Spire 2 Samfunnsfag by GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Liv Anne Slagsvold Vedum

2 SAMFUNNSFAG

Til læreren Spire Samfunnsfag legger vekt på å skape en aktiv undervisning som ivaretar barns undring, nysgjerrighet og skaperglede. Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å reflektere, diskutere, lese, utforske ulike problemstillinger, erfare, skrive, tegne og lage. Praktiske aktiviteter og varierte innfallsvinkler gir et godt grunnlag for samtaler og diskusjoner omkring aktuelle samfunnsfaglige temaer. Dette gir elevene et solid grunnlag for videre læring.

• Fag- /samtaletekst Bli kjent med de ulike tekstene sammen med elevene. Snakk sammen om overskrifter, illustrasjoner, bilder, symboler og figurer. Gi den lesestøtten hver enkelt elev har bruk for. Legg til rette for at de mestrer å lese deler av, eller hele teksten selv. Vend gjerne tilbake til teksten underveis i arbeidet med aktivitetene på oppgavesiden. Dette hjelper elevene å forstå teksten som en helhet. Aktivitetene belyser innholdet i teksten.

Spire 1 Samfunnsfag og Spire 2 Samfunnsfag dekker til sammen kompetansemålene etter 2. trinn. I veiledningen finner du en oversikt over hvilke kompetansemål Spire 2 Samfunnsfag dekker.

• Lesespørsmål Spørsmålene er knyttet til fag-/samtaleteksten. Elevene skal ikke bare huske det de har lest, de skal også forstå det de har lest. Lesespørsmålene kan gjennomføres på ulike måter. Spørsmålene kan gjøres muntlig i klassen ved at læreren stiller et spørsmål. Deretter diskuterer elevene svaret med en læringsvenn, før læreren igjen gjennomgår spørsmålet i fellesskap. Se an elevene du har, velg gjerne ut ett eller to spørsmål som de kan besvare skriftlig. Elevene kan besvare flere spørsmål etter hvert som skrivekompetansen øker.

Gjør deg kjent med boka Hvert oppslag i boka har mer eller mindre lik struktur. Før klassen starter på et oppslag, bør læreren gjøre seg kjent med innholdet og målet med oppslaget. I veiledningen finnes tips til hvordan man kan jobbe med oppslaget, nærmere beskrivelse av de ulike aktivitetene og ytterligere tips til arbeid med temaet. Utforsk! Oppslagene «Hvem bestemmer?», «Du flytter!» og «Om 100 år» skiller seg fra de øvrige oppslagene. Aktivitetene har en innfallsvinkel hvor elevene selv skal utforske og gå i dybden på et utvalgt tema. Elevene må aktivt ta i bruk det de har jobbet med på de foregående oppslagene. Konkrete tips finner du i lærerveiledningen.

PÅ HVERT OPPSLAG: • Før dere leser Målet med «Før dere leser»-oppgaven er å aktivisere forkunnskapene og å skape nysgjerrighet hos elevene rundt tematikken i oppslaget. Aktiviteten styres av læreren. I lærerveiledningen finner du konkrete tips til de ulike oppgavene. • Ord å snakke om «Ord å snakke om» er sentrale ord og begreper som behandles direkte eller indirekte i oppslaget. Ord, begreper og uttrykk må forklares og eksemplifiseres for elevene. Aktivitetene i oppslaget er en god støtte i dette arbeidet. Ved å gi elevene kjennskap til, erfaring med og forståelse av sentrale ord og begreper, vil elevene i større grad kunne forstå, beskrive, sammenligne og huske temaene de har arbeidet med. Se lærerveiledningen for tips.

• Snakkeboksen Snakkeboksen presenterer et spørsmål eller en problemstilling som et utgangspunkt for samtale og diskusjon i fellesskap eller i grupper. Hensikten er å reflektere sammen og belyse ulike meninger og mulige svar. • Dilemma I hvert kapittel får elevene presentert et dilemma. Dilemmaoppgaven gjennomføres i hel klasse, i mindre grupper eller sammen med en læringsvenn. Les og klargjør dilemmaet for elevene før de setter i gang. Det finnes ikke fasitsvar på dilemmaoppgavene, noe som er viktig å presisere overfor elevene. Sørg for å ha en felles samtale og refleksjon i etterkant. Formålet med oppgaveformen er å belyse ulike mulige løsninger, samt trene elevene i å sette ord på erfaringer og refleksjoner de gjør seg. I lærerveiledningen finnes det flere dilemmaoppgaver til hvert kapittel.

Lykke til! Liv Anne Slagsvold Vedum, juli 2020

Liv Anne Slagsvold Vedum

L P

Jeg og de rundt meg

M E

Jeg og samfunnet

GAN Aschehoug

SAMFUNNSFAG

U V

2 SE

G N I R E

D R

R A

INNHOLD

S K

Side 2

Side 10

Hvem bestemmer?

Side 18

Jeg og der jeg bor

Side 20

Du flytter!

Side 28

Jeg og tiden

Side 30

Om 100 Ã¥r

Side 36

Før dere leser: Tegn familien din.

Familier er ulike Alle har en familie. Familier er ulike. Noen familier er store, andre er små. Noen har familie langt borte. Noen familier liker sport. Andre familier er opptatt av musikk eller å spille spill. Alle familier feirer bursdager og høytider på sin egen måte.

D R

E S G N I R E

Hvem bestemmer?

U V

Alle familier har ulike regler. I de fleste familier er det de voksne som lager reglene.

M E

S K

Peter har to pappaer.

L P

R A

Mille bor med mamma, pappa og lillebror Linus.

Wilma bor sammen med mamma.

Maria er adoptert. Hun kom til Norge da hun var baby.

Elena bor med storfamilien.

Ord å snakke om: familie • høytid • regler • adoptert • storfamilie

Tips til samtale rundt temaet finner du i lærerveiledningen.

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN

LESESPØRSMÅL

L P

2 Skriv tre ting familien din liker å gjøre sammen. 3 Hvordan feirer dere bursdager i din familie?

4 Fortell om en viktig regel i din familie. a

LAG SKUESPILL MED PINNEDUKKER

Utstyr • isoporkule • tøystykke • garn • blomsterpinne • saks • lim

E S G N I R E

Jobb sammen i grupper. Velg en av familiene på side 2. Lag et lite skuespill om en helt vanlig dag i den familien. Lag pinnedukker til skuespillet.

