Spire 2 Naturfag by GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Gro Wollebæk

2 NATURFAG

Til læreren Spire Naturfag legger vekt på å skape en aktiv undervisning som ivaretar barns undring, nysgjerrighet og skaperglede. Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å undre seg, diskutere, lese, forske, erfare, skrive, tegne og lage. Praktiske aktiviteter og varierte innfallsvinkler gir innhold til naturfaglige begreper og fenomener og gir elevene et solid grunnlag for videre læring. Spire 1 Naturfag og Spire 2 Naturfag dekker til sammen kompetansemålene etter 2. trinn. I veiledningen finner du en oversikt over hvilke kompetansemål Spire 2 Naturfag dekker. Gjør deg kjent med boka Hvert oppslag i boka har mer eller mindre lik struktur. Før klassen starter på et oppslag, bør læreren gjøre seg kjent med innholdet og målet med oppslaget. I veiledningen finnes tips til hvordan man kan jobbe med oppslaget, nærmere beskrivelse av aktivitetene og ytterligere tips til arbeid med temaet.

PÅ HVERT OPPSLAG: • Før dere leser Oppgaven aktiviserer forkunnskapen og nysgjerrigheten hos elevene før man setter i gang med lese-/samtaleteksten og de ulike aktivitetene. Førlesingen styres av lærer. Felles samtale og refleksjon i klassen etter at elevene har gjennomført oppgaven med en læringsvenn, gir læreren oversikt over kjennskapen elevene har til et tema. I lærerveiledningen finner du konkrete tips til de ulike førlesingsoppgavene. • Ord å snakke om Dette er sentrale ord og ulike begreper som behandles i oppslaget. Ord, begreper og uttrykk må forklares og eksemplifiseres for elevene, blant annet gjennom de ulike aktivitetene i oppslaget. Elevenes kjennskap, erfaring og forståelse av de sentrale ordene og begrepene sikrer dem bedre evne til å forstå, beskrive, sammenligne og huske. Se lærerveiledningen for tips.

• Fag- /samtaletekst Bli kjent med de ulike tekstene sammen med elevene. Gjør dem bevisste på overskrifter, illustrasjoner, bilder, symboler og figurer. Dette hjelper dem å forstå teksten som en helhet. Gi den lesestøtten hver enkelt elev har bruk for, legg til rette for at de mestrer å lese deler av, eller hele teksten selv. Vend gjerne tilbake til teksten underveis i arbeidet med aktivitetene på høyre side. Aktivitetene belyser innholdet i teksten. • Lesespørsmål Spørsmålene er knyttet til fag-/samtaleteksten. Elevene skal ikke bare huske det de har lest, de skal også forstå det de har lest. Lesespørsmålene kan gjennomføres på ulike måter. Spørsmålene kan gjøres muntlig i klassen ved at læreren leser et spørsmål, elevene diskuterer svaret med en læringsvenn, før læreren igjen gjennomgår spørsmålet i fellesskap. Se an elevene du har, velg gjerne ut ett eller to spørsmål som de besvarer skriftlig. Legg på etter hvert som skrivekompetansen øker. • Grubleboksen Her presenteres et spørsmål som kan diskuteres i fellesskap eller i grupper. Spørsmålet beveger seg gjerne utover kompetansemålene etter 2. trinn. Hensikten her er å undre seg sammen og kanskje finne svar sammen. Kanskje har man elever som kan besvare og forklare problemstillingen? • «Forsk på» Hvert kapittel har aktiviteter hvor elevene skal forske. Gjennomgå hvert steg i aktiviteten før elevene utfører forskningen. En del av forskningen er å lage en rapport hvor elevene tegner og forteller hva de har gjort, og hva de fant ut. Det er viktig at elevene trenes i å sette ord på erfaringene de gjør seg. I lærerveiledningen finner du rapportgrunnlag som kan brukes.

Lykke til! Gro Wollebæk, juni 2020

Gro Wollebæk

GAN Aschehoug

NATURFAG

INNHOLD

Utforsk!

Side 2

Vær og vind

Side 6

På himmelen

Side 16

En ellevill oppfinnelse!

Side 24

Kropp og helse

Side 26

Alle kan gjøre litt

Side 34

Naturen rundt oss

Side 38

A SE M PL

Før dere leser: Fortell læringsvennen din om to ting du lurer på.

Jeg – en forsker?

D ER

R VU

Hvem kom først? Egget eller jeg?

Hvorfor lager hoppetauet lyd når jeg hopper kjempefort?

Ord å snakke om: forsker • utforske • lure på • spørreord • rapport

SE KS EM

Hvorfor sklir vi på glatta?

Hvorfor trenger vi søvn?

SE K

Hvorfor kan noen krølle tunga, mens andre ikke kan?

PL AR

Hvordan klarer fisken å puste under vann?

Hvorfor smelter iskrem i sola?

Hva er det som får dragen min til å sveve?

Hvorfor er ikke alle fingrene mine like lange?

A 2 Hva gjør en forsker? 3 Hvilke spørreord finner du på side 2?

SE K

D ER

Utstyr • hyssing • ballonger med ulike fasonger • sugerør/papirrør • tape • stoppeklokke

Lag rapport. Fortell hva dere fant ut.

FORSK PÅ: FINGRENE DINE Hvilke fingre bruker du mest?

Tegn eller skriv før du tester. Legg hånda på et ark. Tegn rundt hånda. Sett kryss på fingrene du tror du bruker mest.

Test ut! Hvilke fingre bruker du? Sett kryss på tegningen av hånda di. Bruk fargeblyanter.

IN ER D R

I en rapport kan dere tegne og skrive om hva dere har forsket på og hva dere fant ut.

Lag et stort tankekart i klassen. Fyll tankekartet med alle slags spørsmål som dere lurer på.

Test ut forskjellige ballonger. Husk å ta tiden og notere resultatet.

Skriv eller tegn før dere tester: • Hvilken av ballongene tror dere flyr raskest? • Hvilken av ballongene tror dere flyr tregest?

FORSK PÅ: BALLONGFART

FORSKERSPØRSMÅL

SE KS EM

4 Hvilket spørsmål i teksten kan du svaret på?

Hvilken ballong flyr raskest? Hva gir ballongen fart?

Hva kan en forsker forske på?

PL AR

1 Hvilket spørsmål i teksten vil du ha svar på?

SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL

Utforsk!

Klipp med saks. Hold et glass. Skriv på tastatur. Skriv med blyant.

Lag rapport. Fortell hvilke fingre du brukte mest.

A SE M PL

Før dere leser: Se og kjenn på klærne du har på deg. Hva tror du de er laget av?

Materialer

Materialer kan være:

ER D R

Ord å snakke om: materialer • egenskaper

Kald Gjennomsiktig Bøyelig Stiv

R VU 4

Aluminium Lin Bomull Jern

PL AR

Skinn Plast Keramikk Sølv

Egenskaper kan være:

D ER

Alle materialene har ulike egenskaper.

Papir Polyester Stein Ull

SE KS EM

SE K

Materialer er noe vi bruker for å lage noe. Materialer kan være mye forskjelling.

Tre Glass Betong Silke

Varm Myk Matt Lett

Plast

Ru Hard Glinsende Tung

Glatt Elastisk Ruglete Hårete Hard Glatt Stiv

A SE M PL

LESESPØRSMÅL

GRUBLEBOKSEN Hvordan lager man glass?

2 Hvor mange ulike materialer er nevnt på side 4?

3 Hvilket materiale er vottene laget av? Hvilke egenskaper har materialet?

SE K

4 Velg to ting du har på pulten. Beskriv materialet og egenskapene.

HVA ER TINGENE LAGET AV ?

Alle klær har en merkelapp som forteller hva klærne er laget av.

D ER

Sammenlign svarene i klassen. Hvilke ting var dere enige om? Hvilke ting var vanskelig å vite? MATERIALER – HVA ER TINGENE LAGET AV?

Ull Aliminium Tre Sølv

Papir

NATURFAG

Mykplast Skinn Silke

Polyester Metall Nylon Lin

Hardplast Glass

Bomull

Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

Legg fem bøker under to av bordbeina slik at pulten står på skrå.

