivaretas, må ordningen legge til rette for at man i utdanningsinstitusjonene evner å balansere den teoretiske ut-

8

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

En offiser under utdanning på broen på KNM Fritjof Nansen. Foto: Torgeir Haugaard.

danningen med kompetansebygging gjennom trening, øving og veiledning. Den sjømilitære profesjon er i stor grad praktisk av natur og må utvikles i det element den skal utøves. Samtidig er det viktig å iaktta at stadig mer avanserte kampsystemer stiller økende krav til det teknologiske kompetansenivået.

I forbindelse med innføring av et spesialistkorps, må det legges til rette for bygging og ivaretakelse av de faktiske kompetansebehov for denne kategorien.

Det er særlig viktig at spesialistkorpset, som i stor grad vil bestå av personell med fagbrev av forskjellige kategorier, får nødvendig profesjonsfaglig påbygning som grunnlag for å kunne virke optimalt i profesjonsfellesskapet om bord og ved avdeling.

For å bygge og beholde erfarne krigføringsspesialister må ordningen, i større grad enn i dag, legge til rette for at kompetanse kan styres og utvikles ut fra reelle, identifiserte behov, og at det legges til rette for attraktive horisontale karrieremuligheter.

For Sjøforsvaret skal ny ordning for militært personell blant annet bidra til økte operative leveranser, reduserte klartider, høyere ambisjonsnivå innen alle krigføringsområder og større volum for operasjoner. Dersom dette skal oppnås, er det av særlig betydning at fremtidens utdanningssystem og –struktur i tilstrekkelig grad ivaretar de krav som settes til den sjømilitære profesjonsutøver.

Foto: Public Affairs Office, NATO.

NATOS HØYESTE UTMERKELSE TILDELT FLAGGKOMMANDØR HANS CHR. HELSETH

I

nærvær av den militære staben (International Military Staff, IMS) i NATOs hovedkvarter i Brussel tildelte Generalsekretær Jens Stoltenberg den 17. desember 2014 alliansens høyeste utmerkelse til flaggkommandør Hans Chr. Helseth.

NATOs fortjenestemedalje, Meritorious Service Medal , gis til et svært lite antall militære eller sivile enten for en spesiell innsats i et operasjonsområde eller for oppnådde resultater i en stilling i kommandostrukturen. Helseth har tjeneste-gjort som Deputy Director i Operasjonsdivisjonen i IMS siden 2012 og ved tildelingen ble det lagt vekt på en motiverende og stimulerende lederstil, personlig erfaring fra en rekke NATO-operasjoner, en meget høy arbeidskapasitet og svært gode vurderinger, innstillinger og produkter.

IMS er stabsapparatet til Militærkomiteen og har som viktigste oppgave å skape konsensus i militære saker som skal fremlegges Atlanterhavskomi-

10

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

teen og generalsekretæren. Stoltenberg tiltrådte denne stillingen i oktober og har allerede opparbeidet seg et positivt renommé både i hovedkvarteret som helhet og blant representantene for nasjonene. Etter tildelingen holdt Stoltenberg en kort orientering om status i de viktigste sakene som opptar NATO, herunder forholdet til Russland og de ustabile politiske forholdene langs alliansens sydlige flanke og i Midtøsten. Han tok også spørsmål fra salen og fikk presisert viktigheten av at nasjonene fulgte opp forpliktelsene og avtalene fra toppmøtet i Wales i flere sammenhenger.

KNM Fridtjof Nansens bordingslag bestående av operatører fra Marinejegerkommandoen. Foto: Sjøforsvaret.

DET NORDVESTLIGE HJØRNET AV DET INDISKE HAV – HVA FOREGÅR? AV KOMMANDØRKAPTEIN ODDGEIR NORDBOTTEN

N

å er det vel et år siden KNM Fridtjof Nansen vendte hjem etter å ha vært flaggskip for NATO-styrken CTF 508 og deltagelse i NATO’s operasjon Ocean Shield. Norske medier har vært lite opptatt av hva som foregår i den delen av verden etter at KNM Fridtjof Nansen vendte hjem.

Hensikten med denne artikkelen er å gi en oppdatering på situasjonen, utviklingstrekk i den maritime sikkerheten og utviklingen av maritime sikkerhetsoperasjoner i området.

Piratvirksomhet Piratvirksomheten fra somaliske klaner synes å være effektivt stoppet dette året. I januar 2014 ble en Pirate Action Group (PAG) detektert. PAGen ble ganske raskt tatt til fange og overført til Seyschellene som igangsatte straffeforfølgning. Deretter har det vært veldig stille.

Det rapporteres fortsatt jevnlig om antatte pirater, om ikke daglig så i alle fall ukentlig. Mange av disse rapportene klassifiseres som falske alarmer. Det etableres ikke tilstrekkelige kriterier for å si om det faktisk er reelle forsøk på

12

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Combined Task Force 150 (formed 2002). Mission: Conduct MSO in order to counter terrorism.

pirateri, eller bare ordinær trafikk som nærmer seg handelsfartøyene som trafikkerer området. Et særtrekk er at slike rapporter i hovedsak er knyttet til Bab El Mandeb stredet mellom Yemen og Eritrea, og like øst for Hormuz-stredet og innløpet til Persiabukten, i området som går under navnet Oman-bukten mellom Oman og Iran. Dette er de strategiske «choke-points» i området hvor den sivile trafikken presses igjennom smale streder for å nå sine destinasjoner. Rapportene går i hovedsak ut på at et fåtall hurtiggående fartøy nærmer seg et handelsfartøy, noen ganger så nærme som et fåtalls meter. Informasjon spres ved at besetningen om bord rapporterer til UKMTO i Dubai, som videre-rapporterer dette på Mercury-systemet som monitoreres av alle styrkene som deltar i «Counter-Piracy» (CP) - operasjonene. Men som sagt, de fleste av disse hendelsene klassifiseres som falske alarmer fordi rapportene fra handelsfartøyene ikke inneholder de detaljer som skiller piratvirksomheten fra vanlig trafikk. De detaljene som skiller pirater fra vanlig trafikk er et (unødvendig) stort antall folk om bord, stiger for entring, eller at man ser andre våpen enn vanlige automatvåpen. Våpen, som for eksempel RPG[Rocket-propelled grenade, Red. anm.], er normalt ikke å se og har tidligere vært forbundet med piratvirksomhet, mens vanlige våpen som Kalashnikov er «allemannseie» og helt naturlig å medbringe for selvforsvar i disse farvannene. 4 hendelser ble klassifisert som angrep i 2014, og som nevnt er det foretatt en avverging ved at piratenes moderskip ble bordet og piratene om bord ble fremstilt for rettsforfølgelse. Til sammenligning så var det i 2013 7 hendelser som ble klassifisert som angrep.

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

13

Det er fortsatt få som ønsker å senke guarden mot piratvirksomheten, til tross for at det er få tilfeller av piratvirksomhet. Det er vel anerkjent at det er etablert et «lokk» på virksomheten til somaliske piratnettverk gjennom tilstedeværelsen av maritime styrker, handelsfartøys egenbeskyttelse [etablering av Best Management Practise (BMP) – retningslinjer for opptreden i områder med piratvirksomhet] og bruk av «Private Armed Security Teams» - (PAST). Sistnevnte er en privatisering av beskyttelse hvor kommersielle firma tilbyr lag som embarkerer og gir beskyttelse i form av bevæpnede vakter til handelsfartøy. Næringen har hatt sin storhetstid, men hvorvidt denne næringen fortsatt får oppdrag fremover gjenstår å se. Flere rapporter om overgang fra fire-manns lag til to-manns lag rapporteres, men det finnes ingen tilgjengelig statistikk over utviklingen til disse aktørene.

Lokk på, og ikke utrydning av, piratvirksomheten, er egentlig omkvedet fra de som ser på utviklingen. Et forsøk på å stille en bakmann for retten for finansiering og organisering av piratvirksomhet falt i fisk i 2014. Bakmannen Mohammed Garfanje ble arrestert i Mogadishu i august og forsøkt tiltalt for sin deltagelse i organisering av piratvirksomhet i Somalia. En tiltale som senere ble frafalt, Garfanje ble løslatt og kan fortsette sin virksomhet. Garfanje er EUNAVFOR [European Union Naval Force] sin topp tre bakmann og betraktet som nestleder for det som betegnes som Hobyo-Harardheere Piracy Network (HHPN). Mens de som blir tatt i å utøve piratvirksomhet stilles for retten, ser det ut til at somaliske myndigheter ikke ser seg tjent med, eller er i stand til å rettsforfølge de sentrale aktørene. Dette til tross for at internasjonale organisasjoner som Interpol og andre har sammenfattet lister over personer de mener er involvert i piratvirksomheten og har fremsatt krav om deres arrestasjon og ønsker straffeforfølgelse. Garfanje er på disse listene og har vært det lenge.

FN’s gruppe som monitorer sikkerhetssituasjonen i Eritrea og Somalia (United Nations Monitoring Group on Somalia and Eritrea – UNSEMG) har konkludert med at: “pirate operations can easily resume, even on a large scale, if circumstances at sea again become favorable.” Med andre ord er det forholdene på havet som vil avgjøre om piratvirksomheten igjen blusser opp. Bakmenn lar seg ikke straffeforfølge og har dermed få eller ingen insitament for å legge ned virksomheten for godt. En maritim tilstedeværelse vil med andre ord fortsatt være viktig for å holde «lokket på».

Maritim terrorvirksomhet Maritime terroranslag er fortsatt relativt sjeldne, men i området rundt den arabiske halvøy er det gjennomført flere kjente terroranslag mot maritime mål. Angrepene mot USS Cole og MS Limbourg er de mest kjente, og viser at ekstreme aktører kan være en reell trussel i dette området. I slutten av september gjennomførte Taliban et angrep mot den pakistanske marinens hovedbase i Karachi.

14

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

KNM Fridtjov Nansens bordingslag tar seg inn mot kysten av Somalia for å snakke med lokalbefolkningen og observere aktiviteten. Foto: Sjøforsvaret.

Et forsøk på å frakte sprengladninger sjøveien mot marinefartøy til kai mislyktes, og flere av terroristene ble tatt til fange. Det viser oss at det i denne regionen er aktører som ser på mulighetene for å rette terroranslag mot maritime mål.

For de som er opptatt av maritim terrorvirksomhet, er støttevirksomheten til terrornettverk i det maritime domene sentralt. Denne aktiviteten består av finansiering, transport og kommunikasjon for landbaserte terrororganisasjoner.

Al-Shabab på Afrikas horn/Somalia og «Al-Qaida on the Arabian Penninsula» (AQAP) er terrororganisasjoner som får mye av sin støtte fra aktiviteter i det maritime domenet. Ulike former for smugling står for en del av finansene. Ca en tredjedel av opiumen som produseres i Afghanistan når sine markeder i vesten og Asia via det Indiske hav. Transporten går delvis til Øst-Afrika, delvis til asiatiske markeder. Ruten er velkjent; den går fra Afghanistan langs den pakistanskiranske grensen før lasten havner på den såkalte «Macran Coast». Der lastes narkotikaen om bord i de tradisjonelle dhowene som trafikkerer disse farvannene.

Anslagene for hvor mye opium som omdannes til heroin i Afghanistan og smugles ut er usikre, men produksjonen antas å være i overkant av 400 tonn heroin pr år, og det antas videre at en tredjedel av dette smugles til markedene via det indiske hav. Dersom anslagene er korrekte, betyr det at det fraktes over 130 tonn heroin gjennom det indiske hav hvert år. Det er for lengst påvist at deler av pengene dette genererer går til understøttelse av terrornettverkene nevnt over. En annen geskjeft som genererer penger for Al-Shabab er produksjonen av grillkull

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

15

fra Somalia. Her foregår en relativt storstilt produksjon av grill-kull som forsyner markedene på den arabiske halvøy. Nå driver ikke Al-Shabab med produksjon av grill-kull direkte. De krever vei-toll av transportene mot havnebyene (i hovedsak Kismayo). Inntekten fra denne vei-tollen anslås til 25 millioner US dollar i året.

Foruten inntekter fra disse aktivitetene transporteres det våpen til disse organisasjonene over Rødehavet, Adenbukten og andre ruter over det indiske hav.

Oversikten her er noe mangelfull, men det er anslått at hoved forsyningene går sjøveien der det synes formålstjenlig. Hvem som er involvert og hvem som organiserer er foreløpig relativt uklart i det offentlige rom.

Den siste inntektskilden er fra trafficking, altså menneskesmugling. Det har lenge foregått migrasjon fra Afrikas horn til Yemen spesielt. Yemen fungerer som et transittland for afrikanere som vil videre mot Midtøsten, eventuelt vil videre mot Europa og andre destinasjoner for å søke seg arbeid og opphold. Slik migrasjon er ikke ulovlig, men UNODC [United Nations Office on Drugs and Crime.

Red. anm.] undersøker om det er noen som utnytter denne migrasjonen til å tilby slaver til ulike marked.

Andre utviklingstrekk Det er ikke alle utviklingstrekk som er utpreget negative. I sommer opprettet den føderale regjeringen i Somalia en 200 nautiske mil økonomisk sone. Et slikt steg er en utvikling som på sikt kan få regulert fiskeriene utenfor Somalia, og sikre den nasjonale utnyttelsen av fiskeriressursene. Det er imidlertid langt frem for en effektiv håndhevelse av slike reguleringer. Det skaper også problemer i to retninger. Det ene problemområdet er forholdet til yemenittiske fiskere som i lang tid har fisket i området, og hvilke tilganger som skal gis til andre aktører. Så langt er fiskerilisenser anslått å være en kilde til korrupsjon og påvirker maktbalansen mellom føderalregjeringen og myndighetene i de ulike provinsene. Det andre problemet er i tilknytning til delelinjer. Både mot Kenya og mot Yemen har det oppstått delelinjespørsmål som kan være grunnlag for konflikt.