Vis skuespillet for hverandre i klassen.

D R

U V

R A

Hvorfor gjør familier ting på ulik måte?

1 Fortell om familien din.

Instruksjon til pinnedukkene finner du i lærerveiledningen.

M E

FAMILIEN MIN

S K

Ta et bilde av familien din. Lag en fin side med bildet. Skriv litt om hver person.

ER FAMILIENE LIKE? Snakk med en læringsvenn. Sammenlign familiene deres. Bruk disse hjelpeordene:

Søsken

Hobbyer

Favori

ttspill

Favorittmat Bosted Leggetider

Regler Religion

Bursdager 3

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn: Hva betyr «Alle trenger ei hånd å holde i»?

Maya får ny familie Jeg husker første kvelden jeg bodde hos fosterfamilien min. Jeg hadde flyttet til en ny familie fordi mamma hadde rusproblemer.

E S G N I R E

For fire år siden ...

– Vil du ha en klem, Maya? Gry smilte til meg. Jeg hvisket nei, og dro dyna godt over meg. Gry strøk meg forsiktig på hodet. Hun sa at jeg kunne rope på henne, så ville hun komme. Da Gry gikk ut av rommet, gråt jeg. Det var min første kveld uten mamma. Jeg savnet henne veldig.

D R

U V

Ord å snakke om: trygghet • fosterfamilie • rus • barns rettigheter • hjelpetelefon

M E

L P

S K

R A

I dag Nå er jeg åtte år. Jeg bor fortsatt hos fosterfamilien, og Gry er fostermoren min. Hun er veldig snill, og hun gir meg klemmer hver dag. Mamma klarer fortsatt ikke å passe på meg. Jeg møter henne noen ganger. Da får jeg en god klem.

Jeg og de rundt meg

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

1 Hvorfor har Maya flyttet til en ny familie? 2 Hva heter fostermoren til Maya? 3 Hvorfor vil ikke Maya ha en klem den første kvelden, tror du? 4 Hvor gammel var Maya da hun kom til fosterfamilien? a

KNUTEMOR!

E S G N I R E

Hold hverandre i hendene og lag en ring. Kryp over og under hverandre, men ikke slipp tak i de du holder hender med. En av dere er Knutemor. Rop på Knutemor, som må hjelpe dere å løse knuten. Ingen i ringen kan slippe hendene underveis.

U ! V

D R

L P

Hvorfor trenger noen barn å bo hos en fosterfamilie?

Knutemor! Hjelp oss med knuten!

M E

EN JEG ER GLAD I

S K

R A

Tegn en person som du er glad i. Skriv tre setninger om hvorfor du er glad i personen.

ET HJERTE Å GI BORT Legg formen oppå filten. Tegn rundt og klipp ut. Træ i blomstertråden slik at hjertet kan henges opp. Gi hjertet til noen du er glad i.

Utsyr • filt • pepperkakeform (hjerte) • tusj • saks • blomstertråd

Alarmtelefonen: Du kan ringe alarmtelefonen for barn og unge om du har det vanskelig og trenger hjelp. Telefon: 116111 5

Før dere leser: Syng sangen Morgendagens søsken.

Min søster heter Trine 1

Hei, mamma! Vil du være med meg på loppemarkedet på skolen?

E S G N I R E

Trine er født med Downs syndrom. Hun har nedsatt funksjonsevne og bruker lengre tid enn andre til å lære nye ting. Trine trenger mye hjelp av voksne.

D R

M E

Det passer ikke, Silje. Trine og jeg skal til svømmehallen.

U V

Ord å snakke om: nedsatt funksjonsevne • Downs syndrom • følelser • råd

L P

Å! Hvorfor skal alt bestandig handle om Trine?!

S K

R A

Trine! Du får meg alltid glad, selv om jeg vil være sint!

3 4

Jeg er så sint på mamma og pappa! Det føles urettferdig at Trine får mer oppmerksomhet enn meg. Bør ikke jeg også få alenetid med mamma og pappa?

Jeg og de rundt meg

SNAKKEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Hva er det Silje synes er urettferdig? 3 Hvilke følelser får Silje?

4 Hvorfor trenger Trine mer hjelp enn Silje? a

GI RÅD TIL SILJE

M E

R A

Å HJELPE HVERANDRE

S K

Tenk deg at Line og Magnus går i din klasse. Hva må skolen og klassen gjøre for at barna skal ha en vanlig skoledag?

SANT ELLER USANT?

E S G N I R E

Hva kan Silje gjøre for å få mer alenetid med foreldrene sine? Skriv et svar til Silje hvor du gir henne råd.

L P

Hva vil det si å ha nedsatt funksjonsevne?

1 Hvor skal Trine sammen med moren?

Skriv og les setningene. Finn ut om setningen er sann eller usann.

Sant Usant

Silje er 2 år.

SINT FARGE Lag en tegning som viser hvordan det kjennes inni deg når du er sint.

D R

Fargelegg tegningen. Hvilken farge er det mest av?

U V

Trine og Silje er søstre.

Noen barn trenger mer hjelp enn andre.

Silje trenger et godt råd.

Silje synes hun har nok alenetid med foreldrene.

Magnus

Line 7

Før dere leser: Tegn en blomst. Fargelegg blomsten i din favorittfarge. Heng opp alle blomstene på veggen. Tell alle fargene.

Vi er forskjellige Skikkelig bra skudd, Eyla!

E S G N I R E

D R

Hvorfor leker du alltid bare med gutta?

U V

Jeg liker å spille fotball. Uansett er jeg like mye jente som deg!

Ord å snakke om: kjønnsroller • kjønn • likeverd • å velge • følelser

L P

S K

M E

R A

Ikke så rart! Se på henne. Eyla er jo guttejente ...

Jeg og de rundt meg

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

2 Hva sier den ene jenta om Eyla? 3 Hva synes du om svaret til Eyla? 4 Hva tror du jenta i bilde nummer 4 tenker? a

E S G N I R E

Vi velger forskjellig fordi vi er forskjellige. Hva vil du velge? Velg en ting fra hver rad. Sammenlign dine valg med valgene til en annen.

D R

U V

Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre ...

M E

S K b

HVA VIL DU VELGE?

L P

Hva mener kong Harald?

