Spire rød

Gro Wollebæk

Spire

• Tydelige læringsmål • Varierte lesetekster • Lesespørsmål til alle lesetekstene • Enkle og morsomme forskeraktiviteter • Ivaretar grunnleggende ferdigheter • Kapittelprøver til oppsummering og underveisvurdering.

Spire

Naturfag for småskoletrinnet

EM PL AR

Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og er lagt opp slik at elevene må diskutere, lage enkle hyopteser, undersøke, samarbeide, lage, lese, tegne og skrive.

Rød

KS

Spire er serie arbeidsbøker i naturfag som har en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også fokuserer på lesing og leseforståelse.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Spire rød er i hovedsak ment for 3. trinn

Bokmål: ISBN 978-82-492-1808-0

9

788249

218080

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

GAN Aschehoug

Til læreren På hvert oppslag i arbeidsboka vil elevene møte ulike fagtekster. De inneholder en del naturfaglige ord og begreper som elevene bør forberede seg på før selve lesingen.

EM PL AR

Prosessen før lesingen starter er like viktig som selve lesingen. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Det er viktig å trene elevene i gode strategier for hvordan de skal gå fram når de skal lese en fagtekst.

Gi elevene et overblikk over oppslaget: • Gjennomgå målene øverst på oppslaget. Hva er det elevene skal lære?

• Gå deretter løs på fagteksten ved å lese overskriftene, studere bildene og tabellene, og tekstene knyttet til disse.

• Les også gjennom lesespørsmålene i forkant.

Slik kan elevene forberedes på hva de skal fokusere på under selve lesingen.

I denne prosessen kan læreren også få oversikt over hvilke begreper som kan være til hinder for forståelsen, og gi en forklaring på dem.

SE

KS

Hvert kapittel inneholder enkle forsøk og praktiske aktiviteter der elevene bør øve seg på å ta i bruk de naturfaglige begrepene som er knyttet til temaet, å formulere hypoteser og å trekke slutninger ut fra det de har lest og erfart.

G

Forsøkene og aktivitetene krever lite utstyr, og er lette å forberede og sette i gang sammen med elevene. I lærerveiledningen finner du forklaringer til forsøkene og tips til flere aktiviteter.

ER

IN

I slutten av hvert kapittel er det en tekstramme som oppsummerer målene på hvert oppslag. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå målene for å sikre at elevene har oppnådd god forståelse av innholdet. Gjennomgangen kan foregå muntlig eller i form av en kapittelprøve som kan lastes ned fra forlagets hjemmeside.

Du vil finne forslag til flere aktiviteter, samt kopieringsoriginaler, i lærerveiledningen.

R

D

Vi ønsker at boka på en enkel og morsom måte skal bidra til en spennende og levende naturfagsundervisning – både for elever og lærere!

VU

Lykke til!

Gro Wollebæk

Innhold Vær og vind

EM PL AR

2 • Vannets kretsløp ...........................................

4 • Vær og vind ..................................................

6 • Lufta er for alle ............................................

8 • Skyer ...............................................................

• Lyn og torden ................................................ 10 • Værmelding ................................................... 12 • Lyd .................................................................. 14

På himmelen

KS

• Stjerner ..........................................................

• Stjernebilder ...................................................

• Myter ..............................................................

• Nordlys ...........................................................

Forhistorisk tid

Fjellet

IN

G

SE

• Livet på jorda .................................................

• Dinosaurene kommer ....................................

• Dinosaurer ......................................................

• Hva spiste de? ................................................

• Monstre på Svalbard! ....................................

• Borte for alltid ...............................................

VU

R

D

ER

• Snaufjellet ......................................................

• Dyr på fjellet ..................................................

• Planter på fjellet ............................................

• Fjellvann .........................................................

• Naturvett .........................................................

• Naturvettspillet ..............................................

16 18 20 22

24 26 28 30 32 34

36 38 40 42 44 46

Kroppen

• Næringstoffer ................................................ 48 • Fordøyelsen .................................................... 50 • Kjemiske reaksjoner ...................................... 52

Alt henger sammen • Forurensning ..................................................

• Resirkulering ..................................................

• Næringskjeder ................................................

• Utrydningtruet ...............................................

• Den blå planeten ...........................................

54 56 58 60 62

1

Vannets kretsløp

Du skal lære • hva ordene kretsløp, fordampe og kondensere betyr • hva som skjer i vannets kretsløp

Gammelt vann?

KS

Når skyene blir tunge, blir det nedbør. Det betyr at vanndråpene faller ned som regn eller snø.

2

Noe av vannet fordamper1 og stiger til værs. Vann som fordamper, er usynlig.

VU

R

D

ER

IN

G

4

Vanndampen kjøles ned og kondenserer. Det betyr at dampen blir til små vanndråper eller iskrystaller. Dette blir til skyer.

SE

3

EM PL AR

Har du tenkt på at vannet du drikker, kanskje ble drukket av en dinosaur for millioner av år siden?

Alt vann på jorda blir brukt om og om igjen.

Det kommer ikke noe nytt vann til jorda.

Vi sier at vannet går i en bane eller et kretsløp.

2

5

Vannet renner ut i hav og innsjøer og varmes opp på nytt igjen av sola.

1

Sola holder vannets kretsløp i gang.

Sola varmer opp vann i hav og innsjøer.

Fordamping er overgangen fra vann til damp. Dampen er en gass.

1

Lesespørsmål 1 Hva betyr det at vannet går i et kretsløp?

2 Hva er det som holder vannets kretsløp i gang?

3 Hva skjer når vannet blir varmet opp?

4 Hva betyr det at vann kondenserer?

5 Finnes det andre kretsløp i naturen? Diskuter i klassen.

EM PL AR

6 Kan vann noen gang forsvinne, tror du? Forklar svaret ditt.

Du trenger

Hva tror du skjer?

KS

Fyll glasset med skikkelig varmt vann.

Lag en skål av aluminiumsfolien.

Dekk til toppen av glasset med skålen og legg isbiter oppi.

Følg med på forandringene som skjer inni glasset.

G

SE

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

Du trenger

IN

Hva tror du skjer?

• et stort glass • aluminiumsfolie • isbiter

D

ER

Hell 2 dl vann oppi glasset og like mye oppi tallerkenen.

La vannet stå i ro i glasset og tallerkenen til neste dag.

Legg merke til forandringene som har skjedd.

• et vannglass • en tallerken • målebeger

VU

R

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

Regndråper

Pust!

Klipp ut to like dråpeformer i filt.

Sy dem nesten sammen langs kanten. Dytt litt vatt inni.

Sy helt igjen. Lim på øyne og munn.

Heng dem opp i taket.

Blås varm pust på et speil eller et vindu.

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

Forsøksskjema finner du i lærerveiledningen.

3

Du skal lære

Vær og vind

• hvorfor det blir ulikt vær på jorda • navn på forskjellige typer vær

Hvor kommer været fra?

EM PL AR

Sola varmer opp jorda. Ved ekvator1 er det varmest, fordi det er ekstra tett med solstråler som varmer opp bakken der. Langt nord og langt sør blir det ikke så varmt fordi solstrålene treffer skrått på jorda. Da blir avstanden mellom hver solstråle større.

Sola varmer altså opp landjorda og havet forskjellig.

Det blir vind når oppvarmet luft dytter bort kald luft. Vind er luft i bevegelse.

Vinden flytter på skyene og skaper ulikt vær.

KS

På et døgn snurrer jordkloden rundt seg selv en hel gang. Det betyr at jorda snurrer 460 meter hvert sekund. Dette er også med på å skape været.

er det veldig varmt og fuktig.

Ekvator

VU

R

D

ER

aldri, og det er veldig varmt.

I regnskogen i Indonesia

IN

I ørkenen regner det nesten

G

SE

Nordpolen

Sørpolen

Polene ligger lengst fra sola.

Ute på havet oppstår det

Derfor er det veldig kaldt der.

av og til kraftige virvelvinder.

Ekvator er en tenkt linje midt på jordkloden.

Ekvator deler jorda inn i den nordlige og den sørlige halvkule.

1

4

Lesespørsmål 1 Hva gjør sola for å skape vær?

2 Hva er ekvator?

3 Hvordan blir det vind?

4 Hvor fort snurrer jorda rundt?

5 Hva type vær er det der du bor?

Hva heter været?

SE

KS

Alt vær har et navn.

Lag en liste over all slags vær du kommer på.

Hvor mange værnavn kan du?

Sammenlign listen din med en annen.

Hvor mange værnavn kan dere til sammen?

EM PL AR

6 Hvordan tror du det ville ha vært på jorda hvis vi ikke hadde vær?

G

Ekstremvær!

VU

R

D

ER

IN

Noen ganger blir været ekstremt.

Det kan være ekstrem varme eller kulde, mye snø, mye regn, flom eller veldig sterk vind.

Skriv En tornado er ekstremvær.

Finn informasjon om tornadoer i bøker eller på Internett. Skriv minst fem faktasetninger om det du finner.

Du trenger

Hva tror du skjer?

Fyll syltetøyglasset nesten fullt med vann.

Tilsett oppvaskmiddelet.

Skru på korken og rist glasset slik at såpen skummer.

Sving deretter glasset i sirkler.

• et rent syltetøyglass med lokk • 3 ts oppvaskmiddel

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

Forsøksskjema finner du i lærerveiledningen.

5

Lufta er for alle ...

Du skal lære • hva luft er • hva som skjer når lufta varmes opp

Hva er luft?

EM PL AR

Luft er en gass som er usynlig.

Du kan ikke smake på den eller ta på den.

Men når det er vind, kan du kjenne den på kroppen.

SE

Jo høyere opp du kommer, jo mindre oksygen blir det i lufta.

Vi sier at lufta er tynn. Derfor har fjellklatrere med seg oksygenflasker når de skal klatre til toppen av fjellet.

KS

Alt som lever på jorda, må ha luft for å leve. En del av lufta består av en gass som heter oksygen.

Vi mennesker trenger oksygenet i lufta for å kunne puste.

VU

R

D

ER

IN

G

Når luft varmes opp, tar den større plass.

Da blir den lettere enn kald luft.

Når vi promper, kommer det varm luft.

Prompen går derfor alltid oppover.

Lesespørsmål 1 Hva er luft?

2 Hva skjer hvis vi ikke får nok oksygen?

3 Hvorfor blir det vanskeligere å puste når du er på et høyt fjell?

4 Hva skjer med lufta når den varmes opp?

5 Hvorfor kan det være best å ta underkøya i en køyeseng?

6 Hva tror du får luftballongen til å stige?

6

Du trenger

Hva tror du skjer?

Knyt tråden på midten av blomsterpinnen.

Sjekk at pinnen henger helt vannrett.

Fest en tom ballong med tape i hver ende av pinnen.

Sjekk at pinnen fortsatt henger vannrett.

• • • •

to ballonger en blomsterpinne en tråd to tapebiter

EM PL AR

Blås opp den ene ballongen så mye du klarer.

Heng den tilbake på pinnen.

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde dette?

Du trenger

• plastflaske • varmt og kaldt vann

KS

Hva tror du skjer?

D

ER

IN

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

G

SE

Fyll en plastflaske med skikkelig varmt vann.

Når du kjenner at flasken er varm, kan du tømme ut det varme vannet igjen. Skru på korken.

Hold flaska deretter under rennende, kaldt vann.

Du trenger

Smett ballongen over den ene enden på dorullhylsen, slik du ser på bildet. Fest ballongen godt med tape.