Trekloss Stein

LEGO-kloss

Såpestykke Papireske Vaskeklut

Skriv eller tegn før dere tester. • Hvilke ting sklir fort nedover, tror dere? • Hvilke ting kommer ikke til å skli nedover?

Test ut! Legg flere bøker under bordbeina. Test en gang til.

Lag rapport. Hva fant dere ut?

Undersøk merkelappen på klærne dine. Ta bilder eller skriv hva som står på merkelappene.

Til læreren: La elevene jobbe sammen med en læringspartner. Gjennomfør samtale omkring illustrasjonen på side 4 før elevene gjør oppgaven. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

Plast

Keramikk

Hva kan tingene på tegningen være laget av, tror du? Velg materialer fra listen og skriv ordene i riktig rute.

Hvilke av materialene sklir raskt nedover pulten?

HVA ER KLÆRNE LAGET AV?

Jobb sammen med en læringsvenn. Hva er tingene på side 4 laget av, tror dere?

FORSK PÅ: OVERFLATE

SE KS EM

PL AR

1 Hva er et materiale?

Utforsk!

A SE M PL

Før dere leser: Hva er vær? Diskuter med læringsvennen din.

D ER

Været begynner med sola. Sola varmer opp landjorda og havet. Lufta blir varm og dytter bort kald luft. Da kommer det vind. Vinden flytter på skyene. Skyene lager forskjellig vær.

SE K

Været kan være vått, tørt, kaldt, varmt.

IN ER

Ord å snakke om: vær • temperatur • plussgrader • minusgrader

Vi måler kulde og varme med et termometer.

PL AR

SE KS EM

Vær

A GRUBLEBOKSEN

1 Hva er ditt favorittvær?

D R

Lag rapport. Fortell hva dere fant ut.

Test ut! • Fyll kaldt vann i det ene glasset og lunkent vann i det andre. • Plasser temperaturmåleren i glasset med kaldt vann. Hva skjer med temperaturmåleren? Les av tallet. • Flytt temperaturmåleren over i glasset med lunkent vann. Hva skjer med temperaturmåleren? Les av tallet.

VU 3

I klassen: Lag en plakat med alle værordene. Heng plakaten opp i klasserommet. Hvor mange værord kunne dere til sammen?

Lunkent vann er passe varmt vann.

Skriv eller tegn før dere tester. • Hva tror dere skjer når temperaturmåleren plasseres i kaldt vann? • Hva tror dere skjer når temperaturmåleren plasseres i lunkent vann?

D ER

ORD OM VÆRET

Hvor mange værord kan dere? Lag en liste sammen med læringsvennen din.

Utstyr • temperaturmåler • kopiark • to glass • vann

FORSK PÅ: TEMPERATUR Er det kaldt eller varmt?

SE K

4 Hva betyr den røde og blå fargen i termometeret?

SE KS EM

3 Hvordan blir det vind?

PL AR

Hva er egentlig tåke?

2 Hvor starter været?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

Vær og vind

KLÆR ETTER VÆR

Se på bildene på side 6. Velg tre av bildene. Skriv eller tegn hvilke klær du bør ha på deg i slikt vær.

A SE M PL

Ruklesky

Buklesky

Tåkesky

Haugsky

R VU

Lagsky

Ord å snakke om: sky • damp • vanndråper • iskrystaller • uvær • moh. 8

Bygesky

5000 m

Nedbørssky

moh.

D ER

Sola varmer opp vannet på jorda. Vanndråpene blir til damp. Dampen stiger til værs og blir til skyer. I skyen blir damp til vanndråper eller iskrystaller.

10 000 m

Makrellsky

Hvordan blir skyer til?

Fjærsky

Noen skyer kan lage skikkelig uvær, mens andre skyer lager fint vær.

SE K

Noen skyer er høyt oppe på himmelen. Noen skyer ligger lavt nede. Skyene kan fortelle oss hvordan været blir.

SE KS EM

Skyer

PL AR

Før dere leser: Beskriv for læringsvennen din hvordan en sky kan se ut.

A GRUBLEBOKSEN

2 Hvordan blir skyene til? 3 Hva er skyene laget av?

Let etter ulike skyer på himmelen. Er skyene høyt oppe eller lavt nede? Hvilket vær gir skyene, tror dere? Ta bilder av skyene som dere ser.

Kan dere kjenne vinden? Hold en våt finger opp mot vinden.

Utstyr • sugerør • bomullsdotter • et målmerke

Skriv eller tegn før dere tester. Hva tror dere skjer med varmt vann?

Test ut! Ha varmt vann i glasset. Dekk glasset med plastfolie. Følg nøye med. Hva skjer med vannet i glasset?

Lag rapport. Hva fant dere ut?

Lag ulike former på bomullsdottene. Hvilken form er lettest å blåse i mål?

Jobb sammen to og to. Legg dere ned på magen. Bruk sugerøret og blås bomullsdottene fra start til mål. Hvem vinner?

Utstyr • klart glass • plastfolie • varmt vann

D ER

SKYRACE

Kan dere se vinden? Se på trær, hår eller flagg.

Hva skjer når vannet blir varmet opp?

GÅ UT – FØL PÅ VINDEN Kan dere høre vinden? Lukk øynene og lytt.

Sammenlign med skyene på side 8. Du kan også søke på internett.

FORSK PÅ: VANNDAMP

SE KS EM

SKYER

SE K

4 Hvor høyt oppe er noen av skyene? b

Hvorfor er himmelen noen ganger helt skyfri?

PL AR

1 Hvor mange ulike typer skyer ser du på bildet?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

Vær og vind

A SE M PL

Før dere leser: Snakk med læringsvennen din om hvilket vær det er ute i dag.

Nedbør

Det regner hunder og katter i dag, Ruffen!

Tenk at du egentlig er laget av vann!

Ord å snakke om: nedbør • vann • is • fast form • symbol • plussgrader • minusgrader

PL AR

Vi bruker værsymboler for å fortelle hvordan været blir.

D ER

Når det er plussgrader, kommer nedbøren som regn eller yr. Hvis det er minusgrader, vil nedbøren komme som snø eller hagl.

SE KS EM

Det som kommer ned fra skyene, kaller vi nedbør. Det finnes ulike typer nedbør.

SE K

Værsymboler

Jeg er vann i fast form.

A SE M PL

LESESPØRSMÅL

GRUBLEBOKSEN Hvilket vær viser dette symbolet?

2 Når kommer det regn eller yr? 3 Når kommer det snø eller hagl?

G IN ER

D R

Lag rapport. Hva fant dere ut?

Hvordan KJENNES nedbøren? Sett strek til ordene du synes passer.

Hvordan SER nedbøren ut? Sett strek til ordene du synes passer.

VÅT

REGN

Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

BLØT

SNØ

LETT

HAGL

PARAPLYEN MIN

USYNLIG

REGN

HVIT

LYDLØS

PLASK

TROMMING

GRÅ

SNØ

KULEFORM

SNØ

HAGL

STILLE

BRÅKETE

TAGGETE

MYK

NATURFAG

Hvordan HØRES nedbøren ut? Sett strek til ordene du synes passer.

GJENNOMSIKTIG

HARDT

Bruk stearinlyset til å tegne skyer på et ark. Mal med blåmaling over hele arket.

Test ut! Fyll flasken nesten full med kaldt vann. Tegn en strek ved vannoverflaten. Legg flaska i en fryseboks. La den ligge til neste dag. Ta ut flaska. Hva har skjedd med vannet?

VU 3

BRUK SANSENE!

TUNG

Skriv eller tegn før dere tester. Hva tror dere skjer med vannet når det fryser til is?

D ER

Hvordan kjennes, ser og høres været ut?

Utstyr • plastflaske • vann • vannfast tusj

Hva skjer med vannet når det blir til is?

BRUK SANSENE

SE KS EM

FORSK PÅ: FRA VANN TIL IS

SE K

4 Hva er hagl laget av?

PL AR

1 Hva er nedbør?

Vær og vind

HAGL

Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 10 i Spire 2 Naturfag. Flere svaralternativer kan være riktig. Se i veiledningen for tips til andreaktiviteter knyttet til vær og sanser. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

Utstyr • to tegneark • hvitt stearinlys • vannmaling • pensel

Mal en paraply i flotte farger på et annet ark. Klipp ut og lim paraplyen på skyarket. Lim et bilde av deg selv under paraplyen.

