Hopp i det! Norsk som andrespråk (bokmål) by GAN Aschehoug

Helga Conradsen

Hopp i det! NORSK SOM ANDRESPRÅK Hopp i det! en helhetlig undervisning som tar utgangspunkt i elevenes verden, elevenes språklige ressurser og de opplevelsene de har til felles. Kapitlene i arbeidsboka lar elevene utfolde sin kommunikative kompetanse, slik at de hele tiden veksler

Hopp i det!

lar deg legge opp

mellom å lytte, snakke, lese og skrive. Elevene arbeider dermed med språket i meningsfulle av høyfrekvente ord blir de aktive språkbrukere fra første dag og kommer seg raskt videre fra hverdagsspråk til fagspråk. Materialet bygger på den nyeste kunnskapen innenfor andrespråksdidaktikk og tar høyde for nye elever underveis og behovet for differensiering.

norsk som andrespråk

sammenhenger. Ved hjelp av stillasbygging, dialog og rask tilegnelse

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 219575 219025

Hopp i det! Bokmål ISBN 978-82-49-21957-5

for nyankomne elever på mellomtrinnet GAN Aschehoug

Innhold Definisjon – hva betyr ordet?

Familien min ..................................s. 2

SE M

• Uka mi ........................................s. 44

• Skolen i Norge.............................. s. 16 • Her bor jeg...................................s. 30

Skriv en setning med ordet:

•

Ordkort

✓ Jeg kan …

✓ Ordet er ...

si ordet høyt

kort

forestille meg ordet

mellomlangt

vise ordet

langt

• Året ............................................s. 58

På morsmålet mitt:

SE EK

• Kropp og helse ............................. s. 72 Hopp i det! Norsk som andrespråk Helga Conradsen

1. utgave, 1. opplag 2018

Norsk utgave © 2018 GAN Aschehoug Fagkonsulent: Mette-Maria Rydén Graﬁsk tilrettelegging: Jytte West / Westdesign og Nygaard Design Trykkeri: Livonia Print SIA, Latvia Illustrasjoner: Jenz Koudahl. Side 75: Thomas Balle Omslagsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock Kart, side 39: Shutterstock Kart, side 40: iStock/Thinkstock

Skriv ordet i stav-el-ser:

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Tegn her:

Del ordet opp i betydningselementer:

Skriv et synonym:

ISBN 978-82--49-21957-5 Bokmål gan.aschehoug.no

Hopp i det! · GAN Aschehoug – Kan kopieres. Les om bruk av ordkortet i veiledningen på gan.aschehoug.no

Helga Conradsen

Navn:

SE EK

Klasse:

SE M

Hopp i det!

Jeg kommer fra:

Norsk som andrespråk mellomtrinnet bokmål

GAN Aschehoug

SE EK

SE M

Familien min

Fredrik

Lytt og les om bildet

Her er Fredrik og familien hans. Fredrik har en mor. Hun heter Mariann. Fredrik har en far. Han heter Johan. Fredrik har en lillesøster. Hun heter Emma. Emma er en jente. Fredrik har også en storebror og

I Hopp i det skal elevene arbeide med språket i en meningsfylt sammenheng og alltid ved å gå fra helhet og overblikk til et dypere detaljnivå. Begynn eventuelt med å dra på besøk til en lærer eller en elev. Sett ord på noen av tingene dere møter underveis. Ta eventuelt bilder på turen, og bruk dem til deres egen bildesamtale. Bruk gjerne også illustrasjonen som grunnlag for det videre språkarbeidet. Se på og snakk om illustrasjonen med gutten Fredrik og familien hans. Hva ser dere? Hva er en familie? Snakk om ord som mamma, pappa, søster og bror.

en storesøster. Fredriks storebror heter Sivert. Han er en gutt. Fredrik har også en lillebror. Det er sju personer i Fredriks familie. Fem barn og to voksne.

Snakk om hvor mange personer det er i Fredriks familie. Hvor mange personer er det i elevenes familier? Les leseteksten høyt, les den i kor, og snakk om ordene. Støtt elevenes språkoppbygging visuelt ved å skrive ord og setninger på tavla, på ordkort, skilt eller lignende etter hvert som dere møter dem. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no. Arbeid også kontinuerlig med språklyder og uttale ved å la elevene gjenta ord, uttrykk og setninger, for eksempel i kor.

Du skal lære

har · her · heter

å forstå, bruke, lese og skrive ord om deg og familien din

hun · han · hans · de det · Fredriks familie voksen/voksne · barn personer · søsken

Snakk og skriv om bildet

gutt/gutter · jente/jenter mamma · pappa · mor · far

storebror · storesøster · lillebror lillesøster · mann · kvinne barn J voksen

SE EK

SE M

liten J stor

Lag din egen ordbok

Skriv de viktigste ordene i Ordboka mi på side 14–15.

Lag ordkort til de viktigste ordene. Arbeid parallelt og jevnlig med alfabetet og orddanning. Alfabetarbeidet bør være en del av den faglige helheten og konteksten eleven er i. Her kan du legge vekt på vokalene i, o, e og å og konsonantene n, m, r, b, p og d. Det første møtet med en bokstav bør alltid bestå av en vokal og en konsonant som danner et ord. Forslag til lydrett orddanning: ni, du, min, din, mor, bor, på, i. Bruk noen av modellsetningene fra oppgave 1 og de andre oppgavene. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no.

Oppgave 2: La elevene snakke og skrive om bildet på forrige side. De kan støtte seg til modellsetningene fra oppgave 1 eller bruke ordene i sirkelen og selv lage nye setninger. La elevene skrive de viktigste ordene, uttrykkene og setningene på deres nivå i ordboka på side 14–15. Der finner du også en veiledning til hvordan dere kan arbeide med ordboka. La elevene lage ordkort til de viktigste ordene. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no.

AR PL SE M SE EK Fredrik

Skriv riktige ord på tegningen.

Fredrik familie · pappa mamma · storesøster lillesøster · storebror lillebror

Skriv flere ord til tegningen.

Oppgave 3: La elevene skrive de riktige ordene inn i de tomme boksene. Forklar/vis eleven at det kan være lurt å bruke sirkelen med ord eller bla tilbake til side 3.

er en ekstraoppgave der de elevene som har flere ord i ordforrådet sitt, kan skrive flere ord enn det er bokser til.

én

tre

fire

fem

seks

sju

åtte

mange mange mange mange

personer er det i Fredriks familie? søsken har Fredrik? barn er det til sammen i Fredriks familie? voksne er det?

Det er … personer i Fredriks familie.

Fredrik har … søsken. De er … barn. De er … voksne.

SE EK

Hvor Hvor Hvor Hvor

Snakk og lytt

• • • •

SE M

Snakk og skriv

Hvor mange er dere i familien? Vi er _____ i familien min. Hvor mange jenter er det i familien din? Det er _____ jenter i familien min. Hvor mange gutter er det i familien din? Det er _____ gutter i familien min. Hvor mange voksne er det i familien din? Det er ____ voksne i _____ ____________.

• • • •

Snakk og lytt

størst J minst

Hvor mange er dere i klassen? Hvor mange er det i alles familier til sammen? Hvem har størst familie? Hvem har minst familie?

Arbeid med tallene 0–20. Elevene kan finne tallene og tallordene på bokas omslag. Oppgave 4 og 5: Snakk om at det er matematikk dere driver med når dere teller og legger sammen. Lag eventuelt flere telleoppgaver sammen med elevene. Hva mer kan dere telle?

største J minste flere enn J færre enn

er en ekstraoppgave der elevene skal bruke begrepene største og minste. Snakk også om motsetninger og arbeid med tallene og begrepene flere enn og færre enn.

6 Hvor gammel er du?

Jeg heter Amelia.

Jeg er 12 år.

Hvor bor du?

SE M

Jeg kommer fra Syria.

Jeg bor i Valmueveien 4 i Haugdal.

SE EK

Jeg kommer fra Norge. Hvor kommer du fra?

Jeg heter Fredrik. Hva heter du?

Les og skriv

Hva heter gutten? Han heter ______________________. Fredrik Hvor gammel er jenta? Hun er _____ _______. Hvor kommer Fredrik fra? Han kommer ______ __________________________.

Hvor bor Amelia? Hun _______ i __________________ ______ i _______________________.

• •

Lytt og snakk

Hva heter jenta? Hvor gammel er hun?

Hun heter … Jenta heter …

• •

Hun er … år

Hvor kommer hun fra? Hvor bor hun?

Oppgave 6: Arbeid med elevenes forforståelse ved å forklare den konkrete situasjonen: Amelia og Fredrik går på Solvang skole. De går i 6. og 7. klasse og prater sammen i et friminutt. Les teksten sammen i klassen. Sørg for at elevene forstår alle ordene før dere begynner å lese lesetekstene. Hjelp elevene med å bli oppmerksom på hvor i teksten, hvor i setningene og hvor i ordene de enkelte betydningselementene ligger. Gjør også elevene oppmerksom på tekstens formål og oppbygging når det er relevant. Når

Hun kommer fra … Hun bor i …

elevene skal finne svar på konkrete spørsmål, kan det være en strategi å markere de relevante opplysningene i teksten. Elevene kan deretter lese teksten to og to og øve den inn som rollespill. Snakk om jeg og du og om hun og han. Dere kan lage spørsmålene sammen eller i små grupper. er en ekstraoppgave der elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger.

gul

grønn

brun

svart

Les og skriv

heter Amelia. er 12 år. kommer fra Syria. bor i Valmueveien 4 i Haugdal. liker best fargen blå.

Spørsmål til deg:

grå

Jeg liker …

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

hvit

Jeg liker best …

SE M

rød

blå

Hva heter du? Jeg heter __________________________. Hvor gammel er du? Jeg _______ _____ år.

Hvor kommer du fra? Jeg ________________ ________ _______________________________.

SE EK

Hvor bor du? Jeg bor i ______________________ _____ i _____________________________. Jeg __________ best fargen ________________.

Bruk ordene og snakk sammen i klassen

• • •

Hva heter du? Hvor gammel er du? Hvor kommer du fra?

Jeg heter … Jeg er … år Jeg kommer fra … Jeg bor i … i … Jeg liker fargene … og … Jeg liker best fargen …

• • •

Hvor bor du? Hvilke farger liker du? Hvilken farge liker du best?

Skriv en tekst om deg selv og hvor du kommer fra. Begynn med å gå gjennom fargene. Ta også gjerne med flere farger enn de som er vist ovenfor. Oppgave 7: Les teksten sammen i klassen. Snakk om jeg og du. Snakk om uttrykkene liker og liker best. La gjerne elevene markere svarene på spørsmålene i teksten før de skriver ned svarene. Oppgave 8: Her skal elevene bruke ordene fra oppgave 7 til å stille hver-

andre spørsmål. Dette kan dere gjerne prøve ut sammen først. Begynn for eksempel med at du spør én eller to elever, slik at du modellerer øvelsen for klassen. er en ekstraoppgave der elevene kan skrive en lengre sammenhengende tekst om seg selv og hvor de kommer fra. Elevene kan bygge opp teksten som oppgave 7.

Han/hun er … år

Han/hun kommer fra … Han/hun bor i … Les og snakk

Han heter Fredrik. Han er 11 år. Han kommer fra Norge. Han bor i Blåklokkeveien 2 i Haugdal.

• • •

SE M

Hun heter Amelia. Hun er 12 år. Hun kommer fra Syria. Hun bor i Valmueveien 4 i Haugdal.

Hvor gammel er Fredrik? Hvor kommer Fredrik fra? Hvor bor Fredrik?

Hvor gammel er Amelia? Hvor kommer Amelia fra? Hvor bor Amelia?

SE EK

• • •

Snakk, skriv og lytt

Hva heter du? Hvor gammel er du? Hvor kommer du fra? Hvor bor du?

Han/hun heter _______________________________. Han/hun er _______ _______.

Han/hun kommer fra _______________________________. Han/hun bor i __________________________ ______ i _______________________________. Fortell om hverandre i klassen.

Oppgave 9: Les teksten sammen i klassen og snakk om den. Oppgave 10: La elevene bruke spørsmålene fra oppgave 8 til å intervjue hverandre to

og to og skrive ned svarene. Til slutt skal de fortelle en tredje elev om den eleven de har intervjuet.

et par sko (en sko) en kjole en T-skjorte

et skjørt

en caps

et par sokker (en sokk)

en genser en bukse

Les og snakk

Hva har Fredrik på seg? Hva har Amelia på seg?

SE EK

• •

SE M

Fredrik har en

• •

Hvilke farger har klærne til Fredrik? Hvilke farger har klærne til Amelia?

Bruk ordene og snakk

• •

Hva har du på deg? Hvilke farger har klærne dine?

Oppgave 11: Snakk om de forskjellige klærne på bildene og øv på ordene. La elevene bruke ordene og snakke om hva Fredrik og Amelia har på seg. Gjenta fargene og snakk om hvilken farge de forskjellige klærne har.

genser på seg

Amelia/Fredrik har en … på seg Amelia/Fredrik har … på seg Amelia/Fredrik har to … på seg Amelia/Fredrik har et par … på seg

Fredriks bukse er blå Fredriks/Amelias … er blå/ rød/gul/grønn/brun/svart/ hvit/grå

Jeg har sko på meg Jeg har en … på meg Jeg har et … på meg Jeg har to … på meg … min er … Introduser eventuelt ord som mønstrete, stripete og prikkete for de elevene som vil ha nytte av det. Oppgave 12: La elevene bruke ordene i mindre grupper og fortelle hva de selv har på seg. Modeller oppgaven.

Jeg heter … Moren min heter …

Faren min heter … Jeg er … år

Snakk og lytt – fortell om deg selv og om en annen

Jeg har … søsken Jeg har en storebror Jeg har en lillebror Jeg har en storesøster

Hun/han heter …

Hva heter du? Hvor gammel er du? Hva heter moren din? Hva heter faren din? Har du søsken? Hva heter søsknene dine? Hvor gamle er søsknene dine? Hvor mange er dere i familien?

Hun/han er … år gammel

Jeg har en lillesøster

Moren hennes/hans heter …

Søsknene mine heter …

Faren hans/hennes heter …

Lillebroren min er … år

Hun/han har … søsken

Storesøsteren min er … år

Søsknene hennes/hans heter …

Jeg har ingen søsken

Søsknene hennes/hans er … år

Vi er … i familien min

• • • • • • • •

Det er … personer i familien

Fortell om hverandre.

Les og skriv

SE M

hennes/hans

Amelia er 12 år. Hun kommer fra Syria. Nå bor hun i Haugdal i Norge. Det er fem personer i Amelias familie. Amelia har en mor og en far og to søsken. Amelias lillesøster heter Yasmin. Hun er tre år. Yakub på fire år er Amelias lillebror.

SE EK

Her er ____________________________ Amelia og __________________________ familie. __________________________ er ___________ år. Hun bor i __________________________ i __________________________. Amelia har en __________________________ og en __________________________. Amelia har ___________ søsken.

Hun har en __________________________ som heter Yasmin. Hun er ___________ år. Hun har en __________________________ som heter Yakub. Yakub er ___________ år. Det er ___________ personer i Amelias __________________________.

