Kreative prosesser - utdrag august 2021

Kreative prosesser i praksis Håndbok for læreren

GAN Aschehoug

Leikny Astrup Hinkel

Forord Kreativitet kan læres og øves. Vi må øve på kreativ tenkning, sier Erik Lerdahl, Norges eneste professor i kreativitet. Det sies at vi er født kreative, men at kreativiteten kommer frem når vi jobber sammen og alle bidrar med ulike kompetanser for å løse et problem. Da kan vi utvikle ny kunnskap sammen.

Den kreative muskelen må læres opp og trenes. For å jobbe med kreativitet trenger vi å bli inspirert og motivert, så her må det legges til rette for kreativ praksis i klasserommet.

I fagfornyelsen, LK2020, står det: «Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling.»

Kreative metoder hjelper oss til å utforske ideer vi ellers ikke ville kommet på. Det er viktig å ha tydelige rammer når vi jobber kreativt. Kreativiteten er viktig i alle faser i designprosessen, det handler om å finne de beste løsningene.

Det er viktig å trene på ikke å lete etter det rette svaret, men tørre å kaste seg ut i det. Da kan vi oppdage nye sider ved kreativiteten. Å prøve å feile føles usikkert for mange elever i dag. Elevene er ofte veldig raske og satser gjerne på den første ideen de kommer på. De trenger veiledning for å våge å utforske sine egne ideer.

Slik utvikler de skapertrang. Det er viktig at elevene utvikler tro på at de får det til og det er viktig at læreren skaper et klassemiljø som aktivt bruker kreativ tenkning. Læreren må bygge tillit, slik at elevene tør å være åpne, nysgjerrige og gjøre feil.

Dette er en håndbok i praktisk idéutvikling der vi følger hele designprosessen, og der jobbing i ulike faser står i fokus. De ulike trinnene og øvelsene skal hjelpe deg å utvikle, bearbeide og gjøre ideene til virkelighet.

Gjennom øvelsene i boka vil elevene motiveres til å tenke annerledes enn de pleier. Å utvikle ideer er som en oppdagelsesreise: Man må bruke tid på prosessen, og man må tørre å stå i stegene.

4

Målet mitt er at du som lærer skal bli tryggere på å jobbe med idéutvikling i klassen.

Ta med masse humor inn i klasserommet, le og lek, da legger du til rette for at elevene utvikler kreativiteten sin.

Barn har ofte en utrolig fantasti – bruk det! Tenk at ingenting er umulig, våg å legge ut på eventyr og tidsreiser. Reflekter og undre, og tro på det umulige.

Lykke til!

Leikny Hinkel

«Kreative prosesser krever å våge ting som kan mislykkes.»

Erik Lerdahl

5

Forankring i fagfornyelsen Overordnet del av fagfornyelsen, LK 2020, utdyper verdigrunnlaget som skal gjelde i grunnskoleopplæringen.

Verdigrunnlaget skal prege hele den pedagogiske praksisen.

Et av opplæringens verdigrunnlag er skaperglede, engasjement og utforskertrang: «Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling.»

Elevene skal utvikle mot til å skape, står det i den overordnede delen. For å lykkes med dette må man jobbe bevisst.

Vi lever i et samfunn i endring, vi vet ikke hvordan yrkene vil være i fremtiden. Derfor trenger barn og unge å trenes i det å skape. Evne til idéutvikling og til å komme med nye løsninger vil være viktig i yrkeslivet i fremtiden. Kreativitet er avgjørende for å skape endring, og det er et etterspurt kompetanseområde i yrkeslivet. «Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på.» Ved å jobbe i kreative prosesser kan du legge til rette for dette. Husk at ulike metoder gir ulik tilnærming.

Jeg tror også man kan skape bedre trivsel for alle ved å jobbe med kreative prosesser. Det kan være motiverende i seg selv å bruke sine egne egenskaper og ferdigheter og bidra til utvikling. Og tørre å utforske nye løsninger.

6

8

Inspirasjonsfasen

Produksjons­ fasen

Presentasjons­ fasen

Undersøkelses­ fasen

Idéfasen

Evalueringsfasen

Utprøvingsfasen

Grunnleggende øvelser for å bygge et godt klassemiljø Skal du få elevene til å være nysgjerrige, kan de ikke være redde for å dumme seg ut eller svare feil. Elevene må ha tro på at de kan mestre, og de må tørre å utforske. Trygghet er grunnleggende.