Tenn lyset.

• • • •

VU

R

Hva tror du skjer?

en tom dorullhylse en ballong T-lys og fystikker tape

Hold dorullhylsen slik at du sikter mot lyset med den åpne enden. Ta tak i ballongen og dra den bakover mot deg. Slipp så grepet i ballongen.

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

I lærerveiledningen finner du forsøksskjema og tips til flere forsøk knyttet til temaet.

7

Du skal lære

Skyer 10000

• hvordan skyer dannes • navn og utseende på noen skytyper

Fjærsky

Makrellsky

EM PL AR

Høye skyer

5000

Rukleskyer Lagsky

KS

Bygesky

Mellomhøye skyer

SE

Buklesky

2500

IN

G

Haugsky

Nedbørssky

VU

R

0 meter

D

ER

Lave skyer

Hva er en sky?

Vann som fordamper fra jorda, stiger til værs.

Atmosfæren er et lag med gass Jo høyere opp i atmosfæren, jo kaldere blir det. rundt jorda. Den gjør det mulig Vanndampen blir avkjølt. Den kondenserer og blir å leve her. til skyer. Skyer høyt oppe i lufta er laget av iskrystaller, mens skyer nærme bakken er laget av vanndråper. Skyer som ligger midt i mellom, har både vanndråper og iskrystaller i seg.

8

Skyene faller ikke ned fordi varm luft fra bakken holder dem oppe.

Skyene ser lette ut, men vannet i en vanlig haugsky kan veie rundt 550 tonn.

Det er det samme som omtrent 100 elefanter.

Lesespørsmål 1 Hva skjer med vann som fordamper?

2 Hva skjer med vanndampen oppe i atmosfæren?

3 Hva kan skyene være laget av?

4 Forklar hvorfor skyene ikke ramler ned.

5 Hvilke skytyper kaller vi for høye skyer?

EM PL AR

6 Hvordan tror du haugskyer og fjærskyer har fått navnet sitt?

Du trenger

Hva tror du skjer?

G

VU

R

D

Skybilde

ER

IN

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

SE

KS

Fyll glasset med litt kokende vann.

Sett skålen med isbiter på toppen av glasset.

Løft opp skålen og vær rask med å spraye litt hårspray rett ned i glasset uten å treffe kantene.

Sett skålen med is raskt på plass igjen.

Følg med på hva som skjer i glasset.

• rent syltetøyglass • isbiter i en skål • hårspray

Tegn skyer med et hvitt stearinslys på et hvitt ark. Mal over hele arket med utvannet blå vannmaling.

Hva skjer med malingen der du har tegnet med stearin?

Skriv en faktatekst eller et dikt om skyer til bildet ditt.

Lag utstilling i klasserommet.

Skyrace!

Jobb sammen to og to.

Dere trenger en bomullsdott og et sugerør hver.

Legg dere på magen og blås bomullsdotten fra fra start til mål med sugerøret.

Form bomullen på ulike måter, og prøv flere ganger. Hvilken flytter seg raskest?

Forsøksskjema finner du i lærerveiledningen.

9

Du skal lære

Lyn og torden Når mye kald luft presser varm luft til værs, blir det ofte kraftig regn med torden.

–

+

–

+

– +

+

– +

–+ –

+– + – –+ – –+ – + + +– –

3+

–

+

–

+

–

+

–

–

+

+

+

+ –

–+

–

+

–

–

Varm luft

KS

–

+

–

+

–

+

–

+

–

+

–

ER

+

1

+

Kald luft +

–

+

+

–

+

– +

+ –

–

–

SE

4

D

R VU

+

–

2

Blir det for mange elektroner på et sted, hopper de ut av skyen og ned mot bakken med en kjempegnist.

Da blir det lyn!

Lufta rundt lynet blir varmet opp veldig fort. Det lager en brumlende lyd vi kaller torden. Lyn og torden skjer samtidig, men vi hører torden etter lynet fordi lyset beveger seg fortere enn lyden.

+–

+

IN

4

–

G

3

Vanndråpene kolliderer med hverandre inni skyen.

Da løsner det små «deler» vi kaller elektroner. Elektronene + – + +– samler seg nederst i skyen.

– +

+ –

+ +

2

+ –

+

EM PL AR

1

• hvordan det blir lyn og torden • hvorfor det heter torden

+

–

–

– – + + – +

– +

–

– + –+ – + –

– +

–

− +

Elektroner Protoner

I vikingtiden, for rundt 1000 år siden, trodde menneskene i Norge at lyn og torden ble skapt av guden Tor. Når han kjørte over himmelen i vogna si, bråkte det forferdelig.

Dette ble kalt Tor-drønn, altså torden.

10

Lesespørsmål 1 Hva skjer når mye kald luft presser varm luft opp?

2 Hvilket tegn har elektronene?

3 Hva skjer når det blir for mange elektroner på et sted?

4 Hvorfor hører vi torden etter lynglimtet?

5 Hvorfor kaller vi lyden for torden?

EM PL AR

6 Hvorfor blir luften rundt lynglimtet varmet opp, tror du?

Byggesteiner

SE

KS

Atomer er bittesmå byggesteiner som alt i verden er laget av. Atomene er bygget opp av elektroner og protoner. Protonene er i midten av atomet, mens elektronene svever rundt. Det er like mange av hver. Her ser du tre ulike atomer:

Helium

Oksygen

Gull

G

• Hvor mange elektroner er det og hvor mange protoner er det i helium?

IN

• Hvor mange protoner er det og elektroner er det i oksygen?

ER

• Gull har 79 elektroner! Hvor mange protoner er det i midten da?

D

Telleregelen

VU

R

Lyd beveger seg med en fart på 330 meter i sekundet.

Tusen og en, Tusen og to, Tusen og tre ...

Hvis det tar tre sekunder fra du ser lynet til du hører tordenen, er tordenværet omtrent en kilometer unna deg.

Hvor langt unna er tordenværet hvis det tar seks sekunder før du hører tordenen?

Flytt elektronene!

Gni en oppblåst ballong mot håret ditt. Prøv å henge ballongen opp på veggen etterpå.

Hvis ballongen henger, har du klart å flytte elektroner fra håret til ballongen, akkurat slik som elektronene hopper ut av skyen når det lyner.

Tegn og forklar hva som skjer.

Flere aktviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

11

Du skal lære

Værmelding

• hva en meteorolog er • hvilke hjelpemidler meteorologene bruker for å lage værmelding

Alle snakker om været ...

Meteorologi er læren om vær og klima. En meteorolog er en som forsker på været. De jobber hver dag med å finne ut hvordan været vil bli.

EM PL AR

Før i tiden observerte man naturen og så etter værtegn, men nå for tiden bruker meteorologene avanserte hjelpemidler for å lage en værmelding.

SE

Satellitter i verdensrommet kan fortelle oss hvordan skyene beveger seg og hvordan temperaturen i atmosfæren er.

KS

En radar plasseres høyt oppe.

Den kan fortelle ganske nøyaktig hvor og når det kommer nedbør og hvordan vindforholdene vil bli.

ER

IN

G

På en værstasjon på bakken måler man antall timer med sol, temperatur, fuktighet i luften og hastigheten på vinden.

VU

R

D

Mange steder i landet finnes det nedbørstasjoner. Hver morgen måler man hvor mye regn eller snø det har kommet.

Gamle værtegn

«En ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør.»

12

«Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.»

«I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting.»

Lesespørsmål 1 Hva betyr meteorologi?

2 Hva gjør en meteorolog?

3 Hvilke hjelpemidler bruker meteorologene for å melde været?

4 Hva er nedbør?

5 Hva er et værtegn?

EM PL AR

6 Hvorfor er det så viktig å vite hvordan været blir, tror du?

Værmelding Skriv svarene i boka di.

1. Hva slags vær er det meldt i Oslo på onsdag?

3. I hvilke byer snør det disse dagene?

KS

2. Hvilken dag er det mest regn i Bergen?

Steder

Tirsdag

SE

4. Hvilken by har mest sol disse dagene?

Onsdag

3°

-2°

-7°

Bergen

5°

3°

4°

2°

0°

1°

2°

5°

6°

3°

-1°

-2°

G

Oslo

IN

Kristiansand

ER

Stavanger

D

Trondheim

Torsdag

R

Følg med på været der du bor

VU

Jobb i grupper.

• Mål nedbør og les av temperaturen hver dag i en uke.

• Bruk Internett og sammenlign målingene dere har gjort med et annet sted i Norge. Velg selv hvilket sted.

• Sammenlign og finn likheter og forskjeller i været på disse to stedene i løpet av uka.

Skjemaer til å føre værobservasjoner finner du i lærerveiledningen.

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

13

Du skal lære

Lyd

• hva lyd er • hva som skjer når lyd treffer øret

Lyd er bølger Når du kaster en stein i vannet, ser du at det strømmer bølger ut fra der steinen traff vannet. Lyd er akkurat det samme, bare at bølgene skapes i lufta.

Og siden luft er en usynlig gass, kan vi ikke se lyden.

Lyden sendes til hjernen.

Lyden treffer trommehinnen.

EM PL AR

Inni øret har vi en trommehinne som vibrerer når lydbølgene treffer den. Det er litt som om å slå på en tromme. Beskjeden om hva vi hører, går videre til hjernen, som forteller oss hva vi hører.

SE

KS

Som bølgene i vannet kan lydbølger variere i størrelse og hastighet.

Store tunge bølger lager en mørk, dyp lyd, mens små, raske bølger lager en tynn, lys lyd. Hvis vi kunne se lyden, ville det kanskje sett slik ut:

VU

R

D

Tynn, lys stemme

ER

IN

G

Dyp buldrestemme

Lesespørsmål 1 Hva er lyd?

2 Hvorfor kan vi ikke se lydbølgene?

3 Forklar hva som skjer når lyden kommer inn i øret.

4 Hvordan tror du lydbølgene ser ut når det tordner?

5 Hvorfor hører du dårligere når du putter en finger i hvert øre?

6 Kan man høre lyd dersom det ikke finnes luft, f.eks. i verdensrommet?

Forklar svaret ditt.

14

Du trenger

Hva tror du skjer?

Lag et lite hull med strikkepinnen i bunnen av de to pappbegrene.

Træ endene på hyssingen inn i hullet på hvert beger.

Lag en knute i trådenden inni begrene.

EM PL AR

Jobb sammen to og to.

Strekk tråden stramt mellom dere.

Den ene tar begeret inntil øret. Den andre snakker inn i sitt beger.

• to pappbegre • en strikkepinne • en lang hyssing

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde dette?

Du trenger

KS

Hva tror du skjer?

to brede ispinner en bred strikk et sugerør to vanlige gummistrikk

G

SE

Fest strikken på langs over den ene ispinnen.

Klipp to små biter av sugerøret som du legger under strikken i hver ende av ispinnen.

Legg den andre ispinnen oppå og fest ispinnene sammen med en strikk på hver side utenfor sugerøret.

• • • •

IN

Blås inn mellom de to ispinnene som om det var et munnspill.

R

D

ER

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde dette?

VU

Hva tror du skjer?

Stryk en litt fuktig finger rundt og rundt på kanten av et vinglass fylt med vann.

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde dette?