Oppgave 13: Dette kan dere gjerne prøve ut sammen først. Spør én eller to elever først, slik at du modellerer øvelsen for klassen. Deretter skal elevene prøve to og to. Til slutt skal de som i oppgave 10 fortelle om hverandre. Hun heter … Moren hennes heter … osv. Oppgave 14: Les teksten sammen og la elevene gjøre innfyllingsoppgaven to og to eller individuelt med felles oppsummering.

Norge tre · Amelia fire · hennes · hun 12 · Haugdal lillesøster · far · to mor · lillebror · fem familie

15.10

Les og forstå

Fredrik og Amelia er venner. De skriver til hverandre på mobilen:

…

r år

Hvor bor Amelia? Vil Fredrik komme? Når kommer han?

• • •

Amelia bor i … Fredrik vil gjerne

Hei, Amelia. Ja, gjerne. Familien min og jeg vil gjerne besøke deg og familien din på lørdag klokka to. Vi ses. Hilsen Fredrik

komme / kan ikke komme

Hei, Fredrik. Vil du og familien din besøke meg og familien min på lørdag? Vi bor i Valmueveien 4. Kan dere komme klokka to? Vi ses! :-) Hilsen Amelia

Han skal komme på … klokka …

Skriv en invitasjon

SE M

Q W E R T Y U I O P Å

Hei, __________________________. Vil du og familien din besøke meg og familien min

A S D F G H J K L ÆØ

på __________________________? Vi bor i __________________________.

Z X C V B NM

Kan dere komme klokka _______________________? Vi ses.

ja takk · nei takk · familie storebror · lillebror

storesøster · lillesøster · far · mor

Hilsen __________________________

SE EK

venn · vil gjerne · kan ikke · mandag tirsdag · onsdag · torsdag · fredag

Skriv et svar

lørdag · søndag

Hei, __________________________. _____________________, gjerne.

__________________________ min og jeg __________ _______________

er … personer i

besøke deg på __________________________ klokka _______.

LE • •

Hvor mange er de i Mikkels familie? Hva heter faren hans?

Oppgave 15: Fortell elevene om situasjonen: Amelia og Fredrik er venner. De sender tekstmeldinger til hverandre. Les teksten sammen og snakk om hva det betyr å være venner eller å ha en venn/venninne. Oppgave 16: Her skal elevene skrive en invitasjon ut fra teksten i oppgave 15. Snakk eventuelt om avsender, mottaker og høflighetsfraser. Du kan

Mikkels familie Faren hans heter … Han har … søsken

Hilsen __________________________

Lytt og snakk

Det

De er … år og … år Det er … gutter i Mikkels familie

• •

Hvor mange søsken har han? Hvor gamle er de?

utvide oppgaven ved å la elevene skrive ordentlige tekstmeldinger til hverandre. Arbeid eventuelt også med klokka og ukedagene. er en ekstraoppgave der elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

Les og forstå

Svar ja eller nei

Fredrik er 11 år. Fredrik har tre søsken. Fredrik har fire søsken.

Nei

SE M

Fredrik er 9 år. Fredrik er 12 år.

Jeg heter Fredrik. Jeg er 11 år. Jeg bor i Haugdal. Jeg har en lillesøster og en lillebror. Jeg har også en storesøster og en storebror. Jeg har en far og en mor. Vi er en stor familie. Vi er sju personer i familien vår.

SE EK

Fredrik har en storebror.

Fredrik har to storebrødre. Fredrik har en lillesøster.

Fredrik har åtte lillesøstre.

Det er ni personer i Fredriks familie.

Det er sju personer i Fredriks familie.

Det er fem personer i Fredriks familie. Fredrik bor i Blåklokkedal. Fredrik bor i Haugdal.

Skriv en tekst om Amelia og familien hennes, og lag spørsmål til teksten. Oppgave 17: Les teksten sammen. Dere kan gjerne lage en konkurranse: Klassen kan deles inn i to lag, elevene kan svare to og to, eller de kan svare individuelt med felles oppsummering til slutt. Hvem fikk flest riktige svar?

er en ekstraoppgave der elevene kan skrive en kort tekst om Amelia og familien hennes og lage spørsmål til teksten. De kan bruke teksten fra oppgave 17 som modelltekst. La eventuelt elevene lage spørsmålene som en digital quiz, for eksempel på nettstedet Kahoot!

Les og forstå jeg – han – hun – torsdag

storesøster – storebror – lillebror – du

mor – lillesøster – jente – Fredrik

blå – rød – grønn – gutt

ni – sju – tirsdag – åtte

Haugdal – far – lillesøster – mor

heter – kommer – bor – to

far – lillesøster – bror – tre

du – torsdag – fredag – søndag

to – seks – familie – ni

hans – grønn – hennes – min

Skriv og les

PL SE M

mandag – torsdag – far – søndag

SE EK

Lag en bok om deg selv og familien din. Finn ord på side 3 og i din egen ordbok på side 14–15. Les hverandres bøker i klassen.

Vurder deg selv Hvor flink er jeg til å

forstå ord om familien min snakke om familien min

• • • •

lese ord om familien min skrive ord om familien min

Oppgave 18: Les ordene sammen. Forklar at ett av ordene ikke passer sammen med de andre. Hvilket? Hjelp elevene ved å forklare ordenes betydning i en sammenheng. Gjenta for eksempel noen av de setningene dere har arbeidet med, der ordet blir brukt. Bruk oppgaven som utgangspunkt for en samtale om språket. Ordene kan skille seg fra hverandre og kategoriseres på flere måter. Snakk – avhengig av elevenes nivå – om temaer, samlebegreper, ordklasser og bøyningsformer. Oppgave 19: Denne oppgaven kan differensieres ut fra elevenes nivå. La eventuelt

elevene lage bøkene digitalt. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug. no. Elevene kan finne ord til bøkene sine på side 3 og i den personlige ordboka si på side 14 og 15. Avslutt kapittelet med at elevene vurderer læringen sin på en skala fra 1 til 10, der 1 står for «kan det ikke» / «det er vanskelig» og 10 står for «kan det veldig godt» / «det er ikke vanskelig». I tillegg til denne egenvurderingen kan elevene tegne og skrive ned alle ordene de har lært innenfor dette temaet. Bruk elevenes vurderinger som utgangspunkt for en samtale med hver elev.

Ordboka mi – Familien min På mitt språk

På engelsk

SE EK

SE M

På norsk

Dette er elevenes personlige ordbok, som hver enkelt bygger opp med støtte fra deg som lærer. Du kan arbeide med ordbøkene i klassen på denne måten: Bruk en stor plakat eller smarttavla i klasserommet. Lag en kolonne til hvert av språkene som er representert i klassen. Legg eventuelt til en kolonne for engelsk. Skriv det norske ordet, pek på morsmålskolonnen, og spør: Hva heter det på deres språk? Kan noen skrive det? Hvis ikke kan

du lage krusedullskrift for å gjøre det tydelig og anerkjenne at elevene vet noe læreren ikke vet. Slik aktiverer elevene morsmålet i innlæringen av det norske språket, og elevene får en knagg å henge det nye ordet på. Elevene kan legge til nye ord, uttrykk og setninger innenfor emnet etter hvert. De kan fortsette i skriveboka si hvis det ikke er nok plass her.

P책 mitt spr책k

P책 engelsk

SE EK

SE M

P책 norsk

SE EK

SE M

Skolen i Norge

Lytt og les om bildet

De tre guttene er på skolen. De sitter ved pulten sin. Læreren står ved tavla. De er tre elever i klassen.

I Hopp i det! skal elevene arbeide med språket i en meningsfylt sammenheng og alltid ved å gå fra helhet og overblikk til et dypere detaljnivå. Begynn eventuelt med å ta en tur rundt på skolen. Avtal for eksempel å besøke kontoret på skolen eller en annen klasse. Sett ord på noen av tingene dere møter underveis. Ta eventuelt bilder på turen, og bruk dem til deres egen bildesamtale. Bruk gjerne også illustrasjonen som grunnlag for det videre språkarbeidet. Se på og snakk om illustrasjonen. Hva ser dere? Hvilke ting finner man i et klasserom? Hvilke personer er det

Klassen har faget norsk. I neste time skal de ha engelsk. Elevene går på Solvang skole.

som er der? Hva gjør de? Hva bruker man en tavle til? Hva bruker man en timeplan til? Osv. Les leseteksten høyt, les den i kor, og snakk om ordene. Støtt elevenes språkoppbygging visuelt ved å skrive ord og setninger på tavla, på ordkort, skilt eller lignende etter hvert som dere møter dem. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no. Arbeid også kontinuerlig med språklyder og uttale ved å la elevene gjenta ord, uttrykk og setninger, for eksempel i kor.

Du skal lære å forstå, bruke, lese og skrive ord om å gå på skole i Norge

der · de · her er · sitter · går · har · lærer leser · skriver · lytter · snakker · rekker han/hans · hun/hennes skole · klasse · elev/elever · lærer/lærere fag · gutt/gutter · jente/jenter

Snakk og skriv om bildet

timeplan · tavle · bok · norsk

friminutt · skolegård · bord barn J voksen · stor J liten

SE EK

SE M

fleip J fakta

Ekstra ord

Lag din egen ordbok

Skriv de viktigste ordene på siden Ordboka mi, side 28–29.

Lag ordkort til de viktigste ordene. Arbeid parallelt og jevnlig med alfabetet og orddanning. Alfabetarbeidet bør være en del av den faglige helheten og konteksten eleven er i. Her kan du legge vekt på vokalene i, e, a, o og å og konsonantene l, s, k, g og n. Det første møtet med en bokstav bør alltid bestå av en vokal og en konsonant som gjennom lydsyntese danner et ord. Forslag til lydrett og lydnær orddanning: en, skole, ransel, saks, gå, gå på skolen. Bruk noen av modellsetningene fra oppgave 1 og de andre oppgavene. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no.

Oppgave 2: La elevene snakke og skrive om bildet på forrige side. De kan støtte seg til modellsetningene fra oppgave 1 eller bruke ordene i sirkelen og selv lage nye setninger. La elevene skrive de viktigste ordene, uttrykkene og setningene på deres nivå i ordboka på side 28–29. Der finner du også en veiledning til hvordan dere kan arbeide med ordboka. La elevene lage ordkort til de viktigste ordene. Tegn av eller kopier ordkortet fra bokomslaget. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no.

AR SE EK

SE M

elev

Skriv riktige ord på tegningen.

lærer elev · tavle timeplan · lærebok skolesekk skolegård

Skriv flere ord til tegningen.

Oppgave 3: La elevene skrive de riktige ordene inn i de tomme boksene. Forklar/vis eleven at det kan være lurt å bruke sirkelen med ord eller bla tilbake til side 17.

er en ekstraoppgave der de elevene som har flere ord i ordforrådet sitt, kan skrive flere ord enn det er bokser til.

Det er … elever i klassen min

Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor

mange mange mange mange mange

Les og snakk

Det er 22 elever i Amelias klasse. Det er 28 elever i Fredriks klasse.

Det er … barn på skolen min

flere/flest J få/færrest Det er flest elever i …

Det er færrest elever i …

SE M

• I hvilken klasse er det flest elever?

Det er … gutter

elever er det i klassen din? voksne er det? jenter er det i klassen din? gutter er det i klassen din? barn er det på skolen din?

• • • • •

Det er … jenter

Snakk og lytt – hvor mange?

Det er … voksne

I Amelias eller i Fredriks klasse? I din klasse eller i Amelias klasse?

• I hvilken klasse er det færrest elever? I Amelias eller i Fredriks klasse? I din klasse eller i Fredriks klasse?

SE EK

Hvor mange elever er det til sammen i Amelias og Fredriks klasser?

Lytt og snakk

• Hva heter jenta? • Hvilken klasse går hun i? • Hvor mange er det i klassen hennes? • Hvilke fag liker hun best? • Hvilket fag liker hun minst?

Oppgave 4 og 5: Snakk om at det er matematikk dere driver med når dere teller og legger sammen. Arbeid med begrepene flere enn / færre enn. Oppgave 6: Snakk om det å like noe, å like minst, å like best og at noe er helt greit. Bruk flere eksempler.

Jenta heter … Jenta går i … klasse Det er ... i jentas klasse Hun liker faget … best Hun liker faget … minst Jeg liker … best Jeg liker … minst Jeg liker ikke … Det er helt greit

er en ekstraoppgave der elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

Les og skriv

Hei, Amelia! Hvilken klasse går du i? Jeg går i sjette klasse. Hvilken klasse går du i? Jeg går i sjuende. Vi er 28 i min klasse. Hvor mange er dere? Vi er 22. Å ja. Hva heter læreren din? Hun heter Mette. Hva heter din? Min lærer heter Sofie. Hun er grei. Liker du skolen, Fredrik? Ja! Jeg liker godt å gå på skolen. Hva med deg? Det er helt greit.

Fredrik: Amelia: Fredrik: Amelia: Fredrik: Amelia: Fredrik: Amelia: Fredrik: Amelia:

SE M

Hvilken klasse går Fredrik i? Han går i _____ 7. klasse.

Hvilken klasse går Amelia i? Hun ________ _____ _____ klasse.

Hva heter Amelias lærer? Hun ____________________ ____________________. Liker Fredrik å gå på skolen? Fredrik _________ _________ å gå på skolen.

SE EK

ja/nei

Skriv selv

liker godt /

Hvilken skole går du på? Jeg går på ____________________________.

liker ikke Det er helt greit

Hvilken klasse går du i? Jeg ________ _____ _____ klasse.

greit

Hvor mange elever er det i klassen din? Det er _____ __________________ i klassen min. Hva heter læreren din? Læreren min heter _______________________.

Liker du skolen? _____. Jeg _________ _________ å gå på ______________.

• •

Lytt og snakk

Hva heter Kristoffers skole? Hvilken klasse går han i?

Kristoffers skole

•

heter …

Hvor mange er det i klassen hans?

Oppgave 7: Sett elevene inn i den konkrete situasjonen: Fredrik og Amelia har friminutt. De snakker sammen. De går på Solvang skole. Fredrik og Amelia er gode venner. Snakk om hva det betyr å være venner eller å ha en venn/venninne. Les teksten sammen i klassen. Sørg for at elevene forstår alle ordene før dere begynner å lese lesetekstene. Hjelp elevene med å bli oppmerksom på hvor i teksten, hvor i setningene og hvor i ordene de enkelte betydningselementene ligger. Gjør også elevene

Han går i … klasse Det er … i klassen hans

oppmerksom på tekstens formål og oppbygging når det er relevant. Når elevene skal finne svar på konkrete spørsmål, kan det være en strategi å markere de relevante opplysningene i teksten. Elevene kan deretter lese teksten to og to og øve den inn som rollespill. Oppgave 8: Snakk om oppgaven i klassen, og modeller løsningen. er en ekstraoppgave der elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

Jeg går på … Jeg går i … klasse Det er … elever i klassen min

Snakk og lytt

• • • • •

Hvilken skole går du på? Hvilken klasse går du i? Hva heter læreren din? Hvor mange elever er det i klassen din? Liker du skolen?