Et annet mulighetsrom er olje- og gassvirksomhet. Det norskeide selskapet SeaBird Exploration gjennomførte en omfattende seismikkundersøkelse utenfor kysten av Somalia i første halvår 2014. Området som ble undersøkt strakk seg fra grenseområdene mot Kenya til midtveis mellom Mogadishu og Afrikas Horn.

Resultatene fra denne undersøkelsen og hvem om var oppdragsgiver er fortsatt ukjent. Men skulle det være drivverdige funn vil dette påvirke en rekke aktører, og skape et helt nytt behov for maritim sikkerhet.

Mandat FN Sikkerhetsråds resolusjon 2184 gir det internasjonale samfunn mandat til å fortsette operasjonene for å bekjempe piratvirksomheten fra Somalia, som er en

16

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

forlengelse av resolusjon 1838 fra 2008. Denne resolusjonen fremhever at det må settes en juridisk sluttstrek for de som er skyldig i piratvirksomhet, som eksempel med Mohammed Garfanje som nevnt over. Det gis fortsatt mandat til maritime styrker til å operere i farvannene for å avverge piratangrep i regionen. Samtidig erkjenner resolusjonen også at det er et behov for private aktører for å beskytte det enkelte fartøy, men ber om at dette reguleres på en slik måte at en får oversikt over hva de gjør - «to embark vessel protection detachments and privately contracted armed security personnel (PCASP), and encouraging States to regulate such activities in accordance with applicable international law and permit charters..».

Det er ingen store endringer i mandatet fra 2008 til i dag. Man har fått noen system på plass for straffeforfølgelse lokalt som ikke var til stede i begynnelsen.

Det som er nytt i forhold til mandat, er FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 2182 fra24. oktober 2014, som gir mandat til å gjennomføre en våpenembargo av Somalia og håndheve et eksportforbud av grillkull. Selv om man har hatt resolusjoner tilbake i lang tid, for eksempel resolusjon 1907, har man ikke hatt mandat i disse resolusjonene til å gjøre noe. Det mandatet har nå statene fått mot grillkulleksporten og våpensmugling som støtter Al-Shabab som igjen direkte truer oppbyggingen av staten Somalia.

Mandat for å hindre narkotikasmugling er gitt og befinner seg allerede i UNCLOS - United Nations Convention on Law of the Sea- havrettskonvensjonen.

Den gir forbud mot transport av narkotiske stoff. Så langt har Combined Maritime Forces (CMF), den eneste internasjonale aktøren i området som prøver å demme opp for narkotikasmuglingen, brukt UNCLOS paragraf 100 som grunnlag for å gjennomføre de undersøkelser som har gitt beslag av narkotika til det afrikanske kontinent og den arabiske halvøy fra Iran/Pakistan.

Internasjonale operasjoner Det er mot dette bakteppet internasjonale forband og operasjoner må sees. Som kjent er det tre større organisasjoner som har påtatt seg oppgaven å bekjempe piratvirksomheten i det indiske hav. Både EU og NATO har gjort dette siden 2008, mens CMF opprettet sin Combined Task Force (CTF) 151 i februar 2009.

Alle tre er fortsatt aktive, men spesielt NATO har slitt med styrketilgangen. Etter at danske Esbern Snarre vendte hjem i desember 2014, har NATO ikke hatt styrker i operasjonsområdet. Beslutningen om å stoppe rotasjonen av SNMG1 og SNMG2 og heller satse på en egen styrkegenereringsprosess har gitt magre resultater. Kun Danmark viste interesse for å delta med styrker i denne operasjonen i 2015 viste styrkegenereringskonferansen som ble holdt mot slutten av 2014. Operasjon Ocean Shield synes å gå mot en terminering - om enn ikke offisielt. EU har lagt større politisk prestisje i denne regionen, med et ikke ubetydelig fokus på

Marinejegerkommandoen border et norsk lasteskip under en øvelse i Adenbukten. Foto: Sjøforsvaret.

understøttelse av nasjonsbygging i Somalia. Enn så lenge synes likevel EUs styrketilgang å være relativt robust. CMF har ikke et slikt mandat som EU og heller ikke en politisk overbygning som EU og NATO, de organiserer nasjonale bidrag under en felles kommando-struktur.

EU operasjonen —Atalanta — og TF 465, er den organisasjonen som har best styrketilgang, og synes å være den foretrukne løsningen for en rekke NATO-land også, blant annet Tyskland, Spania Italia og Nederland for å nevne noen. Tyskland, for eksempel, har kun et nasjonalt mandat for deltagelse i operasjon Atalanta. CMF sin styrketilgang til piratvirksomheten har vært lav det siste halvår, og består i hovedsak av fartøy fra Sør-Korea, Japan og Tyrkia, som synes å være bærebjelken i piratoperasjonene for CMF. Sør-Korea og Japan gjennomfører i hovedsak nasjonale eskorteoperasjoner i Adenbukten, men deltar i CTF 151 mellom konvoiene. Andre land om deltar sporadisk i CTF 151 er blant annet Pakistan, Frankrike og Storbritannia. Men foruten CTF 151, deltar også de disse tre jevnlig i CTF 150 - CMF sin styrke for bekjempelse av terrorisme. I CTF 150 er det Australia som har vært den mest konsistente bidragsyteren det siste året. Australske styrker er også de som har hatt størst suksess i beslaglegning av narkotiske stoff gjennom operasjonene i CTF 150.

Blant stater som opererer uavhengig av andre er Kina den mest stabile bidragsyteren. Kina er, sammen med de andre nasjonene som gjennomfører nas-

18

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

jonale konvoier, rammet av den suksessfulle utviklingen av piratbekjempelsen.

Fra toppåret 2011 har den prosentvise andelen av handelsfartøy som oppsøker konvoiene når de skal gjennom fareområdet for pirater gått ned. I 2011 var det omtrent 34% av handelsfartøyene som oppsøkte konvoiene. Andelen er nå ca 9%, og antas å reduseres ytterligere. Det er likevel ingen indikasjoner på at Kina vil anse seg ferdig med bekjempelse av piratvirksomheten ennå.

Russland har vært i området sporadisk, og fortsetter å være det. På siste SHADE [Shared Awareness and Deconfliction. Red. anm.] møte gav Russland en oversikt over sine bidrag så langt. De hadde (frem til desember 2014) gjennomført 19 «kampanjer» (deployeringer), gjennomført 148 konvoier av totalt 720 fartøy (hvorav 56 russiske). Dessuten hadde de avverget (disrupted) 9 forsøk på kapring og arrestert 80 pirater. Disse piratene er etter det russerne opplyste på SHADE delvis løslatt, og delvis overført til Iran for straffeforfølgelse. Skal man gi en spådom om Russland fortsatt vil være i området for piratbekjempelse, så er svaret på det ja. Russland vil sannsynligvis bli mer konsistente i sin tilstedeværelse også av diplomatiske årsaker. Som de opplyste på SHADE vil de gi støtte til utvikling av maritime styrker i regionen. Så langt er russerne i kontakt med Djibouti, Seychellene og Sudan for bistand til ulike maritime utviklingsprogram.

USA, med verdens største marine, er så langt ikke nevnt. Grunnen til det er at USA ikke er noen stor bidragsyter i piratbekjempelsen, og heller ikke deltar de med styrker til CMF sin CTF 150 i det indiske hav i noe stort omfang. Tilstedeværelsen og styrketilgangen til den amerikanske 5. flåte er dog uomtvistelig stor, men fokus er mer på direkte angrep mot terrormistenkte og offensive operasjoner mot IS det siste halvåret, samt stabiliseringsoperasjoner og tilstedeværelse i den persiske gulf.

Hva betyr dette for Sjøforsvaret?

Det indiske hav kommer sannsynligvis ikke til å bli et område hvor den internasjonale maritime næringen føler seg komfortabel med sikkerhetssituasjonen på lang tid ennå. Det er ustabile forhold på land, både i Afrika og på den arabiske halvøy som skaper dynamikken. Både terrornettverk og rent økonomisk motiverte aktører har gode «albuerom». Dette sannsynliggjør at norske maritime styrker vil bli sendt til regionen, med et eller annet mandat.

Spørsmålet er hvilket mandat, skal det være en ren «antipiratvirksomhet» eller bygget rundt et videre mandat hvor håndhevelse/implementering av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 2182 er det sentrale, eller en oppdeling? Svaret er ikke entydig, og er avhengig av både nasjonalt ståsted, og ikke minst, hva andre internasjonale aktører bestemmer seg for. Resolusjon 2182 er ny, og hverken EU eller NATO har gitt noen tilsagn til å ta på seg noe ansvar for å håndheve resolusjonen. I CMF har diskusjonen så vidt begynt, og er en del av agendaen for det halvårlige sjefsmøtet

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

19

for medlemslandene i slutten av januar i år. Hva som blir resultatet av denne diskusjonen gjenstår å se. Det som imidlertid er klart er at CMF legger ansvaret for mye av selve bekjempelsen over på nasjonene. CMF er helt avhengig av at nasjonene klarer å få til fornuftige bilaterale avtaler mot land i regionen for forfølgelse av de som eksporterer grillkull fra Somalia og er involvert i våpensmugling til Somalia. Det bør derfor sees nøye på hva også EU gjør fremover, kommer de til å beholde et rent «anti-pirat mandat» for sin maritime styrke, eller vil de utvide sitt mandat til å påta seg håndhevelsen av resolusjon 2182. Det skal mye til for at EU, som har lagt så mye ressurser og politisk prestisje i statsbygging i Somalia, ikke vurderer å adressere resolusjon 2182. At NATO skal gå i den retningen synes nå svært usannsynlig.

Skulle det bli en ny oppblomstring av piratvirksomheten så skal det mye til at den blir så effektiv som den var tilbake i 2008 og frem til 2011. Til det er tilstedeværelsen av maritime forband fortsatt høy, og oversikten over områdene for utrustning av pirater og aktørene fortsatt god. Men styrketilfanget for EU, NATO og CMF er som nevnt over på en nedadgående trend. For å bevare oversikten som er skapt, er man avhengig av overvåkning og patruljering for å sørge for at «lokket» er på. Et fleksibelt opplegg, hvor man søker å gjøre en innsats mot terrornettverket Al-Shabab og AQAP sine operasjoner og forsyningslinjer, gitt mandat for i resolusjon 2182, samtidig som man følger med på piratnettverkene synes å være en mer effektiv bruk a maritime styrker på kort og mellomlang sikt.

Det mer sentrale spørsmålet, må Norge med sin lille marine bidra i dette farvannet, så langt fra våre egne nære sikkerhetsutfordringer? Det er jeg ikke sikker på, men når og om vi blir bedt om å sette «hæla sammen – sett i marsj» bør vi ha en formening om hva vi skal være med på og hva som foregår i denne regionen og velge vår tilknytning mot det vi anser er mest formålstjenlig.

Foto: Sjøforsvaret.

OFFISERER OG LEDERE: TRENGER DERE TILBAKEMELDING!?

AV ORLOGSKAPTEIN CATO RASMUSSEN, SJØKRIGSSKOLEN

T

ilbakemelding blir forklart i leksikon som en vurdering og en status på hvordan en person eller gruppe utfører sin jobb, og hvordan omverdenen oppfatter vedkommende. Er vi i Sjøforsvaret gode på dette?

Har leserne, som jeg tror er utdannet og har en viss erfaring fra Forsvar og sivilt næringsliv, et sunt forhold til ordet tilbakemelding?

Orlogskaptein Cato Rasmussen (51) har jobbet i Sjøforsvaret siden 1985, 5 år som MTB sjef, 3 år sivilt som rådgiver, 13 år på Sjøforsvarets Navigasjons Kompetansesenter og nå som lederutvikler på Sjøkrigsskolen.

Tilbakemelding 1 På Sjøkrigsskolen, der jeg jobber nå med lederutvikling, gir vi ofte kadettene tilbakemeldinger og vurderinger. Gir dem råd og vink om ting som kan bli bedre, og hva de må forandre på eller jobbe med i fremtiden – som ledere i Sjøforsvaret. De gjør vurdering av hverandre, internt i klassene, samt at en veileder følger dem opp og skriver tjenesteuttalelse. Vi kommenterer deres lederstil, stemmebruk, fremtoning, språkbruk, og væremåte. Dette tror jeg de fleste vil nikke gjenkjennende til.

Tilbakemelding 2 I mange bedrifter sivilt blir ledere og mellomledere ofte målt av de ansatte. Det fylles ut spørreskjema og man ser på trivsel og ytelse på arbeidsplassen. Forsvaret har og hatt medarbeiderundersøkelser, men på et annet plan – synes jeg. Disse skjemaene fra sivile bedrifter, blir deretter brukt til å gi en tilbakemelding til vedkommende som har blitt vurdert av sine «undergitte». Jeg har selv sett ulike skjema fra skolesystemet, større sivile bedrifter og konsern. Mange av dem virker svært profesjonelle, og det er mye ærlige tema og vinklinge, som kan hjelpe ledere å bli enda bedre. Vår tjenesteuttalelse er ofte basert på inntrykk ovenfra og nedover…

Tilbakemelding 3 Jeg har nå jobbet nesten 30 år i Sjøforsvaret og har noen tanker og påstander om vårt eget system. Jeg tror ikke det går så mange år etter at man er ferdig på

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

21

Har sjøtid og praktisk erfaring med ledelse av personell innvirkning hvem som får fremtidige lederstillinger?

Dette er et spørsmål artikkelforfatteren ofte får fra unge kadetter som skal ta sine karrierevalg.

Foto: Fra broen på minerydderen KNM Otra, av Adrian Lombardo.