A SE M PL

Før dere leser: Hvordan blir været i morgen, tror du? Hvorfor tror du det?

SE K

Jeg heter Gisle. Her er værmeldingen for i morgen.

Sør-Norge: Her blir det ikke vær i morgen.

Vestlandet: Stort sett skyet, oppholdsvær. Utover ettermiddagen regner det hunder og katter.

D ER

Midt-Norge: Sol og regn på samme tid. Mulighet for regnbue. Nordland: Sol, sol og atter sol! Hetebølge! Husk solbriller og solkrem.

Ord å snakke om: værmelding • meteorolog

-12

Finnmark og Troms: Sørøstlig bris, liten kuling utsatte steder. Fare for rein. Tåke ved kysten.

SE KS EM

Østafjells: Skiftende bris, lørdag ettermiddag økende til storm på kysten. Sol inne.

PL AR

Værmeldingen

Tips til gjennomgang og arbeid med leseteksten finner du i lærerveiledningen.

A GRUBLEBOKSEN

1 Hvilken jobb har Gisle?

SE K

4 Finner du noe i værmeldingen som må være helt feil?

Oslo Det er kaldest i Karasjok. Det blir tordenvær i Mandal. Mandal På fredag er det tåke i Mandal. På søndag er det varmest i Oslo.

5° 7° 8°

Tegn et værkart og skriv en kort værmelding. Les værmeldingen for noen andre.

Karasjok

Sjekk ulike nettsteder som melder været. • Hvilket vær ble meldt i dag der dere bor? • Hvilket vær er det nå? • Hvilket vær er det meldt i morgen?

Lørdag

Søndag

1°

–1°

11°

15°

Fredag

• • • •

Sted

Les tabellen. Les setningene. Finn ut om de stemmer.

Jobb med en læringsvenn.

FLEIP ELLER FAKTA?

D ER

HVA BETYR VÆRSYMBOLENE?

VÆR EN VÆRMELDER

SE KS EM

3 Tegn to symboler fra kartet. Fortell hva de betyr.

PL AR

Hvorfor er det så viktig å vite hvordan været blir?

2 Hvilket vær blir det i Midt-Norge?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

Vær og vind

12°

15°

A SE M PL

Før dere leser: Hvordan kunne menneskene si noe om været før i tiden, tror du?

Før i tiden så folk etter ulike værtegn i naturen. Nå for tiden bruker meteorologene teknologisk utstyr for å melde været.

Alt dere finner ut, kan dere føre opp i et stort felles skjema på veggen i klasserommet.

IN D ER

• hva dere skal observere • hvordan dere skal måle været • hvordan dere skal huske å notere ned målingene

Velg symbolene som passer best for stedet dere bor på.

R VU

Ord å snakke om: forskning • teknologisk utstyr • vindstyrke • meter i sekundet • måling

Dere skal forske på været en stund fremover. Snakk sammen og bli enige om:

SE KS EM

SE K

En som forsker på været, kalles meteorolog. De jobber hver dag med å finne ut hvordan været vil bli.

PROSJEKT: FORSK PÅ VÆRET

PL AR

Forsk på været

Skann QR-koden. Se hvordan en ekte meteorolog forsker på været.

A SE M PL

Hvordan måler vi vind? Løper du like fort som vinden?

SE K

1 meter i sekundet 8 meter i sekundet 15 meter i sekundet 34 meter i sekundet

LAG EN VINDMÅLER

VÆRTEGN

Hvordan kan dere bruke naturen til å si noe om hvordan været blir?

2 VÆRTEGN VÆRTEGN

NATURFAG

ikke værmeldingen. Før i tiden hadde man naturen. Folk så etter tegn i

Les tekstene på kopiarket du får av læreren din.

NATURFAG

man ikke hadde i tiden i tiden Før Før haddesåman ikke etter . Folk værme ldingen ldingen værme . Folk så etter n. n. i nature i nature tegntegn noen lese dudu kankan HerHer leseomomdunoen noen gn.gn.Tror gamleværte værte gamle Trorer? du noen stemm gnene værte gnene stemmer? avavværte

ROGNEBÆR

– Mye rogneb HALORING ær gir mye snø. Før trodde eller sola, folkmånen at rogneb En ring rundt ær varslet om lite eller rer seg. forand snø. været Vi vet betyr atmye i dag at det ikke stemm på vei. Nedbør er er.

KAN TRÆRNE SPÅ VÆRET

– Spretter ask før eik, SKYENE SOLA GÅR NED BAK blir det steik. Folk trodde atgår i enfinsekk, står hun ble en – Når sola detned sommer hvis askebladene kom før eikebladene. opp i en bekk. Vi vet i dag at det blir kanskje ikkeDet stemm Skyene er på vei. er. dag. dårlig vær neste

KAN EDDERKOPPEN MELDE

Ask

VÆRET

? – Lager edderkoppen NEN OM MORGEspinn, er det finværTÅKE i vente. ngretten kjerring gir en Morge Edderk–oppen kveld.r når været er bra. nydeligspinne Den fortelle og til tåke av det rdet oss er det er fint vær akkura eratfinvær nå. DenNår bli en fintkveld. kan ikke nen. Da vil det været i morgen. om morgemelde

Eik

KAN KUER MELDE VÆRET

– Tar kyrne veien mot fjellet, blir det godt REGNBUE vær. Søker de hjem, n varlser finvær kvelde omdet – Regnbueblir ruskevær. vei Dyr kan kanskje føle til sola når den er på at dårlig Stå med ryggen er på vei. Kanskje detdu ser en vær regnbue da, betyr ned. Hvis stemmer? vekk. vei det at skyene er på Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunk t i side 14 i Spire 2 Naturfag. t i side 14 i Spire Spire 2 Naturfag © utgangspunk 2 Naturfag. GAN Aschehoug 2020 temaet med tillatt – kopiering Til læreren: Gjennomgå tillatt 2020 – kopiering GAN Aschehoug Spire 2 Naturfag ©

Jobb sammen i grupper. Bruk oppskriften dere får av læreren. Finn ut hvordan dere kan lage et instrument som måler vinden.

PLANLEGGE

TESTE

VISE FRAM

LAGE

Instruksjon til vindmåleren finner du i lærerveiledningen.

IDÉ

Lag rapport. Fortell hva dere fant ut.

Flau vind Laber bris Stiv kuling Orkan

x Hvem er sterkest av sola og vinden?

Test ut! • Bruk stoppeklokka. Hvor langt rekker dere å løpe på ett sekund? • Bruk tabellen. Mål opp i skolegården og vis med kritt hvor langt vinden blåser på ett sekund.

Tegn eller skriv før dere tester. Start klokka. Stopp den igjen etter ett sekund. Tenk deg så: Hvor mange meter klarer du å løpe på ett sekund?

D ER

GRUBLEBOKSEN

Utstyr • stoppeklokke • kritt

PL AR

FORSK PÅ: VIND OG FART

SE KS EM

Vær og vind

A SE M PL

Før dere leser: I hvilket vær kan du se en regnbue, tror du?

PL AR

Sollys

Når det er sol og regn på samme tid, kan du få øye på en regnbue på himmelen.

Lysbrytning

Når sola skinner gjennom regndråpene, kommer det regnbue. Vi kan se sju ulike farger i regnbuen.

D ER

R VU

Ord å snakke om: regnbue • sollys • lysbrytning • farge

Lyset fra sola bremser når det skinner gjennom regndråpene. Vi sier at lyset brytes. Da kan vi se at lyset egentlig har flere farger.

SE KS EM

SE K

Hvor kommer fargene fra?

I en regnbue er den røde fargen alltid øverst. Den lilla fargen er alltid nederst. Regndråpene bremser lilla lys mest, mens rødt lys bremser minst.

A GRUBLEBOKSEN

2 Hva skjer når sollyset skinner gjennom vanndråpene? 3 Hvor mange farger er det i en regnbue?

Drypp noen dråper vann på DVD-platen. Vipp platen og fang regnbuen i vanndråpene. Hva skjer med regnbuen i vanndråpene?

Skriv eller tegn før dere tester. Hva tror dere skjer med skjeen i vannet?