1 Hva liker Eyla å gjøre i friminuttet?

R A

DILEMMA

Tenk deg at du er jenta som sier at Eyla er en guttejente. Samme ettermiddag møter du Eyla igjen i en familiebursdag. Hva sier du til Eyla?

REGNBUEHÅND Mal håndflaten din i alle regnbuens farger. Trykk hånda forsiktig på et ark. Klipp ut og heng alle hendene opp i vinduet.

Fargene viser at alle er like mye verdt.

Før dere leser: Hvor mange nasjonaliteter finnes i din klasse?

Tradisjoner Har du noen gang tenkt på hvorfor du bor akkurat i Norge? Når kom familien din hit? Kanskje familien din alltid har bodd i Norge? Det har bestandig flyttet folk fra andre land til Norge. De har tatt med seg matretter og tradisjoner fra hjemlandet sitt. I Norge har vi overtatt mange tradisjoner fra andre land.

E S G N I R E

D R

Sigrid er same. Når noe skal feires, bruker hun samedrakt. Sigrid elsker bidos. Det er en kjøttsuppe og er samenes nasjonalrett. 10

U V

For omtrent 200 år siden ble det første juletreet pyntet i Norge. Tradisjonen kommer fra Tyskland.

For 50 år siden flyttet Ismaels bestefar til Norge. Ismael er født i Norge. Han føler seg norsk, men liker pakistansk mat best.

Ord å snakke om: matrett • tradisjon • hjemland • generasjon

L P

Halloween er en ny tradisjon i Norge. Denne tradisjonen har vært her i omtrent 20 år.

M E

S K

Knut bor på en bondegård. Slekta hans har bodd der i flere generasjoner. Knut har en bunad som viser hvor han kommer fra i Norge.

R A

Daniels kommer fra Latvia. Da han var to år, flyttet familien hans til Norge. Daniels synes musikken fra Latvia er veldig fin.

Jeg og samfunnet

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

1 Hvordan får vi nye tradisjoner i Norge?

L P

Hva mener vi med tradisjoner?

2 Hvilken tradisjon kommer fra Tyskland? 3 Når bruker Sigrid samedrakten sin? 4 Hvilket land kommer familien til Ismael fra? a

MIN TRADISJON

E S G N I R E

Tegn og skriv om en tradisjon i din familie. Lag en utstilling i klasserommet som dere kaller TRADISJONER.

VI HØRER SAMMEN!

M E

R A

KLÆR ER OGSÅ TRADISJONER

S K

Søk på internett. Finn ut hvordan nasjonaldrakten til Daniels og Ismael ser ut. Ta et bilde eller tegn en av dem. Her ser du Sigrid og Knut i nasjonaldraktene sine.

Klipp ut en papirdukke i tykt papir. Tegn og fargelegg den akkurat slik du vil. Lag et hull i hver hånd med en hullemaskin.

U V

D R

Fest alle papirdukkene i klassen sammen i en lang hyssing. Dere hører sammen!

Instruksjon og mal til papirdukkene finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Hva vet du om samer? Snakk med en læringsvenn.

Urfolket i Norge Samene kom til Norge for mer enn 10 000 år siden. De var de første menneskene som levde her. Samene er et urfolk.

E S G N I R E Samene drev med jakt og fiske. Reinsdyr ga samene mat og klær. Samene bodde i telt og flyttet dit reinsdyra beitet.

D R

U V

Norge

S K

Det bor samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samene er en folkegruppe med egne tradisjoner og et eget språk. Samene i Norge lever som folk flest, men de er opptatt av å ta vare på språket sitt og gamle tradisjoner.

Ord å snakke om: urfolk • folkegruppe • samer • språk • nasjonaldag

M E

L P

R A

Det bor flest samer i nord

Det samiske flagget er felles for alle samer. Nasjonaldagen blir feiret 6. februar.

Jeg og samfunnet

SNAKKEBOKSEN

LESESPØRSMÅL 2 Hvordan levde samene før i tiden? 3 I hvilke land bor samene? 4 Hvorfor har reinsdyr vært viktig for samene? a

SAMISKE FARGER!

E S G N I R E

Lag en rundvev. Vev med de samiske fargene. Naturen

Sola

Dyrene

Månen

D R

De samiske fargene betyr ulike ting. b

JOIK

U V

L P

Hvorfor kaller vi samene for urfolk?

1 Når kom samene til Norge?

M E

KAST LASSO

R A

Samene bruker lasso for å fange reinsdyrene sine. Øv dere på lassokast. Dere trenger et langt tau og en stolpe.

S K d

REINSDYRSKINN Hva kan man lage av reinsdyrskinn, tror dere? Lag et tankekart sammen med en læringsvenn.

Joik er samenes folkemusikk. Skann QR-koden og lytt til en joik. Snakk om hva dere tror joiken handler om. Instruksjon til rundveven finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Hvorfor feirer vi 17. mai? Snakk med den som sitter ved siden av deg.

Et fritt land! Kjære, alle sammen! I dag roper vi HURRA for at Norge er et fritt land! I Grunnloven står det at Norge er et demokrati. Det betyr at alle over 18 år kan være med og bestemme i landet vårt. Norge skal alltid være et fritt og trygt land å bo i! Bli med på et hurrarop!

I 1814 ble 112 menn fra hele Norge samlet på Eidsvoll for å lage Grunnloven. Den 17. mai 1814 var Grunnloven ferdig.

E S G N I R E

U V

Ord å snakke om: grunnlov • demokrati • bestemme

M E

S K

17. mai – grunnlovsdagen! 17. mai – frihetsgaven! HURRA!

D R

L P

112 menn på Eidsvoll

R A

Alle i Norge kan være med i 17. mai-tog.

Grunnloven Klasseregler er regler for klassen. Skoleregler er regler for skolen. Grunnloven er reglene for alle som bor i Norge.

Jeg og samfunnet

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

1 Hvorfor feirer vi 17. mai? 2 Hva er Grunnloven? 3 Skriv om en regel dere har i klassen.

4 Skriv om en regel som du har vært med å bestemme. a

JA, VI ELSKER!

Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem. Furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor, og den saganatt som senker drømmer på vår jord.

D R

U V

17. MAI-VIFTE

E S G N I R E

«Ja, vi elsker dette landet» er navnet på Norges nasjonalsang. Skriv verset så fint du kan. Syng sammen med klassen din. 1

L P

Hvorfor er det viktig at alle får være med og bestemme?

