I byen, pü stranda, grønt og frodig
1
Bystranda terrasse Bystranda Terrasse består av 105 leiligheter, midt i det som er Kristiansands nyeste og utvilsomt vakreste bydel. Med utsikt mot Bystranda, Østre Havn og Christiansholm Festning, er det knapt mulig å få en bedre start på dagen enn å våkne opp på Bystranda Terrasse. Dagen ebber ut med at solen går ned i vest, midt i mot deg. Det er sikt og utsikt som har stått i sentrum når Bystranda Terrasse er utformet. Leilighetene fordeles på fem hus, og de fleste vil ha sjøutsikt. På Bystranda Terrasse er du nær opp til det som i århundrer har formet Kristiansand; Otras utløp og sjøen.
2
”
Atmosfæren preges av kontakten med sjøens liv og bevegelse, lyder og dufter, lys og refleksenes spill
” 3
beliggenhet Bystranda Terrasse ligger på Tangen, et område i endring i Kvadraturens randsone, mellom Otra og Østre Havn. Utsikten ut mot Kristiansandsfjorden er flott, skjærgården og horisonten og gløttet mot Otra utgjør en spenningsfylt kontrast. En kilometerlang strandpromenade strekker seg fra friluftsområdet på Odderøya, forbi Christiansholm festning og Bystranda til Otras utløp.
Området
Service/fritids- og kulturtilbud
Bystranda og Tangen er utvilsomt Kristiansands juvel. Få byer har områder som dette; sentralt og likevel kilde til rekreasjon, naturopplevelser og aktivitet. Der elv, hav og by møtes, skapes den dynamikk som preger området. Sommertid er det et yrende liv her. Strandpromenaden knytter Tangen og Bystranda sammen med resten av perlekjedet som utgjør Østre Havn – og ned til Fiskebrygga – et annet sentrum for aktivitet, fornøyelser og atspredelse for kristiansanderne.
Byens sentrum med bilfritt handelsområde og torv ligger i umiddelbar nærhet. Det samme gjør de fleste kultur-, fritids- og underholdningstilbud, kino, bibliotek, kunstgallerier, svømmehall og kirker. Om kort tid åpner Kilden teater og konserthus, og som nabo kommer Aquarama – byens nye svømmehall, badeland og aktivitetssenter med en rekke velværetilbud.
Byens restauranter og spisesteder er også rikt representert i den nærliggende del av Kvadraturen. Friområder/badestrender De aller fleste kommunale og andre offentlige etater Fra Bystranda Terrasse er det kort avstand til Bystranda er også lokalisert i nærområdet. – byens unike badeplass. Det er gangavstand til andre badeplasser og byens store friluftsområde, Odderøya. På ytre del av Tangen skal det opparbeides ca 16.000 m2 friområde med offentlig park, soner for rekreasjon, kvartalslekeplass, molo og badestrand. Badeplass i sjø opprettholdes.
Gang/sykkelvei Bystranda Aveny er tilknyttet Strandpromenaden, som er en del av Kristiansands finmaskede nett av gang- og sykkelveier.
Barnehager/skoler Det ligger en rekke barnehager i Kvadraturen. Videregående skoler finnes i Kvadraturen og på Tangen.
4
”
Vi forsøker å gripe “stedets ånd” og forsterke kvaliteter i omgivelsene
”
OKsØy
OTra BysTranDa
Tangen Babord BysTranDa ParK
BysTranDa aVeny
6
ODDerØya KILDen
CHrIsTIansHOLM FesTnInG
BÅTHaVn Tresse
Øs Tr
e
sT r
an DG
aT e
sVØMMeHaLLen
7
8
”
Det har vært et mål å skape et boligområde som svarer på tomtens spesielle kvaliteter
”
Arkitektens visjon - Det er i samspillet mellom rom og omgivelser, mellom innside og utside at vi skaper arkitektur. Tomter er ulike. For hvert prosjekt forsøker vi å gripe ”stedets ånd” og forsterke kvaliteter i omgivelsene, sier sivilarkitekt Kari Nissen Brodtkorb.