Dette har jeg lært: • Hvorfor det er forskjellig vær på jorda • Hva luft er • Hva som skjer når lufta varmes opp • Hvordan skyer dannes • Navn og utseende på noen skytyper • Hvordan det blir lyn og torden • Hvorfor det heter torden • Hva lyd er • Hva som skjer når lyd treffer øret • Hva en meteorolog er • Hvilke hjelpemidler meteorologene bruker for å lage værmelding

I lærerveiledningen finner du forsøksskjema og tips til flere forsøk knyttet til temaet.

15

Du skal lære

Stjerner

• hva en stjerne er laget av • hva en galakse er

Hva er en stjerne?

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Stjernene er laget av to gasser som heter hydrogen og helium.

Når de to gassene krasjer og smelter sammen, blir det veldig varmt og lyst.

Stjerner kan være røde, blå, gule, oransje eller hvite.

Temperaturen i stjernen bestemmer fargen.

VU

Galakser

Stjernene er samlet i grupper som vi kaller galakser.

Vår galakse heter Melkeveien, og det er den du ser på bildet.

I Melkeveien finnes det cirka 200 milliarder stjerner!

Det kan vi også skrive slik: 200 000 000 000. Det finnes mange galakser. Nabogalaksen vår heter Andromeda.

16

Sola vår er også en stjerne Stjernene har forskjellig størrelse og ulik avstand fra jorda. Sola er ikke den største stjernen, men den er nærmest jorda. Derfor ser den mye større ut. Den lyser så sterkt at vi ikke kan se de andre stjernene om dagen.

Sola er en brennende gasskule.

Lesespørsmål 1 Hva heter gassene som stjernene er laget av?

2 Beskriv hva som skjer når gassene krasjer.

3 Hva er det som gjør at stjernene får ulike farger?

4 Hva er en galakse?

Diskuter!

5 Hva er sola?

Sola vår er en stjerne.

Betyr det at alle stjerner er soler?

Forklar svaret ditt.

EM PL AR

6 Hvorfor tror du galaksen vår heter Melkeveien?

Ordliste

KS

Let nøye på alle sidene som handler om stjerner og stjernebilder.

Hvor mange ord finner du som har ordet «stjerne» i seg?

Lag en liste med alle ordene du finner.

(Er det flere like ord, skriver du det bare én gang.)

G

SE

Sammenlign listen din med en annen.

Snakk sammen i klassen om ordene dere fant.

IN

Tankekart

VU

R

D

ER

Skriv ordet stjerne midt på et ark.

Rundt ordet skriver du alt du tenker på når du hører ordet stjerne, og alt du vet om stjerner.

Hvilket ord mangler?

Skriv setningene inn i boka di og fyll inn ordene som mangler.

• En stjerne er laget av ___________ og ____________.

• Stjerner er samlet i grupper som vi kaller _______________.

• Den nærmeste stjernen til Jorda er __________________.

• Stjernene kan ha ulike _________________ og _________________.

• Galaksen vår heter _________________________.

17

Du skal lære

Stjernebilder

ER

IN

Polarstjernen

Sarvvis

G

SE

KS

EM PL AR

• hva et stjernebilde er • navn på fire ullike stjernebilder

D

Orio

VU

R

Lille Bjørn

Store Bjørn

18

Lesespørsmål 1 Hva er en myte?

2 Hva er et stjernebilde?

3 Hvor mange stjerner er det i Lille bjørn?

4 Hvor mange stjerner er det i Store bjørn?

5 Hva heter den ytterste stjernen i haletuppen til Lille bjørn?

EM PL AR

6 I hvilken årstid kan du se hele stjernebildet Orion?

Stjernebilder

Menneskene har til alle tider laget fortellinger om naturen rundt seg.

Fortellngene vi kjenner til, handler ofte om guder, helter, dyr eller monstre.

Slike fortellinger kaller vi myter.

Finn ut!

Hvordan finner skipene frem på havet i dag?

Store bjørn og Lille bjørn

R

D

Du har kanskje sett stjernebildet Karlsvogna på himmelen? Den er en del av stjernebildet Store bjørn. Lille bjørn sin haletupp er Polarstjernen, eller Stella Polaris. Denne stjernen viser hvor nord er. Vikingene så etter denne stjernen for å finne frem på havet.

VU

Orion

ER

IN

G

SE

KS

Menneskene har alltid vært opptatt av stjernene på nattehimmelen.

Stjernene på himmelen som var i nærheten av hverandre, fikk navn etter hva de lignet på. De mest kjente stjernebildene på Nordhimmelen er Store bjørn, Lille bjørn, Karlsvogna og Orion.

Orion

Midt i stjernebildet Orion er det tre stjerner på rad som lyser kraftig. Det er Orions belte. Det er ofte disse du får øye på først når du kikker opp på himmelen i sør. I Norge er det bare om vinteren vi kan se hele Orion.

Sarvvis Rett over stjernebildet Orion finner du et av de mest kjente samiske stjernebildene. Det er en stor, flott reinbukk som vi kaller Sarvvis.

19

Du skal lære

Myter

• myten om Store bjørn og Lille bjørn • mytene om Orion og Sarvvis

Myten om Store Bjørn og Lille Bjørn

SE

Orion

KS

EM PL AR

Gudenes konge, Zevs, var gift med Hera, men en dag fikk han barn med en dame som het Kallisto. Hera ble rasende og forvandlet Kallisto til en bjørn.

Babyen til Kallisto og Zevs het Arkas. Han vokste opp uten å vite at moren hans var forvandlet til en bjørn. Da Arkas ble voksen, var han på jakt og fikk se en stor, flott bjørn.

Han visste ikke at dette var moren hans og prøvde å skyte den.

Zevs

Zevs stoppet sønnen sin og forvandlet ham også til en bjørn. Zevs tok begge bjørnene i halen og slengte dem opp på himmelen. Slik reddet han dem fra å bli skutt av andre jegere. Endelig kunne mor og sønn være sammen til evig tid.

G

Det finnes mange ulike fortellinger om stjernebildet Orion. Orion var en gresk jaktgud.

VU

R

D

ER

IN

I en av mytene om Orion, skryter Orion av at han skal drepe alle dyrene på jorda. Jordgudinnen Gaia blir så sint at hun sender en skorpion for å drepe Orion. Skorpionen stikker Orion i tåa, og han dør av giften.

Zevs plasserer Orion på himmelen sammen med skorpionen, men på hver sin side av himmelhvelvingen slik du ikke kan se dem samtidig.

Sarvvis Historien om Sarvvis er slik: Hver natt prøver to jegere med pil og bue å jakte på Sarvvis, men heldigvis klarer de ikke å fange reinsdyret.

Buen til den ene jegeren er håndtaket på Karlsvogna og buen til den andre jegeren er halen til Lille bjørn.

Tidligere trodde samene at verden ville gå under dersom jegerne klarte å treffe bukken.

20

Lesespørsmål 1 Gjenfortell myten om Store bjørn og Lille bjørn.

2 Hvor mange stjerner er det i stjernebildet Orion?

3 Gjenfortell myten om stjernebildet Orion.

4 Gjenfortell myten om stjernebildet Sarvvis.

5 Hvilke stjernebilder er buene til jegerne i Sarvvis-myten en del av?

EM PL AR

6 Hvorfor tror du samene har et stjernebilde med en reinbukk?

Dikt opp et stjernebilde

SE

KS

Tegn opp 12 hvite stjerner på et sort ark.

Dikt opp et stjernebilde ved å tegne streker mellom de 12 stjernene.

Bruk fantasien og skriv en fortelling til stjernebildet.

Hvordan ble stjernebildet til?

Hva tror du skjer?

IN

G

Bruk en nål og stikk hull i bunnen på et pappkrus slik at det blir et av stjernebildene du har lest om.

Plasser en lommelykt inni kruset. Slå av lyset i rommet og lys mot en vegg.

VU

R

D

ER

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde dette?

Sy Sarvvis Bruk en tykk nål og stikk hull i svart kartong slik at du lager stjernebildet Sarvvis.

Bruk lyst garn og sy igjennom annethvert hull.

Sy deretter tilbake i de hullene du hoppet over.

Lag Orion Plukk ut papirbitene fra en hullemaskin.

Lim på de hvite papirbitene på svart kartong.

Tegn opp streker mellom prikkene, slik at du ser stjernebildet.

21

Du skal lære

Nordlys

• hvordan nordlys oppstår • om nordlys i samisk tradisjon

På sola er det stadig store eksplosjoner.

Vi kaller stormene for solstormer.

Elektroner slynges mot jorda.

1 ❶

EM PL AR

Elektronene styres mot nordpolen og sørpolen.

2 ❷

4 ❹ 5

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Atmosfæren skal stanse elektronene som kommer.

Rundt jorda er det et usynlig lag som vi kaller atmosfæren.

3

Når elektronene krasjer i atmosfæren, lager de et lite lysglimt. Når flere millioner elektroner krasjer samtidig, blir det nordlys.

Nordlys i samisk tradisjon «Guovssahasat» er samisk for nordlys og betyr «lyset man kan høre».

Elektronene lager nemlig lyd når de treffer atmosfæren.

I gamle samiske fortellinger hadde nordlyset magisk kraft og kunne hjelpe samene. De trodde også at nordlyset ville bli sterkere hvis de viftet med hvite tøystykker mot nordlyset.

22

Lesespørsmål 1 Hva kalles stormene på sola?

2 Hvilken oppgave har atmosfæren?

3 Hva skjer når elektronene krasjer i atmosfæren?

4 Hva betyr det samiske ordet for nordlys?

5 Hva er elektroner?

EM PL AR

6 Hvorfor tror du elektronene styres mot Nordpolen og Sørpolen?

Du trenger

• en magnet • ulike gjenstander

Hva tror du skjer?

KS

Finn ulike gjenstander som du tror har metall i seg.

Undersøk hvilke gjenstander som trekkes mot magneten.

Er det noen gjenstander som dras mer mot magneten enn andre? Lag en liste.

Hva vil skje da?

Ekstra kraftige solstormer kan ødelegge satellitter i verdensrommet, og strømmen på jorda kan bli borte.

Lag en liste over hva som kan skje i hverdagen din hvis strømmen blir borte.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

Finn ut!

Nordlyset er stort sett grønt, men det kan også være rødt, gult eller blått.

På Nordpolen heter nordlyset Aurora Borealis.

Finn ut hva lyset heter på Sørpolen.

Dette har jeg lært: • Hva en stjerne er laget av • Hva en galakse er • Hva et stjernebilde er • Navn på fire ullike stjernebilder • Myten om Store bjørn og Lille bjørn • Mytene om Orion og Sarvvis • Hvordan nordlys oppstår • Om nordlys i samisk tradisjon

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

23

Du skal lære

Livet på jorda

• om livet på jorda • hva en fossil er

Store insekter og reptiler dukker opp i karbon.

Karbon er skogenes tidsalder. Tette skoger med kjempehøye trær.

Store fjellkjeder dannes i slutten av perm.

290 mill

Trias, jura og kritt kalles for dinosaurenes tidsalder.

EM PL AR

360 mill

250 mill

KS

400 mill

440 mill

200 ill

145 mill

l 590 mil

SE

500 mill

VU

R

D

ER

De første trilobittene dukker opp for ca. 590 millioner år siden.

IN

G

I devon var det mye forskjellig liv i havet.

65 mill

2 mill

En asteroide treffer jorda for 65 millioner år siden.

Dinosaurene dør ut.

Tertiær kalles for pattedyrenes tidsalder.

Fossiler kan gi oss svar

I begynnelsen var jorda bare en glødene kule av smeltet stein uten vann og luft. Det gikk veldig lang tid før det kom liv på jorda. Det første livet oppstod i havet.