Fargelegg to ark med 17. mai-farger.

Brett arkene til trekkspill. Lim de to trekkspillene sammen i den ene enden. Lim på ispinner der de andre endene møtes.

M E

R A

MIN BOK OM GRUNNLOVEN

S K 1

Forside: Lag en overskrift. Finn et bilde av Eidsvollsbygningen.

Side 1: Finn et bilde av eidsvollsmennene. Skriv hva eidsvollsmennene laget.

Side 2: Finn et bilde av et 17. mai-tog. Skriv om hvorfor vi feirer 17. mai.

Side 3: Ta et bilde av deg selv. Fortell hva du liker å gjøre på 17. mai.

ispinner

Instruksjon til 17. mai-viften og en skriveramme til nasjonalsangen finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Hva kan du bruke internett til? Skriv minst to ting på en lapp.

På internett ... Internett er datamaskiner som sender signaler til hverandre.

M E

E S G N I R E Internett er et sted jeg kan slappe av. Jeg finner mye morsomt der.

Google er et sted på internett der jeg kan få svar på alt jeg lurer på.

Jeg kan chatte med vennene mine.

Ikke alt som står på internett, er sant.

D R

U V Sander

Sunniva

Kasper

S K Frans

På YouTube kan jeg se filmer som folk har laget.

R A

Du kan dele bilder og meninger på internett.

Internett er mange forskjellige apper.

Trond, lærer

L P

Mamma leser aviser og ser nyheter på internett.

Jon

Wilma

Theo

Mie

På internett kan jeg kjøpe ting. Onkelen min møtte tanta mi på sosiale medier. De har blitt kjærester.

Læreren min sier at internett er noe jeg kan bli avhengig av. Milan

Isabella

Kaja

Ordom: å snakke om:• nedsatt • spørrespalte • råd• chatte • avhengig Ord å snakke internett nyheter funksjonsevne • apper • meninger • sosiale medier Tips til bruk av oppslaget finner du i lærerveiledningen.

Jeg og samfunnet

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

1 Hva er internett?

L P

Diskuter det Wilma og Kasper sier.

2 Hvor mange ganger har du vært på internett i dag? 3 Hva gjør du på internett?

4 Hva tror du Sunniva mener med det hun sier? a

KAN DU TRO PÅ ALT DU HØRER?

S K

Lek hviskeleken i klassen.

SPØRREUNDERSØKELSE

Lag en slik tabell:

DILEMMA

Du og vennen din ser på bilder dere har tatt. Du sender et morsomt bilde av ei jente i klassen til en venn av deg. Du vet at jenta ikke ville likt det. Du får dårlig samvittighet. Hva gjør du?

D R

U V

Elev nr. Klasse

Hvor mange ganger er du på internett hver dag?

E S G N I R E

Spør minst 10 barn på skolen. Undersøk hvor mange ganger barna bruker internett hver dag.

M E

R A

2 3

Finn ut hva som kan skje med en melding fra start til slutt.

Har du hørt ...?

Ha, ha! Jenny ser skikkelig morsom ut på bildet! Jeg sender bildet til Jon.

FORTELL EN VOKSEN Hvis du opplever noe ubehagelig på internett, er det fint å snakke om det med en voksen eller en du stoler på. Skann QR-koden. Se filmen «Redd Barna – Fortell det til en voksen». Snakk om filmen i klassen. 17

Hvem bestemmer? Tenk deg at denne fortellingen handler om deg. Finn ut hvem som bestemmer i livet ditt. Lag ei bok av oppgavene.

SØNDAG

LØRDAG

E S G N I R E

Det er lørdag. Du har spilt på nettbrettet i flere timer.

Hvem bestemmer skjermtid hjemme hos deg?

Hva bestemmer du hjemme?

Tegn familien din. Begynn med den som bestemmer mest, slik at den som bestemmer minst, kommer til slutt. Skriv navnet på hver person.

U V

D R

L P

Du spiller basketballkamp. Faren din legger ut dette bildet av deg på Instagram.

M E

S K

R A

Hvem bestemmer om bilder av deg skal legges ut på internett?

Hva ville du gjort om noen la ut et bilde av deg på internett uten å spørre først?

Spør tre elever i klassen: Husker foreldrene dine å spørre deg før de legger ut bilder av deg på internett?

Utforsk!

MANDAG

TIRSDAG

Det er skoledag. Dere har klasseråd. I klasseråd kan du være med og bestemme reglene i klassen.

Dere snakker sammen om hva dere skal leke.

I elevrådet kan du være med og bestemme noen skoleregler. Læreren bestemmer mer enn elevene. Den som bestemmer mest, er rektor.

E S G N I R E

Søk på internett etter et bilde av skolen din.

Lag en fin side med en regel som du synes er viktig på skolen.

Tenk deg: Skolen din har en regel som sier at alle må gå med gul lue. Hva ville du gjort med regelen hvis du fikk bestemme?

U V

D R

L P

Det er tirsdag. Du og vennene dine er på vei ut til friminuttet.

M E

S K

R A

Hvordan bestemmer dere leken i friminuttet?

Jobb i grupper. Skriv ned hver deres lek på en lapp. Trekk en av lappene og lek leken i friminuttet.

Tenk dere: I friminuttet ble det krangel. Dere var ikke enige om reglene. Hva kan dere gjøre for å unngå krangel neste gang? Skriv eller tegn to forslag.

Dilemmakort knyttet til «Hvem bestemmer?» finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Hva er det beste med stedet der du bor?

Hjemstedet ditt!

Hva er det beste med hjemstedet ditt? Jeg liker at vi har en svømmehall. Der møter jeg vennene mine.

Jenny

U V Krister

Vi har fått nytt bibliotek i bygda. Vi går dit etter skolen.

D R

Maram

Norge er delt inn i 356 kommuner. Kommunene må passe på at alle som bor der, har det bra. Alle barna må ha en barnehage eller skole å gå til. Når folk blir gamle, må kommunen hjelpe dem hjemme eller på et sykehjem.

E S G N I R E

Ballbingen og fotballklubben er best! Amir

M E

S K

Kommunevåpen

Norge

Gjøvik

Hver kommune har sitt eget kommunevåpen. Her ser du kommunevåpenet til Gjøvik kommune. Hvordan ser kommunevåpenet i din kommune ut?