Sjøkrigsskolen, før den ærlige tilbakemeldingen forsvinner – spesielt nedenfra og oppover – og delvis sideveis. De aller fleste som leser dette, vil nok synes at de selv har gjort en ålreit jobb i sin karriere, men alle har sikkert også truffet og hørt historier om mange sinte, sure, inkompetente folk. Hva snakkes det om i krokene, tror dere?

Det snakkes om alle. Hvor dårlig han ledet en oppstilling, at han hadde kaffe og matrester på skjorten og slipset, at han virket arrogant, hilste ikke på de ansatte, smisket, sang grisesanger på et upassende tidspunkt, var altfor detaljfokusert, og andre ting som ikke var «godt nok».

Hvorfor har vi ikke en kultur hvor dette blir kommunisert til offiserene? Det hadde vel vært bedre dersom det ble forventet av offiserer med mange års fartstid og meningers mot, at de skulle komme til sin sjef med jevne mellomrom, eller dersom noe dukket opp – og si fra. For å skryte uten å smiske, eller for å gi råd, slik at sjefen kan bli enda bedre. Og for å veilede…

Er ledere og offiserer / sivilt ansatte i Forsvaret på de ulike nivå, mottakelig for direkte tilbakemelding? Jeg tror ikke det. Ønsker de å få tilbakemelding på sin oppførsel, væremåte, og lederstil? Inviteres de ansatte åpent og ærlig til dette, eller vil man ikke ha det slik?

22

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Når ba du som leser dette, en av dine ansatte om å beskrive ærlig hvordan han/ hun oppfatter deg som leder? På medarbeidersamtalen?

Hvordan får dagens ledere i Forsvaret, som ofte sitter plassert i en annen bygning eller by, reell informasjon om hvordan en underlagt sjef oppfattes av sine offiserer og ansatte?

Vi sies å være blant de beste innen lederutdanning, og vi jobber hardt for å utdanne ca. 60 offiserer i året til bruk i Forsvaret. De er meget godt vant med å gi og få tilbakemelding. Jeg mener det er et lederansvar på ulike nivå å sørge for at systemet blir forbedret, slik at det gjennom karrieren til offiserene blir mer vanlig å gi tilbakemelding – også oppover.

Dette er et sjefsansvar å etterspørre – mener jeg.

Tilbakemelding 4 Dagens Sjøforsvar klarer ikke å seile alle skrogene vi har betalt milliarder for. Jeg får ofte spørsmål fra kadetter om sjøtjeneste og veien videre i karrieren deres. De spør meg om hvorfor de skal være så lenge om bord – hva er vitsen? Vi trenger personell til å bemanne fartøyene og sørge for at den spisse ende seiler, etc….

Det forstår de, for de er nemlig ganske gløgge, kanskje vel så skarpe som hovedtyngden av kadetter var før… De spør videre: Dersom to kadetter går ut samtidig av Sjøkrigsskolen, den ene er 10–14 år om bord og jobber med ledelse av personell, blir skipssjef eller maskinmester. Den andre blir bare 3–4 år om bord, jobber på land, hovedkvarter, stabsskole, Forsvarsdepartementet etc. Hvem ligger best an til fremtidige lederjobber på land? Den av de to som har jobbet lengst med ledelse av personell eller den andre?

Som sagt – hva er vitsen med å være om bord så lenge – og hvor trykker skoen /hvor trengs det folk?

Tilbakemeldingen fra en del offiserer til ledelsen er at det snakkes ofte om at personellet er vår viktigste ressurs, men det føles ikke alltid slik i praksis.

Jeg håper flere mener noe om temaet tilbakemelding, og at ledelsen i Sjøforsvaret blir flinkere til å oppfordre offiserer på alle nivå, til å si hva de mener – uten at dette skal gå ut over karrieren. De kadettene jeg har vært med å utdanne de siste 14 årene her på SKSK, er svært motiverte, og de er flink på konstruktiv kritikk og tilbakemelding.

Men de møter et system som ikke er i fase med de vi lærer dem – innen det nevnte tema.

NORSKE STILLINGER I MARCOM HALVERT AV TOR HUSBY

L

ondon: Norge har i 2014 fått antall offisersstillinger i NATOs maritime kommando MARCOM mer enn halvert til seks. Vi har ingen flaggoffiserer der og heller ingen nordmenn i stabene for maritime operasjoner, ubåter og minekrig.

Reduksjonene er ikke et resultat av en norsk sparelinje, men en følge av omdanningen av alliansens kommandostruktur. Forsvarsdepartementet fremhever følgende: —For Norge er det viktig å være representert ved de ulike hovedkvarterer i NATOs kommandostruktur (NCS) i tråd med nasjonale prioriteringer. Antall flaggstillinger i NCS er resultatet av en fordelingsnøkkel fastsatt av NATO for hvert medlemsland. Som følge av bortimot en halvering av kommandostrukturen i forbindelse med NATOs revisjonsprosess i 2012, ble også Norges andel tilsvarende redusert, sier seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg i Forsvarsdepartementet.

24

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Hun fortsetter: — Norge måtte på lik linje med de øvrige allierte konkurrere om å få stillinger ved de forskjellige hovedkvarterer. På maritim side ble antall hovedkvarterer halvert fra to til ett og følgelig ble det hard konkurranse om de høyeste stillinger ved MARCOM i Northwood litt utenfor London. Som maritim nasjon er det viktig for Norge å være godt representert ved denne organisasjonen, noe vi blant annet fikk muligheten til gjennom en stilling på kommandørs nivå. Ved en eventuell fremtidig revisjon av kommandostrukturen, vil Norge på linje med alle medlemsland i NATO få en ny mulighet til å vurdere hvor vi ønsker å være representert, sier seniorrådgiveren.

— Det handler ikke bare om hvor Norge har sine offiserer, men også om på hvilket gradsnivå de befinner seg på. Hvis Norge hadde fått en flaggoffiser i MARCOM ville det ha betydd et tosifret antall norske stillinger lenger ned i systemet, fremhever kommandør Svein Erik Kvalvaag, sjef for MARCOMs Naval Training & Exercise Staff, og Norges høyest plasserte offiser i hovedkvarteret.: Kvalvaag er tidligere sjef for fregattvåpenet. Før han overtok stillingen i MARCOMs hovedkvarter var han nestkommanderende for Operasjon RECSYR, FNs operasjon for å frakte Syrias kjemiske våpen ut av landet til destruksjon i første halvdel av 2014. Aksjonen skjedde på basis av Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 fra 2013. Danmark og Norge ble utpekt til lede den sjømilitære delen av arbeidet.

Paradokser Nedtrekket av norske offisersstillinger i MARCOM har en rekke negative konsekvenser for oss: — Norge er en av de store ubåtnasjoner i NATO, med seks ubåter av Ula-klassen, men vi har for første gang ingen ubåtoffiserer i MARCOMs viktige ubåtstab.

Ubåter blir stadig viktigere i alliansen. Vi får riktig nok ha med en ubåtoffiser ved hver stor ubåtøvelse som NATO holder. Det er heller ingen nordmenn i alliansens staber for maritime operasjoner og minekrig. . .

Et annet paradoks er at Norges svekkede stilling i MARCOM skjer mens den norske marine relativt får en sterkere stilling i alliansen. Mange europeiske land har redusert sine marinestyrker, mens Norge har modernisert den.

Fregattmangel — Vi lever i en tid som for eksempel skriker etter fregatter. I europeiske mariner har tallet på slike marinefartøyer sunket år for år i takt med reduksjonene i forsvarsbudsjettene etter den kalde krigen. Mens Nederland for eksempel hadde 20

EKSPANDERBARE ISO CONTAINERE ”Turn-Key” Systemer

Kommandoplasser

Tel: +47 41 74 70 70

Epost: sales@nordicshelter.no WWW.NORDICSHELTER.NO

26

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

fregatter for 20 år siden, har landet i 2014 bare seks-sju under kommando (tallet varierer noe). Den norske Marinens moderne fregattflåte er i denne sammenheng ”the odd man out” i NATO, men vi fikk ikke plass i MARCOMs Operasjonsstab.

Fregattmangelen fører til at det ikke alltid er like lett å få landene med i NATOs stående marinestyrker, Standing NATO Maritime Groups, sier Kvalvaag.

Hvorfor er fregatter så viktig? Admiral Alfred Mahan sa på 1800-tallet at ”den som behersker havet, behersker verden”. Visdomsordet er ikke blitt mindre sant med årene. 90 prosent av verdenshandelen i dag skjer over sjøen. Og 95 prosent av den går gjennom ni ”choke-points”, som for eksempel Suez, Malakkastredet, Panama osv. Utfordringene i dag er konflikter, ustabilitet og sammenbrudd i kyststater, miner og piratvirksomhet, menneske-og våpensmugling, Mens piratvirksomheten utenfor Somalia har sunket til nær null, er den under oppsving i Vest Afrika. To ganger har Marinen deltatt utenfor Somalia med fregatter, både under Operasjon Ocean Shield i NATO-regi og Operasjon Atalanta (EU-regi).

MARCOM som har 300 ansatte, planlegger flåteoperasjonene, leverer operativ evne til alliansen og gir maritime råd til NATOs høyeste myndighet. I sum gir man økt sikkerhet for alle medlems-og partnerlandene. MARCOM er det minste av NATOs hovedkvarterer som samlet har rundt 9.000 ansatte.

MARCOM styrer fire stående NATO-marinegrupper, de to første for fregatter: ◆ Standing NATO Maritime Group One; ◆ Standing NATO Maritime Group Two (de var tidligere kjent som STANAVFORLANT) De neste to gruppene gjelder minefartøyer: ◆ Standing NATO Mine Countermeasures Group One; (tidligere STANAVFORCHAN) ◆ Standing NATO Mine Countermeasures Group Two; (tidligere STANAVFORMED) MARCOM styrer også Operasjon Ocean Shield utenfor Somalia og Operasjon Active Endeavour i Middelhavet. Sistnevnte er en anti-terror operasjon der alliansens marinefartøyer anroper og kontrollerer mistenkelige fartøyer og inspiserer last og papirer. Norge har vært med fra begynnelsen.

STIFTELSESMIDDAGEN 2014 I HORTEN AV PENSJONERT ORLOGSKAPTEIN OG MARINEPREST GEORG JOKSTAD. FOTOS: MAGNE ÅHJEM.

T

il stil og fest hører også høytid og ettertanke. Kirkeparaden i forkant av Stiftelsesmiddagen bidro til de to siste. I Sjøforsvarets forrige hovedkirke forrettet sjefspresten i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Leif Tore Michelsen, for siste gang før sin pensjonering, en flott seremoni nettopp til dette. Vi mintes våre døde kamerater. Alle de av våre medlemmer som har gått foran, og de som har gitt sitt liv eller sin helse for Fedrelandet og Sjøforsvaret. Vi nøt musikken, salmene og tekstene og prekenen som ga ettertanke. Vi gledet oss over fellesskapet, tradisjonen og tilhørigheten. Vi fikk utsyn til de lange og gode perspektiver i livet. Akkurat slik det skal være på en sjømilitær kirkeparade for høytid og ettertanke. En tradisjon vel verdt å opprettholde og en opplevelse å få med seg! Å arrangere en stor og stilig sjømilitær fest er noe de virkelig kan i Samfundsbygningen. Det skal sies så det lyder høyt nok! Det var dekket til fest for 110

Fra kirkeparaden.

Seniorprest Leif Tore Michelsen forretter.

Kirkeparaden returnerer til Samfundsbygningen.

personer i den vakre nyoppussete kongesalen. Det var imidlertid få tilstede som visuelt bidro til å senke gjennomsnittsalderen. Dette var slett ikke noe som hadde negativ innvirkning på opplevelsen, men vel noe som vil få innvirkning på fremtiden dersom dette er en trend som fortsetter. At det kun var tre personer under kapteinløytnants grad sier sitt. Kvelden var som alltid tradisjonelt planlagt, suverent ledet og gjennomført. Meget velsmakende mat og drikke ble forberedt, servert og presentert, foruten kollektivt konsumert.

Kapteinløytnant Ellef Erik Ellefsen ledet bordsetet på tradisjonelt utmerket måte. Gode taler var gjennomtenkt og ble framført til almen akklamasjon og tilfredshet. Akkurat slik mange fortsatt forventer det skal være. I det følgende kommer mine utdrag fra fire av talernes gode bidrag til kvelden, festen og fremtiden. Å ta talene med i sin helhet ville sprengt alle rammer. Derfor kun utdrag av det viktigste for flere enn de feststemte.

Presidenten i Sjømilitære Samfund, kommandør Sigurd Smith, ønsket alle velkommen og tiltalte eldste offiser som følger:

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

Toastmaster kapteinløytnant Ellef Erik Ellefsen.

29

Presidenten taler.

”Hedersgjest i år er kontreadmiral Lars Saunes, Generalinspektør for Sjøforsvaret (GIS). Jeg vil spesielt takke deg ved inngangen til denne stiftelsesmiddagen. Takke deg for alt du gjør for Sjøforsvaret – i Sjøforsvaret – og med Sjøforsvaret – i dag og hver dag – hele døgnet – og med hele deg. Du styrer Sjøforsvaret med en trygg hånd på rattet – for en riktig utvikling av kapabiliteter i det maritime domenet. Som President vil jeg gjerne få uttrykke at du her i kveld er sammen med noen av dine nærmeste støttespillere og medarbeidere. Vi i SMS er til for å bidra til Sjøforsvarets tarv og utvikling. Vi ønsker å hjelpe deg. Bruk oss!”

Presidenten oppfordret oss alle for øvrig til ”å ta kontakt med nye ansikter, knytte nye kontakter og bidra til sterke bånd blant våre medlemmer”.