Ved hjelp av fossilfunn kan forskere finne ut hvilke dyr og planter som fantes på jorda for millioner av år siden.

En fossil er et skjelett, et avtrykk eller en forsteining av Forsteinet trilobitt. En trilobitt er et leddyr som levde i havet en plante eller et dyr. for millioner av år siden.

24

1 Når ble jorda til?

2 Hvor mange tidsaldre er livet på jorda delt inn i?

3 Hva heter tidsalderen vi mennesker lever i?

4 Hva heter tidsalderen trilobittene levde i?

5 I hvilke tidsaldre var det vulkaner?

EM PL AR

6 Hvordan kan vi vite noe om disse ulike tidsaldrene?

Oljen i Nordsjøen kommer fra planter og sjødyr som levde for millioner av år siden. Oljen har gjort Norge til et rikt land.

Sammenlign

SE

KS

Skrukketroll et lite leddyr som lever i dag, og som du kan finne under stubber og steiner.

Trilobitt

G

Skrukketroll

ER

IN

Tegn opp to store sirkler i boka di. Det kan se ut som forslaget under.

Studer bildet av skrukketrollet og sammenlign det med bildet av trilobitten.

Hva er likt, og hva er forskjellig?

Trilobitt

Likt

Skrukketroll

R

D

Det som er likt for begge, skriver du der sirklene møtes.

VU

s der.

Lesespørsmål

Lag fossiler

Finn ulike blader og mal på dem med maling.

Trykk bladet ned på en flat stein eller treplate.

Finn ulike ting i naturen og lag avtrykk i plastilina eller leire.

Lag en fossilutstilling i klasserommet.

25

Dinosaurene kommer

Du skal lære • hva en dinosaur var, og når de levde • hvordan de kan ha sett ut

Skrekkøgler

EM PL AR

For millioner av år siden, lenge før menneskene, fantes det dinosaurer.

Dinosaurene levde på jorda i omtrent 180 millioner år før de døde ut.

Selv om ordet dinosaur betyr «skrekkøgle», var ikke dinosaurene øgler, men krypdyr.

Dinosaurene la egg slik som dagens krypdyr gjør. Forskerne mener at fuglene er de nærmeste slektningene til dinosaurer. Tenk på det neste gang du spiser kylling!

ER

Store som hus!

IN

G

SE

KS

Dinosaurrede med forsteinede dinosauregg

VU

R

D

Vi vet ikke nøyaktig hvordan dinosaurene så ut, men skjelettfunn kan gi forskerne mange svar likevel.

Noen dinosaurer var enorme!

De kunne være høyere enn et seks etasjers hus og veie mange tonn, men det fantes også dinosaurer som ikke var større enn en høne.

Tennene og klørne forteller hva de spiste. Fossiler av dinosaurbæsj og dinosaurhud har gitt oss noen svar på hvordan de levde og så ut. Ved å studere bitemerker i skjelettene kan vi se hvem som sloss mot hverandre.

Skjelett av Tyrannosaurus Rex

26

Lesespørsmål 1 Hvor lenge levde dinosaurene på jorda?

2 Hva betyr ordet dinosaur?

3 Hva har dinosaurene og dagens krypdyr til felles?

4 Hvordan kan vi vite noe om dinosaurene?

5 Hva kan fossilene fortelle oss?

EM PL AR

6 Kan dinosaurene komme tilbake, tror du? Forklar svaret ditt.

Du trenger

Hva tror du skjer?

plastflaske plastilina/papp oppvaskmiddel konditorfarge eddik bakepulver

G

ER

Ulik benstilling

IN

• Hva skjedde?

• Hvorfor skjedde det?

SE

KS

Form et fjell av plastilina eller papp rundt en flaske.

Ha i fem dråper oppvaskemiddel og fem dråper rød konditorfarge i flaska.

Fyll halve flaska med varmt vann.

Hell oppi eddik til det er nesten fullt.

Slipp 4 ss bakepulver oppi flaska.

• • • • • •

D

Både salamanderen og Triceratopsen er krypdyr, men bena er forskjellig plassert på kroppen.

Se på tegningene og bildene.

R

Salamander A

B

VU

• Hvilke benstilling er salamanderen sin?

• Hvilken benstilling er Triceratopsen sin?

• Hvilket dyr beveger seg raskest, tror du?

Triceratops

T-Rex Klipp ut to like deler i filt.

Sy de to delene sammen, men la det være igjen en liten åpning på magen.

Putt inn litt vatt og to små armer på T-rexen.

Sy igjen magen. Lim på øyne og prikker.

Mønster til filtdinosaur finner du i lærerveiledningen.

27

Du skal lære

Dinosaurene

• navn på noen kjente dinosaurer • likheter og forskjeller mellom de ulike dinosaurene

10

EM PL AR

MENNESKE • Høyde: ca 1,8 meter • Vekt: ca 80 kg • Kjøtt- og planteeter • Lever nå

IN

G

SE

KS

TYRANNOSAURUS REX • Høyde: ca 5 meter • Lengde: 10−13 meter • Vekt: 7 tonn • Kjøtteter • Levde i kritt-tiden

VU

R

D

ER

5

meter

1

28

1

5

VELOCIRAPTOR • Høyde: ca 1 meter • Lengde: ca 1,8 meter • Vekt: 15−20 kg • Kjøtteter • Levde i kritt-tiden

Lesespørsmål 1 Hvilken dinosaur er den lengste?

2 Hvilken dinosaur er den høyeste?

3 Hvilken dinosaur veier minst?

4 Hvor stor var høydeforskjellen mellom en T-Rex og en Brachiosaurus?

5 Hvilke dinosaurer levde i juratiden?

EM PL AR

6 Hvordan hadde menneskene klart seg om dinosaurene fantes i dag?

BRACHIOSAURUS • Høyde: 13 meter • Lengde: 20 meter • Vekt: 20 tonn • Planteeter • Levde i juratiden

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

DIPLODUCUS • Høyde: 5 meter ved hoften • Lengde: 25−40 meter • Vekt: 30 tonn • Planteeter • Levde i juratiden

10

TRICERATOPS • Høyde: 3 meter • Lengde: 9 meter • Vekt: 10 tonn • Planteeter • Levde i kritt-tiden

15

29

Du skal lære

Hva spiste de?

• kjennetegn hos planteetere • kjennetegn hos kjøttetere

Du blir hva du spiser ...

EM PL AR

Dinosaurene deles i to hovedgrupper: Planteetere og kjøttetere. De har en del likheter, men mye var forskjellig, siden de spiste ulik mat.

KS

Planteeterne

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Planteeterne er lette å kjenne igjen på horn, panser og pigger. De trengte slike våpen for å kunne forsvare seg mot fiendene, nemlig kjøtteterne. Mange planteetere hadde nebblignende munn. De var ofte store og tunge og levde som regel i flokk for å kunne forsvare seg best mulig mot fiendene sine.

30

Kjøtteterne Kjøtteterne hadde skarpe tenner og klør som angrepsvåpen. De løp på bakbeina og var raskere enn planteeterne, for de måtte jo ta igjen maten sin!

Fotavtrykket til Tyrannosaurus Rex er så stort at du kan sitte oppi det!

Last ned fotavtrykket til T-rex i full størrelse på forlagets hjemmesider.

Lesespørsmål 1 Hvilke grupper deles dinosaurene inn i?

2 Hva kjennetegner planteeterne?

3 Hva kjennetegner kjøtteterne?

4 Hvorfor trengte planteeterne å forsvare seg?

5 Hvilke fordeler hadde kjøtteterne?

EM PL AR

6 Hvordan kunne planteterne bli så store og tunge, tror du?

Finn forskjeller og likheter

Tegn opp to store sirkler i boka di. Det kan se ut som forslaget under.

Likt

Planteeter

G

SE

KS

Kjøtteter Les teksten og studer bildene av dinosaurene på side 30.

Skriv opp typiske kjennetegn for planteetere og kjøttetere i hver sin sirkel. Det som er likt for begge dinosaurene, skriver du der sirklene møtes.

IN

Hvilken dinosaur er det?

Stegosaurus

ER

Skriv setningene i boka di.

D

A _____________hadde store horn som den kunne stange fiender med.

Triceratops

R

B ___________ hadde en stor klo på

VU

foten som den kunne kutte kjøtt med.

C ___________ hadde en hale med

pigger som den kunne slå med.

Deinonychus

Fotavtrykk Lag avtrykk av foten til en plastdinosaur i trolldeig eller Cernit.

Tørk fotavtrykket i stekeovnen.

31 Du finner oppskrifter, fremgangsmåter og flere tips i lærerveiledningen.

Monstre i havet

Du skal lære • om funnene på Svalbard • om forhistorisk liv i havet

Monsterøgle funnet på Svalbard!

EM PL AR

KS

R

D

ER

IN

Pliosaurus Pliosaurus var et havdyr og spiste fisk, blekksprut og andre krypdyr som levde i havet på den tiden. Den var 15 meter lang, veide 45 000 kilo og hadde tenner som var 30 cm lange. Øglen levde for omkring 147 millioner år siden.

Ichthyosaurus Det er funnet mange typer utdødde dyr på Svalbard.

Ett av dem er fiskeøglen Ichthyosaurus. Den så ut som en delfin. Ichthyosaurene levde i havet i trias-, jura- og krittperioden.

Ichthyosaurus

SE

Heldigvis lever ikke dette monsteret lenger. Det var bare skjelettet av av monsterøglen, Pliosaurus, som ble funnet.

Når landet hevet seg mange millioner år senere, kom både knokler og fossiler frem. Det gjør at du kan gå på fossiljakt mange steder på Svalbard i dag.

Skjelettet av en Pliosaurus

G

Tenk deg et dyr som er like stort som en buss og har tenner som agurker! Det er hva forskere har funnet på Svalbard.

VU

Svalbard På den tiden øglen levde, var Svalbard dekket av grunt hav. Når øglene døde, sank de ned i mudderet på bunnen av havet og ble begravd der.

Pliosaurusen hadde et bitt som var 10 ganger kraftigere enn noe dyr som lever nå, og fire ganger så kraftig som bittet til en Tyrannosaurus Rex! Bilde: Shutterstock

32

Lesespørsmål 1 Hva har forskere funnet på Svalbard?

2 Finn ut på et kart hvor Svalbard ligger i forhold til Norge.

3 Hvor stor var monsterøglen, og hvor mye veide den?

4 Hva skjedde med øglene når de døde?

5 Når levde Ichthyosaurusene?

EM PL AR

6 Hvilke store dyr finnes i havet i dag? Finn ut og lag en liste.

Skriv spørsmålet til svaret

KS

Eksempel: Svaret er Pliosaurus. Da kan spørsmålet være: Hva heter monsterøglen som er funnet på Svalbard?

• Svaret er: 15 meter lang og 45 000 kilo.

SE

• Svaret er: 147 millioner år siden.

• Svaret er: Delfiner.

?

IN

G

• Svaret er: Fire ganger så kraftig bitt som en Tyrannosaurus Rex.

ER

Skriv en avisartikkel

SENSASJON!

D

Noen har gjort et fantastisk fossilfunn!

Fortell om dette i et intervju eller avisartikkel.

VU

R

Hvilket forhistorisk dyr har blitt funnet?

Hvilken tidsperiode? Hva spiste den?

Tegn eller lag en modell som viser hvordan den så ut.