En sekvens av varierte uterom; intime gårdsrom, gatetun og gangstier knytter an til omgivelsene, gir området karakter og inviterer til felles bruk. Sikt og bevegelseslinjer mellom Bystranda og Otra sikres ved en to etasjes portal i hus B.
Den anerkjente og prisbelønte arkitekten mener nærheten til sjøen og tomtens robuste historie danner grunnlag for formgiving på Tangen. Fra før av har hun høstet stor anerkjennelse for blant annet utformingen av Stranden 1 på Aker Brygge, og har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid. Blant annet Murverksprisen, Europeisk stålkonstruksjonspris, Statens Byggeskikkspris og Houens Fonds pris, som er Norges høyeste utmerkelse i arkitektur.
- Plassrommene tenkes belagt med plen og belegg for lek. Det etableres ”kummer” for vegetasjon, og et vannspeil, 20 cm dypt. Gangarealene og plassene foran inngangene steinlegges, mens arealer nær fasader belegges med tretremmer, gress og annen vegetasjon for et mer privat område, forklarer sivilarkitekt Kari Nissen Brodtkorb.
Det er fem inngangspartier, ett til hvert hus. Inngangspartiene er lagt til gatetunene, med unntak av hus B hvor inngangspartiet ligger sentralt knyttet - Utsikten mot skjærgården og horisonten til regulert gangvei og gjennomgående portal. representerer en spenningsfylt kontrast til Nedkjøring til p-kjeller fra Tangen. elverommet, - det storslagne mot det intime. Kontakten med sjøens liv og bevegelse, lyder og lukter, - ikke minst sjøens lys og refleksenes spill, gir stedet en spesiell atmosfære, mener Brodtkorb. For henne har det vært et mål å skape et boligområde som svarer på tomtens spesielle kvaliteter. Bebyggelsesplanens konsept er derfor basert på smale terrasserte lameller med åpne gårdsrom både mot Bystranda og mot Otra.
MNAL sivilarkitekt Kari Nissen Brodtkorb
9
10
�
Det er i samspillet mellom rom og omgivelser, mellom innside og utside at vi skaper arkitektur
�
11
Bebyggelsen Intensjonen er å oppføre et funksjonelt og vakkert boligkompleks med høy arkitektonisk kvalitet til nytte og glede for beboere, de nære omgivelser og byen. Bebyggelsen vil bli preget av variasjon i skala, form og innhold. Smale lameller med store grønne terrasser trappes ned til 3 etasjer i syd og vest. Det har vært et mål å formgi boliger med vakre
12
rom inne og ute, rom med muligheter for ulik bruk, hvor tilrettelegging for både privatliv og sosialt liv ivaretas i formgivingen. Formgivingen er enkel med robust materialbruk. Det er forutsatt god kvalitet både på materialer og utførelse. Tegl i ulike valører, oljet massivt treverk og klatrende vekster/grønne vegger bidrar til en ønsket frodighet med stor detaljrikdom.
13
Leilighetene Bystranda Terrasse er planlagt med 105 leiligheter fordelt på 5 hus: A,B,C,D,E. Leilighetene varierer i størrelse fra 31 m2 BRA til 161 m2 BRA. I 1. og 2. etasje er takhøyden 250 cm, i 3. – 5. etasje varierende takhøyde fra 250 til 285 cm og i 6. etasje 285 cm. Sentral beliggenhet med nærhet til fjorden er tomtens store aktivum. Det har vært et mål å bringe
14
sjøutsikten frem til leilighetens inngangsdør. Sjø i fokus, - og bifunksjoner i størst mulig grad lagt til side for sikten. I rom som ligger inntil ”utsiktsrommet”, - som vanligvis er stuen, er det tegnet skyvedører for å bringe siktlinjer til sjø lengst mulig inn i leiligheten. De fleste leilighetene har sikt til sjø.
Alle leiligheter har enten balkong (inkl. fransk balkong), terrasser eller vinterhager. Mange av leilighetene har store private takterrasser. I vinterhagen er klimaskillet lagt til fasade; vinterhagen er ”varm” for fleksibel bruk som balkong eller stue. Det betyr at det etasjehøye glasspartiet mellom stue og vinterhage kan foldes til side slik at vinterhagen inkluderes i stuen etter behov.