Jeg liker å gå på skolen Jeg liker ikke å gå på skolen Det er helt greit å gå på skolen

Læreren min heter …

Les og skriv

kroppsøving. Han liker best norsk og kroppsøving. I skolesekken sin har han bøker, pennal, kalkulator og en matpakke. De dagene han skal ha kroppsøving, har han også gymklær med seg.

SE M

Markus går i klasse 6A på Tomterud skole. De er 19 elever i klassen. Læreren hans heter Line. Hun er snill. Markus har mange fag. Han har blant annet norsk, matematikk, engelsk og

Skriv om skolen i ditt hjemland.

SE EK

Skriv de ordene fra teksten som du ikke kan: _______________________________________

Svar på spørsmålene:

Hvilke fag liker Markus best? Markus liker best fagene ___________ norsk og ___________. Hvor mange elever er det i Markus’ klasse? Det er _______ ________________ i ________________ ________________. Hva har Markus i skolesekken sin? Markus

har med seg __________________________ sine, __________________________ sitt,

______________________ sin og en ______________________. Når har Markus med seg gymklær? Markus har med seg __________________________ de dagene ________________ ________________ ________________ ________________.

Oppgave 9: Her skal elevene bruke ordene fra oppgave 8 til å snakke sammen. Dette kan dere gjerne prøve ut sammen først. Begynn for eksempel med at du spør én eller to elever, slik at alle ser, hører og forstår spørsmålene før de skal øve to og to. Gjenta uttrykket å like og ikke like. er en ekstraoppgave der elevene kan skrive en lengre sammen-

hengende tekst om skolen i hjemlandet sitt. De kan skrive ut fra spørsmålene i oppgave 9. Oppgave 10: Les teksten sammen i klassen, og sørg for at alle forstår den. Marker eventuelt de opplysningene i teksten som elevene skal bruke til å svare på spørsmålene.

Substantiver Substantiver er ord du kan telle. Du kan sette en, ei eller et foran et substantiv, for eksempel en skolesekk, ei tavle, et pennal. Hvis det er flere, setter vi ofte -e, -er eller -r til slutt i ordet, for eksempel flere lærere, flere pennaler, flere tavler.

skolesekker

SE M

bord

Substantiver

Finn ting på skolen din som kan telles.

flere

en skolesekk

SE EK

Det er … elever i

Snakk og lytt

klassen min

Det er … voksne

Hvor mange … er det? Det er … … Hvor mange bord er det? Det er 17 bord.

Det er … jenter Det er … gutter Det er … barn på skolen min

Substantiver bøyes slik Entall

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

en skolegård

skolegården

flere skolegårder

alle skolegårdene

ei tavle

tavla

tavler

tavlene

et pennal

pennalet

flere pennaler

alle pennalene

Ubestemt

Oppgave 11: Forklar hva som kjennetegner substantiver, for eksempel at substantiver er navn på ting, og at vi kan telle dem. Arbeid med å skille roten og bøyningsmorfemet, slik at elevene får hjelp til å finne ordenes betydning. Finn ting i klasserommet eller på skolen som kan telles. Vis på den måten at substantivet endrer seg i entall og flertall. Forklar at

Flertall

det heter å bøye et substantiv. Velg alltid et ord som bøyes regelrett når du skal forklare en bøyning eller en annen grammatisk problemstilling. Oppgave 12: La elevene bruke ordene fra oppgave 11 til å stille spørsmål til hverandre.

skolesekk

lærer klasser

timeplan

timeplaner blyant

skole

friminutter

elev papir

matpakke jenter

elever bøker

lærere

klokker

Entall eller flertall? Entall:

Flertall:

SE M

skolesekk

SE EK

Finn flere substantiver og bøy dem i skjemaet Entall

Ubestemt

stolen

Ubestemt

ﬂere stoler

Bestemt

alle stolene

en stol

Bestemt

Flertall

Finn flere substantiver og bøy dem i skriveboka di. Oppgave 13: Snakk om hvordan man bøyer substantiver (entall, flertall, ubestemt form, bestemt form), og gi mange flere eksempler. La elevene sortere substantivene i to kategorier: ord i entall og ord i flertall. Dere kan gjøre oppgaven sammen eller i små grupper. Oppgave 14: Denne oppgaven kan dere gjøre sammen. Noen elever vil klare å finne substantiver,

andre vil klare å sette navn på dem, og andre igjen vil klare å bøye dem mer eller mindre selvstendig. La elevene vise hva de kan på sitt nivå, slik at de bidrar til at dere løser oppgaven sammen. er en ekstraoppgave der de elevene som har nytte av det, selv kan finne og bøye substantiver.

FAGTEKS T

Skolen i Norge

Kven arbeider på ein norsk skule? Kor mange år er grunnskulen i Noreg? Kva er mellomtrinnet? Kor gamle er elevane på ungdomsskulen?

På en skole arbeider det en rektor lærere og assistenter en vaktmester en kontormedarbeider

Skriv en fagtekst om skolen i

I Norge går barn 10 år på grunnskole.

Les ein fagtekst

• • • •

hjemlandet ditt.

• • • •

Småskoletrinnet

Småskoletrinnet er 1.–4. klasse. Her er elevene ca. 6–9 år. Mellomtrinnet

SE M

Mellomtrinnet er 5.–7. klasse. Her er elevene ca. 10–12 år.

møter

har fri · fag

Ungdomstrinnet

time · friminutt

Ungdomstrinnet er 8.–10. klasse. Her er elevene ca. 13–15 år.

matfriminutt

Mandag

Tirsdag

SE EK

Timeplan for 6C

Torsdag

Fredag

Kroppsøving

Norsk

Engelsk

Samfunnsfag

Matematikk

2. time 09.45–10.30

Kroppsøving

Norsk

Engelsk

Samfunnsfag

Matematikk

3. time 10.45–11.30

KRLE

Norsk

Kunst og håndverk

Musikk

4. time 12.15–13.00

Naturfag

Mat og helse

Norsk

Kunst og håndverk

Musikk

5. time 13.00–13.45

Naturfag

Matematikk

Mat og helse

Kunst og håndverk

Fysisk aktivitet

1. time 09.00–09.45

6. time 14.00–14.45

Onsdag

Matematikk

Oppgave 15: Elevene møter her en informerende fagtekst i form av en faktaboks. Snakk om hvordan teksten ser ut, og at den er annerledes enn de andre lesetekstene elevene har møtt. Forklar og vis at det er en fagtekst, og at den handler om virkeligheten. Snakk om tekstens innhold og hva ordene betyr. Snakk om hva de forskjellige ansatte på en skole gjør, og hvor de «hører til» på skolen. Forklar avdelingsoppbyggingen med vekt på mellomtrinnet. Arbeid gjerne med strukturen i teksten og vis at den inneholder en overskrift, punkter og forskjellige typer informasjon.

Fysisk aktivitet

Sorter informasjonen i teksten og skriv den over på flere A4-ark. Heng arkene opp ved siden av hverandre og vis at de forskjellige A4-arkene (informasjonen fra teksten) kan flyttes rundt uten at det ødelegger forståelsen av teksten. Rekkefølgen er underordnet. Snakk om at timeplanen nederst på siden også er en fagtekst. er en ekstraoppgave der elevene kan skrive sine egne fagtekster om skolen i hjemlandet sitt. De kan bruke teksten fra oppgave 15 som modelltekst.

Les og forstå Fakta

6C har fem timer på mandager. 6C har mat og helse i tredje time på torsdager.

Fleip

Fleip eller fakta?

6C har fire norsktimer i uka.

6C har matematikk på timeplanen. 6C har både kroppsøving og engelsk.

SE M

6C har mer enn fem samfunnsfagtimer i uka.

6C er ferdig klokka 13.45 på torsdager.

6C har mer enn 25 timer i uka. 6C har norsk hver mandag.

Skriv selv

SE EK

Lag din egen timeplan her: Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Klokka

Oppgave 16: Se på timeplanen på side 24 og snakk om hvordan man leser og forstår en timeplan. Hvilke opplysninger får vi? Snakk om begrepene fleip og fakta, og la elevene svare på spørsmålene. Denne oppgaven er blant annet en øvelse i å kunne orientere seg i en tabell.

Oppgave 17: La elevene lage sin egen timeplan. De kan eventuelt skrive den av fra en timeplan som henger i klasserommet, eller som de har med seg. Arbeid eventuelt også med klokka.

Fredrik: Amelia: Fredrik: Amelia: Fredrik: Amelia: Fredrik:

Hei, Amelia. Jeg skal ha musikk nå. Hva skal du ha? Jeg skal ha norsk. Hvem har du i musikk? Jeg har Anders. Han er en god lærer. Å ja. Jeg har Mette i norsk. Når er du ferdig på skolen i dag? Jeg er ferdig klokka 14. Når er du ferdig? Jeg er ferdig klokka 15.

Hva skal Fredrik ha nå? Han skal ha __________________. musikk

Les og skriv

Hva skal Amelia ha nå? Hun skal _________ __________________.

SE M

Hvem har Amelia i norsk? Amelia har __________________ i __________________.

Hvem har Fredrik i musikk? Han har ________________ _________ __________________. Når er Fredrik ferdig? Han er ferdig __________________ _____.

SE EK

Når er Amelia ferdig? Hun _________ _________ __________________ _____.

Les og skriv Svar Amelia.

15.10

Hei, …

Jeg har …

norsk · matematikk

musikk · gym · engelsk

friminutt · fri · Vi ses snart i morgen · Hilsen … Fra ...

Med vennlig hilsen … Mvh. …

Oppgave 18: Les teksten sammen og forklar nye ord og uttrykk. Arbeid eventuelt sammen om spørsmålene til teksten. La eventuelt elevene markere de stedene i teksten der opplysningene står. Oppgave 19: Les Amelias tekstmelding og la elevene prøve å svare på den. Skriv setninger på tavla som elevene kan bruke. Utvid eventuelt oppgaven med at elevene skriver ordentlige tekstmeldinger.

Hei, Jinin. Vi har friminutt nå. Har ikke du også friminutt? Hva driver du med? Hilsen Amelia

Les og forstå tirsdag – torsdag – pennalhus – søndag

viskelær – Lillestrøm – linjal – bok

bord – bok – tavle – storebror

rød – skrive – lære – lese

lærer – pedagog – papir – elev

skole – klasse – gul – lærer

norsk – ti – musikk – matematikk

mandag – torsdag – fredag – skole

to – søndag – seks – fem

rektor – lærer – blå – elev

tavle – stol – bord – bukser

grønn – blå – svart – stol

Skriv og les

SE M

Lag en bok om hvordan det er å gå på skole i Norge. Finn ord på side 17 og i din egen ordbok på side 28–29.

SE EK

Les hverandres bøker i klassen.

Vurder deg selv Hvor flink er jeg til å …

forstå ord om skolen i Norge snakke om skolen i Norge

• • • •

lese ord om skolen i Norge skrive ord om skolen i Norge

Oppgave 20: Les ordene sammen. Forklar at ett av ordene ikke passer sammen med de andre. Hvilket? Hjelp elevene ved å forklare ordenes betydning i en sammenheng. Gjenta for eksempel noen av de setningene dere har arbeidet med, der ordet blir brukt. Bruk oppgaven som utgangspunkt for en samtale om språket. Ordene kan skille seg fra hverandre og kategoriseres på flere måter. Snakk – avhengig av elevenes nivå – om temaer, samlebegreper, ordklasser og bøyningsformer. Oppgave 21: Denne oppgaven kan differensieres ut fra elevenes nivå. La eventuelt

elevene lage bøkene digitalt. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug. no. Elevene kan finne ord til bøkene sine på side 17 og i den personlige ordboka si på side 28–29. Avslutt kapittelet med at elevene vurderer læringen sin på en skala fra 1 til 10, der 1 står for «kan det ikke» / «det er vanskelig» og 10 står for «kan det veldig godt» / «det er ikke vanskelig». I tillegg til denne egenvurderingen kan elevene tegne og skrive ned alle ordene de har lært innenfor dette temaet. Bruk elevenes vurderinger som utgangspunkt for en samtale med hver elev.

Ordboka mi – Skolen i Norge På mitt språk

På engelsk

SE EK

SE M

På norsk

P책 mitt spr책k

P책 engelsk

SE EK

SE M

P책 norsk

SE EK

SE M

Her bor jeg!

Haugdal

Lytt og les om bildet

Fredrik og Amelia bor i Haugdal. De er venner. Amelia bor i en leilighet med balkong. Hun bor sammen med moren og faren sin. Hun har sitt eget rom. Fredrik bor i et hus. Han har et kjæledyr. Det er en hund. I byen er det mange hus og leiligheter.

I Hopp i det! skal elevene arbeide med språket i en meningsfylt sammenheng og alltid ved å gå fra helhet og overblikk til et dypere detaljnivå. Begynn eventuelt med å ta en tur rundt på hjemstedet deres. Se på bygninger, boligtyper, rommene i en bolig, transportmidler og så videre. Sett ord på noen av tingene dere møter underveis. Ta eventuelt bilder på turen, og bruk dem til deres egen bildesamtale. Bruk gjerne også illustrasjonen som grunnlag for det videre språkarbeidet. Se på og snakk om illustrasjonen. Hva ser dere? Hva er forskjellen på bygd og

På fortauet går man. På fortauet venter man på bussen. En dame venter på bussen. En mann sykler på veien. På veien kan man både sykle og kjøre bil. Amelia tar bussen til skolen. Læreren hennes løper til skolen. Hun er sprek. Fredrik vil heller sykle. by? Hva er forskjellen mellom et hus og en leilighet? Hvilke rom er det normalt i en bolig? Hvordan bor elevene? Hvordan kommer elevene seg til skolen? Les leseteksten høyt, les den i kor, og snakk om ordene. Støtt elevenes språkoppbygging visuelt ved å skrive ord og setninger på tavla, på ordkort, skilt eller lignende etter hvert som dere møter dem. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no. Arbeid også kontinuerlig med språklyder og uttale ved å la elevene gjenta ord, uttrykk og setninger, for eksempel i kor.

er · her

Du skal lære

å forstå, bruke, lese og skrive ord om hvor du bor, boligen din, hjemstedet ditt og det nye landet ditt

hun/hennes han/hans · de/deres sykler · går · kjører · bor · venter by · rom · dyr · kjæledyr · verden · land Norge · mennesker gutt/gutter · jente/jenter · mann/mannen

Snakk og skriv om bildet

dame/dama · barn/barnet/barna

hus · leilighet · hage · balkong · veranda gate/vei · fortau · bil · sykkel · skilt stor J liten · større J mindre varm J kald · ny J gammel

SE EK

SE M

land J by

Lag din egen ordbok

Skriv de viktigste ordene i Ordboka mi på side 42–43. Lag ordkort til de viktigste ordene.

Arbeid parallelt og jevnlig med alfabetet og orddanning. Alfabetarbeidet bør være en del av den faglige helheten og konteksten eleven er i. Her kan du legge vekt på vokalene i, e, a og y og konsonantene h, n, b, v og l. Det første møtet med en bokstav bør alltid bestå av en vokal og en konsonant som danner et ord. Forslag til lydrett orddanning: en, bil, by, ny, hage, han, en ny by. Bruk noen av modellsetningene fra oppgave 1 og de andre oppgavene. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no. Oppgave 2: La elevene snakke og skrive om bildet på forrige side. De

kan støtte seg til modellsetningene fra oppgave 1 eller bruke ordene i sirkelen og selv lage nye setninger. La elevene skrive de viktigste ordene, uttrykkene og setningene på deres nivå i ordboka på side 42–43. Der finner du også en veiledning til hvordan dere kan arbeide med ordboka. La elevene lage ordkort til de viktigste ordene. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no.