Enorm!

Jobb sammen i grupper. Bruk skolegården eller gymsalen.

Dere trenger: • • • •

målebånd kritt tegneark saks

• Mål opp lengden til Pliosauren. Tegn opp lengden med kritt.

Hvor mange barn er det plass til inni en Pliosaur?

• Mål opp lengden på en tann. Tegn tannen på et ark og klipp den ut.

33

Du skal lære

Borte for alltid

• ulike grunner til at dyr blir utryddet • kjenne til noen dyr som har eksistert

Utryddet

Spinosaurus

EM PL AR

Det er flere arter i verden som er utryddet.

Det betyr at de borte for alltid. Det er ulike grunner til at dyr eller planter blir utryddet.

Mange grunner er helt naturlige, mens andre kan være menneskeskapte.

Dinosaurene døde antakelig ut fordi en stor asteroide1 traff jorda. Det skapte så store støvskyer at sola ikke klarte å varme opp jorda.

Store naturkatastrofer kan være en årsak til at noen dyrearter dør ut.

Klimaendringer er en annen grunn.

Temperaturen på jorda endrer seg naturlig over lang tid. For omtrent 10 000 år siden sluttet istiden, og været ble varmere.

Dodoen døde ut fordi andre dyr spiste opp eggene deres.

IN

G

SE

KS

De fleste dyrearter har dødd ut fordi andre dyr har vært bedre tilpasset for å overleve enn dem. Dette tar veldig lang tid, noen ganger tusenvis eller millioner av år.

VU

R

D

ER

Noen dyr dør ut på grunn av at andre dyrearter tar over områdene deres.

Det er også dyrearter som har dødd ut fordi de ikke finner mat lenger.

Vi mennesker kan også være en årsak til at dyrearter dør ut. Vi jakter, forurenser og ødelegger områdene dyrene lever i.

Geirfuglen ble utryddet fordi vi mennesker jaktet på dem.

Sabeltannkattene døde ut fordi de ikke fant mat.

34

1

Asteoride − småplaneter som beveger seg i bane rundt sola.

Mammutene døde ut fordi maten de spiste forsvant (og kanskje fordi menneskene jaktet på dem).

Lesespørsmål 1 Hva betyr det når noe er utryddet?

2 Hvorfor døde dinosaurene ut?

3 Hva var grunnen til at sabeltannkatten og mammuten døde ut?

4 Hvordan er menneskene årsak til at dyr dør ut?

5 Hva menes med at noen dyr er bedre tilpasset for å overleve enn andre dyr?

Hva skjer?

Se på tegningen og velg én av oppgavene:

SE

KS

• Skriv en morsom fortelling til bildet.

• Lag en tegneserie der du bruker bildet.

• Hva snakker de om på bildet?

Skriv samtalen.

EM PL AR

6 Hvorfor kan ikke utdødde dyr komme tilbake, tror du?

G

Forhistoriske dyr

ER

IN

Form et av de forhistoriske dyrene i plastilina eller leire.

D

Lag en utstilling i klassen.

R

Faktabok

VU

Velg ett av dyrene på forrige side.

Finn ut mer om dyret i bøker og på Internett. Fortell om dyret.

Tegn og lim inn bilder.

Overskrifter i faktaboken: • Utseende • Mat • Levested

Dette har jeg lært: • Om livet på jorda • Hva en fossil er • Hva en dinosaur var og når de levde • Hvordan dinosaurene kan ha sett ut • Navn på noen kjente dinosaurer • Kjennetegn hos planteetere • Kjennetegn hos kjøttetere • Funnene på Svalbard • Forhistorisk liv i havet • Ulike grunner til at dyregrupper blir utryddet.

• Kjenne til noen dyr som har eksistert.

Illustrasjon og flere tips til oppgaven «Hva skjer?» finner du i lærerveiledningen.

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

35

På snaufjellet

Du skal lære • hva et snaufjell er • hva en isbre er

Snaufjellet

EM PL AR

Norge er et land med mye fjell, fjorder og daler, men halvparten av landet vårt er det vi kaller snaufjell. Snaufjellet starter der trærne slutter å vokse (tregrensa).

Jo høyere opp i fjellet du kommer, jo kaldere og mer vindfullt blir det. Derfor klarer ikke trærne å vokse her. På fjellet kan det være snø i sju måneder.

Isbreer

SE

KS

Noen steder ligger snøen hele året.

Her blir snøen liggende i tykke islag som vi kaller isbre.

VU

R

D

ER

IN

G

Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen 2496 m.o.h.

36

Snaufjellet kan se helt bart og livløst ut, men kikker du godt etter, vil du oppdage et yrende liv. Høyt oppe på fjellet finner du forskjellige planter og dyr, men det er bare de mest hardføre plantene og dyrene som klarer seg i det barske været. Fjellbjørka er en tøffing.

Den markerer ofte tregrensa.

Lesespørsmål 1 Forklar hva snaufjellet er.

2 Hvor stor del av Norge er snaufjell?

3 Hva heter Norges høyeste fjell?

4 Hvorfor kan ikke trærne vokse på snaufjellet?

5 Hva er en isbre?

Finn ut!

EM PL AR

6 Hva betyr det at fjellbjørka markerer tregrensa?

Her ser du en liste over noen høye fjell i Norge.

Søk på Internett og finn ut:

Finn ut!

Her ser du en liste over noen isbreer i Norge.

Søk på Internett og finn ut: • Hvilket fylke ligger isbreene i?

• Hva heter den største isbreen i Norge?

• Hvor mange isbreer finnes det i Norge?

VU

R

D

ER

IN

n • Svartise na • Folgefon breen • Jostedals nisen • Blåman gerjøkulen • Hardan

G

SE

KS

• Hvor høye er disse fjellene?

Lag en liste og sorter dem etter høyde.

• Hvilket fylke ligger fjellene i?

• Hva heter det høyeste fjellet i nærheten av der du bor?

• Jæggevar re • Glittertin d • Snøhetta • Gaustadto ppen • Storskry mten • Galdhøpig gen

Troll

Før i tiden trodde folk det bodde troll i fjellene.

Ble trollet sinna, kastet det svære steiner og laget søkk i bakken. Folk trodde også at troll ble forvandlet til stein dersom de fikk solstråler på seg.

Lag et troll av steiner som du finner ute.

Mal på øyne og munn. Lim på hår og nese.

37

Du skal lære

Dyr på fjellet

• om fire dyr som lever på fjellet • hvordan fjelldyr tilpasser seg klimaet

Korte somre og lange vintre

Lemen

EM PL AR

På snaufjellet ligger snøen lenge, og sola varmer ikke så mye. Her er det ikke mange dyr som trives. Dyra som lever på fjellet, har tilpasset seg klimaet her, men om vinteren kan det være vanskelig for dyra å finne mat.

KS

Lemen er en liten gnager som lever mellom snøen og bakken om vinteren. Der finner det mat og holder varmen. Møter du på et lemen, kan det hende det freser mot deg. Det er en skikkelig hissigpropp!

Fjellrype

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Fjellrypa blir også kalt for fjellskarv.

Rypa er flink til å kamuflere seg.

Om vinteren har den hvite fjær.

Ellers i året er den gråspraglet og blir nesten usynlig innimellom steinene.

Villrein Villreinen lever i store flokker. Reinsdyra forflytter seg stadig på jakt etter lav, som de finner under snøen. Hårene i den tette pelsen har hulrom. Det isolerer godt mot kulda.

Det er lov å jakte på villrein, men bare en kort periode om høsten.

Moskusen De digre moskusene har lang og tykk pels som varmer godt om vinteren. Moskusene spiser mye før vinteren setter inn. Derfor kan de overleve vinteren kun ved å spise litt tørt gress som de finner under snøen.

38

Lesespørsmål 1 Hvorfor er det ikke så mange dyr som trives på fjellet?

2 Hva gjør lemen under snøen?

3 Hva betyr det å kamuflere seg?

4 Hvordan er pelsen til reinsdyra?

5 Hva spiser reinsdyra?

EM PL AR

6 Hvorfor spiser moskusen mye før snøen kommer?

Vinterbeskyttelse

Dyr

KS

Sett opp en tabell slik du ser her.

Sammenlign hvordan mennesker og dyr beskytter seg mot vinterkulde.

Menneske

SE

Er det noe som er likt?

G

Plakat

Utseende

Foto av dyret Levested

Formerin

g

VU

R

D

ER

IN

Lag en plakat om ett av dyrene som lever på fjellet.

Søk på Internett eller i bøker etter informasjon om dyret.

Tegn eller finn bilder av dyret.

Husk å ha med fakta om utseende, mat, levested og formering.

Mat

Hvorfor har vi hår?

Hvordan ser håret ditt ut, egentlig?

Studer et hårstrå under en lupe eller et mikroskop.

Tegn og beskriv det du ser.

Diskuter i klassen hvorfor vi har hår.

Et mikroskop er et instrument som hjelper oss å studere objekter som er for små til at vi kan se dem godt nok med øynene.

39

• at planter har ulike måter å beskytte seg på • hva det betyr å frede noe

EM PL AR

Planter på fjellet

Du skal lære

SE

KS

Issoleie

Smarte planter

IN

G

Fjellplantene har ulike måter å beskytte seg mot vind, kulde og snø.

ER

• Blomstene er ofte formet som en parabol for å samle varme fra sola.

R

D

• Plantene er lave.

Da får ikke vinden tak i dem.

VU

• Stilken er hårete, og bladene er små og tykke.

Fjellsmelle

Fredet Flere fjellområder i Norge er fredet.

Det betyr at vi mennesker ikke har lov å forandre naturen her, og at plantene og dyra skal få leve i fred.

Plantene er viktige for dyra som lever i fjellet.

• Plantene vokser ofte i tuer.

Det gir god ly for snø og vind.

• Noen planter ruller bladene sammen og lukker igjen blomsten.

• Blomstene har mørke farger som blir fort varme i sola.

40

Musøre er verdens minste tresort. Den blir bare 1−5 cm høy og vokser på snaufjellet.

Lesespørsmål 1 Hvorfor vokser plantene ofte i tuer?

2 Hvilken form har issoleien på blomsten sin?

3 Hvordan hjelper en hårete stilk mot kulden, tror du?

4 Hva betyr det at et fjellområde er fredet?

5 Hvorfor heter verdens minste tresort musøre, tror du?

7 Hvor høyt oppe begynner snaufjellet?

8 Hvilke planter finnes alle tre stedene?

9 I hvilken høyde kan du plukke tyttebær?

EM PL AR

6 Se på illustrasjonen under. Hva betyr m.o.h.?

Snaufjellet

Trær: dvergbjørk, fjellbjørk, musøre

Planter: lav, mose, blåbærlyng, vier, reinrose, mogopp, issoleie.

SE

Snaufjell over 1000 m.o.h.

KS

Fjellskog

G

Lavlandsskog

rogn, vier, furu, gran Planter: blåbærlyng, tyttebærlyng, skogstjerne, hvitveis, fingerstarr, lav, mose, reinlav, bregne, røsslyng Trær: gran, furu, bjørk, rogn, selje, ask, eik, lønn, lind, hassel Planter: blåbærlyng, tyttebærlyng,

IN

røsslyng, bregner, hvitveis, blåveis, gauksyre, fingerstarr, lav, mose.

ER

Tregrensa

Trær: dvergbjørk, fjellbjørk, musøre,

R

D

Fjellskog 350−1000 m.o.h.