Derfor er det viktig å bygge et klassemiljø der elevene tør å kaste seg ut i ting. Dette blir viktigere jo eldre elevene er.

Barna på 1. trinn er gode til å leke, og læreren er ofte med. Ta med elevene og la dem oppdage! På de første trinnene er sosialt fellesskap et viktig mål. Fortsett å legge vekt på dette gjennom hele skolegangen – det er ikke noe elevene blir ferdig utlært i.

Gode relasjoner er grunnleggende for at elevene trives på skolen, og som lærer har du en glimrende mulighet til å bidra til dette gjennom øvelsene. Det er viktig at øvelsene har tydelig struktur, slik at elevene ikke blir usikre. Kreativiteten trenger tydelige rammer.

Etter hvert som elevene blir eldre, blir det mindre og mindre lek og oppdagelse og ofte mer stillesittende undervisning. Det er viktig å fortsette å ha en utforskende undervisning og vise at det er mange muligheter til å komme frem til et svar. Og ofte finnes det ikke bare ett svar. Særlig de eldre elevene trenger å føle seg trygge på at det er greit å prøve og feile og tørre å tenke stort.

Som lærer kan du gi elevene kompetanse i kreative metoder. Bruk øvelsene flere ganger. Bli gjerne med på øvelsene som lærer når det passer, selv de eldste elevene synes det er gøy at læreren er med.

Hvis dere har klasseregler, så ta også med regler for samarbeid.

Men reglene må øves på, det er sosial kompetanse. Her kommer læreplanens overordnede tema, livsmestring, folkehelse og demokrati, inn i praksis.

Når du har jobbet med øvelsene, blir elevene godt kjent med dem, og du kan la dem velge øvelser underveis. Klassen får ofte noen favoritter. Slik kan du jobbe med samarbeidslæring.

Gjennom arbeidet med øvelsene vil du legge til rette for mer muntlig deltakelse i timen, dette er også en kompetanse som man trenger å øve på.

10

Kreative øvelser Navnebingo – kopioriginal 1 Mål: Bli kjent Tid: Omtrent 15 minutter Utstyr: Kopioriginal og blyant Fremgangsmåte: Del ut en kopioriginal til hver elev, og be dem gå rundt og snakke med hverandre for å finne et navn å skrive i hver rute. Elevene kan bare bruke hvert navn én gang. Den som først har fylt ut hele skjemaet, har vunnet.

Variasjoner: Tilpass til temaet du vil jobbe med i undervisningen, lag ditt eget skjema for å få variasjon. Pass på at påstandene du skriver, stemmer for noen på gruppen. Dere kan begynne med én linje vannrett, så to, eller dere kan gå rett på fullt brett.

Telle 1, 2, 3 Mål: Konsentrasjon, oppvarming og masse latter Tid: 5 til 10 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: La elevene gå sammen to og to (A og B) og stille seg mot hverandre. Bli enige om hvem som starter. A sier 1, B 2, A 3, B 1 og så videre. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og følge med. Som en utfordring til elevene kan du også prøve variasjonene under. Denne øvelsen er meget enkel å få til, og skaper masse latter underveis.

Trenger elevene en liten pause, kan dere sette i gang med denne øvelsen hvor som helst.

Variasjoner: Bytt ut tallene med knipsing, hopping, knebøy, plystring og så videre. La elevene være med på å bestemme. Bare fantasien setter grenser.

11

Solen skinner på Mål: Konsentrasjon, oppvarming og masse latter Tid: 5 til 10 minutter Utstyr: En stol til hver deltaker Fremgangsmåte: Alle elevene unntatt én sitter på hver sin stol i en ring. En står i midten. Eleven som står i midten, sier: Sola skinner på ...

Resten av setningen finner han på selv. Eksempel: «Sola skinner på alle som liker iskrem.» Alle dette gjelder, må reise seg opp og sette seg på en annen stol. Den som står i midten, skal også prøve å få satt seg. Den som ikke har funnet ny stol, står nå i midten og finner på en ny setning. Det kan være lurt å la sola skinne på ufarlige ting i begynnelsen. I en trygg gruppe kan dere etter hvert bli enige om at sola kan skinne på for eksempel følelser eller egenskaper.