Test ut! Fyll et glass halvfullt med vann. Plasser skjeen oppi vannet. Se på skjeen fra siden av glasset.

Lag rapport. Fortell hva dere fant ut.

Vipp DVD-platen mot sola og fang sollyset på platen. Ser du alle fargene i regnbuen?

Utstyr • DVD-plate • skål med vann

FANG SOLLYSET

Hva skjer når en skje settes i et vannglass?

SE KS EM

D ER

FORSK PÅ: LYSBRYTNING

Utstyr • silkepapir • stor papplate • lim

Lag en stor regnbue sammen i klassen. Krøll de fargede silkepapirene til små kuler. Lim papirkulene på en stor papplate. Husk å lime fargene i riktig rekkefølge. Heng regnbuen opp i klasserommet.

SE K

4 Hva betyr bokstavene ROGGBIF?

LAG EN REGNBUE

Hvordan kan du lage en regnbue en dag det ikke regner?

PL AR

1 Når kan du få øye på en regnbue?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

På himmelen

A SE M PL

Før dere leser: Hva tror dere skjer når det lyner og tordner? Diskuter med en læringsvenn.

Det lyner!

Ord å snakke om: kollidere • elektroner • gnistre • lyn • torden

Av og til kolliderer vanndråpene med iskrystallene. Da løsner det mange elektroner.

Elektroner er veldig, veldig små deler som finnes overalt og i alle ting.

D ER

En sky er full av vanndråper eller iskrystaller.

PL AR

SE K

Elektronene samler seg nederst i skyen.

SE KS EM

Hva skjer når det lyner? Hvorfor tordner det?

Blir det for mange elektroner, spretter de ut av skyen og ned mot jorda i full fart. Da kommer det et smell, og det gnistrer! Det tordner og lyner!

A SE M PL

LESESPØRSMÅL

GRUBLEBOKSEN

Hva er skyene fulle av?

Hvorfor ser vi lynet før vi kan høre torden?

Hva er et elektron?

Hva kan skje når vanndråpene kolliderer med hverandre?

Forklar hva som skjer når elektronene spretter ut av skyen.

Hva skjer når elektroner flytter seg fra en ballong og over på noe annet?

Utstyr • ballonger • ullgenser/hår • kanel eller puffet ris • små papirbiter

Blås opp en ballong. Gni ballongen mot ullgenseren din eller håret ditt. Hold ballongen over litt kanel eller noen korn med puffet ris. Hva skjer?

Blås opp en ballong. Gni ballongen mot genseren din eller håret ditt. Hold ballongen over små papirbiter. Hva skjer?

Start å telle når du ser lynet. Hvis du klarer å si hele tellereglen før du hører torden, så er lynet omtrent 1000 meter unna.

Øv deg på å telle: Tusen og en – tusen og to – tusen og tre

Blås opp en ballong. Gni ballongen mot ullgenseren din eller håret ditt. Plasser ballongen opp mot veggen. Hva skjer?

D ER

Lag rapport. Hva fant dere ut?

Blås opp en ballong. Gni ballongen mot genseren din eller håret ditt. Hold en tynn brødposestrimmel i lufta over ballongen. Hva skjer?

TELLEREGEL FOR LYN OG TORDEN

SE KS EM

FORSK PÅ: ELEKTRONER OVERALT!

PL AR

SE K

På himmelen

A SE M PL

Før dere leser: Skann QR-koden og se filmsnutten om nordlys. Gjenfortell til læringsvennen din hva du hørte og så.

D ER

Elektronene kastes av gårde og styres mot Nordpolen og Sørpolen ...

ER D

Elektronene krasjer i atmosfæren.

Ord å snakke om: polarlys • sola • atmosfæren • eksplosjon

R VU Rundt jorda er det et usynlig lag som heter atmosfæren.

Sørpolen

Atmosfæren

PL AR

SE K

På sola er det ofte store eksplosjoner. Vi kaller det solstormer. Millioner av elektroner blir kastet mot jorda ...

Nordpolen

SE KS EM

Polarlys

Elektroner

Når flere millioner elektroner krasjer samtidig, blir det polarlys.

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Hva er det som kastes ut fra sola? 3 Hva er det som gjør at vi får polarlys?

SE K

MAL POLARLYSET

Start med å pensle vann over hele arket slik at det blir vått.

Mal nordlyset med vannmaling. Husk å ha mye vann på penselen.

Strø litt salt over hele arket før malingen tørker. Hva gjør saltet med malingen?

La maleriet tørke før du henger det opp.

FINN UT!

Polarlyset på Nordpolen heter nordlys eller aurora borealis.

Sørpolen

Søk på internett: Hva heter polarlyset på Sørpolen?

HVA KAN SKJE?

Noen ganger er solstormene veldig kraftige. Da kan strømmen på jorda bli borte.

Lag et tankekart: Hva kan bli annerledes i hverdagen din hvis strømmen forsvinner?

Elektronene lager lyd når de kolliderer med atmosfæren. Nordlys på samisk er guovssahasa. Det betyr «lyset man kan høre». I gamle dager trodde samene at nordlyset hadde magisk kraft.

VISSTE DU?

Skann QR-koden. Følg nøye med på filmen. Hvilket farger får dere øye på? Skriv en fargeliste.

D ER

Utstyr • svart A4-ark • vann • pensel • vannmaling • salt

NORDLYSETS FARGER

SE KS EM

4 Hvor på jordkloden kan vi se polarlyset?

PL AR

Hvorfor tror dere elektronene fra sola styres mot Nordpolen og Sørpolen?

1 Hva er en solstorm?

På himmelen

A SE M PL MÅNEN ER EN REFLEKS

PL AR

Før dere leser: Skriv ned tre ting du vet om månen, på en lapp. Bytt lapp med en læringsvenn. Visste dere forskjellige ting?

SE KS EM

Månen er en naturlig satellitt. Det betyr at den går i bane rundt jorda. Månen bruker nesten 30 dager på en runde rundt jorda.

R D

VU Ord å snakke om: refleks • reflektere • bane • satellitt

MÅNEN GÅR I BANE

D ER

SE K

Ute i mørket må du bruke refleks. Lyset fra bilene får refleksen din til å skinne. Månen lyser ikke. Det er sola som lyser opp månen. Vi sier at månen reflekterer lyset fra sola.

A GRUBLEBOKSEN

1 Hva får refleksen din til å skinne?

SE K

4 Hvor lang tid bruker månen på en runde rundt jorda?

FORSK PÅ: REFLEKSJON

Se på tegningene. Les hva gutten sier. Hvilken er riktig, tror dere?

Lys på dem med lommelykten. Hvilke av dem reflekterer lyset best?

Test ut! Legg et speil på gulvet. Lys med lommelykt på speilet. Lys på ulike måter. Følg nøye med hva som skjer med lysstrålene.

Lag rapport. Fortell hva dere oppdaget.

HVOR LANGT ER DET TIL MÅNEN? Surr en tråd 10 ganger rundt en basketball. Legg tråden på gulvet bort til en tennisball. Så langt kan du tenke at det er til månen.

Utstyr • refleksbrikke • refleksvest • lommelykt

Heng opp en refleksbrikke og en refleksvest i et helt mørkt rom.

Lysstrålene blir sendt tilbake til lommelykta.

Lysstrålene blir reflektert i motsatt retning.

D ER

Lysstrålene forsvinner inn i speilet.

Hva reflekterer lyset best? • Refleksbrikke • Refleksvest

Utstyr • speil • lommelykt (eller sollys)

Hva skjer med lysstråler når de treffer et speil?

BEST I TEST

SE KS EM

3 Hva har en refleks og månen til felles?

PL AR

Hva er det som gjør at det blir fullmåne og halvmåne?

2 Hva er det som får månen til å lyse?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

På himmelen

A SE M PL

Før dere leser: Oppfinnelser finnes overalt. Se deg rundt og skriv fem oppfinnelser du får øye på.

SE K

En oppfinnelse er noe nytt som ikke fantes fra før.

D ER

Idémyldring

En oppfinnelse kan også være å gjøre andre oppfinnelser bedre eller annerledes.

