Språklig! by GAN Aschehoug

Connie L. Davis Brekkli Trine Sørensen Angel Hilde Mobæk Tranum

Språklig! Språkleker i begynneropplæringen

GAN Aschehoug

© 2019 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS ISBN 978-82-492-2036-6 1. utgave / 1. opplag 2019 Forlagsredaktør: Ingebjørg Sæbøe Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: Merkur Grafisk, 2019 Illustrasjoner Anne og Vegard, myldrebilder: Berit Sømme Øvrige illustrasjoner: Shutterstock Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord og introduksjon

Kapittel 1: I onkels garasje

Kapittel 2: Kaos i onkels garasje

Kapittel 3: I naboens hage

Kapittel 4: Stille etter stormen

Kapittel 5: Med blyant og viskelĂŚr

Kapittel 6: I den ville skogen

Kapittel 7: I byen skjer det mye rart

103

Kapittel 8: Anna og Vegard i butikken

121

Kopioriginaler 139

u V

d r

r e

g n i

e s

r a l

p m

Forord

e s k e

Vi bruker språket når vi tenker, kommuniserer og samhandler med andre, når vi lærer, og når vi utvikler oss. Å arbeide med språk på mange ulike måter er derfor helt avgjørende i begynneropplæringen. Gjennom lang tid som pedagoger på småskoletrinnet har vi sett at det kan være utfordrende å få til systematisk arbeid med språklig bevissthet, og da spesielt fonologisk bevissthet. Derfor er det lagt til rette for at Språklig! skal hjelpe deg med nettopp å ivareta systematikken og progresjonen. Aktivitetene i Språklig! er lagt opp til å være lekpregede i tråd med Fagfornyelsen. Om du følger denne oppbygningen i undervisningen, vil elevene møte tale- og skriftspråket på mange forskjellige måter, og etter hvert opparbeide et språklig grunnlag som kan danne gode forutsetninger for å mestre lese- og skriveopplæringen i skolen. Vi håper du vil få stor glede av denne ressursboken, og vi gleder oss til å se aktivitetene i bruk.

Lykke til med det viktige arbeidet!

Trine Sørensen Angel

Hilde M. Tranum

Connie L. D. Brekkli

Introduksjon Språklig bevissthet En viktig del av elevenes språkutvikling er utviklingen av språklig bevissthet. Å være språklig bevisst handler om å rette oppmerksomheten både mot innholdet i det som blir sagt, og mot hvordan språket som system er bygget opp. Det handler med andre ord om å arbeide med innholds- og formsiden av språket. Målet er å gjøre elevene i stand til å bli oppmerksomme og bevisste på språkets oppbygning.  I Språklig! er det lagt til rette for systematisk arbeid med språklig bevissthet, med hovedvekt på fonologisk bevissthet. I de første aktivitetene skal elevene arbeide med å lytte oppmerksomt på lyder. Det er sentralt for elevenes utvikling og en forutsetning for å kunne få med seg detaljene i språket. Videre arbeider vi med de ulike områdene innenfor fonologisk bevissthet med følgende oppbygning:

e s

Fonem

Bli bevisst på enkeltlydene i ord – kunne dele opp ord i lyder og sette lyder sammen til ord

g n i

Førstelyd

Bli bevisst på språkets minste deler – vite hvilken lyd som kommer først i ord

Stavelser Bli bevisst på hva stavelser er – vite at vi kan dele opp ord i stavelser

r e

Ord Bli bevisst på hva et ord er – vite at vi deler setninger i ord

Setninger

Rim

Bli bevisst på hva en setning er – vite at vi deler talestrømmen i setninger

Bli bevisst på hva det er som gjør at ord rimer – kunne skille mellom form og innhold i ord

u V

d r

Det er lagt opp til en langsom progresjon i boka, og vi jobber med hvert område i forskjellige perioder. Gjennom varierte aktiviteter får elevene møte detaljene i språket på flere ulike måter. Når vi gradvis beveger oss over til nye områder, vil de vi har lagt bak oss, bli repetert jevnlig med kjente og nye aktiviteter. Den systematiske rammen skal gi forutsigbarhet i arbeidet både for elevene og for læreren.