Kulturskolen! Det er veldig gøy å spille teater!

Ord å snakke om: bygd • by • hjemsted • kommune

L P

Kommuner

R A

Jeg liker stranda og fjorden. Lea

Hjemsted: Bygda eller byen der du bor.

Jeg og der jeg bor

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

2 Hva liker Amir best med hjemstedet sitt? 3 Hva må hver kommune passe på? 4 Hvorfor tror du alle kommuner har eget kommunevåpen? a

ET POSTKORT HJEMMEFRA

KAN DU DET I BLINDE?

E S G N I R E

Skriv et postkort til en du kjenner. Fortell om hjemstedet ditt. Lag en tegning fra hjemstedet ditt på forsiden.

D R

U V

Jobb med en læringsvenn. Fortell om hjemstedet ditt med et skjerf foran øynene.

Bruk disse ordene: • SE • HØRE Jeg kan SE kirka. • TA PÅ Jeg kan LUKTE tang • SMAKE og tare fra havet. • LUKTE Jeg kan HØRE ...

L P

Snakk sammen om hva som er best med stedet der dere bor.

1 Hva er et hjemsted?

M E

KOMMUNEVÅPEN

S K

R A

Finn kommunevåpenet til kommunen din på internett. Se hvordan det ser ut. Lag et forslag til et helt nytt kommunevåpen til kommunen din.

HJEMSTEDET DITT! Hva liker du best med hjemstedet ditt? Lag en spørreundersøkelse i klassen. Sett tellestreker. Skolen Idrettsklubben Naturen Lekeplassen Korpset Annet

Kopiark til postkortet finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Fortell en læringsvenn om noe spennende du har opplevd på skoleveien din.

Her bor Lea!

ke ga ta

Ord å snakke om: kart • GPS • globus • gangavstand

M E

S K

Ta til høyre om 100 meter.

En GPS er et instrument som viser hvor vi er, og som forklarer veien dit vi skal. En GPS får informasjon fra satellitter i verdensrommet.

a Sætersmyr

aug

veg e

Ko n

ge ve g

Ulv eve ge

gve gen

Sommer ve

Skolevegen

Rin

U V

Okk enh

Kir

D R

E S G N I R E

L P

Et kart viser oss hvordan landskapet ser ut, og hvor veiene går. Ved å lese kartet finner vi riktig vei dit vi skal.

gen

Lea, 8 år

Hjemstedet mitt heter Levanger. Jeg liker å bo her fordi vi kan bade, fiske og kjøre båt på fjorden. Alt i byen ligger i gangavstand fra huset mitt. Jeg bruker bare noen minutter når jeg går til skolen eller til fotballbanen.

R A

o Ank

ege lmv

erv eg

Globusen er en modell av jordkloden. Den viser alle land og hav i verden. Globusen er rund som en kule. Akkurat som jorda.

Jeg og der jeg bor

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

2 Hva er en GPS? 3 Se på kartet. Forklar skoleveien til Lea.

4 Hva mener Lea med at det er gangavstand til alt? b

LEVANGER

STJERNEORIENTERING

E S G N I R E

Jobb sammen med en læringsvenn. Søk etter disse stedene på et kart på internett.

Frol barneskole Levanger kirke

Jobb sammen med en læringsvenn. Dere får et bilde av læreren. Finn stedet som bildet viser. Der finner dere et oppdrag dere skal gjøre. Løp tilbake til læreren og få et nytt bilde.

S K

Trønderhallen Trondheimsfjorden

D R

U V

M E

SKOLEVEIEN DIN 1

L P

Hvordan kan vi finne veien hvis vi ikke har et kart?

1 Når bruker vi kart?

Levanger stadion

Tegn skoleveien din som et kart.

R A

2 Finn et kart over hjemstedet

ditt på internett. Finn skoleveien din på kartet.

3 Skriv en kort tekst om skoleveien din.

SKATTEKART Jobb sammen i grupper. Hver gruppe gjemmer en liten gjenstand i klasserommet eller i skolegården. Tegn deretter et kart som viser startsted og veien til der skatten ligger skjult. Bytt kart med en annen gruppe.

Falstadsenteret

Instruksjon og kopiark til stjerneorientering finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Tenk deg at du skal flytte til et nytt sted. Skriv ned tre ting som er viktig for deg på det nye stedet.

Lisa flytter

Lurer på om barna er annerledes på bygda ...

Lykke til på ny skole!

E S G N I R E

Vi kommer til å savne deg! 1 Lisa skal flytte fra Oslo, til bygda Vik i Sogn.

Vi er bare fem jenter i klassen! Det er nesten umulig å skjønne hva de sier!

U V

I klassen er det 12 elever.

M E

S K

Å! Bare fem jenter? Er de greie?

D R

4 Lisa har begynt på den nye skolen.

2 Midt i sommerferien flytter familien vestover.

5 Klassen har samfunnsfag. Lisa forteller klassen

om hvordan det var å flytte fra byen til bygda.

L P

R A

Oj, så høye fjell! Bor det virkelig noen her? Vik kommune

3 Etter sju timer er de snart framme ...

I starten skjønte jeg ikke dialekten. Jeg var redd ingen ville bli venner med meg. Så begynte jeg i skolekorpset. Da skjønte jeg at barn er like i byen og på bygda.

Dialekter er ulike måter å snakke på.

Ord å snakke om: flytte • by • bygd • dialekt • likheter • forskjeller

Tips til bruk av oppslaget finner du i lærerveiledningen.

Jeg og der jeg bor

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

L P

R A

Snakk sammen om naturen på stedet der dere bor. Sammenlign naturen med et sted som er helt annerledes.

1 Hvor bodde Lisa før hun flyttet? 2 Hvor flyttet Lisa? 3 Hva var Lisa redd for da hun flyttet?

4 Hva kan være forskjellig i byen og på bygda?

M E

LISA – DEN NYE JENTA

S K

Hva tror du jentene sier til Lisa?

HVORDAN SIER DU JEG?

E S G N I R E

1 Skriv en JEG-setning.

Skriv JEG i setningen slik du sier det. 2 Skriv en JEG-setning hvor JEG er

helt annerledes enn slik du sier det.