SE EK

SE M

leilighet

Haugdal

Skriv riktige ord på tegningen.

hus · leilighet buss · sykkel · vei fortau · bil · skilt

Skriv flere ord til tegningen.

La elevene skrive de riktige ordene inn i de tomme boksene. Forklar/vis eleven at det kan være lurt å bruke sirkelen med ord eller bla tilbake til side 31.

er en ekstraoppgave der de elevene som har flere ord i ordforrådet sitt, kan skrive flere ord i skriveboka si. Arbeid eventuelt med forskjellige former for transport.

Jeg kan se … hus/vinduer/balkonger/

biler/busser/mennesker Det er … bokstaver i Haugdal Snakk og lytt – hvor mange?

Se på tegningen på side 32 og tell.

• • •

hus ser du? vinduer ser du? balkonger ser du? bokstaver er det i

Hvor mange biler ser du? Hvor mange busser ser du? Hvor mange mennesker ser du?

Hvor mange Hvor mange Hvor mange Hvor mange «Haugdal»?

• • • •

SE M

5 soverom

større enn mindre enn

soverom

stue

gang

SE EK

toalett

Les og snakk

Hvilke rom er det på tegningen? Er stua større enn kjøkkenet? Er toalettet mindre enn kjøkkenet?

• • •

• •

Snakk og lytt

Hvor mange rom er det i boligen din? Hvilke rom er det?

Oppgave 4: Snakk om at det er matematikk dere driver med når dere arbeider med tall. Arbeid med tallene 0–50. Tell tingene på illustrasjonen på side 32 og utvid eventuelt oppgaven til å telle andre ting. Gå videre med større tall, for eksempel ved å bruke transportmidler som utgangspunkt for en telleoppgave. Hvor mange biler er det på skolens parkeringsplass, hvor mange sykler og så videre. Oppgave 5: Snakk om forskjellige rom og hvor store de er. Er stua større enn badet? Er badet mindre enn kjøkkenet? Snakk eventuelt om meter,

kjøkken

• •

Er kjøkkenet mindre enn stua? Er stua mindre enn toalettet? Det er … rom i huset mitt Vi har … rom hjemme hos meg … har flest rom … har færrest rom

• •

Hvem har flest rom? Hvem har færrest rom?

areal og kvadratmeter. Sammenlign eventuelt også barnas hjemland med Norge: Er hjemlandet ditt større eller mindre enn Norge? Bruk de matematiske tegnene for større enn (>) og mindre enn (<). Utvid eventuelt oppgaven med at elevene skal tegne en plantegning over boligen sin. er en ekstraoppgave der elevene kan bruke ordene og snakke om sine egne boliger.

Les og skriv

Hva bor du og familien din i? Vi bor i leilighet. Hva bor du i? Jeg bor i hus. Vi har en hage også. Det har ikke vi. Vi har en liten balkong. Har du ditt eget rom? Ahmed: Nei, jeg deler rom med storebroren min. Vi er seks i familien min. Har du ditt eget rom? Smilla: Ja, jeg har mitt eget rom. Vi bor i en stor leilighet. Ahmed: Å ja, kult!

Ahmed: Smilla: Ahmed: Smilla:

SE M

bor i _____________________. Bor Ahmed i hus eller leilighet? Ahmed _______ Hvem har hage? _______________________ har hage.

Hva bor Smilla i? Hun _______ ___ ___________________________.

stor J liten

SE EK

Hvem har en liten balkong? _______________ har _______ liten _______________. Hvem har sitt eget rom? _______________ har sitt _______ _______________. Hvem deler Ahmed rom med? Ahmed deler ___________________ med __________

_____________________.

• •

Lytt og snakk

Hva heter jenta? Hvor bor hun?

Oppgave 6: Les teksten sammen. Snakk om situasjonen: Ahmed og Smilla går i samme klasse. De snakker sammen om hvordan de bor. Sørg for at elevene forstår alle ordene før dere begynner å lese lesetekstene. Hjelp elevene med å bli oppmerksom på hvor i teksten, hvor i setningene og hvor i ordene de enkelte betydningselementene ligger. Når elevene skal finne svar på konkrete spørsmål, kan det være en strategi å markere de

Jenta heter … Jenta bor i … Jenta har … søsken

• •

Hva bor hun i? Hvor mange søsken har hun?

relevante opplysningene i teksten. Elevene kan også lese teksten som et rollespill. Snakk om stor og liten og om å dele rom med noen. er en ekstraoppgave der elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

marsvin

hamster

Jeg har en/et …

Snakk og lytt

Jeg ønsker meg en/et …

Har du et kjæledyr? Hvilket dyr har du lyst på?

Tegn og skriv

katt/hund/marsvin/hamster undulat/fisk/kanin

SE EK

Tegn og skriv om et dyr.

kanin

• •

undulat

SE M

hund

fisk

katt

Oppgave 7: Se på bildene av kjæledyrene og snakk om hva de heter. Dere kan utvide oppgaven ved å ta med andre dyr. Snakk om hvilke dyr som er henholdsvis vanskelige og enkle å ha i en leilighet / i et hus / i byen / på landet. Snakk om husdyr, kjæledyr og ville dyr. La elevene snakke sammen to og to om hvilke dyr de eventuelt har eller har hatt, og hvilke dyr de ønsker seg. Oppgave 8: Her skal elevene tegne og skrive om et dyr. Modeller eventuelt oppgaven ved å lage en felles beskrivelse av et dyr på tavla. Sorter informasjonen i teksten og skriv den ned på flere

A4-ark. Heng arkene opp ved siden av hverandre og vis at de forskjellige A4-arkene (informasjonen fra teksten) kan flyttes rundt uten at det ødelegger forståelsen av teksten. Rekkefølgen er underordnet. Skriv setninger på tavla som elevene kan bruke. Oppgaven kan utvides til at elevene skal lage bøker med tekstene sine.

Les og forstå

Fredriks familie bor i et hus. De har en liten hage og en hund. Fredrik deler rom med lillebroren sin.

Nå bor Amelia i et nytt land. Hun bor i Norge. Amelias familie kom til Norge med båt og tog.

Fredriks mor og far har en bil. Fredrik har en sykkel. Han sykler til skolen.

Amelias familie bor i en leilighet. De har

en stor balkong. Amelia har sitt eget rom. Hun vil gjerne ha en katt.

Amelia kommer fra Syria. Syria er Amelias hjemland. Hun bodde på landet. Fleip eller fakta?

Fakta

Fredrik har en katt.

SE M

Fredriks familie bor i et hus.

Fleip

Fredrik har sitt eget rom. Fredrik tar tog til skolen.

Amelia kommer fra Norge.

SE EK

Amelia bor i Norge.

Amelias familie kom til Norge med fly. Amelias familie bor i en leilighet.

Amelia deler rom med lillebroren sin. Amelia vil gjerne ha katt.

Skriv en tekst om hvordan du bor, og hvordan du kommer

deg til skolen. Lag spørsmål til teksten.

Lytt og snakk

• •

Hva heter gutten? Hvor gammel er han?

Gutten heter … Han er … år Han kommer fra … Han har … søsken

• •

Hvor kommer han fra? Hvor mange søsken har han?

Oppgave 9: Les teksten sammen. Dere kan gjerne lage en konkurranse ut av spørsmålene: Klassen kan deles inn i to lag, elevene kan svare to og to, eller de kan svare individuelt med felles oppsummering til slutt. Hvem fikk flest riktige svar? er en ekstraoppgave der elevene kan skrive en kort tekst om hvordan

de bor, og hvordan de kommer seg til skolen, og lage spørsmål til teksten. La eventuelt elevene lage spørsmålene som en digital quiz, for eksempel på nettstedet Kahoot! Oppgave 10: Her skal elevene lytte til teksten og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

Substantiver

Nå bor Amelia og familien hennes i et nytt land. De bor i en leilighet i Haugdal.

Amelia er en jente. Hun kommer fra Syria. Syria er Amelias hjemland. Hun reiste til Norge med båt og tog.

Verb

SE M

Skriv substantivene her: __________________________________________________________ jente

Verb forteller om hva noen gjør, eller om noe som skjer. Du kan sette å eller jeg foran et verb, for eksempel å løpe, jeg løper

SE EK

Verb

Amelia bor i en by. Hun tar ofte bussen til skolen. Fredrik sykler til skolen. Amelia og Fredriks venn Ahmed går til

bor _________________________________________________________

Skriv verbene her:

skolen. Fredriks far kjører bil. Amelias lærer, Mette, løper til skolen.

Skriv flere verb du kan. Oppgave 11: Snakk om hva et substantiv er (ting som kan telles, og som man kan sette en/ei/et foran). Les teksten sammen, finn det første substantivet, og sett strek under ordet. La deretter elevene bøye ordene i skriveboka si. Gå til slutt gjennom hvilke substantiver elevene har funnet. Skriv ordene på tavlene med en, et og eventuelt ei foran. Forklar at ord kan sorteres i ordklasser. I tillegg til substantiver finnes det

for eksempel også verb. Fortell hva som kjennetegner verb, for eksempel at verb forteller om hva noen gjør, eller om noe som skjer. Oppgave 12: Les teksten sammen, finn verb, og sett strek under dem. Skriv setningene, for i en by», på tavla. eksempel «Amelia er en ekstraoppgave der elevene kan skrive flere verb de kan, i skriveboka si. Utvid eventuelt oppgaven med at de skriver setninger med ordene.

____

sykler · kjører løper · går snakker · lærer spiser · tar bor

Verb

Amelia ______________ ofte bussen til skolen. Fredrik ______________ til skolen.

SE M

Ahmed ______________ til skolen.

Amelia ______________ i en by. bor

Fredriks far ______________ bil.

Amelias lærer, Mette, ______________ til skolen.

SE EK

Fredrik og Amelia ______________ sammen på skolen.

Elevene ______________ norsk og matematikk på skolen. Klassen ______________ spiser matpakke i klasserommet.

Verb bøyes slik Imperativ

Presens

Preteritum

løp

jeg løper

i går løp jeg

spis

jeg spiser

i går spiste jeg

bla

jeg blar

i går bladde jeg

syng

jeg synger

i går sang jeg

Oppgave 13: La elevene finne et verb som passer i setningen. Oppgaven har flere mulige løsninger. Gå gjennom hvordan verbene endrer seg når vi bøyer dem. Hjelp elevene til å bli oppmerksom på hvor i ordet de enkelte

betydningselementene befinner seg (skill mellom rot og bøyningsmorfem). Utvid eventuelt oppgaven med at dere sammen gjør setningene om til preteritum.

Fakta om Norge

FAGTEKS T

Innbyggere: 5,3 millioner Hovedstad: Oslo Innbyggere i Oslo: 670 000 Språk: norsk og samisk

Areal: 385 180 km² Landskap: skog, fjell og vidde Varmeste måned: juli

Les en fagtekst

Hvor mange innbyggere er det i Norge? Hva heter hovedstaden i Norge? Hvilket språk snakker man i Norge? Når er det kaldest i Norge?

Det er … innbyggere i Norge

Hovedstaden i Norge heter …

SE EK

Man snakker … i Norge

Den kaldeste måneden er …

Snakk og skriv om hjemlandet ditt

Hva heter hjemlandet ditt? Hvor mange innbyggere er det i hjemlandet ditt? Hva heter hovedstaden? Hvilket språk snakker man i hjemlandet ditt?

• • • •

Hjemlandet mitt

SE M

• • • •

Kaldeste måned: januar

FAGTEKS T

Hjemlandet mitt: __________________________ Innbyggere: ____________________________ Hovedstad: ____________________________ Byen min: ________________________________ Språk:

_________________________________

Areal:

_________________________________

Landskap: _____________________________ Varmeste måned:

______________________

Kaldeste måned:

_______________________

Hjemlandet mitt heter …

Det er … innbyggere i hjemlandet mitt Hovedstaden i … heter … Man snakker … i …

Oppgave 14: Se på verdenskartet på neste side og/eller vis elevene et atlas. Finn Norge. Se deretter på et norgeskart og finn stedet der dere bor. Fortell hvor mange mennesker som bor i Norge, og finn hovedstaden og de største byene. Elevene møter her en informerende fagtekst i form av en faktaboks. Snakk om hvordan teksten ser ut, for eksempel at den består av punktlister. Forklar og vis at den er en fagtekst, og at den handler om virkeligheten. Snakk om tekstens innhold og hva ordene betyr. Arbeid gjerne med strukturen i teksten og vis at den inneholder

en overskrift, punkter og forskjellige typer informasjon. Sorter informasjonen i teksten og skriv den over på flere A4-ark. Heng arkene opp ved siden av hverandre og vis at de forskjellige A4-arkene (informasjonen fra teksten) kan flyttes rundt uten at det ødelegger forståelsen av teksten. Rekkefølgen er underordnet. Oppgave 15: Her skal elevene snakke og skrive om sitt eget hjemland ut fra spørsmålene. Se på verdenskartet på side 40 og bruk eventuelt et atlas.

AR PL SE M SE EK

LE Veiledning:

Les og forstå spise – Amelia – lære – kjøre

vei – fortau – skrive – skilt

Norge – rom – gang – kjøkken

bil – bus – løpe – sykkel

ni – sju – kjæledyr – åtte

Haugdal – far – lillesøster – mor

kjører – rom – stue – kjøkken

sove – løpe – bo – hund

lese – skrive – sykkel – lytte

åtte – torsdag – fredag – lørdag

katt – hund – gå – hamster

Skriv og les

SE M

kjøre – sykle – leilighet – gå

Lag en bok om hvor og hvordan du bor. Finn ord på side 31 og i din egen ordbok på side 42–43.

SE EK

Les hverandres bøker i klassen.

Vurder deg selv Hvor flink er jeg til å …

forstå ord om hvor jeg bor snakke om hvor jeg bor

• • • •

lese ord om hvor jeg bor skrive ord om hvor jeg bor

Oppgave 16: Les ordene sammen. Forklar at ett av ordene ikke passer sammen med de andre. Hvilket? Hjelp elevene ved å forklare ordenes betydning i en sammenheng. Gjenta for eksempel noen av de setningene dere har arbeidet med, der ordet blir brukt. Merk at ordene også kan ha forskjellige ordklasser (substantiver/verb/pronomener/determinativer). Oppgave 17: Denne oppgaven kan differensieres ut fra elevenes nivå. La eventuelt elevene lage bøkene digitalt. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no. Elevene kan finne ord til

bøkene sine på side 31 og i den personlige ordboka si på side 42–43. Avslutt kapittelet med at elevene vurderer læringen sin på en skala fra 1 til 10, der 1 står for «kan det ikke» / «det er vanskelig» og 10 står for «kan det veldig godt» / «det er ikke vanskelig». I tillegg til denne egenvurderingen kan elevene tegne og skrive ned alle ordene de har lært innenfor dette temaet. Bruk elevenes vurderinger som utgangspunkt for en samtale med hver elev.