VU Ord å snakke om: oppfinnelse • idé • planlegge • modell

IDÉ

SE KS EM

Du bruker ulike oppfinnelser hver dag. Mange oppfinnelser er så vanlige at vi ikke tenker over at det er oppfinnelser.

PL AR

En ellevill oppfinnelse!

Jobb i grupper. Hva drømmer dere om å finne opp? Tegn flere forslag. Hvilken drømmeoppfinnelse vil dere lage? Bli enige. Skriv en kort tekst om hva som er genialt med oppfinnelsen.

A SE M PL

En ellevill oppfinnelse!

Før dere setter i gang: Gjør aktiviteten «To ord kan bli en oppfinnelse!»

SE K

D ER

PLANLEGGE

SE KS EM

LAGE

Dere skal lage en modell av oppfinnelsen.

Prøv ut andre løsninger hvis det ikke går som planlagt. Sånn er det å være oppfinner!

Ble modellen som planlagt? Let etter andre løsninger hvis modellen ikke fungerte.

VISE

Vis fram! Vis og fortell til andre om den geniale oppfinnelsen deres.

Kopiark og nærmere beskrivelse av prosjektet finner du i lærerveiledningen.

Oppfinnerne gjør mange feil før oppfinnelsen blir god nok. Noen ganger kan feil gjøre at de finner en bedre løsning.

Test ut!

Lag en modell

Legg en plan

• Hvordan har dere tenkt å lage den? • Hvilket utstyr trenger dere? Lag en liste.

PL AR

TESTE

A SE M PL

Før dere leser: Fortell læringsvennen din om en gang du var syk. Hvordan hadde du det?

Syk

SE K G

D ER

Nesa renner, kroppen er vond. Jonas er både varm og kald. Han er slapp og orker ingenting.

Men – hva gjorde Jonas syk, egentlig?

SE KS EM

BOSSE

Jonas har feber. Han fryser. Jonas føler seg svak. Han er syk.

Kroppen reagerer på ulike måter når den er syk. Du kan få feber, tett nese, vondt i leddene, utslett, diaré eller oppkast. Som regel går det over av seg selv, men noen ganger må man til legen.

Ord å snakke om: syk • feber • kroppstemperatur • reagere

PL AR

JONAS

A GRUBLEBOKSEN

1 Hva har skjedd med Jonas?

FORSK PÅ: FEBER

ER D

Lag rapport. Hvordan kjennes forskjellen?

Hold fingeren i vannet. Fyll på med varmt vann til vannet måler 40 grader. Så varmt kan det være inne i deg når du har feber.

Lag en liste. Sammenlign listen med listen til en annen gruppe.

Test ut! Fyll varmt vann i glasset. Mål temperaturen med termometeret. Forsøk å få vannet til å bli omtrent 37 grader. Kjenn på vannet med fingeren. Slik er temperaturen i kroppen din når du er frisk.

Skriv eller tegn før dere tester. Tenk etter: Kan du beskrive hvor varmt det kjennes å ha feber?

D ER

SYKDOMMER

Jobb sammen to og to. Hvilke vanlige sykdommer kjenner dere til?

Utstyr • et glass • varmt vann • kaldt vann • termometer

Hvordan kjennes kroppstemperatur? Hvordan kjennes febertemperatur?

SE K

4 Hva kan Jonas gjøre for å bli fort frisk igjen?

SE KS EM

3 Hva vil det si å ha feber?

PL AR

Hvorfor får du feber når du er syk?

2 Hvordan kan du se at Jonas er syk?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

Kropp og helse

SPØR HJEMME

Spør noen hjemme hvilke vanlige sykdommer du har hatt. Skriv navn på sykdommene. KUSMA

BRENNKOPPER

HALSBETENNELSE

VANNKOPPER

ØREVERK

DEN FJERDE BARNESYKDOMMEN

DIARÉ

KIKHOSTE

Lag et søylediagram i klassen. Hvor mange i klassen har hatt de samme sykdommene? 27

A SE M PL

Før dere leser: Hva gjør en lege?

Sania

Legen stiller først noen spørsmål. Legen kan kjenne på kroppen din. Noen ganger tar legen en blodprøve eller en prøve av tisset ditt. Da kan legen si hva som feiler deg, og hvordan du kan bli frisk.

Tobias

forkjølelse

øreverk

Ord å snakke om: lege • pasient • prøve • behandling

allergi

vannkopper

Karoline

Hana

Ane

D ER

skade

diaré

elveblest

influensa

Sandra

Eline

Se på barna på denne siden – hva feiler det dem, tror du?

matforgiftning

SE KS EM

SE K

Å være lege er litt som å være forsker. Legen må forsøke å finne ut hva som feiler en pasient. Noen ganger kan det være lett, andre ganger er det vanskelig.

PL AR

Hva feiler det deg?

Ismael

Peder

A SE M PL

LESESPØRSMÅL

GRUBLEBOKSEN Hvordan kan legen vite noe om alle slags sykdommer?

2 Hva er en pasient? 3 Hva gjør legen for å finne ut hva som feiler en pasient?

SPØRSMÅL OG SVAR HOS

LEGEN

Disse barna er hos legen. De kommer inn etter tur. Legen stiller alltid først noen spørsmål til pasient en. Hva tror du barna svarer legen? Skriv i snakkeboblene.

NATURFAG

Hvordan føler du deg? Hvor har du vondt?

Sania

Eline

Ismael

Å være lege er litt som å være forsker. Når en pasient komme r til legen, må legen forsøke å finne ut hva som feiler pasienten. Noen ganger kan det være lett,

Utstyr • plaster • hud • tegnesaker

Hva er likt med alle plaster? Hva er ulikt?

Tegn eller ta bilde av et plaster. Forklar hva de enkelte delene er til. Lag en forklaring på hva du må gjøre før du tar på et plaster.

Utstyr • vatt • sokk • nål og tråd • garn

Gi bakterien et morsomt navn. Hvilke egenskaper har bakterien? Skriv en tekst.

Ane Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunk t i side 28 i Spire 2 Naturfag. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

FORSK PÅ: PLASTER

D ER

Hva tror du barna svarer? Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

Fyll en sokk med vatt. Sy igjen åpningen. Fest garntråder i ulike farger rundt omkring på bakterien. Fest på øyne og munn.

Jeg føler meg så slapp ...

Barna på side 28 er hos legen. Legen spør: • Hvordan føler du deg? • Hvor har du vondt?

BAKTERIESOKK

SE KS EM

SPØRSMÅL OG SVAR HOS LEGEN

SE K

4 Hva kan være vanskelig å finne ut av for legen, tror du?

PL AR

1 Hvilken oppgave har en lege?

Kropp og helse

GOD BEDRING! Tenk deg at en god venn har blitt syk. Hvilke gode råd kan du gi vennen din for å bli fort frisk igjen? Skriv eller tegn.

A SE M PL

Før dere leser: Tenk på en gang du var syk. Fortell læringsvennen din hva du tror gjorde deg syk.

I går var jeg frisk. I dag er jeg syk. Full av prikker! Hva gjorde meg syk?

Bakterier, virus og muggsopp er mikroorganismer. Noen mikroorganismer kan gjøre deg syk, men mange kan også gjøre deg frisk.

Ord å snakke om: vesen • mikroorganisme • mikroskop • bakterier • virus • muggsopp

Virus er enda mindre enn bakterier. Virus kan gjøre deg syk. Virus kan komme inn i kroppen gjennom munnen, nesa eller sår.

Bakterier er bitte små. Mange bakterier er bra for oss. Noen bakterier kan gjøre oss syke.

VIRUS

Mikroskop

D ER R

BAKTERIER

SE KS EM

SE K

Overalt, i lufta, på alle ting og i jorda finnes det bitte små vesener. Vi kaller dem for mikroorganismer.

PL AR

Hva gjør deg syk?

MUGGSOPP Muggsopp svever i lufta. Den slår seg ned og vokser på fuktige steder. Mat som har blitt muggen, må vi ikke spise.

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

1 Hvor finnes det bakterier, virus og muggsopp? 2 Hva kan vi kalle bakterier, virus og muggsopp? 3 Hvordan kommer virus seg inn i kroppen vår?

Finnes det noen måter å utrydde virus og bakterier helt på?