3 Kjenner du noen med en annen dialekt?

Undersøk hvordan de sier ordet JEG.

D R

DILEMMA

Det er første friminutt på ditt nye hjemsted. Du har lyst til å spille fotball. Idet du skal spørre om å få bli med på fotballbanen, spør en jente om du vil leke sisten med henne. Hva gjør du?

U V

jæ

jei

jæi

æg

1 Skriv samtalen mellom jentene.

2 Jobb i grupper og lag et rollespill.

KJÆRE, DAGBOK! Tenk deg at du er Lisa. Skriv i dagboka om den første dagen du bodde i Vik. 25

Før dere leser: Snakker du med venner på internett?

Skjermtid

tir. 3. okt., 18:33

Hei!

Hva gjør dere i Oslo?

Ella

Jeg leker med Silke.

M E

Nadifo

Ib og jeg lager en TikTok. Du da?

Jeg sjekker om noen av vennene mine fra Oslo er på nett.

L P

Lisa

Ella

S K

Har du mye lekser der borte, eller?

E S G N I R E

Lisa

Jeg gjør lekser …

Lisa

Det er omtrent likt som i Oslo. Send et bilde av Silke, da.

Ella

Hun elsker å bite meg i tærne.

D R

U V

Lisa har bodd i Vik i fire måneder. Hun har fått mange nye venner, men savner de gamle vennene. 26

Ord å snakke om: skjermtid • aldersgrense • chatte • sosiale medier

Lisa

Så stor hun har blitt! SÅÅÅÅÅ søt!

Nadifo

Vi må gjøre ferdig en TikTok. Snakkes! Lisa

Ok! Ella

Snakkes!

Lekser her

R A

Jeg og der jeg bor

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

1 Hvordan møter Lisa vennene sine fra Oslo etter at hun har flyttet? 2 Hva er det Ib og Nadifo holder på med? 3 Hva sender Ella et bilde av?

4 Når er det greit å være på sosiale medier? a

M E

R A

MIN FAVORITT-EMOJI

S K

Emojier er små tegninger som viser ulike følelser.

HVA SKJER VIDERE?

E S G N I R E

1 Hva tror du Jens sier i den tomme snakkeboblen i rute nummer 2? 2 Hva tror du skjer videre? Tegn fortsettelsen.

Jens! For tredje gang: Det er leggetid. Avslutt spillinga.

D R

U V

L P

Hvem bestemmer skjermtiden hjemme hos dere?

NÅ ER DET NOK!

Tegn og fargelegg din favoritt-emoji. Fortell en læringsvenn hva emojien betyr.

HVEM VIL DU VÆRE? Tegn og fargelegg en spillfigur som du helst ville ha vært. Lim på et bilde av ansiktet ditt på spillfiguren. Skriv og fortell hvorfor du liker å spille spillet, og hvorfor du vil være den figuren. 27

2 DET NYE STEDET

Du flytter! Tenk deg at du og familien din skal flytte! Fortellingen og oppgavene hjelper deg å bli kjent med stedet du skal flytte til.

1 FLYTTEDAGEN Mamma og pappa bærer flytteesker. FLYTTEDAGEN Du og familien din skal flytte inn i et nytt hus på et nytt sted.

Du titter spent ut av bilvinduet. Dere nærmer dere det nye hjemstedet ditt.

L P

S K

M E

R A

Hvordan er naturen dit du flytter? Finn bilder og lim inn.

Finn bilder fra bygda eller byen. Lim inn.

Hvordan er været på det nye hjemstedet i dag? Søk på yr.no. Tegn værsymbolet.

E S G N I R E

3 NY SKOLEVEI

Finn ei bygd eller en by som du vil flytte til. Lag en fin side med navnet på stedet.

Finn et kart over det nye hjemstedet ditt. Lim inn kartet.

D R

I dag skal du hilse på den nye klassen din! Det kiler i magen når du går den nye skoleveien.

Lag et fantasikart over den nye skoleveien din. Skriv og forklar skoleveien din under kartet.

Tegn huset ditt og noe av det du ser langs skoleveien.

Finn kommunevåpenet til bygda eller byen. Lim det inn. Skriv navnet på kommunen.

U V

4 FRIMINUTTET

6 SLIK GIKK DET

Allerede i første friminutt finner du noen å leke med. De spør deg hva du vil leke.

Hva velger du? A Taubanen B Ballbingen C Gjemsel

Første dag på ny skole er over.

E S G N I R E

5 ET GODT BOSTED

I siste time har klassen samfunnsfag. Temaet er «Et godt bosted». Læreren ser på deg og smiler når han spør:

D R

– Hva må til for at vi skal trives og ha det godt der vi bor? Lag et tankekart.

U V

L P

R A

Du ringer bestevennen din og forteller hvordan det går på det nye hjemstedet ditt.

Tegn det du velger, og fortell hvorfor.

Utforsk!

M E

S K

Lag en film Fortell bestevennen din om hvordan du har det på det nye hjemstedet ditt. Fortell om: • det nye huset • den nye skolen • de nye vennene du har fått

Samarbeid med en læringsvenn.

Dilemmakort knyttet til «Du flytter!» finner du i lærerveiledningen.

Før dere leser: Skriv en liste over alt du bruker internett til.

Å finne informasjon På internett fant jeg navnet på tippoldemoren min. Det er moro å lete etter familie som levde for 100 år siden!

E S G N I R E

D R

U V

Anne Kari (73)

Jeg elsker å sy på symaskin. Når jeg søker på internett finner jeg mange ideer. Jeg lærer meg hvordan jeg skal sy ulike ting.

Ord å snakke om: informasjon • kilde • søke

M E

S K

Jeg spiller spill på internett. Jeg bruker YouTube til å lære meg å kode. På skolen bruker vi internett til å finne ut forskjellige ting.

Noah (8)

L P

Jeg er journalist. Jeg bruker internett til å følge med på hva som skjer rundt om i verden. Jeg skriver om nyhetene på nettavisen.

R A

Hermine (15)

Trond (46)

Jeg og tiden

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

2 Hva gjør Trond på jobb? 3 Hva bruker du internett til på skolen?

4 Hva bruker du internett til hjemme? b

SPØRREBLOMSTEN

SPØRREBLOMSTEN Spør noen i klassen eller andre på skolen hva de bruker internett til. Skriv tellestreker i hvert kronblad. I det tomme kronbladet kan du finne på et spørsmål selv. Sett en farge for guttesvar og en annen farge for jentesvar.