Ordboka mi – Her bor jeg På mitt språk

På engelsk

SE EK

SE M

På norsk

P책 mitt spr책k

P책 engelsk

SE EK

SE M

P책 norsk

SE EK

SE M

Uka mi

Lytt og les om bildet

De fleste dagene i uka går vi på arbeid eller skole. Men om ettermiddagen og i helgene har vi fri. I fritiden kan vi gjøre det vi vil. Vi kan slappe av. Vi kan leke eller lese. Vi kan drive med idrett, for eksempel fotball.

I Hopp i det skal elevene arbeide med språket i en meningsfylt sammenheng og alltid ved å gå fra helhet og overblikk til et dypere detaljnivå. Begynn eventuelt med å besøke et idrettslag, en musikkskole eller lignende. Sett ord på noen av tingene dere møter underveis. Ta eventuelt bilder på turen, og bruk dem til deres egen bildesamtale. Bruk gjerne også illustrasjonen som grunnlag for det videre språkarbeidet. Se på og snakk om illustrasjonen. Hva ser dere? Hva kan man gjøre når man har fri? Hva er en uke? Hva er helg? Gå gjennom ukedagene. Hva gjør elevene på de

Nå er det søndag. Barna har fri. De har dratt til parken. En jente og en gutt spiller badminton. Noen gutter løper og spiller fotball. En jente og en gutt snakker sammen. En gutt står på rullebrett.

forskjellige ukedagene? Hva betyr det å gå på noe? Les leseteksten høyt, les den i kor, og snakk om ordene. Støtt elevenes språkoppbygging visuelt ved å skrive ord og setninger på tavla, på ordkort, skilt eller lignende etter hvert som dere møter dem. Tegn av eller kopier ordkortet fra bokomslaget. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no. Arbeid også kontinuerlig med språklyder og uttale ved å la elevene gjenta ord, uttrykk og setninger, for eksempel i kor.

er · har · her · løper spiller · snakker · møtes slapper av · driver med idrett · leser barn · sport før/først/så/etterpå/senere barn/barna gutt/gutten/guttene jente/jenta/jentene rekkert · fritid · fotball starter J slutter liker J liker ikke

Du skal lære å forstå, bruke, lese og skrive ord om ting du kan gjøre i løpet av uka

Snakk og skriv om bildet

SE EK

SE M

Lag din egen ordbok

Skriv de viktigste ordene i Ordboka mi på side 56–57.

Lag ordkort til de viktigste ordene. Arbeid parallelt og jevnlig med alfabetet og orddanning. Alfabetarbeidet bør være en del av den faglige helheten og konteksten eleven er i. Her kan du legge vekt på vokalene i, a, u og e og konsonantene m, n, f, r, og t. Det første møtet med en bokstav bør alltid bestå av en vokal og en konsonant som danner et ord. Forslag til lydrett orddanning: en, et, natt, uke, fri, min, mitt, du. Bruk noen av modellsetningene fra oppgave 1 og de andre oppgavene. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no. Oppgave 2: La elevene snakke og skrive om bildet på

forrige side. De kan støtte seg til modellsetningene fra oppgave 1 eller bruke ordene i sirkelen og selv lage nye setninger. La elevene skrive de viktigste ordene, uttrykkene og setningene på deres nivå i ordboka på side 56–57. Der finner du også en veiledning til hvordan dere kan arbeide med ordboka. La elevene lage ordkort til de viktigste ordene. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no.

AR PL SE M SE EK slappe av

Skriv riktige ord på tegningen.

spille fotball snakke · lese slappe av · løpe stå på rullebrett spille badminton

Skriv flere ord til tegningen.

Oppgave 3: La elevene skrive de riktige ordene inn i de tomme boksene. Forklar/vis eleven at det kan være lurt å bruke sirkelen med ord eller bla tilbake til side 45.

er en ekstraoppgave der de elevene som har flere ord i ordforrådet sitt, kan skrive flere ord i skriveboka si. Arbeid eventuelt med ukedagene.

Les og snakk

Les, skriv og snakk

Når …?

Hva …?

Hvem …? Hvor …?

Hva gjør han etter at han …?

SE EK

SE M

Fredrik står opp klokka 07.30. Han tar på seg klær. Han spiser frokost. Han pusser tennene. Han sykler til skolen. Han er på skolen fra klokka 9 til 14.30. Han er sammen med vennene sine og spiller fotball. Han spiser kveldsmat klokka 18.30. Han leser, spiller data eller ser på TV. Han pusser tennene. Han tar på seg nattklær. Han ligger i sengen sin og leser. Han sovner ca. klokka 22.

Hva gjør han før han …?

morgen formiddag midt på dagen ettermiddag kveld natt

Lag minst fire spørsmål til teksten.

Når står Fredrik opp?

Oppgave 4: Snakk om tallene og om klokke og tid: Hva er en time, et minutt og et sekund? Forklar at klokka ofte forkortes til kl. når vi oppgir tidspunkter. Forklar også at for eksempel klokka to heter 14 om dagen og 2 om natten. Snakk om hva klokka er på de fire tegnede klokkene. Tegn eventuelt flere klokker. Du kan også ta inn litt brøkregning ved å vise med en sirkel hva en hel, en halv og en kvart er. Gi eventuelt elevene flere klokkeoppgaver.

Oppgave 5: Les teksten om Fredriks dag sammen. Gå gjennom spørreordene og lag noen spørsmål til teksten sammen. La elevene lage flere spørsmål to og to, og la dem stille spørsmålene til hverandre i klassen. Det at elevene selv skal formulere spørsmål til en tekst, er godt språkarbeid, og det krever nærlesning av teksten. Snakk om begrepene morgen, formiddag, midt på dagen, middag, ettermiddag, kveld og natt. Utvid eventuelt oppgaven ved at elevene skal snakke og skrive om sin egen dag.

Les og skriv

å synge i kor

å tegne å spille badminton

å danse

å høre på musikk

å svømme

å lage mat

å spille data å spille fotball å spille tennis

å sove

å lese

å spille musikk å gjøre lekser

Jeg liker ikke …

SE EK

Jeg liker …

å gå på parkour

SE M

å være med venner

å gå på speideren

_______________________________________________________________

Jeg liker best …

Gi eventuelt elevene andre typer oppgaver om fritidsaktiviteter. Oppgave 6: Les ordene og snakk om hva de betyr. Bruk gjerne bilder for å forklare betydningen. Snakk om hva elevene liker å gjøre i fritiden, og hva de ikke liker så godt. Skriv flere ord på tavla. La elevene skrive eksempler

på noe de liker godt, og noe de ikke liker, i skjemaet. Hjelp dem med de ordene de ikke kan.

mandag tirsdag onsdag

torsdag fredag

lørdag

søndag

Les og snakk

Amelia går på badminton på tirsdager. Det gjør Fredrik også.

Hun sykler til badmintonklubben sammen med Fredrik. De trener en time. Det er gøy. Etterpå dusjer de og skifter klær.

SE M

Først tar hun bussen hjem, setter fra seg skolesekken og spiser litt mat.

Les om Amelias uke:

Så pakker hun bagen sin. Hun legger badmintonsko, rekkert, shorts, en T-skjorte og et håndkle i bagen.

Senere sykler de hjem. Amelia har lyst til å begynne på riding.

Før hun drar, sier hun ha det til moren.

Hva går Amelia på? Hvem går Amelia på badminton med? Hva legger Amelia i bagen? Hvordan kommer Amelia seg til badmintonklubben? Hvor lenge trener Amelia og Fredrik?

SE EK

• • • • •

Snakk

• • •

Går du på noe? Hva liker du å gjøre i fritiden? Hva kunne du tenke deg å begynne på?

Skriv en tekst om en som går på noe. Oppgave 7: Les teksten sammen og snakk om hva det vil si å gå på noe. Sørg for at elevene forstår alle ordene før dere begynner å lese lesetekstene. Hjelp elevene med å bli oppmerksom på hvor i teksten, hvor i setningene og hvor i ordene de enkelte betydningselementene ligger. Når elevene skal finne svar på konkrete spørsmål, kan det være en strategi å markere de relevante opplysningene i teksten. La elevene svare på

•

Amelia går på … Amelia går på badminton med … Amelia legger … i bagen sin Amelia … på badminton Amelia og Fredrik trener …

Hva har Amelia lyst til å begynne på?

Amelia har lyst til å begynne på …

Jeg går på … Jeg går på … på … mandager/tirsdager/ onsdager/torsdager/fredager/ lørdager/søndager

skole fritid hverdag helg

Jeg liker godt å … i fritiden Jeg har lyst til å begynne på … spørsmålene, eller gjør oppgaven sammen. Oppgave 8: Snakk om at det er mange i Norge som går på noe eller er medlem av en organisasjon. La elevene spørre hverandre om de går på noe, og om hva de liker å gjøre i fritiden. er en ekstraoppgave der elevene kan bruke teksten fra oppgave 7 som modelltekst for sin egen tekst.

SKJØNNL ITTERÆR TEKST

Les og forstå

Haren og skilpadden

Haren la seg under et tre for å vente på skilpadden. Det gikk lang tid. Og så ble haren trøtt og falt i søvn. Mens haren sov, gikk skilpadden forbi, stille og rolig. Senere våknet haren. Han kom seg raskt på beina og løp så raskt han kunne. Men da haren kom fram til mål, hadde skilpadden allerede kommet dit. Skilpadden hadde vunnet! Den kloke ugla hadde sett det. Og alle vennene hadde sett det. «Hurra! Gratulerer, skilpadde!» sa alle vennene. Haren ble flau og løp bort, så raskt han kunne.

SE EK

SE M

En skilpadde gikk sakte bortover veien. Plutselig løp en hare forbi. Da han så skilpadden, sa han: «Du er jammen treig. Du kommer nok aldri fram.» «Jeg kommer nok fram i tide, skal du se», sa skilpadden. Haren fortsatte: «Du er jammen treig. Du når aldri fram til noe som helst.» Etter hvert ble skilpadden lei av haren. Han sa: «Du som skryter sånn av at du er så rask, deg vil jeg utfordre til et kappløp.» «Ha, ha», sa haren. «Gjerne det. Vi inviterer alle vennene våre til å se på. Og den gamle ugla kan være dommer. Hun er klok.»

Neste morgen begynte løpet. Og alle harens og skilpaddens venner hadde

kommet. «3 – 2 – 1 – start!» ropte ugla, og haren og skilpadden løp. Haren løp raskt. Da han hadde løpt et stykke, kunne han ikke se skilpadden. «Ha!» sa han. «Hva sa jeg? Den skilpadden er så treig. Han når aldri fram. Det må jeg få sagt til ham.» Haren ventet. Men skilpadden kom ikke. Solen skinte, og det var varmt.

Oppgave 9: Arbeid med elevenes forforståelse. Se på illustrasjonen og overskriften, og la elevene gjette på innholdet. La også elevene skumlese teksten, og snakk om hva teksten handler om. Se eventuelt «Haren og skilpadden» som tegnefilm. Les fabelen høyt og snakk om innholdet og

om forskjellen mellom skjønnlitterære tekster og fagtekster. Arbeid med elevenes forståelse for innhold og struktur. Prøv også å dele handlingen inn i begynnelse, midtdel og avslutning.

Et substantiv er …

Et eksempel på et substantiv er …

Snakk om språk

Hva er et substantiv?

Substantiver

Snakk om språk

Hva er et verb?

SE M

Skriv substantiver fra teksten her:

Et verb er …

Et eksempel på et verb er …

SE EK

Verb

Skriv verb fra teksten her:

Oppgave 10: Gå gjennom hva et substantiv er (ting som kan telles, og som du kan sette en, ei eller et foran). La elevene forklare hverandre hva et substantiv er. De kan finne faktaboksen på omslaget eller på side 22. Oppgave 11: Her skal elevene lese teksten til oppgave 9 om haren og skilpadden på nytt og finne substantiver. Oppgave 12: Gå gjennom hva

et verb er (ord som forteller noe om hva noen gjør, eller om noe som skjer, og som du kan sette å eller jeg foran). La elevene forklare hverandre hva et verb er. De kan finne faktaboksen på omslaget eller på side 37. Oppgave 13: La elevene lese teksten til oppgave 9 om haren og skilpadden nok en gang og finne verb.

Verb Imperativ

Presens

Preteritum

jeg løper

i går løp jeg

spis

jeg spiser

i går spiste jeg

bla

jeg blar

i går bladde jeg

SE EK

SE M

løp

Lytt og snakk

Camilla går på … i fritiden

• Hva går Camilla på i fritiden? • Hvilken dag liker hun best, og hvorfor? • Hva er yndlingsfaget hennes? • Hva gjør Camilla med venninnene sine på fredager? Oppgave 14: Gjenta / gå gjennom bøyning av verb. Snakk om ordenes betydning og bøy dem sammen i skjemaet. Nederst er det plass til at elevene selv kan skrive flere verb og bøye dem. De kan eventuelt bruke de verbene de fant i oppgave 13. Gjør eventuelt oppgaven sammen i klassen.

Hun liker best … fordi … Yndlingsfaget hennes er … På fredager …

Lag setninger med ordene i alle bøyninger (fra skjemaet) . er en ekstraoppgave der elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

05.08.20

14.00

Skogkroken 21 5020 Bergen

Margrethe Andersen

Mottakeren er …

Avsenderen er …

Fredriks mormor bor i … i … Fredrik har fått … i år

Fredrik har begynt å gå på …

Les og snakk

Hvem er postkortet til (mottaker)? Hvem er postkortet fra (avsender)? Hvor bor Fredriks mormor?

Hvilket nytt fag har Fredrik fått i år? Hva gjør Fredrik på i fritiden?

Kjære … Har du det bra? Jeg har det bra Hilsen … Klem fra … Vennlig hilsen …

SE EK

Skriv ditt eget postkort

• •

SE M

• • •

NORGE

Hei, mormor! Hvordan har du det? Jeg har det bra. Ferien er over, og jeg har akkurat begynt på skolen igjen. Jeg har fått ny timeplan og et nytt fag. Det er svømming. Jeg har begynt å gå på fotball to ganger i uka. Klem fra Fredrik

RØDKLØVER m pratense

G Trifoliu H A U DA

Oppgave 15: Begynn eventuelt med å arbeide med elevenes forforståelse ved å snakke om situasjonen: Sommerferien er over, og Fredrik skriver til mormoren sin, som bor i en annen by enn ham. Les postkortet, som er en fortellende fagtekst, og snakk om innholdet og strukturen. Snakk også om postkortets oppbygging og typiske hilsningsfraser som «hei» og «klem fra». Introduser de norskfaglige begrepene avsender og mottaker,

og snakk om spørsmålene til teksten. La eventuelt elevene markere den relevante informasjonen i teksten før de svarer muntlig. Oppgave 16: Her skal elevene selv skrive et postkort til en de kjenner. De kan bruke teksten fra oppgave 15 som modelltekst. Skriv flere setninger som elevene kan bruke, på tavla. Utvid eventuelt oppgaven med at elevene skriver og sender ordentlige postkort.

Skriv det riktige ordet

sykler Amelia (formiddag – natt – sykler – kveld) ____________________ til badminton.