Vask alle pultene i klasserommet med fuktige vaskekluter.

D ER

Hva skjer med vaskeklutene?

Legg halvparten av klutene i en boks med tett lokk. La den stå på et varmt sted i minst to døgn.

Resten av klutene vasker dere grundig med mye varmt vann og såpe. Skyll deretter klutene i rennende vann slik at de blir fri for såpe. Heng klutene opp til tørk.

SKUMLE, VAKRE VIRUS

Utstyr • lupe • a4-ark

Utstyr • liten isoporkule • maling og pensel • knappenåler • perler

Skriv en kort tekst hvor du forteller hvilken smittsom sykdom viruset ditt gir.

ER D R

Lag rapport. Hva fant dere ut?

Bruk et forstørrelsesglass til å undersøke bitte små gjenstander. sukker saltkorn sandkorn hårstrå

Mal isoporkula og la den tørke. Træ en perle på hver nål. Fest nålene i kula.

VU 4

Utstyr • vaskekluter • plastboks med lokk • såpe • varmt vann • tørkestativ

FORSTØRRELSESGLASS

SE KS EM

FORSK PÅ: VASKEKLUTER

SE K

4 Hva kan skje hvis du spiser mat som er muggen, tror du?

PL AR

LESESPØRSMÅL

Kropp og helse

A SE M PL

Før dere leser: Hvorfor er det viktig å vaske seg etter at man har vært på do? Snakk med læringsvennen din.

Å ha god hygiene betyr at du har sunne vaner. Det kan hindre deg og andre i å bli syke.

SE K

For å holde seg frisk er det viktig å ha god hygiene.

Ikke drikk av andres drikkeflasker.

Hvilke sunne vaner har du?

Ord å snakke om: hygiene • forebygge • vane • oppbevare

Vask hendene etter at du har vært på do.

D ER

Ikke nys eller host på andre

PL AR

Vask hendene før du spiser.

SE KS EM

Sunne vaner

Oppbevar mat slik at den ikke blir dårlig.

Vask hendene når du lager mat. Lag maten slik at den ikke får bakterier på seg.

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL

3 Hvilken sunn vane synes du er lett å huske på?

SE K

4 Hvilken sunn vane synes du er vanskelig å huske på?

ØV DEG PÅ HÅNDVASK

Hva skjer med fløten hvis den ikke oppbevares kaldt?

D ER

Du bør vaske hendene i minst 30 sekunder med varmt vann og såpe for å bli ren.

Skriv eller tegn før dere tester. Hva tror dere skjer med fløten?

Test ut! • Åpne fløtekartongene. LUKT på fløten. Skru korkene på igjen. Kartong 1: Plasseres i klasserommet. Kartong 2: Plasseres i et kjøleskap.

Gni baksiden av fingrene mot motsatt håndflate.

• Åpne kartongene etter en ukes tid:

LUKT på fløten i begge kartongene. Hell ut litt fløte fra begge kartongene. Hva SER dere?

IN D

Skyll hendene fri for såpe.

Tørk hendene med et tørkepapir.

Lag rapport. Fortell hva dere oppdaget. Hvorfor skjedde dette?

Tips til gjennomføring av handvaskkampanje finn du i lærarrettleiinga. Last ned kopieringsgrunnlag på nettstaden til forlaget.

Gni håndflatene rundt håndleddene.

Gni håndflatene mot hverandre. Flett fingrene. Vask godt imellom.

Fukt hendene med vann. Ha litt såpe i hånda.

FORSK PÅ: BEST FØR ...

SE KS EM

2 Skriv tre sunne vaner for god hygiene.

PL AR

Tenk gjennom hvor mange ganger dere vasker hendene i løpet av en dag.

1 Hvorfor bør du ha god hygiene?

Kropp og helse

A SE M PL

Før dere leser: Tenk gjennom hvordan dere sorterer søppel hjemme.

Før vi kjøper noe, bør vi tenke: – Trenger jeg det, egentlig?

Ord å snakke om: miljøvern • redusere • reparere • resirkulere

Før noe blir søppel, bør vi tenke: • Kan jeg bruke det til noe annet? • Kan jeg gi det bort? • Kan jeg reparere det? • Hvordan skal jeg kaste det riktig? • Kan det resirkuleres?

D ER

– Jo mer vi kjøper og bruker, jo mer søppel blir det også.

PL AR

SE K

Klasse 2B lærer om miljøvern. De snakker om å gjøre kloke valg. Naturen rundt oss må ikke bli ødelagt. Klasse 2B har funnet ut at alle kan gjøre litt for å hjelpe.

SE KS EM

Alle kan gjøre litt

Vi må sortere søppelet i ulike dunker. Da kan vi resirkulere søppelet. Det betyr å bruke søppelet på nye måter.

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Hva bør du gjøre før du kjøper noe? 3 Hva betyr det å resirkulere?

Her ser du tre ulike gjenstander som vi tenker er søppel.

GJENBRUK

Skriv eller tegn før dere tester. Hvilken søppelbøtte tror du blir raskest full?

Test ut! Del papirsøppelet i to like store bunker. Bunke 1: Krøll hvert ark og kast det i eske A. Bunke 2: Legg hvert ark ukrøllet i eske B.

Lag rapport. Hva er forskjellen på papirsøppelet i eske A og B? Hva oppdaget dere?

Alle varer som er laget av plast, skal ha et merke med trekantpil og et tall. Tallet forteller hvilken plast det er.

Utstyr • to like pappesker • 60 brukte A4-ark

Hvilken pappeske blir raskest fylt opp?

PLASTJAKT!

D ER

Bruk fantasien: Hva kan disse tingene brukes til i stedet? Skriv ned alle forslag dere kan komme på.

FORSK PÅ: PAPIRSØPPEL

SE KS EM

SE K

4 Hva skjer når vi resirkulerer søppel?

PL AR

Hva betyr dette symbolet?

1 Hva har klasse 2B funnet ut?

Alle kan gjøre litt

Let på skolen og hjemme etter merket på ulike plastvarer. Tegn eller ta bilde av plastvarene og merkene du finner. Finner du alle sju tallene? Hvilket tall har panteflasker? Finner du plast som mangler merke? Ta bilde av det også!

A SE M PL

Før dere leser: Hvor mange ting har du på rommet ditt? Tenk og sett en tellestrek for hver ting du kommer på.

Den store byttedagen! 1

Ikke flere leker, men andre leker. Brukt, men nytt likevel! Du har ikke behov for flere vannpistoler. Kanskje du finner noe annet fint på byttedagen?

D ER

Alle finner noe fint de får med hjem.

Lurer på hva de andre vil bytte ...

Kasper fant også noe.

G D

Forskere har funnet ut at hvert barn i Norge har omtrent 600 leker hver.

R VU

Denne bilen trenger en ny eier.

Det er byttedag. Kasper gleder seg.

Jeg kan skaffe en ny streng til gitaren.

Kan jeg få ny vannpistol?

Ord å snakke om: behov • bytte • gjenbruk • redusere • reparere

PL AR

SE K

En uke før byttedagen.

SE KS EM

Kasper har fullt av leker på rommet sitt. Han rekker ikke å leke med alle sammen. Likevel ønsker han seg nye leker.

REDUSERE REPARERE RESIRKULERE

Jeg har lest alle bøkene mine. Jeg trengte nye.

Brukt, men ny likevel!

Så fin tennisracket du fikk!

A SE M PL

LESESPØRSMÅL

GRUBLEBOKSEN Hva kan grunnen være til at mange barn i Norge har omtrent 600 leker hver?

2 Hvorfor får ikke Kasper ny vannpistol? 3 Hvorfor gleder Kasper seg til byttedagen, tror du?

FORSK PÅ: BEHOV

FORSK PÅ: BEHOV – HVIS DU MÅTTE VELGE ... Hva har vi egentlig bruk for? Spør minst fem personer. Skriv svarene i ruten helt til høyre. I nederste rad kan du lage et spørsmål selv. Still spørsmålet: Hva ville du ha valgt av A, B eller C hvis du måtte velge?