Spiller spill

Sk o

lea

eid

r ke bø k til usik tte m Ly ller e

Chatter med venner

U V t

Kjø

e ulik pe

Ser på filmer eller serier

D R Hva bruker du internett til?

FØR INTERNETT

E S G N I R E

Spør noen i klassen eller andre på skolen om hva de bruker internett til. Skriv tellestreker i spørreblomsten som du får av læreren din.

ing

L P

R A

Hvordan og hvor fant folk informasjon før internett ble vanlig?

1 Hva bruker Noah internett til?

Intervju en av besteforeldrene dine.

• Hvordan fant besteforeldrene

M E

NAVNET MITT

S K

dine informasjon før internett ble vanlig? • Hvordan lærte de nye ting? • Bruker de internett i dag? • Hva bruker de internett til?

Finn ut hvor mange som heter det samme som deg. Søk etter navn på Statistisk sentralbyrå:

ssb.no

MITT SLEKTSTRE Begynn med å tegne deg selv. Skriv deretter navn på søsken, foreldrene dine, onkler, tanter og besteforeldre.

Skriv ned svarene de gir deg.

MITT SLEKTSTRE

SAMFUNNSFAG

Finne ut og lære nye ting

Hvis du trenger flere sirkler: Tegn sirklene, klipp dem ut og og lim dem på.

Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side xx i Spire 2 Samfunnsfag. Se i veiledningen for tips til andre aktiviteter knyttet til ulike familier og slekstre. Spire 2 Samfunnsfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

I lærerveiledningen finner du kopiark til spørreblomsten og slektstreet.

Før dere leser: Finn en stein. Hva kan du bruke steinen til?

For lenge siden ... 1

Kaja og Mattis er på tur i skogen med bestefar. Kaja får øye på noe mellom de høye trærne ...

Hjemme viser bestefar bilder fra steinalderen på internett.

E S G N I R E

Se! En grop!

L P

S K

M E

Tenk å spise bjørn til middag!

Oi! Kanskje noen skjøt en bjørn med en slik pil?

Dette kan være en fangstgrop fra steinalderen. Her har jegeren gravd et dypt hull som han dekket med løv og kvister. Når dyra ramlet i gropa kunne jegeren avlive dyret med et spyd.

D R

R A

De første menneskene kom til Norge for mer enn 10 000 år siden. Da var istiden over. Folk jaktet og levde av bær, sopp, nøtter, egg og fisk.

U V

Ord å snakke om: fangstgrop • steinalder • istid • kulturminne

Redskaper og våpen ble laget av stein. Det er funnet mange pilspisser og spydspisser etter steinalderfolk flere plasser i Norge.

Istiden er over, og menneskene kommer.

Helleristninger: Folk risset inn tegninger av reinsdyr, mennesker og båter på svaberg og fjellvegger. Kanskje de trodde det betydde lykke?

Jeg og tiden

LESESPØRSMÅL 1

SNAKKEBOKSEN

Hvem er Mattis og Kaja på tur sammen med?

2 Hva ble fangstgroper brukt til i steinalderen? 3 Hva er helleristninger? 4 a

Hva kunne jegerne finne i fangstgropa? b

SØK PÅ INTERNETT

HELLERISTNINGER

E S G N I R E

Velg tre av søkeordene under. Finn bilder på internett. Skriv hva bildene viser.

Lag dine egne helleristninger på en stein, en fjellvegg eller på asfalten. Bruk kritt til å tegne med.

Øks steinalder Fangstgrop

Klær steinalder

D R

Helleristninger

U V

Kniv steinalder

Pil steinalder

TITTESKAP

Jobb i grupper. Lag en steinalderlandsby oppi en skoeske. Bruk lokket som bakgrunn.

L P

Hvordan kan internett lære oss noe om steinalderen?

M E

R A

VÅRT KULTURMINNE

S K

Finn et kulturminne i nærheten av der dere bor. Skriv, tegn eller ta bilder av kulturminnet.

Et kulturminne er et spor etter mennesker som har levd før dere.

Utstyr • skoeske • steiner • mose • pinner • tøy og skinnbiter • maling • saks • lim 33

Før dere leser: Hva tenker du når du hører uttrykket «gamle dager»? Snakk med en læringsvenn.

For 100 år siden Emma og Peter er på et vitensenter sammen med morfar. På vitensenteret er det ulike rom som viser hvordan teknologien har utviklet seg. De starter i år 2020.

1920 Hallo? Jeg hører deg nesten ikke.

D R

U V

Du snakker i en 100 år gammel telefon.

M E

S K

Jammen har teknologien forandret seg på 100 år!

E S G N I R E 1950

Kult! Et eget hus til telefonen.

Mobiltelefonen kan brettes. En slik hadde du før, morfar!

1970

I 1950-årene koblet damene på telefonsentralen telefonen din til den du ville snakke med.

Kunne damene på sentralen høre hva folk snakket om?

Ord å snakke om: tiår • hundreår • teknologi • utvikling • vitensenter

L P

2000

2020

R A

Det fantes mer enn 6000 slike telefonkiosker i Norge på 1970-årene.

1980

Før internett fikk alle tykke kataloger med telefonnumre i. Her er mitt gamle telefonnummer!

Jeg og tiden

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN

2 Hva er det morfar og barna lærer på museet? 3 Hvordan fant folk telefonnumre før i tiden?

4 Hvordan finner folk telefonnumre i dag? a

HVILKET TIÅR?

HVILKET TIÅR? SAMFUNNSFAG

Sett strek mellom bil, klesstil og tiår du mener hører samen. Sammenlign svarene dine med svarene til en annen.

1920

1950

D R 1970

1980

U V

2000

2020

Til læreren: Gjennomgå temaet med utgangspunkt i side 34 i Spire 2 Samfunnsfag. Spire 2 Samfunnsfag © GAN Aschehoug 2020 – kopiering tillatt

DILEMMA

E S G N I R E

Se hvilket tiår telefonene på side 34 tilhører. Hvordan så klær og biler ut samme tiår? Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

S K 1

Hei, Isak! Kan du høre meg?

Hva heter gjenstanden?