Fredrik går på (spise – sove – fotball – sykle) ____________________ . Amelia legger et (ta – håndkle – danse – gå) ________________________________ i bagen sin.

Jenta (leser – storesøster – viskelær – kanin) ____________________ i en bok. Når jeg står opp, er det (han – jeg – hun – morgen) ____________________ .

SE EK

SE M

Fredrik skriver et (grønn – postkort – blå – rød) ____________________ til mormoren sin.

Sett ordene i riktig rekkefølge fotball

søt

på

Amelia

går

postkort av

hund

Fredrik

på

Jenta

går

Fredrik

Amelia

går

på

fotball

Fredrik går på fotball.

badminton

skriver

slapper

Fredrik

har

> > >

Oppgave 17: Les setningen og finn ordet som passer. Strek ut ordene som er feil. Forklar eventuelt elevene hvordan de kan eliminere ett og ett ord. La dem for eksempel se på ordklassene. Avslutt med å snakke om alle ordenes betydning. Oppgave 18: Elevene skal øve på setningsoppbygging ved å sette ordene i riktig rekkefølge. Skriv eventuelt ordene på lapper som dere klipper opp, slik at elevene fysisk kan flytte rundt på ordene.

Hjelp elevene ved å vise dem at det ordet første ordet i setningene er rosa. Utvid eventuelt oppgaven ved at dere endrer ordrekkefølgen slik at dere får spørsmål. For eksempel: Går Fredrik på fotball? Husk i så fall å lage ekstra lapper med spørsmålstegn. Dere kan også utvide oppgaven ved å lage deres egne setninger.

morgen – kveld – sykle – natt

uke – dag – time – spiser

skrive – tirsdag – snakke – lese

rød – blå – bag – gul

hvorfor – hund – hvem – hvor

skole – fag – jeg – lekser

etterpå – innen – kveld – før

klokka to – klokka ett – fotball – klokka seks

danse – løpe – spille – fire

kanin – fugl – tre – fisk

Skriv og les

torsdag – søndag – mandag – gutter

SE M

fotball – før – badminton – riding

Les og forstå

Lag en bok om deg selv og hva du gjør i løpet av uka. Finn ord på side 45 og i din egen ordbok på side 56 og 57. Les hverandres bøker i klassen.

SE EK

Vurder deg selv Hvor flink er jeg til å …

• •

i løpet av uka

snakke om hva man kan gjøre

i løpet av uka

lese ord om hva man kan gjøre

i løpet av uka

•

forstå ord om hva man kan gjøre

•

skrive ord om hva man kan gjøre

i løpet av uka

Oppgave 19: Les ordene sammen. Forklar at ett av ordene ikke passer sammen med de andre. Hvilket? Hjelp elevene ved å forklare ordenes betydning i en sammenheng. Gjenta for eksempel noen av de setningene dere har arbeidet med, der ordet blir brukt. Bruk oppgaven som utgangspunkt for en samtale om språket. Ordene kan skille seg fra hverandre og kategoriseres på flere måter. Snakk – avhengig av elevenes nivå – om temaer, samlebegreper, ordklasser og bøyningsformer. Oppgave 20: Denne oppgaven kan differensieres ut fra elevenes nivå. La eventuelt

elevene lage bøkene digitalt. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug. no. Elevene kan finne ord til bøkene sine på side 45 og i den personlige ordboka si på side 56 og 57. Avslutt kapittelet med at elevene vurderer læringen sin på en skala fra 1 til 10, der 1 står for «kan det ikke» / «det er vanskelig» og 10 står for «kan det veldig godt» / «det er ikke vanskelig». I tillegg til denne egenvurderingen kan elevene tegne og skrive ned alle ordene de har lært innenfor dette temaet. Bruk elevenes vurderinger som utgangspunkt for en samtale med hver elev.

Ordboka mi – Uka mi På mitt språk

På engelsk

SE EK

SE M

På norsk

P책 mitt spr책k

P책 engelsk

SE EK

SE M

P책 norsk

SE EK

SE M

Året

Lytt og les om bildet

Et år har fire årstider: vår, sommer, høst og vinter.

På det tredje bildet er det høst. Det blåser og regner. Bladene falmer. De er ikke

På det første bildet er det vår. Det kommer blader på trærne.

grønne lenger, men gule, brune, røde og oransje.

På det andre bildet er det sommer. Det er blader på trærne. Solen skinner.

På det fjerde bildet er det vinter. Nå er det kaldt. Det snør. Det er ingen blader på trærne lenger.

I Hopp i det skal elevene arbeide med språket i en meningsfylt sammenheng og alltid ved å gå fra helhet og overblikk til et dypere detaljnivå. Begynn eventuelt med å dra ut på tur i naturen og se etter årstidstegn. Sett ord på noen av tingene dere møter underveis. Ta eventuelt bilder på turen, og bruk dem til deres egen bildesamtale. Bruk gjerne også illustrasjonen som grunnlag for det videre språkarbeidet. Se på og snakk om illustrasjonen. Hva ser dere? Hvilke årstider ser vi? Hva er en måned? Hva er et år? Hvor mange dager er det i en måned? Og i et år? Hvilke høytids-

og merkedager finner vi i de forskjellige årstidene i Norge og i elevenes hjemland? Syng eventuelt årstidssanger og sanger om månedene. Les leseteksten høyt, les den i kor, og snakk om ordene. Støtt elevenes språkoppbygging visuelt ved å skrive ord og setninger på tavla, på ordkort, skilt eller lignende etter hvert som dere møter dem. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan. aschehoug.no. Arbeid også kontinuerlig med språklyder og uttale ved å la elevene gjenta ord, uttrykk og setninger, for eksempel i kor.

Du skal lære

er · har · her · måle

å forstå, bruke, lese og skrive ord om året og årstidene

regne · blåse tordne · lyne · snø jeg · du

han/hans · hun/hennes årstid/årstider · vær · sky Snakk og skriv om bildet

flagg · tre · sol · måned/måneder

temperatur · ferie

største J minste · lys J mørk

kald J varm · starter J slutter

SE EK

SE M

innendørs J utendørs

Lag din egen ordbok

Skriv de viktigste ordene i Ordboka mi på side 70–71.

Lag ordkort til de viktigste ordene. Arbeid parallelt og jevnlig med alfabetet og orddanning. Alfabetarbeidet bør være en del av den faglige helheten og konteksten eleven er i. Her kan du legge vekt på vokalene u, o, å, y og e og konsonantene j, l, b, s, n, f og g. Det første møtet med en bokstav bør alltid bestå av en vokal og en konsonant som danner et ord. Forslag til lydrett orddanning: jul, sol, bål, blå, lys, lyne, sko, fugl. Bruk noen av modellsetningene fra oppgave 1 og de andre oppgavene. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no. Oppgave 2: La elevene snakke og skrive om bildet på forrige side. De kan

støtte seg til modellsetningene fra oppgave 1 eller bruke ordene i sirkelen og selv lage nye setninger. La elevene skrive de viktigste ordene, uttrykkene og setningene på deres nivå i ordboka på side 70–71. Der finner du også en veiledning til hvordan dere kan arbeide med ordboka. La elevene lage ordkort til de viktigste ordene. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no.

SE EK

SE M

regn

Skriv riktige ord på tegningen.

vår · sommer høst · vinter sol · snø · regn sky

Skriv flere ord til tegningen.

Oppgave 3: La elevene skrive de riktige ordene inn i de tomme boksene. Forklar/vis eleven at det kan være lurt å bruke sirkelen med ord eller bla tilbake til side 59.

er en ekstraoppgave der de elevene som har flere ord i ordforrådet sitt, kan skrive flere ord i skriveboka si.

Først kommer … før · etter Snakk, les og skriv

septemb

juli

januar

august

novem

ber

mai

februar

etterpå desember

april juni

januar

7 8

SE M

11 12

SE EK

oktob

Sett månedene i riktig rekkefølge

mars

Så kommer …

Snakk og skriv

Hvilke måneder hører til denne årstiden? Vår

Sommer

Høst

Vinter

mars

Lag eventuelt noen flere oppgaver om måneder og årstider. Oppgave 4: La elevene arbeide med å skrive månedene i riktig rekkefølge. De kan eventuelt se på omslaget, der månedene er satt opp i rekkefølge.

Oppgave 5: Her skal elevene arbeide med å kategorisere månedene ut fra årstid.

Det er … grader

Hvor kaldt er det? Hvor varmt er det? varm J kald

Finn ut og skriv

høy temperatur J lav

Mål og skriv temperaturen:

temperatur

I klasserommet

I klasserommet er det _________ °C.

−10

I gangen er det _________ °C. Ute

SE M

Ute er det _________ °C.

I gangen

−10

I et glass vann I ___________________ er det _________ °C.

−10

I en kopp kaffe/te ___ en kopp __________ ___ ____ ____ ___

−10 0

SE EK

I en innsjø, bekk, elv eller i havet I ___________________ er det _________ °C.

Snakk og lytt

Det er varmest i …

Bruk måleresultatene og snakk om:

Det er kaldest i …

Hvor er det varmest/kaldest akkurat nå? I klasserommet eller gangen? Ute eller inne? I Norge eller hjemlandet ditt?

… er varmere enn … … er kaldere enn … varm/varmere/varmest kald/kaldere/kaldest

• • •

100

Hva er varmere/kaldere enn … luften ute? vannet (hav, innsjø, bekk eller elv)? vann fra springen?

• • •

Oppgave 6: Ta med et termometer i klassen og forklar og vis hvordan man bruker det. Fortell at måleenheten heter grader celsius, og vis hvordan man skriver det (°C). Mål temperaturen forskjellige steder på skolen. Mål også utendørstemperaturen. Snakk om været ute/inne og om grader. Sammenlign temperaturen i de forskjellige årstidene, i luften, i vann og så videre. Sammenlign også med elevenes hjemland, og spør for eksempel: Når er det kaldest/varmest?

Oppgave 7: Denne oppgaven kombinerer bruken av måleresultatene med å introdusere adjektiver og gradbøyninger. Lag et eksempel med tre forskjellige konkrete måleresultater som for eksempel viser at utendørstemperaturen er varm (15 grader), i gangen er den varmere (19 grader), og i klasserommet er den varmest (22 grader). Snakk om uttrykket varmere enn / kaldere enn.

sol · varmt fint vær · dårlig vær regn · sludd · snø

Snakk og lytt

Hvordan er været i dag? Hvordan er været i Norge i de forskjellige årstidene? Hvordan er været i hjemlandet ditt i de forskjellige årstidene?

Les og skriv

Bursdag i Norge

FAGTEKS T

vindstille

hagl · vind · storm

overskyet · mildt

SE M

I Norge feirer de fleste barn bursdagen sin. Mange familier har tradisjon med å vekke bursdagsbarnet med bursdagssang og frokost på senga. På skolen har bursdagsbarnet av og til med seg noe til de andre barna. Det kan for eksempel være kake, boller eller frukt.

SE EK

Noen ganger inviterer barnet klassen hjem til bursdagsfeiring. I bursdagsselskap spiser man ofte kake. Foreldrene lager gjerne de kakene bursdagsbarnet liker best.

Svar

Feirer man bursdag i Norge?

Ja, de aller fleste barn feirer bursdagen sin.

Spørsmål

Arbeid med ord for forskjellige værtyper. Snakk om været på de fire tegningene på side 60. Oppgave 8: La elevene bruke støtteordene og snakke om været i dag. Du kan utvide oppgaven ved at dere leser forskjellige værmeldinger og snakker om ordene som beskriver været. Oppgave 9: Elevene møter her en informerende fagtekst. Forklar og vis at den er en fagtekst, og at den handler om virkeligheten. Snakk om tekstens innhold

Mange familier har tradisjon med å vekke bursdagsbarnet med bursdagssang og frokost på senga. Det kan være kake, boller eller frukt. Noen ganger inviterer barnet klassen hjem på bursdagsfeiring. I bursdager spiser man ofte kake.

og hva ordene betyr. Sammenlign bursdag i Norge med hvordan elevene feiret bursdag i hjemlandet sitt. La elevene skrive spørsmål til svarene. Det at elevene selv skal formulere spørsmål til et svar, er godt språkarbeid, og det krever nærlesning av teksten. Gjør eventuelt oppgaven sammen i klassen.

Jeg har bursdag … Jeg blir … år

Det er … måneder/dager til jeg har

Spør hverandre: Når har du bursdag? Hvor lenge er det til du har bursdag? Hvor gammel blir du? Hvilken årstid har du bursdag i? Er det kaldt eller varmt?

Jeg har bursdag om våren/sommeren/ høsten/vinteren Det er ofte kaldt/varmt / fint vær / dårlig vær når jeg har bursdag

Les, skriv og snakk

SE M

• • • • •

bursdag

Snakk og lytt

Her er en jente og en gutt. De spiller badminton.

SE EK

Jenta har en blå kjole på seg. Hun har lilla sko. Hun har store øyne, og hun smiler. Jenta er høy. Skriv minst fem spørsmål til teksten:

Hvem …? Hva …? Hvordan …?

Hva spiller jenta og gutten?

Gutten har en rød genser og en rød caps på seg. Han har grå sko på seg. Gutten er litt lavere enn jenta. Gutten har mørkt hår, og han smiler like bredt som jenta. De har det gøy.

Oppgave 10: I denne oppgaven skal elevene snakke sammen om bursdager. Modeller oppgaven. Deretter kan elevene prøve selv. Oppgave 11: Her møter elevene en beskrivende fagtekst. La elevene formulere spørsmål til teksten. Det at elevene selv skal formulere spørsmål til teksten, er godt

språkarbeid, og det krever nærlesning av teksten. La elevene stille spørsmålene til hverandre i mindre grupper.

Adjektiver Adjektivene forteller om • hvordan noen ser ut – en pen jente • hvordan noen eller noe er – en snill jente • hvordan noen har det – en trøtt jente Du kan sette han er / hun er / den er / de er foran.

Adjektiver

SE M

Tegn og beskriv deg selv:

vakker · pen · høy lav · snill blå øyne · brune øyne grønne øyne fregner · svart hår brunt hår · lyst hår · rødt hår kort hår · langt hår halvlangt hår · glatt hår krøllet hår · krusete hår

SE EK

I Norge er det varmest om sommeren og kaldest om vinteren.

Om dagen er det lyst. Om natten er det mørkt. Om sommeren er dagene lange og lyse. Om vinteren er dagene kortere og mørkere.

Den lengste dagen i Norge er mellom 20. og 22. juni. Den korteste dagen er mellom 20. og 23. desember. Det betyr at fra sommeren til jul blir dagene kortere og kortere. Fra jula til sommeren blir dagene derimot lengre og lengre.

Finn adjektivene i teksten og skriv dem her:

varmest

Finn flere adjektiver og bøy dem i skriveboka di. Gå gjennom hva adjektiver er. Bruk eventuelt teksten fra oppgave 11 til å gi eksempler. Forklar at adjektiver er ord vi bruker når vi for eksempel skal fortelle eller beskrive hvordan ting eller personer ser ut eller er. Oppgave 12: La elevene tegne seg selv eller en fiktiv person og beskrive tegningen

med ord. Gå gjennom beskrivelsene og merk av adjektivene. Oppgave 13: Les teksten sammen og forklar nye ord og uttrykk. La elevene finne adjektiver i teksten eller gjør oppgaven i fellesskap.