VU

Lavlandsskog 0−350 m.o.h.1 1

meter over havet

Issoleie Klipp ut «rommene» i en eggekartong.

Mal dem hvite og lilla.

Stikk en grønn piperenser i bunnen av blomsten.

Lim gule «pom-poms» i midten av blomsten.

Dette er pollenbærere. Sett alle blomstene i en vase.

41

Du skal lære

Fjellvann

• hva som kjennetegner fjellvann • navn og kjennetegn på tre fisk i fjellvann

Det reneste vannet!

De fleste fjellvann ble til rett etter istiden for omtrent 10 000 år siden.

Fjellvann er ofte veldig klart, og du kan se bunnen godt.

G

SE

KS

EM PL AR

Vannet er også så rent at du kan drikke det.

Det er lite næring i fjellvann, fordi områdene rundt er hardt fjell og ikke landbruksområder. Derfor vokser det få planter i fjellvann.

IN

Fiskelykke

VU

R

D

ER

Alle barn kan prøve fiskelykken gratis på fjellet.

Voksne må kjøpe fiskekort.

Fiskene spiser skjoldkreps som de finner på bunnen, men de spiser også mygg og fluer som lander på vannets overflatehinne. Derfor er fluefiske vanlig i fjellvann. Er du heldig, kan du få ørret, røye eller sik på kroken.

Ørret

Røye

Sik

42

Lesespørsmål 1 Når ble de fleste fjellvann dannet?

2 Hvorfor er det lite næring i fjellvann?

3 Hvem har lov å fiske i fjellvann?

4 Hva spiser fisk som lever i fjellvann?

5 Hvorfor er fluefiske vanlig i fjellvann?

FISK

EM PL AR

6 Hvorfor er fjellvann så rene, tror du?

Du trenger

Hva tror du skjer?

Hvis fjellvannet blir forurenset av vaskemidler, kan overflatehinnen bli ødelagt. Da drukner insektene, og fiskene finner ikke nok mat.

• skål med vann • kanel • flytende såpe

SE

KS

Fyll en skål med vann. Dryss litt kanel på vannet. Hva skjer med kanelen?

Ha litt flytende såpe på fingertuppen. Dypp fingeren forsiktig på vannoverflaten.

Sammenlign

IN

G

• Hva skjedde? Hvorfor skjedde dette?

Fisk 2

VU

R

D

ER

Tegn opp to store sirkler i boka di. Det kan se ut som forslaget under.

Fisk 1 Likt Velg deg to av fiskene på side 42.

Sammenlign fiskenes utseende.

Det som er felles for begge fiskene, skriver du i midten der sirklene møtes.

Fiskebok Klipp ut tre ark som har form som en fisk.

Stift de tre arkene sammen slik at du får en «fiskebok».

Bruk bøker og Internett og finn fakta om de tre fiskene på side 42. Skriv litt om hver fisk.

I lærerveiledningen finner du kopieringsoriginal til fiskeboken.

Overskrifter i fiskeboken: • Utseende • Mat • Levested ØRRET

43

Du skal lære

Naturvett

• om naturvettreglene • forskjellen på utmark og innmark

Ut på tur!

Naturvettregler

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Det er hyggelig å gå tur i skogen eller på fjellet. Heldigvis er det slik i Norge at alle har lov til å bruke skog og mark, men man må huske å forlate stedet like fint som da man kom.

Det er ikke trivelig å komme til et sted hvor noen ikke har ryddet opp etter seg eller har skadet naturen.

VU

R

D

ER

I Norge finnes det noe som kalles naturvettreglene.

Reglene forteller oss hva som er lov og ikke lov ute i naturen.

Vi har reglene fordi vi ønsker å ta vare på naturen og dyra og fuglene som lever der.

Norge har 44 nasjonalparker.

7 av dem er på Svalbard.

44

Utmark og innmark Naturen i Norge deles inn i utmark og innmark.

Utmarka er innsjøer, strender, myr, skog og fjell. Utmarka er lov for alle å bruke.

Her kan du overnatte i telt på samme plass i to dager.

Innmark er åkre, enger, beitelandskap,hager og gårdsplasser.

Her er må man spørre om lov hvis man vil slå opp telt.

Lesespørsmål 1 Hvem har lov å bruke skogen og fjellet i Norge?

2 Hva må man huske på å gjøre når man er på tur i naturen?

3 Hva er naturvettreglene?

4 Hvorfor trenger vi naturvettregler?

5 Hva er forskjellen på utmark og innmark?

EM PL AR

6 Hvem passer på at naturvettreglene følges?

Du trenger

Titteskap

Jobb sammen i grupper.

Bruk materialer som papp, papir, plastilina, stein og filt.

• • • • •

skoeske/pappeske maling saks lim ulike materialer

IN

G

SE

KS

Lag fjell av papp og plastilina inni en pappeske eller skoeske.

Mal fjellandskap og himmel på pappveggene. Fjellvann kan lages av sølvpapir.

Lag eller tegn dyr og planter som lever i fjellet, og plasser dem i fjellandskapet.

Lag små skilt hvor dere skriver faktaopplysninger om de ulike dyrene og plantene.

ER

Spilleregler til side 46 og 47 Førstemann til luftballongen har vunnet.

R

D

Spill 2−4 sammen.

Dere trenger en spillebrikke hver og en terning. Kast terningen etter tur.

VU

Snakkeboble Havner du på en rute med snakkeboble, skal du svare på påstanden i ruten.

Riktig svar = Flytt to ruter frem.

Feil svar = Stå over et kast.

Støvel Havner du på en rute som er markert med støvel, skal du lese høyt det som står i ruten og flytte til ruten som er oppgitt.

Dette har jeg lært: • Hva et snaufjell er.

• Planter har ulike måter å beskytte seg på.

• Hva det betyr å frede noe.

• Hva som kjennetegner fjellvann.

• Navn og kjennetegn på tre fisk i fjellvann.

• Om naturvettreglene.

• Forskjellen på utmark og innmark.

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering, kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

45

Naturvettspillet Spillereglene finner du på side 45.

G

Du har plukket masse deilige bær i skogen.

Flytt til G5.

Du listet deg forbi et revehi med unger.

Flytt til G2.

EM PL AR

F

Du har gått deg bort.

Flytt til B7.

Du kan vaske håret med sjampo i elva.

Du er bråkete og andre turgåere blir irritert.

Gå til C5.

Du husket å ta med søppelet ditt. Flytt til E4.

G

Du glemte å lukke grinda.

Flytt til C6.

ER

IN

D

SE

KS

E

Det er lov å tenne bål i sommerferien.

VU

R

D

C

B

A

46

Du kan gå turer og telte i åkeren.

START

1

Du har hunden din i bånd.

Flytt til B1.

2

3

4

5

Husk å rydde opp etter deg.

MÅL

EM PL AR

Husk båndtvangen.

e

Det er lov å kaste søppel i vannet.

a.

Vis hensyn til andre friluftsfolk.

Lukk grind, porter og led.

SE

KS

Du kan hugge ned trær hvis du trenger ved til bålet.

Du har kjørt bil til fiskevannet.

Flytt til B3 og parker bilen.

ER

IN

G

ta t E4.

D

Du har fått en ørret på kroken!

Flytt til D3.

Ikke tråkk i dyrket mark og eng.

Motorferdsel i utmark er i utgangs- punktet forbudt.

Ikke forstyrr dyr og fugler, inkludert reir og unger.

R

Ikke kast avfall i naturen.

Hunder kan gå uten bånd hvis den er lydig.

Naturvettreglene

FY! Du brakk av en frisk grein.

Flytt til A2.

6

Bruk av ild er forbudt i perioden 15.april til 15.september.

Ikke brekk, skjær eller skad planter eller trær.

VU

e

Unngå skrik og skrål.

7

8

47

Du skal lære

Næringsstoffer

• hvorfor kroppen trenger ulike næringsstoffer • hva tarmene, leveren og blodet gjør

Uten mat og drikke ...

Mat og drikke gir kroppen din viktige næringsstoffer som den trenger for å vokse og utvikle seg slik den skal.

Slutter du å spise og drikke, orker du etter hvert ikke å gjøre noen ting. Her ser du hva næringsstoffene gjør for deg.

EM PL AR

Tarmene suger ut næringsstoffene kroppen trenger.

VITAMINER • finnes i sollys, frukt og melkeprodukter

Næringsstoffene sendes ut i blodårene.

Blodet må innom leveren. Den sjekker at det ikke er noe farlig i det du har spist. Leverens jobb er å rense blodet og lage galle.

• holder deg frisk

KS

PROTEINER • finnes i egg, melkeprodukter og kjøtt

SE

• bygger musklene

FETT • finnes i kjøtt, fisk

G

og melkeprodukter

IN

• gir kroppen energi

MINERALER og grønnsaker

ER

• finnes i fisk, melk • viktig for skjelettet og nervesystemet

D

KARBOHYDRATER og korn

R

• finnes i ris, pasta

Hvis blodet blir godkjent i leveren, pumper hjertet blodet ut i hele deg slik at alle cellene i kroppen får de viktige næringsstoffene.

VU

• gir kroppen energi

Kroppen er en avansert fabrikk.

Alle organene i kroppen samarbeider for at hele deg skal fungere slik du skal.

Hvert organ har bestemte oppgaver og er med på å frakte næringstoffene rundt, slik at kroppen din klarer oppgavene den skal gjøre hver dag. − Næringstoffer

48

X

X

Lesespørsmål 1 Hvorfor er det viktig å spise og drikke riktig?

2 Hvilke næringsstoffer trenger kroppen?

3 Hvilke matvarer inneholder mye proteiner?

4 Hvordan blir næringsstoffene sendt rundt i kroppen?

5 Beskriv hvilken jobb leveren og hjertet har.

EM PL AR

6 Hva kan skje med kroppen hvis du får lite næringsstoffer?

Skriv setningene og finn ordet som mangler.

1 Jeg er en muskel som pumper blod. Jeg er ...

3 Blodet fyker rundt inni oss. Vi er ...

KS

2 Jeg er en rensestasjon. Jeg er ...

4 Jeg suger ut næringsstoffer. Jeg er ...

IN

G

6 Vi holder deg frisk. Vi er ...

SE

5 Jeg bygger musklene. Jeg er ...

Kostsirkelen

KARBOHYDRATER

D

PROTEINER

ER

Sorter maten under riktig næringsstoff.

Kan noe mat stå flere steder?

R

VITAMINER

VU

MINERALER

FETT

Hva har du spist?

Lag en tabell slik som her.

Skriv opp hva du spiser i løpet av noen dager.

mandag

tirsdag

onsdag

Frokost Lunsj Middag

Sammenlign med en annen.

Hva var likt?

Kvelds

Kopieringsoriginal til kostsirkelen finner du i lærerveiledningen.

49

Du skal lære

Fordøyelsen

• hva som skjer med maten du spiser • navn og kjennetegn på noen organer i fordøyelsen

Fra mat til bæsj Når du tygger maten din, forbereder kroppen din seg på det som skal skje videre. På veien gjennom kroppen skjer det mye med maten. Det som skjer med maten, kaller vi fordøyelsen.

I magesekken er det enzymer og en sterk syre som tar livet av bakterier og deler opp maten enda 2-4 timer mer. Maten blir til en suppe.

1

SE

3

Maten blir til en myk, våt klump som føres nedover spiserøret av muskler som åpner seg og trekker seg sammen hele tiden.