r a l

p m

Myldrebilder, historier og aktiviteter – en del av språkarbeidet I Språklig! møter elevene språket på mange ulike måter: gjennom myldrebilder, historier og ikke minst aktiviteter. Elevenes tidligere erfaringer og ordforråd har betydning for språkutviklingen. Erfaringene gir elevene «knagger» som de kan henge nye ord og ny kunnskap på. Elever som har mange erfaringer og et godt utviklet ordforråd, vil derfor også ha lettere for å tilegne seg nye begreper og utvikle og utvide begrepsforrådet sitt. Elever med få erfaringer, derimot, mangler knaggene som de kan henge nye begreper på, og det kan oppleves vanskelig å forstå nye ord og begreper. I dette arbeidet er det derfor nyttig å vie oppmerksomhet til både innholdssiden, formsiden og brukssiden av språket (se språkmodellen på bildet). Dette vil kunne bidra til å styrke og utvikle både språket og den språklige bevisstheten til barna.

e s k e

Form

Innhold

Bruk Fritt etter Bloom og Lahey (1978)

Når man snakker om, forklarer og arbeider med betydningen av ord og begreper, er det innholdssiden som styrkes. I Språklig! møter elevene gjennomgangsfigurene Vegard og Anna i historier som er tilknyttet aktivitetene. I historiene kan det være ord som utfordrer elevene, men som også vil kunne bidra til å utvikle ordforrådet. Historiene kan være utgangspunkt for gode dialoger i klasserommet, hvor elevene vil få flere erfaringer med ord og begreper ved å lytte til hverandre eller til lærerens forklaring. Myldrebildene kan også være utgangspunkt for gode samtaler, hvor elevene vil kunne møte mange nye ord. Myldrebildene er også en god visuell støtte hvis ordene er ukjente. Når det i aktivitetene arbeides med rim, stavelser, setninger, ord, framlyd og fonem, er det formsiden av språket vi retter oppmerksomheten mot. En stor del av arbeidet i Språklig! dreier seg om nettopp det å forstå språket som system, og gjøre elevene bevisst på dette. Gradvis møter elevene også formsiden på andre måter, blant annet ved at de arbeider med morfologi og syntaks gjennom å analysere ord og arbeide med setningspuslespill. I dialogene som foregår i klasserommet når elevene arbeider med aktivitetene, enten i fellesskap, i grupper eller i læringspar, vil de aktivt måtte bruke språket og lytte til hverandre. De vil både kunne ta i bruk nye ord og begreper, og få flere erfaringer med ord de allerede kan.

Dialog og samarbeid Elevaktivitet, dialog og samarbeid har vært sentralt i utviklingen av aktivitetene i Språklig!, fordi det er gjennom kommunikasjon og samhandling med andre kunnskap utvikles og læring skjer. I noen av aktivitetene er klasseromdialogen sentral, når elevene og læreren sammen utforsker det som skal læres. I andre aktiviteter skal elevene samarbeide i læringspar eller i gruppe, og løse utfordringer og utvikle kunnskap sammen. En viktig del av språkutviklingen er nettopp å få mulighet til å bruke språket aktivt, og det er derfor lagt vekt på dialog i aktivitetene. Gjennom modellering og veiledning legger læreren til rette for utviklingen av elevenes språk og språklige bevissthet, og gjennom praktiske og lekpregede aktiviteter får elevene mulighet til å lære av hverandre og utvikle egen kunnskap.

Hils på Anna og Vegard! I Språklig! møter elevene de to nysgjerrige og lærelystne vennene Anna og Vegard. De er med som en viktig innramming av aktivitetene som skaper forutsigbarhet og motivasjon i bruken av boka.

e s

g n i

Mange av lekene innledes med en liten historie hvor Anna og Vegard er sentrale personer. Historiene er nært knyttet til aktiviteten som skal gjennomføres. I noen av historiene gjennomfører Anna og Vegard lignende aktiviteter som det elevene skal gjøre, og de får derfor forklart aktiviteten gjennom både fortelling og lærerens instruksjoner. I andre historier blir det faglige innholdet i aktiviteten forklart gjennom Anna og Vegards dialog og lek. Ofte trenger Anna og Vegard hjelp med utfordringer de møter.