Adjektiv bøyes slik Komparativ

Superlativ

søt

søtere

søtest

fantastisk

mer fantastisk

mest fantastisk

gammel

eldre

eldst

Positiv

Adjektiver

Finn riktig ord.

SE M

kaldere Natten er ____________________ enn dagen. (kald – kaldere – kaldest)

Heldigvis var det en veldig _________________ byge. (kort – kortere – kortest) Det er ____________________ om sommeren. (varm – varmere – varmest)

SE EK

Natten er ikke like ____________________ som dagen. (lys – lysere – lysest) Det er ____________________ om vinteren enn om sommeren. (mørk – mørkere – mørkest)

Det var ganske ____________________ vind i dag. (sterk – sterkere – sterkest)

Lytt og snakk

• • •

Hvordan kan vi se at det er høst? Hvilken årstid liker jenta best? Hvordan feirer jenta jul?

Snakk om hvordan vi gradbøyer adjektiver. I tabellen er det tatt med adjektiver som ikke bøyes regelrett, med tanke på de av elevene som kan ha nytte av det. Gradbøy noen adjektiver (som bøyes regelrett) sammen i klassen, og sett ring rundt endelsene -ere og -est, slik at elevene blir

• •

Når har jenta bursdag? Hvordan pleier hun å feire bursdagen sin?

bevisst på hva som er rot, og hva som er bøyningsmorfem. Oppgave 14: La elevene arbeide med oppgaven i mindre grupper eller gjør den i fellesskap. Oppgave 15: Elevene skal lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet.

Helligdager og skoleferier

Vår

mars · april · mai

påske, påskeferie Kristi himmelfartsdag Norges nasjonaldag pinse

Sommer

juni · juli · august

sankthans sommerferie

Høst

september · oktober · november

høst, høstferie halloween

Vinter

desember · januar · februar

jul, juleferie vinterferie

Les en fagtekst

• Når er Norges nasjonaldag? • Hvilken årstid er det fra mars til mai?

SE M

• Når er det vinter i Norge? • Hvilken ferie har vi i juli?

Måneder

Årstid

FAGTEKS T

Lag et skjema som det ovenfor over årstider, måneder og høytider i hjemlandet ditt.

Les og skriv

SE EK

Fleip eller fakta?

Påsken kommer om våren. September er en vintermåned.

Fakta

Fleip

Det er halloween om sommeren. Juli er en sommermåned. Det er høst fra desember til februar.

Det er jul i april.

Sankthans er om vinteren. Det er vinter fra desember til februar. Mars, april og mai er vårmåneder i Norge.

Oppgave 16: Elevene møter her en informerende fagtekst i form av et skjema / en tabell. Forklar og vis hvordan man leser og forstår en tabell, og hvordan de forskjellige kolonnene og radene henger sammen og gir informasjon. Snakk om tekstens innhold og hva ordene betyr. Snakk om høytider i Norge, for eksempel om jul, påske og 17. mai, og sammenlign med høytider i elevenes hjemland. Arbeid med punktlesing som strategi når elevene skal orientere seg i tabellen og finne svar på spørsmålene.

er en ekstraoppgave der elevene skal lage en tabell over årstider, måneder og høytider/skoleferier i hjemlandet sitt. De kan bruke teksten fra oppgave 15 som modelltekst. Oppgave 17: Dere kan gjerne lage en konkurranse ut av spørsmålene: Klassen kan deles inn i to lag, elevene kan svare to og to, eller de kan svare individuelt med felles oppsummering til slutt. Snakk om at utsagnene enten er fleip eller fakta.

Lag sammensatte ord høst

ferie

e tid

vær

år

kaldt

vær

regn

snø

torden

ferie

jul

grå

vær

ferie

vær

ferie

måned vår

vind

stille

sommer

vær

Skriv de sammensatte ordene her:

skole

sommer

SE M

sommerferie

Lag setninger med ordene ovenfor.

SE EK

Sett ordene i riktig rekkefølge vær

Det

vårmåned

kaldt

snø

Det

blåser

sommeren

April

Det

kaldt

fint

Det

regner

vinteren

Det i

vinteren

Fredrik

glad

Det

fint

vær

Det er fint vær.

> > > > >

Oppgave 18: Snakk om sammensatte ord. La deretter elevene sette sammen ordene til sammensatte ord. Skriv eventuelt ordene og fugene e og s på lapper som dere klipper opp, slik at elevene fysisk kan flytte rundt på ordene og fugene. Oppgaven har flere mulige løsninger. Hjelp elevene ved å vise dem at en av løsningene er å begynne setningen med det ordet som er markert med en annen farge enn de andre.

er en ekstraoppgave der elevene kan skrive setninger med ordene de fant i oppgave 18. Oppgave 19: Elevene skal øve på setningsoppbygging ved å sette ordene i riktig rekkefølge. Skriv eventuelt ordene på lapper som dere klipper opp, slik at elevene fysisk kan flytte rundt på ordene. Utvid eventuelt oppgaven ved at dere endrer ordrekkefølgen slik at dere får spørsmål. For eksempel: Er det fint vær? Husk i så fall ekstra lapper med spørsmålstegn.

Les og forstå regn – kulde – vind – ikke

Norge – høst – vinter – vår

blader – hvorfor – trær – blomster

regn – snø – vind – Fredrik

ni – grader – to – seks

snø – mandag – torsdag – lørdag

pen – høy – hvem – brun

sommer – jeg – du – hun

juli – juni – august – desember

januar – sky – august – desember

sommeren – vinteren – våren – høst

Skriv og les

SE M

mars – juni – november – utenfor

Lag en bok om året og årstidene i Norge. Finn ord på side 59 og i din egen ordbok på side 70–71. Les hverandres bøker i klassen.

SE EK

Vurder deg selv Hvor flink er jeg til å …

• •

og årstidene?

snakke om året, månedene

og årstidene?

lese ord om året, månedene

•

forstå ord om året, månedene

•

og årstidene? skrive ord om året, månedene

og årstidene?

Oppgave 20: Les ordene sammen. Forklar at ett av ordene ikke passer sammen med de andre. Hjelp elevene ved å forklare ordenes betydning i en sammenheng. Gjenta for eksempel noen av de setningene dere har arbeidet med, der ordet blir brukt. Oppgave 21: Denne oppgaven kan differensieres ut fra elevenes nivå. La eventuelt elevene lage bøkene digitalt. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no. Elevene kan finne ord til bøkene sine på side 59 og i den personlige ordboka si på side 70 og 71.

Avslutt kapittelet med at elevene vurderer læringen sin på en skala fra 1 til 10, der 1 står for «kan det ikke» / «det er vanskelig» og 10 står for «kan det veldig godt» / «det er ikke vanskelig». I tillegg til denne egenvurderingen kan elevene tegne og skrive ned alle ordene de har lært innenfor dette temaet. Bruk elevenes vurderinger som utgangspunkt for en samtale med hver elev.

Ordboka mi – Året På mitt språk

På engelsk

SE EK

SE M

På norsk

Hvis ikke kan du lage krusedullskrift for å gjøre det tydelig og anerkjenne at elevene vet noe læreren ikke vet. Slik aktiverer elevene morsmålet i innlæringen av det norske språket, og elevene får en knagg å henge det nye ordet på. Elevene kan legge til nye ord, uttrykk og setninger innenfor emnet etter hvert. De kan fortsette i skriveboka si hvis det ikke er nok plass her.

P책 mitt spr책k

P책 engelsk

SE EK

SE M

P책 norsk

SE EK

SE M

Kropp og helse

Lytt og les om bildet

i den røde T-skjorta har melk og en banan med seg. Alle tre spiser sunn mat i matfriminuttet. Men de gleder seg til i ettermiddag, for da skal de i bursdag. I bursdagen blir det sikkert servert cola, godteri og kake. Det er usunt. Men det smaker godt.

I Hopp i det skal elevene arbeide med språket i en meningsfylt sammenheng og alltid ved å gå fra helhet og overblikk til et dypere detaljnivå. Begynn eventuelt med å besøke skolens naturfagrom eller skolekjøkkenet, og bruk tingene i rommet til å snakke om kropp og helse. Sett ord på noen av tingene dere møter underveis. Ta eventuelt bilder på turen, og bruk dem til deres egen bildesamtale. Bruk gjerne også illustrasjonen som grunnlag for det videre språkarbeidet. Se på og snakk om illustrasjonen. Hva ser dere? Hva vil det si å være sunn? Hva er sunt kosthold? Hvorfor

er det viktig å bevege seg? Les leseteksten høyt, les den i kor, og snakk om ordene. Støtt elevenes språkoppbygging visuelt ved å skrive ord og setninger på tavla, på ordkort, skilt eller lignende etter hvert som dere møter dem. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no. Arbeid også kontinuerlig med språklyder og uttale ved å la elevene gjenta ord, uttrykk og setninger, for eksempel i kor.

Det er matfriminutt. De tre barna spiser matpakkene sine. Jenta har en stor, sunn matpakke med seg. I matpakken er det agurkskiver og et eple. Hun har også brød med skinke, ost og tomat med seg. Gutten i den blå T-skjorta har frukt med seg. Et eple og en pære. Gutten

er · har · her

Du skal lære å forstå, bruke, lese og skrive ord om kropp og helse

lage mat · bake · veie · ikke bevege seg · drive med idrett over · under · ved siden av · bakenfor nede i · humør · sport mat · grønnsaker · frukt

Snakk og skriv om bildet

kropp · hode · arm · bein · mage sunn J usunn · liker J liker ikke

glad J sur · høy J lav

SE EK

SE M

ute J inne

Lag din egen ordbok

Skriv de viktigste ordene i Ordboka mi på side 84–85.

Lag ordkort til de viktigste ordene. Arbeid parallelt og jevnlig med alfabetet og orddanning. Alfabetarbeidet bør være en del av den faglige helheten og konteksten eleven er i. Her kan du legge vekt på vokalene e, ø, a og æ og konsonantene l, p, n, s og t. Det første møtet med en bokstav bør alltid bestå av en vokal og en konsonant som danner et ord. Forslag til lydrett orddanning: en, et, pære, nese, banan, løpe. Bruk noen av modellsetningene fra oppgave 1 og de andre oppgavene. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no.

Oppgave 2: La elevene snakke og skrive om bildet på forrige side. De kan støtte seg til modellsetningene fra oppgave 1 eller bruke ordene i sirkelen og selv lage nye setninger. La elevene skrive de viktigste ordene, uttrykkene og setningene på deres nivå i ordboka på side 84–85. Der finner du også en veiledning til hvordan dere kan arbeide med ordboka. La elevene lage ordkort til de viktigste ordene. Tegn av eller kopier ordkortet bakerst i boka. Les mer om ordkort i veiledningen på gan.aschehoug.no.

SE EK

SE M

over bordet

Skriv riktige ord på tegningen.

frukt · matpakke melk · bag under bordet over bordet ved siden av bordet foran bordet

Skriv flere ord til tegningen.

Oppgave 3: La elevene skrive de riktige ordene inn i de tomme boksene. Forklar/vis eleven at det kan være lurt å bruke sirkelen med ord eller bla tilbake til side 73.

er en ekstraoppgave der de elevene som har flere ord i ordforrådet sitt, kan skrive flere ord i skriveboka si.

hode · munn · nese

øye · øre · hår · hake panne · mage · bryst Les og skriv

navle · bein · kne · lår

hode

legg · fot · tå · arm

SE EK

SE M

hånd · finger · hæl

Hvor er … din? Hvor er … di? Hvor er … ditt? Hvor er … dine? Her er … din. Her er … di. Her er … mitt. Her er … mine.

Arbeid med kroppsordene. Oppgave 4: Snakk om ordene og la elevene skrive dem på riktig sted på tegningen. Dere kan eventuelt gjøre oppgaven sammen. La elevene lage setninger med ordene, for eksempel «Hvor er armen din?». «Armen min er her» (viser armen).

1 2 3

Finn ut og skriv

4 6

Jeg er ____________________ cm høy. Den høyeste i klassen er ____________________ høy.

Jeg er høyere enn ________________________. Jeg er lavere enn ______________________. 8 10

____________________________ og ____________________________ er like høye.

Les og tegn

sur

SE M

Jeg er like høy som ____________________________ .

forelsket

glad

redd

skuffet

trøtt

overrasket

trist

lei seg

likegyldig

sjenert

rasende

sint

Tegn hvordan man ser ut når man er …

15 17 18 19 20

SE EK

glad

Snakk og lytt

sur

24 24

• • • •

Noen ganger er jeg … Jeg er aldri … Jeg er alltid … når … Jeg blir … når …

lei seg

_________________

noen ganger alltid aldri

26 27 28 29

Oppgave 5: Snakk om hva det vil si å måle noe, og snakk om måleenhetene kilometer (km), meter (m), centimeter (cm) og millimeter (mm). La elevene måle seg selv og hverandre og sammenligne seg. Hvis de ikke har så lyst til å sammenligne seg med hverandre, kan de sammenligne seg med noe annet, for eksempel dørkarmen eller en hylle. Arbeid eventuelt mer med større enn / mindre enn og lengre enn / kortere enn på andre måter. Oppgave 6: Les og snakk om ordene.

La elevene dramatisere de forskjellige følelsene. Legg eventuelt til flere ord. Avslutt oppgaven med at elevene tegner utvalgte følelser på ansiktet. På det siste ansiktet kan de selv velge hvilken følelse de vil tegne. Oppgave 7: Snakk om uttrykkene noen ganger, aldri og alltid, og la elevene si setninger med følelsesordene fra oppgave 6.

eple · banan jordbær fersken · plomme tomat · agurk · løk · rød paprika · purre · mango

poteter

SE M

mango

Les og skriv

Skriv riktig ord ved riktig frukt eller grønnsak.

SE EK

Kan du navnet på noen andre frukter og grønnsaker? _______________________________ Hva liker du best?

___________________________________________________________

Skriv

Skriv navnet på tre frukter og tre grønnsaker her: Grønnsaker

Frukter

Oppgave 8: Snakk om samlebegrepene frukt og grønnsaker, og snakk om navnene på de fruktene og grønnsakene det er bilde av. Snakk eventuelt om andre grønnsaker og frukter, og ta dem gjerne med deg, slik at elevene kan føle, lukte og smake på dem mens de lærer ordene. I oppgaven skal elevene koble sammen bilder og ord. Gjør eventuelt

oppgaven sammen. Snakk om hvilke typer frukt og grønnsaker elevene liker best. Gi eventuelt elevene andre typer oppgaver om frukt og grønnsaker. Oppgave 9: La elevene kategorisere ordene i grønnsaker og frukt. Snakk eventuelt mer generelt om samlebegreper og spesifikke begreper.

Jenta spiser … Hun går på … Jenta føler seg sunn når hun …

Jenta synes at … er usunt

• •

Hva spiser jenta? Hva går hun på?

Hva er helse for jenta? Hva mener jenta er usunt?

Lytt og snakk

legger meg tidlig

Skriv

spiller …

spiser … · spiser sunt

Jeg føler meg sunn når jeg …

løper · trener er glad

SE M

beveger meg

SE EK

Les og forstå

Fleip eller fakta?