2 sek

KS

2

EM PL AR

1 Tennene deler maten i små biter.

I spyttet finnes et stoff som heter enzymer, som «klipper» opp maten i ørsmå biter før vi svelger.

15 sek

G

2

IN

4 «Matsuppen» sendes til tolvfingertarmen hvor gul galle fra galleblæra deler alt fettet i mindre biter. Fettet beskytter organene våre og er en del av byggesteinene i alle cellene i kroppen.

10 min

ER

3

D

4

6

50

R

I tynntarmen er det millioner av små «fingre» som blir kalt tarm- totter. Tarmtottene suger til seg alle næringsstoffene du trenger for å leve. Tynntarmen er omtrent 4,5 meter lang.

1-4 timer

6

VU

5

5

I tykktarmen suger tarmveggen opp vann som kroppen trenger, men har du diaré rekker ikke tykktarmen å suge opp vann før du må løpe på do. Tykktarmen er omtrent 1,5 meter lang. 10 timer­­­­−flere dager

7

7

Slutten på tykktarmen kaller vi endetarmen. Her ligger bæsjen rett før den skal i do. Endetarmen har en muskel som holder bæsjen på plass selv om du hopper og spretter. Rester av galle, døde blodceller og bakterier gjør bæsjen brun.

Lesespørsmål 1 Hvilket stoff finnes i spyttet, og hva gjør stoffet?

2 Hvor lang tid bruker maten gjennom spiserøret?

3 Hva gjør den sterke syren i magesekken?

4 Hva gjør den gule gallen fra galleblæra?

5 Hva er tarmtotter, og hva gjør de?

EM PL AR

6 Galle løser opp fettet i maten vi spiser. Hvorfor er det nødvendig, tror du?

Du trenger

Hva tror du skjer?

to glass rørepinne soyaolje oppvaskmiddel

KS

Hell 2 dl vann i glassene og ha i en spiseskje soyaolje i hvert glass.

Rør rundt og la glassene stå noen minutter.

Følg med på hva som skjer med blandingen.

• • • •

Ha deretter i 2−3 dråper oppvaskmiddel i ett av glassene og rør rundt.

IN

Meter på meter!

G

SE

Hvilke forskjeller ser du i glassene? Hva gjør såpen?

Hvor skjer dette i fordøyelsen?

VU

R

D

ER

Les tabellen til høyre.

Mål opp hvor langt hvert enkelt organ er. Bruk garn i ulike farger.

Lag små skilt for hvert organ.

Ha skiltene mellom hver trådlengde, og knyt dem sammen.

Hvor langt blir det til sammen?

ORGAN

LENGDE

FARGE

Munnen

10 cm

hvit

Spiserør

25 cm

brun

Magesekk

25 cm

lilla

Tolvfingertarm

25 cm

gul

Tynntarm

4,5 meter

oransje

Tykktarm

1,5 meter

grønn

Endetarm

15 cm

blå

Rydd setningene 1 spyttet. finnes i et stoff Enzymer er som 2 dreper bakterier. har Magesekken syre som 3 opp Tarmtottene næringsstoffer. suger 4 fettet Galle i maten. deler opp 5 suger Tykktarmen opp vann.

Dette har jeg lært: • Hva næringsstoffer er.

• Hva tarmene, leveren og blodet gjør.

• Hva som skjer med maten vi spiser.

• Navn og kjennetegn på organer i fordøyelsen.

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering kan lastes gratis ned fra forlagtes hjemmesider.

51

Du skal lære

Kjemiske reaksjoner Baking er kjemi!

EM PL AR

Når du baker brød og boller, skjer det en kjemisk reaksjon. Når vann, mel, sukker og gjær blir blandet, vil stoffene reagere med hverandre.

Gjæren skaper små bobler når den blandes med lunken væske og sukker.

Da hever deigen og blir stor og luftig.

• hvordan noen stoffer reagerer med hverandre • at noen stoffer aldri kan bli som de var til å begynne med

Alt er atomer

G

SE

KS

Alt du ser rundt deg, er laget av ulike stoffer. Stoffene er bygget opp av bitte små «deler» som vi kaller atomer. I en kjemisk reaksjon vil de små atomene i stoffene reagere med hverandre og sette seg sammen på en ny måte.

Du lager et nytt stoff.

Noen ganger skjer det ingen kjemisk reaksjon når du blander to stoffer.

Hvis du blander vann og salt, vil vannet fordampe, mens saltet ligger igjen.

Saltet har ikke endret seg. Vannet har blitt damp, men blir til vann igjen.

ER

Det kommer bobler og gass.

IN

Fire måter å reagere på

Det blir varmt eller kaldt.

Det skifter farge.

VU

R

D

Det klumper seg eller blir til støv.

Når vi blander stoffer som reagerer med hverandre, kan vi få én eller flere av disse fire reaksjonene.

Lesespørsmål

52

1

Hva skjer når du blander vann, mel, sukker og gjær?

2

Hva er et stoff bygget opp av?

3

Hva er en kjemisk reaksjon?

4

Hva skjer når du blander salt og vann?

5

Hvilke fire reaksjoner kan du oppleve når to stoffer reagerer med hverandre?

6

Hvilke andre kjemiske reaksjoner kan du komme på?

Du trenger • • • • •

Hva tror du skjer?

EM PL AR

Hell 2 dl eddik på flaska.

Fyll ballongen med ca 4 ss bakepulver.

Træ åpningen på ballongen over flasketuten.

Pass på at det ikke kommer bakepulver ned i flaska.

Fest ballongen godt til flaskeåpningen med tape.

Sørg for at det er helt tett.

Rist på ballongen, slik at bakepulveret renner ned i eddiken i flaska.

½ l flaske 2 dl eddik en rund ballong 3 ss bakepulver tape

• Hva skjedde? Hvorfor skjedde dette?

• Hvilken av de fire kjemiske reaksjonene skjedde i flaska?

Du trenger

Hva tror du skjer?

• en kopp te • 2 ss melk • 1 ss sitronsaft

SE

KS

Lag en kopp te: Kok opp vann og ha i en tepose.

Ha melken i teen og rør rundt.

Ha sitronsaften i teen og rør rundt.

ER

IN

G

• Hva skjedde? Hvorfor tror du det skjedde?

• Hvilken av de fire kjemiske reaksjonene fikk du?

Hva tror du skjer?

VU

R

D

Bland gjæren og lunkent vann i det lille glasset.

Ha hydrogenperoksidet, oppvaskmiddel og noen dråper konditorfarge i det store glasset.

Hell gjærvannet over i hydrogenperoksiden.

Rør hurtig og godt rundt i blandingen.

Trekk deg tilbake fra glasset, og se hva som skjer.

Etter en stund kjenner du på glasset.

Husk at du ikke må prøve «tannkremen»!

Du trenger • • • • • • •

hansker og briller 1 dl hydrogenperoksid 6% 1 ss tørrgjær lunkent vann (37°C) 0,5 dl oppvaskmiddel konditorfarge et stort og et lite glass

Husk hansker og briller!

• Hva skjedde? Hvorfor skjedde dette?

• Hvilken av de fire kjemiske reaksjonene fikk du?

I lærerveiledningen finner du tips til flere enkle forsøk knyttet til kjemiske reaksjoner.

53

Du skal lære

Forurensning

• hva forurensning er • hva miljøvennlig betyr

Hva er forurensning?

Forurensning er stoffer eller søppel som finnes på steder hvor det er skadelig for mennesker, dyr eller planter. Forurensning kan finnes i lufta, i jorda eller i vannet.

Søppel

EM PL AR

Søppel som vi kaster fra oss forurenser. Det er ikke lov å kaste fra seg søppel hverken på land eller i vann. Hvert år dør veldig mange fisk og sjøfugl fordi de spiser rester av plastposer som flyter i havet. De tror det er mat.

Har du tenkt over hvor lang tid søppelet bruker på å råtne og bli borte?

Noe søppel vil aldri forsvinne.

Kartonger 5 år

VU

R

D

ER

IN

G

Plastpose 20 år

Sneiper 5 år

Hermetikk og aluminiumsbokser 200 år

SE

KS

Glassflaske 1 million år

Aviser 2 måneder

Plastflaske 450 år

Skall og skrott 3−6 måneder

Du kan velge miljøvennlig

Mange vaskemidler inneholder giftstoffer som kan skade naturen. For å være sikker på at du kjøper det som er miljøvennlig, kan du se etter svanemerket.

Svanemerket

Det finnes strenge regler for at fabrikker ikke skal slippe ut stoffer som er farlige for miljøet. Eksos fra biler og fly inneholder farlige stoffer og skaper mye forurensning. Mange bilfabrikker har begynt å lage el-biler som bruker strøm, og busser som kan bruke biobrensel. Det er en slags bensin laget av planteavfall.

54

Lesespørsmål 1 Hva er forurensning?

2 Hvorfor er det ikke lov å kaste fra seg søppel?

3 Hvorfor dør fisk og sjøfugl av plastbitene de spiser?

4 Hva betyr det at noe er miljøvennlig?

5 Hvilken søppel forsvinner ganske fort i naturen?

EM PL AR

6 Hva er det som gjør at glass og plast bruker så lang tid på å bli borte, tror du?

Du trenger

Rens vannet

en isboks sugerør A4-ark 1 ss matolje «rense-saker»

SE

KS

Jobb sammen i grupper.

Fyll isboksen halvfull med vann.

Klipp sugerøret i mange små biter, og legg dem i vannet.

Riv opp A4-arket og ha dette også opp i vannet.

Til slutt heller dere matoljen oppi. Bland alt sammen.

Nå skal dere rense vannet for plast, papir og olje.

Hvordan vil dere gjøre det? Hva kan dere bruke for å klare det?

• • • • •

ER

IN

G

• Skriv ned hva dere brukte og gjorde.

• Fortell de andre gruppene hvordan det gikk.

Hva tror du skjer?

Du trenger • • • • • •

en liten glassbolle en stor glassbolle salt plastfolie gummistrikk en liten stein eller klinkekule

VU

R

D

Bland saltvann i den i den store bollen.

Plasser den lille glassbollen oppi den største.

Den lille bollen skal være tom.

Dekk den store bollen med stram plastfolie, slik at den lille glassbollen også blir dekket.

Tett med en strikk rundt, slik at det blir helt tett.

Legg en liten stein midt oppå. Sett glassbollene ut i solen et par timer.

Sett deretter glassbollene i kjøleskapet i omtrent 15 minutter.

• Hvordan ser det ut under plasten etter 15 minutter?

• Hva har skjedd? Hvorfor skjedde dette?

• Hvordan kan vi bruke dette ved forurensning i vann?

55

Resirkulering

Du skal lære • hva resirkulering og gjenbruk er • hva du og jeg kan gjøre for miljøet

Kan søppel kan bli til noe? Å resirkulere betyr å bruke ulike materialer fra søppelet på nytt igjen på en annen måte. Da vil det ikke hope seg opp på søppeldynga, og vi slipper vi å brenne søppelet. Søppelbrenning er ikke bra for miljøet.

EM PL AR

For at vi skal kunne bruke søppelet om igjen, må vi sortere det.

Vi sier at vi kildesorterer. Vi kaster plast, glass, metall, papir og matavfall i ulike beholdere.

Papp kan bli til aviser og skrivepapir.

SE

KS

Aluminium fra hermetikk og telys kan bli til sykler og felger.

ER

IN

G

Glass kan bli til nytt glass og brukes til isolasjon av hus.