r e

I de åtte myldrebildene i boka møter elevene Anna og Vegard på ulike steder og i forskjellige situasjoner. Myldrebildene og aktivitetene er nært knyttet sammen. Gjennom historiene er det lagt til rette for å skape lærelyst og undring hos elevene. Dialogen rundt myldrebildene er gode anledninger til å skape historier hvor Anna og Vegard er sentrale hovedpersoner, og på den måten bli endra bedre kjent med dem.

d r

u V 8

r a l

Hvordan bruke boka

p m

Språklig! er delt inn i åtte kapitler som bygger på hverandre. På den første siden i hvert kapittel finner du en oversikt over alle aktivitetene som er med i det aktuelle kapittelet. Bakerst i boka er det også en sortert oversikt over alle aktivitetene. Det kan være lurt å skrive ut og laminere utstyret du trenger til aktivitetene, slik at det er klart før du begynner med et nytt kapittel.

e s k e

Under ser du hvordan du bruker oppslagene i boka:

Kapittel 1

Myldrebilde 1: I onkels garasje

Dialog

«Vegard, hvor er du?» Anna står foran garasjen til onkelen til Vegard. Hun åpner døra forsiktig. Vegard har sagt at han skal møte henne her, men hun ser ham ingen steder. «Vegard, er du der?» Det er mørkt inne i garasjen, så hun er usikker på om hun skal gå inn eller vente.

Her ser du hvilket tema aktiviteten tilhører. Historiene om Anna og Vegard er merket med et symbol av barna. Vi anbefaler å bruke historiene i de aktiviteten hvor det er historier, men det er også mulig å gjennomføre aktiviteten uten dem.

«Hei, Anna!» Vegard kommer ut fra huset. «Jeg var inne og ventet på deg. Onkel sa vi bare kan gå inn i garasjen!» Anna skrur på lyset og ser inn. «Oi, her var det mye fint!» sier hun. «Det var derfor jeg ville at vi skulle møtes her», svarer Vegard og smiler. «Kanskje vi skal se litt nærmere på hva som finnes?»

Gjennomføring

Dette trenger du Kopioriginal: I onkels garasje

• Ta utgangspunkt i rammefortellingen og presenter myldrebildet I onkels garasje. • Fortell elevene at de skal se på bildet og samtale om innholdet.

Her finner du informasjon om hvordan du skal gjennomføre aktiviteten. Vi anbefaler å lese hele instruksjonen før du setter i gang.

• Rett elevenes oppmerksomhet mot detaljer i bildet, for eksempel gjenstander, farger og former. • Fokuser på hvordan elevene beskriver det de oppdager, og hjelp dem å navngi det de ser på bildet.

Organisering I full klasse

Forslag til spørsmål • Hva ligger på øverste/nederste hylle?

Her ser du en oversikt over utstyret du trenger for å gjennomføre aktiviteten og hvordan den skal organiseres.

Flere eksempler, tips og råd til gjennomføring finner du her.

• Hva ligger bak / foran / under / ved siden av? • Kan du nevne noen verktøy? Dyr? Klær? • Hva tror du er i sekken som står på gulvet inntil hylla? 12

Slik jobber du systematisk med Språklig! • Først og fremst: Få det på timeplanen! Skriv ned når du skal arbeide med språkaktivitetene, og hva du skal gjøre. Finn fram det du trenger dagen før, så har du det klart. • Lag faste og forutsigbare rammer for elevene. Begynn aktivitetene på samme måte hver gang, for eksempel med å forklare hva elevene skal lære i økta. Bruk gjerne Anna og Vegard for å skape stemning, også når det ikke er en historie som skal leses. • Planlegg fire aktiviteter i uka, slik at du er sikker på å få gjennomført det du planlegger. Repeter en aktivitet dere har gjennomført allerede, hvis det er tid til overs. • Gjennomfør aktiviteten på samme tidspunkt hver dag, for eksempel i samlingsstunden eller etter et friminutt. Gjør det til en fast rutine.