Om Sjømilitære Samfunds tilstand sa han blant annet: ”Vel oppegående og med drøye 179 år på baken er vi vel over den verste ungdommen. Allikevel kan vi med rette hevde at vi utvikler oss positivt. Antall

30

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

medlemmer er om lag 2300 og stabilt. Opplaget på vårt tidsskrift er stabilt på om lag 2850 og antall bedriftsmedlemmer stiger jevnt oppover. Pt er vi oppe i 30.

Vi har mange aktiviteter med bredde og dybde som til sammen treffer medlemmenes forskjellige behov og interesser. Vi skal favne bredt – Vi skal være en forening hvor generasjoner møtes.

Vi skal også være en forening der meninger møtes. Forskjellige profesjoner møtes - industri og offiserer møtes og forskjellige politiske oppfatninger møtes”.

Videre presiserte presidenten: ”Jeg tror på et samspill mellom teknologi og doktriner. Dette samspillet kan vi få til å fungere på våre arrangementer. Sjømaktseminarene i Ulvik er en arena der dette kan få virke, og det er derfor viktig at vi kan trekke bedriftsmedlemmer enda sterkere til oss – på en og samme arena. Selvsagt skal vi gjøre dette med ryddighet og i tråd med etiske bestemmelser for de av oss som er stadig tjenestegjørende. For meg handler det siste om integritet – den skal vi beskytte.

Vi lever i tider med spenning. Mange av oss som er til stede vokste opp under den kalde krigen, og i dag er det på mange måter nesten skremmende å se at verden og spesielt i våre nærområder endrer seg så fort. Bare for et par år siden var det vanlig å fremheve vårt gode samarbeide med Russland - vår store nabo i Øst. I dag ser vi og vet vi at «Militær maktanvendelse dessverre ikke er utgått på dato» som var en overskrift i Aftenposten på sitat av generalløytnant Robert Mood, Forsvarssjefens representant i Brussel. Dette skjer i vår del av verden og vi har naboland som er bekymret for morgendagen. Politikere omtaler dette skiftet som et varig skifte i den sikkerhetspolitiske situasjon.

SMS ønsker å bidra til at politisk strategisk beslutningsnivå tar dette innover seg og erkjenner situasjonen.” ”Prat er bra”, sa Smith, men ”Handling er bedre.” Og spurte retorisk: ”Bruker vi nok på Forsvaret dersom vi har en varig endring av den sikkerhetspolitiske situasjonen? Kostnader til Forsvaret er en variabel, en annen er kostnader pr areal eller ansvarsområde.”

Presidenten ga dessuten stor heder til alle som bidrar til Samfundsbygningens ivaretakelse og fremtidige opprettholdelse. Han oppsummerte målsettingen til det sittende hovedstyre som følger: ”Samfundsbygningen som en meget viktig del av Kulturarven til SMS, må bevares for ettertiden gjennom etablering av et bredere og mer robust driftsgrunnlag.

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

31

Den økonomiske eksponeringen til SMS må reduseres slik at ressurser til å satse på aktiviteter nærmere våre hovedformål kan frigis og økes.”

For øvrig la presidenten inn et godt ord for SMS Marineingeniørgruppe og Harlan Seminar som er åpen for allmenn deltakelse.

Smith avrundet sin tilstandsrapport med følgende: ”Et synlig Sjømilitære Samfund bidrar til å påvirke viktige miljøer for utvikling av Sjøforsvaret. Kan vi virke samlende på mange som virkelig bryr seg om Sjøforsvarets videreutvikling synes jeg vi gjør noe viktig. Jeg er derfor veldig glad for flere tilbakemeldinger om at SMS har beveget seg i retning av å samle gode krefter. Det samlende skal være at vi ønsker å nå vår målsetting, ikke at vi hele tiden skal være enige eller passe i en enhetsstøvel. Jeg vil rette en takk til tidligere medlemmer som har tatt den voksne beslutning om å melde seg inn igjen. Dere skal vite at dere er svært velkomne igjen som medlemmer”.

MISSION SUCCESS STARTS HERE

SAAB ARBEIDER I HAVNER OG TIL SJØS for å levere hensiktsmessige og effektive logistikkløsninger. Vårt brede spekter av produkter og tjenester maksimerer tilgjengeligheten på deres systemer under hele livsløpet.

Vi sørger for logistikkstøtte via underleverandører, døgnet rundt i hele verden og tilbyr ytelsesbaserte konsept som garanterer best mulig kostnadseffektivitet.

Saab – et vellykket oppdrag starter her.

www.saabgroup.com

GIS gir Sjøforsvarets status.

Presidenten kunngjorde dessuten vinneren av årets prisoppgave som orlogskaptein Iris Fivelstad. Hun hadde dessverre ikke anledning til å være tilstede for å motta diplom og sjekk pålydende fem tusen kroner for sin besvarelse av: ”Oppgave nr. 1: Skjold-klasse korvetters unike plattformkonsept, slagkraftige våpenutrustning og effektive kommando- og kontrollsystemer tilsier at de har spesielle egenskaper som kampfartøyer ved operasjoner i kystnære farvann.

Foreta en vurdering av Skjold-klassens potensial for effektiv anvendelse i operasjoner over hele trussel spekteret. Vurder hvilken kompetanse besetningene må ha for å mestre de forskjellige operasjonene og for å sikre at Skjoldklassen kan brukes som et troverdig og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel”.

Vinneren hadde vist seg for bedømmelseskomiteen som ”en kunnskapsrik, engasjert og skrivefør kvinne og nestkommanderende på fregatten KNM Roald Amundsen.” forts. s. 37

SMS NYTT PRESIDENTENS SPALTE Vi har lagt bak oss et innholdsrikt 2014 med 200 års Jubileum for Sjøforsvaret og også for grunnloven i kongeriket. Jubileumsåret er blitt avløst av et år der SMS feirer runde år. Den 4. desember vil SMS fylle 180 år.

Vi opplever en tid med store endringer. Ikke alle endringer er av det gode. Som Forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen, nylig hevdet i Oslo Militære Samfunn (OMS) den 12. januar, har 2014 vært et dystert år i vår del av verden. Forholdet mellom NATO og vår store nabo i øst, Russland, er blitt betydelig forverret og stiller krav til hvordan vi agerer. Et sterkt Sjøforsvar der vi er profesjonelle i alt vi gjør er en meget viktig forutsetning for å møte våre og alliertes utfordringer. Samtidig er jeg av den oppfatning at profesjonalitet og de beste hensikter alene ikke er nok. Ansvarlige myndigheter må følge opp realistiske og nøkterne virkelighetsbeskrivelser med handling og prioriteringer. Dette vil Sjømilitære Samfund være en pådriver for.

Driftssituasjonen og budsjetter i Sjøforsvaret gir grunn til bekymring.

Det snakkes igjen om beredskap og økt reaksjonsevne.

Noe kan gjøres ved å jobbe smartere. Den nødvendige forbedringen må understøttes av harde politiske prioriteter og økonomiske beslutninger.

Jeg har tidligere omtalt at NATO i toppmøtet i Cardiff kom med en uttalt målsetting om at Forsvaret i det enkelte medlemsland må bli styrket og forsvarsbudsjetter som andel av BNP bør være mer enn 2%. De fleste av oss kan se at også Norge har en vei å gå før denne målsetting er nådd. Imidlertid har noen hevdet at Norge ligger godt plassert i alliansen når det gjelder forsvarsutgifter pr innbygger. Det er lett å se at vi ligger helt oppe på 2 plass i alliansen når det gjelder dette måltallet, kun slått av USA. Kanskje er ikke Norges plassering på denne oversikten overraskende når vi tar i betraktning norsk kostnadsnivå?

Vi skal være glade for at Forsvaret disponerer store an33

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

deler av statsbudsjettet. Vår jobb er å anvende disse midlene til enhver tid mest mulig effektivt og skape det Forsvaret landet trenger. Jeg er trygg på at Forsvaret er dette ansvaret bevisst og at tildelte rammer går til aktiviteter som gir stor forsvarseffekt og sørger for å understøtte de oppdrag vi har.

Forsvarets Forsknings Institutt (FFI) gjorde en studie (FFI-rapport 2012/00031) i 2012 på «Makroøkonomiske trender 2012 – forsvarsøkonomisk utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Rapporten tar for seg en rekke utviklingstrekk i norsk forsvarsbudsjetts utvikling over en årrekke.

Mange av trendene er trukket helt tilbake fra 1945. Andre trender har et noe kortere perspektiv. Jeg velger å trekke frem et par utviklingstrekk som for meg gir et interessant bakteppe for omtalte budsjettmål fra NATO toppmøtet i Cardiff. Forsvarsbudsjettets andel av BNP har i stort halvert seg fra 1990 (3%) til om lag 1,5% i 2012. Et annet utviklingstrekk jeg ønsker å trekke frem er forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og trenden for dette over tid.

Denne trenden kan fortelle hvordan regjering og storting, innenfor sine rammer, har prioritert forsvar i forhold til øvrige offentlige oppgaver. Her er utviklingen at mens Forsvarets andel i 1990 var om lag 6%, var dette redusert til om lag 3,4% i 2012. Rapporten fra FFI ligger lett tilgjengelig på Internett. Den er ugradert og kan anbefales dersom mine enkle utdrag av sentrale utviklingstrekk har falt i smak.

Jeg legger til grunn at NATOs målsetting fra Cardiff toppmøtet om gradvis å komme opp på et forsvarsbudsjett som andel av BNP på minimum 2%, skal være en reell målsetting. Jeg har forståelse for at det kan ta noen tid å nå dette målet, men noen «tallgymnastikk» for å forklare nå i ettertid hvorfor Norge ikke trenger å følge opp felles uttalt NATO målsetting, ønsker jeg å ta avstand fra.

Sjømilitære Samfund vil berømme vår Forsvarssjef for at han i siste foredrag i OMS går langt i å hevde at Forsvarets handlingsrom er begrenset for å nå helt nødvendige ambisjoner for økt overvåkning og tilstedeværelse i våre nærområder.

Klar tale admiral – fortsett slik!

Sigurd Smith Kommandør President SMS

34

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

GENERALFORSAMLINGEN 2015 Generalforsamlingen finner sted ved Sjøkrigsskolen torsdag 26.mars kl 1800. Saksunderlag for generalforsamlingen blir ihht lovene å finne på vår nettside: www.sms1835.no, senest 3 uker før møtet - slik som praktisert gjennom en rekke år. Allikevel er det slik at hvis du ønsker innkallingen tilsendt på papir, gis undertegnede melding om dette.

Denne gangen vil jeg spesielt fremheve et tema som har vært fremme under flere generalforsamlinger de senere årene, – nemlig Samfundsbygningen, Karljohansvern, og hvordan sikre denne. Årsaken til at tema igjen er aktuelt, er at våre gode kolleger i Horten har arbeidet meget aktivt det siste halve året med å definere en rekke sider mer i detalj. To overordnede forhold står i fokus: • Etablere et herberge (hotell) med 40 rom tett ved Samfundsbygningen • Overføre Samfundsbygningen og hotellet til i en ideell stiftelse under betegnelsen: «Sjømilitære Samfund Kulturarv».

Vi anser med utvidet aktivitetsgrunnlag at en stiftelse er liv laget. Samfundsbygningen som i 1883 ble reist av våre medlemmer, føres inn som grunnkapital i stiftelsen. Bygningen har en høy teknisk takst, mens salgstaksten er i forhold ganske beskjeden, – vurdert til i størrelsesorden 3 millioner kroner.

Det store gapet skyldes at tomten er bygslet fra Forsvarsdepartementet som har satt meget klare begrensninger for hvilken virksomhet anlegget gis anledning til å drive.

Allikevel, nevnte salgstakst er for Sjømilitære Samfund et betydelig beløp som ved overføring til stiftelsen, ikke kan hentes tilbake igjen. Den videre driften må sikres så langt det er mulig.

Hensikten med omorganisering av driften ved Samfundet er at selv med renommert og aktivt vertskap, dekker ikke inntjeningen det kontinuerlige behovet for vedlikehold av den mer enn 130 år gamle bygningen. Det dugnadsbaserte Husstyret er nøkterne og dyktige.

Målsettingen er at utvidet drift skal kunne dekke løpende utgifter og således spare SMS for stadige overføringer til vedlikehold. Organisert som stiftelse kan ikke midler tas ut. Sjømilitære Samfunds målsetting er å sikre kulturarven for fremtiden.

35

SMS NYTT NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | WWW.SMS1835.NO

Dette er en av de viktige vurderinger som arbeidsgruppen i Horten bryner seg på. Den andre oppgaven er tilrettelegging for etablering av hotellet gjennom private investorer. Dagens høyt verdsatte vertskap i Samfundsbygningen skal forestå driften av hele anlegget etter mønster av dagens drift. Det nye hotellet skal ha god standard.

Denne teksten er en svært kortfattet beskrivelse av saken og utfordringene.

Synspunkter på den videre utviklingen tas gjerne imot av undertegnede.

Bjørn Krohn, Generalsekretær (Epost: gs@sms1835.no) Motto: Utvide for å bevare kulturarven

Kunngjøring: Marinens dag 2015 Fra Marinens dag 2013:

Fredag 8. mai er det igjen duket for markering av Marinens dag i Bergen. Dette er til minne om beslutningen som ble tatt på Eidsvoll den 12. april 1814, nemlig at Marinen skulle opprettes.

Sjef Kysteskadren inviterer i den anledning til mottakelse på fregatt i Bergen havn. Det vil være anledning til å få en omvisning på den stolte skute.

Sjømilitære Samfund har gleden av å invitere medlemmene til etterfølgende messeaften i Kommandantboligen kl 1900. Transport fra fartøyet kl 1830. Det vil serveres utsøkt mat og det loves morsomme taler, fine sanger og gode samtaler.