Favorittmaten din resten av livet

Et hus å bo i

En ny sykkel

Gratis godteri i et helt år

En ny telefon

Vann fra springen

Gratis mat fra butikken i ett år

En feriereise

Et kjæledyr

Fri fra skolen i ett år

En koffert full av penger

En familie

Gjennomfør undersøkelsen. Bruk spørreskjemaet dere får av læreren. Planlegg hvem dere skal spørre. Spør minst fem personer hver. Spør både voksne og barn.

Arranger en byttedag i klassen. Alle som vil, kan ta med seg en ting som de vil gi bort eller bytte.

NATURFAG

SVAR (A, B eller C)

Til læreren: La elevene jobbe sammen med en læringspartner. Gjennomgå aktiviteten på side 37 før elevene gjør oppgaven. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

Hva forteller undersøkelsen? Lag et søylediagram i klassen. Les søylediagrammet sammen. Hvorfor tror dere resultatet ble slik? Sammenlign resultatet med de tre tingene du skrev.

VU 3

Skriv eller tegn før dere forsker. Hva mener du er viktig for å ha det bra? Skriv eller tegn.

D ER

Hva trenger vi, egentlig?

Utstyr • spørreskjema

BYTTEDAG!

SE KS EM

SE K

4 Hva mener Kasper når han sier «Brukt, men ny likevel!»?

PL AR

1 Hvilken butikk er Kasper i?

Alle kan gjøre litt

VANNPISTOL? Kasper fikk ikke ny vannpistol. Hva kan han bruke i stedet for vannpistol neste gang han skal leke vannkrig? Skriv eller tegn noen forslag.

A G IN

Ved bondegården kan husdyr beite. På åkrene kan vi dyrke mat. Fjellet

G IN På fjellet kan det bli kaldt. Dyr og planter må tåle kulda.

Parkene er laget av mennesker. Parker finner du ofte i byer.

Ord å snakke om: naturområde • art • skogen • bondegården • kysten • parken • fjellet • innsjø

Norge har en lang kyst. Vannet i havet er salt. Innsjøen

Parken

D ER

I Norge finnes det mye skog. Her finnes det bartrær og løvtrær.

Kysten

SE KS EM

Bondegården

SE K

Skogen

Her ser du ulike naturområder. Det lever forskjellige arter i naturområdene. Arter er planter, dyr, fisker, fugler, insekter og småkryp.

PL AR

Naturen rundt oss

SE M PL

Før dere leser: Hvilken natur ser du på skoleveien din?

En innsjø ligger inne i landet. Det er ferskvann i innsjøene.

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Hva slags naturområde finnes det der du bor? 3 Hva slags vann er det i havet?

HVOR BOR DYRENE?

NATURFAG

Skogen

Krabbe

Bondegården

Elg

Frosk

Kysten

Pinnsvin

Rev

Innsjøen

Måke

Lemen

Fjellet

Reinsdyr

Parken

Spurv

NATUREN DER DERE BOR

Snakk sammen i klassen. Lag et tankekart sammen:

• Hva vet dere om naturområdet

der dere bor? • Hva vil dere lære mer om?

Jeg trives i nærheten av folk. Hvor lever jeg?

Bever

Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 38 i Spire 2 Naturfag. Snakk om hvilke arter som lever i de ulike områdene. Elevene setter strek til riktig sted. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

D ER

Piggene: Hamre 20 spiker inn i kroppen til pinnsvinet. Mal øyne og snute.

SE KS EM

Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

MITT NATUROMRÅDE – LAG FORSIDE Lag en fin forside til en bok som skal handle om naturområdet der dere bor.

HVOR LEVER DYRENE?

Puss treklossen til den blir glatt og myk å kjenne på.

LILLE PINNSVIN

Utstyr • trekloss • sandpapir • hammer • spiker

SE K

4 Hvilke dyr bor i de ulike naturområdene, tror du?

PL AR

Hva er forskjellen på en park og en skog?

1 Hva er et naturområde?

Naturen rundt oss

• Lag overskrift: «Mitt naturområde».

Skriv navnet ditt på forsiden. • Lag en fin tegning av naturen som finnes

i nærheten av deg. Fargelegg tegningen.

A SE M PL

D ER

Jeg ser to øyenstikkere!

I Norge er det mange store og små innsjøer. En liten innsjø kaller vi tjern. I tjernet er det ferskvann. Mange ulike planter, dyr og insekter lever i og rundt tjernet. De er avhengige av hverandre for å leve.

Ord å snakke om: innsjø • tjern • ferskvann • avhengig

Hm ... Hva lukter det av vannet?

Jeg hører at anda kvekker!

Jeg kan se fisk i vannet!

SE KS EM

SE K

Tjernet

PL AR

Før dere leser: Tenk deg at du levde i vann. Hva ville vært annerledes?

Jeg lurer på hvordan padden kjennes ...

Kan jeg smake på noe?

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Se på bildet. Hva får barna øye på ved tjernet? 3 Hva kan du høre og lukte ved tjernet, tror du?

FORSK PÅ: FERSKVANN OG SALTVANN

Hva skjer med en potetbit i ferskvann? Hva skjer med en potetbit i saltvann?

IN ER D R

Lag rapport. Fortell hva dere fant ut.

MITT NATUROMRÅDE – BRUK SANSENE Jobb sammen i grupper. Hva kan dere lukte, se, smake, kjenne og høre?

Test ut! • Fyll to glass med vann. Bland i 5 ss salt i det ene glasset. • Smak på vannet i begge glassene. Smaker du forskjell? • Legg en potetbit i hvert glass. Følg nøye med på hva som skjer med potetbitene.

VU 3

Utstyr • to glass • salt • potetbiter

Finn et fint sted i naturen der dere bor.

Lag vannliljer av papir. Lim alle vannliljene som dere lager i klassen, på et stor blått ark.

Skriv eller tegn før dere tester. Hva tror dere skjer med potetbitene?

D ER

VANNLILJEDAMMEN

SE KS EM

SE K

4 Se på bildet. Hvilke arter lever både i vann og på land?

PL AR

Hvor er alle dyra som lever i og rundt tjernet, når det er vinter?

1 Hva er et tjern?

Naturen rundt oss

PÅ SANSETUR VI KUNNE SE

VI KUNNE SMAKE

Skriv, tegn eller ta bilder av det som dere oppdaget på sanseturen. Sett det inn i boka «Mitt naturområde».

NATURFAG

VI KUNNE LUKTE

VI KUNNE HØRE VI KUNNE KJENNE

A SE M PL

Beveren bygger hytter og demninger av kvister og stokker. Demningene er bra for artene som lever ved dammen.

SE K

Beveren er et pattedyr. Den lever ved ferskvann. Den feller trær med de store fortennene sine.

frosk

mygg

vannlilje øyenstikker vannløper hakkespett Ord å snakke om: pattedyr • felle • demning

D ER

Beverdammen tørker nemlig ikke ut om sommeren. Da trives plantene, og det gir mat til mange ulike dyr, insekter og krypdyr hele året.

SE KS EM

Beverdammen

PL AR

Før dere leser: Hvilke dyr, fugler, planter, insekter og småkryp har du sett i nærheten der du bor?

salamander

and

gjedde

abbor

flaggermus

andemat

virvler

buorm

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Hvordan klarer beveren å felle trær?

3 Fortell hvorfor beverdammen er bra for naturen ved vannet.

Jobb sammen med en læringsvenn. Studer bildet på side 45.

HVEM LEVER VED BEVERDAMMEN?

NATURFAG

MITT NATUROMRÅDE - HVEM LEVER HER? Finn ut hvilke arter som bor i naturområdet der dere bor. Velg en art som du har lyst til å lære mer om.

Skriv om arten du velger. Tegn eller finn bilder av dyret.

MIN ART

Navn på arten

TEGNING ELLER BILDE

NATURFAG

AV ARTEN

UTSEENDE

BOSTED

9 10

Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 42 i Spire 2 Naturfag. Snakk sammen i forkant om hva dere ser i bildet på side 42. Eleven kan fargelegge tegningen og skrive navn på artene til høyre. Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

Bruk hjelpearket dere får av læreren.

D ER

Hvilke dyr, fugler, planter og insekter får dere øye på?

Skriv en fortelling om en beverfamilie. Tenk deg at det en dag kommer gravemaskiner. River de beverhytten?