Litteratur

g n i

Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag AS.

r e

Frost, J. og Lønnegaard, A. (1996).. Språkleker. Praktisk del. Universitetsforlaget.

Lesesenteret UiS. (2019). Språkleker – bindeledd til barnehage og fotfeste for den skriftspråklige utviklingen. Hentet fra https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/135158/Lesesenteret/pdf-fi-ler/spraakleiker.pdf

d r

Olvik, L., & Valle, A. (2005). Språksprell i skolen. Metodiske språkleker. Gyldendal undervisning.

u V

Sæverud, O., Forseth, B. U., Ottem, E., & Platou, F. (2011). En veileder om begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetanse-senter (fra 2013 Statped). Topstad, I. (2001). Leseklar? Kartlegging av språklig bevissthet i 1. og 2. klasse. Arbeid med ord læremidler AS. Vygotsky, L. (1997). Thought and Language. (A. Kozulin, Red.) The Massachusetts Institute of Technology (MIT) Press

e s

r a l

Kapittel 1: I onkels garasje

p m

e s k e Aktivitet 1

Aktivitet 2

Aktivitet 3

Aktivitet 4

Myldrebilde 1: I onkels garasje

Lytte 1: Lytt rundt deg

Lytte 2: Finn lyden

Rim 1: Rim for fĂ¸rste gang

Aktivitet 5

Aktivitet 6

Aktivitet 7

Aktivitet 8

Lytte 3: Lytt etter lyder

Rim 2: Finn rimord

Lytte 4: Lyder i onkels garasje

Rim 3: Finn rimpar

Aktivitet 9

Aktivitet 10

Aktivitet 11

Aktivitet 12

Rim 4: En gul knapp

Rim 5 Finn noe som rimer

Setninger 1: LĂŚr om setninger

Rim 6: Finn rimpar i onkels garasje

Kapittel 1

Myldrebilde 1: I onkels garasje

Dialog

e s

Gjennomføring

g n i

Dette trenger du

Kopioriginal: I onkels garasje

• Ta utgangspunkt i rammefortellingen og presenter myldrebildet I onkels garasje.

r e

• Fortell elevene at de skal se på bildet og samtale om innholdet.

u V

d r

Forslag til spørsmål

• Hva ligger på øverste/nederste hylle? • Hva ligger bak / foran / under / ved siden av? • Kan du nevne noen verktøy? Dyr? Klær? • Hva tror du er i sekken som står på gulvet inntil hylla? 12

Organisering I full klasse

r a l

Lytte 1: Lytt rundt deg

p m

e s k e

Kapittel 1 Lytte

Anna og Vegard ligger på gresset i hagen til Anna. Sola varmer. «Det er rart å høre på alle lydene når man lukker øynene», sier Vegard. «Hører du sirenene?» spør Anna. Det gjør Vegard. «Og så er det en hund som bjeffer i huset ved siden av, tror jeg», utbryter han. De hører mange lyder: blader som rasler i vinden, og biler som kjører på veien. Plutselig hører de noen som går på grusen. Begge åpner øynene og ser rett på mamma. «Oi, nå skvatt jeg», ler Anna. «Middagen er klar», sier mamma. Anna og Vegard spretter opp fra gresset og løper inn. «Det er jammen mange rare lyder man hører når man lytter ordentlig», hvisker Anna til Vegard når de har satt seg ved bordet.

Gjennomføring • Fortell elevene at de skal lytte til lyder rundt seg i klasserommet. Minn dem på at det er viktig å lytte nøye for å høre alle lydene. • La elevene lytte etter lyder, først med lukkede øyne, deretter med åpne. • Forslag til lyder: klokke som tikker, vann som sildrer gjennom rør, en vask hvor vannet drypper, elevenes pust og ventilasjons- anlegget.

Dette trenger du Ikke noe spesielt utstyr kreves

Organisering I full klasse Elevene sitter ved pultene eller ligger på gulvet med litt avstand mellom seg.

• Snakk med elevene om hvilke lyder de hører, og om forskjellen på hvordan vi lytter og hvordan vi oppfatter lydene med åpne og med lukkede øyne.