Under årets middag er avtroppende Sjef for Kysteskadren, flaggkommandør Henning Amundsen, hedersgjest. Han går av for aldersgrensen på den tiden og er kanskje mest kjent som første, norske styrkesjef i STANAVFORLANT. Egenandel for middagen settes til kr 700.

Antrekk: Messeuniform II Ansvarlige for Sjømilitære Samfunds messemiddag: Løytnantene Silje T Steffensen og Andreas Arvesen Påmelding vil bli åpnet på nettsiden: www.sms1835.no når detaljene er litt mer spikret.

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

37

SMS ønsker å markere begivenheter som dette på annet høvelig vis ved første anledning (Besvarelsen er gjengitt på side 48). Årets hedersgjest Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes, bidro med sine refleksjoner på en inkluderende og engasjerende måte.

Fra hans tale har jeg sakset følgende: ”Vi markerer i dag at det er 179 år siden stiftelsen. Bakgrunnen var den gang som nå – en oppfattelse av usikkerhet rundt forsvarsgrenens fremtid. Etter den kalde krigen har vi nå hatt mer enn 20 år med effektivisering men også reelle kutt i Forsvarets kapasiteter. Forsvarssjefen og politisk ledelse har klart gitt utrykk for at en ny sikkerhetspolitisk situasjon er etablert og forutsetning om lang varslingstid og risiki for bruk av militær makt i Europa er endret.

Som Generalinspektør for Sjøforsvaret er det min viktigste strategi å bevare dybde og nødvendig bredde i den operative strukturen i fred, som medfører at vi først og fremst har en høy terskel mot at væpnet konflikt oppstår – men også nødvendig kapasitet til at vi som NATO’s førstelinjestyrker kan møte en militær trussel på NATOS’s Nordflanke. I dag er forutsetningen som er lagt til grunn for våre beredskapstider endret, og det er usikkerhet knyttet til fremtiden. Vi som offiserer har et behov og ansvar for å ha en tydelig stemme i denne utviklingen også utenfor den etablerte kommandoveien. Som en av initiativtagerne, verftsjefen i Fredriksværn, J N Müller, formulerte «ikke for å skape et forum for ville ideer som bare vil gjøre det vanskeligere å oppnå Stortingets tilslutning til en levedyktig plan, men for å samle offiserene om realistiske synsmåter». Situasjonen er på mange måter meget lik i dag og behovet for en tydelig stemme fra sjøoffiserene er fortsatt like gyldig,…”

GIS uttrykte stor tilfredshet med feiringen av Marinens 200 år og at Sjøforsvaret hadde vært til stede i mange varianter og på mange steder av kysten.

Det gode bånd mellom nasjonen og Sjøforsvaret var fortsatt på plass og høyst levende, som han sa.

Og videre: ”Jeg vil trekke frem at Norge først og fremst er en maritim nasjon, en arktisk nasjon og en nasjon med globale maritime interesser. Dette synliggjøres ved at 2014 har vært et godt operativt år. Sjøforsvarets enheter og personell har hatt det travelt og har løst oppdrag både her hjemme og i farvann hvor norske orlogsfartøyer aldri før har operert. Mye kunne vært nevnt, men tiden er knapp så la meg kort få nevne noen få høydepunkter. Det første er Kystvakten. Helt i tråd med sitt motto «alltid til stede – klar med det vi har» har Kystvaktens 15 fartøyer hver eneste dag året gjennom patruljert kysten, havområdene og Arktis. Året 2014 må kunne sies å ha vært et normalår og

38

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

dette i seg selv er et godt signal på at vi er i stand til å holde vårt maritime hus i orden.

Det andre eksempelet jeg vil trekke fram er at vi i en tid hvor vår alliansetilknytning er viktigere enn på lenge, har Norge og Sjøforsvaret vist både evne og vilje til å ta sin del av regningen. Den unike situasjonen vi hadde i vår hvor Sjøforsvaret hadde kommando på to av NATOs fire stående marinestyrker samtidig, viser dette til fulle. Vi leverer det vi skal, men samtidig er det et litt dystert bakteppe her ved at deltagelsen i disse styrkene ikke er slik vi ønsker at de skal være.

Det siste eksempelet jeg vil trekke frem er KNM Fridtjof Nansens deployering til farvannet rundt Hawaii og deltagelsen på verdens største marineøvelse – RIMPAC 2014. Noen der ute har spurt seg om hva vi skal der å gjøre og om dette er riktig bruk av knappe ressurser. La meg svare på dette fra to aspekter.

Fra et overordnet perspektiv er svaret at dette er en klar og tydelig investering i vår sikkerhet fordi deployeringen investerer i forholdet til vår viktigste allierte – USA. Jeg er nettopp kommet hjem etter et offisielt besøk til min «counterpart» i US Navy, admiral Greenert, og våre samtaler og møter under dette besøket understreker dette til fulle. Vår vilje til å ta byrden ved å deployere et lite stykke offentlig Norge så langt og så lenge, er noe som er tydelig lagt merke til og virkelig satt pris på hos vår viktigste allierte. På den andre siden har vi perspektivet til skipssjefen” (kommandørkaptein Per Rogstad) ”og besetningen.” (se eget innlegg i NTfS 6-2014). ”Konklusjonen er åpenbar fra begge perspektiver og denne type deployeringer er noe dere vil se mer av. De er både nødvendige, hensiktsmessige og ønskelige!”

GIS fortsatte som følger: ”Så over til fremtiden og som mange i denne salen kjenner til er det utfordringer på horisonten. Farvannet vi er på veg til å seile inn i er urent og kursen er ennå ikke lagt. Utfordringene kan oppsummeres i to – på den ene siden utvikling i den sikkerhetspolitiske situasjonen både globalt, regionalt og i våre nærområder som gir økte utfordringer og da spesielt med tanke på tilgjengelighet og reaksjonsevne for våre enheter. På den andre side stanger vi hele tiden opp mot ressursbegrensinger, og utviklingen her oppfattes ikke alltid i tråd med utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har med andre ord et gap som er voksende og som vi enda ikke har gode løsninger for å lukke.

Hva er så løsningen? Som vanlig er det ingen lettvinte løsninger her. Kortsiktige tiltak vil ha langsiktige virkninger og langsiktige tiltak vil legge forutsetninger for morgendagen. Vi må derfor være sikre på at vi gjør de rette valgene og gjør disse i rett rekkefølge og til rett tid. Vi må med andre ord

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

39

planlegge – dvs analysere, beslutte og iverksette - og dette er vi i gang med. Jeg har derfor iverksatt et arbeid under tittelen «Sjøforsvarets strategiske konsept 2016 – 2040». Dette arbeidet skal være vår «masterplan» og trekke opp den langsiktige retningen samt gi grunn for tiltak på både kort og mellomlang sikt.

Blant annet er det dette arbeidet som er grunnlaget for det helhetlige rådet jeg som generalinspektør skal gi til Forsvarssjefen ifm hans fagmilitære råd som er under utarbeidelse.

Jeg skal her i kveld ikke gå inn i detaljene fordi det ikke er rett anledning og fordi ting enda ikke er klare. Det jeg dog vil si er at utgangspunktet er godt både med tanke på nåværende struktur og de planene foran oss som fortsatt er gjeldende. Spesielt gledelig her er anskaffelsen av KNM Maud – vårt nye

We solve Unique & Demanding Requirements Custom Design & Engineering

- Small series Production - Adaptive & Customized Solutions - Interfaces & Integration

Obsolescence Engineering

- Obsolescence Handling - Reversed Engineering - Adaptation and Redesign of PCB

ELECTRONICON AS Holbergskaien 5004 BERGEN, NORWAY Tlf:+47) 55 30 76 60 web: www.electronicon.no

40

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

logistikkfartøy som forventes hjem en sen høstdag i 2016 - og ikke minst, Regjeringens beslutning forrige uke i beslutningsløpet rundt nye undervannsbåter. En milepæl ble nådd da de besluttet å gå for nyanskaffelse i stedet for en levetidsforlengelse av Ula klassen – for øvrig helt i tråd med min anbefaling. Nå er ballen tilbake på vår banehalvdel for å gi Regjeringen tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for selve investeringsbeslutning i 2016.

Tiden flyr og jeg skal avslutte med å minne dere alle på SMS formål – «for Sjøforsvarets tarv og utvikling». Tiden vi er i betinger et engasjement både innenfor tjenesteveg, men også i andre fora. Jeg håper derfor på støtte fra dere alle i de viktige beslutningene som ligger foran oss i tiden som kommer og minner om verftsjefens formaning i det Herrens år 1835 om «å samle offiserene om realistiske synsmåter».

Generalinspektøren utfordret altså SMS og oss som engasjerte medlemmer å la vår røst lyde for å fremme Sjøforsvarets tarv og utvikling også i fremtiden med historiens perspektiv i ryggen godt støttet av kulturbærende elementer.

Og en synlig konkretisering av denne utfordring lå ved hver kuvert i form av mansjettknapper og slipsnål i anledning av det store jubileet. En gave alle satte stor pris på!

Pensjonistens refleksjoner ble fremført av kommandør Geir Gade, nylig pensjonert fra tjeneste i utlandet. Han fikk ved dette slutte ringen for sin 39 år lange tjeneste idet han som ung løytnant holdt kadettenes formanende tale i samme sal og ved samme anledning helt i begynnelsen av sin karriere. Fra hans tale har jeg valgt ut følgende: ”Et forhold som mer enn noe annet har preget den siste halvdel av disse nesten 40 årene har vært omstilling og Forsvarsreform. Mye har vært nødvendig og vellykket, men det er min opplevelse at mye av det innsparte har blitt sølt bort på unødvendige flyttinger. Dersom forsvarssektoren må spare ytterligere bør turen komme til Forsvarsdepartementet (FD) selv. Mens Forsvaret har blitt bygget ned har FD vokst betydelig. Mens Forsvaret har måttet redusere antall senioroffiserer i betydelig omfang har FD gjort det motsatte.

Det finnes nå et betydelig antall ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører og spesialrådgivere i faste stillinger i staben. Det burde ikke være noe i veien for at underliggende etater som Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utmerket godt kan finne andre vertsfamilier. Det vil sannsynligvis bidra til stordriftsfordeler som ikke finnes der de er nå. En slik utvikling kan også bidra til at FDs hovedfokus blir å løse de militære kjerneoppgavene.

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

41

v Kommandør Gade fremfører pensjonistenes refleksjoner.

Fenrik Rune Haugen fremsier Kadettenes formaninger.

I det samme åndedrag vil jeg ønske meg en revurdering av den integrerte ledelsesmodellen. Forsvaret trenger en tydelig etat-sjef som tør å stå opp for sine ansatte. Vi har altfor ofte sett at Forsvarssjefen tier i personalsaker hvor statsråden tillater seg å ha et engasjement. Dette har selvfølgelig blitt omtalt på en utmerket måte av en rekke medlemmer i SMS i både tidsskriftet, gjennom kronikker og på militærfaglige seminarer.”

Og videre klipper jeg fra hans tale: ”Som eldste norske offiser i hovedkvarteret” (i Northwood, UK) ”kunne jeg ved en rekke anledninger slå fast at norske offiserer imponerer sine internasjonale kollegaer. Dette gjelder både de fast tjenestegjørende ved hovedkvarteret og bidragene som Norge sender til NATOs maritime reaksjonsstyrker.

Ikke desto mindre har jeg blitt tilsvarende skuffet når dyktige medarbeidere reiser hjem til overtallighet til tross for svært gode tjenesteuttalelser. Her er det noe som fremdeles ikke fungerer som det skal.

En annen skuffelse har vært at Norge ikke har maktet å sikre seg tilstrekkelig innflytelse i dette hovedkvarteret etter den siste endringen i NATOs

42

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

kommandostruktur. Da jeg ankom i 2010 bestod den norske kontingenten her av 14 faste offiserer. Dette ble i sommer redusert til 6, hvorav flere av disse stillingene må anses som mindre viktige. Det er spesielt uheldig at Norge, det eneste av NATO landene som seiler uundervannsbåter, ikke lenger er representert med en undervannsbåtoffiser ved Maritime Command Northwood”.

Den nylig pensjonerte kommandøren avsluttet sin tale ved å gi god heder til lederen for museumsfartøyet M314 Alta og alle ildsjelene i ivaretakelsen av dette flotte veteranfartøyet.

Og ønsker du å delta, så er vi alle velkommen!

Kadettenes formaninger var i år ved Fenrik Rune Haugen. Kullet han var en del hadde stor bredde. Det besto av ”kadetter som kom rett fra videregående skole, til erfarne befal som nærmest kom rett fra krigshandlinger i Afghanistan”. Fra hans talende bidrag velger jeg å sitere tre kraftige formaninger.

Om selekteringen: ”Sjøforsvaret har i de siste årene unektelig slitt med at personell med erfaring og stor kompetanse forsvinner og skaper hull i den operative strukturen.

Det er nok mange i dette rommet som vet mer om dette enn meg, men jeg har lyst til å knytte denne problemstillingen opp mot en diskusjon som kull Simen Tokle tidlig tok fatt i på skolen; nemlig om vi selekterer kadetter på riktig grunnlag. Sjøkrigsskolen er uten tvil en tung faglig utdanning, og en viss grad av akademisk talent må derfor kreves for å sikre at kadettene fullfører den kostbare og krevende utdanningen. Er det dermed riktig at resultater fra videregående skole skal veie så tungt at en ung kandidat som kommer rett fra videregående skal prioriteres inn på skolen fremfor et erfarent befal med litt dårligere resultater fra videregående? Sjøforsvaret trenger selvfølgelig at offiserene som utdannes skal bli i Forsvaret over tid, og da bør vel dette reflekteres i at kandidater som allerede har vært i tjeneste, og dermed vet hva det vil si å bli offiser, får et fortrinn i seleksjonsprosessen til Sjøkrigsskolen? Her er det naturligvis et balansepunkt som må finnes. Det er ingen garanti for at en kandidat med tidligere erfaring vil bli en bedre offiser enn en kandidat uten erfaring, men det er meget sannsynlig at førstnevnte kandidat vil ha et mer gjennomtenkt motivasjonsgrunnlag for å søke Sjøkrigsskolen. Motivasjonen for å starte på Sjøkrigsskolen bør være et ønske om å bli en del av offisersprofesjonen, ikke å få en betalt utdanning som står seg godt i det sivile markedet.