Plast kan bli slanger, rør, plastposer, ryggsekker og fleeceklær.

Matrester kan bli til biobrensel og gjødsel for jorda.

VU

R

D

Aviser kan bli til dopapir.

56

Merket for resirkulering

I Norge kaster vi mer enn 10 millioner tonn søppel hvert år.

Det er like mye som 2 millioner elefanter veier til sammen.

Lesespørsmål 1 Hva betyr å resirkulere?

2 Hvorfor er det bra å resirkulere?

3 Hva betyr det å kildesortere?

4 Hva er fleecejakker laget av?

5 Beskriv hvordan merket for resirkulering ser ut. Hvorfor ser det slik ut?

EM PL AR

6 Hva kan skje hvis vi ikke resirkulerer søppelet vårt?

Hva skal du kaste hvor?

B

C

D

E

F

G

A

SE

KS

Skriv opp hvilket avfall de symboliserer. Diskuter svarene i klassen.

IN

Gjenbruk

R

D

ER

For å spare miljøet kan vi bruke ting om igjen.

Andre kan ha bruk for gamle klær, leker, møbler og annet utstyr. Det kan også kanskje bli til noe helt annet?

VU

Hva kan en gammel bukse, gamle bildekk og en rasp brukes til eller bli til?

Bruk fantasien og skriv opp minst tre nye måter de ulike tingene kan brukes til eller bli til.

Lag noe nytt av noe brukt!

En sjampoflaske kan bli til en festlig lommebok.

Fremgangsmåte og flere tips finner du i lærerveiledningen.

57

Næringskjeder

Du skal lære • hva en næringskjede er • hva som kan skje dersom et ledd i en næringskjede forsvinner

Hvem spiser hvem?

EM PL AR

Alt liv i naturen er i et kretsløp. Det betyr at dyr og planter i naturen er avhengige av hverandre for å overleve. Vi kan vise kretsløpet i en næringskjede.

En næringskjede viser hva de ulike dyrene lever av. Næring er det samme som mat. Pilene viser hvem som spiser hvem. Jo høyere oppe dyret er i næringskjeden, jo færre fiender har det.

Kongeørn

Når et ledd forsvinner ...

Hare

SE

Rødrev

KS

Gress og urter

IN

G

Dersom vi mennesker jakter for mye på ett av dyrene eller ødelegger plantene i en næringskjede, kan alle de andre i næringskjeden få problemer og kanskje dø ut. Derfor er det viktig at vi ikke utrydder noen av artene i en næringskjede.

VU

R

D

ER

Sild er en fiskeart vi fisket svært mye av før i tiden. Vi fisket så mye sild at den var på vei å bli utryddet. Da fikk lundefuglene problemer, for når lundefuglene ikke fant sild, klarte de ikke å gi nok mat til ungene sine.

Havørn Sildefiske på 1920-tallet Planteplankton

Lundefugl

58

Sild

Dyreplankton

Lesespørsmål 1 Hva er næring det samme som?

2 Hva forteller en næringskjede oss?

3 Hva betyr det at alt liv i naturen er i et kretsløp?

4 Hva kan skje dersom et ledd i næringskjeden blir borte?

5 Når foregikk overfiskingen av silda?

EM PL AR

6 Se på den øverste næringskjeden på side 58.

Hvilke andre dyr tror du kongeørnen og reven spiser?

Hvilke næringskjeder ser du her?

KS

Her finnes det tre ulike næringskjeder. Hvem hører sammen i en kjede?

Skriv det opp i boka di slik: pinnsvin huggorm

SE

Larve

Kål

G

Fugleegg

Rev

Jeger

IN

And

Andemat Meitemark

Huggorm

D

Pinnsvin

ER

Løv

R

Næringspyramide

VU

En pyramide kan også vise hvilke dyr som spiser hva.

Tegn opp en trekant slik som her. Skriv eller tegn i trekanten: 1 Planter • 2 Dyr som spiser planter • • 3 Dyr som spiser dyr

3

2

1

Hva handler det om?

Fortell en klassekamerat hva side 58 og 59 handler om.

59

Utrydningstruet

Du skal lære • hva en rødliste er • hva som skjer når regnskogen hogges ned

Flere steder i verden finnes det regnskog.

Regnskog er skog hvor det regner veldig mye.

Alle trærne i regnskogen sørger for at det dannes skyer og at været på jorda er i balanse. Regnskogen er også et svært viktig levested for mange dyrarter og mange av plantene som finnes her blir brukt i viktige medisiner.

EM PL AR

Regnskogen

D

Rødlista

ER

IN

G

SE

KS

Mye regnskog rundt om i verden blir hugget ned for å skape plass til husdyr og store åkre. Hver eneste dag utryddes veldig mange dyrearter som lever i regnskogen, på grunn av all nedhuggingen.

Hvis vi fortsetter å hugge så mye av regnskogen som vi gjør nå, vil enda flere dyrearter dø og klimaet vil endre seg.

Når trærne blir borte, vil alt regnvannet havne på bakken i stedet for å bli til skyer. Det vil skape ubalanse i været overalt i verden.

VU

R

I Norge finnes det også dyr og planter som er i fare for å bli utryddet.

Dersom forskere oppdager at dyr eller planter er i ferd med å bli borte, havner de på en rødliste. Det er en oversikt som viser hvilke dyr og planter vi må passe ekstra godt på. Du kan få bot hvis du skader eller forstyrrer dyr som står på rødlista og det er ikke lov å plukke utrydningstruete planter.

Det nytter!

Da fjellreven holdt på å dø ut, måtte forskerne gjøre noe for å redde dem. Fjellrev fra ulike steder ble satt sammen, og flere valper ble født.

Da valpene ble store nok, ble de plassert ut igjen på fjellet der de hører hjemme.

Nå er antallet fjellrever i Norge i balanse igjen.

60

Lesespørsmål 1 Hva er en regnskog?

2 Hvorfor trenger vi regnskogen?

3 Hva kan skje dersom vi fortsetter å hugge regnskog?

4 Hva er en rødliste?

Skyller, bretter og stapper dere melkekartonger på skolen?

Da redder dere nye trær fra å bli hugget!

5 Fortell hvordan fjellreven ble reddet fra utryddelse.

EM PL AR

6 Se på kartet under. Hvor på jorda finnes regnskogene?

SE

KS

Verdens regnskoger

G

Ekvator

IN

Regnskog

D

ER

Bruk et atlas og finn ut hva noen av regnskoglandene heter.

Hvor ligger den største regnskogen i verden?

Dette har jeg lært:

Her er en liste over noen dyr som er truet av utrydning:

• Hva forurensning er

VU

R

Skriv et brev

• Ulv • Pigghå • Neshorn • Snøleopard • Sibirisk tiger

• Hva miljøvennlig betyr • Hva resirkulering og gjenbruk er • Hva du og jeg kan gjøre for miljøet • Hva en næringskjede er • Hva som kan skje dersom et ledd i en næringskjede forsvinner • Hva som skjer når regnskogen

Velg deg ett dyr du vil lære mer om.

Skriv et brev til miljøvernministeren og fortell om dyret og hvorfor det er truet.

hogges ned • Hva en rødliste er

Kapittelprøve som kan brukes til underveisvurdering kan lastes gratis ned fra forlagets hjemmesider.

61

Du skal lære

Den blå planeten

• at vi må ta vare på jorda

Jorda trenger pleie ...

EM PL AR

Jorda er hele tiden i forandring. En del forandringer skjer i naturen av seg selv uten at vi mennesker kan styre det.

Men nå bruker vi mennesker naturen på en slik måte at den ødelegges.

Alle ødeleggelsene skjer fort, og det kan føre til at klimaet endrer seg.

Noen steder kan det bli mer tørke, og andre steder kan det bli mer uvær og flom.

Alle må gjøre noe

SE

KS

For at vi skal klare å ta vare på dyrene, plantene og alle menneskene som bor på jorda, må vi lære oss hvordan vi skal bruke naturressursene1 på en klok måte i fremtiden. Dette er en jobb som alle folk i alle land må være med på.

ER

Naturressurs − luft, vann, jord, skog, olje og mineraler.

VU

R

D

1

IN

G

Politikere må lage strenge lover som tar vare på jorda. De som driver store fabrikker, må tenke gjennom hvordan de lager varene sine, og hvor mye de forurenser. Vanlige folk må tenke gjennom hva de kjøper, spiser og kaster.

Alt som du og jeg gjør av kloke valg, vil være med å holde jorda frisk.

62

Lesespørsmål Hvorfor skjer det forandringer på jorda?

2

Hvilke forandringer er i ferd med å skje?

3

Hva menes med ordet naturressurs?

4

Se på bildet av jorda. Beskriv det du ser.

5

Hvorfor kalles jorda «den blå planeten», tror du?

6

Hvem skal sørge for at naturressurene brukes riktig?

EM PL AR

1

Hva ville du gjort?

Dette vil vi g jøre!

KS

Tenk deg at du fikk bestemme over verden en hel dag.

Hvilke lover ville du ha laget for å redde naturen på jorda?

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Jobb i grupper. Diskuter hva dere ville gjort, og lag en liste.

Presenter for andre hva gruppen deres ville gjort. Er det noe dere allerede gjør?

63

© 2015 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1808-0 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2015 Forlagsredaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Lativa

Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/ illustrasjoner:

EM PL AR

Forfatteren har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond.

Gro Wollebæk diverse foto til forsøk/ K&H-oppgaver: isbiter, tallerken,

regndråper 3, tornado i glass 5, ballonger på pinne, ballong på hylster 7,

begertelefon, vinglass 15, sy Sarvvis, lag Orion 21, dinosaur i filt 27, fotavtrykk 31, mammut av plastilina 35, troll 37, issoleie 41, lommebøker i plast 57,

Tina Tofte (skytyper/grafikk) 8, «Thor by Johannes Gehrts» av Eduard Ade - FelixDahn, Therese Dahn, Therese (von Droste-Hülshoff) Dahn, Frau, Therese von Droste-Hülshoff Dahn (1901).

Walhall: Germanische Götter- und Heldensagen. Für Alt und Jung am deutschen Herd. Bre-

KS

itkopf und Härtel.. Lisensiert under Offentlig eiendom via Wikimedia Commons (Tor med

hammeren) 10, Kartverket (oversiktskart skog/fjell) 36, Lemen, lemmus lemmus, på stein med kartlav, omgitt av snø, lemenår på Valdresflya, Oppland. Foto: Tom Schandy / NN / Samfoto /

SE

NTB scanpix (lemen) 38, “Ranunculus glacialis (habitus)” by © Hans Hillewaert /. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons (issoleie) 40, “Salix herbacea a3” by Opioła Jerzy - Own work. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons (museøre) 40, “323.

Fra Sildfiske - no-nb digifoto 20140819 00007 blds 06954” by “323.

G

Fra Sildfiske”National Library of NorwayNative nameNasjonalbiblioteketLocationOslo, Mo i

IN

RanaEstablished1811/1989WebsiteNasjonalbiblioteket. Licensed under Public Domain via Wikimedia Commons (sildefiske 1920-tallet) 58, Thor W. Kristensen (søppelhaug) 54, «800px-tropical wet forests». Lisensiert under Offentlig eiendom via Wikimedia Commons (regnskog) 61,

VU

R

D

ER

Øvrige foto/illustrasjoner: © Shutterstock

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:

GAN Aschehoug

Postboks 363 Sentrum

0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskiltavtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

64