Klipp ut øyne, snute og store fortenner. Lim det på brun kartong som du bretter to ganger. Skriv om beveren på et ark og lim det inni beveren.

HVA FÅR DU ØYE PÅ?

Beverne bygger og bygger. De bor med familien sin i hytta. Inngangen til hytta er under vann.

BEVERBOKA

SE KS EM

BEVERHYTTA

SE K

4 Beveren har en flattrykt hale. Hva bruker den halen til, tror du?

PL AR

Hva vil skje med naturen rundt vannet hvis beverne blir borte?

1 Hva slags dyr er beveren?

Naturen rundt oss

Sett det inn i boka «Mitt naturområde».

MAT

Til læreren: Gjennomgå

temaet med utgangspun

kt i side 42 i Spire 2 Naturfag. Vis med eksempel Spire 2 Naturfag © hvordan elevene kan GAN Aschehoug 2020 løse oppgaven. – kopiering tillatt

A SE M PL

Før dere leser: Tenk på et dyr som du vet kan være vanskelig å få øye på. Fortell det til læringsvennen din.

FROSK

VIRVLERE

Bladene til blærerota har små blærer med hår. Blærene er små feller. Insekter som kommer for nær hårene, blir fanget og sugd inn i blærene og spist.

Frosken kan bli spist av både fisk og fugl. Den brune fargen gjør at fugler ikke kan se den fra lufta. Frosken er hvit på magen. Da er den ikke så lett å få øye på fra under vann. Vi sier at den kamuflerer seg.

Kamuflasje

Kjøttetende plante!

Ord å snakke om: form • farge • kamuflasje • tilpasning • overleve

D ER

BLÆREROT

• skaffe seg mat • unngå å bli spist selv • få seg en kjæreste eller spre frøene sine

SE KS EM

SE K

Alle levende vesener må passe inn i naturområdet de lever i. Vi sier at de tilpasser seg for å overleve.

For å overleve, må artene:

PL AR

Tilpasning

Fire øyne! Virvlere lever på vannoverflaten. De har fire øyne. To øyne titter ned i vannet. To øyne titter over vannet. Slik passer den på at ingen fanger den verken fra lufta eller fra vann.

A SE M PL

GRUBLEBOKSEN

1 Hva betyr det å tilpasse seg?

Hvordan tilpasser menneskene seg naturområdene de lever i?

2 Hva er det alle levende vesener må klare for å overleve? 3 Hva er spesielt med virvlere?

Ha vann i en helt ren skål. Legg bindersen forsiktig oppå vannet.

Skriv eller tegn før dere tester • Hvorfor flyter bindersen, tror du? • Hva vil skje når dere har i såpe?

D ER

• • • • • •

Utstyr • dorullhylse • stifter • rødt garn • tykt papir • malesaker

Stift igjen den ene enden av hylsen. Mal frosken. La malingen tørke. Lim på bein og øyne. Fest en liten papirflue i enden av garnet. Træ garnet gjennom enden som er stiftet. Trekk i tråden og gi frosken mat!

MITT NATUROMRÅDE – TILPASNING

Velg en art som finnes i naturområdet deres.

Lag rapport. Fortell hva dere oppdaget. Hvorfor skjedde dette?

Trekk!

Hvordan finner arten mat? Hvordan unngår arten å bli spist?

Jeg er en vannløper. Jeg lever livet mitt på vannhinna.

Skriv og finn bilder av arten du velger. Sett det inn i boka «Mitt naturområde».

Test ut! Drypp en dråpe såpe i vannet. Følg nøye med på hva som skjer.

Frosken har en lang og slimete tunge som den fanger insekter med.

Hva får bindersen til å flyte?

Utstyr • vann i en skål • oppvaskmiddel • binders

SULTEN FROSK

SE KS EM

FORSK PÅ: VANNHINNE

SE K

4 Hva gjør frosken for ikke å bli oppdaget?

PL AR

LESESPØRSMÅL

Naturen rundt oss

TILPASNING Navn på arten

NATURFAG

TEGNING ELLER BILDE

AV ARTEN

DETTE SPISER ARTEN

SLIK SKAFFER ARTEN MATEN

SLIK UNNGÅR ARTEN Å

Til læreren: Gjennomgå

SIN

BLI SPIST

temaet med utgangspunk

t i side 44 i Spire 2 Naturfag. Vis med eksempel hvordan Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020 elevene kan løse oppgaven. – kopiering tillatt

A SE M PL

Plantene blir mat for andre arter. Derfor kaller vi plantene for produsenter.

rumpetroll

andemat

and

rev

mygglarve

abbor

Dyr som spiser planter eller andre dyr, kaller vi konsumenter.

planteplankton

buorm

IN ER

planteplankton

Ord å snakke om: produsent • konsument • næringskjede

Næring er det samme som mat.

D ER

Vi kan tegne opp hvem som spiser hvem. Da får vi en næringskjede.

SE KS EM

Alt starter med sola. Sola får plantene til å vokse.

SE K

Alle teller

PL AR

Før dere leser: Hvor kommer maten vi mennesker spiser, fra?

A GRUBLEBOKSEN

Hva vil skje hvis alle insektene blir borte fra tjernet?

2 Hvor starter en næringskjede? 3 Hva er en konsument?

HVEM SPISER HVEM?

Sorter de to næringskjedene i riktig rekkefølge. Tegn eller skriv.

rev

G lundefugl

sild

dyreplankton

Hva tror du kan skje hvis all silda i havet forsvinner?

planteplankton

løv

HVA KAN SKJE?

pinnsvin

hoggorm

meitemark

Velg en næringskjede på side 46. Klipp ut tre eller fire papirstrimler. Tegn en art på hver strimmel. Fest papirstrimlene sammen til et kjede.

fugleunger

kål

D ER

larve

LAG NÆRINGSKJEDE!

SE KS EM

SE K

4 Hva kan skje dersom vannliljene ble borte fra tjernet?

PL AR

1 Hva betyr ordet næring?

SE M PL

LESESPØRSMÅL

Naturen rundt oss

havørn

MITT NATUROMRÅDE – NÆRINGSKJEDE Velg deg en art som lever i naturområdet der dere bor. Tegn eller skriv om næringskjeden til arten du velger.

NÆRINGSKJEDE

Navn på arten

NATURFAG

DETTE SPISER ARTEN

TEGNING ELLER BILDE

AV ARTEN

HVEM ER FIENDENE?

TEGN NÆRINGSKJEDEN

TIL ARTEN

Sett det inn i boka «Mitt naturområde». Til læreren: Gjennomgå

temaet med utgangspun

kt i side 46 i Spire 2 Naturfag. Vis med eksempel Spire 2 Naturfag © hvordan elevene kan GAN Aschehoug 2020 løse oppgaven. – kopiering tillatt

IN ER

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskiltavtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

PL AR

A Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/illustrasjoner: Gro Wollebæk: 17, Esra Røise: 3, 17, 33, 38, 40, Thor W. Kristensen: 12, 25, 39, 41, 42, 43, 45, værsymboler: yr.no Øvrige foto/illustrasjoner: ©Shutterstock

SE KS EM

SE M PL SE K

D ER

Redaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: 07 Media, Oslo

Spire Naturfag er en serie arbeidsbøker i naturfag som legger vekt på å skape en aktiv undervisning. Fagtekster og varierte innfallsvinkler gir innhold til naturfaglige begreper og fenomener, og gir elevene et godt grunnlag for videre læring. Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å undre seg, diskutere, lese, formulere enkle hypoteser, utforske, erfare, skrive, tegne og lage. Lærerveiledningene inneholder tips, fargerike kopiark og ytterligere ideer til undervisningen. Spire 2 Naturfag dekker komptansemål etter 2. trinn i LK20.

Bøker i serien Naturfag • Spire 1 Naturfag • Spire 2 Naturfag • Spire 3 Naturfag • Spire 4 Naturfag

Samfunnsfag • Spire 1 Samfunnsfag • Spire 2 Samfunnsfag • Spire 3 Samfunnsfag • Spire 4 Samfunnsfag

Spire Naturfag og Spire Samfunnsfag kan brukes sammen, eller uavhengig av hverandre.

Spire 2 Naturfag – Bokmål ISBN 978-82-492-2060-1

9 788249 220601 gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no