En mer balansert vurdering av faktorene som spiller inn på en kadetts potensiale for å gjennomføre utdanningen, bli en fremragende offiser og ikke minst bli værende i Forsvaret over tid, vil nok kunne bidra til både å minke frafallet

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

43

av personell i Sjøforsvaret og øke den generelle kvaliteten på offiserskorpset vårt ytterligere”.

Om krav og forventninger: ”Kadettene har dessverre opplevd at Sjøkrigsskolen har sett igjennom fingrene på tilfeller der krav og forventninger ikke blir møtt. Krav stilles av en grunn, og når de ikke følges opp så blir ikke bare kvaliteten på offiserene som sendes ut av Sjøkrigsskolen dårligere, men kvalitetsstempelet på hele utdanningen svekkes. Det er utvilsomt viktig at vi gjør alt vi kan for å få kadetter til å fullføre utdanningen, det er tross alt et behov i andre enden som har hjemlet skoleplassen, men alt har sin pris. Å senke eller overse krav og forventninger for å få flest mulig kadetter til å gjennomføre utdanningen vil kanskje se bra ut på papiret på kort sikt, men det kan se veldig dårlig ut på lang sikt i en skarp situasjon der krigens krav er gjeldende. De kravene blir det aldri sett gjennom fingrene på. I et land der samfunn og politikk til tider kan være preget av snillisme og naivitet, så må vi i Forsvaret tørre å stå på de kravene vi faktisk setter. Det vil ikke oppfattes som noe annet enn et kvalitetsstempel dersom Sjøkrigsskolen blir sett på som en skole der det er vanskelig å komme inn, med en utdanning som er vanskelig å gjennomføre. Dette vil også være avgjørende dersom Sjøkrigsskolen ønsker å opprettholde den høye anseelsen som den tradisjonelt sett har hatt i samfunnet.”

Om byråkratiet: ”Om det skulle være noen skår i gleden ved å starte offiserskarrieren, så må det i så fall være det store byråkratiet mange av oss møter i den daglige tjenesten. I en organisasjon som Forsvaret, som forvalter enorme verdier i både materiell, personell og kompetanse, er det selvsagt et behov for kontrollmekanismer.

Faktum er dog at kontrollmekanismene blir så avanserte og lite brukervennlige at de i praksis bidrar til å miste kontrollen, i tillegg til at de stjeler uakseptabelt mye tid fra de operative avdelingene. Tid som både kunne og skulle blitt brukt til kampkraftproduksjon. Internbyråkratiet gjør også at organisasjonen blir svært tungrodd, og at endringer tar lang tid å gjennomføre. Dette opplevde vi til og med på en så liten avdeling som Sjøkrigsskolen. Faren med dette er at Forsvaret som organisasjon blir svært lite tilpasningsdyktig og fleksibel, og det er vel nettopp det vi ikke trenger for å kunne tilpasse oss dagens skiftende verdensbilde med en blanding av asymmetriske og konvensjonelle trusler som vi kanskje aldri har sett tidligere. Sjøkrigsskolen sin ledelsesfilosofi har som mål å gjøre offiserer svært tilpasningsdyktige og i stand til å omstille seg selv og kampgruppen sin for å utnytte situasjonen i stridsmiljøet til sin fordel. Da

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

44

Vertinnen presenterer aftenens meny.

Direktør Harald Aanestad takker for maten.

skulle det vel bare mangle at vi strømlinjeformer den militære organisasjonen vår slik at den understøtter omstillingsevnen, i stedet for å motarbeide den.”

Takk for maten talen var ved administrende direktør i Kongsberg Defence Systems, Harald Aannestad. Han bidro således fint og flott til måltidets pris.

Og hva vi fikk til legemets næringsmessige nytelse?

Glasert andepaté med fikenmarmelade. Riesling Selbnach Oster feinherb 2012.

Brassert svinenakke med hasselbackpotet, sauterte grønnsaker, sjysaus med brunoise av sopp, linser og løk. La Coterie IGP Vaucluse 2013.

Sjokoladetulipan med bærmousse, medfølgende passende portvin.

Kan anbefales!

KOMMANDANTENS NYTTÅRSBALL PÅ KARLJOHANSVERN TRADISJONEN LEVER VIDERE PÅ KARLJOHANSVERN I "HORTENS STORSTUE" AV TORILL KORSVOLLEN THORSEN

I

de fasjonable omgivelsene i Samfundsbygningen ble det 17. januar i år avholdt ball. Samarbeidet om ball mellom Kommandanten på Karljohansvern, vertskapet ved Samfundsbygningen og Kongelig Norske Marines Musikkorps, har vart i 8 år og vil helt klart fortsette. – vi føler nok et kollektivt ansvar for å binge denne tradisjonen videre.

Mat, Dans og Musikk Kvelden startet i år, som tidligere år, med at vertinnen i Samfundsbygningen, Torill Krosvollen Thorsen, og Kommandanten på Karljohansvern, kommandørkaptein Truls Sanaker, ønsket velkommen i ærverdige Kongesalen.

Kongesalen ble som kjent totalrenovert i 2013 og fremstår som en kultur-

46

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Fra taket i kongesalen.

historisk skatt; et fantastisk rom for nettopp å avholde ball. Kommandanten presenterte musikken samt fortalte om hva som vil skje fremover, bl a i forbindelse med markeringen av 9. april. Vertinnen fortalte fra ballet som ble avholdt i 1883, til ære for Kronprins Oscar.

Nyttårsball – navnet bringer assosiasjoner til tidligere tiders festivitas, med vakre kvinner i flotte ballkjoler, kjekke menn i uniform eller smoking og skummende glass med høye stetter. Dagens nyttårsball er på ingen måte like stivt og formelt, men stemningen, atmosfæren og omgivelsene er som i gamle dager. Ballet er åpent for publikum. Man melder seg på; alene, som par eller som en større gruppe. De fleste deltakerne er etter hvert sivile men noen uniformer er gledelig å spore. Her er tilreisende fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør, dog er de fleste balldeltakerne fra Horten.

Musikken er av ypperste klasse; Marinemusikkens Storband - 20 musikere, de fleste faste, men noen innleide for anledningen.

Sangsolist for kvelden var den fantastiske danske jazzsangerinnen Majken Christiansen. Hun har deltatt tidlige og er svært godt likt av publikum. Og som tidligere sørget hun for at det swinget på dansegulvet helt ut i de små timer.

SMS PRISOPPGAVER 2014

S

jømilitære Samfund er opptatt av at medlemmene stimuleres til å ta opp spørsmål til debatt og belyse saker fra flere vinkler som har interesse for Sjøforsvaret og Sjøforsvarets utvikling. Et av virkemidlene er prisoppgaver som lyses ut en gang i året og vurderes av en bedømmelses komite for premiering.

Det ble bare mottatt en besvarelse på prisoppgaver i 2014.

Til gjengjeld er det en glede å registrere at årets vinner var en kvinne, kunnskapsrik, engasjert, skrivefør og nestkommanderende på fregatten KNM Roald Amundsen.

Orlogskaptein Iris Fivelstads besvarelse på Sjømilitære Samfunds prisoppgave: Attack Effectively First, ble tilkjent 3. klasse og hederlig omtale. Besvarelsen premieres med diplom og en sjekk på kr. 5000 som ble overlevert forfatteren under SMS frokostforedrag på Haakonsvern fredag 29. januar.

Prisvinneren og president SMS.

Bedømmelseskomiteen bestående av kommandør Sigurd Smith (leder), admiral Torolf Rein og kommandørkaptein Steinar Nilsen legger følgende bedømmelseskriterier til grunn: faglig innhold, aktuell eller varig verdi, logisk oppbygning og argumentasjon med konklusjon, originalitet og kreativitet samt sprogføring.

48

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Bedømmelseskomiteens vurdering: Bedømmelseskomiteen legger til grunn at forfatteren svarer godt ift det som var oppgaveformuleringen. Vedkommende har en god forankring i kilder og lykkes å drøfte rundt disse på en god måte. Forfatter mestrer å belyse konseptets styrker og svakheter på en balansert måte og har kompetanse nok til å reflektere over grunnideen rundt fartøyets design.

Besvarelsen svekkes noe ved at forfatteren ikke reflekterer mer rundt hvordan man burde tette svakhetene i konseptet fremfor prioritet på nye oppgaver.

Samtidig er enkelte deler av argumentasjonen noe upresis.

Besvarelsen er god og reflekterer godt rundt Skjold-klassens plass ift Forsvarets sentrale oppgaver og videre viser god innsikt i Skjold klassens gode egenskaper i fellesoperasjoner.

Foto: Sjøforsvaret.

OPPGAVE 1: ATTACK EFFECTIVELY FIRST! “Attack effectively first!” – selve essensen i maritim taktikk, “A Ship’s a Fool to Fight a Fort” sitat Horatio Nelson, slik beskrives to av seks hjørnesteiner i Maritime Operasjoner i henhold til Wayne P. Hughes i boken «Fleet Tactics and Coastal Combat». Kystartilleriet er for lengst historie, men i moderne tid kan fortet i dag representeres av “Anti-access og Area-denial (A2/AD)” stridsmidler:

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

49

landbaserte fly og missiler, konvensjonelle ubåter og luft- og/eller rom-baserte sensorer. A2/AD er det nye buzz ordet blant dagens militære planleggere, den amerikanske marinen (USN) har utledet sitt “Air-Sea Battle Concept” for å utfordre dette moderne “fortet”, for øyeblikket med fokus på Stillehavsregionen, der etter sigende Kina utfordrer USNs overlegenhet. Det vil være naturlig å anta at en potensiell fiende som planlegger et angrep på Norge, vil tenke langs de samme linjene, og at Skjold klasse korvetter kan ses som en vesentlig hjørnestein i det nye norske fortet.

Jeg vil i denne oppgaven diskutere Skjold klassens potensial for effektiv anvendelse i operasjoner over hele trusselspekteret, og vurdere hvilken kompetanse besetningen må ha for å mestre de forskjellige operasjonene. Jeg vil argumentere for at korvettene er et troverdig og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, komplementært til kampsystemet Fridtjof Nansen klasse fregatter og F35 kampfly, men også en hvass singel kriger. Men først noen definisjoner, hentet fra USN: Anti-Access(A2): “Action intended to slow deployment of friendly forces into a theatre or cause forces to operate from distances farther from the locus of conflict than they would otherwise prefer. A2 affects movement to a theatre.”

Area-Denial(AD): “Action intended to impede friendly operations within areas where an adversary cannot or will not prevent access. AD affects manoeuvre within a theatre.”

Air Sea Battle Concept: “The ASB Concept’s solution to the A2/AD challenge in the global commons is to develop networked, integrated forces capable of attack-in-depth1 to disrupt, destroy and defeat adversary forces (NIA/D3). ASB’s vision of networked, integrated, and attack-in-depth (NIA) operations requires the application of crossdomain operations across all the interdependent warfighting domains (air, maritime, land, space, and cyberspace, to disrupt, destroy, and defeat (D3) A2/AD capabilities and provide maximum operational advantage to friendly joint and coalition forces.“ Imidlertid vil jeg påpeke at ASB konseptet ikke er noe nytt. Hva gjelder A2/ AD, så sier Tangredi i sin bok om emnet at dette ikke er et “technology-driven post-Cold War phenomenon, but rather a routine element of grand strategy used throughout history by strategically weaker powers to confront stronger powers”.

På samme måte kan man hevde at Air Sea Battle konseptet bare er en ny vri på Fellesoperasjoner, som vi så det første suksessrike eksempelet på under Operasjon Albion, den tyske landgangen på Saaremaa, Estland 11. oktober 1917. Jeg vil derimot støtte Capt Hughes som i sin bok understreker at teknologi driver taktikken, og taktikk driver strategien. Således må vi analysere og revurdere våre doktriner i lys av historien og ny teknologi. Og det er her ASB konseptet bringer inn den økende viktigheten av cyberspace og nettverksbasert krigføring.

50

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Effektiv anvendelse i operasjoner over hele trusselspekteret Med operasjoner over hele trusselspekteret, mener jeg her å bidra til å løse Sjøforsvarets oppgaver som sitert på Forsvarets nettside: “Marinens primærfunksjon er å ivareta militært forsvar av våre sjøområder. Dette innebærer å bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press og å sikre fri tilgang til våre havområder og havner.” samt ihht gjeldende Langtidsplan og fastsatt av Stortinget.

Med andre ord spenner Skjold klassens oppgaver fra den dypeste fred, med oppgaver innen søk og redning, understøttelse av sivile institusjoner som Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Tollvesen og Politi i såkalte Maritime Sikkerhets Operasjoner (MSO) og myndighetsutøvelse/suverenitetshevdelse gjennom inspeksjoner etter Anløpsforskriften, via håndtering av episoder og hendelser, som anti-terror, til deltagelse i internasjonale operasjoner og fullskala krig hvor en større fiende må antas å kunne angripe det norske fortet i alle dimensjoner av et ASB lignende konsept, eller hvor vi selv kan tenkes å inngå i et alliert ASB konsept.