Forslag til flere lyder • Tappe lett på pulten med fingrene • Skrive med blyant • Gå over gulvet med/uten sko • Kremte • Knipse • Åpne/lukke en glidelås 13

Kapittel 1

Lytte 2: Finn lyden

Lytte

«Anna, blir du med på en lek?» lurer Vegard. Anna er på besøk hos Vegard i dag. Anna nikker og Vegard begynner å forklare leken: «Først må du lukke øynene. Så skal jeg lage en lyd, og da skal du prøve å gjette hvilken lyd jeg lager. Er du klar?» Vegard tenker seg litt om før han begynner. Han knipser med fingrene. «Oi, det var litt vanskelig», sier Anna. «Jeg tror du må gjøre det en gang til.».

e s

Vegard knipser igjen. «Det er noe jeg gjør med fingrene», sier han. «Å, nå skjønner jeg. Jeg tror du knipser», sier Anna og åpner øynene. «Riktig!» roper Vegard og smiler. «Jeg vil også prøve å lage en lyd som du skal gjette på», sier Anna. «Lukk øynene!» Vegard gjør som Anna sier, og venter i spenning.

Gjennomføring

Gjenstander for å lage lyd (Se forslag)

r e

• Fortell elevene at de skal lytte til ulike lyder.

• Presenter elevene for seks–åtte gjenstander som lager ulike lyder.

Organisering

• Be elevene lukke øynene mens du lager den første lyden, for eksempel saks som klipper. Lag lyden minst to ganger.

I full klasse

d r

• Be elevene åpne øynene og gjette hvilken av gjenstandene som laget lyden.

• Gjenta lyden mens elevene ser på, slik at de kan se om de gjettet riktig.

u V

• Fortsett aktiviteten på samme måte med resten av gjenstandene.

Forslag til gjenstander • Nøkkelknippe

• Kritt eller tusj du skriver på tavla/tusjtavla med

• Bjelle

• Papir som krølles eller rives

• Saks som klipper

• Terning som kastes • En bok som blas i 14

g n i

Dette trenger du

• Instrumenter

Elevene sitter ved pultene eller ligger på gulvet med litt avstand mellom seg

r a l

Rim 1: Rim for første gang

p m

e s k e

Kapittel 1

Rim

«Vet du hva jeg synes var mest morsomt på skolen i dag?» spør Anna. Hun er på besøk hos Vegard. «Jeg synes det var så gøy å rime!» sier Anna. «Å, jeg skjønte ikke helt hva rim var, jeg», mumler Vegard. «Vil du at jeg skal forklare det for deg?» spør Anna. Vegard nikker. «Ord rimer når de slutter på de samme lydene. For eksempel rimer ordene mus og hus fordi de slutter på de samme lydene. Det gjør smil og bil også.» Anna fortsetter å forklare: «Maske og flaske rimer også på hverandre.» Vegard roper: «Å ja, nå skjønner jeg! Maske og flaske rimer fordi de har de samme lydene i slutten av ordet.» «Helt riktig.» Anna smiler til Vegard. «Kanskje vi skal finne flere ord som rimer?»

Gjennomføring • Fortell elevene at de skal arbeide med rim. • Bruk rammefortellingen som utgangspunkt og gjenta at ord rimer når de slutter på de samme lydene. • Finn fram tre kort: to kort som rimer, for eksempel lue og flue, og ett som skiller seg fra rimkortene, for eksempel stjerne. • Hold kortet lue i hånda, og legg de to andre kortene på gulvet. • Spør elevene: «Hva rimer på lue? Flue eller stjerne?» Gjenta rimparet når elevene har funnet hvilket ord som rimer: lue – flue. • Fortsett aktiviteten på samme måte med flere rimpar.