Variasjoner: a) Alle elevene unntatt én sitter på hver sin stol i en ring. En står i midten. Eleven i midten sier: «Alle som har …» Resten av setningen finner eleven på selv. Eksempel: «Alle som har på seg sokker, skal flytte to plasser til høyre.»

13

Tallerken på ryggen – skriv komplimenter Mål: Øve på å gi ros og komplimenter Tid: 10 til 20 minutter Utstyr: A4-ark eller papptallerkener, tape og blyant Fremgangsmåte: Alle elevene får en papptallerken tapet på ryggen. Dere kan også bruke A4-ark, men det er lettere å skrive på en tallerken. Sett på musikk og la elevene gå rundt i rommet.

Uten å snakke sammen skal de skrive et kompliment på hver tallerken som handler om eleven som har tallerkenen.

Når tiden er ute, kan alle sette seg i en ring og lese opp ett kompliment hver.

For de yngste elevene er det lurt å gå gjennom hva et kompliment er, og gi kontrete eksempler på hva det kan være.

18

FASE 1 Inspirasjonsfasen Hvordan kan vi vekke elevenes nysgjerrighet og skape motivasjon?

Denne fasen vil være grunnleggende for hvordan prosjektet blir videre. Her skal prosjektet eller temaet presenteres. Det er viktig å vise bredden og belyse prosjektet gjennom filmer, bilder eller illustrasjoner, eller kanskje fortelle historier? Her må du tilpasse til det som passer din gruppe best.

Det er viktig å jobbe med motivasjon og vise et inspirerende materiale som gjør at elevene har lyst til å ta fatt på oppgaven videre. I denne fasen skal inspirasjon være utgangspunktet for samtale og diskusjon, og avdekke et behov, ønske, krav eller lignende knyttet til oppdraget, før elevene innhenter mer kunnskap og informasjon.

Skal elevene jobbe med et produkt som har en bestemt funksjon?

Hvem skal produktet lages for? Skal det være en oppdragsgiver eller tilpasses noe i elevenes nærmiljø? Produktet kan være en konkret gjenstand, en tjeneste eller en tekst.

Hvis elevene for eksempel skal lage en stol, er det viktig å ha gått nøye gjennom og sett ulike eksempler på design og tilpasninger til målgruppen. Man må avklare fagord, som målgruppe og funksjon.

Du kan også ta med elevene på å utforme oppdraget. Hva vil elevene undersøke nærmere?

Er det noe de har lyst til å finne ut av? Hvis inspirasjonen kommer fra elevenes egen hverdag eller et behov de har, er det lettere å finne motivasjon for oppgaven.

Husk at det trengs tydelige rammer for prosjektet for at elevene skal kunne være kreative.

23

Øvelser Tankekart – kopioriginal 3 Mål: Assosiere Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Kopioriginal og blyant Fremgangsmåte: Del ut en kopioriginal til hver elev. Skriv oppgaven, oppdraget eller det definerte produktet i midten.

Elevene skriver ord de assosierer med oppdraget opp rundt på arket. Til slutt har de mange ulike konkrete ord som kan brukes videre i prosessen.

Variasjoner: Lag et digitalt tankekart. Det finnes ulike programvarer du kan bruke, eller elevene kan finne bilder. For de yngste elevene er det lurt å definere antall ord eller hjelpe dem med å tenke i riktig retning. Øvelsen kan også hele klassen gjøre sammen på tavlen.

Idédugnad – gruppeøvelse Mål: Komme på ideer Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Blyant og ark Fremgangsmåte: Del klassen i grupper med maks fire elever på hver gruppe. Legg frem en tydelig utfordring eller problem som elevene skal ha idédugnad rundt. En elev skriver ned ideene for gruppen, husk å skrive det ordrett. Det er ikke lov å kritisere forslagene, alt blir akseptert og skrevet ned.

Variasjoner: Eldre elever kan definere utfordringen sin selv. Eller de kan bruke metoden til å tenke fritt og komme på ulike ideer.