Det er vanskelig å vurdere Skjold klassens styrker og noen svakheter i en ugradert oppgave, men det er hevet over enhver tvil at den har ildkraft (NSM og 76 mm kanon), manøver (fart og gode sjøegenskaper) og beskyttelse (lav signatur) men er noe svak på utholdenhet (drivstoff forbruk ved høy fart og lav bemanning for høyintensitets operasjoner over tid) samt egen beskyttelse mot luftangrep i det den ikke har luftvern missiler utover Mistral systemet.

I nedre del av konfliktskalaen her hjemme er den absolutt et troverdig og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel: Den kan med sin lave bemanning settes på høy beredskap til relativt lav kostnad, den kan med sin høye fart være svært raskt på plass der operativ myndighet har behov, og den har en våpenutrustning for håndtering av hendelser fra småkaliber via varsel- og skarpe skudd med 76 mm til skarpe og langtrekkende sjømålsmissiler. Den har sambandsmidler samt kommando og kontrollsystemer som gjør at den kan operere autonomt direkte under Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) eller i et nettverk med flere militære eller sivile aktører. I tillegg operer og patruljerer Skjold klasse korvetter gjennom sitt daglige øvelses og treningsmønster på en slik måte at de opparbeider seg unik navigasjonstrening og lokalkunnskap langs hele norskekysten inkludert kartlegging av det såkalte “pattern of life” og dermed kompetanse til å gjenkjenne avvik i normalsituasjonen. Således egner den seg ypperlig til beredskap og førsteinnsats inntil våre øvrige langsommere, større og dyrere men mer utholdende ressurser kan være på plass. Professor/Captain(N) Robert C Rubel karakteriserte på Ulvikseminaret 2014 et sikkerhetspolitisk virkemiddel på følgende måte: “a platform which creates breathing room, provides options and reduces risk” og kommenterte videre at “it is not the platform, it is the payload”. Jeg vil påstå at det er en ganske treffende beskrivelse av Skjold klasse korvetter.

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

51

“Deterrence is planning for war in order to keep the peace. The first role of counteranti-access planning is deterrence” (Tangredi, 2013 p. 161) eller hva vi på godt norsk kaller terskelbygging. Som diskutert under Sjømaktsseminaret i Ulvik 2014 baserer forsvaret av Norge seg på å holde ut og unngå avgjørende tap mens man venter på, og klargjør for allierte forsterkninger. Imidlertid er dagens situasjon slik at man i større og større grad må basere seg på eget forsvar, og da er det naturlig å bygge et terskelforsvar. Det er her “the great naval maxim of tactics, Attack Effectively First, should be thought of as more than the principle of the offensive; it should be considered the very essence of tactical action for success in naval combat” (Hughes, 2000 p. 40) kommer inn. Den unike kombinasjonen av ildkraft, manøver og lav signatur gjør at korvettene, alene eller i fellesoperasjoner med F35, kan klare nettopp det som Argentinerne nesten klarte under Falklandskrigen i 1982, og som den britiske Task Force Commander Admiral Sandy Woodward senere innrømmet: hadde Exocet missilene tatt ut de to hangarskipene HMS Hermes og HMS Invincible i stedet for destroyeren HMS Sheffield og containerskipet SS Atlantic Conveyor, hadde britene mest sannsynlig reist hjem med uforettet sak. Jeg vil i tillegg vise til Flaggkommandør Hans Christian Helseth sitt foredrag på Ulvikseminaret 2014; “Kystforsvar eller havgående operasjoner?” hvor han påpeker at uten Skjold klassen, som var anbefalt strøket i Forsvarsstudien av 2007, ville vi idag være tvunget å benytte fregattene, Ula klassen og F35 nærmere vår egen kyst, og vi hadde mistet muligheten til angrep og forsvar i dybden. Skjold klasse korvetter er en hjørnestein i det nye norske fortet, og en premissleverandør for “First Effective Strike”.

Som tidligere Anti-ubåt krigføringsoffiser er det likevel en ubåttrussel som del av et ASB konsept lignende angrep på Norge, eller våre allierte som interesserer meg mest.

Den norske og allierte mariner har i den senere tid brukt mye tid og ressurser på anti - pirat og anti-terror operasjoner, og dette har vært viktige og riktige bidrag til det internasjonale samfunn. Men den senere tids utvikling i Ukraina, Nord-Afrika, Midtøsten og Stillehavet viser at en fullskala krig mellom to stater og deres allierte ikke kan utelukkes. USA og NATO avsluttet den kalde krigen i en situasjon hvor man anså seg som overlegen på havet generelt og på krigføringsområdet Anti Submarine Warfare (ASW) spesielt. Jeg vil her vise til Owen Cote som i 2003 utga en artikkel om dette for US Naval War College: “The Third Battle: Innovation in the U.S. Navy's Silent Cold War Struggle with Soviet Submarines”.

Owen Cote, gir en detaljert og nøyaktig ugradert beskrivelse av hvordan ubåtene utviklet seg fra overflatefartøyer som kunne dykke til ubåter som kan komme til overflaten, og det teknologiske kappløpet mot akustisk paritet mellom de to store aktørene i den kalde krigen: USA og Sovjet Unionen. Spesielt interessant er hans analyse av den nåværende ASW situasjonen som han kaller “Fourth Battle” og

52

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

som stemmer godt overens med Flaggkommandør Hans Christian Helseths artikkel “AU et glemt krigføringsområde” som kom i Norsk Tidsskrift for Sjøvesen for noen år tilbake. Fra kapittelet “Fourth Battle” er spesielt følgende sitater interessante: “Faced with the possibility or the reality of losses at sea, the Navy will be forced to stop and eliminate that threat before proceeding, and when that threat is submarine-based, its elimination will not be immediate and may take weeks” Han utdyper videre utfordringen med å prioritere begrensede ressurser vs missions for de primære ubåtjegerne: fregatter og destroyere.

Gjennom de siste tiår har Washington og allierte skiftet fokus ihht den nye sikkerhetssituasjonen; fra de tradisjonelle krigføringsområdene i den kalde krigen til utfordringene med anti-terrorisme og anti-pirat. Samtidig som man har kjempet med stadige kutt og minkende forsvarsbudsjetter. Og her kommer det springende punkt: “the post-Cold War security environment presents some of the operational and technical challenges in ASW that the unanticipated end of the Third Battle allowed the Navy to avoid” (Cote, 2003). Og ganske riktig utdyper han denne utfordrende situasjonen med følgende observasjon: “future adversaries may continue to cede the United States control of the seas, as Iraq did during Desert Shield/ Desert Storm, which in turn would allow the U.S. Navy to continue its current deemphasis on sea control. Alternatively, these adversaries might discover that the best way to blunt American power projection capabilities is at sea, and that the highest leverage sea denial capabilities are provided by modern, undersea warfare weapons, as both the Iranians and the Chinese may have already decided, as suggested by their recent purchases of Russian Kilo-class submarines”.

Den observante leser vil selvfølgelig stille spørsmålet: hva har dette med overflatekrigeren Skjold klasse korvett å gjøre? Min ide er nemlig at ved å innføre Thales Folding Light Acoustic System for Helicopter(FLASH) dipping sonarsystem, som kommer på Nansen klassens NH90 ASW helikopter, på korvettene, vil disse bli en styrkemultiplikator innenfor ASW i tillegg til sin store overflatekapasitet. Tanken er her at en eller to korvetter som operer med høy fart og dipping sonar sammen med en Nansen klasse fregatt, vil spare den kostbare flytiden til helikopteret som derved kan brukes primært til å levere torpedo på ubåtkontakter holdt av korvettene, i større avstand fra fregatten, som i større grad vil kunne operere passivt. Kombinasjonen av lav magnetisk signatur, vannjet og meget lite dypgående gjør korvettene til vanskelige om ikke sågar umulige torpedomål for en fiendtlig ubåt, og de vil kunne operere med langt større utholdenhet enn et helikopter kan klare. Denne typen dipping sonar er så liten og lett, at Thales allerede har prøvd den ut fra fjernstyrte Rhiber, men så små farkoster vil være ustabile og værutsatte i sjøen. Det kan videre tenkes at fregattens beskyttelse mot kjølvannsheimende torpedoer kan økes ved at en korvett som manøvrerer i høy

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

53

hastighet i kjølvannet til en manøvrerende fregatt kan forstyrre torpedoens evne til å holde kontakten. Mulighetene for en slik anti kjølvannsheimende taktikk ville det være naturlig for Forsvarets Forsknings Institutt å se nærmere på. Som Sjef KNM Steil, KL Ken Tommy Pettersen selv bemerket under sitt foredrag på Sjømaktseminaret 2014 i Ulvik, har Skjold klassens korvetter i dag en utfordring ift at besetningen er for liten til å operere høyintensivt over lengre perioder slik en fregatt gjør. Dette kunne man tenke seg løst ved at ASW/dipping sonar team ikke nødvendigvis er en fast del av besetningen, og at man kan praktisere større utveksling og samarbeid med fregatten både hva angår ASW og overflategrigføring. På sistnevnte område har man tross alt allerede samme våpenutrustning.

Hvilken kompetanse må besetningen ha for å mestre de forskjellige operasjonene?

Etter min oppfatning er dagens utdanningssystem hvor de operative etter endt Sjøkrigsskole starter som navigasjonsbefal og fortsetter som krigføringsoffiserer etter ett årig kurs; Langkurs Maritime Operasjoner(LMOPS), funksjonelt og bra både for Skjold klassen og for fregattene. Det gir en fin avveksling mellom utdanning og trening å kunne sette seg på skolebenken igjen et helt år, etter en sjøgående periode med grunnleggende sjøtjeneste. Imidlertid vil jeg stille noen spørsmål ved fagplanen på LMOPS slik den nå er lagt opp for korvettene. Her har man muligheten å velge mellom to linjer: Anti-luft og Anti-ubåt, mens Skjold klassen i dag er en overflatespesialist. Riktignok finnes det en overflatemodul, som også fregattelevene går på, men den bør etter min menig utvides, og ettersom jeg ønsker meg ASW kapasitet også på Skjold klassen bør det utvikles en felles linje for overflate og ASW som følges av både fregatt og korvett elever, noe som også vil gjøre det enklere ved senere kryssende tjeneste.

Naturlig nok er pensum ved LMOPS i stadig utvikling ettersom nye kapasiteter tas i bruk, og Sjøforsvarets treningssenter og taktikksenter utvikler fagplanen. Jeg har ved senere tjeneste i fellesoperative miljø erfart at jeg skulle ønske meg et større fokus på fellesoperasjoner allerede fra LMOPS og krigføringsoffisers nivå.

Ettersom vi arbeider med større rekkevidder inkl “over the horizon targeting”, mer nettverksbasert og med mer overlapp mellom grenene, spesielt i kystnære operasjoner, er vi blitt mer avhengige av samarbeid med, og forståelse av land- og luftoperasjoner. Også Kampflyvåpenets Major Gamborg etterlyser mer samarbeid med Sjøforsvaret i sin oppgave fra Stabsskole i USA i 2012, og Professor/ Captain (N) Robert C Rubel spådde i sitt foredrag på Ulvikseminaret 2014 at fremtidige operasjoner vil være “coastal, crowded and complex”. Jeg ønsker meg derfor større fokus på fag som Battle Space Management(BSM) og Targeting i en fellesoperativ ramme for å, som også Major Gamborg påpeker i sin konklusjon, skape mer redundans og fleksibilitet i de komplementære kampsystemene Nansen kl fregatt, Skjold klasse korvett og kampflyene F35.

54

NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN | 6-2014

Under Sjef KNM Steil sitt foredrag Ulvik 2014 fikk vi også høre om korvettenes oppøvingsprogram “Operativ Periodisk Utsjekk Sikkerhet”(OPUS) og korvettenes ambisjon om å følge i fregattenes kjølvann til mønstring hos britiske “Flag Officer Sea Training”(FOST). Jeg har selv vært i FOST med Nansen klasse fregatt, og er udelt positiv til utsjekk og ekstern revisjon hos britene. Imidlertid vil jeg minne om at både OPUS og FOST bærer preg av sikkerhet og ikke taktikktrening. For førstnevnte ligger det i navnet, for sistnevnte kan jeg si av erfaring at FOST først og fremst handler om den “indre kampen”, om prioriteringer og havaribekjempelse, og britene praktiserer selv med øvelsen “Joint Warrior” som taktisk oppøving etter FOST. Man må ikke glemme at leveransen “Operativ Kampkraft” ikke bare må inneholde sikker gjennomføring av ildhåndgrepene og navigasjon, men også mange timers bruk og operering av sensorer og tilstrekkelig taktisk spill og utvikling med relevante med- og motspillere. Jeg frykter at den siste tids fokus på andre operasjoner har gått mye på bekostning av klassisk krigføringskompetanse. Spesielt i en periode hvor også vi, verdens beste innenskjærs navigatører, operer system som blir mer og mer avhengige av satelittbaserte sensorer og kommunikasjon, samt nettverksbasert krigføring og våpensystemer, slik som presisjonsstyrte missiler og ammunisjon. Skal vi klare ambisjonen om “Attack Effectively First” må vi være best både med optisk seilas og i Cyberspace, og det krever mye trening - også etter OPUS og FOST er bestått.

Oppsummering Skjold klasse korvetter er med sitt unike fartspotensial og bestykning et troverdig og effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel, både alene som en viktig hjørnestein i det norske fortet og som del av nettverksbaserte fellesoperasjoner. Spesielt i nedre del av konfliktskalaen skaper den muligheter for en lavkost men høy beredskap som enkeltstående fartøy i første innsats ved episoder og hendelser. Satt inn i et norsk eller alliert ASB konsept, er den en unik overflatekriger og kan til og med ved hjelp av det nye lette sonarsystemet fra Thales, som alt er innkjøpt til ASW helikopterne, bli en styrkemultiplikator som gjør Norge i stand til å levere et ASW bidrag som NATO ikke har sett maken til. Det norske Sjøforsvaret har et godt system for utdanning og trening, men trenger å refokusere tilbake fra anti-pirat og anti-terror til klassisk krigføring, samt å utvikle eksisterende kystnære taktikker mot å oppnå større redundans i Cyberspace og nettverksbaserte operasjoner.