Dette trenger du Rimkort med blå ramme: hus + mus bil + smil lue + flue rose + pose Tre rimkort som skiller seg tydelig fra rimparene over, for eksempel potte, lås, drømme, drikke

Organisering I full klasse Elevene sitter i halvsirkel rundt læreren

Forslag til flere eksempler • Hva rimer på hus: mus eller potte? • Hva rimer på pil: lås eller bil? • Hva rimer på rose: drikke eller pose? 15

Kapittel 1 Lytte

Lytte 3: Lytt etter lyder

Gjennomføring

Dette trenger du Kopioriginal: Vis din mening

• Fortell elevene at de skal lytte etter lyder som du lager. • Plasser kopioriginalen Vis din mening slik at den er godt synlig for elevene. • Be elevene snu seg med ryggen til, og legg tre ulike gjenstander på plakaten. Lag lyd med én av gjenstandene. • Be elevene snu seg tilbake og se på gjenstandene. La elevene gjette hvilken lyd de hørte ved å vise med fingrene.

Gjenstander til å lage lyd med

I full klasse Elevene sitter i halvsirkel rundt læreren

g n i

• Fortsett aktiviteten på samme måte med ulike gjenstander.

u V

Forslag til gjenstander og lyder • Rive ark • Klippe ark

• Riste i et nøkkelknippe

• Dunke en blyant mot underlaget • Slå en blyant mot en kopp/glass

• Skrive med blyant, penn eller tusj (tre ulike lyder) 16

r e

d r

e s

Organisering

Rim 2: Finn rimord

r a l

p m

e s k e

Gjennomføring:

• Fortell elevene at de skal arbeide med rim. Minn dem kort på hva som gjør at ord rimer. • Legg tre rimpar spredt ut over gulvet i tilfeldig rekkefølge. Be elevene finne ut hvilke av kortene som er rimpar. • Si rimparene i kor for hvert rimpar elevene finner, og legg dem deretter i par. • Gjenta aktiviteten på samme måte med flere nye rimpar.

Kapittel 1 Rim

Dette trenger du Rimkort: jakke + pakke rev + brev pute + rute lue + flue nisse + tisse sil + pil ape + gape kopp + sopp gås + lås

Organisering I full klasse Elevene sitter i halvsirkel rundt læreren

Kapittel 1

Lytte 4: Lyder i onkels garasje

Lytte

Vegard og Anna er på besøk hos onkelen til Vegard igjen, og skal hjelpe ham å rydde garasjen. «Førstemann!» roper Vegard. Begge legger på sprang. «Puh, jeg ble sliten, jeg», sier Vegard. Onkel kommer like bak, og er på vei til å åpne døra. «Oi, her var det stengt!» utbryter han. Da ser Vegard at han tar noe opp av lommen. [Spill lydfilen «Nøkler» og la elevene gjette.]

e s

«Her var nøklene mine, ja.» Onkel låser opp garasjen, og barna går inn. Anna og Vegard begynner å utforske gjenstandene som ligger på hyllene. «Disse lager sikkert mange rare lyder, tror du ikke?» Anna ser på Vegard som nikker. «Snu deg andre veien, så skal jeg lage en lyd du skal prøve å gjette.» Vegard snur seg. [Spill lydfilen «Bjelle» og la elevene gjette.] «Kan det være en bjelle?» Anna nikker og ringer i bjella. «Nå vil jeg prøve», sier Vegard. Barna fortsetter å lage flere lyder. «Nå må dere komme inn!» roper onkel. «Det begynner å bli sent.» «Ok, jeg skal bare ordne en siste ting», sier Vegard. Han klatrer opp på en krakk som står i garasjen. Han må nesten stå på tå for å rekke opp på den øverste hylla. «Å … får jeg tak i … å nei!» [Spill lydfilen «Glass som blir knust» og la elevene gjette.]

g n i

Onkel kommer løpende. «Jeg hørte noe som ble knust. Går det bra med dere?» Vegard og Anna er like hele, men synes det er litt trist at de knuste et glass i garasjen. «Det skal dere ikke tenke på», sier onkel. «Jeg er bare glad for at dere ikke ble skadet, jeg!»

Gjennomføring

d r

r e

• Elevene lytter til en og en lyd mens de ser på myldrebildet, og skal deretter finne ut hvilken gjenstand som representerer lyden, enten i læringspar eller en og en.

u V

Dette trenger du

Kopioriginal: I onkels garasje

• Når elevene har gjettet lydene på lydfilen, kan det også være nyttig å snakke om andre lyder Anna og Vegard kan høre i garasjen.

