Gina og Jon på sporet - Vaktmestersaken

Hanne Solem

Gina og Jon på sporet

Vaktmestersaken Hanne Solem Illustrert av Charlotte Helgeland

NING

SPEN

Nivå 6

Gina og Jon på sporet

Vaktmestersaken

GAN Aschehoug

Illustrert av Charlotte Helgeland

GAN Aschehoug

– Derfor må ballene bli liggende på taket foreløpig, sa Randi og så utover klassen.

– Bare fordi vaktmesteren er borte?

Det ligger jo minst fire baller der?

Vi trenger dem! Det var flere i klassen som protesterte. – Når kommer Steinar tilbake, da? Hvorfor er han borte?

2

3

– Mystisk at Steinar plutselig er borte, hvisket Gina til Jon. – Han pleier jo alltid å være her! Men han kan naturligvis bli syk, han også.

– Enda mer mystisk er det at jeg syntes jeg så ham i gangen i går, hvisket Jon tilbake, – enda jeg vet at han ikke har vært her på flere dager.

4

5

– Dette er en sak for oss, sa Gina.

Hun og Jon sto sammen ute i friminuttet. – Er du sikker på at du så Steinar i går?

– Det er jo ikke så veldig mange andre voksne her som går i gul caps, da!

Men hvorfor skal han late som han er borte, hvis han er her? Jeg syntes liksom han listet seg, han gikk ikke slik han pleier!

– Gina og Jon løser saken, sa Gina.

– Dette skal vi finne ut av!

6

7

Før skoledagen var over, hadde Gina og Jon lagt en plan. Så snart Randi sa takk for i dag, var de raskt ute med å tilby seg å ta en runde i gangene og sjekke om noen lysrør var gått, eller om noe annet måtte fikses. Kanskje fant de til og med noen baller, nå som Steinar var borte.

Randi ble glad for hjelpen. – Vi får håpe at Steinar kommer i morgen, sa hun. – Det har jo gått et lysrør i klasserommet også. Jeg får i hvert fall notere det i vaktmesterboka. Rart at han ikke er her …

8

9

Det virket som hele skolen var tom da Gina og Jon gikk gjennom gangene.

Det var stille overalt. Stille en god stund i hvert fall, til de hørte fottrinn.

– Se, hvisket Gina. – Det må være Steinar! Han lever i hvert fall!

Hun kikket rundt hjørnet i gangen og var temmelig sikker på at hun så en person med gul caps forsvinne ned trappa til kjelleren. De hørte en dør slamre igjen og låsen smekke i.

10

11

– Vi er jo rett ved rektors kontor.

Hva med å melde fra til ham om at Steinar gjemmer seg i kjelleren? foreslo Jon. – Eller at han kanskje holdes til fange der nede? mente Gina. – Kanskje han blir tvunget av noen?

De banket på døra til rektor, men fikk ikke noe svar.

12

13

Døra var låst. Det begynte å bli mørkt ute. Ingen av dem hadde særlig lyst til å gå ned i kjelleren for å se etter Steinar.

– Vi ser hva som skjer i morgen, sa Jon. De gikk ut av skolebygningen.

– Noe har visst skjedd allerede, sa Gina og pekte opp mot taket.

Ballene var borte!

14

15

Ballene var ikke borte, men i klasserommet. Det oppdaget de neste morgen da de kom på skolen.

I tillegg var lysrøret i klasserommet skiftet.

– Det var jo hyggelig og praktisk, smilte Randi. Hun blunket til Gina og Jon. Som om det var de som hadde ordnet det!

– Hyggelig? Snart er det på tide å blande inn politiet, hvisket Gina. – Men vi kan jo stikke innom rektor igjen. Hvis han lever, da. Hun grøsset. Jon virket også litt nervøs nå.

16

17

Så fort det var friminutt, skyndte Jon og Gina seg til rektors kontor.

Døra var åpen! Stolen var tom!

Var rektor også låst inne i kjelleren?

– Og hva kan jeg hjelpe dere to med, da?

Gina og Jon skvatt av stemmen fra hjørnet. Det var rektor. Han hadde et digert plaster på nesa.

– Det er noe mystisk her, sa Jon. – Steinar er borte!

– Ja, han er borte akkurat nå, sa rektor.

– Men vi tror faktisk han er i kjelleren! sa Gina. Enten gjemmer han seg, eller så er han tatt til fange! Vi har sett ham!

– Jaså, har dere det? smilte rektor.

– Ja, vi kjenner ham igjen bakfra på den gule capsen! Det som er rart, er at han sniker seg rundt og tar ned baller fra taket, og han skifter til og med lysrør.

18

19

– Det var jo litt mystisk, sa rektor.

Han snudde seg mot hylla. Plutselig hadde han den gule capsen på hodet.

– Så veldig mystisk er det ikke. Steinar har fått fri av meg noen dager.

Han kommer tilbake i morgen.

– Fri? – Ja, og så har jeg alltid hatt en liten vaktmester i magen.

20

21

– En vaktmester i magen??

– Ja, det betyr at jeg kunne tenkt meg å være vaktmester, og nå fikk jeg sjansen til å prøve meg litt. Da var det kjekt med den capsen, den gav meg følelsen av å være ordentlig vaktmester. Jeg lånte til og med Steinars kontor i kjelleren.

Men jeg trodde jo ikke at dere så meg!

Jeg hadde forresten litt uflaks på taket.

Nå skjønner dere kanskje hvordan ballene kom tilbake til klasserommet?

22

23

– Saken er i hvert fall løst, sa Gina.

Hun og Jon var på vei ut fra skolen.

– Og det er fint at Steinar kommer tilbake i morgen. De så opp mot taket.

To nye baller var havnet der allerede.

24