2 Hvor gammel er den?

3 Hva har gjenstanden blitt brukt til?

Lag en utstilling av gjenstandene i klassen.

RING EN VENN

Lag en telefon av pappkrus og tråd. Strekk tråden stramt. Bytt på å snakke og lytte. Snakk med vanlig stemme.

M E

NOE GAMMELT

R A

Finn en gammel gjenstand hjemme. Ta den med til skolen, eller ta et bilde av den. Finn ut og skriv:

Du våkner en morgen og oppdager at du har blitt voksen. Ved siden av senga står en tidsmaskin. Vil du leve som voksen i en uke, eller vil du reise tilbake til barndommen?

L P

Hvilke gjenstander fra vår tid kan bli kulturminner om 100 år?

1 Hvilket museum besøker morfar og barna?

DA DE GAMLE VAR BARN Ring en av besteforeldrene dine. Spør om hva som er de største forskjellene fra de var barn, til i dag. Skriv ned tre store forskjeller.

Instruksjon til trådtelefonen finner du i lærerveiledningen.

Om 100 år ... 1 TIDSMASKINEN

2 MILJØKLUBBEN Se! Skolen vår! Hvorfor bruker alle munnbind?

De voksne kaster søppel overalt. De forurenser med biler og fly. Naturen ødelegges!

M E

Faren til Filip har en tidsmaskin.

Trykk på knappen som viser året dere vil besøke. Hver gang tidsmaskinen stopper, skal dere gjøre ulike undersøkelser.

Tegn Filip og deg selv i tidsmaskinen.

D R

E S G N I R E

Skriv året dere reiste fra.

Skriv året dere reiser til.

U V

Dere ser spente på hverandre før dere trykker på knappen:

L P

R A

S K

Vi må starte en miljøklubb!

Hva skal miljøklubben hete?

Hva kan barn gjøre som er bra for naturen? Lag en liste.

Velg én ting fra lista som du kan gjøre på skolen.

Velg én ting fra lista som du kan gjøre hjemme. Før dere reiser videre, er skolegården tømt for søppel. Elevene vinker idet du trykker på knappen:

ÅR 2040

Utforsk!

3 SØPPELFRITT ÅR 2070

4 NATUREN ER EN SKATT Hei! Jeg er gutten dere snakket med i 2040. Dere hadde rett: Barn kan redde naturen! Alt søppel blir sortert i dag. Miljøklubben jobber fortsatt for å få folk til å ta vare på naturen.

E S G N I R E

Ta med en liten eske hjemmefra.

Pynt esken din.

Gå på tur i naturen og finn skatter som du samler i esken.

Ta bilde av esken og en av skattene.

D R

Finn ut mer om skatten. Lag en side i ei bok om den.

U V

ÅR 2100

Dere trykker på knappen og reiser videre til:

L P

R A

Hei! Husker dere meg? Nå finnes det ikke søppel i naturen eller i havet! Busser, tog og biler bruker kraft fra sola. Vi tar vare på naturen! Lykke til på reisen videre til 2120 ...

M E

S K

5 OM 100 ÅR ...

ÅR ?

Hvor gammel er du om 100 år?

Hvordan ser det ut der du bor, om 100 år? Lag en tegning og skriv hva du tenker.

Hvilket år vil du reise til neste gang? 37

Spillet om oppfinnelsene Sorter kortene i seks bunker. Stokk hver bunke. Legg kortene med baksiden ned på riktig farge. Ikke se på baksiden!

SLIK SPILLER DERE

E S G N I R E

Den som får høyest tall på terningen, begynner spillet. Se på tegningen på det øverste kortet i bunken som har likt antall øyne som terningen din viser: 1

Ble det som står på kortet, oppfunnet i den perioden eller ikke? Svar ja eller nei. Snu kortet og se svaret. Hvis du hadde rett, beholder du kortet.

Hvis du får seks øyne på terningen, må du finne opp noe som ikke finnes ennå! Du beholder kortet hvis de andre spillerne godtar oppfinnelsen din.

D R

Hvis dere synes det er vanskelig å finne opp noe nytt, kan dere i stedet fritt velge periode når dere slår seks på terningen.

U V

L P

En periode er for eksempel tiden fra 1920 til 1939.

FØR DERE SPILLER

M E

S K

1920–1939

R A

1940–1959

Utforsk!

E S G N I R E

D 1960–1979 R U V

L P

R A

Den som først har ett kort fra hver farge, vinner spillet.

Oi! Du fikk seks. Klarer du å finne opp noe helt nytt?

1980–1999

M E

S K

2000–2020

Framtid

Kort til spillet kan lastes ned gratis fra forlagets nettsted.

E S G N I R E

Redaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: 07 Media, Oslo

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/illustrasjoner: Thor W. Kristensen: 8, 9, 11, 14 ,24, 27, 28, 29, 34, 36, 37, Kartverket.no: 20 (kommunekart), Original by caplex.no / Public domain: 20 (Gjøvik kommunevåpen), NIKU/Riksantikvaren: 32 (fangsgrop), Asgeir Spange Brekke, Riksantikvaren: 32 (spydspiss) Øvrige foto/illustrasjoner: ©Shutterstock

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no

D R

U V

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskiltavtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 40

S K

M E

L P

R A

Spire Samfunnsfag er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag som legger vekt på å skape en aktiv undervisning. Varierte innfallsvinkler gir et godt utgangspunkt for samtaler og diskusjoner omkring aktuelle samfunnsfaglige temaer. Dette gir elevene et solid grunnlag for videre læring. Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å reflektere, diskutere, lese, utforske ulike problemstillinger, erfare, skrive, tegne og lage. Lærerveiledningene inneholder tips, fargerike kopiark og ytterligere ideer til undervisningen. Spire 2 Samfunnsfag dekker komptansemål etter 2. trinn i LK20.

Bøker i serien Samfunnsfag • Spire 1 Samfunnsfag • Spire 2 Samfunnsfag • Spire 3 Samfunnsfag • Spire 4 Samfunnsfag

Naturfag • Spire 1 Naturfag • Spire 2 Naturfag • Spire 3 Naturfag • Spire 4 Naturfag

Spire Samfunnsfag og Spire Naturfag kan brukes sammen, eller uavhengig av hverandre.

Spire 2 Samfunnsfag – Bokmål ISBN 978-82-492-1927-8

9 788249 219278 gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no