Et eple er ikke en frukt.

En gulrot er en grønnsak.

Fakta

Fleip

Et menneske har ikke tre øyne.

Godteri og kake er sunt.

En banan er ikke en grønnsak.

Dette er en banan

Dette er ikke en banan

Det er ikke sunt å bevege seg. Et menneske har et hode.

Oppgave 10: Her skal elevene lytte og svare på spørsmålene. La dem gjerne lytte flere ganger, og snakk om innholdet. Diskuter gjerne om elevene er enig i jentas syn på helse. Oppgave 11: Her skal elevene skrive når de føler seg sunne. De kan bruke setningene og ordene i sirkelen. Gjør eventuelt oppgaven sammen, eller støtt elevene ved å skrive forslag til setninger på tavla. Oppgave 12: Snakk om nektelsesordet ikke og la

elevene lage egne eksempler, for eksempel: «Jeg har to armer. Jeg har ikke tre armer.» «Jeg liker tomat. Jeg liker ikke banan.» Dere kan gjerne lage en konkurranse ut av spørsmålene: Klassen kan deles inn i to lag, elevene kan svare to og to, eller de kan svare individuelt med felles oppsummering til slutt. Hvem fikk flest riktige svar? Merk at spørsmålene er relativt vanskelige på grunn av nektingen.

Les og skriv

Les om hva Fredrik spiser:

Han har en stor matpakke med seg på skolen. I den er det fire skiver

Om morgenen spiser han havregryn med melk, brød med ost eller jogurt med mysli.

grovbrød, et egg, to gulrøtter, agurk og tomat, en banan, et eple og et rundstykke til å spise om ettermiddagen. Middagen spiser han sammen med familien. De spiser poteter, ris eller pasta med grønnsaker og kjøtt til. Noen ganger spiser Fredrik også godteri og kake.

Fredrik elsker mat – både sunn mat og usunn mat.

havregryn

SE EK

Skriv

SE M

Skriv noen av matordene her:

brød · ost jogurt · ris poteter · falafel pasta · grønnsaker · frukt

Jeg liker å spise ______________________________________________________________ kylling · oksekjøtt · lam Til frokost spiser jeg

fisk · godteri · is · kake

_________________________________________________________ chips · grøt

I matpakken min er det __________________________________________________________ Yndlingsretten min er ____________________________________________________________

Snakk og lytt

• •

Hva liker du å spise? Hva spiser du til frokost?

Arbeid mer med navnene på forskjellige matvarer. Oppgave 13: Les teksten sammen og marker matordene i teksten. Avslutt med at elevene selv skriver ordene på skrivelinjene. Snakk eventuelt om hvilke av matvarene Fredrik spiser, som elevene kjenner til og spiser. Oppgave 14: Her skal elevene skrive om hva de selv spiser og liker. Begynn med å gå gjennom ordene i sirkelen, og skriv deretter flere ord på tavla.

• •

Hva har du med i matpakken? Hva liker du best – hva er yndlingsretten din?

Oppgave 15: Her skal elevene spørre hverandre. De kan bruke setningene i oppgave 13 til å svare. Rund eventuelt av med å snakke om hva som er sunn og usunn mat. Elevene kan klippe matvarer ut av blader og reklame, og kategorisere dem ut fra forskjellige samlebegreper, for eksempel melkeprodukter, kjøtt, fisk og grønnsaker.

Les fagteksten og skriv

FAGTEKS T

Pitabrød Framgangsmåte

25 g gjær 3 dl vann 1 ss olivenolje 1 ts salt 1 ss honning 150 g sammalt hvete 250 g hvetemel ekstra mel til utbaking

Rør gjæren ut i lunkent vann. Tilsett de andre ingrediensene. Elt deigen godt sammen og legg den i en gryte. Legg lokk på gryta. La deigen heve et lunt sted i omtrent 1 time. Strø mel på et bord og legg deigen oppå melet. Elt deigen godt. Del deigen i 10 emner og form dem til boller. Rull bollene flate. De skal ha en diameter på ca. 12 centimeter. La dem heve igjen i

SE M

Ingredienser

ca. 10 minutter. Stek pitabrødene midt i ovnen. Steketid: ca. 10 minutter ved 200 °C

Forkortelser ts = teskje ss = spiseskje dl = desiliter g = gram min = minutter °C = grader celsius ca. = cirka (omtrent) cm = centimeter

SE EK

Handleliste

Oppgave 16: Les teksten sammen. La elevene markere alle ordene de ikke kan, og snakk om dem i klassen. Forklar nye ord som ingredienser, elte, rulle, gryte, lokk, deig, heve, lunkent og emne. Forklar hva en matoppskrift er (en instruerende fagtekst, akkurat som oppgaveformuleringer og bruksanvisninger), og hvorfor det er godt å ha en oppskrift å gå etter. Forklar hvordan den er bygd opp, og hvordan vi følger den: Først får vi vite hva

vi skal bruke (ingredienser), så får vi vite hva vi skal gjøre, og til slutt får vi vite hvordan og hvor lenge maten skal stekes eller kokes. Snakk om de forskjellige målenhetene og vis hva en dl, en ts og en ss er for noe. Til slutt skal elevene lage en handleliste. Ta eventuelt en tur på butikken sammen, og avslutt med å prøve ut oppskriften på skolekjøkkenet.

Les og skriv

pinneb

SE M

el. øt, tilsetter du mer m bl r fo er en ig de is Hv lv time. La deigen heve en ha

Oppskrift på

pinne. Finn en god til en pølse. n e d ll ru g o med deig Ta en klump Stek pinnebrø ndt pinnen. ru n e ig e d le det over glørn Vik e fra et bål. Pass på at pin nebrødet ikk e blir svart. rød

SE EK

Oppskrift på pinnebrød

Rør ut 25 g g jær i lunkent vann, og tilse tt 1 teskje sa Hell i ca. 500 lt. g og elt deig en. Deigen skal være fin og g latt.

Skriv en oppskrift på en rett du liker godt.

Oppgave 17: Snakk eventuelt om situasjonen: Amelia og Fredrik har funnet en oppskrift på pinnebrød. Men det er rot i rekkefølgen. Elevene skal hjelpe dem med å sette teksten riktig sammen. Snakk først om hva setningene forteller, og hjelp elevene med å forstå ordene de er usikre på. Gå også gjennom forkortelsene i oppskriftene, og snakk eventuelt om hvilke forkortelser elevene kan. Lag eventuelt en oppgave om forkortelser. Du kan støtte elevene ved å kopiere siden og klippe opp

setningene, slik at elevene fysisk kan flytte rundt på dem før de skriver ned oppskriften. Du kan gjøre oppgaven vanskeligere ved å klippe alle setningene fra hverandre. er en ekstraoppgave der elevene kan skrive ned oppskriften på en rett de liker godt. De kan bruke teksten fra oppgave 16 eller 17 som modelltekst.

Preposisjoner Ord som på, i, mellom, under, over, ved siden av, foran og bak kaller vi preposisjoner.

Ballen ligger i kassen

Ballen ligger mellom bordet og stolen

Ballen ligger under bordet

Ballen ligger foran bordet

PL Ballen ligger bak bordet.

SE EK

Ballen ligger ved siden av kassen

SE M

Ballen flyr over bordet

Ballen ligger på bordet

Preposisjoner

Tegn et eple …

… ved siden av bordet

… på bordet

… foran bordet

… under bordet

… over bordet

Snakk om preposisjoner. La elevene vise preposisjonene ved å sitte på en stol, under en stol, ved siden av en stol, foran en stol og bak en stol. Lag eventuelt flere oppgaver om preposisjoner.

Oppgave 18: La elevene tegne et eple på, under, ved siden av, foran og over bordet.

sint agurk øye

overrasket

sur

banan

glad løpe

mage

skrive

Verb

Adjektiver

Substantiver

bake kropp

sunn

Les og skriv

snakke

lese

Skriv og les

SE M

agurk

SE EK

Lag en bok med oppskrifter på sunne retter eller om hva som er sunt og usunt. Finn ord på side 73 og i din egen ordbok på side 84 og 85. Les hverandres bøker i klassen.

Vurder deg selv Hvor flink er jeg til å …

forstå ord om kropp og helse snakke om kropp og helse

• • • •

lese ord om kropp og helse skrive ord om kropp og helse

Oppgave 19: Les ordene sammen. Snakk om betydningen og om at ordene er henholdsvis substantiver, verb og adjektiver. La elevene sortere ordene. Ordene kan sorteres i tre like store grupper etter ordklasse (substantiver, verb, adjektiver), men du kan også la noen av elevene sortere ut fra andre kriterier som passer til deres nivå (for eksempel ut fra elevenes kjennskap til ordene, ordenes lengde, antall vokaler osv.). Oppgave 20: Denne oppgaven kan differensieres ut fra elevenes nivå. La eventuelt elevene lage bøkene digitalt. Les mer i veiledningen på gan.aschehoug.no.

Elevene kan finne ord til bøkene sine på side 73 og i den personlige ordboka si på side 84–85. Avslutt kapittelet med at elevene vurderer læringen sin på en skala fra 1 til 10, der 1 står for «kan det ikke» / «det er vanskelig» og 10 står for «kan det veldig godt» / «det er ikke vanskelig». I tillegg til denne egenvurderingen kan elevene tegne og skrive ned alle ordene de har lært innenfor dette temaet. Bruk elevenes vurderinger som utgangspunkt for en samtale med hver elev.

Ordboka mi – Kropp og helse På mitt språk

På engelsk

SE EK

SE M

På norsk

P책 mitt spr책k

P책 engelsk

SE EK

SE M

P책 norsk

mandag tirsdag

januar · februar · mars

onsdag

april · mai · juni

torsdag

juli · august · september

fredag

oktober · november · desember

lørdag

blå

rød

gul

grønn

brun

svart

hvit

grå

Substantiver

søndag

Substantiver er ord du kan telle.

Du kan sette en, ei eller et foran et substantiv, for eksempel en skolesekk, ei tavle, et pennal.

SE M

Hvis det er flere, setter vi ofte -e, -er eller -r til slutt i ordet, for eksempel flere lærere, flere pennaler, flere tavler.

Substantiver bøyes slik Entall Ubestemt en skolegård

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

skolegården

flere skolegårder

alle skolegårdene

tavla

tavler

tavlene

pennalet

flere pennaler

alle pennalene

SE EK

ei tavle

Flertall

et pennal

Verb

Verb forteller om hva noen gjør, eller om noe som skjer.

Du kan sette å eller jeg foran et verb, for eksempel å løpe, jeg løper

Verb bøyes slik

Imperativ

Presens

Preteritum

løp

jeg løper

i går løp jeg

spis

jeg spiser

i går spiste jeg

bla

jeg blar

i går bladde jeg

syng

jeg synger

i går sang jeg

Adjektiver Adjektivene forteller om • hvordan noen ser ut – en pen jente • hvordan noen eller noe er – en snill jente • hvordan noen har det – en trøtt jente

Du kan sette han er / hun er / den er / de er foran.

Adjektiv bøyes slik

søt

søtere

fantastisk

mer fantastisk

gammel

eldre

Preposisjoner

Superlativ

Komparativ

søtest

mest fantastisk

SE M

Positiv

eldst

Ord som på, i, mellom, under, over, ved siden av, foran og bak kaller vi preposisjoner.

SE EK

Ballen ligger i kassen

Ballen ligger mellom bordet og stolen

Ballen ligger under bordet

Ballen ligger på bordet

Ballen flyr over bordet

Ballen ligger ved siden av kassen

Ballen ligger foran bordet

Ballen ligger bak bordet 87

én

tre

fire

fem

seks

sju

åtte

ti elleve tolv tretten fjorten femten seksten sytten atten nitten tjue tjueen tjueto tjuetre tjuefire tjuefem tjueseks tjuesju tjueåtte tjueni tretti trettien trettito trettitre trettifire trettifem trettiseks trettisju trettiåtte trettini

40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69

førti førtien førtito førtitre førtifire førtifem førtiseks førtisju førtiåtte førtini femti femtien femtito femtitre femtifire femtifem femtiseks femtisju femtiåtte femtini seksti sekstien sekstito sekstitre sekstifire sekstifem sekstiseks sekstisju sekstiåtte sekstini

LE 88

70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100

sytti syttien syttito syttitre syttifire syttifem syttiseks syttisju syttiåtte syttini åtti åttien åttito åttitre åttifire åttifem åttiseks åttisju åttiåtte åttini nitti nittien nittito nittitre nittifire nittifem nittiseks nittisju nittiåtte nittini hundre

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39

SE M

én to tre fire fem seks sju åtte ni

SE EK

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Innhold Familien min ..................................s. 2

Definisjon – hva betyr ordet?

Skriv en setning med ordet:

•

Ordkort

• Skolen i Norge.............................. s. 16

• Her bor jeg...................................s. 30 ✓ Jeg kan … si ordet høyt

kort

forestille meg ordet vise ordet

• Året ............................................s. 58

På morsmålet mitt:

SE EK

• Kropp og helse............................. s. 72

SE M

• Uka mi ........................................s. 44

✓ Ordet er ...

Skriv ordet i stav-el-ser:

© 2016 Alinea, København, Danmark Originaltittel: Fart på dansk – lyt, tal, læs og skriv Tilpasning og oversettelse fra dansk: Eirik Ulltang Birkeland 1. utgave, 1. opplag 2018 Norsk utgave © 2018 GAN Aschehoug Fagkonsulent: Mette-Maria Rydén Graﬁsk tilrettelegging: Jytte West / Westdesign og Nygaard Design Trykkeri: Livonia Print SIA, Latvia Illustrasjoner: Jenz Koudahl. Side 75: Thomas Balle Omslagsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock Kart, side 39: Shutterstock Kart, side 40: iStock/Thinkstock

Del ordet opp i betydningselementer:

Hopp i det! Norsk som andrespråk Helga Conradsen

Tegn her:

Skriv et synonym:

ISBN 978-82--49-21957-5 Bokmål gan.aschehoug.no

Hopp i det! · GAN Aschehoug – Kan kopieres. Les om bruk av ordkortet i veiledningen på gan.aschehoug.no

mellomlangt langt

Helga Conradsen

Hopp i det!

lar deg legge opp

en helhetlig undervisning som tar

utgangspunkt i elevenes verden, elevenes språklige

SE M

ressurser og de opplevelsene de har til felles.

Kapitlene i arbeidsboka lar elevene utfolde sin kommunikative kompetanse, slik at de hele tiden veksler

NORSK SOM ANDRESPRÅK Hopp i det!

Hopp i det!

mellom å lytte, snakke, lese og skrive.

Elevene arbeider dermed med språket i meningsfulle av høyfrekvente ord blir de aktive språkbrukere fra første dag og kommer seg raskt videre fra hverdagsspråk til fagspråk.

SE EK

Materialet bygger på den nyeste kunnskapen innenfor andrespråksdidaktikk og tar høyde for nye elever

underveis og behovet for differensiering.

norsk som andrespråk

sammenhenger. Ved hjelp av stillasbygging, dialog og rask tilegnelse

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 219575 219025

Hopp i det! Bokmål ISBN 978-82-49-21957-5

for nyankomne elever på mellomtrinnet GAN Aschehoug