Skal Sjøforsvaret bygge et troverdig terskelforsvar, og være i stand til å utføre det avgjørende angrepet først, må fellesoperasjoner, spesielt med kampflyvåpenet komme i fokus.

Bibliografi

Cote, Owen R. 2003. The Third Battle: Innovation in the U.S. Navy's Silent Cold War Struggle with Soviet Submarines. Newport : Naval War College, Newport Papers, 2003. Newport Paper 16.

6-2014 | NORSK TIDSSKRIFT FOR SJØVESEN

55

Gamborg, Haakon. 2012. Joint Offensive Operations; are the Norwegian Navy and Air Force prepared?. s.l.: Cross Domain Operator Elective, Air Command and Staff College, Maxwell AFB, AL, 18 April 2012 Helseth, Hans C. 200?. AU – et glemt krigføringsområde. s.l.: Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, 200?.

Helseth, Hans C. 2014. Kystforsvar eller havgående operasjoner. s.l.: Sjømaktseminaret Ulvik 2014.

Hughes, Wayne P. 2000. Fleet Tactics and Coastal Combat. s.l.: Naval Institute Press, 2000.

Pettersen, Ken T. 2014. Nytt fra fronten - Skjold klasse korvetter. s.l.: Sjømaktseminaret Ulvik 2014.

Tangredi, Sam J. 2013. Anti-Access Warfare Countering A2/AD Strategies. s.l.: Naval Institute Press, 2013.

PRISOPPGAVER 2015 Sjømilitære Samfund ønsker også i år å lyse ut prisoppgaver for levering 1.september 2015.

Oppgavetekster vil bli lagt ut på vårt nettsted: www.sms1835.no i løpet av kort tid.

I 2014 mottok Sjømilitære Samfund kun én besvarelse, men til gjengjeld leverte orlogskaptein Iris O. Fivelstad en faglig interessant oppgave under tittelen: «Attack effectively first». En spenstig vurdering av offensive kapasiteter iboende i SKJOLD-KLASSE korvetter.

For 2015 blir det blanding av spesifikke oppgaver og selvvalgt tema med relevans for Sjøforsvaret eller Sjømilitære Samfund. Men husk, - besvarelser som er bedømt i annen sammenheng tidligere, må omarbeides betydelig for å bli akseptert av bedømmelseskomiteen Sjømilitære Samfund.

Bjørn Krohn Generalsekretær

MINNEORD

KON TREADMIR AL GUSTAV A STEIMLER

K

ontreadmiral Gustav Adolf Steimler er død; 91 år gammel. En av Marinens siste krigshelter har gjort opp sitt bestikk og kastet anker for siste gang.

Steimler rømte over til England 18 år gammel. Han ble sonaroperatør i Marinen, og i 1942 ble fartøyet hans torpedert. En eksplosjon kastet ham bevisstløst ut i havet. Noen timer senere satt han på sonarvakt i et annet fartøy. Året etter begynte han på Sjøkrigsskolen i England.

Etter krigen fortsatte han sin tjeneste hovedsakelig på havet og vekslet mellom MTB’er og fregatter. I 1955-56 var han skvadronssjef på KNM Skrei, som nå er en del av samlingen til Marinemuseet i Horten. Senere var han skipssjef på KNM Garm, KNM Stavanger, Haakon VII, KNM Bergen og KNM Trondheim. Han fikk også kurs og høyere militær utdanning i Tyskland og USA. I 1974 ble han beordret som sjef for Tromsø Sjøforsvarsdistrikt. 2 år senere reiste han til Brüssel for å være nestkommanderende ved operasjonsdivisjonen i NATO. Han avsluttet sin militære karriere som sjef for Sjøstridskreftene i Sør-Norge.

For sin tjeneste var han tildelt: Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-års medalje, Haakon VIIs minnemedalje, Dannebrogsorden av 1 grad, ridder IV kl av «Order of the Crown of Thailand», 1939-45 Star og Atlantic Star med rosett.

Han begynte pensjonisttilværelsen fra å være admiral til å være Generalsekretær i Redningsselskapet. I 10 år ledet og moderniserte han redningstjenesten. I tillegg til å være kystkulturens nære venn, hadde kontreadmiralad-

MINNEORD miral Steimler noen klare prioriteringer i sitt liv. Det var familien, tennis og musikk. Han var en autoritær men rettferdig leder. Hans karriere var allsidig og gav ham god kompetanse for å bli blant de beste.

Vi minnes kontreadmiral Gustav A Steimler i respekt og ærbødighet.

Lars Saunes Kontreadmiral Generalinspektør for Sjøforsvaret

KOMMAND ØR KÅRE BERG

K

ommandør Kåre Berg ble født 3. januar 1930 i Flå i Hallingdal. Etter endt eksamen ved Oslo Handelsgymnasium og examen artium gikk han inn i Marinen, hvor han, fra å være fenrik i Marinens Intendantur steg i gradene, til han i 1983 ble utnevnt til kommandør. I årenes løp hadde han en variert tjeneste fra flere fartøystyper og stillinger på land, og i tillegg

MINNEORD en rekke kurs og skoler i inn- og utland. Hans to siste tjenestesteder var ved Forsvarskommando Sør-Norge som sjef for Forsyningsstaben, og sjef for Budsjettavdelingen ved Forsvarets overkommando.

For sitt arbeid for å hedre nordmenn som var i polititroppene i Sverige under krigen ble kommandør Berg tildelt St. Olavsmedaljen. Han ble også hedret med tittel ”Æresveteran” i de norske polititroppene.

Det felt hvor kommandør Berg, utenfor sin tjeneste i Sjøforsvaret, har hatt sitt hjerte og arbeidskapasitet, har vært i Oslo Militære Samfund (OMS). Her har han fra midten av 50-årene og til i dag hatt stor betydning for at Samfundet er den institusjonen OMS fremdeles er i det norske samfunnet. Han har hatt tillitsverv som intendant, direksjonsmedlem og medlem av representantskapet i alt 15 år, fungerende formann og formann i 3 år. I 1982 ble han utnevnt til æresmedlem. Spesielt må nevnes hans innsats blant annet ved restaureringen av Samfundsbygningen i Myntgaten 3, hvor han sørget for tilveiebringelse av den vesentlige delen av finansieringen, økonomiske analyser for Samfundets drift, redaksjon og utgivelse av boken Forsvaret og Samfundet, og heftene Oslo Militære Samfund, samt Håndbok for OMS ved 150-årsjubileet i 1975, og utgivelse av jubileumsskrift til Norsk Militært Tidsskrifts 150-årsjubileum i 1982. Han har også skrevet flere artikler i Norsk Militært Tidsskrift og Tidsskrift for Sjøvesen.

Som et resultat av restaureringsarbeidene ble Oslo Militære Samfund tildelt Oslo Arkitektturvernpris i 1981.

Etter endt tjeneste i Sjøforsvaret, var kommandør Berg direktør ved Frammuseet i 17 år. Også der la han ned et stort arbeid med å gjøre norske polarfarere bedre kjent i inn - og utland. Han har vært medforfatter til boken Norske maritime oppdagere gjennom 1000 år, og gitt ut boken Polarheltene.

Kommandør Berg har følgende utmerkelser: St. Olavsmedaljen, Forsvarsmedaljen, Vernedyktighetsmedaljen, Verdientskreutz erste klasse des Verdienstorden, Tyskland, Kommandør av Kgl. Nordstjerneordnen, Sverige, Kgl. Fortjenstmedalj i silver, Sverige, Oslo Militære Samfunds gullmedalje, Norsk Militært tidsskrifts sølvmedalje.

Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at kommandør Kåre Berg så brått gikk bort 18. oktober 2014. Han var aktiv i Samfundet helt til det siste.

Iren Isfeldt Kommandørkaptein Formann Oslo Militære Samfund

Tillit i 125 år... g n i t t Fly l dør dør ti

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

International Association of Movers

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

MINNEORD

KOMMAND ØRKAPTEIN (M) HÅKON SMEB ØL

M

ed dyp sorg mottok vi på Marinemuseet melding om at kommandørkaptein Håkon Edgar Smebøl gikk bort 28. januar, i sitt 86. år. Våren 1989, som en sprek 60-åring, måtte Smebøl, som alle andre offiserer, gå av med pensjon fra Forsvaret. Han hadde da bak seg mer enn 40 års sammenhengende og variert tjeneste i Sjøforsvaret. Etter førstegangstjenesten gjennomførte han Sjøkrigsskolen på maskinoffiserslinjen. Han hadde senere flere års sjøtjeneste som maskinmester på våre undervannsbåter og på våre gamle jagere.

Han rakk så vidt innom Sjøforsvarets Skipstilsyn mens de fortsatt lå i Horten, før han i 1962 ble med på flyttingen til Bergen. Her kom han blant annet til å jobbe med innføring og drift av våre nye undervannsbåter av Kobben-klassen.

Fra 1969 var han en femårsperiode på Olavsvern før han returnerte til Horten og tjeneste ved Sjøforsvarets maskin- og elektroskole. Han avsluttet sin lange tjeneste ved Østlandet Sjøforsvarsdistrikts forsyningsavdeling, med spesielt ansvar for skipstilsyn, som den gang var en betydelig oppgave for distriktet.

At han skulle fortsette sin tjeneste som engasjert pensjonist de neste 15 årene ved Marinemuseet, et steinkast fra hans gamle arbeidsplass, var egentlig ganske tilfeldig. Det var daværende sjef for Marinemuseet, Steinar Sandvold, som kom til å spørre han om dette var noe han kunne tenke seg.

MINNEORD Gjennom de neste 15 årene ble Smebøl en særdeles viktig støttespiller for driften og utvikling av Marinemuseet. Han bistod med de praktiske arbeidene, han var butikkansvarlig, besøkskoordinator og ikke minst var han en glimrende guide for besøkende grupper. Hans hjerte banket alltid ekstra for undervannsbåthistorien, og han var sentral da museet i 1998 fikk på plass museums-undervannsbåten Utstein, og da det ble dannet en venneforening for denne. Han engasjerte seg også i Sjømilitære Samfund, bl. a. som Husfar i Samfundsbygningen, og i Forsvarets pensjonistforening.

Da jeg selv overtok som sjef ved Marinemuseet i 2003, var den kontinuitet Smebøl representerte en uvurderlig støtte. Etter at vi i 2005 hadde takket han av som engasjert pensjonist, fikk jeg overta hans 1964-utgave av Marinekalenderen, ajourført med hans egne pennerettelser gjennom 15 år. Med stort vemod og i ærbødig takknemmelighet har jeg i dag, ut for hans nummer 188 under fast tilsatte maskinoffiserer, tilført et kors og datoen 28/1-2015.

På vegne av alle ved Marinemuseet lyser jeg fred over Håkon Edgar Smebøls minne, og sender våre medfølende tanker til Berit og den øvrige familien.

Hans Petter Oset Kommandørkaptein Sjef Marinemuseet

INGE STEENSLAND AS SHIPBROKERS

Munkedamsveien 45 7 Fridtjof Nansens plass P.O.Box 1254, Vika 0111 OSLO OSLO NORWAY

Telephone: 13 13 55 55 00 00 Telephone: 23 23 E-mail isgas@steensland.com Telefax:gas: 22 41 48 29 E-mail isprod@steensland.com E-mail prod: gas: isgas@steensland.com E-mail ischems@steensland.com E-mail prod: tank: istank@steensland.com

Leverandører

Produkter og tjenester for

LAND, SJØ OG LUFTBÅRNE OPERASJONER

www.equipnor.no w w w. t i n e x . n o

Leverandør av radioteknologi og tjenester til alle forsvarsgrener

Rohde & Schwarz Norge AS Tlf. 23 38 66 00 firmapost@rohde-schwarz.com www.rohde-schwarz.no

www.kongsberg.com

www.bns.no Spesialtilpasning | Kjøl & Frys | ISO | Sprengstoff | Lager | Brakker | Brukte | Vekselbeholdere

til Sjøforsvaret

• Cargo koblinger: BREAK-AWAY, WEAK LINK, EMERGENCY QUICK RELEASE, NON-SPILL (DDC/DRY-DISCONNECT), HAMMERLUG UNIONER

• • • •

Ventiler Slanger Svivler Filter

DIN LOKALE LEVERANDØR • Stavanger • Bergen • Kristiansund • Hammerfest Telefon 51 64 86 00. E-mail: post@mento.no

www.vtt.no www.mento.no

LMG Marin leverer skipstekniske tjenester for Sjøforsvaret innen konseptstudier, spesifikasjoner, sjødyktighetsdokumentasjon og inspeksjon.

Leverandør av ubåtbatterier til Sjøforsvaret siden 1923

Kontaktadresse: office@lmgmarin.no www.lmgmarin.no Tlf. 55 59 40 00 Fax. 55 59 40 01

Leverandør til Forsvaret Vi lagerfører blant annet:

Verktøy - Elektroverktøy - Metaller Luftverktøy -Transmisjoner - Skruer Verneutstyr - Sveiseutstyr Astrup AS Bergen Leirvikflaten 3, 5179 Godvik Telefon: 55 50 61 00 E-mail: bergen@astrup.no

Leverandør av forsvarets fremtidige maritime helikopter.

Tlf. 24 14 58 00 - Fax 24 14 58 01

Returadresse: Sjømilitære Samfund, Lyngstien 4 E 5141 Fyllingsdalen

B - Økonomi

EXTREME TECHNOLOGY KONGSBERG

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in the defence, in space.

office.kda@kongsberg.com www.kongsberg.com