I 1.etasje vil de fleste soverom mot gatetun kunne skjermes med sjalusier/skodder i oljet eik. Alle leiligheter har tilgang til trapp og heis. Heisene og det sentrale trapperommet i B er ført til p-kjeller for å lette tilgangen til leilighetenes p-plasser og boder. Leilighetenes boder legges delvis i tilknytning til p-plasser, delvis i egne seksjonerte bodarealer.
De fleste kjøkken er tegnet som åpne kjøkken, også med tanke på utsikt, men kan om ønskelig lukkes.
15
16
17
Bebyggelsesplanens konsept er basert på smale terrasserte lameller med åpne gårdsrom både mot Bystranda og mot Otra. En sekvens av varierte uterom; intime gårdsrom, gatetun og gangstier knytter an til omgivelsene, gir området karakter og inviterer til felles bruk. Sikt og bevegelseslinjer mellom Bystranda og Otra sikres ved 2 etasjes portal i hus B. Plassrommene tenkes belagt med plen og belegg for lek. Det etableres ”kummer” for vegetasjon, og et vannspeil, 20 cm dypt. Gangarealene og plassene foran inngangene steinlegges, mens arealer nær fasader belegges med tretremmer, gress og annen vegetasjon for et mer privat område.
18
sITUasjOnsPLan
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
SPESIFIKASJONER
sPesIFIKasjOner
3. ETASJE 4. ETASJE 5. ETASJE 6. ETASJE
MULIG ILDSTED
FRANSK BALKONG
BALKONG
VARM VINTERHAGE
78
FELLES TAKTERRASSE
72
HUS B
2. ETASJE
3. ETASJE
4. ETASJE
5. ETASJE
6. ETASJE
4 ROMS
TYPE
2.4 2.5 2.6 3.1 3.2 3.4 3.5 3.9 3.11 3.12 3.13 4.8
m2 L.nr
34
38
38
43
45
60
63
77
80
83
85
4.9 4.10
110 113 116
VARM VINTERHAGE
ETASJE 1. ETASJE
3 ROMS
FELLES TAKTERRASSE
2 ROMS
PRIVAT TAKTERRASSE
VARIANTER
TERRASSE PÅ TERRENG
LEILIGHETSFORDELING HUS B
MULIG ILDSTED
2. ETASJE
68
A1.1 A1.2 A2.1 A2.2 A3.1 A3.2 A4.1 A4.2 A5.1 A5.2 A6.1 A6.2
FRANSK BALKONG
1. ETASJE
3.6 3.7 3.10
m2 L.nr
BALKONG
HUS A
ETASJE
TYPE
VARIANTER
PRIVAT TAKTERRASSE
3 ROMS
TERRASSE PÅ TERRENG
LEILIGHETSFORDELING HUS A
B1.1 B1.2 B1.3 B1.4 B1.5 B1.6 B2.1 B2.2 B2.3 B2.4 B2.5 B2.6 B3.1 B3.2 B3.3 B3.4 B3.5 B3.6 B4.1 B4.2 B4.3 B4.4 B5.1 B5.2 B5.3 B5.4 B6.1 B6.2 B6.3
LEILIGHETSNR./LEILIGHETSTYPER
KODE FOR LEILIGHETSNUMMER (L.nr):
SPEILVENDTE PLANER 2-ROMS LEILIGHETER 3-ROMS LEILIGHETER 4-ROMS LEILIGHETER
LEILIGHETSTYPER ER NUMMERERT FORTLØPENDE MED ØKENDE STØRRELSE
Denne matrisen sammenholdes med tegninger av planer og leilighetsfordeling side 20 til 43. Ta utgangspunkt i den leilighetsplasseringen og størrelsen som er aktuell. som eksempel velges en 3-roms leilighet i hus C i skjemaet over. I leilighetsfordelingen hus C finnes 4 forskjellige 3-romsleiligheter. I kolonnen for eksempelvis leilighetstype 3.3 fremkommer at den er 50 m2 (bruksareal Bra) og at det finnes 3 leiligheter av denne typen i hus C - en i 1. etasje, leilighet C1.2, en i annen etasje, leilighet C2.2 og en i tredje etasje, leilighet C3.2, alle tilhørende inngang C. Velges leilighet C1.2 kan man ut av kolonner under sPesIFIKasjOner lese at denne leilighet har terrasse på terreng. Det har vært et mål å skape et boliganlegg med variasjoner og mangfold. Det betyr at en leilighetstype kan ha mindre variasjoner. Det kan være variasjoner i planløsning av boder og skap,- og i byggenes fasademessige utforming hvilket gir variasjoner i balkongtyper, vinterhager, vindustyper og -plassering. For nærmere detaljer henvises til kontraktstegninger, som fås ved henvendelse til megler. 44
3. ETASJE
4. ETASJE
5. ETASJE 6. ETASJE
32
33
50
72
77
85
87
87 118 161
VARM VINTERHAGE
2.2 2.3 3.3 3.7 3.9 3.13 3.14 3.15 4.11 4.15
D1.1 D1.2 D1.3 D1.4 D2.1 D2.2 D2.3 D2.4 D2.5 D3.1 D3.2 D3.3 D3.4 D3.5 D4.1 D4.2 D4.3 D4.4 D5.1 D5.2 D5.3 D6.1
HUS E
2. ETASJE
3. ETASJE
4. ETASJE
5.ETASJE 6. ETASJE
4 ROMS
2.1 2.7 2.8 3.3 3.7 3.8 3.13 4.1 4.2 4.3
4.4
31
38
48
50
72
77
85
86
92
4.5 4.12 4.15
99 102 103 139 161
FELLES TAKTERRASSE
ETASJE 1. ETASJE
m2 L.nr
3 ROMS
PRIVAT TAKTERRASSE
2 ROMS TYPE
VARIANTER
TERRASSE PÅ TERRENG
LEILIGHETSFORDELING HUS E
MULIG ILDSTED
HUS D
2. ETASJE
m2 L.nr
FELLES TAKTERRASSE
TYPE
3 ROMS
PRIVAT TAKTERRASSE
2 ROMS
VARIANTER
TERRASSE PÅ TERRENG
LEILIGHETSFORDELING HUS D
ETASJE
MULIG ILDSTED
104 104 152 161
FRANSK BALKONG
85
BALKONG
77
VARM VINTERHAGE
72
FELLES TAKTERRASSE
50
C1.1 C1.2 C1.3 C1.4 C2.1 C2.2 C2.3 C2.4 C2.5 C3.1 C3.2 C3.3 C3.4 C3.5 C4.1 C4.2 C4.3 C5.1 C5.2 C6.1
FRANSK BALKONG
6. ETASJE
33
4.7 4.13 4.14
BALKONG
5. ETASJE
3.3 3.7 3.9 3.13 4.6
MULIG ILDSTED
4. ETASJE
2.2
m2 L.nr
VARM VINTERHAGE
3. ETASJE
TYPE
FRANSK BALKONG
2. ETASJE
4 ROMS
BALKONG
HUS C
ETASJE
3 ROMS
PRIVAT TAKTERRASSE
2 ROMS
VARIANTER
TERRASSE PÅ TERRENG
LEILIGHETSFORDELING HUS C
E1.1 E1.2 E1.3 E1.4 E1.5 E2.1 E2.2 E2.3 E2.4 E2.5 E3.1 E3.2 E3.3 E3.4 E3.5 E4.1 E4.2 E4.3 E4.4 E5.1 E5.2 E6.1
45
46
47
FUNDAMENT | Foto: Anders Martinsen | 3D: Blom
ABCenter Nybygg tlf. 38 12 05 00, Rolf Elieson mob. 40 40 80 55 | e-post: rolf.elieson@abcenter.no Rita Ommundsen mob. 40 40 80 19 | e-post: rita.ommundsen@abcenter.no | www.abcenter.no
48
Alle tegninger, 3D`er og illustrasjoner er kun ment å gi inntrykk av en ferdig bebyggelse og kan således inneholde elementer som ikke inngår i utbyggers leveranse. Det tas forbehold om feil, samt utbyggers rett til å gjøre endringer som er hensiktsmessige og nødvendige uten å forringe den generelle standard som er beskrevet.