Forslag til flere lydfiler 18

• Katt som maler

• Hammer

• Saks

• Sag

Lydfiler: Nøkler, Bjelle, Glass som blir knust

Organisering I full klasse Læringspar eller grupper

Rim 3: Finn rimpar

r a l

p m

e s k e

Gjennomføring

• Fortell elevene at de skal arbeide med rim.

• Plasser kopioriginalen Vis din mening slik at den er godt synlig for elevene. • Finn fram fire kort: to kort som rimer, for eksempel lue og flue, og to som ikke rimer, for eksempel bål og rute.

Kapittel 1 Rim

Dette trenger du Rimkort: lue + flue, bål, rute kake + rake, hatt, sau spade + bade, drikke, ape såpe + kåpe, bake, sil

• Hold kortet lue i hånda, og legg de tre andre kortene i rutene på Vis din mening. Spør elevene: Hva rimer på lue? Bål, flue eller rute?

Kopioriginal: Vis din mening

• Be elevene vise med fingrene hvilket ord som rimer, og gjenta rimparet: lue – flue.

I full klasse

• Fortsett aktiviteten på samme måte med flere rimpar.

Organisering Elevene sitter i halvsirkel rundt læreren.

Kapittel 1

Rim 4: En gul knapp

Rim

Vegard og Anna er ute og leker i friminuttet på skolen. En av guttene i klassen spør om de vil være med på gjemsel, og det vil de gjerne. Når de kommer bort til de andre barna som skal leke, hører de noen som er uenige. «Hva er det som skjer her, da?» spør Anna. «Vi blir ikke enige om hvem som skal stå», forklarer en av jentene. «Da vet jeg om ei fin regle som kan hjelpe oss», forteller Vegard og begynner å elle: «En gul knapp Virre, virre vapp Du slapp!»

r e

Gjennomføring

Dette trenger du

Kopioriginal: En gul knapp

d r

• Fortell elevene at de skal lære regla En gul knapp: En gul knapp – Virre, virre vapp – Du slapp!

• Heng opp eller vis regla slik at den er godt synlig for elevene.

• Si regla flere ganger ved å elle mellom elevene. Legg trykket på ordene som rimer.

u V

• Gjenta regla ved å variere på ulike måter, for eksempel med høy stemme, lav stemme, hviskestemme og så videre. • Vis ved å peke på ordene i regla at knapp, vapp og slapp rimer, fordi de har de samme lydene i slutten av ordet. • Benytt gjerne ellingen i ulike sammenhenger gjennom uka, for eksempel ved håndvask, friminutt og ved ulike typer valg eller overgangssituasjoner.

e s

g n i

«Du skal stå, for det var deg jeg pekte på til slutt», sier Vegard til en av guttene. «Det blir mest rettferdig når vi eller.»

Organisering I full klasse

r a l

Kapittel 1

Rim 5: Finn noe som rimer

p m

e s k e

Gjennomføring

Rim

Dette trenger du Rimkort med oransje ramme

• Fortell elevene at de skal leke en lek der målet er å finne rimpar. • Del ut to rimkort til hver elev. Kortene skal ikke rime.

Organisering

• En av elevene skal stå foran klassen, vise fram det ene rimkortet sitt til resten av klassen og spørre: Er det noen som har et kort som rimer på … (for eksempel dekk)? Den eleven som har et kort som rimer på det (for eksempel sekk), sier ordet sitt og hele klassen gjentar rimparet.

I full klasse Hver elev kommer fram foran klassen med rimkortet sitt

• Den første eleven setter seg, mens den andre viser fram det andre rimkortet sitt og spør om noen har et kort som rimer på det. Slik fortsetter aktiviteten til alle rimkortene er brukt opp.

Forslag til variasjon av aktivitet Bytt ut rimord med andre likhetstrekk, for eksempel: Førstelyd Sistelyd Stavelser

Kapittel 1

Setninger 1: Lær om setninger

Setning

«Vegard, vet du hva det kalles når jeg sier noe til deg?» spør Anna. «Hva mener du med det?» svarer Vegard. «Det vi sier, kan deles inn i små korte historier. Nå skal jeg fortelle deg en bitte liten historie: Bilen er stor. Og det kalles en setning!» «En setning?» spør Vegard. «Jeg kan lage en til», sier Anna. «Pus er myk. Det er også en setning». «Da vil jeg prøve å lage en: Vegard er sterk. Er det en setning?» «Ja, det er en setning», svarer Anna og smiler. De fortsetter å lage små fortellinger mens de rusler videre hjemover.

Gjennomføring

Kopioriginal: Hva er en setning?

r e

d r

• Vis fram og les opp setningene som står på kopioriginalen Hva er en setning? og spør om noen av elevene kan lage lignende setninger. • Si setningene som lages i kor, og gjenta at en slik kort historie kalles for en setning.

u V

• Heng kopioriginalen godt synlig i klasserommet, og vis til den i det videre arbeidet med setninger.

g n i

Dette trenger du

• Fortell elevene at de skal lære at en setning er en liten historie. Forklar først at alt det vi sier og forteller hverandre, kan deles opp i mindre deler, og at denne lille delen (den bitte lille historien) kalles for en setning.

e s

Organisering I full klasse

r a l

Rim 6: Finn rimpar i onkels garasje

p m

e s k e

Gjennomføring

Kapittel 1 Rim

Dette trenger du Kopioriginal: I onkels garasje

• Fortell elevene at de skal finne rimpar i onkels garasje. • Pek på to eksempler på rimpar som er i bildet, for eksempel sekk–dekk, lue–flue, og gjenta at de rimer fordi de er like i slutten av ordet. • Spør om elevene kan finne andre ord som rimer i onkels garasje. Varier gjerne med at elevene skal finne på et rimord selv til en gjenstand i onkels garasje, for eksempel sag–dag.

Organisering I full klasse Læringspar eller grupper

Forslag til rimpar i onkels garasje: • rose–pose

• laks–saks

• katt–hatt

• mus–hus–brus

• kopp–sopp

• gris–avis–is

• plante–vante 23

Oversikt kopioriginaler Vegard Anna Regle: En gul knapp Plakat: Hva er en setning? Vis din mening Myldrebilde: I onkels garasje Rimkort med blå ramme, 1 prikk Rimkort med blå ramme, 2 prikker Rimkort med oransje ramme, 1 prikk Rimkort med oransje ramme, 2 prikker Regle: Oppe i gardinene Myldrebilde: Kaos i onkels garasje Sortere stavelser Knapp Kjennetegn Myldrebilde: I naboens hage Stavelseskort: 1 stavelse Stavelseskort: 2 stavelser Stavelseskort: 3 stavelser Stavelseskort: 4 stavelser Myldrebilde: Stille etter stormen Sammensatte ord Hvor er lyden? Bølgen Skattekista Myldrebilde: Med blyant og viskelær Bildekort uten tekst Myldrebilde: I den ville skogen Rimetrollet Bildekort uten tekst 2 Myldrebilde: I byen skjer det mye rart Setningspuslespill Alfabetet Myldrebilde: Anna og Vegard i butikken

139

Vegard

Skriv ut og heng opp

ÂŠ GAN Aschehoug 2019 â&#x20AC;˘ Kopiering tillatt

Anna

Skriv ut og heng opp

ÂŠ GAN Aschehoug 2019 â&#x20AC;˘ Kopiering tillatt

Regle: En gul knapp

Skriv ut og heng opp

En gul knapp En gul knapp Virre, virre vapp Du slapp

ÂŠ GAN Aschehoug 2019 â&#x20AC;˘ Kopiering tillatt

Plakat

Skriv ut og heng opp

Hva er en setning? Bilen er rød. Pusen er myk. Vegard er klok.

Vis din mening

Elevene markerer med antall fingre hvilket ord eller gjenstand som passer.

ÂŠ GAN Aschehoug 2019 â&#x20AC;˘ Kopiering tillatt

Kopioriginal I onkels garasje

ÂŠ GAN Aschehoug â&#x20AC;˘ Kopiering tillatt