24

Tegn videre – kopioriginal 5 Mål: Assosiasjoner Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Ark og blyant Fremgangsmåte: Del ut en kopioriginal til hver elev.

Utfordringen er å fortsette på streken og lage den til en konkret ting. Dette er noe de yngste kanskje kjenner til fra Øisteins blyant?

Her kan du variere i det uendelige, og tegne opp streker som du selv ønsker. Det kan være streker eller kruseduller.

Snakk sammen etterpå. Hva har streken blitt til?

Variasjon: Del elevene i grupper på omtrent fire. Tape opp ark på veggen med tegningen som elevene skal tegne videre på. De tegner litt etter tur, uten å snakke sammen. Også her er det lurt å fastsette en tid, for eksempel tre minutter.

26

FASE 3 Idéfasen I denne fasen er målet å hente frem så mange ideer som mulig.

Det er viktig at elevene trener på å lage skisser og variere disse.

Da er det fint at lærerne har et sett av ulike metoder som kan være til hjelp når ideene skal hentes frem. Idémyldring, tankekart, gruppeprosesser og andre kreative/idéstimulerende teknikker kan brukes i denne fasen for å få i gang gode tankeprosesser og utprøving.

Elevene trenger tydelige rammer for å tørre å tenke utenfor boksen. Det kan være en utfordring å lage mange skisser og få et stort idégrunnlag. Elevene skal tenke på form, farge og materialer.

Skal produktet være dekorativt eller funksjonelt?

Hjernen er bygget opp av to halvdeler, som en slags valnøtt sett ovenfra. Den er delt i venstre og høyre hjernehalvdel. Den venstre er koblet til høyre hånd – det er den logiske, analytiske og rasjonelle delen (Edwards, s. 32).

Den høyre delen skal være den kreative, der vi bruker bilder og kan visualisere. Det er den venstre halvdelen som tradisjonelt har blitt mest stimulert i skolen. Det er også den som har lyst til å fortelle at tegningene ikke blir fine, eller at ideene ikke er gjennomførbare. Det finnes øvelser som trener opp den høyre halvdelen. Prøv opp ned-tegning, for eksempel.

I de tidligere fasene har elevene jobbet med tema, bruksområde og målgruppe. De har sett på hva som finnes, og definert oppgaven for seg selv eller i gruppen. Nå er det tid for å være kreativ. Bruk varierte metoder for å sette fart på fantasien. Dette er en ja-fase hvor alt er lov.

For de yngste barna vil dette gå som en lek, de eldre binder seg ofte til én idé og trenger enda mer eksperimentering for å kunne vise variasjon. Det kan være lurt med et skissekrav til elevene (antall skisser og arbeidstegninger).

33

Øvelser Kleshenger Mål: Utvide idébegrepet Utstyr: Kleshenger Fremgangsmåte: Tenk sammen i fem minutter: Hva annet kan man bruke kleshengeren til? Skriv ned alle de ulike løsningene dere kommer på. Etterpå teller dere over forslagene. Hvilken gruppe har flest forslag? For eksempel er en kleshenger en perfekt øredobb eller et håndtak når man skal stå på vannski. Du kan også gi ekstrapoeng for det mest absurde forslaget. Her er det mange muligheter. Gruppene må presentere og dele ideene senere. Kunne de jobbe videre med én av dem?

Variasjoner: Andre gjenstander, for eksempel en ballong, et rør eller en blyantspisser.

Reporter Mål: Idéutvikling og samhold Tid: 15 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: I denne øvelsen skal elevene trene på å være impulsive og kreative. Del elevene inn i grupper på fire. De fire elevene får ulike roller: • Én er reporter.

• Én er verdensmester.

• To finner på ord.

De som finner på hvert sitt ord, skal si det i munnen på hverandre når læreren har telt til tre. De to ordene settes sammen og blir det verdensmesteren er ekspert på og vet alt om. Reporteren intervjuer og stiller spørsmål om dette unike produktet. Det kan for eksempel være bruksområder, utseende eller hvorfor akkurat dette produktet er så unikt. Etter to–tre minutter kan rollene byttes om innad i gruppa.

34

Tankekart

BM

– kopioriginal 3

60

GAN Aschehoug 2021 • Kreative prosesser i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt