TEMA er hefter i matematikk som tar for seg ett hovedområde om gangen. Heftene inviterer til variasjon i undervisningen på en enkel og lettfattelig måte. I tillegg til tradisjonelle øvingsoppgaver jobber elevene med de ulike temaene gjennom lek, spill og ulike praktiske aktiviteter som inviterer til differensiering, samarbeid og matematiske samtaler.
B
Hvert kapittel starter med en oversikt over hvilke mål elevene jobber med og avsluttes med en enkel vurderingsrute hvor elevene kan, sammen med læreren eller hjemmet, vurdere sin egen måloppnåelse. Tema B måling er lagt opp etter kompetansemålene etter 4.trinn (K06) innenfor hovedområdet måling.
MÅLING
KS
Bøker i Tema-serien:
EM PL AR
Kjersti Fremstad Carl Kristian Kjølseth
SE
Tema start, 1. trinn Tema A tall, 1.– 2. trinn Tema B tall, 2.– 3. trinn Tema C tall, 3.– 4. trinn
G
Tema A måling, 1.– 2. trinn Tema B måling, 3.– 4. trinn
VU
R
D
ER
IN
Tema idéhefter inneholder mange gode tips til hvordan læreren lett kan konkretisere og utvide oppgavene til spill eller praktiske aktiviteter.
ISBN: 978-82-492-1812-7 Bokmål
9 788249 218127
GAN Aschehoug
Til læreren Tema B måling består av ni kapitler. Hvert kapittel gir en oversikt over hvilke øvingsmål eleven jobber med.
EM PL AR
Innenfor hvert kapittel får elevene mulighet til å arbeide med lærestoffet gjennom spill og ulike praktiske aktiviteter i tillegg til tradisjonelle oppgaver.
Gjennom spill, matematiske samtaler og lekpreget aktivitet kan læreren lettere legge opp til differensiering og varierte innfallsvinkler til temaene.
Tekst som er knyttet til spill og praktiske aktiviteter bør læreren lese og gå gjennom i forkant. Flere av oppgavene og aktivitetene kan med fordel knyttes til en samtale med elevene før, underveis og i etterkant av gjennomføringen.
KS
Hvert kapittel slutter med en vurderingsrute der læreren sammen med eleven kan gjøre en vurdering på måloppnåelse. De kan markere sirklene med grønn, gul eller rød farge, smilefjes, klistremerke eller et kryss ut fra ut fra elevens forutsetninger.
VU
R
D
ER
IN
G
SE
Tema idéhefte som hører til Tema A måling og Tema B måling inneholder mange idéer til hvordan man kan jobbe videre med de ulike målene. Her finner man også gode tips til hvordan oppgavene på en enkel måte kan konkretiseres og utvides til et spill eller en praktisk aktivitet.
© 2015 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN: 978-82-492-1812-7 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2015 Redaktør: Tina Tofte Grafisk tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: 1 Print, Latvia Illustrasjon omslag og alle gjennomgangsfigurer: Anette Heiberg Øvrige illustrasjoner ©Shutterstock Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Innhold
Tid 2
KS
Lengde 16 Vekt 24
SE
Kjøp og salg
30
G
Volum 34 40
Mer lengde
48
Mer vekt
56
Lett blanding
62
IN
Mer tid
R
D
ER
• • • • • • • • •
EM PL AR
B
MÅLING
VU
Eline
Daniel
Lars
Lisa
Navn: 1
Tid
Dette skal du øve på: • • • • •
Ukedager, måneder og årstider. Sekunder, minutter og timer. Hel, halv, kvart på og kvart over. Regne med tid. Regnefortellinger med tid.
EM PL AR
1 Les hva barna sier om tid. Snakk sammen om hvordan vi bruker sekunder, minutter og timer til å måle tid. Det tar omtrent ett sekund å si 1001.
Da tar det omtrent tre sekunder å si: 1001–1002–1003.
IN
Da er det snart på tide å ta frem vinterklær ...
VU
R
D
ER
Nå er sommeren over. Høsten har kommet!
G
SE
KS
Ett sekund er veldig kort tid ...
2
2
Husker du? Ett år
=
måneder
Ett år
=
dager
En uke
=
dager
Sekunder, minutter og timer blir til dager og år!
Mål: Ukedager, måneder og årstider.
3 Ukedagene
• Den siste dagen i uka
=
• Den fjerde dagen i uka
=
• Den andre dagen i uka
=
• Den sjette dagen i uka
=
Sett strek fra ordenstall til måned. Skriv hvilken årstid måneden hører til. juli
mai
april
desember
juni
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10. 11. 12.
VU
R
D
1.
ER
IN
september
G
5
Søndag er ikke med i spillet. Kan du gjette hvorfor?
SE
4 Ukedagspill Spill sammen to og to. Kast en terning annenhver gang. Si dagen i uka som har det tallet terningen viser.
EM PL AR
=
KS
• Den første dagen i uka
Hvilken dag liker du best?
oktober
Vinter
august
februar
Vår
januar
Sommer
november
mars
Høst
3
6
Husker du?
1 døgn =
timer
Minuttviser
1 time =
minutter
Når sekundviseren har gått én runde, har det gått ett minutt.
1 minutt =
sekunder
clock vector
7
EM PL AR
Timeviser
Læreren gir signal Hvor lenge er ett minutt? når klokka starter! Stå ved siden av pulten din. Sett deg ned på stolen din når du tror det har gått ett minutt. Når alle har satt seg, forteller læreren hvem som kom nærmest ett minutt. Prøv flere ganger. Blir dere flinkere til å beregne tiden etter hvert?
=
sekunder
2 minutter
=
3 minutter
=
Et halvt minutt
SE
1 minutt
IN
KS
8 Hvor mange sekunder? Jobb sammen to og to, og forklar hvordan dere fant svarene.
G
sekunder
sekunder Skriv forklaring i rutene.
ER
=
sekunder
=
minutter
2 timer
=
minutter
3 timer
=
minutter
VU
R
1 time
D
9 Hvor mange minutter? Jobb sammen to og to, og forklar hvordan dere fant svarene.
10 Hvor mange timer? Jobb sammen to og to, og forklar hvordan dere fant svarene.
4
60 minutter
=
time
30 minutter
=
timer
180 minutter
=
timer Mål: Sekunder, minutter og timer.
11 Hvor lang tid bruker barna på å lage et papirfly?
59 sekunder
1 minutt
40 sekunder
Daniel
Lars
Lisa
EM PL AR
Eline
2 minutter
Hvem bruker lengst tid på å lage et papirfly?
Hvem bruker kortest tid på å lage et papirfly?
Hvem bruker omtrent like lang tid på å lage et papirfly?
SE
KS
12 Hvor lang tid bruker dere på å lage et papirfly? Jobb sammen tre og tre. Bli enige om hvilket papirfly dere skal brette. Brett tre papirfly hver etter tur. Ta tiden på hverandre. Bruker dere kortere tid for hvert fly dere bretter? Navn:
Navn:
G
Navn:
IN
FLY 1 FLY 2
D
ER
FLY 3
VU
R
13 Sett strek mellom like lang tid. 60 sekunder
120 minutter
60 minutter
1 døgn
120 sekunder
2 minutter
2 timer
1 time
24 timer
1 minutt 5
Dere trenger et A4-ark, en saks og en blyant.
14 Lag et memoryspill. Jobb sammen to og to.
60 sekunder 1 minutt
4 minutter
EM PL AR
Gjør slik: • Brett A4-arket fire ganger slik at dere får 16 ruter. • Klipp ut rutene. • Skriv inn tidene fra tabellen. Én tid på hvert kort.
2 minutter
3 minutter
240 sekunder 120 sekunder
90 sekunder
30 sekunder
5 minutter
180 sekunder
1 1 ⁄2 minutt
Halvt minutt
300 sekunder
10 minutter
600 sekunder
clock vector
G
SE
KS
Legg kortene utover med baksiden opp. Bland dem godt. Etter tur snur dere to kort hver. Viser kortene like lang tid, beholder dere kortene. Kortene legges tilbake på plass hvis de viser ulik tid. Når alle kortene er tatt, teller dere opp hvor mange dere har hver.
D
ER
IN
Når dere skal løse oppgaven under, kan det være lurt å være to!
VU
R
15 Daniel legger seg klokka ni om kvelden. Han står opp når klokka er sju. • Hvor mange timer sover Daniel? • Hvor mange minutter sover Daniel? Vis hvordan dere kom fram til svaret.
6
Mål: Sekunder, minutter og timer. Regne med tid.
16 Hvor lang tid tar det? Skriv ned hvor lang tid du mener de ulike aktivitetene tar. Sammenlign og diskuter de ulike svarene i klassen. Aktivitet
Tid
Aktivitet Løpe 60-meter’n
Reise med fly
Fotballtrening
Lage speilegg
Rydde rommet
Pusse tenner
Gjøre lekser
KS
18 Hva er kort tid? Skriv ned tre ting du synes tar kort tid. Sammenlign svaret ditt med svaret til en annen.
VU
R
D
ER
IN
G
SE
17 Hva er lang tid? Skriv ned tre ting du synes tar lang tid. Sammenlign svaret ditt med svaret til en annen.
EM PL AR
Dusje
Tid
19 Yatzy! Spill sammen to og to. Dere trenger fem terninger og en stoppeklokke. Den ene tar tiden mens den andre kaster terningene. Kast til alle terningene er like. Stopp klokka når spilleren har fått Yatzy. Skriv ned tiden i tabellen. Spill tre ganger hver. Sett ring rundt den raskeste tiden.
Spiller 1
Spiller 2
1 2 3 7
Analog klokke Hel Fem på
Fem over
Ti over
EM PL AR
Ti på
Kvart på
Kvart over
Ti på halv
Ti over halv
Fem over halv
KS
Fem på halv
Halv
20 Hva er klokka? clock vector
IN
G
SE
Den analoge klokka viser tiden i en sirkel. Når timeviseren har gått to runder, har det gått 24 timer (ett døgn).
clock vector
VU
R
D
ER
clock vector
Klokka er «hel» når minuttviseren peker på 12-tallet.
Klokka er «halv» når minuttviseren peker på 6-tallet.
21 Hva er klokka? clock vector
8
clock vector
clock vector
Mål: Hel og halv på klokka. Regne med tid.
22 Tegn viserne. clock vector
clock vector
Klokka er 3
clock vector
Klokka er halv 2
clock vector
Klokka er 7
Klokka er halv 10
en og en halv time
=
tre timer
=
fem timer
=
sju og en halv time
=
En halvtime er det samme som 30 minutter.
halvtimer
halvtimer
halvtimer
halvtimer
KS
=
SE
en time
EM PL AR
23 Snakk sammen to og to. Finn ut hvor mange halvtimer det er i ...
halvtimer
IN
G
24 Hvor mange timer har det gått? clock vector
VU
R
clock vector
D
ER
clock vector
=
clock vector
=
25 Bussen går hver halve time. Hvor mange avganger er det når første buss går klokka halv ni og den siste bussen går klokka halv to? clock vector
clock vector
9
Kvart på
Kvart over
clock vector
clock vector
Når minuttviseren peker på 3-tallet, sier vi at klokka er «kvart over».
EM PL AR
Når minuttviseren peker på 9-tallet, sier vi at klokka er «kvart på».
26 Snakk sammen to og to. Finn ut hvor mange kvarter det er i ... en time
=
kvarter
clock vector
=
en og en halv time
=
fire timer
=
KS
to timer
kvarter kvarter
SE
=
kvarter kvarter
IN
G
en halv time
ER
27 Hva er klokka? Skriv klokkeslettene. clock vector
R
D
clock vector
VU
clock vector
clock vector
28 Hvor lang tid har det gått? clock vector
clock vector
= 10
Mål: Kvart på og kvart over. Regne med tid.
Et kvarter er det samme som 15 minutter.
29 Hvor mange timer står Daniel på kaia? Daniel står på kaia og ser på ferjene som går hvert kvarter. Han ser tolv ferjer dra avsted før han går hjem. clock vector
EM PL AR
30 Riktig rekkefølge? Jobb sammen fem og fem. Alle skriver et klokkeslett på hvert sitt ark. Vis klokkeslettet for hverandre, og still dere opp i rekkefølge fra først til sist på dagen. Lag nye klokkeslett, og prøv flere ganger. Læreren sjekker om dere har klart det. halv 2
halv 4
klokka 5 kvart på 7
KS
31 Har du klokkeslettet?
klokka 2
SE
Spill to og to sammen. Dere trenger klokkekort og en fargeblyant.
ER
Spiller 1:
IN
G
Trekk kort etter tur. Har du et av klokkeslettene, kan du fargelegge klokka på spillebrettet ditt. Har du ikke klokkeslettet, går turen til nestemann. Den som har fargelagt alle klokkene først, har vunnet.
clock vector
Spiller 2: clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
R
D
clock vector
VU
clock vector
Kvart på seks ... Ja! Det klokkeslettet har jeg!
clock vector
11
Minutter
Vi sier at klokka er ti på halv ni fordi det er 10 minutter til klokka er halv ni.
Det er fem minutter mellom hvert tall på den analoge klokka.
Klokka er fem over åtte.
EM PL AR
clock vector
clock vector
Klokka er ti på halv ni.
en time
=
minutter
et kvarter
=
SE
KS
32 Tell på klokka. Jobb sammen to og to. Dere trenger en analog klokke hver. Start på 12-tallet. Tell med fem og fem om gangen på klokka. Hvor mange minutter blir det etter ...
en halvtime
=
tre kvarter
=
5, 10, 15, 20 , 25 ...
G
minutter
ER
IN
minutter minutter clock vector clock vector
D
33 Tell fem og fem minutter fra 12-tallet. Tegn minuttviseren.
R
10 minutter
VU
clock vector
55 minutter clock vector
15 minutter
5 minutter
25 minutter
clock vector
clock vector
clock vector
20 minutter
40 minutter
50 minutter
clock vector
clock vector
12 Mål: Minutter på klokka. Regne med tid.
clock vector
34 Førstemann fra klokka 12 til klokka 12. Spill sammen to og to. Dere trenger en terning og en analog klokke hver.
5 minutter 10 minutter 15 minutter
EM PL AR
30 minutter
Kvart over fem
Ti over fem
clock vector
clock vector
Fem på seks
clock vector
clock vector
SE
clock vector
Fem
25 minutter
KS
Fem over halv fem
clock vector
35 Les og sett strek til riktig klokkeslett.
20 minutter
clock vector
Kast terningen etter tur. Se i tabellen hvor mange minutter du kan flytte minuttviseren for hvert kast. Førstemann til 12-tallet har vunnet. Spill flere ganger.
G
36 Hva er klokka? Skriv klokkeslettene.
clock vector
ER
IN
clock vector
clock vector
VU
R
D
clock vector
37 Les klokkeslettene, og tegn inn timeviser og minuttviser. Klokka er kvart over tre. clock vector
Klokka er ti over tre. clock vector
Klokka er fem på halv tre. clock vector
Klokka er ti på tre. clock vector
13
38 Tegn eller skriv riktig klokkeslett. Hva er klokka om to timer?
Hva er klokka om femten minutter?
clock vector
clock vector
Hva er klokka om sju timer?
Hva er klokka om en halv time? clock vector
EM PL AR
clock vector
39 Tegn eller skriv riktig klokkeslett. Hva er klokka om 4 timer?
KS
Hva er klokka om 45 minutter? clock vector
IN
Hva er klokka om 1 time og 15 minutter?
G
SE
clock vector
clock vector
R
D
ER
clock vector
Hva er klokka om 2 timer og 45 minutter?
VU
40 Hvorfor heter det ...? Snakk sammen to og to. Bli enige om en forklaring. Skriv forklaringen. fem over fem p책 halv ti over halv kvart p책
14 M책l: Regne med tid. Regnefortellinger med tid.
41 Daniel bruker to minutter til skolen. Hvor mange sekunder er det?
EM PL AR
42 Klokka to drar Lisa på dansing. Klokka halv seks er hun hjemme igjen. Hvor mange timer har hun vært borte?
KS
43 Lars begynner på skolen kvart over åtte hver dag. Første friminutt begynner klokka ni. Hvor mange minutter er det til første friminutt?
ER
IN
G
SE
44 Eline har bursdag den sjuende måneden i året. Hvilken måned har hun bursdag?
VU
R
D
45 Lisa regner ut at hun har trent 270 minutter i løpet av uka. Hvor mange timer er det?
Dette har jeg øvd på: • Ukedager, måneder og årstider. • Sekunder, minutter og timer. • Hel, halv, kvart på og kvart over. • Regne med tid. • Regnefortellinger med tid. I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
15
Lengde Dette skal du øve på: • Måle og anslå lengder med ikke-standardiserte måleenheter. • Bruke standardiserte måleenheter: millimeter, centimeter og meter. • Regnefortellinger med lengde.
EM PL AR
1 Les hva barna sier om lengder og høyder. Snakk sammen om hvordan vi kan måle ulike gjenstander og avstander. Hunden tripper av gårde. Lurer på hvor mange skritt den går til sammen ...
KS
Jeg tror din hund bruker mange flere skritt enn min hund.
Tauet er tre armlengder langt. Jeg skal måle hvor langt det er fra stolen til døra.
Mål med føttene = fot Mål med føttene dine hvor mange fot klasserommet er.
VU
2
R
D
ER
IN
G
SE
Tommestokken gir meg nøyaktige mål.
Du kan måle med kroppen din. Du kan måle med føttene, skritt, armlengder og fingerbredder.
Klasserommet er _________ fot. 3
Mål med skritt. Mål med vanlige skritt hvor lang gymsalen er. Gymsalen er _________skritt lang.
16
Mål: Måle og anslå lengder med ikke-standardiserte måleenheter.
Fikk dere ulike svar? Jobb sammen to og to. Sammenlign svarene dere fikk i oppgave 2 og oppgave 3. Skriv en forklaring på hvorfor dere fikk ulike svar.
5
Hvor lang er en meter? Jobb sammen to og to ute i skolegården. Dere trenger et kritt. Tegn opp et linjestykke som dere mener er akkurat 1 meter. Mål linjen med et metertau etterpå. Sett kryss for riktig alternativ:
EM PL AR
4
KS
• Linjen var lengre enn 1 meter. • Linjen var kortere enn 1 meter.
G
SE
• Linjen var akkurat 1 meter.
IN
1 meter = 100 centimeter
100 cm
Hva er akkurat 1 meter? Jobb sammen to og to. Dere trenger et tau som er akkurat 1 meter langt. Bruk metertauet til å finne gjenstander som er akkurat 1 meter høye eller lange. Skriv det dere fant.
VU
6
R
D
ER
Vi bruker meter når vi måler større ting. Vi forkorter meter slik: m Vi bruker centimeter når vi måler mindre ting. Vi forkorter centimeter slik: cm
17
Husk! Vi starter alltid å måle fra 0.
1 cm
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
7 Mål med en linjal. Hvor mange centimeter er de ulike tingene?
=
cm
=
cm
cm
ER
IN
=
SE
cm
G
=
cm
KS
=
cm
EM PL AR
=
VU
R
D
8 Bruk linjal og tegn opp et linjestykke som er nøyaktig 10 cm. Let etter noe i pennalet ditt som har akkurat denne lengden. Bruk linjestykket til å måle.
9 Bruk linjal. Let etter gjenstander i klasserommet som er nøyaktig ... Mål
18
Gjenstand
Mål
11 cm
4 cm
7 cm
21 cm
15 cm
14 cm Mål: Bruke standardiserte måleenheter – centimeter og meter.
Gjenstand
Når vi gjør om fra meter til centimeter, kan vi gange med 100.
10 Gjør om fra meter til centimeter.
11 Gjør om fra centimeter til meter.
=
cm
300 cm
=
m
2m
=
cm
400 cm
=
m
6m
=
cm
5m
=
cm
9m
=
cm
2,5 m
=
cm
EM PL AR
1m
=
m
1000 cm
=
m
1200 cm
=
m
570 cm
=
m
KS
800 cm
ER
IN
G
SE
Terningen viser 3! 12 Spill og gjør om. Det er det samme Spill sammen to og to. som 300 centimeter. Dere trenger en terning med seks eller ti sider. Kast terningen annenhver gang. Terningen viser meter. Gjør om til centimeter. Skriv begge måleenhetene inn i skjemaet. Kast fem ganger hver. Legg sammen antall meter til slutt. Klarer dere å gjøre summen om til centimeter?
D
Navn:
meter
centimeter
meter
centimeter
1
VU
R
1
Navn:
2
2
3
3
4
4
5
5
sum
sum Mål opp summen i virkeligheten. Hvor langt er det egentlig?
19
Hvor mange millimeter er det i 1 centimeter?
1 meter = 1000 millimeter Vi bruker millimeter når vi måler bittesmå ting. Vi forkorter millimeter slik: mm Avstanden mellom de små strekene er 1 millimeter.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
EM PL AR
0
13 Studer linjalen. Hvor mange millimeter peker pilene på?
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
KS
0
=
6m
=
9m
=
12 m
=
D =
VU
1000
cm =
R
5,6 m
cm =
mm
cm =
mm
cm =
mm
cm =
mm
cm =
mm
15 Del opp i centimeter og millimeter.
20
1
6
cm
+
=
cm
+
mm
28 mm
=
cm
+
mm
63 mm
=
cm
+
mm
125 mm
=
cm
+
mm
16 mm
=
14 mm
14
15
Snakk sammen! Hvilket mønster finner dere?
mm
G
3m
100
IN
=
ER
1m
SE
14 Gjør om fra meter til centimeter til millimeter.
13
mm
Mål: Bruke standariserte måleenheter – millimeter, centimeter, meter
Du kan kontrollere svaret ditt på linjalen.
16 Mål de ulike tingene med linjal. Du kan velge selv om du vil svare med centimeter eller millimeter.
=
EM PL AR
=
=
SE
17 Sett strek mellom like lengder.
KS
=
3000 mm
IN
G
1 cm
ER
83 mm
3m 10 mm
40 mm 100 cm
8,3 cm
R
D
70 mm
4 cm
7 cm
VU
1m
18 Gjett først, mål etterpå. Jobb sammen to og to. Finn ting dere vil måle. Bli enige om hvilken måleenhet dere vil bruke. Mål nøyaktig etterpå. Var det stor forskjell? Gjenstand
Vi gjettet
Nøyaktig mål
Differanse
21
Vi velger måleenhet ut fra hva vi skal måle. Når vi måler små ting, passer det å bruke centimeter eller millimeter. Når vi måler større ting, passer det å bruke meter.
Hvilken måleenhet velger du når du skal måle meg?
19 Hvilken måleenhet vil du bruke på de ulike tingene? Sett strek. centimeter (cm)
millimeter (mm)
EM PL AR
meter (m)
Fotballbane Mutter
Marihøne
Garn
Bok Skyskraper
Bakterie
IN
G
Nål
SE
Lastebil
KS
Blyant
ER
20 Hvilken måleenhet passer inn – millimeter, centimeter eller meter? • Et tre er omtrent 7
D
• En fyrstikkeske er 5
R
• Et viskelær er omtrent 60
VU
• En bil er omtrent 300
høyt. lang.
En sjiraff er omtrent 5000 millimeter høy.
langt. lang.
21 Hvor langt hopper du? Jobb sammen i grupper. Ha en konkurranse i stille lengde. Alle skal hoppe én gang hver. Dere trenger et målebånd og en plass det er fint å hoppe. Mål så nøyaktig du kan, og skriv ned lengden på hoppet ditt. Mitt hopp: meter
centimeter
22 Mål: Måle og anslå lengder. Regnefortellinger.
22 Se på tegningen og svar på spørsmålene.
Daniel
320 m
Lisa
80
m
Eline
Hvor mange meter er det hele veien rundt?
Lars
0m
20
EM PL AR
150 m
Hvor lang er den korteste veien fra Eline til Daniel?
Hvor lang er den korteste veien fra Lars til Lisa?
Hvor lang er den lengste veien fra Eline til Daniel og hjem igjen?
KS
Hvor langt er det fra Daniel til Lars?
G
SE
23 Lars legger fire binderser etter hverandre. Hvor mange centimeter lang blir rekken med binderser til sammen? Hvor mange millimeter lang blir rekken?
ER
IN
24 Tegn en ring rundt barnet som er høyest. 1,4 m
3 cm
25 Baguetten deles i biter på 4 cm. Hvor mange biter blir det?
129 cm
D
1 m og 37 cm
VU
R
20 cm
Dette har jeg øvd på: • Måle med ikke-standardiserte måleenheter. • Bruke standardiserte måleenheter: Meter, centimeter og millimeter. • Regnefortellinger. I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
23
Vekt Dette skal du øve på: • Utforske begrepene tyngre/lettere. • Gjøre om og regne med gram og kilo. • Regnefortellinger med vekt.
Se på bildene. Snakk sammen i klassen om hva vekt er. Hvordan kan vi vite om noe er lett eller tungt?
EM PL AR
1
Veier luft noe?
KS
Alt veier noe. Noe veier lite, noe veier mye, og noe veier veldig mye.
SE
Sekken min er tung.
En bil er veldig tung.
R
Hva er lett? Hva er tungt? Skriv opp ting du mener passer. Sammenlign svarene dine med svarene til en annen.
VU
2
D
ER
IN
G
Denne bamsen er lett.
Hvor tungt kan noe bli?
Veldig lett
24
Lett
Tung
viskelær
Mål: Utforske begrepene tyngre/lettere.
Veldig tung
3
Hva veier mest? Jobb sammen to og to. Finn fem ulike ting i klasserommet. Legg tingene i rekkefølge fra lettest til tyngst. Skriv i den rekkefølgen dere ble enige om.
TYNGST
EM PL AR
LETTEST
Sorter instrumentene fra lettest til tyngst. Bruk tallene fra 1 til 6. Diskuter svarene i klassen etterpå. Er det noe dere er uenige om?
5
Lett – lettere – lettest Jobb sammen to og to. Finn tre ulike ting som dere sorterer fra lett til lettest. Tegn eller skriv ned rekkefølgen.
R
D
ER
IN
G
SE
KS
4
VU
LETT
6
LETTERE
LETTEST
Tung – tyngre – tyngst Bruk de tre tingene fra forrige oppgave. Sorter dem fra tung til tyngst. Tegn eller skriv rekkefølgen. Forklar for en annen hva som skjedde med rekkefølgen på tingene.
TUNG
TYNGRE
TYNGST
25
Vi bruker som regel kilo når vi skal veie tunge ting.
Når vi skal veie lette ting, bruker vi som regel gram.
Kilo = kg Gram = g
Mer eller mindre enn 1 kg? Skriv tingene på riktig plass i tabellen. Mindre enn 1 kg
Mer enn 1 kg
EM PL AR
7
1 kg = 1000 g
200 g
2300 g
15 g
IN
Vekt i gram
VU
R
D
Dette veide vi
26
400 g
Hvor mye veier tingene? Jobb sammen i grupper. Dere trenger en digital vekt. Finn seks ulike ting dere vil veie. Legg tingene på vekten. Skriv ned hvor mange gram tingene veier.
ER
8
5400 g
G
SE
KS
1500 g
Skålvekt
Analog vekt
Digital vekt
Mål: Gjøre om og regne med gram og kilo.
Sett ring rundt tingene som veier mer enn 1 kilo.
9 Gjør om fra kilo til gram.
10 Gjør om fra gram til kilo.
=
g
3000 g
=
kg
5 kg
=
g
7000 g
=
kg
4 kg
=
g
6000 g
=
kg
7 kg
=
g
8000 g
=
kg
9 kg
=
g
12000 g
=
kg
1,5 kg
=
g
EM PL AR
2 kg
4300 g
11 Hva veier mest? Bruk < eller >.
7000 g
SE
KS
2500 g
1,5 kg
400 g
1800 g
G
4,3 kg
D
ER
IN
12 Trekk den tyngste! Jobb sammen to og to. Lag kortene sammen. Legg kortene utover bordet med baksiden opp.
VU
R
Snu hvert deres kort samtidig. Spilleren som trekker kortet som viser høyest vekt, beholder kortet sitt. Det andre kortet legges på bordet igjen. Når alle kortene er tatt, teller dere opp hvor mange dere har hver. Den som har kortet med høyest vekt, har vunnet.
2,5 kg
1000 g
100 kg
5g
2600 g
1,2 kg
3300 g
50 g
4,2 kg
1300 g
25 kg
50 kg
4002 g
6000 g
3 kg
5,5 kg
=
kg
1 kg
1,2 kg
Gjør slik: • Brett A4-arket fire ganger, slik at dere får 16 ruter. • Klipp ut rutene. • Skriv inn vekten fra tabellen. Én vekt på hvert kort.
Ditt eller mitt kort? Er 1,2 kg mer enn 2000 g?
27
13 Finn veien til toppen. For hvert steg skal vekten doble seg. Sett strek mellom hvert steg hele veien til toppen. 16 kg 10 kg
EM PL AR
2500 g
8 kg 4000 g
2 kg
600 g
SE
KS
7 kg
G
6 kg
3 kg
R
14 Legg sammen gram og kilo. Svar med kilo. 1 kg
+
1000 g =
kg
2000 g
+
3 kg =
kg
4000 g
+
3000 g =
kg
1,5 kg
+
1500 g =
kg
2700 g
+
2,5 kg =
kg
6,3 kg
+
2900 g =
kg
VU 28
3000 g
500 g
D
ER
IN
600 g
1000 g
Noen ganger får vi svar som ikke er et helt tall. Da må vi bruke desimaltall.
Mål: Gjøre om og regne med gram og kilo. Regnefortellinger med vekt.
15 Daniel bærer til sammen 2,5 kg ved. Eline bærer dobbelt så mye. Hvor mye ved bærer Eline?
EM PL AR
16 Lisa har fire bøker i posen. En bok veier 300 gram. Hvor mange kilo veier bøkene til sammen? Vis hvordan du fant svaret.
300 gram
SE
2,6 kilo
ER
IN
G
3000 gram
KS
17 Sekken til Daniel veier 300 gram mer enn sekken til Lisa og 100 gram mindre enn sekken til Lars. Hvor mye veier sekken til Daniel? Vis hvordan du tenker.
VU
R
D
18 Sukkeret veier 100 gram. Melet veier dobbelt så mye som melka. Ingrediensene veier til sammen 1 kg. Hvor mye veier melet og melka? Vis hvordan du tenker.
Husker du at 1 kilo er 1000 gram? 100 gram
Dette har jeg øvd på: • Utforske begrepene tyngre/lettere. • Gjøre om og regne med kilo og gram. • Regnefortellinger med vekt.
I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
29
Kjøp og salg Dette skal du øve på: • Kjenne igjen verdien på ulike mynter og sedler. • Bruke pengene i kjøp og salg.
1
Se på bildene. Snakk sammen i klassen om ukelønn. Hva kan man gjøre for å få ukelønn eller lommepenger? Jeg får 100 kroner hvis jeg støvsuger hele huset og vasker badet. Jeg sparer til ny sykkel som koster 3000 kroner.
G
Jeg har puttet 20 kroner på sparegrisen hver dag i seks uker. Det blir mye penger til sammen!
Hva ville du brukt ukelønna di på? Snakk sammen to og to. Tenk dere at dere fikk 100 kroner hver i ukelønn. Diskuter og skriv hvordan dere ville brukt ukelønna.
VU
2
R
D
ER
IN
Jeg pleier å gå på kino eller kjøpe godteri for ukelønna min.
SE
KS
EM PL AR
Jeg får 50 kroner i ukelønn hvis jeg går tur med hunden hver dag.
30
Mål: Kjenne igjen og sammenligne verdien på myntene.
3
Sett strek til like mange. NORGES BANK
4288162599
50 50
HUNDRE KRONER
4288162599
NORGES BANK
100
4288162599
NORGES BANK
NORGES BANK
4203112549
FEMTI KRONER FEMTI KRONER
50
FEMTI KRONER
NORGES BANK
4203112549
200
TO HUNDRE KRONER
FEMTI KRONER
FEMTI KRONER
50
FEMTI KRONER
HUNDRE KRONER
4203112549
100
4288162599
50
FEMTI KRONER
HUNDRE KRONER
50
FEMTI KRONER
SE
100
4288162599
KS
NORGES BANK
NORGES BANK
4288162599
4203112549
NORGES BANK
50
NORGES BANK
NORGES BANK
4288162599
NORGES BANK
50
EM PL AR
NORGES BANK
4288162599
G
4 Vis hvordan du kan veksle sedlene inn i mynter. Tegn eller skriv. NORGES BANK
50
4203112549
IN
NORGES BANK
4288162599
100
HUNDRE KRONER
TO HUNDRE KRONER
NORGES BANK
100
4288162599
HUNDRE KRONER
50
FEMTI KRONER
VU
200
4203112549
NORGES BANK
R
NORGES BANK
4203112549
D
ER
FEMTI KRONER
100
200
4288162599
NORGES BANK
4203112549
NORGES BANK
Eline og Lisa tjener 350 kroner til sammen. De skal dele likt. Hvor mange penger f책r de hver? Tegn eller skriv. NORGES BANK
5
4203112549
TO HUNDRE KRONER
50
FEMTI KRONER
HUNDRE KRONER
31
150 kr
55 kr 50 kr
40 kr 100 kr
200 kr 130 kr
120 kr Vis hva Daniel kan kjøpe hvis han har ... 300 kr
320 kr
160 kr
SE
KS
200 kr
G
6
EM PL AR
80 kr
460 kr
Daniel betalte 400 kroner og fikk 50 kroner igjen. Vis hva Daniel kan ha kjøpt.
VU
7
R
D
ER
IN
110 kr
32
Mål: Bruke pengene i kjøp og salg.
Sammenlign svarene dine med svarene til en annen.
190 kr
100 kr
80 kr
200 kr
Her er det halv pris av prislappen!
250 kr
75 kr
150 kr
300 kr
9
Finn tre ting som koster 270 kroner til sammen.
KS
Finn to ting som koster 125 kroner til sammen.
11 Finn fire ting som koster mindre enn 200 kroner til sammen.
R
D
ER
IN
10 Hva koster 500 kroner til sammen?
G
SE
8
EM PL AR
400 kr
VU
12 Eline handler bare på salg. Hun betaler 250 kroner til sammen. Hva kjøper Eline?
Dette har jeg øvd på: • Kjenne igjen verdien på ulike mynter og sedler. • Bruke pengene i kjøp og salg.
I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
33
Volum Dette skal du øve på:
1
Utforske begrepet volum. Liter og desiliter. Regne og gjøre om mellom desiliter og liter. Regnefortellinger med volum.
Les hva barna sier om volum. Snakk sammen om hvordan vi kan måle hvor mye det er i ulike beholdere.
EM PL AR
• • • •
Med volum måler vi hvor mye plass det er i en tett beholder.
Jeg skal lage vafler. Det står i oppskriften at jeg trenger 5 desiliter melk.
Vi fyller mange liter bensin på bilen før vi skal på tur.
Hvor tror du det er plass til mest? Sett ring. Sammenlign svarene dine med en annen.
VU
2
R
D
ER
IN
G
SE
I et badekar er det plass til mye vann!
KS
I flasken er det plass til en halv liter brus.
eller
eller
eller
34
eller
Mål: Utforske begrepet volum.
NĂĽr vi mĂĽler store volum, mĂĽler vi i liter.
I en vanlig melkekartong er det akkurat 1 liter.
EM PL AR
Rommer gjenstandene mer eller mindre enn 1 liter, tror du? Sett strek.
Hva rommer omtrent 1 liter? Tegn eller skriv opp ulike ting som du mener rommer omtrent 1 liter. Sammenlign svarene dine med svarene til en annen.
VU
R
D
ER
IN
G
4
Mer enn 1 liter
SE
Mindre enn 1 liter
KS
3
5
Hvor mange glass vann er det i 1 liter? Jobb sammen to og to. Dere trenger et vanlig drikkeglass og en tom melkekartong som rommer 1 liter. Fyll melkekartongen med vann. Hvor mange ganger kan dere fylle glasset med vann?
1 liter vann ble
Du kan helle, og jeg kan telle!
glass vann.
Tips til praktiske aktiviteter knyttet til volum finner du i idĂŠheftet.
35
Vi måler i desiliter når vi måler mindre volum.
I et vanlig drikkeglass er det omtrent 2 desiliter.
Liter = l Desiliter = dl
EM PL AR
6
1 l = 10 dl
Hvor mange desiliter er det? Et glass rommer 2 desiliter.
dl
=
SE
=
G
=
dl dl
Hvor mange desiliter er det? En kartong rommer 1 liter.
VU
R
D
7
dl
ER
IN
=
dl
KS
=
36
Hvor mange glass blir 1 liter til sammen?
=
dl
=
dl
=
dl
=
dl
Mål: Gjøre om og regne med desiliter og liter.
En halv liter er det samme som 5 desiliter.
1 liter
1 dl
1 liter
8 dl
2 liter
15 dl
2 liter
21 dl
3 liter
3 dl
5 liter
50 dl
1 liter
+
2 dl =
0 liter
+
5 dl =
2 liter
+
10 dl =
4 liter
+
12 dl =
EM PL AR
Regn ut hvor mange liter det blir til sammen.
Noen ganger blir det komma når vi gjør om til liter.
1, 2
liter
liter
liter
liter
SE
9
Hvor er det mest? Sett inn <, > eller =.
KS
8
G
10 Hvor mange flasker vann rommer en bøtte? Jobb sammen i grupper.
D
ER
IN
Dere trenger: • en liten plastflaske (0,5 l) • en stor plastflaske (1,5 l) • en vaskebøtte
VU
R
A Fyll den store flasken med vann. Hell vann i bøtta til den blir full. Hvor mange store flasker vann fikk plass i bøtta? B Fyll den lille flasken med vann. Hell vann i bøtta til den blir full. Hvor mange små flasker vann fikk plass i bøtta? C Hvor mange liter vann er det plass til i bøtta? 37
11 Målebeger Jobb sammen to og to. Samarbeid om å finne ut hvor mye vann dere skal fylle i målebegeret. A
B
Mål opp
Regn ut Hvor mange liter vann er det i baljen?
1 liter vann
Dere trenger: • et målebeger som viser liter og desiliter • en balje til å helle vannet i etter hver måling
5 dl vann
EM PL AR
0,7 liter vann 10 dl vann
G
SE
KS
12 Det er 8 liter vann i den første beholderen. Hvor mye vann er det i de neste?
liter
liter
IN
8 liter
liter
38
0,5 l
0,5 l
1,5 l
0,5 l
1,5 l
0,5 l 1,5 l
0,5 l 1,5 l
0,5 l
0,5 l
1,5 l
1,5 l
0,5 l
VU
R
D
ER
13 Lisa skal hente 10 liter saft i boden. Hvilke flasker kan Lisa ta med seg for at det skal bli riktig? Tegn eller skriv mulige løsninger.
Mål: Regne med desiliter og liter. Regnefortellinger med volum.
14 Eline drikker 2 dl melk på skolen hver dag. Hvor mye melk drikker Eline i løpet av en skoleuke?
EM PL AR
15 Daniel skal vaske rommet sitt. Han fyller en vaskebøtte halvfull med vann. Hvor mye vann har Daniel i bøtta?
10 liter
IN
G
SE
KS
16 Daniels tursekk rommer 25 liter. Lisas sekk rommer 5 liter mer. Hvor mange liter rommer de to sekkene til sammen?
VU
R
D
ER
17 Eline har full drikkeflaske når hun kommer til skolen. Først drikker hun 2 dl. Senere drikker hun 0,1 liter. Til slutt drikker hun 3,5 dl. Hvor mye drikke har Eline igjen på flasken når hun går hjem?
Dette har jeg øvd på: • Utforske begrepet volum. • Gjøre om og regne med desiliter og liter. • Regnefortellinger med volum.
I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
39
Mer tid Dette skal du øve på: • • • • •
Sammenligne analog og digital klokke. Hel, halv og minuttene på digital klokke. Regne med klokka. Uker, dager og måneder i året. Regnefortellinger med tid.
EM PL AR
1 Hva sier barna om tid? Snakk sammen i klassen.
Bussen går hvert tiende minutt. Bussen vi skal ta, kommer klokka 08.10.
KS
Rådhusklokka slår hver hele og halve time hele døgnet. Det blir mange slag i løpet av et døgn.
Hvilke klokkeslett gjelder for deg? Snakk sammen to og to om ulike klokkeslett. Still hverandre spørsmål. Når står du opp? Når legger du deg? Når trener du? Skriv de ulike klokkeslettene i ruta.
VU
2
R
D
ER
IN
På hverdagene står jeg opp klokka 07.30. Jeg legger meg klokka 20.30.
G
SE
I helgene får jeg være oppe litt lenger. Da legger jeg meg klokka 21.30.
40
Mål: Sammenligne analog og digital klokke.
Digital klokke
Timeteller
Analog klokke
Den digitale klokka teller helt til 24. Vi kan se for oss en tallinje:
EM PL AR
Minutt-teller Den analoge klokka teller bare til 12. Derfor må den gå to runder i døgnet.
KS
01.00 02.00 03.00 04.00 05.00 06.00 07.00 08.00 09.00 10.00 11.00 12.00
Klokka 12 er midt på dagen, mens klokka 24 er midnatt.
ER
IN
G
= Natt = Morgen/Formiddag = Ettermiddag = Kveld
SE
13.00 14.00 15.00 16.00 17.00 18.00 19.00 20.00 21.00 22.00 23.00 24.00
R
D
3 Fargelegg riktig klokkeslett. Les hva Lisa forteller om dagen sin. Fargelegg klokkeslettene etterhvert som du leser.
VU
Jeg står opp klokka sju hver morgen. Skoledagen begynner klokka åtte. Storefri starter klokka tolv. Klokka tre går jeg hjem. Vi spiser middag klokka fem. Hver tirsdag og torsdag trener jeg klokka seks. Jeg er under dyna senest klokka ni.
01.00 02.00 03.00 04.00 05.00 06.00 07.00 08.00 09.00 10.00 11.00 12.00
13.00 14.00 15.00 16.00 17.00 18.00 19.00 20.00 21.00 22.00 23.00 00.00
41
Minutter Det er 60 minutter i en time. Minutt-telleren begynner på på null igjen hver time.
4 Sett strek mellom like klokkeslett. clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
IN
G
SE
KS
clock vector
EM PL AR
Minutt-telleren viser hvor mange minutter det har gått etter en hel time.
ER
5 Sett strek mellom like klokkeslett. clock vector
clock vector
VU
R
D
clock vector
6 Hvorfor er midnatt 00.00 på den digitale klokka? Snakk sammen to og to. Diskuter svarene i klassen.
42
Mål: Hel, halv og minuttene på digital klokke. Regne med klokka.
7 Hvor mange timer har det g책tt?
=
=
=
=
=
8 Hvor mange minutter har det g책tt?
=
EM PL AR
=
= =
=
=
SE
KS
= 9 Sett strek mellom like klokkeslett. clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
VU
R
D
ER
IN
G
clock vector
10 Skriv klokkeslettet med tall. clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
clock vector
43
11 Skriv klokkeslettene med tall. Hva er klokka om 7 timer?
Hva er klokka om 40 minutter?
=
= Hva er klokka om 1 time og 15 minutter?
Hva er klokka om 2 timer og 15 minutter?
=
EM PL AR
= Hva er klokka om 20 minutter?
Hva er klokka om 6 timer?
=
= Hva er klokka om 55 minutter?
KS
Hva er klokka om 75 minutter?
=
G
SE
=
ER
IN
12 Les hva Lars forteller. Skriv inn klokkeslettene i tabellen under. Jeg gikk hjemmefra klokka 12.00.
B
Da jeg hadde gått i 20 minutter, kom jeg til butikken.
C
Etter å ha gått i 15 minutter til var jeg fremme på Badeland.
D
Jeg badet i en time.
VU
R
D
A
E
Etterpå brukte jeg 30 minutter på å dusje og kle på meg.
F
På veien hjem besøkte jeg Daniel. Han bor 10 minutter unna badeland.
G
Vi spilte Playstation i 45 minutter.
H
Jeg småløp hjem etterpå og brukte bare 15 minutter.
I
Hva var klokka da jeg kom hjem?
A
B
C
D
E
F
G
12.00 12.20 44
Mål: Hel, halv og minuttene på digital klokke. Regne med klokka.
H
I
13 Klokkebingo Skriv et klokkeslett i hver rute i et bingobrett. Velg blant klokkeslettene i listen til høyre.
10.45
22.20
21.30
12.05
02.50
19.05
18.00
23.20
18.35
20.10
12.20
Læreren sier ulike klokkeslett. Sett kryss på bingobrettet hvis du har klokkeslettet.
15.10
13.45
19.50
12.40
19.00
20.00
14.40
10.35
18.25
21.40
13.05
19.45
Førstemann med tre på rad vannrett eller loddrett har BINGO! Spill videre. Hvem er førstemann med fullt brett? Spill flere ganger.
17.35
10.05
16.15
00.00
Eksempel: Hvis læreren sier kvart over to, kan du krysse av hvis du har skrevet 14.15 på brettet ditt.
2. BINGOBRETT
R
D
ER
IN
G
SE
KS
1. BINGOBRETT
EM PL AR
14.15
4. BINGOBRETT
VU
3. BINGOBRETT
Bingobrettet kan også knyttes til regnefortellinger. Tips finner du i idéheftet.
45
14 Les og svar på oppgavene i tabellen. Bruk kalenderen for å finne svarene.
En kalender gir oss oversikt over dagene, ukene og månedene i året.
9
13
6
10
14
2
7
11
15
3
8
12
16
4
9
13
17
17
22
26
18
23
27
19
24
28
20
25
29
21
26
30
39
36
40
37
41
38
42
39
34 35
49
46
50
47
51
48
52
ER
1 Hvor mange måneder er det i et år? 2 Hvor mange uker er det i et år?
D
3 Hvor mange måneder i året har 31 dager?
R
4 Hvorfor er søndagene røde?
VU
5 Hvilken dag er 17. mai? 6 Hvilken dag og måned er 12.10? 7
Finn bursdagen din. Hvilken dag og dato har du bursdag?
8
Eline er på ferie fra 11. juli til 27. juli. Hvor mange dager er hun borte?
9 Hvor mange uker er det mellom 2. mai og 6. juli? 10 Skriv datoen for den første dagen i året. 46
33
48
IN
44
32
45
G
43
31
44
SE
35
KS
22
EM PL AR
5 1
Mål: Uker, dager og måneder i året. Regnefortellinger med tid.
15 Eline ser på klokka. Flyet går om to timer. Når går flyet?
EM PL AR
16 Hvor lenge er det til midnatt?
17 Daniel overnatter hos Lars. Daniel kommer til Lars kl. 17.00 på fredag og drar hjem kl. 14.00 på lørdag. Hvor mange timer er Daniel hos Lars?
G
SE
KS
18 Lisa spiser frokost klokka 07.30, lunsj klokka 11.00, middag klokka 14.30 og kveldsmat klokka 18.00. Finn mønsteret i klokkeslettene.
R
D
ER
IN
19 Lars tar et fly fra Oslo ti på tre om ettermiddagen. Han lander i Paris fem på halv sju om kvelden. Hvor mange timer tok flyturen?
VU
20 Lars skal delta på en sommerleir. Den begynner 18. juli og varer til 8. august. Hvor mange uker varer leiren?
Dette har jeg øvd på: • Sammenligne analog og digital klokke. • Hel, halv og minuttene på digital klokke. • Regne med klokka. • Uker, dager og måneder i året.
I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
47
Mer lengde Dette skal du øve på:
1
Meter, kilometer og mil. Millimeter, centimeter og desimeter. Regne og gjøre om mellom de ulike måleenhetene. Regnefortellinger med lengde.
Les hva barna sier om ulike avstander. Hvilke måleenheter nevnes? Lag en liste på tavla.
EM PL AR
• • • •
Togturen fra Oslo til Bergen er nesten 53 mil. Reisen tar 7 timer.
SE
KS
Vi kjører 37 km når vi skal besøke bestemor.
Jeg pleier å sykle rundt innsjøen. Runden er 1,5 mil.
Hvor lang er skoleveien din? Lag et enkelt kart over skoleveien din. Sammenlign skoleveien din med skoleveien til en annen. Hvor lang mener du at skoleveien din er?
VU
2
R
D
ER
IN
G
I sommer gikk vi Galdhøpiggen opp! Fjellet er 2469 moh.
48 Mål: Meter, kilometer og mil.
Kilometer = km Mil = mil
Når vi måler lange avstander, bruker vi som regel kilometer og mil.
1 mil = 10 km 1 km = 1000 m Hvor mange meter er det i en mil? Jobb sammen to og to. Bruk opplysningene i rammen over til å finne ut hvor mange meter det er i 1 mil. Vis hvordan dere fant det ut.
EM PL AR
3
SE
KS
Det kan hjelpe å tegne seg fram til svaret.
1 mil
7 km
13 km
7 mil
25 km
VU
R
D
ER
80 km
IN
G
4 Sorter lengdene fra kortest til lengst. Bruk tallene 1–6.
5 Gjør om fra kilometer til meter.
6 Gjør om fra mil til kilometer.
2 km
=
m
1 mil
=
km
3 km
=
m
4 mil
=
km
6 km
=
m
2 mil
=
km
12 km
=
m
10 mil
=
km
20,5 km
=
m
1,9 mil
=
km 49
Hurtigruta Les tabellen, og svar på spørsmålene.
Rute
Avstand
Bergen – Ålesund
400 km
Ålesund – Trondheim
450 km
Trondheim – Bodø
610 km
Bodø – Tromsø
530 km
Tromsø – Kirkenes
660 km
A Hvor mange mil er det
fra Bergen til Ålesund?
KS
B Hvilken strekning på ruta
G
Trondheim til Tromsø?
SE
er den lengste? C Hvor langt er det fra
Hurtigruta går langs kysten av Norge mellom Bergen og Kirkenes.
EM PL AR
7
IN
D På hele turen er båten
ER
innom 34 havner. Hvor mange havner finner du i tabellen? E Hvor lang er hele turen
R
D
fra Bergen til Kirkenes til sammen?
VU
F Hvor mange mil er det
fra Ålesund til Bodø?
8
50
Hvor langt har du reist? Studer et kart over Norge. Finn stedet der du bor. Finn deretter en by eller et sted i Norge du har vært. Hvor langt er det til dette stedet?
Mål: Kilometer og mil.
9 Finn avstanden mellom byene. Jobb sammen to og to. Søk på Internett etter avstanden mellom byene i tabellen. Finn avstanden både i kilometer og i mil. Sammenlign svarene deres med svarene til en annen gruppe. Fikk dere like svar?
Avstand mellom ...
Kilometer
Mil
km
mil
km
mil
km
mil
km
mil
EM PL AR
Oslo – Bergen
I søkefeltet skriver vi «avstand Oslo Bergen».
Trondheim – Bodø Kristiansand – Stavanger Tromsø - Hamar
KS
10 Har du avstanden?
SE
Spill to og to sammen. Dere trenger avstandskort og en fargeblyant.
605 km
Spiller 2:
4,5 km
50 km
VU
R
D
5 km
ER
Spiller 1:
IN
G
Trekk kort etter tur. Gjør om mellom kilometer og mil. Har du lik avstand på spillebrettet ditt, kan du fargelegge stjernen på spillebrettet ditt. Har du ikke avstanden, går turen til nestemann. Den som har fargelagt alle stjernene sine først, har vunnet.
10 mil
2 mil
200 m
6 mil
12 mil
80 km
200 km
35 km
3 km
20 km
950 km
80 mil
Kort til spillet finner du i idéheftet.
5 mil ... det er det samme som 50 km.
51
1 meter kan vi dele opp i mindre deler.
Centi betyr hundredel.
Desi betyr tidel.
EM PL AR
Milli betyr tusendel.
1 meter = 10 desimeter (dm) 1 meter = 100 centimeter (cm) 1 meter = 1000 millimeter (mm
=
1 cm
=
2m
=
=
mm
mm
mm
cm
=
mm
=
dm =
cm
=
mm
=
cm =
mm
D
VU
6 dm
cm =
cm
dm =
R
1,5 m
G
1 dm
dm =
IN
=
ER
1m
SE
KS
11 Undersøk tommestokken. Jobb sammen to og to. Dere trenger en tommestokk eller et målebånd som viser meter, centimeter og millimeter. Finn de ulike målene sammen.
12 Utforsk høyden din! Jeg er 123 cm. Jobb sammen to og to. Bruk et målebånd som viser Det er 1,23 m. meter, centimeter og millimeter. Mål høyden på hverandre. Skriv høyden med de ulike måleenhetene. Navn: m =
dm =
cm =
mm
m =
dm =
cm =
mm
Navn: 52
Mål: Millimeter, centimeter og desimeter.
13 Målebingo Skriv én måleenhet i hver rute i et bingobrett. Velg blant måleenhetene i listen til høyre. Læreren trekker kort med ulike lengder på. Sett kryss på bingobrettet hvis du har en lengde som er like lang.
2,5 m
8000 mm
50 dm
17 dm
75 cm
4000 mm
250 cm
100 mm
6m
12 mm
1m
9 dm
0,5 m
7 dm
7 cm
30 dm
4m
80 mm
72 dm
10 cm
EM PL AR
Førstemann med tre på rad vannrett eller loddrett har BINGO!
30 cm
Spill videre. Hvem er førstemann med fullt brett? Spill flere ganger.
Eksempel: Hvis læreren trekker et kort der det står 2 meter, kan du krysse av på 2 m, 20 dm, 200 cm eller 2000 mm. Lengden er lik! 2. BINGOBRETT
R
D
ER
IN
G
SE
KS
1. BINGOBRETT
4. BINGOBRETT
VU
3. BINGOBRETT
Bingobrettet kan også knyttes til regnefortellinger. Tips finner du i idéheftet.
53
Når vi skal regne med måleenheter, må vi passe på at måleenhetene er like før vi legger sammen eller trekker fra.
3 m + 4 dm + 7 cm = 300 cm + 40 cm + 7 cm = 347 cm
+ 6 dm
+ 9 cm
=
cm +
5m
+ 2 dm
+ 6 cm
=
cm +
8m
+ 4 dm
+ 5 cm
=
cm +
2,5 m + 1 dm
+ 3 cm
=
cm +
+ 1,3 dm + 4 cm
=
cm +
SE
7m
cm +
cm =
cm
cm +
cm =
cm
cm +
cm =
cm
cm +
cm =
cm
cm =
cm
KS
2m
EM PL AR
14 Gjør om til centimeter og legg sammen.
cm +
15 Gjør om til meter og legg sammen.
+ 500 cm + 4000 mm =
m +
m +
m =
m
80 dm
+ 200 cm + 1000 mm =
m +
m +
m =
m
100 dm + 600 cm + 2000 mm =
m +
m +
m =
m
+ 400 cm + 3500 mm =
m +
m +
m =
m
VU
R
D
IN
G
30 dm
65 dm
+
2 m + 3 m = 10 m
+ 200 cm + 3000 mm =
ER
5m
50 dm
16 Skriv høydene i riktig rekkefølge fra lavest til høyest.
Eline 1 m 22 cm
54
Navn
Daniel 13 dm
Lars 1200 mm
Lisa 1,4 m
Mål: Gjøre om og regne med de ulike måleenhetene. Regnefortellinger med lengde.
Høyde i cm
17 Senga til Eline er 1,8 m lang. Senga til Lisa er 16 dm lang. Hvor lange er sengene til sammen? Velg selv hvilken måleenhet du vil svare med.
EM PL AR
18 Det er 15 km hjemmefra til Badeland. Hvor mange mil er det tur–retur Badeland?
SE
KS
19 Daniel bygger et tårn som er 20 cm høyt. Hver legokloss er 20 mm høy. Hvor mange klosser bruker Daniel?
ER
IN
G
20 Lars løper fem runder rundt friidrettsbanen. Hvor mange kilometer løper Lars? 400 m
VU
R
D
21 Én runde på løpebanen er 400 meter. Hvor mange runder er 10 000 meter?
Dette har jeg øvd på: • Meter, kilometer og mil. • Desimeter, centimeter og millimeter. • Regne og gjøre om mellom de ulike måleenhetene.
I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
55
Mer vekt Dette skal du øve på: • • • •
Se på bildene. Snakk sammen i klassen om hvordan vi kan måle lette og tunge ting.
Knotten veier nesten ingenting!
EM PL AR
1
Gram, kilo og tonn. Sammenligne vekt. Gjøre om og regne med de ulike måleenhetene. Regnefortellinger med vekt.
SE
KS
Dumphuska er jo akkurat som en vekt!
Visste du at en blåhval veier omtrent 200 tonn!
Hvordan kan vi måle noe som er veldig lett?
Finn ut! Jobb sammen to og to. Søk på nettet og finn vekten på de ulike dyrene.
VU
2
R
D
ER
IN
G
Oi! Hvordan klarer man å veie en blåhval?
Dyr
Vekt
Velg dyr selv
Elefant Høne Isbjørn
Neshorn Kolibri 56
Mål: Sammenligne vekt. Gram og kilo.
Vekt
Husker du?
Kilo = kg Gram = g
Hvor god er du til å beregne vekt? Alle i klassen finner seg tre gjenstander i klasserommet som kan veies. Kjenn på vekten av de ulike gjenstandene. Gjett vekten før du veier dem.
EM PL AR
3
1 kg = 1000 g
Regler: Gjenstandene skal ikke veie mer enn 2 kilo og ikke veie mindre enn 1 kilo. Jeg tipper at gjenstanden veier
Gjenstanden veide
Forskjell
Sett strek til riktig vekt på tallinjen. 3000 g
1300 g
0,2 kg
VU
R
D
2 kg
ER
4
IN
G
SE
KS
Gjenstand
0
1000 g
1
2
1,3 kg
3
500 g
4
kg
3,6 kg
57
Kilo = kg Tonn = t
Når vi veier noe som er veldig tungt, bruker vi måleenheten tonn.
EM PL AR
1 tonn = 1000 kg
5 Finn ut! Jobb sammen to og to. Finn ut hvor mange kilo dyrene veier. Vekt i tonn
Neshorn
2 tonn
Flodhest
3 tonn
Elefant
4,5 tonn
Sjiraff
1,5 tonn
Isbjørn
0,6 tonn
Vekt i kilo
Snakk sammen om svarene.
G
SE
KS
Dyr
ER
IN
6 Finn ut! Jobb sammen to og to. Bli enige om ett svar på hvert spørsmål. Spørsmål
R
D
Hvordan vil dere skrive 500 kg som tonn?
VU
Hvor mye tror dere en hvalross veier?
Hva veier mest? 1 tonn med stein eller 1 tonn med fjær? Hvor mange sekker på 100 kg trenger dere for å få 2 tonn? Hvor mange kilo er et kvart tonn? Hvor mange gram er det i 1 tonn?
58
Mål: Gjøre om og regne med de ulike måleenhetene.
Vårt svar
7 Gjør om fra kilo til tonn. 3000 kg
=
tonn
2 tonn
=
kg
5000 kg
=
tonn
6 tonn
=
kg
10000 kg
=
tonn
11 tonn
=
kg
3400 kg
=
tonn
1,8 tonn
=
kg
EM PL AR
9
8 Gjør om fra tonn til kilo.
Sortere vekt. Du trenger et A4-ark. Brett arket på midten tre ganger, slik at du får åtte like store ruter når du bretter det ut igjen.
Klipp ut rutene, slik at du får åtte kort. Skriv en måleenhet for vekt på hvert kort. Du kan bruke gram, kilo og tonn.
D
ER
IN
G
SE
KS
Bytt kort med andre i klassen. Nå skal du sortere kortene i riktig rekkefølge fra lettest til tyngst. Skriv rekkefølgen i ruta under. Bytt kort med flere.
LETTEST
TYNGST
VU
R
Jeg byttet kort med:
Jeg kan kontrollere om du har sortert riktig.
59
EM PL AR
10 Hva veier mest? Finn tingene dere ser i oppgaven. Vei tingene med en skålvekt. Bruk <, > eller =.
11 Hva veier det? Les hva barna sier. Finn ut hvor mye de ulike tingene veier.
SE
Hamsteren min veier 500 gram.
Bilen veier dobbelt så mange kilo som båten deres.
KS
Båten vår veier så mange kilo!
ER
IN
G
Elefanten i dyrehagen veier fem ganger så mye som bilen deres.
Båten
Bilen
Elefanten
VU
R
D
Hamster
12 Legg sammen. Gjør om og svar med kilo. 2 kg
1000 g
3 kg
4 kg
= 60
1500 g
0,5 kg 2000 g 6 kg
4,5 kg
=
1,3 kg 4000 g
= Mål: Gram, kilo og tonn. Regnefortellinger med vekt.
2,8 kg
=
13 Skolesekken til Daniel veier 500 gram. Han legger oppi et pennal som veier 150 gram, to bøker som veier 200 gram hver, og en matboks som veier 300 gram. Hvor mange gram veier sekken nå? Gjør svaret om til kilo.
EM PL AR
14 Båten tåler en vekt på 100 kilo. Hvor mange kan være med i båten?
KS
34 kg
35 kg
42 kg
30 kg
ER
IN
G
SE
15 Lars har plukket 1 kilo jordbær. Ett jordbær veier 10 gram. Hvor mange jordbær plukket Lars?
VU
R
D
16 Lisa teller 30 epler i epletreet. Ett eple veier 20 gram. Hvor mye veier eplene i treet til sammen?
Dette har jeg øvd på: • Gram, kilo og tonn. • Sammenligne vekt. • Gjøre om og regne med de ulike måleenhetene. • Regnefortellinger med vekt.
I idéheftet finner du tips til flere aktiviteter og arbeidsmåter.
61
Lett blanding Dette skal du øve på: • Måle med temperatur. • Vurdere måleenheter.
Les og snakk sammen. Hvordan handler dette om måling? Begynner det å snø snart, tror du?
Sola varmer! I dag er det omtrent 30 grader i skyggen.
EM PL AR
1
KS
Kaldt i dag! Det kjennes ut som kuldegrader.
Kaldt eller varmt? Jobb sammen to og to. Skriv opp alle ting eller steder dere kommer på som er kalde eller varme. Sammenlign svarene med noen andre.
R
D
2
ER
IN
G
SE
Jeg har bursdag på lørdag. Jeg skal bake muffins. Jeg trenger målebeger og en vekt. Muffinsene skal stekes på 180 ºC i 10 minutter.
VU
Kalde ting eller steder
62
Varme ting eller steder
Mål: Måle med temperatur. Vurdere måleenheter.
3 Hvilken temperatur viser termometrene?
Temperatur
Når det er kaldere enn 0 ºC, sier vi at det er kuldegrader eller minusgrader.
ºC
EM PL AR
Når vi måler temperatur, bruker vi grader. Det skriver vi slik: ºC
ºC
ºC
ºC
Ute i skolegården
ER
Nede i jorda
G
Klasserommet
Temperatur
IN
Vi måler
SE
KS
4 Mål temperaturen. Jobb sammen i grupper. Dere trenger et termometer. La termometeret ligge i ett minutt før dere leser av. Skriv temperaturen inn i tabellen.
B Hvor var det kaldest?
C Hva er temperaturforskjellen mellom det varmeste og det kaldeste?
D
Varmt vann i glass
A Hvor var det varmest?
R
Kaldt vann i glass
VU
5 Lisa skal bake muffins til 6 personer. Hun har en oppskrift til 12 personer. Hvordan skal oppskriften se ut for at det skal bli riktig? Muffins, 12 personer 2 egg 200 g sukker 130 g smør 100 g melk 300 g mel 2 ts bakepulver 1 ts kardemomme 100 g kokesjokolade ts = teskje
63
6
Kan det stemme? Jobb sammen to og to. Les påstandene i tabellen, og vurder om det kan stemme. Kryss av for ja eller nei når dere er enige.
JA
Er påstandene riktig?
NEI
300 sekunder er det samme som 5 minutter.
Det er 8000 meter i en mil. 50 mm er lengre enn 4 cm.
EM PL AR
Mai er den fjerde måneden i året.
Du kan veksle 20 femtilapper til en tusenlapp. Verdens største hund veier 1 tonn.
SE
Siste innsats Gjennomfør de ulike oppgavene sammen med noen eller alene. Bruk hjelpemidler som linjal, målebånd, stoppeklokke og vekt. Fargelegg ruta når dere er ferdige med oppgaven.
ER
IN
G
7
KS
Skolesekken din veier mer enn 1 kg.
VU
R
D
Hopp tau i 1 minutt. Antall hopp:
Gå ut i skolegården, og gå en runde på 300 meter.
Tegn en 500-lapp, tre 200-lapper og åtte 100- lapper på et ark. Fordel pengene slik at alle på gruppa får like mye.
64
Finn en pinne som er lengre enn 1 meter. Pinnen var: _______ m og _____cm
Løp 60 meter på 20 sekunder.
Finn to ting som til sammen veier 1 kilo.
Vurdere måleenheter.
Finn en stein som veier akkurat 50 gram.
Finn et blad som er 1 mm tykt.
Gi en person en klem. Vent et helt døgn før du gir samme personen en klem til.